NYE REGLAR OM ELEVANE SITT SKULEMILJØ NYTT KAPITTEL 9 A. Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland
|
|
- Frida Fosse
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 NYE REGLAR OM ELEVANE SITT SKULEMILJØ NYTT KAPITTEL 9 A Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland
2 INNLEIING 2
3
4 Det hjelper lite å ha ein rett på papiret om den ikkje verker i livet KUNNSKAP om krava EVNE og VILJE til å følgje dei 4
5 TEMA FOR DAGEN MÅL OG MEINING Bakgrunnen for lovendringane Grunnlova 104 og Barnekonvensjonen Overordna om kapittel 9A Verkeområdet 9A-1 Retten til eit trygt og godt skulemiljø - 9A-2 Aktivitetsplikta - 9A- 4 og 9A-5 Handhevingsordninga - 9A- 6 Andre endringar Tvangsmulkt - 9A-12 Systematisk arbeid - 9A-3 Informasjonsplikta - 9A 9 Ordensreglement - 9A 10 Straffeføresegna 9A-13 5
6 Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: NOU 2015:2 (Djupedal utvalet) Høyringsutkastet Ikkje likt utvalet sitt forslag 115 høyringssvar stort sprik Prop. 57 L ( ) Enda «strammare» og tydelegare enn høyringsforslaget Innst. 302 L ( ) Vedteke 22. mai 2017 I kraft frå 1. august 2017
7 Føremålet med endringane Meir effektivt regelverk mot mobbing og betre handheving Lovfeste enda tydelegare krav til kva skulen skal gjere Styrke elevane sin rettstryggleik 7
8 Dei viktigaste endringane Lovfeste nulltoleranse mot krenkingar Skulen får aktivitetsplikt med dokumentasjonskrav Skal ikkje lenger gjere enkeltvedtak Fylkesmannen blir handhevingsmyndigheit Erstattar tidlegare klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skuleeigar Informasjonsplikt andsynes elevar og foreldre Føresegner om ordensreglement og bortvising flytta til kap 9A
9 Nye kapittel 9 A - oversikt 9 A-1 Verkeområde for kapitelet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 9 A-7 Det fysiske miljøet 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg 9
10 Oversikt forts. 9 A-10 Ordensreglement 9 A-11 Bortvising 9 A-12 Tvangsmulkt 9 A-13 Straffeansvar 9 A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde 9 A-15 Forskrift om skolemiljøet Tilsvarande endringar i friskulelova 10
11 GRUNNLOVA OG BARNEKONVENSJONEN
12 Grunnlova 104 «Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget. Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn. Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.»
13 Grunnlova 109 «Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.»
14 FNs Barnekonvensjon Fire hovudprinsipp: Barnets beste (artikkel 3 nr.1) Ikkje-diskriminering (art 2) Retten til liv og utvikling (art 6) TATT INN I KAP 9 A! Retten til å bli høyrd (art 12) 14
15 FNs Barnekonvensjon Vedteken 1989, norsk lov frå Går føre anna lovgiving Tvil om korleis lovføresegnene skal tolkast? Trekk inn barnekonvensjonen og vel den tolkinga som er i samsvar med barnekonvensjonen! 15
16 OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 9A ELEVANE SIN ARBEIDSMILJØLOV
17 Individuell rett og nulltoleranse Førar vidare elevane sin individuelle rett til eit trygt og godt skulemiljø. Lovfester at skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering
18 VERKEOMRÅDET FOR KAP. 9A
19 Eigen føresegn om verkeområde ny 9 A 1 «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpsordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.» Gjeld framleis på skulevegen og aktivitetar i skulen sin regi Utvida til å gjelde leksehjelpsordningar Unntak: Ordensreglement og bortvising gjeld ikkje for SFO og leksehjelpsordning 19
20 RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
21 Den tidlegare rettigheitsføresegna «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» 21
22 vert forenkla «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» 22
23 Nye 9 A 2 «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Ikkje endra innhald berre språkleg endring Individuell rett Subjektiv oppleving Fremje helse, trivsel og læring Trygt og godt Skolemiljø = fysisk og psykososialt Sosialt tilhøyr? Omgrep tatt ut av lova, men kravet gjeld framleis 23
24 Kva ligg i «rett»? Ein individuell rett for den einskilde eleven Gjeld alle elevar Eleven sin rett skal oppfyllast uavhengig av skuleeigars økonomi 24
25 «fremje helse, trivsel og læring» Vidareførast Retten knytt til verknaden skulemiljøet har på eleven sin helse, trivsel og læring Helse: Gir ikkje elevane skader, sjukdommar eller helseplagar av noko slag, men byggjer opp den fysiske og psykiske helsa til elevane Trivsel: elevane trivst og skulen vert opplevd som ein meiningsfull stad å vere Læring: gode læringsvilkår Skulemiljøet skal førebyggje krenkingar mv. Men retten går lenger: fremje Skulemiljøet skal ha ein positiv verknad på eleven si helse, trivnad og læring
26 PSYKO- LOGISKE TILHØVE SOSIALE TILHØVE SKULE- KULTUREN PSYKOSOSIALT MILJØ
27 Kapittel 9A «elevane si arbeidsmiljølov» Elevens rett etter 9 A 2 overordna norm Dei andre føresegna må sjåast i lys av denne Rett for eleven => plikt for skulen Skulen kan IKKJE dispensere frå krava i kap 9A Skulen skal akseptere eleven sin oppleving av skulemiljøet 27
28 Nulltoleranse mot krenkingar 9 A 3 «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering» Skolen skal ikkje akseptere at elevar vert krenka Krenking skal tolkast vidt: Direkte negative handlingar og verbale uttrykk retta mot eleven Indirekte krenking som utestenging, isolering og baksnakking. Men: Ikkje einkvar kritisk ytring eller usemje lære elevane å kunne akseptere og respektere ulike meiningar og overtydingar 28
29 Frå handlingsplikt og plikt til å gjere enkeltvedtak til AKTIVITETSPLIKT I SKULEN
30 Skulen si aktivitetsplikt Førar vidare handlingsplikta Fjernar vedtaksplikta på skulenivå NB! Unntak ved inngripande tiltak Tydelege krav til kva som skal gjerast Fem delpliktar: følgje med gripe inn varsle undersøke tiltak Klåre dokumentasjonskrav Skjerpa aktivitetsplikt når tilsette krenkjer
31 Skulen skal ikkje lenger gjere enkeltvedtak Kritikk: Har ikkje virka godt nok - Byråkratisk for tidkrevjande og vanskeleg for mange skular - Kan skape konflikt mellom skule og heim - Heller umiddelbar handling Erstatta av tydeleg dokumentasjonsplikt 31
32 Aktivitetsplikta 9 A 4 «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid». 32
33 Følge med Aktivitetsplikta kunnskap Varsle skoleleiinga Snarast undersøke saka Gjere tiltak Høyre involverte elevar Plan Mistanke Gripe inn Alvorlege tilfelle Varsle skuleeigar 33
34 Aktivitetsplikta noko gamalt, noko nytt Framleis: Gripe inn, varsle og undersøke Lovfesta og tydeleggjort: Følgje med Tiltaksplikt sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø Involverte elevar skal bli høyrde Elevanes beste Todelt dokumentasjonskrav Krav til plan for tiltak Dokumentasjon av gjennomføring Kven plikta gjeld for 34
35 Følgje med Tiltak Gripe inn Aktivitetspliktene Undersøke Varsle rektor 35
36 Kva tid startar aktivitetsplikta? 1)Tilsette har mistanke eller kunnskap om at ein elev ikkje har det trygt og godt på skulen 2) Eleven seier i frå Eleven si oppleving av å ikkje ha det trygt og godt på skulen må alltid undersøkast!
37 Verkeområde kor gjeld aktivetsplikta? Før: Tilhøve utanfor skulen skolen måtte ha samanheng med skulen for at det skal vere skolen sitt ansvar. Nytt: Omgrepet «trygt og godt skolemiljø» avgrensar ikkje årsaka til korleis elevane har det Avgjerande: Korleis eleven opplev det å vere på skulen Orsak til opplevinga av utryggheit, einsemd, mistrivnad o.l. ligg utanfor skulen i tid eller rom? Aktivitetsplikta gjeld så lenge eleven si oppleving av det å vere på skulen vert prega negativt av det Digital mobbing skjer typisk utanom skuletida, men verker inn på korleis eleven har det på skulen Mobbing eller andre negative opplevingar tilbake i tid kan påverke eleven si oppleving av skulemiljøet 37 nå
38 Prop 57 L om skulevegen Skulen si aktivitetsplikt gjeld på skuleområdet og elles ved undervisning eller aktivitetar knytt til skolen, SFO eller leksehjelpa Utanfor skuleområdet: inga plikt til å følgje med på at elevane har det trygt og godt ikkje same moglegheit eller plikt til å gripe inn. MEN: «selv om skolens aktivitetsplikt knytter seg til om eleven har det trygt og godt på skolen, er den ikke begrenset av årsaken til at eleven opplever ikke å ha det trygt og godt». Prop. 57 L ( ) «Dersom forhold utenfor skolen, f. eks. på skoleveien, gjør at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen, har skolen like fullt en plikt til å hjelpe eleven» Prop. 57 L ( )
39 Kven plikta gjeld for «Alle som arbeider ved skolen» Skal tolkast utvidande «alle som arbeider eller yter tjeneste på skolen» Alle med arbeidskontrakt + personar som jamleg oppheld seg på skulen, SFO eller leksehjelpa Innleidd personell (eksternt tilsette) som t.d. vaktmeister, reinhaldarar, lærlingar, praksisstudentar. Viktig: Formidle til den enkelte kva som vert forventa 39
40 Tydeleg ansvarsplassering Tilsett skulen (rektor) Men: Skuleeigar har alltid det overordna ansvaret for at opplæringslova vert oppfylt på den enkelte skule, jf (1) Konkret innhald i aktivitetsplikta avhengig av rolle, oppgåver og posisjon 40
41 Sette inn tiltak og evaluere Følgje med og fange opp Undersøke Gripe direkte inn Varsle 41
42 «følge med» Lovfesting av eksisterande plikt «Plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom» Føresetnad for å få «kunnskap eller mistanke» Samanheng med skolens plikt til å drive et systematisk arbeid for å førebyggje og avdekkje Inspeksjonsordningar, tilsyn i garderobar mv. tidleg innsats og intervensjon ofte avgjerande Særleg sårbare elevar meir utsett 42
43 «følge med» forts. KD: Alle i elevens omgivelser må være årvåkne og ta affære om en elev ikke har det godt på skolen Også ha auge for det som skjer utanfor skulen, t.d. digital mobbing 43
44 Vilje og evne til å sjå «Du ser det ikkje før du trur det» Bruk auga og øyra Øve opp eit finmaska blikk Samtalar spør og spør ein gong til! Endring i åtferd KD: «ikke unndra seg ansvar ved å vise til at de ikke visste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke» Å bagatellisere det eleven har opplevd, er i seg sjølv ei krenking 44
45 Sette inn tiltak og evaluere Følgje med og fange opp Undersøke Gripe direkte inn Varsle 45
46 «gripe inn» «dersom det er mogleg» Omsyn til elevane og den tilsette sjølv Grense: «ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.» Unntaksvis: Nødvergesituasjon kan gi grunnlag for å overskride denne grensa Rektor og skuleeigar sitt ansvar: Rett kompetanse ( 10 8) Dei tilsette må kjenne til plikta og skulen sine rutinar for når og korleis dei bør gripe inn ( 9 A 3 om systematisk arbeid) 46
47 Sette inn tiltak og evaluere Følgje med og fange opp Undersøke Gripe direkte inn Varsle 47
48 «skal varsle rektor» All mistanke eller kunnskap om at ein elev ikkje har det trygt og godt! (atterhaldet «når det trengst» er tatt ut!) Gir rektor overordna og fullstendig oversikt sikre tiltak på rett nivå Lav terskel utsegn frå eleven sjølv, teikn på frustrasjon, mistrivsel m.m. Skulen sitt ansvar å fange opp Kor raskt? Klåre rutinar for varsling Rektor kan delegere 48
49 Varsle skuleeigar? «alvorlege tilfelle» - døme: særleg valdelege krenkingar svært integritetskrenkande fleire elevar alvorleg krenka enkeltelev skulen har ikkje klart å løyse saka digital mobbing på tvers av skular grove trugsmål, t.d. på sosiale media Skuleeigar kan sette ein lågare terskel for varsling 49
50 Helsesøster og varslingsplikta Må følgje helsepersonellova Strengare teieplikt: Må ha samtykkje frå eleven/foreldra for å kunne varsle rektor
51 Sette inn tiltak og evaluere Følgje med og fange opp Undersøke Gripe direkte inn Varsle 51
52 «snarast undersøke saka» All mistanke eller kunnskap om at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø Ikkje berre ved krenkjande åtferd! Låg terskel alltid når elev seier i frå 52
53 Undersøkingar kva og kor langt? Finne ut kva som ligg bak elevane si oppleving eller tilsette si mistanke Handlar ikkje om å finne og vurdere prov for eller mot at krenkingar eller mobbing har skjedd. Korleis opplev eleven det å vere på skulen? Kva tilhøve er det som gjer at eleven ikkje har det trygt og godt på skulen? Kven er direkte og indirekte involvert? Sosiale strukturer i klassen/gruppa? Tilhøve utanfor skuletida skuleområdet? Tilhøve tilbake i tid? Kunnskap for å kunne velje dei rette tiltaka
54 Metodar for å undersøke Systematisk avdekking for å fange opp mekanismane Døme: Samtalar elevar og foreldre Observasjon Kartlegging, sosiogram o.l. NB! Hugs personvernet 54
55 Undersøking av digital mobbing Uthenging v/s utfrysing? Opne sider eller lukka gruppe? Anonyme meldingar Spreiing vanskeleg å finne kjelda Ulike typar bevis logg, innboks, skjermdump Digital mobbing teknisk mogleg å avsløre, men lovleg? Elevens rett til privatliv skal respekterast, jf. BK art. 16 Innhenting av samtykkje frå eleven - når bør/må ein be om samtykkje? Trongt handlingsrom dersom elevane ikkje samtykker/ samarbeider Kontakte politiet?. 55
56 Sette inn tiltak og evaluere Følgje med og fange opp Undersøke Gripe direkte inn Varsle 56
57 Tiltaksplikt når ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø 57
58 Plikt til å sette inn tiltak låg terskel! Undersøking/observasjon gir kunnskap/mistanke om at ein eller fleire elever ikkje har det trygt og godt på skulen Elev/foreldre gir uttrykk for at eleven ikkje har det trygt og godt på skulen Ikkje vent at elevane nyttar ord frå lova eller vaksne omgrep. Det er skulen sitt ansvar å fange opp at eleven seier ifrå om at skulemiljøet ikkje er trygt og godt Nokon barn vil vegre seg for å fortelje, eller dekkje over 58
59 Lovstridig å bagatellisere eleven si oppleving Aldri avvise eller ta for lett på ein elev si oppleving av utryggleik eller mis trivsel på skulen Eleven si oppleving av å ikkje ha et trygt og godt skulemiljø alltid utløyse aktivitet og tiltaksplikt Uansett årsak Skulen skal gjere sitt ytterste for å oppfylle eleven sin rett til eit trygt og godt skulemiljø 59
60 «sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø» Vid forståing: Sette inn tiltak Følgje opp, evaluere verknad og endre/leggje til tiltak Plikt så lenge ein elev ikkje opplev at skulemiljøet er trygt og godt og det finnst eigna tiltak Plikt uavhengig av om eleven ønskjer det 60
61 Val av tiltak Omsyn til barnets beste Må vere eigna til å løyse problemet til eleven og sikre at eleven får eit trygt og godt skolemiljø Tilstrekkeleg? sjå fleire tiltak i samanheng Årsak utanfor skulen involvere andre kommunale instansar, t.d. PPT, helsetenesta, barnevernstenesta eller ambulerande team? Dei tilsette må ha oppdatert og tilstrekkeleg kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkingar Skuleeigar sitt ansvar ( 9 A 3 og 10 8) 61
62 Eigna, tilstrekkelege og lovlege tiltak Krev både pedagogiske og juridiske vurderingar Kva tiltak vil virke best i denne konkrete saka? Rettspraksis: Store krav til skuleeigar sin kompetanse, tiltak mot fleire og til å fortsette til saken er løyst Kva for tiltak? Innanfor rammene til opplæringslova og anna regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Grad av tvang? Tiltaka må vere tilpassa den konkrete saka Forholdsmessighet Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli høyrd, jf. BK art. 12 Innhaldet i må ikkje gå på tvers av andre elevar sine rettar
63 Tiltak i ulike tidsspenn Tiltak i eit kort tidsspenn kan vere: Direkte inngripen Konfronterande samtale med involverte Bør alltid vere eit av tiltaka i mobbesaker Samtaler med foreldra. Sanksjonar (må ha heimel i ordensreglement) Oppfølging tiltak over tid: Tiltak for å bøte på langtidsverknad eller seinskadar?
64 SÆRLEG OM DIGITALE KRENKINGAR MV.
65 Tiltak mot digital mobbing Kan være aktuelt med tiltak retta mot; Dei som har mobba andre digitalt Den/dei som vore utsett for digital mobbing Tilskodarar dei som har «liket» etc. Klassemiljøet, foreldregruppa etc. Inndraging av telefonar? Tiltak for å auke ein elev si digital dømmekraft Digital kompetanse > digital dømmekraft Førebygginga må sjåast i samanheng med handteringa. Det kan vere nødvendig å rette opp att klassemiljøet. Dei vaksne sin digitale kompetanse forstå fenomenet Samarbeid med foreldra bør ofte vere ein del av tiltaka
66 Digital mobbing og strafferetten Digital krenking kan vere ei straffbar handling Skulen er inga straffri sone Vert handlinga dekka av eit straffebod? Politimelde saka? Skulen og skuleeigar kan og bør i mange tilhøve politimelde digitale krenkingar av elevar Kan både politimelde og gi disiplinærreaksjon Eleven under kriminell lågalder? Melding til politiet skal ikkje vere sanksjon i ordensreglementet 66
67 Aktuelle straffebod ikkje uttømmande liste: Hatefulle ytringar (knytt til diskrimineringsgrunnane) - strl. 185 Identitetskrenking (identitetstyveri) strl. 202 Trugsmål (true med straffbare handlingar) 262 Omsynslaus åtferd (skremmande, plagsam eller anna omsynslaus åtferd) strl. 266 Krenking av privatlivets fred strl. 267 Utpressing strl. 330 Innbrot i datasystem strl. 204 Krenking av retten til privat kommunikasjon strl. 205 Spreiing av porno strl. 317 Framvising / framstilling av seksuelle overgrep mot barn eller framstilling som seksualiserar barn strl. 310 og 311 Misbruk av bilde - åndsverkl. 45c
68 Har tiltaka verka? Spør barna! Evaluering av tiltaka 68
69 Følge med Aktivitetsplikta kunnskap Varsle skoleleiinga Snarast undersøke saka Gjere tiltak Høyre involverte elevar Plan Mistanke Gripe inn Alvorlege tilfelle Varsle skuleeigar 69
70 Når har skulen oppfylt aktivitetsplikta? «sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø» KD: «Skolens plikt til å lete etter og sette inn egnede tiltak løper så lenge eleven ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som kan settes inn». Må evaluere tiltaka kontinuerleg: Har vi nådd målet? Må vi justere tiltaka? Kan vere oppfylt sjølv om eleven ønskjer andre tiltak 70
71 Eleven sin rett til å bli høyrd omsynet til eleven sitt beste «Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.» Grunnloven 104 Barnekonvensjonen art. 3 og 12 Reell medverknad
72 Eleven sin rett til å bli høyrd Prop. 57 L: Opplysande verknad Eit tydeleg signal og påminning om at skulen skal utføre aktivitetar i samråd med elevar som vert påverka Gjeld for plikta til å følgje med, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Kva for elever skal høyrast? konkret vurdering Gjeld for alle elevar, også elevar som er mistenkt for å krenke andre/ har krenka andre. Desse skal ha same rettssikkerheitsvern og rett til å bli høyrt 72
73 DOKUMENTASJONSPLIKTA 73
74 Dokumentasjonsplikta To ulike tilnærmingar til dokumentasjonskravet: 1. Skriftleg aktivitetsplan når det vert sett inn tiltak: 2. Dokumentere kva skolen gjer for å oppfylle aktivitetsplikta (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjerast
75 Krav om skriftleg plan for tiltak «Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a)kva problem tiltaka skal løyse b)kva tiltak skolen har planlagt c)når tiltaka skal gjennomførast d)kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e)når tiltaka skal evaluerast» 75
76 Aktivitetsplanen Minimumskrav til kva skulen må dokumentere Ikkje formkrav til planen utover at den skal vere skriftleg. Innhald og omfang tilpassa saka Kan gjelde Éin bestemt elev Fleire elevar Ein situasjon eller utfordring
77 Dokumentasjon av kva som faktisk er/blir gjort «Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.» Dokumentere kva som er gjort i konkret sak Skriftleg plan Korleis skulen gjennomfører planen Utfall av evalueringar, oppfølging Vær obs på personopplysningslova Skal kunne leggjast fram for fylkesmannen Grunnlag for andre saker, som t.d. erstatning 77
78 Dokumentasjonsplikt kva med personopplysningar og teieplikt? Fvl. 13, jf. oppl Kven? Alle som gjer teneste eller arbeid i skulen Kva opplysningar er omfatta av teieplikta? Nokon sitt «personlege forhold» Typisk opplysningar man ønskjer å halde for seg sjølv Opplysningar ein har fått gjennom jobben Unntak: opplysningar som er allment kjent
79 SKJERPA AKTIVITETSPLIKT NÅR VAKSNE KRENKJER BARN Ny 9 A 5 79
80 Skjerpa aktivitetsplikt dersom tilsette krenkjer elevar Elevundersøkinga 2016: 1,8 % mobba av en vaksen på skulen «mobbing, vald, diskriminering og trakassering», men òg ironi, sarkasme, uthenging! Plikt til å varsle Skulen må vurdere tiltak retta mot den aktuelle tilsette. NB! Arbeidsrettslege reglar gjeld! 80
81 9 A 5 «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.» 81
82 Skjerpa aktivitetsplikt når vaksne krenkjer STRAKS UNDERSØKE EN SOM ARBEIDER VED SKOLEN FÅR MISTANKE OM KJENNSKAP TIL AT EIN ANSATT UTSETT ELEV FOR KRENKING KRENKA AV LEIAR STRAKS VARSLE REKTOR REKTOR TILTAK VARSLAR SKOLEEIGAR VARSLE SKULEEIGAR 82
83 Gjeld alle tilsette Høg prioritet Varslingsplikt Skjerpa aktivitetsplikt Dei andre delpliktene i 9 A 4 gjeld: Undersøke + sette inn tiltak Høyre elevane Omsynet til elevane sitt beste 83
84 Skuleeigar sitt ansvar Departementet: Skuleeigar som har ansvaret for at retten blir oppfylt (forsvarleg system) 10 8 (riktig kompetanse) 84
85 Aktivitetsplikta nokre tema til diskusjon Varslingsplikt korleis leggje til rette for dette på skulen? Krav om riktig og nødvendig kompetanse ( 10 8) er alle dei tilsette i stand til å handtere kap 9 A? Rutine/sjekklistar for handtering av saker, jf. 9 A 3? Korleis sørgje for at elevar blir høyrde? Rutinar for å informere til elevar og foreldre? 85
86 9 A 3 SYSTEMATISK ARBEID (INTERNKONTROLL) 86
87 Systematisk HMT-arbeid 9 A 3 «Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort». Vidareføring av tidlegare 9a 4 Men nye krav må justerast 87
88 88 Kva er systematisk skulemiljøarbeid? Føremål: Sikre at problema vert oppdaga og tatt hand om i tide. Kvalitetssikring av skulemiljøet Kontinuerleg arbeid - ikkje ein perm i hylla
89 89 Kortversjonen: Kva kan gå galt, kva gjer vi for at det ikkje skal skje, og kva gjer vi om det likevel skjer
90 90 Litt utdjuping av kortversjonen Kartlegge krav kva gjeld og kva betyr det konkret for vår skule Vurdere risiko kva kan gå galt? Kor trykker skolen? Lage rutinar for å sikre at krava vert følgde - Planar for førebygging - Korleis handtere problem når dei oppstår Kontrollere og dokumentere at rutinane vert etterlevd i praksis
91 Heilskapleg arbeid Handtere mobbing og andre krenkingar Førebyggje mobbing og andre krenkingar Fremme trygge og gode barnehage- og skulemiljø
92 Skulemiljøarbeid forts. Framleis plikt til å involvere elevane 92
93 9 A 6 HANDHEVINGSORDNINGA 93
94 Enklare, raskare og meir brukarvennleg handheving Fylkesmannen 1. instans Udir klageinstans Eleven kan melde saka til FM Saka må fyrst takast opp med rektor, og skulen må ha fått minst éi veke på seg Eleven skal høyrast elevens beste skal vektleggast FM kan gi pålegg Minner om Arbeidstilsynets oppgåve i enkeltsaker
95 (1)«Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i 95 forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.»
96 Handhevingsordninga føremål «å sikre elever/ foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen og at myndigheten har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevenes skolesituasjon endres om nødvendig.» Eit sikkerheitsnett fange opp dei sakene som skulen sjølv ikkje klarer å løyse raskt og riktig Lågterskel Elevane kan gå rett til fylkesmannen Elevar kan melde frå både skriftleg og munnleg Elevane skal bli høyrde 96
97 Et betre sikkerheitsnett FØR AUG. 2017
98 Kven kan melde sak til fylkesmannen? Eleven sjølv Uansett alder Ingen formkrav Forelder Uansett kven barnet bur fast hos Kan melde gjennom representant Barneverntenesta 98
99 Kva tid kan saka meldast til fylkesmannen? Saka må vere tatt opp med rektor fyrst Sannsynleggjort ikkje noko formkrav eller beviskrav Skulen fått ei veke på seg Unntak når «særlege grunnar gjer dette urimeleg». 99
100 Kva skal Fylkesmannen vurdere? Har skulen oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A 4 og 9 A 5? Kva har skulen gjort eller ikkje gjort for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skulemiljø? Er tiltak eigna etter ein fagleg vurdering? Har skulen vurdert andre tiltak? Har skulen gjennomført dei aktivitetar som med rimelegheit kan forventast for å sørgje for at eleven får et trygt og godt psykososialt skolemiljø? Fylkesmannen skal ikkje prøve om retten er oppfylt 100
101 Saksbehandling Skulen og skuleeigar må leggje fram alle opplysningar Fylkesmannen må sørgje for at alle involverte elevar blir høyrde Elevane sitt beste Enkeltvedtak 101
102 Fylkesmannen sitt enkeltvedtak Fylkesmannen kan vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø Skal setjast frist for gjennomføringa av vedtaket Fylkesmannen skal følgje opp saka Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, eller at ein elev skal byte skole Vedtaket rettast formelt mot skuleeigar Eleven/foreldra kan klage til Utdanningsdirektoratet Skuleeigar har ikkje klagerett 102
103 Spørsmål til diskusjon Skuleeigars rolle i handhevingssaker korleis skal skuleeigar informerast og eventuelt involverast? Korleis sørgje for at elevar blir høyrde? 103
104 ANDRE FØRESEGNER 104
105 9 A 9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg «Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet» «Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A 4 og 9 A 5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A 6» Elevane/foreldra skal kunne vite om retten er oppfylt og korleis dei skal gå fram Både generelt og i konkret situasjon Må vere forståeleg for alle 105
106 9 A 9 forts. Varslingsplikt ved fare for helseskade Plikt til å halde råd og utval underretta om alt som er viktig for skulemiljøet, og involvere dei arbeidet med skulemiljøtiltak. Innsyns- og uttalerett. 106
107 Til diskusjon Informasjon til elevar og foreldre om retten til å melde saka til FM korleis og til kva tid?
108 Heimel for tvangsmulkt 9 A 12 Dagbøter som kan knyttast til fylkesmannen sitt vedtak Legg økonomisk press på skuleeigar til å gjennomføre fylkesmannens pålegg Bør nyttast i saker der ein har grunn til å tru at vedtaket ikkje vil bli oppfyllt innan fristen Verknad frå det tidspunktet fristen er ute Unntak umogleg å oppfylle og skuleeigar ikkje kan lastast
109 Flytting av føresegner om ordensreglement og bortvising Ny 9 A 10 (ordensreglement) og 9 A 11 (bortvising) Vidareføring og samanslåing av tidlegare 2 9 og 3 7 og 2 10 og 3 8 Endring: Ikkje lenger vedtakast at elev kan miste retten til vgo i samanheng med vedtak om bortvising Avklaring i forarbeida: Bortvising meir enn to timar er enkeltvedtak 109
110 Tema til diskusjon Varslingsplikt korleis leggje til rette for dette Utfordringar m.o.t. kompetansen til dei tilsette? Rutine/sjekklistar for handtering av saker? Skuleeigars rolle i handhevingssaker korleis skal skuleeigar informerast og eventuelt involverast Korleis sørgje for at elevar blir høyrde? Korleis få ut informasjon til elevar og foreldre om rettane deira? Handtering av teiepliktig informasjon i skolens aktivitetsplan og dokumentasjon 110
111 De vanskelege sakene Utestenging Krenkingar i/utanfor skulen krenkingar på nett Blandingssaker Den plaga plager Den "vanskelege" heimen Eleven/foreldra ønskjer ikkje tiltak Vaksne som krenkjer 111
112
113 Foreldre i baklås? Når det låser seg Årsaker Konflikt? Skulen for seint på banen? Løysing Si unnskyld? Den profesjonelle part 113
114 Norsk Rettstidende 2012 s. 146 MOBBEDOMMEN FRA
115 Høyesterettsdommen fra 2012 Norsk Rettstidende 2012 s. 146 Erstatning for mobbing i grunnskolen Ansvar for kumulative feil selv om ingen enkeltperson kunne lastes «Det er [ ] et massivt belegg for å si at skolebarn og deres foreldre har en berettiget forventning om at skolen gjør det som står i dens makt for å avdekke, avverge og motarbeide mobbing» 115
116 Hva visste de? Mobbingen var kjent for klassestyreren, sosiallæreren, begge de involverte rektorene og tilsatte ved PP-tjenesten. Forholdene hadde gjentatte ganger vært tatt opp både av A og hans foreldre Diskutert internt på skolen, på flere foreldremøter og andre møter. Likevel: Ingen av skolens ansatte - heller ikke klassestyreren - var imidlertid fullt klar over omfanget og hyppigheten av det som skjedde 116
117 Feilvurdering å overlate en så stor del av oppfølgingen til klassestyrer alene. Rektor, sosiallærer og PPT involvert men overlot den konkrete oppfølgingen til klassestyrer Skolens ledelse burde ha benyttet sin posisjon og myndighet til selv å gripe inn overfor mobbingen. 117
118 Uheldige valg av tiltak Utgangspunkt at As sosiale umodenhet var hovedårsaken til hans problemer i klassesituasjonen ble styrende for de tiltak som ble satt inn Skolen burde ha brukt langt mer tid og energi på å rettlede den sterke parten i konflikten og ikke i så stor grad søkt å justere den svake parten 118
119 Dommer Bårdsens særvotum Ot.prp.nr.72 ( ) side 16 en streng norm (74) «Skolen må i så måte ta barna som de er, og sørge for at også særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt. Det hører under dette å ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot barn som erfaringsmessig kan være mer eksponerte for mobbing, og - ikke minst - ta på alvor henvendelser som gir indikasjoner på at mobbing forekommer. Ved mistanke om mobbing må forholdene undersøkes, og eventuelle tiltak må bygge på et tilstrekkelig avklart grunnlag. [ ]Utviklingen må følges opp over tid, slik at man - for situasjoner som blir mer låste - kan benytte andre, og eventuelt også mer vidtrekkende, virkemidler.» (75) 119
120 Erstatningsansvar og bevisbyrde oppll 9 A «Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet. Hvis det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tro at skoleeigar ikkje har følgt opp reglane i eller i medhald av opplæringslova kapittel 9a om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.» 120
Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
DetaljerNYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ
NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse
DetaljerNytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det
Detaljer9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning
DetaljerKunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova
DetaljerEndringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø
Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring
DetaljerL nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerPlan for oppfølging av elevenes skolemiljø.
Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta
DetaljerOverordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd
Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler
DetaljerOpplæringslova nytt kapittel 9A
Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm
DetaljerRett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A
Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk
DetaljerKoordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen
Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerNye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017
Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerHandlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..
+ Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande
DetaljerSkolemiljø 9A status og erfaringsdeling
Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver
DetaljerForslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø
Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget
DetaljerHANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold
HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...
DetaljerGjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017
Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø Quality hotel 9. juni 2017 Tema i dag Prosessen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse og
DetaljerSkolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir
Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og
DetaljerHandlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole
Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering
DetaljerRegelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød
Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing
DetaljerNytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017
Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO
Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.
DetaljerPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring
Side 1 av 10 Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring 1 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger
DetaljerOpplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen
Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene
DetaljerPlan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten
DetaljerLov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).
DetaljerHandlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
DetaljerHøstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse
Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:
DetaljerBarns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning
DetaljerProsedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø
Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...
DetaljerSYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ
SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerEndringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi
Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har
DetaljerKapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere
Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/
DetaljerOpplæringsloven kap. 9A
Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet
DetaljerNytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.
Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerSYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule
SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A Ostereidet barneskule 1 INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på Ostereidet barneskule s.3 Samanheng med Lindås kommune sin
DetaljerRegelverksamling på skoleområdet
Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt
DetaljerNy 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE
03.06.2017 Ny 9a- Eit trygt og godt skulemiljø Kvinnherad kommune - rutinar Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE Innhald Forord... 1 Bakgrunn... 2 Kva er nytt... 2 Elevane sine rettar... 3 Skulane
DetaljerSamling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene
Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser
DetaljerRetten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a
Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon
DetaljerPP-tjenestens viktige rolle
Nye kapittel 9aNye kapittel 9A: PP-tjenestens viktige rolle Fylkesmannen i Finnmark PP-rådgivernettverk Alta 13.04.2018 Håndhevingsordningens mål Enklere, raskere, tryggere Brukerorientert og lett tilgjengelig
DetaljerOpplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø. Samling 8.april 2015 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo
Opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø Samling 8.april 2015 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 9a-1- inneholder den overordnede normen Øvrige bestemmelser i kapitlet må forstås i lys av denne
DetaljerNy 9A fra 1. august 2017
Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Fyresdal kommune Gimle skule 09.01-11.03.2015 1 Innhald
DetaljerPlan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule
Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.
DetaljerPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel
DetaljerProsedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø
Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE Ordensreglementet er heimla i Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) 9A-10 og 9A-11. 1 Føremål Ordensreglementet
DetaljerHandlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret
Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø 07.12.17 1 «Ytterjakken min blei kasta i toalettet» 2 «Ytterjakken min blei kasta i toalettet» «Dei andre elevane ser meg ikkje.
DetaljerRetten til et trygt og godt skolemiljø
Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket
DetaljerSIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT 1 Hva er ditt mål? - Alle elever skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen hver
DetaljerSkjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.
Opplæringsloven 9a Skjema for henstilling/klage Dette skjemaet er til bruk dersom elever eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a, ønsker å gå videre med saken etter å ha vært
DetaljerErfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018
Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål
DetaljerOpplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø
Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevane si eiga
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole
Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR. Danielsen Ungdomsskule Osterøy
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR Danielsen Ungdomsskule Osterøy Lovverket Arbeidet mot mobbing og krenkingar har si forankring i lovverket. Opplæringslova kapittel 9A handlar om elevane sitt skulemiljø
DetaljerNye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven
Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter
DetaljerHANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ
HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9A Vedtatt av driftsutvalget 25/4-18 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven 4 Definisjoner 9 Prosedyre 10 Aktivitetsplikt
DetaljerForslag til endringer i opplæringsloven
Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal
DetaljerVår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,
Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon +47 55 58 86 70 telefaks +47 55 58 98 78 Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE
2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune
DetaljerLovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)
Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Fagdag for skolesektoren Molde, 04.04.2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tema i dag Prosessen Grunnloven
DetaljerHøyringsuttale endring i opplæringslova nytt kapittel om skulemiljø
Vår dato 01.08.2016 2015/6608/NIST/632.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Nicolai Støren, 71 25 85 68 20.04.2016 16/4099 Vår ref. Kunnskapsdepartementet U.off. jf. offl. 13,
DetaljerPlan for eit trygt og godt skulemiljø
Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule Bakgrunn/Lovgrunnlag april 2012, justert 26.06.15 og 21.08.17 Retten til eit trygt og godt skulemiljø etter opplæringslova 9a 1, gjeld for alle elevar på barnetrinn,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø
RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Elevrådenes råd til foreldre i arbeid med skolemiljø: Alle foreldrene bør engasjere seg. Foreldrene må snakke med hverandre om skolemiljø Foreldre
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerPlan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle
Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte
DetaljerHEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule.
Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Opplæringslova 9a-3 første ledd, seier følgjande: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte
DetaljerNye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven
Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 21. april 2017 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april
DetaljerHvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen
Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen Opplæringsloven Kapittel 9a Første avsnitt; Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Brede Sømoen Helsesøster, Ragnhild Markhus BT-Junior, Elisabeth DeLange Gjesdal
DetaljerHandlingsplan for trygt og godt skulemiljø i Fjalerskulane
Handlingsplan for trygt og godt skulemiljø i Fjalerskulane 1 Opplæringslova kapittel 9 A Elevane sitt skulemiljø 9 A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet gjeld for elevar i grunnskulen og den vidaregåande
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Grethe Lindseth Forslag til endringer i opplæringslova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø Prop. 57 L (2016 2017) 2 Tema for dagen Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Overordnet om kapittel
DetaljerPlan for elevenes psykososiale skolemiljø
Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende
DetaljerPlan mot mobbing og mistrivsel
Plan mot mobbing og mistrivsel Kva seier lova? 9a-1 Alle elevar i grunnskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk
Detaljer9A- 3 TREDJE LEDD. Privatskolesamling
9A- 3 TREDJE LEDD Privatskolesamling 07.03.2013 1 9a-3 2.ledd 3.ledd Skolen oppdager krenkande åtferd. Elev eller foreldre ber om tiltak mot krenkande åtferd. Skolen sett i verk tiltak for å hindre krenkande
DetaljerHøyringssvar - endringar i opplæringslova og friskulelova - nytt kapittel om elevane sitt skulemiljø
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2016/4303-2 Saksbehandlar: Mari-Kristine Morberg Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 07.09.2016 Høyringssvar - endringar i opplæringslova
Detaljer