Tilstandsrapport for grunnskole Malvik kommune 2009

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskole Malvik kommune 2009 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall (Fylkeskommunen) og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å

2 vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall (Fylkeskommunen) og læringsmiljø. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Fakta Det er 1958 elever i grunnskolen i Malvik kommune pr Korrigerte driftsutgifter pr elev (KOSTRA grunnskoleavgift) 2009 er kr ,- Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

3 Innhold 1. Hovedområder og indikatorer Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel Mobbing på skolen Faglig veiledning Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk. Grunnskolepoeng og eksamensresultater Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialpedagogisk undervisning System for oppfølging (internkontroll) Oppsummering målsettinger Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

4 1. Hovedområder og indikatorer Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål God lærertetthet og voksentetthet i grunnskolen i Malvik har vært prioritert over flere år. Med begrepet voksentetthet menes alle faggrupper som arbeider i grunnskolen, og omfatter i tillegg til statistikken i denne rapporten, også miljøarbeidere, assistenter og annet personale uten pedagogisk undervisningskompetanse. God lærertetthet vil også for skoleåret 2010/2011 være et uttalt mål. Dette fordi god lærertetthet i stor grad kan bidra til faglig utvikling på den enkelte virksomhet, sikre god oppfølging av elevene, samt muliggjøre fleksibilitet i personalet. God voksentetthet er og ansett som en viktig forebyggende faktor i forbindelse med tidlig innsats, sykefravær og mobbing. I tillegg er god voksentetthet av ansatte med generelt høy kompetanse, en betydelig faktor som bidrar til godt omdømme for grunnskolen i Malvik. Noe som tillegges betydning med tanke på fremtidig rekruttering og kompetanseutvikling. Mål: Lærertetthet på dagens nivå skal videreføres for skoleåret 2010/2011. Lærertetthet. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode =lavest tetthet, 20=høyest tetthet Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

5 1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Trivselen blant elevene i grunnskolen i Malvik er generelt svært god. I 2009 ser vi en svak nedgang når det gjelder trivsel fra ungdomsskolene. Allikevel er det viktig å merke seg at variasjoner i det statistiske materialet fra år til år er å regne som normale variabler. Dersom trivselsscoren synker betydelig under 4 poeng, vil det være naturlig å følge dette tettere opp med skolene i Rådmannens styringsdialoger og i månedlige virksomhetsledermøter. Mål: Trivselsscore for elever i grunnskolen i Malvik skal fortsatt ligge mellom 4 og 5. Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

6 Trivsel. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode =lavest trivsel, 5=høyest trivsel Trivsel. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode =lavest trivsel, 5=høyest trivsel Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

7 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Elevundersøkelsen er en omfattende nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for elever i 7. og 10. trinn. I Malvik deltar også 5. trinn i undersøkelsen. Mobbing er et komplekst og alvorlig tema. De visuelle modellene viser at mobbing blant grunnskoleelevene i Malvik har steget jevnt de siste 3 år. I 2007 var resultatscoren 1,4 - i ,5 og i 2009 opp til 1,6. Om en leser tallmaterialet rent kvantitativt betyr dette at et økende antall elever opplever å bli mobbet " 2 eller 3 ganger pr måned eller oftere" (kilde UDIR). Rådmannen har fulgt denne utviklingen over tid og har i samarbeid med skoleeier og skolene satt særlig fokus på mobbing. Dette betyr bla at skolene har satt av bedre tid til å følge opp elevenes deltagelse i Elevundersøkelsen. I denne sammenheng har det vært diskutert hvorvidt man videre skal innlemme 5. årstrinn i undersøkelsen. Skolene opplever at 5. trinnselevene svært ofte mister konsentrasjonen og ikke klarer å besvare like dedikert gjennom hele undersøkelsen. Elevundersøkelsen består av ca 200 spørsmål med relativt avansert språk, hvor spørsmål og påstander skal rangeres på 5 nivå fra svært godt til svært dårlig. Elevundersøkelsen gir uansett en pekepinn på at mobbeproblematikken øker. Som del av oppfølgingsarbeidet har det i 2009 derfor blitt utarbeidet en egen brosjyre til alle foresatte. Tema for denne brosjyren var digital mobbing. Brosjyren ble distribuert på foreldremøter høst Mobbing har og vært tema på de aller fleste foreldremøter dette skoleåret, og jevnlige møter mellom Rådmannen og MKFU (Malvik kommunale foreldreutvalg). Elevundersøkelsen gir ikke svar på hvilken type mobbing elevene utsettes for. Man kan altså ikke lese ut av undersøkelsen hvorvidt elevene refererer til digital mobbing, fysisk eller psukisk mobbing. Derfor vil Rådmannen også i 2010 lage en oppfølgende brosjyre med annet temaområde for å bidra til at mobbing som utfordringsområde fortsatt aktualiseres. Mobbing er også et gjentagende tema i månedlige virksomhetsledermøter for grunnskole, kultur, barnehage og barne-og familietjeneste. For å legge til rette for en helhetlig tidlig innsats, har Rådmannen opprettet dialog med SLT-koordinator Kultur, med tanke på å utarbeide en helhetlig kommunal forebyggende plan. En slik plan kan bidra til å samkjøre felles innsats mot flere områder. Herunder: lærevansker, mobbing, kriminalitet, rus og negativ adferd. Helhetlig forebyggende plan skal planlegges og utarbeides høst I tillegg arbeider skolene med utkast til felles trivselsregler som igjen bygger på kommunalt ordensreglemet. Samhandling, felles innsats og - fokus fra alle virksomheter som arbeider mot barn og unge er her et nøkkelord. I tillegg vil samarbeid med frivillige lag og foreninger kunne bidra til å forebygge mobbing. Hver skole alene kan ikke løse mobbeproblematikken. MÅL: Andel elever som mobbes i grunnskolen i Malvik skal minst ned på nasjonalt nivå(1,4). Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

8 Mobbing. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode = lavest grad av mobbing, 5=høyest grad av mobbing Mobbing. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode = lavest grad av mobbing, 5=høyest grad av mobbing Mobbing. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode = lavest grad av mobbing, 5=høyest grad av mobbing Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

9 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Faglig veiledning er av stor betydning for at elever skal kunne definere egne læringsmål, samt nå disse. Begrepene veiledning og vurdering henger tett sammen. Elevundersøkelsen viser at Malvikskolenes elever opplever at de får lavere kvalitet på den faglige veiledningen enn sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 7, samt nasjonalt nivå. Dette er spesielt problematisk i forhold til ungdomsskolenivået. Faglig veiledning gir grunnlag for mestring, noe som igjen er avgjørende for elevens mulighet til å avansere faglig, teoretisk og praktisk gjennom alle opplæringsnivåene. I forbindelse med vedtatt ny forskrift til Opplæringsloven kapittel 3 og 4 (Vurderingsforskriften), deltar Malvik kommune i et utviklingsprosjekt med KS (Kommunenes sentralforbund) og STFK (Sør-Trøndelag Fylkeskommune). Prosjektet er 3- årig, med mål om å redusere frafall i videregående opplæring. Dette prosjektet fokuserer spesielt på overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring (VGO). I tillegg har Rådmannen i samarbeid med virksomhetsledere for barn og unge i Malvik, igangsatt et 4- årig utviklingsprosjekt hvor vurdering og veiledning er broen mellom alle opplæringsnivåer helt fra barnehage til videregående opplæring. Broprosjektet er navnet, og det er ansatt prosjektleder i 20% stilling. Prosjektslutt er satt til Pr dato er det inngått innledende forhandlinger med HiNT (Høgskolen i Nord- Trøndelag) med mål om bred følgeforskning på prosjektets innhold og utviklingsmål. Mål: Parallellt med Broprosjektet skal det kunne sees en tydelig økning i kvalitet på faglig veiledning i grunnskolen i Malvik. Innen 2014 skal resultatscoren opp på nasjonalt nivå eller bedre.(minimum 3,1 og 3,5. Henholdsvis 7. og 10. trinn ) Faglig veiledning. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode = lavest grad av veiledning, 5=høyest grad av veiledning Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

10 1.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06 (Kunnskapsløftet). De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

11 Lokale mål Skoleåret 2007/2008 scoret 5. trinn svært godt i lesing. Drøye 80% av elevene scoret på høyeste eller mellomste nivå. Hvilket er eksepsjonelle resultater. De to siste årene er jevnere og gir samlet sett et mer troverdig bilde av elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing. Det er verdt å merke seg at det er elevenes grunnleggende ferdigheter som måles, ikke læringsutbytte eller kunnskapsnivå. Prøvene avdekker hvor hurtig eleven leser, hvordan eleven avkoder og forstår det han/hun leser, samt elevens evne til å nytte tekst som informasjonskilde. Det er en kjent pedagogisk og metodisk utfordring at norske elever greit knekker den tekniske lesekoden, men at de i for liten grad husker og forstår det de leser. Sammenlignet med kommunegruppe 7 (KOSTRA) og nasjonalt nivå, så er Malvikelever på 5. trinn underrepresentert på det høyeste nivået. Når dette avdekkes 2 år på rad, så kan det bety at våre elever ikke scorer innenfor forventet mestringsnivå. Resultatene viser derfor at det på 4. og 5. årstrinn bør rettes spesielt fokus på leseferdigheter, da med særlig blikk på overgangen mellom trinn (småtrinnet) og trinn (mellomtrinnet). Småtrinn og mellomtrinn er begreper som ikke lenger benyttes i Kunnskapsløftet, men erfaringsvis vet man at trykket fra den grunnleggende leseopplæringen avtar noe ved overgang til 5. trinn. Dette har bla. sammenheng med elevenes modnings- og interesseutvikling. God kartlegging av lesere som avviker fra forventet ferdighetsnivå, bruk av tilpassede tekster for gutter og jenter, samt autentiske tekster kan være momenter som bør vurderes for å oppnå fortsatt læringstrykk for elever i denne aldersgruppen. Mål: 80% (eller flere) av elevene skal score på nivå 2-3 innen høsten 2011 (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Lesing 5. trinn. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk Offentlig - Begge kjønn - Periode =lavest mestringsnivå, 3=høyest mestringsnivå Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

12 Lesing 5. trinn. Malvik kommune. Fordelt på periode Offentlig - Begge kjønn 1=lavest mestringsnivå, 3=høyest mestringsnivå Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06 (Kunnskapsløftet). Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

13 Lokale mål Ungdomsskoleelevene scorer på 5 nivå ifht nasjonale prøver. Når det gjelder lesing på 8. trinn foretas nasjonale prøver relativt tidlig på høsten, slik at de ferdigheter elevene viser i realiteten gir et speilbilde av erhvervede ferdigheter fra de forgående årstrinn. I den sammenheng gir nasjonale prøver på 8. trinn barneskolene verdifull informasjon om egen undervisningspraksis. Det er ønskelig at flesteparten av ungdomsskoleelevene scorer fra nivå 3 og opp til nivå 5. De tre siste år har andelen av elever som scorer på nivå 5 økt fra 2,6% i 2007 til 10,2% i Det er i seg selv positive tall. Men om man ser på nivå 1, så er prosentandelen for høy. I videregående opplæring slutter opp mot 30 % av elevene før de har fullført normert opplæringsløp. STFK har utarbeidet og analysert et bredt datagrunnlag for å kartlegge hvem disse elevene er. Ikke overraskende er mange av disse elever som på ungdomsskolen har opplevd lav faglig mestring. Å være en god leser, en som forstår og nytter tekst som grunnlag for videre læring og informasjonskilde, har altså større muligheter for å lykkes med videregående opplæring. Nettopp derfor blir vedvarende fokus på leseopplæring og leseutvikling gjennom hele barneskolen avgjørende, slik at elever ved oppstart på ungdomsskolen er sterke og funksjonelle lesere. Veiledet lesing (guided reading), samarbeid skole/hjem, nivådelt og differensiert undervisning, autentiske og kjønnstilpassede tekster kan være aktuelle metodiske verktøy for å bidra til kontinuerlig leseprogresjon for aldersgruppen. Disse metodene kan nyttes både på barneskole- og ungdomsskolenivå. Mål: 80% av elevene skal score på nivå 3-5 innen høsten 2011 (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

14 Lesing 8. trinn. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk Offentlig - Begge kjønn - Periode =lavest mestringsnivå, 5=høyest mestringsnivå Lesing 8. trinn. Malvik kommune. Fordelt på periode Offentlig - Begge kjønn 1=lavest mestringsnivå, 5=høyest mestringsnivå Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

15 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Barneskoleelevene scorer på 3 nivå ifht nasjonale prøver. Det er ønskelig at flesteparten av elevene scorer fra nivå 2 og opp til nivå 3. Høsten 2009 scoret hele 28 % av elevene på beste nivå i regning. Året før var scoren nede i drøye 17%, og før der igjen på 25%. Svingninger og variabler fra år til år er derfor noe man må regne med. Det er derfor viktig å se alle tre resultatnivåene i sammenheng. Som for lesing er det også i regning ønskelig at flest mulig elever skal score på de to høyeste nivåene. Skoleåret 2008/2009 scoret hele 35% av elevene på laveste nivå. Heldigvis har denne utviklingen snudd, og høsten 2009 scoret 26,3 % av elevene på dette nivået. Det er også for høyt og bør reduseres vesentlig. Om ikke disse elevene får bedret sine ferdigheter før overgang til ungdomsskolen, vil mest sannsynlig de faglige utfordringene vedvare. Derved kan disse prøvene nyttes som redskap for å tilrettelegge opplæringen spesielt mot de elever som må øke sitt ferdighetsnivå i regning. Regning, skriving og lesing er sentrale ferdigheter for å kunne tilegne seg ny kunnskap oppover i årstrinnene. Å være en god leser, gir større mulighet for å forstå også matematiske tekster. Veiledet lesing (guided reading), nivådelt og differensiert undervisning, samarbeid skole/hjem, åpne og praktiske oppgaver kan være aktuelle metodiske verktøy for å bidra til kontinuerlig progresjon for aldersgruppen. Disse metodene kan nyttes både på barneskoleog ungdomsskolenivå. Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

16 Mål: 80% av elevene skal score på nivå 2-3 innen høsten 2011 (i dag scorer 26,3 % av elevene på de to laveste ferdighetsnivå) (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Regning 5. trinn. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk Offentlig - Begge kjønn - Periode =lavest mestringsnivå, 3=høyest mestringsnivå Regning 5. trinn. Malvik kommune. Fordelt på periode Offentlig - Begge kjønn 1=lavest mestringsnivå, 3=høyest mestringsnivå Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

17 Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Ungdomsskoleelevene scorer på 5 nivå ifht nasjonale prøver. Når det gjelder regning på 8. trinn, så foretas nasjonale prøver relativt tidlig på høsten, slik at de ferdigheter elevene viser i realiteten gir et speilbilde av erhvervede ferdigheter fra de forgående årstrinn. I den sammenheng gir nasjonale prøver på 8. trinn barneskolene verdifull informasjon om egen undervisningspraksis. Det er ønskelig at flesteparten av ungdomsskoleelevene scorer fra nivå 3 og opp til nivå 5. De tre siste år har andelen av elever som scorer på nivå 1 økt fra 4,7% i 2007 til 8,5% i Det er i seg selv positive tall. Men om man ser på nivå 5, så er prosentandelen der for høy. Over 11% av elevene scorer på laveste ferdighetsnivå i regning. Sammenlignet med regionalt og nasjonalt resultat, har Malvik kommune for få elever på de to høyeste nivåene, og for mange på de to laveste. Regning, skriving og lesing er sentrale ferdigheter for å kunne tilegne seg ny kunnskap oppover i årstrinnene. Å ha gode ferdigheter i regneartene og grunnleggende matematikk er avgjørende for å kunne møte høyere faglig vanskegrad i videregående opplæring. Å være en god leser, gir større mulighet for å forstå også matematiske tekster. Veiledet lesing (Guided reading), god veiledning, nivådelt og differensiert undervisning, samarbeid skole/hjem, åpne og praktiske oppgaver kan være aktuelle metodiske verktøy for å bidra til kontinuerlig progresjon for aldersgruppen. Disse metodene kan nyttes både på barneskole- og ungdomsskolenivå. Mål: 80% av elevene skal score på nivå 3-5 innen høsten 2011 (i dag scorer 37 % av elevene på de to laveste ferdighetsnivå) (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

18 Regning 8. trinn. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk Offentlig - Begge kjønn - Periode =lavest mestringsnivå, 5=høyest mestringsnivå Regning 8. trinn. Malvik kommune. Fordelt på periode - Offentlig - Begge kjønn 1=lavest mestringsnivå, 5=høyest mestringsnivå Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

19 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk. Grunnskolepoeng og eksamensresultater Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Grunnskolepoeng for skoleåret 2009/2010 vil ikke være klare før sommer De er derfor ikke tatt med i denne rapporten. For de to forgående skoleår har resultatene vært på et jevnt nivå sammenlignet med regional og nasjonal resultatscore. Å se på det samlede gjennomsnittsresultat isolert gir ikke god kunnskap om læringsutbyttet for avgangselevene Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

20 på 10. trinn. Å se på hvert fag for seg gir en bedre pekepinn på hvilke fagområder skolene må vurdere en styrket innsats. Norsk hovedmål skriftlig og matematikk fremstår som områder hvor det er ønskelig med bedre resultater, spesielt fordi disse to fagene er vesentlige og kritiske suksessfaktorer for å lykkes med videre utdanning. Funksjonelle og sterke lesere som i tillegg kan uttrykke seg godt skriftlig, har langt bedre muligheter for å møte nye utfordringer i VGO. Likeså elever som godt behersker regneartene og grunnleggende matematikk. En fremtidig systemisk satsing på kartlegging av elever med grunnleggende og generelle lærevansker i basisfagene vil kunne føre til at langt flere elever scorer høyere også i fagene norsk og matematikk. En helhetlig vurderingspraksis, samarbeid skole/hjem, bedre faglig veiledning og tidlig innsats er her nøkkelordene. Mål: Resultatscore i alle fag på linje med nasjonalt nivå vår Nærmere 4 poeng for alle fag unntatt engelsk skriflig. Engelsk skriflig bør opprettholdes på nåværende nivå eller bedre. Karakterer. Malvik kommune skoleeier - Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode =lavest karakternivå, 6=høyest karakternivå Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

21 Eksamensresultater. Malvik kommune. Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn 1=lavest karakternivå, 6=høyest karakternivå Grunnskolepoeng. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk - Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn 1=lavest resultatnivå, 6=høyest resultatnivå Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

22 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Det er et nasjonalt uttalt mål at flest mulig elever skal begynne på videregående opplæring (VGO). Hele 98,3 % av avgangselever fra 10. trinn i Malvik kommune begynner på VGO. Dette er over både regionalt og nasjonalt nivå. Langt de fleste av grunnskoleelevene i Malvik begynner ved Malvik videregående skole. Det er naturlig å forvente at noen elever begynner ved andre typer utdanning eller går ut i jobb etter endt grunnskole. VGO er en individuell rett, ikke en plikt. Andel av elever som ikke fullfører 3-årig VGO ved Malvik videregående er lav, ned mot et par prosentpoeng. Men andel av elever som tar omvalg, og derved bruker 4-5 Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

23 år på sitt videregående opplæringsløp er stigende (nøyaktige tall fra STFK har ikke blitt oppdatert pr dato). Dette siste betyr at ungdomsskolene må rette et sterkere fokus på faget Utdanningsvalg, dette for å gjøre ungdommene i stand til å foreta realistiske fag- og yrkesvalg. Et utstrakt samarbeid mellom ungdomsskolene og den videregående opplæringen blir her svært viktig. Gjennom Broprosjektet er det etablert gode møtearenaer med målsetting om en bedre overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. Mål: Fortsatt høy stabil andel av elever som begynner på videregående opplæring (98 %). Tett samarbeid med Malvik videregående skole og STFK for å bidra til at flest mulig elever fullfører videregående opplæringsløp innen normert tid. Prosentvis andel elever som begynner på VGO. Malvik kommune. Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til videregående opplæring (prosent) Malvik kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Sør-Trøndelag fylke 98,3 97,0 95,8 96,1 Nasjonalt Spesialpedagogisk undervisning Tabell antall avgangselever fra 10. trinn registrert i VGO påfølgende høst Skoleår Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Malvik kommune. Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Trondheim kommune. 2009/ ,4 % 5,4 7,6 2008/2009 8,5 % 4,7 7,0 2007/2008 8,0 % 3,9 6,3 Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Nasjonalt. Lokale mål Det foreligger ikke krav fra UDIR om at andel av elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning skal inngå i årlig tilstandsrapport. Rådmannen mener allikevel at dette bør omtales og vurderes som en sentral pedagogisk utfordring i grunnskolen. Andel av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har steget betydelig i løpet av de siste årene. Dette betyr at hele 204 elever av i alt 1958 (skoleåret 2009/2010) har vedtak om spesialundervisning. Halvparten av disse går på ungdomsskolen. Man ser derfor at elever med spesialpedagogisk hjelpebehov oppdages for sent. Dette er problematisk i og med at hjelpen settes inn på for sent stadium, og ønsket effekt uteblir. De 4 store barneskolene har alle et jevnt fordelt antall elever med spesialundervisning. Derved kan en heller ikke se at en kan legge demografiske årsaker til grunn for at andel av elever med spesialundervisning er Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

24 en relevant årsak. Med hensyn til innbyggerstatistikk som omfatter utdanningsnivå, boligstruktur, inntektsnivå og helsekvalitet, så kan en ikke se at Malvik av noen spesiell årsak bør være overrepresentert med elever som har spesialundervisning. Tidlig kartlegging av barn med lærevansker og/eller nevroligiske- og sosioemosjonelle utfordringer er en vesentlig oppgave som Rådmannen allerede har satt særskilt fokus på. Pilotering av screeningmodell i barnehager, Broprosjektet (omtalt i lokal kompetanseplan for grunnskolen), etablering av ressursteam i skolene, skolejuss for lærere, analysekunnskap for skoleledere og omorganisering av PPT er noen av tiltakene det arbeides kontinuerlig med. Samhandling og felles innsats for alle virksomheter som arbeider med barn og unge er avgjørende. (PPTs ansatte har fra og med august 2009 faste tjenestedager ute på hver skole, hvor veiledning av skolepersonell, samt iverksetting av forebyggende tiltak før evt. Henvisning til førstelinjetjeneste er fokusområder. Målet er at skolene selv i langt større grad skal iverksette tilpasset opplæring og læringsstøtte tidligst mulig). Malvik kommune har et langt høyere antall elever som får spesialundervisning enn for eksempel Trondheim kommune og nasjonalt nivå. Også for andre kommuner er tallene jevnt stigende, men få ligger så høyt som Malvik kommune. De tiltak som nå er iverksatt for å snu trenden vil ikke kunne gi umiddelbare resultater i form av halvering av antall elever med spesialundervisning. Men det er en uttalt målsetting at elever som får spesialundervisning hovedsakelig skal være på de laveste årstrinn. Det er med andre ord ønskelig å rette innsatsen mot de yngste elevene, bidra til at de mestrer grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet godt og mestrer sosiale og mellommenneskelige ferdigheter godt. Mål: I forhold til målsetting for fremtidig kvalitet i grunnskolen, vil det være ønskelig med en vesentlig reduksjon av antall elever på ungdomsskolen som får spesialundervisning høsten Likeså bør det totale antall elever med spesialundervisning ned på nivå fra 2007/2008. (Statistikk på antall elever med enkeltvedtak vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet) Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

25 System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Prestasjon: 2. Overvåking: 3. Oppfølging: Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. Levering av resultater. De handlinger som utføres, skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp. Eventuelle brudd skal korrigeres. Malvik kommune etablerte høsten 2007 et webbasert kvalitetsvurderingssystem bestående av et oversiktsbasert kunnskaps- og oppslagsverk for de enkelte skoler, skoleeier, Rådmann og andre aktuelle samarbeidsaktører. Side 25 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

26 Nettadresse: Systemet er bygget opp som et årshjul, hvor den helhetlige samhandlingsstrukturen mellom skolene, Rådmannen og skoleeier synliggjøres. Årshjulet er delt i 2 nivåer med tema: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Kvalitetsvurderingssystemet inneholder oversikt over: 1. Malvik kommunes delegasjonsreglement 2. Skolenes, Rådmannens og skoleeiers individuelle og felles plikter med tidsfrister 3. Aktuelle maler, retningslinjer og juridiske henvisninger med forklaring. Systemet oppdateres og vedlikeholdes på Rådmannsnivå. Høst 2009 gjennomførte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag et systemtilsyn med grunnskolen i Malvik innenfor opplæringsloven kapittel 9a. Fylkesmannen påla Malvik kommune å etablere helhetlige rutiner ved sine skoler som sikrer ivaretakelse av bestemmelsene om elevenes skolemiljø jf opplæringsloven 9a-4. Skoleeier ble og pålagt å sikre at kommunenivået får jevnlig tilbakemelding og foretar vurderinger av om kravene til bestemmelsene om elevenes skolemiljø blir fulgt. Systemet må videre sikre at det er rutiner for konkret oppfølging overfor den enkelte skole. Det vises her til kravene om et forsvarlig system i opplæringsloven andre ledd. Pålegget innebærer en utvidelse av det eksisterende kvalitetsvurderingssystemet til og å omfatte skolenes rapporteringsrutiner til Rådmannen inkludert antall elever som innvilges enkeltvedtak etter Opplæringsloven kap. 9a. I tillegg innebærer pålegget at rapportering fra skolene til Rådmannen, samt skoleeiers plikt til oppfølging etter opplæringsloven andre ledd vil måtte inngå i et helhetlig kommunalt kvalitetssikringssystem. Videre anbefaler Fylkesmannen at skoleeier som ledd i grunnskolens kompetanseutvikling, målrettet arbeider for å høyne læreres forvaltningsmessige- og skolejuridiske kompetanse. Denne målsettingen er tatt inn i Kompetanseplan for grunnskolen - Malvik kommune Arbeid med å etterkomme pålegget følges opp av Rådmannen og skolene i Tilsynsrapporten er offentlig og kan leses på Fylkesmannens nettsider: 2. Oppsummering målsettinger Målsettinger basert på kvalitetsindikatorer i Tilstandsrapport for 2009: Side 26 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

27 Tema Lærertetthet Trivsel Mobbing Faglig veiledning Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Karakterer og eksamen (grunnskolepoeng) Overgang fra grunnskole til VGO Målsetting Mål: Lærertetthet og voksentetthet på dagens nivå skal videreføres for skoleåret 2010/2011. Mål: Trivselsscore for elever i grunnskolen i Malvik skal fortsatt ligge mellom 4 og 5 MÅL: Andel elever som mobbes i grunnskolen i Malvik skal ned på nasjonalt nivå(1,4). Mål: Parallellt med Broprosjektet skal det kunne sees en tydelig økning i kvalitet på faglig veiledning i grunnskolen i Malvik. Innen 2014 skal resultatscoren opp på nasjonalt nivå eller bedre.(minimum 3,1 og 3,5) Mål: 80% (eller flere) av elevene skal score på nivå 2 eller 3 innen høsten 2011 (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Mål: 80% (eller flere) av elevene skal score på fra nivå 3-5 innen høsten 2011 (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Mål: 80% av elevene skal score på fra nivå 2-3 innen høsten 2011 (i dag scorer 26,3 % av elevene på de to laveste ferdighetsnivå) (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Mål: 80% av elevene skal score på fra nivå 3-5 innen høsten 2011 (i dag scorer 37 % av elevene på de to laveste ferdighetsnivå) (resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet). Mål: Resultatscore i alle fag på linje med nasjonalt nivå vår Nærmere 4 poeng for alle fag unntatt engelsk skriflig. Engelsk skriflig bør opprettholdes på nåværende nivå eller bedre. Mål: Fortsatt høy stabil andel av elever som begynner på videregående opplæring (98 + %). Tett samarbeid med Malvik videregående skole og STFK for å bidra til at flest mulig elever fullfører videregående opplæringsløp. Side 27 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010

28 Spesialpedagogisk undervisning Mål: I forhold til målsetting for fremtidig kvalitet i grunnskolen, vil det være ønskelig med en halvering av antall elever på ungdomsskolen som får spesialundervisning høsten Likeså bør det totale antall elever med spesialundervisning ned på nivå fra 2007/2008. (Statistikk på antall elever med enkeltvedtak vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første statusrapport ble utarbeidet og politisk behandlet) Side 28 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskole - Malvik kommune april 2010