MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Transkript

1 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: FORMANNSKAPET Formannskapssalen, Kommunehuset Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNENE OG VESTRE VIKEN HF 1/12 11/818 SOMATISKE HELSETJENESTER H01 &85 SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALE PSYKISK HELSEVERN OG TVERRFAGLIG SPESIALISERT 2/12 12/24 RUSBEHANDLING H01 &85 AVTALE MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE OG VESTRE VIKEN HF FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN OG 3/12 12/33 OM BEREDSKAP 026 OMRÅDEPLAN SVANGERSKAPS, 4/12 12/34 FØDSELS- OG BARSELOMSORG G24 &85 SAMARBEIDSAVTALE 5/12 11/944 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT G21 &01 PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG 6/12 12/32 HELSESTASJON FOR UNGDOM G11 &30 VERTSKOMMUNESAMARBEID 7/12 11/101 HØNEFOSS KRISESENTER 026 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 8/12 08/693 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 140 &30 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING 9/12 11/100 SKINNESMOEN L12 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - REDUSERT GEBYR KLAGE PÅ AVSLAG 10/12 08/53 OM REDUSERT BEHANDLINGSGEBYR 231 SØKNAD OM FRITAK FRA 11/12 09/896 UTLEIEKLAUSUL GNR 209/1 VEDR. FASADEENDRING PÅ HYTTE 12/12 10/697 PUTTANSETER VEST, GNR.208, BNR 206 GNR 208/1 GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING FORSLAG TIL NY 13/12 12/4 GEBYRMODELL 231 L12 GEBYR FOR KONSESJONS- OG 14/12 12/20 DELINGSSAKER /12 12/31 RENOVASJONSGEBYR 2012 M50 16/12 11/948 HØRING: ORGANISERING BUSKERUD 026 &13 Side

2 17/12 12/10 18/12 12/18 19/12 12/19 20/12 21/12 12/23 12/25 22/12 11/788 23/12 11/945 24/12 11/920 TEATER HØRING: KOLLEKTIVTRANSPORTPLAN BUSKERUD KOPIKOSTNADER LAG OG FORENINGER SVØMMEHALL - ÅPNINGSTID FOR ALLMENNHETEN NASJONAL BESTEMMELSE OM LÆRERTETTHET I GRUNNSKOLEN MM. - HØRING (MELDINGSSAK) UTKJØP AV LÅNE-PC'ER Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK I STARTLÅNSSAK Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 ETABLERINGSTILSKUDD Unntatt offentlig ofl 23Ofl 23 FORHANDLINGER OM BARNEHAGETOMT SØKNAD OM DISPENSASJON AV DRIFTING AV LESTEBERG FAMILIEBARNEHAGE DA N02 & A20 & & U A A10& Noresund, Olav Skinnes Ordfører Som det framgår av saksmengden og type saker, må medlemmene av formannskapet påregne at hele dagen medgår til dette møtet. 2

3 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: H01 &85 Arkivsaknr.:11/818 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 1/ SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNENE OG VESTRE VIKEN HF SOMATISKE HELSETJENESTER Vedlegg: Avtale Saksopplysninger: Bakgrunn: I tråd med Samhandlingsreformen er det vedtatt ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre bedre samhandling innad i kommunen, og mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er fra et lovpålagt krav at partene skal inngå samarbeidsavtaler om retningslinjer for innleggelse i sykehus (helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr 3) og retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon ( 6-2 nr. 5). Forskrifter til kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter kom Prosess: Det har vært opprettet egen arbeidsgruppe i regi av Kommunehelsesamarbeidet for å utarbeide forslag til samarbeidsavtale om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske tjenester. De pålegg som følger av betalingsforskrift for utskrivningsklare pasienter gjelder pasienter innenfor somatisk helsetjenester, og er derfor tatt med i avtalen. KS-advokatene og jurist i Vestre Viken HF har hatt avtaleutkastet til vurdering. De har gitt innspill til mindre justeringer som er innarbeidet i avtalen. Avtaleutkastet ble behandlet og godkjent i Overordnet samarbeidsutvalg for Vestre Viken helseområde. Rådmannens kommentar: Denne avtalen omhandler også kommunal medfinansiering, i henhold til statlige retningslinjer. Rådmannen og helse-/omsorgssjef har gjennomgått og vurdert avtalen. Rådmannen anbefaler at vedlagte samarbeidsavtale inngås med Vestre Viken HF. Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Samarbeidsavtale mellom Krødsherad kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske tjenester tiltres og gjøres gjeldende fra

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: H01 &85 Arkivsaknr.:12/24 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 2/ SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALE PSYKISK HELSEVERN OG TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING Vedlegg: Avtale Saksopplysninger: Bakgrunn: I tråd med Samhandlingsreformen er det vedtatt ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre bedre samhandling innad i kommunen, og mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er fra et lovpålagt krav at partene skal inngå samarbeidsavtaler om retningslinjer for innleggelse i sykehus (helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr 3) og retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon ( 6-2 nr. 5). Forskrifter til kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter kom Forskriften omfatter ikke pasienter innenfor psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling ( 2 b og c). Prosess: Det har vært opprettet egen arbeidsgruppe i regi av Kommunehelsesamarbeidet for å utarbeide forslag til samarbeidsavtale om henvisning, behandling og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Første utkast ble sendt bredt ut på høring tidlig i juli med frist for svar innen 5. september. Avtaleutkastet er blitt bearbeidet utover høsten og er tilpasset slik at den er bygget opp over samme lest som Avtale om henvisning, behandling og utskriving fra somatisk helsetjeneste. De pålegg som følger av betalingsforskrift for utskrivningsklare pasienter gjelder kun pasienter innenfor somatisk helsetjenester, og er derfor ikke tatt med i avtaleutkastet. Regler for varsling og utskrivningsklar pasient er likevel lagt tett opp til det som gjelder for somatiske pasienter. KS-advokatene og jurist i Vestre Viken HF har hatt avtaleutkastet til vurdering. De har gitt innspill til mindre justeringer. Avtaleutkastet ble behandlet og godkjent i Overordnet samarbeidsutvalg for Vestre Viken helseområde

12 Rådmannens kommentar: Denne avtalen omhandler ikke kommunal medfinansiering. Slik medfinansiering er ikke aktuell på nåværende tidspunkt. Hva som blir tilfelle i framtiden er uvisst på nåværende tidspunkt. Hvis kommunal medfinansiering blir et krav fra statlig hold, må det utarbeides og vedtas ny/endret avtale. Rådmannen og helse-/omsorgssjef har gjennomgått og vurdert avtalen. Rådmannen anbefaler at vedlagte samarbeidsavtale inngås med Vestre Viken HF. Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Samarbeidsavtale mellom Krødsherad kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tiltres og gjøres gjeldende fra

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Mette Jahr Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/33 Saksnr.: 3/12 AVTALE MELLOM OG VESTRE VIKEN HF FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN OG OM BEREDSKAP Saksframlegg, innstilling og avtaleforslag ikke ferdigskrevet ved utsending av møtedokumenter. Dette vil bli ettersendt representanter og varaer på epost. 19

20 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: G24 &85 Arkivsaknr.:12/34 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 4/ OMRÅDEPLAN SVANGERSKAPS, FØDSELS- OG BARSELOMSORG Vedlegg: Områdeplan. (Som eget dokument) Saksopplysninger: Bakgrunn og prosess: Helse Sør Øst RHF har gjennom styrevedtak i sak 108/2008 vedtatt at sykehusområdene skal utarbeide områdeplaner for behandlingstilbudet i eget område sammen med kommunene. I utdyping/presisering av oppdragsdokument for 2009 til Helse Sør-Øst RHF i brev av ba Helse- og omsorgsdepartementet om at det ble utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i samarbeid med kommunene. Arbeid med områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg startet opp i mai På grunn av sen oppstart med planarbeidet, og svært stramme tidsrammer ble det levert en begrenset rapport til Helse Sør-Øst i august Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken og Vestre Viken HF utarbeidet deretter i felleskap et nytt mandat for planarbeidet som ble godkjent i Overordnet samarbeidsutvalg for kommunene og helseforetaket i september Ledelsen av planarbeidet har vært delt mellom Vestre Viken HF og Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken. Selve utarbeidelsen av grunnlaget for planen har vært organisert i fire arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har vært bredt sammensatt av fagpersoner fra helseforetaket og fra kommunene. I tillegg har planarbeidet hatt en styringsgruppe som har vurdert arbeidet ut fra ledelsemessig perspektiv. Planutkastet er bygget på rapport levert til Helse Sør-Øst i 2010 og arbeid i arbeidsgrupper i Brukere v/foreningen Liv Laga har vært invitert inn i arbeidet, men har av kapasitetsgrunner valgt kun å være høringsinnstans. Representant for brukerutvalget i Vestre Viken HF har deltatt i arbeidet. Tillitsvalgt for Den Norske Jordmorforening, Jordmorforbundet, NSF, Den Norske Legerforening og verneombud ved Vestre Viken HF har deltatt i arbeidet. Planutkastet ble sendt bredt ut for innspill med frist for tilbakemelding innen Deretter har planen hatt en siste justering før den ble lagt fram for overordnet samarbeidsutvalg

21 Hovedelementer i områdeplanen: Kapittel 6 omhandler svangerskapsomsorg. I planen anbefales tiltak for å avdekke risikofaktorer, seleksjonskriterier, informasjonstiltak til den gravide og familien og rutiner for oppfølging av risikogravide. Kapittel 7 omhandler kommunal jordmortjeneste. Planen anbefaler å vurdere stillingsstørrelse, kombinasjonsstillinger for jordmor i helseforetaket og kommunene, og kommuner i mellom, Det anbefales at kombinasjonsstillinger er avtalefestet der hovedarbeidsgiver defineres. Kapittel 8 omhandler beredskap og følgetjeneste. I planen anbefales det å utarbeide en felles mal til samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og helseforetaket. Beredskap og følgetjeneste anbefales videreført i Hallingdalskommunene. For kommunene Nore- og Uvdal og Sigdal anbefales en gjennomgang og kvalitetsforbedring av beredskap og følgetjenesten. Kapittel 9 omhandler minoritetshelse. Planen anbefaler tilpassing av informasjonsmateriell til den fremmedkulturelle befolkningen og kunnskap om minoritetshelse som et satsningsområde for fagpersoner i Vestre Viken helseområdet Kapittel 10 omhandler fødselsomsorg. Fødetilbudet i området vurderes i helseforetakets strategiprosess, Strategi Planen anbefaler å avvente beslutninger og styrevedtak i denne saken. Kapittel 11 omhandler hjemmefødsel. Det er nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe som arbeider med rutiner/kvalitetskrav til hjemmefødsel. Planen anbefaler å avvente resultatet av dette arbeidet. Kapittel 12 omhandler barselomsorg. Helsedirektoratet er gitt i oppgave å utarbeide nasjonale retningslinjer for området. Planen anbefaler å opprettholde dagens tilbud inntil det nasjonale arbeidet er avsluttet. Anbefalinger gitt i dette arbeidet bør gjøres gjeldende for Vestre Viken helseområde. Kapittel 13 omhandler samhandling. Her anbefales det å opprette samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene vedrørende jordmortjenesten. Videre anbefales de lokale samarbeidsutvalgene å vurdere å opprette kliniske samarbeidsråd. Det anbefales også en prioritering for å få på plass elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetaket og kommunene og internt i kommunene. Kapittel 14 omhandler kvalitetskrav. I planen anbefales det å utvikle felles seleksjonskriterier, prosedyrer og måldokumenter for å kunne evaluere driften opp mot disse. Videre anbefales det å utarbeide felles melderutiner for avvik og for hvilke avvik som meldes Helsetilsynet. Det bør vurderes om Vestre Vikens prosedyrer skal gjøres tilgjengelig på internett for helseforetakets samarbeidspartnere. Kapittel 15 omhandler kompetanseutvikling. Planen anbefaler at det inngås forpliktende avtaler mellom helseforetaket og kommunene om hvordan kompetanse skal sikres og vedlikeholdes. Det anbefales at bemanningsplaner bør inneholde tid til fordypning og 21

22 kompetanseheving. Videre anbefales det etablering av stipendiatstillinger for både jordmor og lege for å kunne drive aktiv forskning. Det foreligger også en anbefaling om forskningsopplæring for interesserte jordmødre, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kapittel 16 omhandler perinatalkomité. Perinatalperioden er tiden omkring fødsel, spesielt 4 mndr. før og 1 mnd. eter. Dette er opprettet for Vestre Viken helseområde. Kapittel 17 omhandler rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer i Vestre Viken. Planen inneholder anbefalinger til systematiske tiltak som rotasjonsordninger, veilednings- og utdanningsplaner, ordinger for tjenestegjøring på kirurgiske avdelinger og andre kompetansehevende tiltak som skal bidra til å bedre utdanning av gynekologer og å opprettholde kompetansen til spesialister. Vedlagt områdeplanen følger en detaljert handlingsplan for oppfølging. Vurdering: Fagpersonalet i Krødsherad kommune har gjennomgått og vurdert områdeplanen, og anbefaler at den gjøres gjeldende for Krødsherad. Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for Vestre Viken helseområde gjøres gjeldende for Krødsherad kommune. Krødsherad kommune vil bidra i oppfølging av planen. 22

23 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: G21 &01 Arkivsaknr.:11/944 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 5/ SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale Saksopplysninger: Innledning / bakgrunn Ringerike interkommunale legevakt er i dag etablert i nye lokaler ved Ringerike sykehus, og består av samarbeidskommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad. Den interkommunale legevaktordningen er organisert etter Kommuneloven, Lov av 25. september 1992 nr. 107, 27, som et interkommunalt samarbeid med eget styre. De ansatte er ansatt i Vestre Viken HF, og legevakta refunderer helseforetakets lønnsutgifter. Samtlige kommuner er representert i styret. Beskrivelse av saken Vestre Viken HF er ikke tilfreds med dagens organisering av ansatte, og styrets representanter deler denne oppfatningen. Styret har derfor behandlet forslag om å organisere den interkommunale legevakta etter vertskommuneprinsippet j.fr. kommunelovens 28. Saken har vært behandlet i styret for Ringerike interkommunale legevakt to ganger, med følgende vedtak: 1. gangsbehandling: a.det er ikke hensiktsmessig at Vestre Viken HF ivaretar arbeidsgiveransvaret for ansatte ved den interkommunale legevakt. Styret har tidligere initiert en virksomhetsoverdragelse fra årsskiftet, slik at kommunene overtar arbeidsgiveransvaret for ansatte på legevakta. Styret for Ringerike interkommunale legevakt ber derfor samarbeidskommunene organisere det interkommunale samarbeidet som en vertskommunemodell iht. kommunelovens 28. b.styret ser det som naturlig at Ringerike kommune ivaretar vertskommunerollen, og rådmannen i Ringerike bes ta nødvendig initiativ i forhold til de samarbeidende kommuner i forhold til slik organisering og framtidig samarbeidsavtale (kommunelovens 28e). 23

24 2. gangsbehandling: Det iverksettes en prosess med målsetting at det gjennomføres en virksomhetsoverdragelse av sykepleietjenesten ved legevakta fra Vestre Viken HF til Ringerike interkommunale legevakt innen 31/ Avdelingssjef Gyrid Gjerde v/vestre Viken HF deltar i prosessen fra foretakets side. Etter dette vedtaket har Vestre Viken HF kjørt sin egen prosess opp i mot ansatte ved legevakten. Rådmannen har fått utarbeidet en samarbeidsavtale, som vil erstatte de tidligere vedtektene til legevakten. Informasjon og høringer Saken er styrebehandlet i Ringerike interkommunale legevakt Det har vært avholdt orienteringsmøter med alle ansatte på legevakta i Vestre Viken HF Det har vært avholdt drøftingsmøter med fagorganisasjonene fra Vestre Viken HF Det har vært avholdt introduksjonsmøte mellom ansatte på legevakta og Ringerike kommune Forslag til samarbeidsavtale er behandlet og godkjent i legevaktens styre Det foreligger ingen innvendinger fra ansatte ved legevakten mot foreslåtte modell. Rådmannen i Ringerike skriver i sin vurdering av saken: Rådmannen anbefaler i tråd med styrevedtak i legevakten at Ringerike interkommunale legevakt organiseres som et kommunesamarbeid iht. kommunelovens 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne type samarbeid kan være et eget rettssubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet. Styrets myndighet må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets myndighet er betraktelig mindre enn i et IKS. Styrets rolle og forholdet til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. At det er begrenset hva slags myndighet som kan legges til et samarbeid etter kommunelovens 27, avgrenser imidlertid hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om etter denne lovhjemmelen, sammenlignet vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28. Et samarbeid etter kommunelovens 27 kommer i stand ved at to eller flere kommune oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Styre kan få myndighet til å treffe avgjørelser som angår 24

25 virksomhetens drift og organisering. Det er forholdsvis snevre grenser for hva slags beslutningsmyndighet de deltakende kommuner kan tildele til det interkommunale styret. Det kan kun være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vertskommunemodell etter kommunelovens 28 Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid. Denne samarbeidsmodellen er regulert i kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. Flere kommuner benytter denne modellen i forhold til interkommunale barnevernstiltak, legevakt og krisesenter. Det er grunn til å tro at denne modellen også vil bli foretrukket ved flere interkommunale løsninger som samhandlingsreformen legger opp til. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for utøvelsen av bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune, vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to mulige varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: 1.administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) 2.vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Et administrativt vertkommunesamarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeidet innebærer ikke at ansvaret for en oppgave flyttes fra en kommune til en annen, men at selve utførelsen av oppgaven og beslutningsfullmakt (innenfor nærmere bestemte rammer) delegeres til vertskommunen. Samarbeid med folkevalgt nemnd ( 28c) innebærer at all offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det således bygget inn spesielle styringsvirkemidler, som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. Samtidig kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. En samarbeidsavtale skal i henhold til kommunelovens 28e være skriftlig og vedtas av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. En samarbeidsavtale skal i henhold til 28e inneholde bestemmelser om: 25

26 a) b) c) d) e) f) g) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, annet som etter lov krever avtale. Rådmannen er av den oppfatning at det er riktig å trekke driften av Ringerike interkommunale legevakt tettere inn mot andre driftsenheter i kommunen. Dette gjelder både faglig og driftsmessig. Legevakten vil på denne måten kunne trekke veksler på kommunens økonomikompetanse og personalkompetanse, samt de administrative støttefunksjoner. Krisesenterets personell vil bli en del av et felles kollegium og forholde seg til de etablerte samhandlingsarenaer og administrative system. Rådmannen har fått utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale som vil regulere det videre samarbeidet. Legevakten blir en del av vertskommunens (Ringerike kommune) organisasjon, og rapporterer til rådmannen. De samarbeidende kommunene delegerer til vertskommunen ansvar og myndighet for å gi de tjenester til befolkningen som kommunehelseloven bestemmer, og betaler for dette i henhold til avtale. Avtalen ligger vedlagt denne sak, og er kvalitetssikret av kommuneadvokaten i Ringerike kommune. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Under forutsetning av likelydende vedtak i alle samarbeidskommunene, vedtar Krødsherad kommune at: Ringerike interkommunale legevakt organiseres som et kommunesamarbeid i henhold til kommunelovens 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Vedlagte samarbeidsavtale mellom partene godkjennes. 26

27 Forslag til AVTALE OM INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID Ringerike interkommunale legevakt Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: b. Jevnaker kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: c. Hole kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: d. Modum kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: e. Krødsherad kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: f. Sigdal kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: Vertskommunen og samarbeidskommunene utgjør deltakerkommunene og er seks selvstendige rettssubjekter, heretter kalt «partene». Formål og rettslig grunnlag Den interkommunale legevaktordningen skal dekke det ansvaret som kommunene har, etter Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1-3, for legevakt og legevaktsentral Samarbeidsavtalen om drift av felles interkommunal legevakt er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Varighet Samarbeidsavtalen gjelder fram til Avtalen løper videre for ytterligere tre år om gangen dersom den ikke sies opp innen ett år før utløpsdato. Se for øvrig bestemmelse om uttreden av avtalen, punkt 6. 27

28 Samarbeidsavtalen skal evalueres etter to års drift. Evaluering skal foreligge innen og behandles av kommunestyret innen 30.6 Samarbeidsutvalg Det etableres et Interkommunalt samarbeidsmøte (IS-møte) mellom partene. Her møter rådmennene i alle deltakerkommunene sammen med vertskommunens enhetsleder, eventuelt supplert med legevaktens medisinskfaglige leder. Samarbeidsutvalget skal ha minimum to møter pr. år (ett møte/halvår), og vil være et forum for strategi, utveksling av informasjon, behandling av avvik på systemnivå og samhandling. Tema til behandling vil være budsjett, regnskap, revisjonsrapporter, bemanning, handlingsplaner og samarbeidet med kommunenes helsetjeneste og leger m/avtalepraksis. Ut over dette melder deltagerkommunen inn saker ved behov. Samarbeid Ringerike interkommunale legevakt skal holde god kontakt med deltagerkommunen og dennes medisinskfaglige miljø og tilgrensende fagorganer. Der hvor det kan være formålstjenlig å samordne interkommunal legevakt med andre interkommunale tiltak i relasjon til samhandlingsreformen, skal dette utredes. Administrasjon Arbeidsgiverforhold Vertskommunen har driftsansvaret for legevakta, og ivaretar arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i Ringerike interkommunale legevakt. Legevakta inngår i Ringerike kommunes driftsorganisasjon, og ansettelser i Ringerike interkommunale legevakt skjer av det organ og etter de retningslinjer som gjelder for vertskommunen Forpliktelse til deltagelse for fastleger i deltagerkommunene. Leger med fastlegeavtale i de samarbeidende kommunene er forpliktet til å delta i den interkommunale legevaktordningen. Dette skal klart framkomme av den enkelte kommunes avtaler med sine fastleger. Søknad om fritak fra ordningen, fra den enkelte lege, skal fremlegges for medisinskfaglig ansvarlig lege til uttalelse, før den 28

29 aktuelle kommune behandler søknaden. Partene har selv arbeidsgiveransvaret for egne ansatte leger. Delegasjon og kontroll Delegering av myndighet fra samarbeidskommunene til vertskommunen Forutsetning for denne avtalen er at kommunestyret i samarbeidskommunene gir rådmannen i egen kommune instruks om delegering av egen myndighet jfr. kommuneloven 28b pkt. 3. Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunens oppgaver på sine vegne. Det forutsettes at rådmannen i vertskommunen videredelegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonsstruktur og reglement, jfr. kommunelovens 28b pkt. 3. Delegasjonen fra samarbeidskommunen iht. forrige ledd skal gi rådmannen i vertskommunen fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor vedtatt budsjett i saker av ikkeprinsipiell betydning innenfor legevaktens budsjett, jfr. kommunelovens 28b pkt. 1. Uavhengig av den generelle fullmakten iht. forrige setning, kan den enkelte samarbeidskommune i saker som kun gjelder dem, avtale spesielle forhold. For øvrig gjelder kommuneloven 28b nr. 5 og 6. Vertskommunen plikter å gi melding til fylkesmannen i Buskerud når vertskommunesamarbeidet er etablert, jfr. tidspunkt fastsatt i avtalens pkt Ansvaret for internt tilsyn og kontroll med ordningen Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for Ringerike interkommunale legevakt, jfr. Kommuneloven 28 h og 28 j. Behandling av klager fra innbyggere/pasienter og informasjonstiltak Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer i henhold til bestemmelsene i 29

30 forvaltningsloven kapittel 6 og kommuneloven kapittel 5. Vertskommunen er underinstans etter forvaltningslovens bestemmelser, jfr. forvaltningslovens 33, og forestår saksbehandlingen. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er det den deltakerkommunen som har delegert myndigheten som er klageinstans, jfr. kommuneloven 28 f, pkt.1. Den enkelte deltakerkommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes i samarbeidet. Informasjon Vertskommunen har i nært samarbeid med samarbeidskommunen, ansvaret for å gjøre legevaktas tjenester kjent overfor innbyggerne i deltakerkommunene og andre relevante instanser. Dette kan bl.a. skje gjennom presseoppslag, informasjonsbrosjyrer, samarbeidskommunenes internettsider og annet informasjonsmateriell. Nødvendig informasjon til kommunelegene gis av medisinskfaglig ansvarlig lege ved legevakta. Budsjett og økonomirapportering Budsjett / Fordeling av utgifter Vertskommunen utarbeider på bakgrunn av føringer lagt i vårens samarbeidsmøte utkast til årlig driftsbudsjett for Ringerike interkommunale legevakt. Budsjettforslaget sendes samarbeidskommunene innen 1. september. Kostnadene fordeles på deltakerkommunene etter en kostnadsfordelingsnøkkel lik antall innbyggere i deltakerkommunen den 1.januar i regnskapsåret dividert på antall innbyggere i legevaktens nedslagsområde. Det er deltakerkommunene som vedtar Ringerike interkommunale legevakt sitt budsjett. Budsjettet er gyldig når alle kommunene har vedtatt dette. Dersom kommunestyrene ikke blir enige om årsbudsjett/økonomiplan for kommende år, legges inneværende årsbudsjett og gjeldende økonomiplan, justert for lønns- og prisstigning (statsbudsjettets forutsetninger), som budsjett for kommende år. På grunnlag av krav utstedt av vertskommunen, dekker 30

31 samarbeidskommunene sine deler av utgiftene forskuddsvis. Beløpet forfaller med en halvpart 1. februar og 1. august hvert år. Ubrukte midler avsettes på fond til bruk etterfølgende år. Deltakerkommunene mottar kvartalsrapport fra vertskommunen som beskriver kostnadsutvikling og prognoser Ved et evt. underskudd avregnes dette mellom deltakerkommunene i henhold til kostnadsfordelingsnøkkel (jfr.1 avsnitt). Ved opphør av samarbeidet, skal evt. innkjøpt løsøre/inventar og utstyr takseres og fordeles forholdsmessig mellom deltakerkommunene etter fordelingsnøkkelen. Regnskap Vertskommunen fører regnskap for Ringerike interkommunale legevakts drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Godtgjøring for dette framkommer av legevaktens budsjett. Økonomirapportering Vertskommunen fører regnskap for samarbeidet. Regnskapet skal føres slik at korrekt KOSTRA rapportering ivaretas på en effektiv måte. Ansvaret som påhviler den enkelte kommune om å rapportere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA, o.a.), blir ikke endret ved denne avtalen. Vertskommunen skal rapportere tertialvis til kommunene. Disse rapporteringene skal gi deltakerkommunene korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Tertialrapport Vertskommunen avgir tertialrapporter per 30. april og 31. august. Eventuelle avvik skal påpekes og forklares. Frist for oversendelse fra vertskommune til deltakerkommunene er 10. mai og 10. september. Skal gi korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Årsrapport Vertskommunen utarbeider årsrapport med relevant statistikk for tjenesten. Årsrapport økonomi pr. 31. desember (3. tertial) settes 31

32 opp med hovedtall, regnskap mot budsjett og fordeling på kommunene. Årsrapport sendes alle deltakerkommunene. Frist 5. februar Årsmelding Beskriver måloppnåelse, inkludert tall på overordnet nivå. Avvik skal påpekes og forklares. Nye utfordringer og muligheter som avdekkes bør påpekes i årsmeldingen (evt. i vedlegg). Årsmeldingen sendes alle deltakerkommunene så snart denne er klar, og senest 15. mars slik at deltakerkommunene kan få med seg relevant info i sine årsmeldinger. Vertskommunen er videre ansvarlig for å ivareta samarbeidskommunenes innsyns- og informasjonsbehov. Endringer og oppløsning av samarbeidet Utvidelse av samarbeidet Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye deltakere om betingelsene for inntreden i samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes kommunestyrer. Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Ringerike interkommunale legevakt og kreve seg utløst fra avtalen. Avtalen kan bare sies opp med virkning fra neste avtaleår jfr. kommuneloven 28 i. Ved uttreden/avvikling av samarbeidet har Ringerike kommune, som vertskommune, ansvar for ivaretakelse av arbeidsrettslige rettigheter ved omstilling, jfr. Arbeidsmiljølovens bestemmelser. De øvrigedeltakerkommunene forplikter seg til å bistå Ringerike kommune når det gjelder tilrettelegging av framtidig arbeidsplass for overtallig bemanning Endring av avtalen Forslag om endringer i denne avtalen kan tas opp til drøfting dersom det reises krav om dette fra av en av partene. Endringsforslag kan ikke fremmes for behandling i kommunene dersom forslaget ikke støttes av minst to 32

33 kommuner med minst 30 % av innbyggertallet bak seg. Eventuelle endringer krever godkjenning fra alle kommunenes kommunestyrer. Endringer i avtalen skal foretas skriftlig, undertegnes av alle parter og innføres i en endringsprotokoll til samarbeidsavtalen. 6.4 Tvisteløsning Tvist om avtalen eller om hvordan elementer i avtalen skal forstås, løses gjennom forhandlinger mellom partene og avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av Fylkesmannen i Buskerud (vertskommunens fylke) dersom enighet gjennom forhandlinger ikke oppnås. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen. 7. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft fra det tidspunkt partene har effektuert bestemmelsene i avtalens pkt Ringerike Hole Jevnaker Sigdal Modum Krødsherad kommune kommune kommune kommune kommune kommune xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører 33

34 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Mette Jahr Arkivnr.: G11 &30 Arkivsaknr.:12/32 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 6/ PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM Vedlegg: Plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Saksopplysninger: Krødsherad kommune har for tiden en plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten som ble vedtatt i Sektor helse og omsorg ser nødvendigheten av å oppdatere planen i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Oppstarten av arbeidet var et møte med helsesøstre, sektorledere oppvekst og helse og omsorg. Deretter ble gjeldende plan sendt ut til skoler, barnehager, psykiatrisk sykepleier, kommunal fysioterapeut, lensmann og sektorleder oppvekst med oppfordring om å komme med innspill til en ny plan. Det kom innspill til planen fra barnehagene og disse ble tatt hensyn til i det videre arbeidet. Retningslinjene for helsestasjonsprogrammet er stort sett lovpålagte oppgaver som er regulert i lover, forskrifter og veiledere. Forslag til ny plan ble sendt ut på høring til sektor for oppvekst, skoler og barnehager, med en høringsfrist De innspill som kom fra skolen ble det tatt hensyn til. Når det gjelder helsestasjon for ungdom har det vært en dialog med helsestasjonen i Ringerike og Modum om behovet og hva ungdommen søker råd om. På bakgrunn av det som kom frem ser vi viktigheten av en fast åpningstid en dag hver uke til fast tid (onsdager kl ). En må forvente at det vil ta noe tid å bygge opp dette tilbudet. En ser også for seg at dette kan bidra til forebyggende arbeid med tanke på de som dropper ut av videregående skole. Viser til forslag til ny plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom som er vedlagt saken. Rådmannen viser til foranstående og vil foreslå at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret: Plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vedtas. 34

35 PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM 35

36 1.0 Beskrivelse av tjenesten 1.1 Organisering administrativt og politisk Helsestasjonen er en egen avdeling under helse. Sektorleder helse og omsorg er leder for helsestasjonen. Kommunelege 1 er medisinskfaglig rådgiver. Det er inngått avtale som helsestasjonslege med en av fastlegene som har en driftsavtale med kommunen. Politisk styring omfatter det sentrale politiske apparatet med formannskap og kommunestyre. Videre er den politiske modellen at formannskapet også fungerer som hovedutvalg for sektoren. Helsestasjonen er bemannet med 1,5 årsverk helsesøster og en lege i 4 timer pr. uke. Jordmortjenester kjøpes av Modum kommune. Kommunefysioterapeut yter tjenester etter oppsatt plan (retningslinjer) og ved behov. Psykiatrisk sykepleier har et nært samarbeid med helsestasjonen. Helsestasjonen har sitt eget budsjett, men har samtidig et medansvar for at sektorens totale økonomiske rammer til enhver tid benyttes innenfor fastsatte rammer. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har et nært samarbeid med skoler og barnehager. 1.2 Lovgrunnlaget Helsestasjonen blir berørt av en rekke lover, forskrifter og rundskriv. Lov om helse og omsorgstjenester av 24.juni 2011, Lov om folkehelse av 24.juni 2011, Lov om vern mot smittsomme sykdommer 5. august 1994 nr 55, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr. 74, Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 og 1.januar.2012, Lov om helsepersonell m.v 2. juli 1999 nr 64 og 1. januar 2012, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967, Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 19. mai 2006 nr 16. I tillegg kommer alle forskrifter og veiledere som omfatter helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2.0 Beskrivelse av plangrunnlaget 2.1 Målgruppen Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år. Tjenesten er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle kategorier brukere i målgruppen. Det bor ca 500 mennesker i alderen 0-20 år i kommunen. Fødselstallet i kommunen varierer en del fra år til år. Siste 5 år har fødselstallet i gjennomsnitt vært 20 fødsler pr år. I Krødsherad kommune er det to skoler, Noresund barneskole og Krøderen barne- og ungdomsskole. Elevantallet i kommunen er om lag 220. Det er ingen videregående skole i kommunen. Kommunen har 3 barnehager, 2 kommunale og 1 familiebarnehage. 36

37 2.2 Helsefremmende forhold og sykdomsforekomst Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging av barn og unges helse og oppvekstforhold i kommunen, men KOSTRA er en viktig kilde til statistikk. Barnevaksinasjonsprogrammet har nesten 100 % oppslutning. Kommunen har rik tilgang på naturopplevelser og det er tilbud om ulike aktiviteter som slalåm, langrenn, fotball, håndball, friidrett, kulturskole osv. For de som ikke har interesse for overnevnte aktiviteter er det få tilbud utenom ungdomsklubb. Vi vet at det nytes tobakk og alkohol i ungdomsmiljøene. Det er også kjent at det nytes illegale rusmidler i noen miljøer i kommunen. Det har de siste årene vært svært lite henvendelse til helsestasjon for ungdom. Vi har grunn til å tro at elever i videregående skole benytter helsestasjon for ungdom i den kommunen der de går på videregående skole. Kommunen har som mål å gjøre helsestasjon for ungdom mer tilgjengelig og attraktiv for ungdommen i kommunen, særlig med tanke på de som ikke går på videregående skole. Det er et samarbeid mellom PPOT, Nav, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, sosial lærer og Nav vedrørende ungdom i alderen som faller ut av videregående skoler. 3.0 Mål for tjenesten 3.1 Overordnet mål Helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid til målgruppen gjennom å fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdom og skade Helsestasjonen er tilgjengelig for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre, slik at både høy vaksinasjonsdekning og dekningsgrad på helsekonsultasjoner er ivaretatt. Skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge. Det skal være regelmessige åpningstider for å legge til rette for godt samarbeid med skolene. 3.2 Satsningsområder Helsedirektoratet følgende nasjonale satsningsområder for det helsefremmende og forebyggende arbeidet: Samhandlingsreformen og nye helselover. Samhandling mellom ulike etater og nivåer. Tidlig hjemmebesøk i tråd med forskriften. Styrking av arbeidet inne psykisk helse, rus og tidlig intervensjon. Dette gjelder i særlig grad gravide. Endringsfokusert veiledning innenfor levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, alkohol og røykeslutt. Ivareta helseundersøkelser for flyktninger, innvandrere og familiegjenforente. Helsestasjon for ungdom 37

38 3.3 Kommunale mål Helsetjenesten skal være en aktiv pådriver for å styrke folkehelsearbeidet i Krødsherad kommune. Satsingen på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjøres ved et tverrfaglig samarbeid mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenesten, barnehager, skoler, ppt, barnevern, psykiatrisk sykepleier, politi, tannhelsetjenesten m.fl. Kommunen satser på tidlig intervensjon, utjevne sosiale forskjeller og bedre levekår for barn og unge. Frisklivsentralen er også en sentral aktør i dette arbeidet. Plan for forebyggende arbeid barn og unge er vedtatt av kommunestyret , revidert Planen ligger på hjemmesiden til Krødsherad kommune. 4.0 Menneskesyn og verdigrunnlag Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten tar utgangspunkt i det holistiske menneskesyn. Det vil si at mennesket må sees i en helhet sammensatt av en fysisk, psykisk, sosial og åndelig komponent. Alle mennesker er like mye verd, uavhengig av alder, kjønn, rase og seksuell legning. For helsestasjon- og skolehelsetjenesten er det grunnleggende å fokusere på brukernes ressurser og mestringskompetanse. 5.0 Individuell plan Helsesøster skal i utgangspunktet være koordinator for individuelle planer (IP) for barn og unge 0-20 år. Informasjon om og mal for IP ligger som vedlegg til plan for forebyggende arbeid barn og unge, og er utarbeidet av tverretatlig team i Krødsherad kommune. 6.0 Opptaksnemda for barnehagene Helsesøster er fast medlem av Opptaksnemda for barnehagene i kommunen. 7.0 ICDP Programmet for Foreldreveiledning er en fast del av innholdet på helsestasjonen i konsultasjoner og barselgrupper. Det er et godt forebyggende tiltak som kan være med å gjøre den enkelte nybakte forelder bevisst og forberedt på hva foreldrerollen innebærer. 8.0 Sansemotorisk gruppe Samarbeid med fysioterapeut, skoler og barnehager. 9.0 Samarbeidsavtaler Samhandlingen med skoler og barnehager reguleres i samarbeidsavtaler med enhetene. 38

39 10.0 Samarbeid med barnehagene Helsestasjonen har et nært samarbeid med barnehagene Krøderen, Noresund og Lesteberg familiebarnehage. Individuell behandling kun etter samtykke fra foreldre. En helsesøster er fast medlem av opptaksnemda for barnehagene Samarbeid med skolene Skolehelsetjenesten har et nært samarbeid med skolene på Krøderen og Noresund. Individuell behandling kun etter samtykke fra foreldre. For øvrig reguleres samarbeidet med skolene i en samarbeidsavtale Annen deltagelse og samarbeid Helsesøster deltar i Faglig samarbeidsforum (FSF) som har møter 4 ganger pr. år. Andre deltagere her er skole, barnehage, barnevern, PPT og fysioterapeut. Helsesøster deltar i tverretatlig team i kommunen. Andre deltagere her er psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, fagansvarlig omsorg, kommunelegen, lensmann, sognepresten, rektorene, styrere i barnehagene, barnevernstjenesten, PPT, Nav (ruskonsulent), sektorleder helse og omsorg og sektorleder oppvekst Retningslinjer for helsestasjonsprogrammet Alder/kontakt Ansvarlig 7-10 dager hjemmebesøk Helsesøster Foreldreveiledning/ Helseopplysning 6 uker Individuell konsultasjon Lege og helsesøster Temaer som foreldrene ønsker å ta opp Barnets trivsel og vektøkning Amming, annen ernæring Samspill, sammen foreldre og barn perm deles ut Fødselsopplevelser, foreldrerolle, familiesituasjon og sosialt nettverk Mors fysiske og psykiske helse Barnestell og utstyr, barneulykker Røykfrie barn, inneklima, rusmidler, krybbedød. Trygdeytelser Etterkontroll, prevensjon (evt overføre teama til 6 uker) Informasjon om vaksine til risikogrupper Amming, annen ernæring, vitaminer Mors fysiske og psykiske helse, utfylling av EPDS Samspill, sammen foreldre og barn Søvn Barnestell, barneulykker/skader Somatiske helseundersøkelser Vaksinasjon A= anamnese Gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel (A) Gjennomgang av helsekortet og fødselsmelding, påfør funn som gir grunnlag for oppfølging Hud: icterus, inspeksjon av navle og anamnese ift hudsykdommer og atopi (A) Hals: torticollis Adferd/kontakt: barnets temperament og initiativ til kontakt Bevegelse: symmetri? Hyper/hypoton? Syn: blikkontakt Hørsel: hørselsreaksjon (A) Lengde/vekt: rutinemessig vektmåling Gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. BCG til risikogrupper, hvis ikke gitt på sykehuset Gjennomgang av helsekortet, påfør funn som gir grunnlag for oppfølging Syn: blikkontakt, rød 39

40 Helsesøster 3 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster Jordmor Fysioterapeut Røykfrie barn, inneklima Informere om vaksinasjonsprogrammet Barselgrupper etableres avhengig av antall fødsler i aktuell periode. Amming, annen ernæring Språk, kommunikasjon Samspill, sammen foreldre og barn Søvn Barneulykker/skader, inneklima, røykfrie barn Vanlige infeksjonssykdommer, vaksineinformasjon 4 måneder Individuell konsultasjon Fysioterapeut og helsesøster Temaer etter behov 5 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster Amming, annen ernæring Samspill, sammen foreldre og barn Barnets behov og praktisk omsorg Tannhelse: kosthold, tannstell og gode vaner Språk, kommunikasjon Søvn Sosialt nettverk Vaksineinformasjon Amming, annen ernæring Kosthold Samspill, sammen foreldre og barn Familieforhold Språk, lek Barneulykker, skader Amming Kosthold Tenner 6 måneder Individuell konsultasjon 7-8 måneder Individuell konsultasjon Lege og helsesøster Helsesøster refleks Hørsel: Hørselsreaksjon (A) Hals: torticollis Hjerte: auskultasjon, cyanose/økt trettbarhet (A) Lunger: tachypne (inspeksjon+a) Kjønnsorganer hos gutter: testisdescens Hode: inspeksjon av hodeform, palpasjon av fontaneller og hodeomkrets Hofter/ekstremiteter: abduksjonstest i hofter, fotdeformiteter, bevegelse i armer og bein/symetri Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt, fin/grovmotorikk Lengde og vekt: rutinemessig vektmåling Syn: følger gjenstander med øynene Hørsel: hvordan reagerer barnet på lyd? (A) Hofter/ektremiteter: evt abduksjonstest, fotstilling Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt Fin- og grovmotorikk Lengde/vekst: rutinemessig høyde/vekt Lengde/vekst: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodeomkrets Motorisk u.s.etter retningslinjer. Lengde/vekst: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: fin- /grovmotorikk, psykososial utvikling DTP (difteritetanuskikhoste), Hib (haemophilus influenzaeinfeksjon) IPV (poliomyelitt) PKV (pneumo kokkonjugatvaks ine Hepatitt B (3 doser)tilbys til risikogrupper DTP, Hib, IPV, PKV Øyne/syn:A: inntrykk av at barnet ser?interesse for gjenstander i rommet? Strabisme Ører/hørsel: A: inntrykk av at barnet hører? Snur hodet etter lyd? Foreldreinformasjon Hjerte: auskultasjon, anamnese Hode: hodeomkrets Hofter: abduksjonstest Lenge/vekt: rutinemessing høyde/vekt Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt, fin-/ grovmotorikk Øyne/syn: A: inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet? 40

41 10 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster måneder Individuell konsultasjon Lege og helsesøster Amming, evt avvenning Tilknytning/løsrivelse Empatiutvikling Kosthold Søvn Språk Søvn Språk Barneulykker/skader Tannhelse: kosthold, tannstell Selvstendighetstrening Vanligs sykdommer Vaksineinformasjon Barns reaksjoner på foreldrenes bruk av rusmidler Samspill, sammen foreldre og barn 15 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster måneder Individuell konsultasjon Helsesøster 2 år Individuell Lege og helsesøster Tilknytning løsrivelse Samspill, sammen foreldre og barn Språk, lek Barneulykker Sosialt nettverk Forberedelser til evt. arbeidsliv Lekesituasjon/aktivitet Søvn Språk Barneoppdragelse, barns selvhevdelse Samspill, sammen foreldre og barn Kosthold Vaksineinformasjon Barneoppdragelse, barns selvoppfatning Lekesituasjon/aktivitet Kosthold Aktivitet og lek (utendørsaktiviteter) Strabisme (A) Hørsel: A: inntrykk av at barnet hører? Snur hodet etter lyd? Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt Fin-/grovmotorikk Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk Syn: A: Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander på avstand? Skjeling Hørsel: A: inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd? (A) Hjerte: auskultasjon + A Lunger: A: obstruktive episoder? Foreldrenes røyking? Hofter: abduksjonstest Kjønnsorganer hos gutter: testesdescendert Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Hode: hodeomkrets Lenge/vekt: rutinemessig høye/vekt Laboratorieprøver: Hgb av barn fra utenomvestlige barn, ellers liberal på indikasjon Øyne/syn: inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander på avstand? (A) skjeling Hørsel: inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd? (A) Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodemåling på indikasjon Utvikling og kontaktevne: Har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodemåling på indikasjon Hud: A: eksemplager Syn: A: inntrykk av at DTP, Hib, IPV, PKV MMR 41

42 konsultasjon Språkutvikling - SATS Søskensjalusi Kosthold, spisevaner og tannhelse Renslighet/pottebruk Søvnvaner Smokk og fingersuging Ulykker og skader TV og video Sosialt nettverk Samspill, sammen foreldre og barn Psykisk helse barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet? Ser på avstand? Strabisme Hørsel: A: inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd? Tenner: inspeksjon + A Lunger: Obstruktive episoder? (A) (foreldrenes røyking som rutinespørsmål) Kjønnsorganer hos gutter: testes descendert Hofter/ekstremiteter: går uten å halte? Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, Fin-/grovmotorikk? Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt 3 år 4 år Individuell konsultasjon Tannpleier Fysioterapeut og helsesøster 5-6 år Skolestartundersøkelse Kropp og helse Innkalles til tannpleier Utvikling og aktivitet Kosthold og spisevaner Renslighet Søvnvaner Språkutvikling SPRÅK 4 Selvstendighetstrening Læring og mestring Ulykker og skader Rusmidler Sosialt nettverk Samspill, sammen foreldre og barn Psykisk helse Ansvarlig Helsesøster Fysioterapeut Øyne/syn: synsundersøkelse Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, Fin-/grovmotorikk? Rådgivning/veiledning undersøkelser Kartlegge: kosthold, søvnvaner TV / PC vaner Familieforhold, samspill, grensesetting, språk, oppdragelse, finmotorikk Aktivitet / ulykke Helsesøster Kartlegge risikoveier og barnets aktivitetsnivå Informasjon Helsesøster Informere om skolehelsetjenesten og vaksinasjonsprogramme t Helseundersøkelse / helseopplysning Lege og helsesøster Hørsel: audiometri Hjerte: auskultasjon + A Hofter: rutinemessig vurdering av ganglaget. Materiell / brosjyrer Vaksine Matpakkebrosjyre Skrivedans Barns miljø og sikkerhet 1. klasse 42

43 Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Lions quest, frilek, forebygge mobbing Kropp / helse Spisemiljø Lærer og elev Tid og ro rundt måltidet, melk- og fruktabonnement Aktivitet / ulykker Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene Se skolens perm for ulike temaer Lærer Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Bøker, leker Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov Helsesøster 2. klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest. Kropp / helse Spisemiljø Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Lærer Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov Helsesøster DTP - IPV 3. klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Kropp / helse Helsesøster tilbyr undervisning* Spisemiljø Lærer og elev Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Lærer Forebygge mobbing. Lions quest. Egenomsorg, hygiene, kosthold, matpakke, ulykker, skader, skolemiljø, sosialt nettverk, fysisk aktivitet. Tid og ro til å spise. Melk og fruktabbonement. Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Høyde og vekt: rutinemessig høyde og vekt. Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. 4.klasse Psykososialt Lærer og elev Forebygge mobbing. 43

44 Klassemiljø Kropp / helse Spisemiljø Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Lions quest Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Lærer Lege og helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest Helse og livsstil, tobakk rus, kosthold, spiseforstyrrelser, psykisk helse. Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement 5.klasse Psykososialt Klassemiljø Kropp / helse Helsesøster tilbyr undervisning Spisemiljø Lærer og elev Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Helseundersøkelse / helseopplysning Fysioterapeut Lærer Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Motorisk test, holdning, plattfot, modenhet etc. Individuell samtale basert på skjemaer fra elev og foresatte. Helsesøster Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. 6.klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest Kropp / helse Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Helseundersøkelse / helseopplysning Helsesøster Spisemiljø Lærer Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster MMR Undervisning gruppevis om pubertet, menstruasjon og utvikling. Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. 44

45 7.klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest Kropp / helse Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Spisemiljø Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. Helsesøster HPV x 3 til jenter 8.klasse Psykososialt Klassemiljø Forelskelse/parforhold Grenser Holdninger/ansvar ift rus, tobakk Lærer og elev Lærer, helsesøster, psyk.spl. Lensmann, barnevern Forebygge mobbing, ulike trivselstiltak, klassens time Holdningsarbeid, diskusjon, reflektering Dette er et undervisningsopplegg som omfatter alle tre årene på ungdomsskolen. Kjøp/salg, aldersgrenser, konsekvenser, drikkepress Kropp/helse Spisemiljø Lærer og elev Anatomi/fysiologi Prevensjon Lærer, helsesøster Aktivitet/ulykke Daglig aktivitet Lærer og elev HMS Lærer Tid og ro til å spise. Melk og frukt abonnement Undervisning / gruppearbeid Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens perm. Helseundersøkelse / helseopplysning Kartlegge helse/trivsel Helsesøster Individuell samtale basert på skjemaer fra elev og foreldre. Høyde og vekt: rutinemessig høyde og vekt. Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Barn med oppføgingsbehov Helsesøster 9.klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Ungdomsmiljø Lensmann, Forebygge mobbing, ulike trivselstiltak, klassens time. Dette er et undervisningsopplegg som omfatter alle tre 45

46 barnevern evt helsesøster Hjemmealenefester, rus, mopedkjøring, grenser, holdningsarbeid, konsekvenser Kropp/helse Spisemiljø Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og frukt abonnement. Seksualliv/prevensjon/onani/samliv/overgrep Lærer, helsesøster evt lege Homofili Seksuelt overførbare sykdommer. årene på ungdomsskolen. Undervisning, hva er et godt seksualliv og for hvem? Helsesøster Film Fakta, holdninger, diskusjon. Historikk, faktakunnskap, info om helsestasjon for ungdom. Helsesøster, evt lege Aktivitet/ulykke Daglig aktivitet. Lærer og elev HMS Lærer Film Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens perm om ulike tema. Helseundersøkelse/helseopplysning Helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Lærer og elev Forebygge mobbing, ulike trivselstiltak, klassens time. Barn med oppfølgingsansvar 10.klasse Psykososialt Klassemiljø Ungdomsmiljø Kropp/helse Spisemiljø Prevensjon/seksualitet/SOS Helsestasjonens tilbud Lensmann, barnevern, evt helsesøster Lærer og elev Helsesøster Lege Helsesøster/ psyk.spl. Rusmidler, voldtekt Dette er et undervisningsopplegg som omfatter alle tre årene på ungdomsskolen. Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Ulike typer prevensjon, samleie er ikke alt. Informere om helsestasjonens tilbud, helsestasjon for ungdom. Aktivitet/ulykke Daglig aktivitet Lærer og elev HMS Lærer Helseundersøkelse/helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens perm om ulike temaer. Polio Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Vaksinestatus og informasjon skrives ut til avgangselever 46

47 Helsestasjon for ungdom Psykososialt Familieproblemer Rusproblemer Angst/depresjon/selvmordstanker Andre problemer Helsesøster evt lege Råd og veiledning Kartlegge omfang, samtale Kropp/helse Spiseproblemer Seksualitet Andre problemer Helsesøster evt lege Kartlegge omfang, samtale. Råd, veiledning, gratis kondomer, angrepiller, resept på p-piller, graviditetstest, Klamydia testing. Aktivitet/ulykke Belastningsproblemer Helsesøster evt lege Helseundersøkelse / helseopplysning Ungdom med ulike oppfølgingsbehov Helsesøster evt lege Råd og veiledning Individuell oppfølging Henvise videre ved behov Henvise videre ved behov Henvise videre ved behov Henvise videre ved behov Helsestasjon for ungdom er åpen onsdager kl på Noresund (Kryllinheimanlegget). 47

48 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:11/101 Saksnr.: 27/11 22/11 7/12 VERTSKOMMUNESAMARBEID - HØNEFOSS KRISESENTER Vedlegg: Avtale om interkommunalt samarbeid Hønefoss krisesenter. Saksopplysninger: Det vises til kommunestyrets behandling av framtidig Krisesentertilknytning for Krødsherad kommune, sak 22/2011, i møte hvor det ble fattet slikt vedtak: "Kommunestyret slutter seg prinsipielt tl at krisesentersamarbeidet i forhold til Hønefoss krisesenter skal organiseres etter ertskommuneprinsippet i kommunelovens kap. 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Ringerike kommune defineres som vertskommune. Det utarbeides en samarbeidsavtale etter kommunelovens 28e i tråd med saksframlegget. Samarbeidsavtalen legges fram for politisk behandling i hver enkelt kommune. Dagens styre for Hønefoss krisesenter bes å fungere fram til ny samarbeidsavtale er vedtatt og driftsansvaret formelt er overført vertskommunen. Det forutsettes at krisesenterets framtidige drift tilpasses kommunenes økonomiske handlingsrom, enten ved utvidet deltakelse fra flere kommuner, eller ved reduksjon i tilbudet tilpasset de øvre økonomiske rammer som kommunene til enhver tid stiller til rådighet." Rådmannen i Ringerike har fått utarbeidet forslag til samarbeidsavtale. Avtalen er juridisk kvalitetssikret av Ringerike kommunes advokat. Forslaget har vært oversendt rådmennene i de øvrige deltakerkummene. Det har kommet innspill fra Gran, Jevnaker, Modum og Krødsherad kommuner med konkrete forslag til endringer/presiseringer. Disse er vedlagt saken. Samtlige forslag er innarbeidet i den samarbeidsavtalen som her legges fram. En samarbeidsavtale skal, i henhold til kommunelovens 28e, være skriftlig og vedtas 48

49 av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. På grunn av ny statlig tildelingspraksis for tilskudd til krisesentrene, har Ringerike kommune, i samråd med de øvrige kommuner som tidligere kjøpte tjenester fra Hønefoss krisesenter, søkt flere samarbeidspartnere. Hønefoss Krisesenter har aktivt vært markedsført som et godt alternativ for flere kommuner. Valdresregionen samlet har nå vedtatt å gå inn i samarbeidet, og befolkningsgrunnlaget for krisesenteret kommer dermed opp i , (inkl. Sigdal kommune som klart signaliserer ønske om samarbeid) Kostnaden for deltakerkommunene er beregnet til kr. 62,- pr. innbygger. Dette tilsier en kostnad for Krødsherad kommune på noe i overkant av /år. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Avtale om interkommunalt samarbeid - Hønefoss Krisesenter - vedtas. 49

50 AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hønefoss krisesenter Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: g. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: h. Jevnaker kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: i. Hole kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: j. Modum kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: k. Krødsherad kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: l. Lunner kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: m. Gran kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: Vertskommunen og samarbeidskommunene utgjør deltakerkommunene og er 7 selvstendige rettssubjekter, heretter kalt «partene». Formål og rettslig grunnlag Den interkommunale krisesenterordningen skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsette for vold eller trusler om vald i nære relasjoner, etter Lov av 1. januar om kommunale krisesentertilbud. Samarbeidsavtalen om drift av felles interkommunal legevakt er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Varighet Samarbeidsavtalen gjelder fram til Avtalen løper videre for ytterligere tre år om gangen dersom den 50

51 ikke sies opp innen ett år før utløpsdato. Se for øvrig bestemmelse om uttreden av avtalen, punkt 6. Samarbeidsavtalen skal evalueres etter to års drift. Evaluering skal foreligge innen og behandles av kommunestyret innen Samarbeid Det etableres et Interkommunalt samarbeidsmøte (IS-møte) mellom partene. Her møter rådmennene i alle deltakerkommunene sammen med vertskommunens enhetsleder. IS-møtet gjennomføres med to møter pr. år (ett møte/halvår), og vil være et forum for strategi, utveksling av informasjon, behandling av avvik på systemnivå og samhandling. Tema til behandling vil være budsjett, regnskap, revisjonsrapporter, bemanning, handlingsplaner og samarbeidet med kommunenes helse- og sosialtjenester. Ut over dette melder deltagerkommunen inn saker ved behov. Hønefoss krisesenter skal holde god kontakt med deltagerkommunen og dennes helse og sosialfaglige miljø og tilgrensende fagorganer. Der hvor det kan være formålstjenlig å samordne Hønefoss krisesenter med andre interkommunale tiltak/oppgaver, skal dette utredes. Administrasjon Arbeidsgiverforhold Vertskommunen har driftsansvaret for Hønefoss krisesenter, og ivaretar arbeidsgiveransvaret for alle ansatte ved senteret. Hønefoss krisesenter inngår i Ringerike kommunes driftsorganisasjon, og ansettelser ved Hønefoss krisesenter skjer av det organ og etter de retningslinjer som gjelder for vertskommunen. Delegasjon og kontroll Delegering av myndighet fra samarbeidskommunene til vertskommunen Forutsetning for denne avtalen er at kommunestyret i 51

52 samarbeidskommunene gir rådmannen i egen kommune instruks om delegering av egen myndighet jfr. kommuneloven 28b pkt. 3. Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunens oppgaver på sine vegne. Det forutsettes at rådmannen i vertskommunen videredelegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonsstruktur og reglement, jfr. kommunelovens 28b pkt. 3. Delegasjonen fra samarbeidskommunen iht. forrige ledd skal gi rådmannen i vertskommunen fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor vedtatt budsjett i saker av ikkeprinsipiell betydning innenfor krisesenterets budsjett, jfr. kommunelovens 28b pkt. 1. Uavhengig av den generelle fullmakten iht. forrige setning, kan den enkelte samarbeidskommune i saker som kun gjelder dem, avtale spesielle forhold. For øvrig gjelder kommuneloven 28b nr. 5 og 6. Vertskommunen plikter å gi melding til fylkesmannen i Buskerud når vertskommunesamarbeidet er etablert, jfr. tidspunkt fastsatt i avtalens pkt Ansvaret for internt tilsyn og kontroll med ordningen Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for Hønefoss krisesenter, jfr. Kommuneloven 28 h og 28 j. Behandling av klager fra innbyggere og informasjonstiltak Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel 6 og kommuneloven kapittel 5. Vertskommunen er underinstans etter forvaltningslovens bestemmelser, jfr. forvaltningslovens 33, og forestår saksbehandlingen. Dersom vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er det den deltakerkommunen som har delegert myndigheten som er klageinstans, jfr. kommuneloven 28 f, pkt.1. 52

53 Den enkelte deltakerkommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes i samarbeidet. Informasjon Vertskommunen har i nært samarbeid med samarbeidskommunene ansvaret for å gjøre krisesenterets tjenester kjent overfor innbyggerne i deltakerkommunene og andre relevante instanser. Dette kan bl.a. skje gjennom presseoppslag, informasjonsbrosjyrer, samarbeidskommunenes internettsider og annet informasjonsmateriell. Budsjett og økonomirapportering Budsjett / Fordeling av utgifter Vertskommunen utarbeider på bakgrunn av føringer lagt i vårens samarbeidsmøte utkast til årlig driftsbudsjett for Hønefoss krisesenter. Budsjettforslaget sendes samarbeidskommunene innen 1. september. Inngangsbudsjettet for 2012 tar utgangspunkt i at statens overføring til den enkelte kommune er forutsatt å dekke 80 % av driftskostnadene og at kommunene skal dekke minst 20 %. For 2012 gir dette Hønefoss krisesenter et budsjett på kr. 62,- pr. innbygger i krisesenterets nedslagsområde. Partene dekker beløpet i forhold til antall innbyggere i deltakerkommunen den 1. januar i regnskapsåret. Det er deltakerkommunene som vedtar budsjett for Hønefoss Krisesenter. Budsjettet er gyldig når alle kommunene har vedtatt dette. Dersom kommunestyrene ikke blir enige om årsbudsjett/økonomiplan for kommende år, legges inneværende årsbudsjett og gjeldende økonomiplan, justert for lønns- og prisstigning (statsbudsjettets forutsetninger), som budsjett for kommende år. På grunnlag av krav utstedt av vertskommunen, dekker samarbeidskommunene sine deler av utgiftene forskuddsvis. Beløpet forfaller med en halvpart 1. februar og 1. august hvert år. August innbetalingen justeres i henhold til folketall i kommunen pr. 1/1 samme år. 53

54 Ubrukte midler avsettes på fond til bruk etterfølgende år. Deltakerkommunene mottar rapport fra vertskommunen hvert tertial, som beskriver kostnadsutvikling og prognoser Ved et evt. underskudd avregnes dette mellom deltakerkommunene i henhold til folketall. Ved opphør av samarbeidet, skal evt. innkjøpt løsøre/inventar og utstyr takseres og fordeles forholdsmessig mellom deltakerkommunene etter innbyggertall. Regnskap Vertskommunen fører regnskap for Hønefoss krisesenters drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Godtgjøring for dette framkommer av krisesenterets budsjett. Økonomirapportering Vertskommunen fører regnskap for samarbeidet. Regnskapet skal føres slik at korrekt KOSTRA rapportering ivaretas på en effektiv måte. Ansvaret som påhviler den enkelte kommune om å rapportere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA, o.a.), blir ikke endret ved denne avtalen. Vertskommunen skal rapportere tertialvis til kommunene. Disse rapporteringene skal gi deltakerkommunene korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Tertialrapport Vertskommunen avgir tertialrapporter per 30. april og 31. august. Eventuelle avvik skal påpekes og forklares. Frist for oversendelse fra vertskommune til deltakerkommunene er 10. mai og 10. september. Skal gi korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Årsrapport Vertskommunen utarbeider årsrapport med relevant statistikk for tjenesten. Årsrapport økonomi pr. 31. desember (3. tertial) settes opp med hovedtall, regnskap mot budsjett og fordeling på kommunene. Årsrapport sendes alle deltakerkommunene. Frist 5. februar. 54

55 Årsmelding Beskriver måloppnåelse, inkludert tall på overordnet nivå. Avvik skal påpekes og forklares. Nye utfordringer og muligheter som avdekkes bør påpekes i årsmeldingen (evt. i vedlegg). Årsmeldingen sendes alle deltakerkommunene så snart denne er klar, og senest 15. mars slik at deltakerkommunene kan få med seg relevant info i sine årsmeldinger. Vertskommunen er videre ansvarlig for å ivareta samarbeidskommunenes innsyns- og informasjonsbehov. Endringer og oppløsning av samarbeidet Utvidelse av samarbeidet Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye deltakere om betingelsene for inntreden i samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes kommunestyrer. Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Hønefoss krisesenter og kreve seg utløst fra avtalen. Avtalen kan bare sies opp med virkning fra neste avtaleår jfr. kommuneloven 28 i. Ved uttreden/avvikling av samarbeidet har Ringerike kommune, som vertskommune, ansvar for ivaretakelse av arbeidsrettslige rettigheter ved omstilling, jfr. Arbeidsmiljølovens bestemmelser. De øvrige deltakerkommunene forplikter seg til å gi sykepleiere fortrinnsrett til ledige sykepleierstillinger i sin kommune. Endring av avtalen Forslag om endringer i denne avtalen kan tas opp til drøfting dersom det reises krav om dette fra av en av partene. Endringsforslag kan ikke fremmes for behandling i kommunene dersom forslaget ikke støttes av minst to kommuner med minst 30 % av innbyggertallet bak seg. Eventuelle endringer krever godkjenning fra alle kommunenes kommunestyrer. Endringer i avtalen skal foretas skriftlig, undertegnes av 55

56 alle parter og innføres i en endringsprotokoll til samarbeidsavtalen. 6.4 Tvisteløsning Tvist om avtalen eller om hvordan elementer i avtalen skal forstås, løses gjennom forhandlinger mellom partene og avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av Fylkesmannen i Buskerud (vertskommunens fylke) dersom enighet gjennom forhandlinger ikke oppnås. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen. 7. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft fra det tidspunkt partene har effektuert bestemmelsene i avtalens pkt ordførere 56

57 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: 140 &30 Arkivsaknr.:08/693 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET 149/08 27/10 8/ KOMMUNEPLANENS AREALDEL UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: (Samlet i eget dokument) Plankart datert Bestemmelser datert Overordnet konsekvensvurdering datert Plankart lagt ut til sist høring Saksopplysninger: Bakgrunn Kommuneplanutvalget vedtok i møte oppstart av revisjon av kommuneplanen, og arealstrategien ble vedtatt av kommunestyret Ved oppstart av kommuneplanrevisjonen var det totalt 52 innspill. Disse ble vurdert i utvidet formannskapsmøte , og kommuneplanen var så på høring Høringsrunden avsluttet med felles planforum , hvor varslede innsigelser ble gjennomgått og videre prosess diskutert. Utvidet formannskap vedtok i møte å legge ut kommuneplanen til begrenset høring i perioden Som en følge av dette fikk Krødsherad kommune tilbakemeldinger fra alle de syv høringsinstansene, hvorav to hadde innsigelse til planforslaget. Planprosessen har nå gått over så vidt lang tid, at rådmannen har i samråd med Fylkesmannen i Buskerud vurdert det som uhensiktsmessig å ferdigstille arbeidet etter gammel planlov, og har derfor speilet og justert forslaget i tråd med krav som stilles etter gjeldende plan- og bygningslov (pbl). Endringer i forhold til forrige plan. Rådmannen har etter sist høring gjennomført en rekke endringer og nye undersøkelser i planverket. Følgende vurderinger er gjort i forhold til innkomne innsigelser etter siste høring. 57

58 Innsigelser Jernbaneverket: Jernbaneverket har reist innsigelse i begge de to tidligere høringsperiodene i brev av og Innsigelse av Plankart er endret i tråd med ønske, og jernbaneareal er nå avsatt med linjesymbol jernbane i tidligere plan er endret i tråd med Jernbaneverkets ønske, og lagt inn som nytt punkt i fellesbestemmelser for alle byggeområder, Innsigelse av Det er stilt krav om at Ørgenvika stasjon og tilhørende jernbanegrunn skal sikres som viktige ledd i kommunikasjonssystemet- jernbane. Dette kravet er IKKE innarbeidet i planen, siden tidligere Ørgenvika stasjon er omdisponert til fritidsbolig ihht. omdisponeringssøknad fra Jernbaneverket datert Bygningsrådet behandlet og godkjente denne søknaden i møte , men satt samtidig følgende betingelse: Området må sikres på en slik måte at faren for personskade ikke lett oppstår. Det bør i den sammenheng også gjennomføres tiltak som kan redusere støyen fra jernbanen jfr. pbl 68. Vi ber Jernbaneverket vurdere på nytt hvordan gbnr 2000/1 mest hensiktsmessig skal benyttes. For øvrig er jernbanearealene sikret ihht. justeringer beskrevet etter innsigelse av Innsigelser Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen Innsigelse Vurderinger Mangelfull Hvilket nivå konsekvensvurderingene skal gjennomføres konsekvensvurdering jf. etter er en utfordring. Rådmannen har i nåværende forskrift om planforslag laget en planbeskrivelse med en overordnet konsekvensvurderinger KU i tilegg til mer detaljerte konsekvensvurderinger for hvert enkelt tiltak. Samtlige tiltak er vurdert i forhold til biologisk mangfold, landskapsmessige vurderinger og barn/unges interesser. Avsatte områder er derfor etter rådmannens vurdering overveiende sannsynlig at kan utnyttes til planformålet, men det er gjennomgående krevd detaljregulering for nye utbyggingsområder, hvor ny kunnskap vil kreves innhentet. Mangelfulle bestemmelser Rådmannen fremmer for planutvalget to forslag til om byggeforbudssoner kommuneplan, hvor forslag 1 legger inn et generelt langs vassdrag i tråd med byggeforbud i 100 meters sonen til vann- og vassdrag i nasjonale føringer tråd med Fylkesmannens krav, og således imøtekommer Fylkesmannens innsigelse Forslag 2 avsetter et generelt byggeforbud i tråd med Krødsherad kommunes vedtatte strandsonepolitikk, og imøtegår Fylkesmannens innsigelse. For begge forslagene er det gjort konkrete vurderinger 58

59 rundt områdene Noresund, Krøderen og Skinnesmoen, hvor det er foreslått redusert byggegrense ut fra at områdene ønskes tilrettelagt for allment friluftsliv, uten at eksisterende bebyggelse behøver å sanneres. Rådmannen registrerer at Fylkesmannen primært ønsker at disse vurderingene skal gjøres i forbindelse med reguleringsplan, men anser dette ønsket som uhensiktsmessig fordi kommunen har behov for en mest mulig konsekvent kommuneplan. Forslag til nye boligområder ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplan, vedtatt arealstrategi, barn og unges interesser og landskapshensyn Næringsområder og områder med fritidsbebyggelse i strandsonen til Krøderen ut fra vassdragshensyn i tråd med nasjonale føringer. Bestemmelsene rundt hvilke tiltak som omfattes av byggeforbudet er endret i tråd med Fylkesmannens ønsker. Fylkesmannens innsigelse er i all hovedsak imøtekommet, og rådmannen har tatt ut områdene B8, B13 og B46 fra planen. Nytt område B55, samt en utvidelse av område B11 er lagt inn i planen for å styrke sentrumsområdene. Videre har definerte områder av Noresund og Krøderen blitt avsatt til sentrumsområder. Rådmannen har etter en nærmere vurdering ikke funnet det riktig å ta ut områdene B4 og B9. B4 er etter rådmannens skjønn en del av Krøderen sentrum, kun 1,5 km fra skole/butikk, mens området B9 er kommunens eneste planlagte boligfelt utenfor sentrum, men samtidig innenfor 4 km fra Krøderen sentrum. Området ansees som spesielt velegnet grunnet gode utsikts, solforhold og lokale variasjoner i feltet. I tilegg er adkomstveg og sikker skoleveg på det meste ferdig utbygget. Fylkesmannens innsigelser er nær knyttet opp mot tidligere innsigelse om byggeforbudssone mot vann og vassdrag. Rådmannen har gjennomgått områdene Fylkesmannen har innsigelse til, og gjort følgende vurderinger: B30 og B45- området er en del av Skinnesmoen, hvor det er gjort grundige landskaps- og miljøanalyser. For å videreføre en helhet i området anbefales det en byggeforbudssone på 75 meter til Krøderfjorden. I området som i gjeldene reguleringsplan er avsatt turistformål og turist- og sportsanlegg er en ny områderegulering under utarbeidelse, og i kommuneplanen avsettes området hvitt, med fortsatt gjeldende reguleringsplan. B31 er et område som under normale forutsetninger ikke burde bebygges, der det ligger mellom fylkesveg og Krøderfjorden. Det er derimot tre utskilte tomter innen 59

60 planområdet. Rådmannen har i dette planforslaget stilt krav om detaljregulering av området, slik at hjemmelshaverne gis mulighet til å belyse området på en detaljert måte, for å fatte beslutning om hvorvidt tomtene fortsatt er bebyggelige. Tomtene befinner seg i et område som er lite tilgjengelig, og benyttes av allmenheten. B35 er et område som er lagt ut med en byggeforbudssone på 100 meter, og rådmannen har gjennom en ny KU for området ikke funnet argumenter for hvorfor dette området ikke skal kunne bebygges. Videre har fylkesmannen innsigelse til fire nye næringsområder for hytter/camping i kommuneplanen, disse er vurdert på følgende måte. B39 er fjernet B40 er avsatt til sentrumsområde for Noresund, og ønskes avsatt til videre utvikling av Noresund sentrum. B44 er fjernet som nytt næringsområde, siden dette allerede er detaljregulert. B50 er avsatt til stedbunden næring med krav om detaljregulering. Fylkesmannen varslet videre at de var innstilt på å trekke sin tidligere innsigelse til unntaksbestemmelsene for plankrav, siden kommunen hadde lagt inn begrensninger for størrelse og høyder på bolighus. Fylkesmannen anbefaler videre at tilsvarende begrensninger også innføres for fritidshus. Dette er gjort som tilføyning i punkt 1.4 med følgende tekst: Tomter for fritidsbolig kan bebygges med en utnyttingsgrad på inntil 15% BYA, dog ikke over 150 m2 BYA inkl 36 m2 ubebygde parkeringsplasser. Største bygg skal ikke overskride 100 m2 BYA. Maks mønehøyde 6,0 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Kommunen har videre spesifisert LNF områdene i tre kategorier, for å styre spredt boligbygging og hyttebygging på en tilfredsstillende måte, og lagt følgende kriterier til grunn for avgrensing av områder hvor denne typen utbygging kan finne sted: LNF soner med tillatt boligbygging er avgrenset til områder til og med 300 meter over havet, i tilegg til områdene Finnerud, Rundskogen og Redalen, LNF soner med tillat hyttebygging er områdene til og med 500 meter over havet, og minder enn 300 meter fra nærmeste godkjente bilveg ihht. vegdatabasen. Øvrige endringer i forslaget til ny kommuneplan 60

61 Næringsområder/industri/masseuttak Planutvalget/formannskapet har hatt stort fokus på å avsette tilstrekkelige arealer til næringsetableringer, og bedt rådmannen finne velegnede områder for dette. Rådmannen har vurdert flere lokaliseringer, men funnet det riktig å prioritere arealer i tilknyttning til eksisterende næringsliv for å styrke eksisterende næringsklynger. Videre er denne logisk plassert i forhold til eksisterende infrastuktur. B 51 er utvidet etter ønske fra grunneiere i området. Terrenget i området er relativt ensartet, og velegnet for industrietableringer som har stort plassbehov, og hvor det er kjente støyutfordringer. Ligger nært knyttet til Redalen pukkverk. B57 er utvidet i forhold til ønsker fra grunneier/driver. Dette pukkverket er kommunens eneste kommersielle pukkverk, og det er ønskelig at området sikres for videre drift. Det er satt krav om regulering av området. B 54 er eksisterende massetak. Her har Krødsherad kommune endret arealformålet til kombinert bruk massetak/ næring. Det er stilt krav om at grusforekomstene skal utnyttes, og at etterbruken skal være næring. Området er også utvidet i forhold til forrige plankart. B60 er en del av området B54, men er lagt ut som rent næringsområde for å synliggjøre behovet for nytt næringsareal, og at de lavest liggende områdene bør benyttes til dette formålet fremfor å avvente at mer marginale grusressurser utnyttes. B52 er flyttet lenger nord som følge av ny konsekvensvurdering. Ny plassering befinner seg utenfor viktig naturtype ved Sauterudmyra, samt at arealet som er avsatt er flatere og letter å utvikle. B53 er en utvidelse av eksisterende industriområde ved Sundvollhovet. B56 er et område for næringsvirksomhet/aktivitetsområde for nærområdet spilt inn av sentrumsutvalget for Krøderen. Området skal legge til rette for sommeraktiviteter i strandsonen mot Krøderfjorden, og det skisseres båtplasser, båtnaust med mer. Nye byggeområder for fast bosetting og fritidsbebyggelse B55 er en utvidelse av eksisterende boligfelt på Glesnemoen, spilt inn av sentrumsutvalget for Krøderen sentrum. Området fremstår som meget attraktivt for ny bosetting. B58 og B59 er områder for fritidsbebyggelse som er spilt inn av grunneier i etterkant av sist høring. Rådmannen har foretatt en konsekvensanalyse av disse områdene, og anser disse som kurante å legge ut. Øvrige endringer Felt B1, jordrenseanlegg på Sandbekk er redusert i omfang ihht. detaljprosjektering gjennomført i 2011 Sikringssone for vanninntak ved Slettemoen er lagt inn i planen 61

62 Hensynssoner for jordskred, områder med eksplosjonsfare, områder for flomfare er lagt inn i plankartet. For fareområdet snøskred er det utarbeidet eget temakart. Samtlige gjeldende reguleringsplaner er vist i plankartet for videreføring. Kommunedelplan for Norefjell er lagt inn i planen, men det er ikke gjennomført endringer innenfor dette planområdet. Øvrige vurderinger som ikke er tatt inn i kommuneplanen Vannsportsenter Det har vært et gjennomgående ønske fra turistnæringen i kommunen å etablere flere turistaktiviteter på sommeren, og permanent vannskitrekk har vært diskutert, og en planprosess startet for etablering av dette. Rådmannen har skissert ønsket/behovet i kommuneplanen, men ikke stedfestet noe konkret område en slik utbygging bør etableres. Rådmannen har mottatt en konkret søknad fra grunneier på Nordre Green, gbnr 186/2 med ønske om at et område på totalt 15 daa bør avsettes til aktivitetsområde/ campingplass i kommuneplanen. Det er her videre skissert en mulig plassering av en vannskibane i tilknytning til denne. Rådmannen har dessverre ikke fått tid til å konsekvensvurdere dette tiltaket, og kan derfor ikke gi noen tilbakemelding på hvorvidt dette området bør benyttes til omsøkte tiltak. Rådmannen anbefaler derimot at området vurderes nærmere, og åpner for at kommunen kan gjennomføre en områderegulering av området etter nærmere avtaler mellom grunneier/næringsinteresser og kommune. Hele søknaden er vedlagt for informasjon til planutvalget. Byggegrenser til rv 7 Siden byggingen av ny rv 7, Sokna Ørgenvika er startet vil nåværende rv7 bli omdefinert til fylkesveg. Dette vil få konsekvenser for byggeforbudssoner i sentrumsområdet Noresund, og rådmannen håper gjennom høringsprosessen at dialog med Statens vegvesen vil medføre en gjennomtenkt bestemmelse rundt dette temaet. Omkjøringsveg fv 280 forbi Krøderen sentrum Reguleringsplan nr 12 for Krøderen sentrum vedtatt regulerer inn en omkjøringsveg utenfor Krøderen sentrum. Rådmannen har lagt denne inn i kommuneplanen, men anser vegløsningen for uheldig for videre utvikling av Krøderen sentrum. Det må gjennomføres en grundig prosess for å vurdere alternative løsninger/behov, men den må komme på et senere tidspunkt sammen med en revidering av hele reguleringsplanen for Krøderen tettsted. Rådmannens samlede anbefaling Rådmannen mener forslag til kommuneplan er av en slik kvalitet at den kan legges ut til offentlig ettersyn. Planen vil være et godt styringsverktøy for utviklingen av arealbruken i kommunen, og er etter rådmannens skjønn et forutsigbart styringsverktøy for administrasjonen som bygger opp under vedtatt arealstrategi. 62

63 Rådmannen anbefaler at Krødsherad kommunes kommuneplanutvalg/formannskap legger ut kommuneplan for Krødsherad kommune til offentlig ettersyn Kommuneplanen består av følgende dokumenter: Plankart datert Bestemmelser datert Overordnet konsekvensvurdering datert Detaljerte konsekvensvurderinger for hvert utbyggingsområde datert Rådmannens samlede anbefaling Rådmannen mener forslag til kommuneplan er av en slik kvalitet at den kan legges ut til offentlig ettersyn. Planen vil være et godt styringsverktøy for utviklingen av arealbruken i kommunen, og er etter rådmannens skjønn et forutsigbart styringsverktøy for administrasjonen som bygger opp under vedtatt arealstrategi. Rådmannen anbefaler at Krødsherad kommunes kommuneplanutvalg/ formannskap legger ut kommuneplan for Krødsherad kommune til offentlig ettersyn Kommuneplanen består av følgende dokumenter: Plankart datert Bestemmelser datert Overordnet konsekvensvurdering datert Detaljerte konsekvensvurderinger for hvert utbyggingsområde datert

64 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:11/100 Saksnr.: 13/11 9/12 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKINNESMOEN Vedlegg: Planprogram for områderegulering Skinnesmoen, datert Saksopplysninger: Det vises til planutvalgets vedtak i sak 13/11 i møtet : I samsvar med 4-1 er det, som ledd i varslingen av planoppstart, utarbeidet et planprogram for planarbeidet. Forslag til planprogram for Områderegulering Skinnesmoen legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter samtidig med varsling om planoppstart. Planprogrammet skal ligge ute i minimum 6 uker. Varsel om planoppstart og forslag til planprogram for områderegulering Skinnesmoen ble kunngjort i Bygdeposten og Drammens Tidende Berørte myndigheter, naboer, grunneiere og interessegrupper ble tilskrevet. I forbindelse med høring av planprogrammet ble det arrangert et informasjonsmøte der grunneiere, naboer og interessegrupper var invitert. Alle tilstedeværende ble i møtet oppfordret til å oversende sine innspill, kommentarer og uttalelser skriftlig, ihht brevet som fulgte planprogramforslaget. Uttalefristen for planprogrammet var Følgende har avgitt uttalelse: - Statens vegvesen - Fylkesmannen i Buskerud - Buskerud Fylkeskommune - NVE - Nils G Fladhus på vegne av 6 husstander på Skinnestoppen - Brit-Agnes Sværi og Ole Petter Holen på vegne av 26 berørte fritidsboliger, fastboende og grunneier Komplette uttalelser er tilgjengelige i saksmappen. SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSENE Statens vegvesen: Mener grunnlaget for planlegging av byggeområde bør være godkjent kommuneplan. Viser til tidligere innsigelse til detaljregulering pga. manglende trafikkvurdering. Dersom planarbeidet medfører nødvendige endringer av riks- eller fylkesveger, må dette 64

65 tas vare på i planarbeidet. Kommentar: Trafikkutredning blir en del av KU til ny plan. Fylkesmannen i Buskerud: Forutsetter at det tas hensyn til landskapsmessige forhold, friluftsliv og biologisk mangfold i den videre planleggingen. Ta vare på vassdrag og strandområder, prøve å legge til rette for alternativ oppvarming og vektlegge universell utforming. Utnyttingsgrad må bli vesentlig lavere i ny plan. Forutsetter at det utføres vurderinger av de områdene av Krøderen som berøres, tilsvarende vurderingene som beskrives for bekken/grøfta gjennom området. Gammel avfallsfylling må utredes på planstadiet. Det er observert sjeldne og truede fuglearter i området som må undersøkes nærmere. Ber om at støyutredning tas inn som eget utredningstema. Ber om ROS-analyse som del av planprogrammet. Ber om at konsekvenser for allmenne natur og friluftsinteresser blir grundig vurdert. Det etterspørres utredning av støy. Kommentar: KU for områdereguleringen vil inneholde temaene landskap, friluftsliv, biologisk mangfold, vassdrag og strandsoner, alternativ oppvarming og universell utforming. De områdene av Krøderen som berøres vil inngå i utredning av biologisk mangfold. Avfallsfylling skal utredes som del av KU. Observasjoner av sjeldne og truede fuglearter vil inngå i utredning av biologisk mangfold. ROS-analyse skal være en del av planbeskrivelsen, det er ikke relevant å lage ROSanalyse som del av planprogrammet (først må man ha satt en løsning). Det skal vurderes av akustiker om utredning av støy i henhold til T-1442 er relevant når utbyggingsvolumet er klart. Buskerud Fylkeskommune: Viser til at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og at området må registreres etter 9 i kulturminneloven. Kommentar: Det skal utføres 9 registrering av området. NVE: Viser til tidligere uttalelser og innsigelser og ber om at disse tas med i arbeidet. Ønsker å uttale seg til planen når den er ute på offentlig ettersyn og ber om at det kommer tydelig fram i saksdokumentene om planen berører tidligere nevnte tema. Ber om at høringsdokumenter og øvrig dokumentasjon sendes digitalt til rs@nve.no Kommentar: Flom er et tema i planen og hvordan dette er ivaretatt vil være tema i planbeskrivelsen/ku. Fladhus på vegne av seks grunneiere: Har vanninntak i pollen, og frykter ubrukelig vann pga. forurensning, mudder o.l. Ønsker bekreftelse av at påkobling vil bli uten omkostninger, og oversikt over nivå på årlige kostnader. Kommentar: De 6 husstandene som har privat vannforsyning fra Pollen vil, dersom utbyggingen får neagitive konsekvenser for drikkevannsinntaket deres, bli tilbudt tilknytning til hyttefeltets vanninntak uten tilkoblingsavgift. Dette er avklart med privat utbygger av hyttefeltet i e-post datert

66 Krødsheard kommune vil kreve skriftlig dokumentasjon for evt. fri tilkobling i forkant av igangsettingstillatelse. Sværi og Holen på vegne av 26 fritidsboliger, fastboende og grunneiere: Beskriver tidligere prosess og poengterer at det er viktig at alle parter blir ivaretatt i ny prosess. Er ikke prinsippielle motstandere av enhver utbygging. Bakgrunn for planen Poengterer at småbåthavn er nytt formål i planen, og at denne må konsekvensanalyseres og burde vært hjemlet i overordnet planverk. Formålet med planarbeidet Ønsker seg en plan som ser hele halvøya under ett. Er interessert i konkret utforming av prosjektet, og ønsker kunnskap om hvor lav utnyttingsgrad kommunen ser for seg. Er opptatt av hvordan utbygging vil påvirke mulighet for rekreasjon og friluftsliv, strandsone og vilt. Er kritiske til de store terrenginngrepene fra forrige plan. Forhold til kommuneplan Peker på 100-meters byggeforbudssone langs Krøderfjorden i gjeldende kommuneplan. Mener det er grunn til å vurdere øvrige arealer på ny. Savner en overordnet vurdering av bruk av innsjøen, der planområdet kunne inngå i en helhet. Gjeldende reguleringsplan for Skinnesmoen Mener ny plan ikke kan legge opp til 40% BYA. Utnyttelsesgraden må avgjøres på bakgrunn av utredningene. Avgrensning av planområdet Lurer på hva areal meter fra vannet skal brukes til. Utredningsbehov Er positive til at det nå skal utarbeides konsekvensutredning. Er kritiske til at grunnlag fra forrige plan skal brukes i ny konsekvensutredning. Er skeptiske til om sikkerhet mot flom også i ny plan sikres gjennom store terrengarbeider. Etterspør at også tilreisende og fastboendes muligheter til utøvelse av friluftsliv tas inn i konsekvensutredningen. Vassdrag og kantsoner Mener at Pollen og bukta i nord med mellomliggende våtmark/tidligere myr og bekkefar bør betraktes som én biotop. Mener at en konsekvensutredning for den store nedtappingen av Krøderfjorden til kraftproduksjon også hører med som del av planarbeidet. Naturmangfold Er kritiske til formuleringen: «kravene til kunnskapsgrunnlag er begrenset til byggeområder etter gjeldende regulering.» Mener kunnskapsgrunnlaget skal settes av fagperson. Poengterer at svært høy utnyttelse og inngrep i naturen først kan avgjøres etter undersøkelsene. Poengterer at det er observert sjeldne og truede fuglearter innen området. Regner med naturmangfold både for plante- og fugleliv registreres vår, sommer og høst. Forurensning Opplyser at det fra 60-tallet til 80-tallet ble dumpet søppel og miljøfarlig avfall i tjern på området. Dette ble senere overdekket med masser. Flere fastboende og hytteeiere har drikkevann fra Krøderen i området. Forrige detaljregulering foreslo overdekking av 66

67 fyllingen. Mener problematikken ikke er tatt på alvor. Er kritiske til formuleringene: «behov for opprydding ikke berører innholdet i planløsningene, men skal være undersøkt før det tillates utbygging i området.» Tolker innholdet til at vurderinger skal gjøres av fagperson og at det er snakk om opprydding, ikke overdekking. Minner om fylkesmannens uttalelse av der de uttaler at eventuell forurensning i grunnen bør avklares i arbeid med reguleringsplan. Trafikk Påpeker at standarden på FV 192, strekningen Krøderen bru-norefjell, er dårlig, og setter spørsmålstegn ved om vegen kan tåle belastningen fra utbygging på Skinnesmoen. Mener trafikk- og miljøkonsekvenser og følgekostnader bør avklares. Mener krysset med FV 192 er uoversiktlig, og at det er behov for en kommuneplan for infrastruktur knyttet til prosjektet. Planprosess Kritiske til at planen kan legges fram til første gangs behandling før det er mulig å utføre undersøkelse av biologisk mangfold. Ønsker ikke høringsrunder mens det er ferie. Småbåthavn i Pollen Etterlyser hvilke konsekvensutredninger som vil bli gjort. Etterlyser temaene, friluftsliv/rekreasjon, naturmangfold, strandsoneloven, støy. Påpeker at Pollen er drikkevannskilde og kilde for vanningsanlegg. Påpeker at det ligger vannledning og er planlagt kloakkledning for kommunen gjennom området. Etterlyser ROS analyse for disse tema. Etterspør vurdering av trafikk til småbåthavn. Mener småbåthavn bør plasseres nært sentrum eller næringseiendommer og at innelukkede bukter som denne ikke er egnet. Utbygging i strandsonen Forutsetter at byggeforbud innenfor 100-m beltet langs vann legges til grunn i planarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyser Etterlyser ROS-analyse for planen. Kritisk til at det i tidligere plan var mindre enn 8 m mellom hyttene. Kommentar: Hele planen konsekvensutredes, også småbåthavnen. Friluftsliv/rekreasjon blir tatt med i KU. I ny kommuneplan for Krødsherad er byggeforbudssonen foreslått lagt på 75 meter for dette området. Dette er videreført i områdereguleringsplan for Skinnesmoen. Ny arealbruk, utnyttingsgrad og andre konkrete løsninger settes i planen, ikke i planprogrammet. Det skal i ny plan redegjøres for hvordan sikkerhet i fht flom er ivaretatt. Biolog vil vurdere hva som er biotoper innenfor planområdet. Utredninger av konsekvens av nedtapping av Krøderen i f.m. kraftproduksjon er utenfor planens virkeområde, og vil ikke bli utredet. Biolog vil vurdere influensområdet av planområdet, og gjennomføre feltundersøkelser som oppfyller krav til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven. Influensområdet vil undersøkes med tanke på biologisk mangfold. Gammel avfallsfylling skal, i planfasen, undersøkes av fagperson. Han skal også gi anbefaling om evt. tiltak. Trafikkutredning inngår i KU. Planen utformes etter at undersøkelse av biologisk mangfold er ferdigstilt. Etter at utbyggingsvolumet er satt, vil en akustiker vurdere behovet for støyanalyse. ROS-analyse blir levert med planbeskrivelse/ku. Brevet inneholder en del kommentarer som går ut over innspill til denne planen og 67

68 planprogrammet. Disse er ikke videreført her. VURDERING Det vises til Plan- og bygningsloven 27. juni Planprogram: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.» På bakgrunn av den prosess som er gjennomført, de uttalelser som er kommet og behandlingen av disse ihht ovenstående, FORESLÅS PLANPROGRAMMET FASTSATT MED FØLGENDE ENDRINGER OG TILFØYELSER: 4 Utredningsbehov Tilføyelse: «Det skal på bakgrunn av utbyggingsvolumet avgjøres av en akustiker om det er behov for støyutredning, både for biltrafikk og båttrafikk.» 4.2 Naturmangfold «Kravene til kunnskapsgrunnlag er begrenset til byggeområder etter gjeldende regulering.» Endres til: «Planens influensområde skal undersøkes med tanke på plante-, fugle- og dyreliv.» 4.4 Forurensning Teksten endres til: «Det er en gammel fylling innenfor planområdet. Det skal foretas en undersøkelse av denne, utført av fagperson, med anbefaling av evt. tiltak. Eventuelle tiltak skal ferdigstilles før utbygging av området med hytter kan gjennomføres.» 4.5 Trafikk Teksten endres til: «Det vil bli gjort en faglig trafikkutredning som viser utbyggingens belastning i kryss med Fv 192 og vurdering av om krysset har kapasitet til å håndtere den økte trafikkmengden.» Nytt punkt: «4.6 Flom Det skal i konsekvensutredningen redegjøres for hvordan forhold til flom er håndtert i planen.» Nytt punkt: «4.7 Universell utforming Det vil bli beskrevet hvordan området tilpasses universell utforming.» Fastsettelse av planprogram «Planprogrammet vil bli fastsatt vår 2011» Endres til: Planprogrammet vil bli fastsatt første kvartal 2012». Utforming av planforslag «Planforslag vil bli utarbeidet i løpet av mai 2011 og lagt fram til førstegangsbehandling 68

69 i planutvalget før sommerferien.» endres til «Planforslag vil bli utarbeidet i løpet av 2011 og lagt fram til førstegangsbehandling i planutvalget i løpet av første kvartal 2012.» Høring og offentlig ettersyn og sluttbehandling «Høring og offentlig ettersyn vil skje perioden sommer/tidlig høst. Planen forventes sluttbehandlet høsten 2011.» endres til: «Høring og offentlig ettersyn vil skje våren Planen forventes sluttbehandlet vår/sommer 2012.» Rådmannen viser til ovenstående og anbefaler planutvalget å innstille følgende overfor kommunestyret: Kommunestyret viser til pbl 4-1 og fastsetter Planprogram for områderegulering Skinnesmoen, datert

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: 231 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:08/53 Saksnr.: 11/08 10/12 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - REDUSERT GEBYR KLAGE PÅ AVSLAG OM REDUSERT BEHANDLINGSGEBYR Vedlegg: Klage på avslag om redusert Behandlingsgebyr datert Saksopplysninger: Bakgrunn Ola Nore søkte om redusert behandlingsgebyr for reguleringsplan på Norehammeren til et minimum. Formannskapet behandlet klagen under sak 11/08, og fattet følgende vedtak: Redusert behandlingsgebyr innvilges ikke. Grunneieren anbefales å utarbeide reguleringsplanen i samarbeid med hytteeierne og kommunen. Utgiftene til planen bør deles mellom hytteeierne og grunneier. Kommunens deltakelse dekkes av behandlingsgebyret. På grunn av beløpets størrelse og at det må forventes at en planprosess tar noe tid, kan innbetaling av behandlingsgebyr utsettes til planen er vedtatt. Vedtaket ble påklaget , men siden blitt liggende ubehandlet i Krødsherad kommune. I forbindelse med utfakturering ble klagen gjennfunnet, og klager ble gitt mulighet til å fremme ytterligere opplysninger. Fornyet klage ble oversendt Begrunnelse for klagen. Vedtaket påklages fordi gebyret oppfattes som urimelig høyt, og kostnad ihht. gjeldende gebyrreglement når planen ble fremmet er: Norehammeren omr. A: Regulering av areal inntil m2 - Tillegg for areal per 1000 m2 (over m2) Totalt plangebyr Norehammeren omr. B: Regulering av areal inntil m2 77

78 - Tillegg for areal per 1000 m2 (over m2) Totalt plangebyr Totalt plangebyr for hele området kroner. Det anmodes om å redusere behandlingsgebyret til kroner. Rådmannens vurdering av klagen: Selve klagen ligger vedlagt. Rådmannen har samenfattet klagen fortløpende, og sammendraget av klagen er skrevet med kursiv tekst for å skille mellom klagers påstander og rådmannens vurderinger. Norehammeren har en gjeldende reguleringsplan fra , og rådmannen har anbefalt at det utarbeides en ny reguringsplan for området. Eiendomsforhold og servitutter i området gjør oppryddingen meget krevende. Klager mener at denne oppryddingen indirekte gir kommunen fordeler, siden dett gir mulighet til å kreve pålegg om tilknytning til kommunalt avløpsanlegg med dertil inntekter i form av tilknytningsgebyrer og årlige avløpsgebyrer. Det hevdes videre at kommunen sparer mye tid og penger ved at det blir færre dispensasjonssaker i området. Det medfører riktighet at rådmannen sterkt har anbefalt å omregulere området på bakgrunn av en rekke henvendelser i forhold til opparbeidelse av veger, ønske om kloakkløsninger med mer. Klager gir uttrykk for at dispensering fra gjeldende reguleringsplan var et alternativ, en mening ikke rådmannen støtter. Dispensasjoner er per definisjon ikke ønskelige, og når søknadene ble såpass omfattende som de etter hvert ble ville ikke en dispensasjonsprosess ført frem. Alternativet til omregulering var derfor at området hadde blitt liggende omtrent slik det var vedtatt i Det er direkte feil å påstå at kommunen indirekte tjener penger på at et utbyggingsområde gjennom tilkoplingsavgifter og gebyrer for vann og avløps (VA)anlegg. Hele VA regnskapet baseres på selvkostprinsippet, og er således ikke gjenstand for inntekter for kommunen. Når det gjelder tidsbruk og utgifter rundt dispensasjonssaker har klager rett i at dette overstiger inntektene gjennom det gamle gebyrregulativet. Dette skyldes i første omgang at kommunen har hatt en noe liberal dispensasjonspolitikk, og derfor dispensert i relativt krevende saker. Rådmannen vil utover dette hevde at klager ikke kan påregne at dispensasjonssaker vil bli fremmet, og derfor ikke legge mulig spart arbeid til grunn for et avslag i behandlingsgebyret. Innenfor området er det mye grønne områder/ myrer hvor det i dag ikke finnes noen bebyggelse. Behandlingsgebyret bør ikke ta høyde for dette. Rådmannen forholder seg til enhver tids gjeldende gebyrregulativ, og likebehandlingsprinsippet må også gjelde for disse planene. Rådmannen har i den senere tid utarbeidet et forslag til nytt gebyrregulativ, hvor det konkluderes med at arbeidsmengden også for grønne områder er av en slik art at også disse bør være en del 78

79 av gebyrgrunnlaget. Lang reguleringsprosess skyldes manglende plankapasitet i kommunen, og har således påført forslagstiller store ekstrakostnader. Rådmannen har i perioden hvor vi ikke fikk ansatt ny arealplanlegger omdisponert egne ressurser, og leid inn kapasitet på jordbrukssiden for å frigjøre kapasitet til å følge opp pågående reguleringsplaner. Dette har medført at kommunens egne overordnede planer ikke har blitt gjennomført som planlagt, men rådmannen vil hevde at kommunens oppfølging av de private planprosessene har vært tilfredsstillende. Klager påpeker videre at det er gjort en formell feil i saksbehandlingen fra kommunens side, noe som har påført forslagsstiller ekstra kostnader samt at reguleringsarbeidene ble kraftig forsinket. Rådmannen erkjenner at det er gjort saksbehandlingsfeil i forbindlese med vedtak av reguleringsplanen for Norehammeren område A. Denne planen ble vedtatt av kommunestyret med en uavklart innsigelse. Når påfølgende klagebehandling ble oversendt Fylkesmannen kunne denne derfor ikke avgjøres, og saken ble sendt tilbake til kommunen. Dette medførte for klager en forlenget behandlingstid av selve reguleringsplanen, samt at det også sannsynligvis medførte økte kostnader for å bistå kommunen med underlag for å bygge opp dokumentasjon for at Fylkesmannen skulle kunne trekke sin innsigelse. Selv om rådmannen erkjenner at det er begått saksbehandlingsfeil betyr ikke dette at dette skal erstattes i form av penger. Saksbehandlingsfeilen er rettet opp, og det ble prioritert betydelige administrative ressurser da denne feilen ble oppdaget. Rådmannens prinsipielle vurderinger En privat reguleringsplan blir per definisjon kommunal i det tidspunkt planen vedtas lagt ut til offentlig ettersyn etter første gangs behandling. Rådmannen erkjenner at Krødsherad kommune har hatt en praksis med å legge ut reguleringsplaner som ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet fra gunneier. Dette med den forståelse at selve høringsprosessen vil avdekke svakheter som må løses i etterkant. Dette gjelder også for området Norehammeren. For å unngå slike uheldige prosesser i fremtiden, og være mer bevisst kommunens planmyndighet vil administrasjonen kreve at flere vurderinger er gjennomført i forkant av offentlig ettersyn. Samtidig skal det sies at selve høringsprosessen nesten alltid frembringer nye og viktige momenter som rådmannen da skal vurdere og eventuelt implementere i planen. For at kommunen skal kunne gjøre denne jobben skikkelig er det viktig at det er et behandlingsgebyr som gir kommunen handlingsrom og mulighet til å ha en solid plankompetanse i egen administrasjon. Rådmannen ser også klart at det vil synes urimelig med redusert gebyr i forhold til andre tiltakshavere som har fått sine planer behandlet etter samme gebyrforskrift. 79

80 Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Klagen avslås. Begrunnelse: Gebyrberegningen er foretatt etter gjeldende gebyrsatser for planbehandling i Krødsherad kommune. Tiltakshaver har i henhold til formannskapets vedtak i sak 11/08, fått utsettelse med innbetaling til ferdigstillelse av planen, noe som allerede er en viss lemping i forhold til gebyrforskriften. 80

81 81

82 82

83 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: GNR 209/1 Arkivsaknr.:09/896 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 11/ SØKNAD OM FRITAK FRA UTLEIEKLAUSUL Vedlegg: 1) Søknad om fritak fra utleieklausul, brev fra Jon-Arild Andreassen datert m/vedlegg. 2) Korrespondanse om tilsvarende sak med uttallelser fra FMOP og MD. Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Mountain Lodge ble vedtatt (Kart og bestemmelser vil kunne vises på møtet) Bakgrunn: Arealet i reguleringsplanen er avsatt til kominert formål: Næring/Fritid/Privat veg og parkering. Det er i tillegg avsatt arealer til privat parkering (under bakken). Innen området skal det oppføres fritidsleiligheter og utleieleiligheter i en kombinasjon. Med utleieleiligheter menes fritidsleiligheter med en kommersiell utleieklausul. Leilighetseierne som har utleieklausul har nå søkt kommunen om fritak fra utleieklausulen. Av reguleringsbestemmelsene framgår følgende: Kombinerte formål (PBL 25, 2. ledd ): Forutsetninger for tillatelse til tiltak etter plan og bygningsloven 93 i reguleringsområdet i forhold til rekkefølger/vilkår er gitt i planbestemmelsene pkt.10. Kombinerte formål er næring/fritidsleiligheter/privat parkering. Innen området skal det oppføres fritidsleiligheter og utleieleiligheter i en kombinasjon. Med utleieleiligheter menes fritidsleiligheter med en kommersiell utleieklausul. Funksjonen i bygningene for øvrig kan bestå av lokaler tilknyttet drift av turistvirksomheten, kontor, restaurant, forretning, konferansearealer, velværeavdeling, fritidsleiligheter/utleieleiligheter og parkering. Faktisk bruk av arealet for fritidsleiligheter og utleieleiligheter: I brevet fra søker beskrives de privatrettslige forhold i saken: om praktisering av avtalen mellom leilighetseierne og booking/utleieselskapet. Dette er privatrettslige forhold som kommunen ikke tar stilling til. 83

84 Kommunen skal sikre arealbruk i tråd med vedtatt reguleringsplan. Det vises i denne sammenheng til tilsvarende sak vurdert av Fylkesmannen i Oppland og Miljøverndepartementet våren 2011, deler av dette er gjengitt i vedlegg 2. Administrasjonens vurderinger: Det framgår ikke av reguleringsplankartet hvilke enheter/hvilket areal innenfor kombinert formål som har fritidsleiligheter med utleiekrav knyttet til seg m² av totalt m² er bygget for og er planlagt benyttet/benyttes til næringsvirksomhet. I dette arealet (1 321 m²) inngår ikke leiligheter. Det framgår av vedlegg til brevet fra Andreassen at 15 eiere av utleieleiligheter i Eierseksjonssameiet Norefjell Mountain Lodge ønsker heving av avtaler om utleie. Kommunen skal påse at arealbruken er i tråd med arealformålene avsatt i gjeldende reguleringsplan for området. Ihht Miljøverndepartementets svar til Fylkesmannen i Oppland, må det vurderes konkret om et tiltak er i samsvar med reguleringsformålet, og at det er den faktiske bruken som er avgjørende, og ikke eierforholdene. Dagens arealbruk i form av fritidsleiligheter med utleieklausul vurderes å være i tråd med og sikre reguleringsformålene i vedtatt plan. Skal arealbruken endres ved at utleieklausulen fravikes, anbefaler administrasjonen at dette gjøres gjennom reguleringsendring. Området inngår i AP1 av kommunedelplan for Norefjell vedtatt som er regulert til turistformål og fritidsbebyggelse. Rådmannen viser til foranstående og anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Søkers anmodning om fritak fra utleieklausul avslås. Begrunnelsen for avslaget er at de forhold som ligger til grunn for søknaden er privatrettslige. Kommunens oppgave er å ivareta arealbruk i tråd med vedtatt reguleringsplan.. Ønsket endring av arealformål kan bare gjøres gjennom reguleringsendring, og søker kan evt vurdere å gjennomføre en detaljregulering for området. 84

85 85

86 86

87 Vedlegg 2 Korrespondanse om tilsvarende sak med uttalelser fra FMOP og MD. Miljøverndepartementet ga slikt svar på Fylkesmannen i Opplands forespørsel fra : Spørsmål om områder regulert til næring (turistbedrift) Vi viser til fylkesmannens brev 25. mars I brevet stiller fylkesmannen tre konkrete spørsmål om hva som gjelder for områder som er regulert til byggeområde for næring (turistbedrift), og ber om departementets uttalelse på generelt grunnlag, Henvendelsen har blant annet sammenheng med en konkret sak, men Miljøverndepartementet gir en generell uttalelse slik det bes om og tar derfor ikke standpunkt til den aktuelle saken. 1. Fylkesmannen spør om etablering av private fritidsleiligheter i områder som er regulert til næring (turistbedrift) er i strid med arealformålet. Fylkesmannen refererer her til Miljøverndepartementet brev 7. februar 2008 til fylkesmannen i Buskerud. 87

88 Miljøverndepartementets generelle standpunkt til spørsmålet om etablering av private fritidsleiligheter i forhold til reguleringsformålet næring (turistbedrift) framgår av det nevnte brevet, som er inntatt i Planjuss nr. 1 for Det uttales at det må vurderes konkret om et tiltak er i samsvar med reguleringsformålet, og at det er den faktiske bruken som er avgjørende, og ikke eierforholdene. Som fylkesmannen refererer, har departementet lagt til grunn at når leiligheter eller hytter i et hotell eller en turistbedrift selges enkeltvis til private, vil dette vanligvis innebære at selve bruken endres. Miljøverndepartementet mener således at salg av private fritidsleiligheter vanligvis vil være i strid med reguleringsformålet næring (turistbedrift). Det vil gjelde dersom det ikke er gitt andre bestemmelser. Den konkrete vurderingen vil derfor avhenge av hvilke bestemmelser som er gitt i planen, for eksempel om utleie eller om salg og tilbakeleie. 2. Fylkesmannen stiller spørsmål ved gyldigheten av en utleieklausul med krav om tilbakeleie mer enn 50 % av året. Det framgår at spørsmålet knytter seg til reguleringsbestemmelser om salg og tilbakeleie. Miljøverndepartementet har i brevet 7. februar 2008 også omtalt spørsmålet og salg og tilbakeleie. Der framgår at når det skjer salg til private og etableres en privat bruk for deler av året, legger departementet til grunn at utleieperioden bør være på minst 9 måneder pr. år. Departementet har dermed lagt til grunn at utleie 50 % av året ikke er tilstrekkelig i forhold til formålet næring (turistbedrift). Fylkesmannen stiller også spørsmål om det kan tas utgangspunkt i antall senger for området som helhet, eller om det skal tas utgangspunkt i hver enkelt boenhet ved beregningen av utleie. Miljøverndepartemente mener det må tas utgangspunkt i hver enkelt boenhet, slik at kravet til utleieperioden må gjelde for hver enkelt leilighet og ikke kan knyttes til antall senger. En annen vurdering vil kunne medføre en omgåelse av reguleringsformålet. 88

89 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Britt Randi Råen Arkivnr.: GNR 208/206 Arkivsaknr.:10/697 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET 208/10 12/ VEDR. FASADEENDRING PÅ HYTTE PUTTANSETER VEST, GNR.208, BNR 206 Vedlegg: Godkjent fasadetegning Fasaden som bygget Fasaden m/persienner og malte lister Oppsummering fra tiltakshaver Saksopplysninger: Nico Capital AS v/morten H.Østli (tiltakshaver) fikk tillatelse til å oppføre hytte på tomt 22 i ovennevnte reguleringsplan. Den godkjente fasadetegningen, datert , er vist på vedlegg 1. I ettertid har det vist seg at hytta ikke er oppført i henhold til de godkjente tegningene. Tiltakshaver har satt inn flere vinduer enn det som var omsøkt og godkjent. Nesten hele fasaden mot sydøst er dekket av vindusflater. Vedlegg 2. I brev av ble ansvarlig søker Tone Grimsrud AS, med kopi til tiltakshaver, skriftlig bedt om en redegjørelse på endringen, og byggestopp ble innført med øyeblikkelig virkning til nevnte forhold er avklart. Beklageligvis mottok ikke Kommunen noen skriftlig tilbakemelding innen rimelig frist og purring ble sendt I mail av har tiltakshaver beklaget ovennevnte og underrettet om at all byggevirksomhet er stanset inntil nevnte forhold er avklart. I brev av har ansvarlig søker beklaget at endringen ikke er omsøkt. Hun har foreslått at de kan male listverket rundt vinduene mørke grå og montere utvendige persienner for å dempe inntrykket av de store vindusflatene. Ved å foreta disse tiltakene, håper hun kommunen kan akseptere endringen. Persiennene som er av typen Screenline fra Lunex skal være i en mørk farge som harmonerer med hyttas veggfarge. Fra innsiden vil persienna gi godt lys og utsyn, mens den fra utsiden gir stor grad av tildekking av vindusflatene. På flere av vindusflatene vil persiennene dekke hele glassflaten permanent. På utsiden holdes de på plass med langsgående skinner.vedlegg 3. 89

90 Tiltakshavers konklusjon. Vedlegg 4. Totaluttrykket på hytta (etter ovennevnte tiltak) anses å være godt innenfor det uttrykk som ellers er gjort gjeldende på hyttefeltet. Dersom fasadeendringen ikke godkjennes, vil ikke kostnad for montering av utvendige persienner kunne forsvares. Da vil trolig enklere, innvendige lamellgardiner i lyse farger benyttes, noe som resulterer i større synlig glassfasade enn ved utvendige persienner. Ansvarlig søker ba også om utelatelse av nabovarsling, noe saksbehandler ikke har godtatt. Nabovarsling er foretatt i ettertid. Ingen har merknader/kommentarer til endringen. Kommentarer: Den aktuelle tomta er nr 22 i den vedtatte reguleringsplanen for Puttanseter Vest. Hytta ligger eksponert i terrenget, og glassfasaden virker derfor noe prangende. Hytta er ikke oppført i henhold til godkjente tegninger. Saksbehandler hadde møte med tiltakshaver hvor han framla planene for en evt. løsning som skissert ovenfor. Til orientering er tiltakshaver ilagt et gebyr på kr 6930,-, i henhold til vårt godkjente gebyrregulativ pkt 1.7, for å ha utført tiltak i strid med vedtak. I tillegg kommer vanlig saksbehandlingsgebyr på kr 2450,-. Det er i angjeldende sak følgende mulige løsninger: 1. Enten å gi pålegg om fjerning av de ulovlig vinduene. 2. Eller å godkjenne endringen med de løsninger som er skissert. Samtidig kan det vurderes å pålegge overtredelsesgebyr i henhold til bestemmelsene i PBL I reguleringsbestemmelsene for Puttanseter Vest, pkt. 4.3 heter det bl.a. følgende: Fasadene skal være av trematerialer i mørke nyanser. Lyse farger godkjennes ikke. Stein i fasaden kan også benyttes. Kommunen skal godkjenne valg av materialer og farge. Tak og fasader skal ikke ha materialer med blanke, skinnende materialer eller sterke farger. Det står i reg. bestemmelsene ikke noe om glassflater, annet enn at det ikke skal være blanke, skinnende materialer. Om glass evt. skal betegnes blanke eller skinnende kan betraktes som et spørsmål av estetisk karakter. Som det framgår av vedleggene består fasaden sydøst stort sett av vinduer, både på grunnplan og i oppstugua. Maling av vindusomrammingene i en mørk farge vil dempe glassvirkningen og det estetiske synsinntrykket vil bli bedre. Installering av utvendige persienner kan ikke ses på som et varig tiltak. Disse vil ha en begrenset holdbarhet og hva skjer da? Dessuten vil det være umulig å kontrollere at disse dekker de aktuelle vinduene permanent. 90

91 Ingen av naboene har merknader/kommentarer til endringen. Rådmannens kommentar: Rådmannen er av den oppfatning at tiltakshaver her bevisst har oppført fasader som er i strid med godkjente fasadetegninger. Hytta er således ikke oppført som omsøkt og godkjent. Gebyret som er ilagt for å ha utført tiltak i strid med vedtak er i henholdt til kommunens gjeldende reglement, men lavt og således kun av symbolsk verdi. Rådmannen ser også klart at et pålegg om å erstatte vinduer som ikke er i henhold til godkjente tegninger med tre/stein vil medføre store kostnader for tiltakshaver. Imidlertid synes det klart at vi som kommune skal kreve at bygg oppføres i henhold til godkjente tegninger. Det vil også kunne medføre presedens overfor andre tiltakshavere hvis vi ikke krever tilbakeføring til godkjent fasade. Krødsherad kommune bør her også sørge for at ansvarlig søker og utførende innrapporteres til direktoratet for byggkvalitet. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Forslag til endring av oppført vindusfasade mot sydøst på fritidsbolig på gnr. 208, bnr. 206, godkjennes ikke. Vinduer som ikke er i tråd med godkjente fasadetegninger, datert , erstattes med fasade i tre eller stein. Fasadeendringer i tråd med godkjente fasadetegninger skal være gjennomført innen Ferdigattest vil ikke bli gitt før ovennevnte tiltak er gjennomført. Ansvarlig søker og utførende innrapporteres til Direktoratet for byggkvalitet. Vedtaket kan påklages i henhold til gjeldende forvaltningsregler. 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: 231 L12 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 13/ Arkivsaknr.:12/4 GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING FORSLAG TIL NY GEBYRMODELL Vedlegg: Eksisterende gebyrregulativ Forslag til nytt gebyrregulativ Matrise med gebyrer i sammenlignbare kommuner Bakgrunn Krødsherad kommunes gjeldende gebyrreglement skal justeres pr. 1.1 hvert år. Dette gjøres vanligvis administrativt, gjennom en justering i tråd med konsumprisindeksen. Etter en nøyere vurdering ønsker rådmannen en tilbakemelding på størrelsen og på oppbyggingen av gebyrene for plansaksbehandlingen, og har utformet et forslag til ny modell. Dagens reglement er vedtatt , og gjort gjeldende fra Det har for øvrig ikke blitt behandlet planer etter dette reglementet. Rådmannen ser flere svakheter ved dagens modell, og ønsker å fremme nytt gebyrregulativ for formannskapet. Dagens modell Utdrag fra kommunes eksisterende reglement (hele reglementet ligger vedlagt). Betaling for: Sum Regulering av areal inntil m2 kr Tillegg per påbegynte 1000 m2 i intervallet m m2 Kr Tillegg per påbegynte 1000 m2, over m2 Kr 30 Endring av reguleringsplan Kr Behandling av dispensasjonssøknader Kr Sammenlignet med våre nabokommuner er dette et meget lavt gebyrnivå, og en reguleringsplan vil koste mellom kr og kr uavhengig av hvor krevende 96

97 denne er å gjennomføre for kommunen. Rådmannen mener videre at 2, 10 og 11 i gjeldende reglement er uheldige, og ønsker å endre disse. 2 Fritak for gebyr Følgende reguleringsformål inngår ikke i beregningsgrunnlaget for gebyr: - Landbruksområder - Friluftsområder og naturvernområder - Områder for offentlige formål som ikke er foranlediget av det private planforslaget Disse unntaksbestemmelsene gjelder også for konsekvensutredninger. Ved utarbeidelse av en reguleringsplan er poenget å regulere inn en helhet. For administrasjonen er overnevnte unntak ofte svært arbeidskrevende, og i forhold til en selvkosttankegang er det derfor uheldig med slike fritak. Fritakene foreslås fjernet. 10 Tilleggsgebyr I tillegg til de over nevnte gebyr ilegges et tilleggsgebyr dersom planen og/eller bestemmelsene ikke leveres i digital form (SOSI-format for plankartet). Dette tilleggsgebyret skal tilsvare kommunens utgifter til å rette opp planen slik at den blir i henhold til SOSI-standarden. Rådmannen mener det skal være et krav at forslagsstiller skal levere plandata i digital form, noe som administrasjonen skal oreientere om i forbindelse med oppstartsmøte. Rådmannen ønsker ikke å fremme planer som ikke har en standard som er tilfredsstillende. Denne paragrafen foreslås derfor fjernet. 11 Redusert gebyr Hvis rådmannen vurderer gebyret som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader, kan rådmannen unntaksvis redusere gebyret. Rådmannen ønsker å forholde seg til et gjennomarbeidet politisk vedtak som en gebyrmodell er. Denne paragrafen foreslås derfor fjernet. Forslag til fremtidig modell Rådmannen har vurdert gebyrreglementet til nabokommunene våre, og som følge av dette har rådmannen valgt å følge modellen til Flå kommune, og modifisere denne i forhold til en modell rådmannen finner hensiktsmessig. Rådmannen mener denne modellen er god fordi den: 1. Gir lite grunnlag for tolkninger 2. Fanger godt opp hvilke elementer som er kostnadsdrivende i forhold til behandlingen av planen i kommunen 3. I forhold til inntjeningen av utbyggingen er det antall nye enheter som reguleres 97

98 inn som er viktig. Det ansees derfor som rettferdig at antallet nye enheter har stor påvirking på gebyret, og ikke bare areal slik Krødsherad tidligere har hatt 4. Er enkel å administrere Rådmannen har ikke vurdert hvorvidt det bør være differensierte gebyrer for fritidsbebyggelse kontra annen utbygging i kommunen, men lovverket tillater en differensiering av gebyrsatsene på lik linje med differensieringen som kommunen har gjort rundt gebyrer i byggesaksbehandlingen. Det kan altså f.eks differensieres mellom fritidsbebyggelse, boliger, næring. Arbeidsmengden for områder for fritidsboliger og boliger er om lag den samme, og rådmannen mener således at også gebyrreglementet bør være likt, jfr. prinsippet om likebehandling. Nivået på behandlingsgebyret Rådmannen har som utgangspunkt at plansaksbehandlingen bør være selvfinansierende, men ser at dette ville ha krevd en meget stor økning i plangebyret som vil oppfattes som urimelig, både i forhold til praksis i kommunen, men også i forhold til en sammenligning med de fleste nabokommuner. Kostnadene kommunen pådrar seg for private reguleringsplaner er todelte, hvorav enkeltkostnader som annonsering, trykking med mer er direkte knyttet til konkrete reguleringsplaner, mens lønnsutgiftene løper uavhengig av antall innkomne saker. Dersom det kommer få saker, gir dette mulighet for å øke kommunens egen planlegging, mens det motsatte er tilfellet ved mange saker. Rådmannen har lagt til grunn følgende gjennomsnittlig tidsforbruk: Arealplanlegger: 60 % Teknisk sjef: 10 % Rådmann: 5% Arkiv/sekretær: 5% Totalt arbeidsforbruk på oppfølging av private reguleringsplaner er derfor ca 0,8 årsverk. Dette gir en lønnskostnad inklusive kontorutgifter og henførbare kostnader på ca kr Budsjettering av hvor mange reguleringsplaner som kan tas opp til behandling pr år er vanskelig, og vil variere noe, men historisk har antallet ligget på 2-7 planer pr år. Ved å vedta gebyrsatser som rådmannen skisserer, vil vi få følgende selvkostregnskap : Inntekter: 5 planer a kr totalt kr Utgifter: Lønnsutgifter Direkte utgifter, 5 planer a kr Totalt kr kr kr

99 Rådmannen er av den oppfatning at utbygging er viktig for utviklingen av Krødsherad og at kommunen således kan forsvare en sponsing av private utbyggere, og at det er riktig å ha magemål når det gjelder gebyrsatser. Budsjettet vil balansere ved ca 9 planer per år. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannen anbefaler at vedlagte Forslag til nytt gebyrregulativ vedtas, og kunngjøres som ny forskrift. Gebyrreglementet kunngjøres på kommunens hjemmeside, og gjøres kjent for tiltakshavere gjennom konkrete oppstartsmøter. 99

100 GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING 2012 Etter 33 i LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (Plan og bygningsloven) gjeldende fra Gebyrregulativ for planbehandling gjelder fra og erstatter regulativ vedtatt av kommunestyret , sak 70/10, gjeldende fra og Regulativet som gjøres gjeldende fra og med er fastsatt i medhold av Lov om planlegging og byggesaksbehandling 33-/. Regulativet er vedtatt at kommunestyret Gebyr Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. 1 Gebyrpålagte planoppgaver Det betales gebyr for behandling av: - Private forslag til reguleringsplaner (detaljreguleringer), pbl Private forslag til utfylling og endringer av reguleringsplaner, pbl Dispensasjon fra kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplaner (både områdereguleringer og detaljreguleringer), pbl Midlertidig dispensasjon, pbl Nødvendige konsekvensutredninger i tilknytning til private reguleringsforslag, pbl Kartgrunnlag Gebyret er uavhengig av resultatet av behandlingen. I forbindelse med private planer vil det være tiltakshavers ansvar å betale gebyrer fakturert fra andre offentlige instanser ( for eksempel Fylkeskommunens kulturavdeling) 100

101 samt annonsekostnader ved oppstart av planarbeidet (før 1. gangs behandling i planutvalget). Det kan mottas tilsvarende gebyr for reguleringsplaner (områdeplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-2 og for reguleringsplaner (detaljplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-3 dersom arbeidet omfatter privat grunn og skjer etter avtale med privat tiltakshaver eller andre private interesser. Dette vil gjelde tilfeller hvor private interesser ser det som en fordel at kommunen utarbeider planen, og hvor kommunen ser det som fordel ved selv å utføre planarbeidet. I slike tilfeller gjøres avtalen før arbeidet starter. 2 Tidspunkt for beregning av gebyr Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig og korrekt utformet planforslag og /eller konsekvensutredning foreligger fra privat forslagsstiller. 3 Betalingstidspunkt Gebyret for reguleringsplaner (detaljplaner) og konsekvensutredninger skal være betalt før sak legges fram for behandling i det faste utvalg for plansaker, og ved søknad om dispensasjon (også midlertidig), før saken behandles. 4 Ny behandling av avslått søknad Ved fornyet søknad om reguleringsplan som er avslått for utlegging til offentlig ettersyn/førstegangsbehandling skal halvparten av oprinnelig avgift komme til fradrag dersom søknaden kommer innen 6 mnd etter oprinnelig avslag. 5 Gebyrendring Satsene indeksreguleres automatisk hver årlig i henhold til konsumprisindeks pr første halvår. GEBYRSATSER: 6 Reguleringsplaner (detaljplaner) FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN SOM IKKE FREMMES AV DET OFFENTLIGE JFR PBL 12-3 a) Fast sum for reguleringsplaner: kr b) Tillegg for nye tomter eller enheter: kr c) Tillegg pr. arealenhet: - tilegg for areal inntil m2: kr. 1000,- per påbegynte 1000m2 - tillegg for m2: kr. 200,- pr påbegynte 1.000m2 - tillegg for areal over m2: kr. 30,- pr påbegynte 1.000m2 101

102 Endelig plangebyr utregnes etter summen av punkt a+b+c ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN JFR PBL a) Vesentlig reguleringsendring: samme satser som ovenfor under 6 b) Mindre reguleringsendring eller små* tilpassinger i gjeldende planer: kr ,-. *Med små tilpassinger mener krødsherad kommune endringer som etter tidligere plan- og bygningslov ville vært behandlet som mindre vesentlige. Små endringer omfatter ikke fortetting. 7 a) b) c) Dispensasjonssaker etter pbl 19 saker som krever høring av ekstern myndighet: 5865,Saker som krever politisk behandling: 4005,Saker som behandles administrativt: 2670,- 8 Konsekvensutredninger etter pbl kap. 4 Faktureres etter medgått tid, etter samme satser som for byggesaksgebyrer 6 og 7. Med et mimimumsbeløp på kr. Timesats jf. 11 i byggesaksregulativet. 9 Annet Avklaringer som er uavklart i forhold til lov, overordnet plan eller vedtak, og som medfører enkeltvedtak. a) saker som krever høring av ekstern myndighet: 5865,b) Saker som krever politisk behandling: 4005,c) Saker som behandles administrativt: 2670,- 102

103 EKSISTERENDE GEBYRREGLEMENT GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING Vedlegg til sak: Krødsherad kommune GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING 2010 Etter 33 i LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (Plan og bygningsloven) gjeldende fra Gebyrregulativ for planbehandling gjelder fra og erstatter regulativ vedtatt 1.gang av kommunestyret , sak 98/0089, gjeldende fra og med Regulativet som gjøres gjeldende fra og med er fastsatt i medhold av Lov om planlegging og byggesaksbehandling 33. Regulativet er vedtatt at kommunestyret. ( ) Gebyr Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. 1 Gebyrpålagte planoppgaver Det betales gebyr for behandling av: - Private forslag til reguleringsplaner (detaljreguleringer), pbl Private forslag til utfylling og endringer av reguleringsplaner, pbl

104 - Private forslag til bebyggelsesplaner, pbl Dispensasjon fra kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplaner (både områdereguleringer og detaljreguleringer), pbl 19-1 Midlertidig dispensasjon, pbl 19-3 Nødvendige konsekvensutredninger i tilknytning til private reguleringsforslag, pbl 4-2 Kartgrunnlag Gebyret er uavhengig av resultatet av behandlingen. Det kan mottas tilsvarende gebyr for reguleringsplaner (områdeplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-2 og for reguleringsplaner (detaljplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-3 dersom arbeidet omfatter privat grunn og skjer etter avtale med privat tiltakshaver eller andre private interesser. Dette vil gjelde tilfeller hvor private interesser ser det som en fordel at kommunen utarbeider planen, og hvor kommunen ser det som fordel ved selv å utføre planarbeidet. I slike tilfeller gjøres avtalen før arbeidet starter. 2 Fritak for gebyr Følgende reguleringsformål inngår ikke i beregningsgrunnlaget for gebyr: - Landbruksområder - Friluftsområder og naturvernområder - Områder for offentlige formål som ikke er foranlediget av det private planforslaget Disse unntaksbestemmelsene gjelder også for konsekvensutredninger. 3 Tidspunkt for beregning av gebyr Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig og korrekt utformet planforslag og /eller konsekvensutredning foreligger fra privat forslagsstiller. 4 Betalingstidspunkt Gebyret for reguleringsplaner (områdeplaner og detaljplaner) og konsekvensutredninger skal være betalt før sak legges fram for behandling i det faste utvalg for plansaker, og ved søknad om dispensasjon (også midlertidig), før saken behandles. 5 Gebyrendring Satsene indeksreguleres automatisk hver årlig i henhold til konsumprisindeks pr første halvår. 104

105 6 Reguleringsplaner (områdeplaner og detaljplaner) For behandling av områdeplaner og detaljplaner betales gebyr etter planområdets areal. For areal inntil m² Kr ,Tillegg pr påbegynte m², mellom Kr 200, m² m² Tillegg pr påbegynte m², over Kr 30,m² Tillegg for planer som krever planavklaring Ved tilfeller hvor illustrasjonsplan fremmes samtidig med reguleringsplan og gis rettsvirkning som detaljplan, reduseres beløpet med 50 %. 8 Konsekvensutredninger For konsekvensutredninger beregnes gebyr på samme måte som for reguleringsplaner, jf 6 over. 9 Diverse Ved endring av reguleringsplan fastsettes gebyr på kr 7 485,- (tilsvarende som utarbeidelse av ny). For behandling av dispensasjonssøknader i henhold til planog bygningslovens 19-1 fra kommuneplan og reguleringsplaner, fastsettes et gebyr på kr 4.678,-. 10 Tilleggsgebyr I tillegg til de over nevnte gebyr ilegges et tilleggsgebyr dersom planen og/eller bestemmelsene ikke leveres i digital form (SOSI-format for plankartet). Dette tilleggsgebyret skal tilsvare kommunens utgifter til å rette opp planen slik at den blir i henhold til SOSI-standarden. 11 Redusert gebyr Hvis rådmannen vurderer gebyret som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader, kan rådmannen unntaksvis redusere gebyret. 105

106 106

107 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 231 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/20 Saksnr.: 14/12 GEBYR FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER Vedlegg: Brev/forskrift fra Statens Landbruksforvaltning datert Saksopplysninger: Tidsforbruket ved kurante konsesjonssaker tilsier at vi krever inn et gebyr på kr. 1500,-, for øvrige konsesjonssaker benyttes forskriftens maksimalgebyr på kr. 5000,For delingssaker er det riktig å benytte maksimaltaksten på kr. 2000,Forslag til lokal forskrift for betalingsgebyr i konsesjons-og delingssaker: Lokal forskrift for Krødsherad kommune om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker Vedtatt av Krødsherad kommunestyre den xx.xx.xx med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27 a, jf. kgl.res. av 23. desember 1988 nr. 1073, jf. delegasjonsvedtak av 8. desember 2003 nr Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. b) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12. mai 1995 nr Gebyret kreves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr. 2. For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1 a) kreves et gebyr for kurante saker på kr. 1500,-. Øvrige saker kr. 5000, 107

108 For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b) kreves et gebyr på kr ,-. 3. Det skal betales ett gebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom. Det samme gjelder ved såkalte stripeerverv til veiformål og lignende fra flere eiendommer. Det skal betales ett gebyr ved søknad om konsesjon for en eiendom selv om der er flere erververe av samme eiendom. 4. Det organ som avgjør saken i første instans kan, når særlige grunner foreligger, helt eller delvis frita for gebyr. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr. 5. Denne forskriften trer i kraft så snart den er kunngjort. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Den lokale forskriften om betalingsgebyr for konsesjons-og delingssaker vedtas slik den framgår av saksframlegget. Forskriften kunngjøres via Norsk Lovtidend. 108

109 109

110 110

111 111

112 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: M50 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/31 Saksnr.: 15/12 RENOVASJONSGEBYR 2012 Vedlegg: Budsjett for renovasjon Foreløpig regnskap for renovasjon 2011 Saksopplysninger: Det vises til SFT sin veileder TA-2001/2003, Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr. Prinsippene i denne veilederen er lagt til grunn for beregningen. Selvkost Renovasjonsordningen skal drives etter selvkostprinsippet, det vil si at inntektene kommunen får som innbetalte gebyrer skal svare til den kostnaden kommunen har ved levering av tjenesten. Ved overdekning/underdekning må dette rettes opp de påfølgende år slik at det over tid (3-5 år) blir samsvar mellom inntekter og kostnader. Vårt selvkostfond er per på kr. Det er i budsjettene for de siste 3 årene tatt høyde for å komme i balanse. Foreløpig regnskap for 2012 viser at vi nå er i balanse med selvkostfondet. Krødsherad kommune kan nå legge opp budsjett med kostnadsdekning uten påslag for underskudd i selvkostfondet. På kostnadssiden er det to store utgifter. Den ene er i forhold til avtale med Kjetil Jegleim AS vedr. innsamling og transport av husholdningsavfall, samt tømming og transport av papir og glass- og metallemballasje. I tillegg drifter selskapet avfallsmottaket. Stipulert kostnad for første halvår 2012 er kroner. Den andre store kostnaden er avfallsbehandling, og da spesielt behandling av restavfall inklusive våtorganisk avfall. For første halvår 2012 er denne kostnaden stipulert til kroner. I tillegg kommer kommunens kostnader med renovasjonsordningen, dette gjelder for hele året. For 2. halvår har Hallingdal Renovasjon IKS satt opp en kostnad på kroner. Renovasjonsgebyr for boliger var i 2011 på kroner eks. mva. Renovasjonsgebyr for hytter var i 2011 på kroner eks. mva. 112

113 Krødsherad kommune blir medeier i Hallingdal Renovasjon IKS (HR) fra og med 2. halvår Dette vil gi en liten kostnadsreduksjon. Det foreslås derfor en reduksjon med ca. 7,5 % på gebyrene for Foreløpig holdes gebyret litt høyere for Krødsherad enn gjennomsnittet i HR, dette er for å dekke inn de investeringene som HR har for å innføre sin renovasjonsordning i Krødsherad. Renovasjonsgebyr for boliger 2012: kroner eks. mva. Renovasjonsgebyr for hytter 2012: 990 kroner eks. mva. Rådmannen foreslår at formannskapet innstiller følgende til kommunestyret: Renovasjonsgebyr for boliger 2012: kroner eks. mva. Renovasjonsgebyr for hytter 2012: 990 kroner eks. mva. 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 &13 Arkivsaknr.:11/948 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 16/ HØRING: ORGANISERING BUSKERUD TEATER Vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat Saksopplysninger: Krødsherad kommune har vært en bidragsyter til amatørteaterbevegelsen i Buskerud gjennom en årrekke, ved at vi har ytt et bidrag til Midtfylket Teaterverksted i form av et kronetilskudd per innbygger per år. De seineste årene har dette vært kr. 5,-. Det at teaterverkstedene nå ønsker å slå seg sammen til en enhet, kan oppfattes som en fare for mindre service til distriktene. Slik er det ofte i sentraliseringsprosesser, at de store kommunene drar av gårde med det vesentligste av ressursene. I tilfellet Buskerud Teater virker det derimot som om det er stor bevissthet rundt akkurat denne problemstillingen. Det presiseres tydelig i forslag til vedtekter ( 2) at de regionale avdelingene skal styres etter en desentralisert modell, og at amatørteatervirksomhet skal utvikles i alle Buskerud-kommuner. Det foreslås også opprettelse av regionale ressursgrupper, som vil være en direktelink mellom medlemskommunen og den regionale avdelingen. Begrunnelsen for en sammenslåing er åpenbar. Det er uforholdsmessig dyrt å drifte 5 stiftelser med hvert sitt styre, hvert sitt regnskap/revisjon og hver sin administrasjon. Fylkeskommunen, som den største bidragsyteren, ser det som uhensiktsmessig å måtte forholde seg til 5 organer, og legger inn ekstramidler for å få til en forandring. Norsk Kulturråd, også en relativt stor bidragsyter, har allerede nektet å forholde seg til hvert verksted og krever samlet regnskap og årsberetning. I lys av dette er det lett å forstå teaterverkstedenes ønske om samling. Det er også forståelig at verkstedslederne ønsker å slippe mesteparten av sine administrative oppgaver, for heller å benytte tida til å skape mer amatørteater. En svakhet ved høringsnotatet er at det ikke omtaler medlemskommunenes økonomiske bidrag til driften av verkstedene. Økonomi er av vesentlig betydning. Tilskudd fra fylket, fra Norsk Kulturråd og egeninntjening er vel og bra, men også kommunenes bidrag er av stor betydning, som det framgår av vedlagte arbeidsbudsjett. Det må være av stor viktighet for Buskerud Teater å få fram forpliktelser og forutsigbarhet hva angår medlemskommunens bidrag. For Krødsherad kommune sin del, må vi derfor understreke at vårt bidrag ikke kan forventes å bli økt i forhold til dagens nivå. 118

119 Rådmannen viser til foranstående og ber formannskapet om å vedta følgende høringsuttalelse: Krødsherad kommune sier seg enig i de vurderinger som framkommer av høringsnotatet og håper amatørteaterbevegelsen i Buskerud lykkes med å finne en organiseringsstruktur som er best mulig for alle amatørteatergrupper og medlemskommuner. Krødsherad kommune understreker imidlertid at Buskerud Teater ikke kan påregne økning av vår kommunes økonomiske bidrag i forhold til det tilskudd vi i dag yter til Midtfylket Teaterverksted. Vi vil likevel oppfordre Buskerud Teater til å arbeide for forpliktende avtaler med medlemskommunene, gjerne i form av partnerskapsavtaler. 119

120 120

121 121

122 122

123 123

124 124

125 125

126 126

127 127

128 128