Sakspapirer kommunestyret

Transkript

1 Page 1 of 54 Sakspapirer kommunestyret Karmøy kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0072/05 04/01394 ØKONOMIRAPPORT PER AUGUST 2005 (2. TERTIALRAPPORT) 0073/05 05/01836 BUDSJETTREGULERINGER HELSE OG SOSIAL - BUDSJETT /05 04/00177 UNGDOMSRÅD KARMØY KOMMUNE 0075/05 05/01219 RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 0076/05 05/02816 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FOR ARBEIDERE SOM UTFØRER TJENESTEKONTRAKTER FOR KARMØY KOMMUNE 0077/05 04/00458 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK BRYGGE 0078/05 04/00402 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR OSPØY REG.ENDR. FOR DELER AV FRIL.OMR. TIL FRITIDSOMR./SMÅBÅTHAVN,GNR.1/2 Behandles i hovedutvalg teknisk Utskrift av behandlingen legges ut i møtet. 0079/05 04/01452 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR KVARTNES, SÆVIK - DEL AV GNR. 2 Behandles i hovedutvalg teknisk Utskrift av behandlingen legges ut i møtet. 0080/05 03/03281 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM REGULERINGSENDRING - FRIOMRÅDE/VEGTRASE TIL BOLIGFORMÅL Behandles i hovedutvalg teknisk Utskrift av behandlingen legges ut i møtet. 0081/05 04/01250 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEA ØST REGULERINGSENDRING-ÅPNE FOR SALG AV DAGLIGVARER, GNR. 5/265,440,467 Behandles i hovedutvalg teknisk Utskrift av behandlingen legges ut i møtet. 0082/05 05/00444 REFERATLISTA

2 Page 2 of 54 Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) sign. Sak 0072/05 Side 5 av 88 Sak 0072/05 ØKONOMIRAPPORT PER AUGUST 2005 (2. TERTIALRAPPORT) Side 3 av 88 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0129/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per august 2005 (2. tertialrapport) til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0129/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per august 2005 (2. tertialrapport) til orientering. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. august 2005 (2. tertialrapport). De første tre sidene i talloversikten tok vi med for første gang ved forrige tertialrapport, og er obligatoriske i henhold til Forskrift om årsbudsjett 12- økonomiske oversikter. Videre har rådmannen også denne gangen tatt med mer detaljerte oversikter og kommentarer, i tråd med ønsker fra formannskapet. De følger i de påfølgende sidene. Rådmannens kommentar: Vedlagte talloversikter per august 2005 viser et positivt regnskapsresultat på kroner 97,5 millioner. Dette er kroner 100 millioner bedre enn periodisert budsjett. Mye av forklaringen til dette avviket går på at regnskapsføring av inntekter har kommet før forventet i tråd med periodisert budsjett, merinntekter, samt mindre forbruk av utgifter. Rådmannen viser til enkeltkommentarer under hver funksjon, men vil trekke fram enkelte av avvikene: Inntekter barnehager + 26 millioner kroner Vi har allerede mottatt statstilskudd for hele 2005, mens budsjettet er fordelt på flere betalingsterminer. Kommunale avgifter VAR-sektor + 10 millioner kroner

3 Page 3 of 54 Inntekter vannmåleravregning vedrørende 2004/2005 er betydelig høyere enn budsjettert, noe som ikke minst skyldes endret faktureringspraksis. I tillegg er forskuddsberegning på enkelte vannmålere også satt for høyt, og vil bli korrigert. Norsk Hydro har også betalt for hele Videre er det innkommet en god del mer i tilknytningsavgifter enn forutsatt, på grunn av høy byggeaktivitet. Andre poster innen VAR-sektor + 9 millioner kroner Manglende postering av interne overføringer (ca 3,5 millioner kroner), utsatt vedlikehold (ca 2,7 millioner kroner), etterslep i fakturering fra leverandører, samt generelt mindre forbruk på andre budsjettarter. I tillegg er det fakturert for høye avgifter i forbindelse med forskuddsberegning for enkelte kunder med vannmålere, noe som også slår ut på faktureringen for avløp. Dette vil bli korrigert. Skatt på formue og inntekt + 15 millioner kroner Inntekter skatt er kroner 5 millioner bedre enn forventet i henhold til skatteregnskapet per august, men hele 15 millioner bedre enn periodiserte inntekter per august. (Det periodiserte budsjettet tar hensyn til hvilket tidspunkt inntektene blir bokført i kommunens regnskap, mens skatteregnskapet tar utgangspunkt i hvilken måned skatten gjelder. Dette samsvarer ikke alltid. For eksempel så blir siste oppgjøret for september bokført i kommunens regnskap i oktober og godskrevet regnskap for oktober, mens det samme tallet blir godskrevet skatteregnskapet for september.) Interne finansieringstransaksjoner + 12 millioner kroner Budsjetterte driftsmidler for delfinansiering av investeringsprosjekter er fordelt på alle månedene i året, mens regnskapet ikke vil bli oppdatert før ved regnskapsavslutningen. Skolelokaler og skyss (funksjon 222) + 6 millioner kroner Etterslep i vedlikeholdsutgifter av skolebygg, samt mindre utgifter til skoleskyss enn budsjettert. Barnevern + 4 millioner kroner Noe mindre utgifter til forebyggende tiltak, og etterslep i fakturering fra staten. Som vi ser av tallene ovenfor, så utgjør disse avvikene alene kroner 82 millioner kroner. Den resterende delen av avviket på kroner 100 millioner, finner vi på en rekke andre områder. Rådmannen viser her til talloversikten. Av KOSTRAs 67 funksjoner, så har kommunen positivt avvik i hele 51 av disse per august. Dette sier oss at budsjettdisiplinen er meget bra. Sett med bakgrunn i ovennevnte, så regner rådmannen med at budsjettbalansen også ved årets slutt vil vise positive tall. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per august 2005 (2. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0073/05 Side 7 av 88

4 Page 4 of 54 Sak 0073/05 BUDSJETTREGULERINGER HELSE OG SOSIAL - BUDSJETT 2005 Side 6 av 88 Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 05/01836 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0059/05 Hovedutvalg helse og sosial /05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer for å få bedre budsjettmessig balanse internt mellom funksjoner i helse- og sosialetaten (sosialhjelp) (omsorgstiltak barnevern) (kjøp av rusbehandling) (pleie og omsorg institusjoner) Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0059/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0130/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken På bakgrunn av tertial rapport for 2. tertial fremkommer det at helse- og sosialetaten er i positiv balanse totalt sett, men det er en del store avvik mellom funksjoner. I tråd med føringer i regnskapsforskriften fremmer derfor helse- og sosialetaten forslag om omdisponering fra sosialhjelp, barnevern og kjøp av behandlingsplasser for rusmisbrukere til pleie, hjelp og omsorg i institusjoner. Økonomi Tiltaket er en ren omdisponering internt i helse- og sosialetaten, omdisponerte midler er udisponerte midler fra anslagsposter og omdisponeringen får ingen betydning for tjenesteproduksjonen innen disse funksjonene. Omdisponeringen vil kun redusere merforbruket på funksjon 253, pleie, hjelp og omsorg i institusjon. Vurdering: Forslag til løsning For å dekke merforbruk innenfor pleie, hjelp og omsorg i institusjoner omdisponeres midler som skissert i forslag til

5 Page 5 of 54 vedtak. Konsekvenser Omdisponeringen får ingen driftsmessige konsekvenser. Rådmannens kommentarer: For at budsjett og regnskap skal være i tråd med regnskapsforskriften anbefaler rådmannen at forslaget til omdisponering godkjennes. Omdisponeringer fra anslagspostene er også foreslått videreført i budsjett for Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0074/05 Side 20 av 88 Sak 0074/05 UNGDOMSRÅD KARMØY KOMMUNE Side 8 av 88 Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 04/00177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0143/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at Ungdomsrådet legges ned inntil vi har funnet en mer hensiktsmessig måte å sikre ungdom økt innflytelse i saker som angår dem. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0143/05 Behandling: Geir Allan Stava foreslo saken utsatt. Utsettelsesforslaget fikk 3 stemmer og falt (2Ap, 1SV). Innstillingen vedtatt med 10 mot 1 stemme (1SV). SAKSFRAMSTILLING Ungdomsrådet har nå vært i virksomhet i Karmøy kommune i tre (skole)år etter at det ble opprettet av Kommunestyret i sak 0106, 12. desember Erfaringene tilsier at ordningen med Ungdomsråd ikke fungerer etter hensikten.

6 Page 6 of 54 Erfaringen er delt. Alle som blir forespurt, sier at Ungdomsrådet er en fin ting som vi bør fortsette med. Det gjelder ungdommene som selv har sittet i rådet og representanter for skolene. I praksis viser imidlertid entusiasmen å være noe mer begrenset. Det tar lang tid ut i skoleåret før alle skolene greier å få oppnevnt representanter til rådet, hvilket gjør at det tar lang tid før rådet kan konstituere seg. Og dessuten har oppmøtet fra de valgte elevene vært avtakende. For skoleåret kunne ikke rådet ha sitt første møte før i januar 2005, og på grunn av for lavt oppmøte (i hht. kravet i vedtektene om beslutningsdyktighet), kunne det ikke velges leder og nestleder før på møtet i mars. Dermed var det i praksis to måneder igjen av funksjonsperioden. Det har også vist seg å være vanskelig å få rådet til å fungere etter hensikten som er å "gi ungdom økt innflytelse på saker som angår ungdom, og skal ha avgjørende innflytelse i etablering og utvikling av tilbud til barn og unge". Det viser seg å være lettere å engasjere ungdommene i konkrete aktiviteter enn i behandling av saker som skal opp i kommunale organ eller medvirke i politiske prosesser som har betydning for ungdom og oppvekst. Rådet forvalter et beløp på kr ,- som har muliggjort en del virksomheter som ellers ikke ville sett dagens lys. Vedtektene for Ungdomsrådet slår videre fast at representantene skal være i alderen fra 8. klasse til 19 år og fordeles på ungdomsskolene, de videregående skolene, Musikkrådet og Idrettsrådet (Musikkrådet er ikke i funksjon). Rådet skal ha funksjonstid på ett skoleår og det skal tilstrebes kjønnsmessig lik fordeling av representantene. Det er elevråda ved skolene som velger representantene, og det skal skje innen en måned etter skolestart. Vedtektene forteller ellers om hvor mange møter rådet skal ha, hvilke saker som skal behandles på møtene og at det må være sju representanter til stede for at rådet skal være vedtaksført. Vedtektene kan endres med 2/3 flertall på to møter, men slike endringer skal godkjennes av Kommunestyret. Leder i rådet har talerett i Kommunestyret i saker som rådet har behandlet. Ungdomsrådet har nå vært i gang i tre skoleår. I de periodene det har vært ansatt SLT-koordinator, har disse hatt ansvar for Ungdomsrådet. Gjennom disse tre åra, har Ungdomsrådet i hovedsak brukt tida på gjennomførings av egne opplegg, tiltak for å gjøre rådet kjent, fordelt penger, drøftet noen aktuelle spørsmål og skolering av medlemmene. Ungdomsrådet skal, ifølge formålsparagrafen, bidra til å gi ungdom økt innflytelse på saker som angår ungdom, og skal ha avgjørende innflytelse i etablering og utvikling av tilbud til barn og unge. Det er erfaringsmessig lettere å få ungdommene engasjert i konkrete aktivieter som rådet selv eller andre står for enn i politiske saker og prosesser. Tilsvarende erfaring er trukket i andre kommuner som har Ungdomsråd. Ved oppstart av Ungdomsrådet for ble det gjennomført en kartlegging av rådsmedlemmenes motivasjon og ambisjoner for medvirkning. I valg blant 6 konkrete alternativer, viste det seg å være størst interesse for å sette i gang konkrete aktiviteter for barn og ungdom, å ta del i beslutningsprosessene og å samordne virksomhet for barn og unge i kommunen. Dette er sannsynligvis en ganske representativ rangering for de fleste som har latt seg velge inn i rådet. Ungdomsrådet tok i april 2004 initiativ til å etablere en "fadderordning" som skulle bestå i at hvert medlem i Ungdomsrådet hadde en fast kontaktperson blant kommunestyremedlemmene. Dette initiativet ble tatt opp med politisk ledelse i kommunen som responderte positivt. Dessverre kom ikke ordningen i gang i Det er ingen tvil om at de ungdommene som har vært med i Ungdomsrådet i hovedsak har oppfattet dette som positivt. På siste møtet for råda i og ble det gjennomført identiske evalueringer. Hvis vi slår sammen de to evalueringene, omfatter de 13 ungdommer. Av disse svarer 9-11 de har lært noe av å være med i Ungdomsrådet, at de har hatt positive erfaringer med å sitte i Ungdomsrådet, at de har følt at de har hatt noen innflytelse ved å sitte i Ungdområdet, at Ungdområdet har fått god nok oppfølging fra kommunens administrasjon og at møtene i Ungdomsrådet hadde vært brukt til de riktige tinga. Seks av 13 svarte at Ungdomsrådet hadde vært tilstrekkelig opptatt av de arbeidsområdene og de temaene de syntes var viktige for Ungdomsrådet og åtte at forventningene de hadde til Ungdomsrådet var blitt innfridd. 11 av de 13 vil anbefale andre ungdommer å stillte til valg som representant til Ungdomsrådet. Mange av medlemmene i rådet har vært med i mer enn en periode. Christian Falnes, som var leder av rådet i , har vært med i alle de tre åra kommunen har hatt Ungdomsråd. En uformell oppfordring til skolene om å uttale seg om rådets framtid ga svært få svar. Ingen av dem som har uttalt seg, har støttet tanken om nedleggelse. En tilsvarende oppfordring til medlemmene i de to sist fungerende rådaga tre svar som alle tar til orde for at ordningen fortsetter. De støtter tanken om å forlenge mandatsperioden til to år. Selv om den uttalte interessen for Ungdomsrådet er positiv både fra skoler og de som har vært med rådet, er det vanskelig å fri seg fra tanken om at vektleggingen av rådet har vært sviktende. Noen av skolene har vært svært trege med å melde inn representanter. Frammmøtestatistikken for de to siste råda viser at representantene på sin side har vist svært vekslende engasjement gjennom sitt frammøte. For mange framstår Ungdomsrådet som et slags forebyggingsprosjekt. Det konkretiseres sjelden hva rådet evt. skulle forebygge forekomsten av. Mest nærliggende er det å tenke på rusmiddelbruk og kriminalitet, ettersom ordningen er tillagt SLT-ordningen i kommunen og at arbeidet med rådet ble i gangsatt som følge av rusmiddelpolitisk

7 Page 7 of 54 handlingsplan. Det er imidlertid grunn til å advare mot å oppfatte Ungdomsrådet som et forebyggingstiltak, selv om et godt fungerende Ungdomsråd naturligvis kan bygge oppunder ellers virksomme forebyggingsstrategier på en rekke områder. I forarbeidene til Ungdomsrådet i Karmøy er det lagt stor vekt på deltakelse og medvirkning og det å skape økt kontakt mellom ungdomsgruppa og kommunens administrasjon/politikere. Formålet med ordningen er da også å gi ungdom i kommunen økt innflytelse. Skule rådet forventes å ha noen særlig forebyggingseffekt, burde både virksomheten i rådet og rekrutteringen av medlemmer målrettes klarere. I noen sammenhenger møter en påstanden om at Ungdomsrådet bare er noe kommunen vil smykke seg med. Påstanden framsette utelukkende av voksne. Påstanden som sådan kan sikkert diskuteres. Men det er gode grunner til å sikre seg at det ikke er/blir tilfelle. Å opprettholde et Ungdomsråd mer eller mindre fordi det tar seg fint ut i planer og meldinger, vil stå i kontrast til hensikten med et slikt organ. En realisering av formålet med rådet vil først og fremst skje ved gjennom et genuint ønske både hos de involverte ungdommene, skolene, politikerne og forvaltningen om at ungdom tar del og involverer seg i relevante spørsmål i kommunen. Det er i øyeblikket vanskelig å se konkrete tiltak som kan i verksettes for å fremme dette. Alternativer Det er mulig å tenkte seg flere alternative måter å gå videre med Ungdomsråd på. En kan fortsette som i dag, avslutte ordningen eller gjøre endringer. De endringene som vil være mest aktuelle, er å forlenge mandatsperioden, finne andre måter å velge ut medlemmene på eller andre steder å rekruttere dem fra eller endre rådets funksjonsform. Det alternativet som innebærer minst endringer, er å fortsette omtrent som vi har gjort de siste tre åra. Det er i såfall uansett nødvendig å ta stilling til to endringer i vedtektene, ettersom Ungdomsrådet selv har vedtatt at en ønsker en slik endring. Det gjelder paragraf 5.4, der rådet ønsker en reduksjon i antall representanter som må være til stede for at det skal være vedtaksført fra 7 til 6 representanter. Og det gjelder paragraf 7, dagsorden for rådets måter, som ønskes tatt ut i sin helhet fordi det ikke er behov for en slik opplisting i vedtektene. Vedtektsendringer skal godkjennes av Kommunestyret etter at de har fått nødvendig flertall på to rådsmøter. Det mest dramatiske alternativet består i å legge ned hele Ungdomsrådet. Argumentene for å legge ned rådet vil først og fremst være at det ikke fungerer etter hensikten og at det derfor vil være i strid med formålet å opprettholde det. Så fremt vurderingen er at denne hensikten ikke oppnås, vil heller ikke innsatsen i form av arbeidskraft og penger (i kommuneadministrasjonen og på skolene) stå i forhold til det en får ut av en ordning. En endring som kan gi positiv effekt, er en utvidelse av mandatperioden, mest realistisk til to skoleår. Det vil føre til at en sjeldnere behøver å velge nye medlemmer, hvilket gjør rådet mindre sårbart for "sommel" og at medlemmene får mer nytte av den opplæringen og innkjøringsperioden de er avhengige av. Ulempen med en slik ordning, er at det vil være uhensiktsmessig å velge elever fra øverste klassetrinn, hhv. 10. klasse i ungdomsskolen og VK2 i videregående skole. I dag skal rådsmedlemmene velges av elevråda på skolene (Idrettsrådet bestemmer selv hvordan det vil utpeke sin representant). Det kan være andre måter å velge ut representanter på som gir minst like god representativitet. En løsning kan være direkte valg. En forutsetning bør være at det er elevene på skolen som har avgjørende innvirkning på valget (dvs. at representantene ikke bare pekes ut av voksne). Det er heller ikke noen forutsetning at medlemmene til rådet rekrutteres først og fremst fra skolene. En kan godt tenke seg at de heller representerer ulike former for frivillige organisasjoner eller andre fritidsarenaer (slik Idrettsrådet gjør i dag). En kunne tenke seg tilsvarende felles representanter for ungdommer tilknyttet kristelige foreninger, humanitære organisasjoner, politiske ungdomsorganisasjoner osv. Fordelen med å rekruttere via skolene, er at det gir større grad av representativitet, i alle fall for de i ungsomskolealder. Rådet er langt mindre representativt for ungdommer som går på videregående skole, er lærlinger eller har sluttet på skolen etter ungdomsskolen. En kan tenke seg andre funksjonsformer for Ungdomsrådet. En kunne tenke seg et Ungdommens kommunestyre som kom sammen sjeldnere enn dagens Ungdomsråd for å diskutere mer forberedte temaer og/eller fordele midler (slik Barnas kommunestyre fungerer i dag).. Rådmannens vurdering og anbefaling: Det synes i øyeblikket vanskelig å få Ungdomsrådet til å fungere etter hensikten. Det kreves en genuin interesse både hos ungdommene i sin generelt og blant de utvalgte ungdommene spesielt, skolene, politikere og forvaltning om at ungdom tar del og involverer seg i relevante saker og prosesser i kommunen. Det er i øyeblikket vanskelig å se konkrete tiltak som kan i verksettes for å fremme dette.

8 Page 8 of 54 Rådmannen vurderer dagens ordning som delvis å være i strid med formålet. Å opprettholde Ungdomsrådet til tross for manglende engasjement hos de unge, vil ikke være å ta ungdommen på alvor. Rådmannen foreslår derfor at Ungdomsrådet legges ned inntil vi har funnet mer en mer hensiktsmessig måte å sikre ungdom økt innføytelse i saker som angår dem. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: 143 C11 Arkivsaksnr.: 05/01219 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0030/05 Hovedutvalg skole og kultur /05 Hovedutvalg teknisk /05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med følgende endring: Ordinære anlegg: som nr. 43 lysløype Sletten Revur som nr. 44 brukshall Vea som nr. 45 brukshall Torvastad Plan for kulturbygg: Som nr. 11 DFEF Saron, Åkrehamn Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 0030/05 Behandling: Tove Helland Vea fremmet følgende endringsforslag: Ordinære anlegg: som nr. 43 lysløype Sletten Revur som nr. 44 brukshall Vea som nr. 45 brukshall Torvastad Kåre Bakkevold fremmet følgende endringsforslag: Ordinære anlegg: pkt: 3 "Seilsportanlegg Gofarnes" bytter plass med punkt 4: "Nytt tak på klubbhus Torvastad" Veas forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer. (1AP, 1Krf) Bakkevolds forslag fikk 2 stemmer og falt. (1Krf, 1Frp) Innstillingen med Veas endringsforslag enstemmig vedtatt.

9 Page 9 of 54 Vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med følgende endring: Ordinære anlegg: som nr. 43 lysløype Sletten Revur som nr. 44 brukshall Vea som nr. 45 brukshall Torvastad Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0191/05 Behandling: Roald Alsaker foreslo følgende endring: Ordinære anlegg: som nr. 43 lysløype Sletten Revur som nr. 44 brukshall Vea som nr. 45 brukshall Torvastad Plan for kulturbygg: Som nr. 11 DFEF Saron, Åkrehamn Innstillingen med Alsakers endringssforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med følgende endring: Ordinære anlegg: som nr. 43 lysløype Sletten Revur som nr. 44 brukshall Vea som nr. 45 brukshall Torvastad Plan for kulturbygg: Som nr. 11 DFEF Saron, Åkrehamn Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0134/05 Behandling: Gunnhild Koch fremmet hovedutvalg teknisk sitt forslag til vedtak, sålydende: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med følgende endring: Ordinære anlegg: som nr. 43 lysløype Sletten Revur som nr. 44 brukshall Vea som nr. 45 brukshall Torvastad Plan for kulturbygg: Som nr. 11 DFEF Saron, Åkrehamn Votering: Kochs forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

10 Page 10 of 54 SAKSFRAMSTILLING For å kunne søke om spillemidler til idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg, er kommunene pålagt å foreta en årlig rullering av handlingsprogrammet til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet er derfor et meget viktig dokument for kommunen, lag og foreninger og andre som søker eller har ønsker om å søke om spillemidler, og det er svært viktig at handlingsprogrammet årlig blir rullert av kommunestyret. Det er det årlige vedtatte rullerte handlingsprogrammet som danner grunnlaget for prioriteringene av spillemiddelsøknadene. Det er mulig å søke om spillemidler til tre ulike anleggstyper: ordinære anlegg (som innebærer nye anlegg og rehabilitering), nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. I handlingsprogrammet er det kun prioriteringslister over ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. (For ordningen mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg sendes søknader fortløpende, og det er ikke krav om at det skal foreligge prioriteringslister.) Hvor mye spillemidler som tildeles Karmøy kommune ved den årlige fordelingen, er avhengig av flere faktorer blant annet antall søknader, hvor store beløp det søkes om, hvor mye de andre kommunene har søkt om, hvilke typer søknader som sendes med mer. Spillemidlene som årlig fordeles til idretten og kulturlivet i Norge, kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. I 2005 fikk Karmøy kommune tildelt totalt kr ,- gjennom spillemiddelordningen til idretts-, frilufts-, og nærmiljøanlegg. Det er en kjent sak at det spill-monopolet som Norsk Tipping lenge har hatt, er i ferd med å forsvinne. Stadig flere utenlandske spill-selskaper etablerer seg på internet og mange nordmenn bruker derfor disse selskapene framfor å benytte seg av Norsk-Tipping når de skal gamble. Denne utviklingen kan bidra til at overskuddet til Norsk Tipping i framtiden vil bli redusert, noe som vil være svært uheldig med tanke på anleggsutviklingen i norsk idrett og friluftsliv. Årets rullering Det har i de senere årene vært stor aktivitet i Karmøy kommune med tanke på utbygging av anlegg som gir spillemidler - særlig idrettsanlegg og nærmiljøanlegg (det har derimot vært liten aktivitet med tanke på utbygging av friluftsanlegg). Mange anlegg er bygget, og flere har planer om å bygge ut. Det er veldig positivt at lagene ønsker å bygge ut sine anlegg, men denne aktiviteten har ført til at "køen" blant lag og foreninger som venter på spillemidler er forholdsvis lang. Det betyr at nye anlegg som kommer inn på handlingsprogrammet nå, ikke kan regne med å få spillemidlene før tidligst i 2012 dersom tilskuddene til Karmøy kommune gjennom spillemidlene er som i dag. Når det gjelder kommunale tilskudd så, vil lagene måtte vente noe kortere på disse tilskuddene gitt at bevillingene på det kommunale budsjettet er som i dag. Kunstgress: Det mest kompliserte spørsmålet i forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet er i hvor stor grad Karmøy kommune skal prioritere bygging av kunstgressbaner. Årsaken til at kunstgress ble prioritert høyt ved forrige rullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet var et tilbud fra Kultur- og kirkedepartemenetet om kunstgressbaner. Dette tilbudet innebar at kunstgressbaner i Karmøy kunne få dekket inntil 50% av kostnadene gjennom spillemidlene den ordinære satsen er 1/3. På en bane til 5 millioner kroner betyr det at hvert idrettslag som bygger slik bane, vil få et ekstra tilskudd fra spillemidlene på kr ,-. En av forutsetningene for å få dekket 50% av kunstgressbanene gjennom spillemidlene var at tilsagn om spillemidler var gitt i løpet av 2004/2005, og dette var forutsetningene som lå til grunn for at kommunedelplanens handlingsprogram ble vedtatt ved forrige rullering. Idrettslagene Torvastad IL, SK Nord og SK Vedavåg Karmøy var raske med å sette i gang med byggingen av kunstgressbaner (Kopervik IL hadde allerede bygget bane da ordningen ble presentert, men kom med i ordningen ettersom banen var ferdigstilt i 2004). Alle fikk klar beskjed fra administrasjonen om at det å sette i gang før tilsagn om spillemidler var gitt, var på egen risiko, og at man kunne risikere å bli flyttet ned på handlingsprogrammet hvis man ikke fikk tilsagn om spillemildler i 2004 eller Det var også andre idrettslag som var inne i handlingsprogrammet med tanke på å få bygget kunstgress ved forrige rullering, men disse valgte å ikke bygge eller søke om spillemidler i Ved fordelingen av spillemidler i 2005 har Kopervik IL og Torvastad IL fått tilsagn om hele summen spillemidler de søkte om, SK Nord og SK Vedavåg Karmøy har derimot ikke fått noe, og ut fra forutsetningene som lå skal de nå flyttes ned på handlingsprogrammet. I ettertid har imidlertid departementet utvidet ordningen til å gjelde fram til 2007,og det betyr at SK Nord og SK Vedavåg Karmøy vil få mulighet til å opprettholde sine posisjoner på toppen av handlingsprogrammet. Det er naturlig at de idrettslagene som har bygget kunstgressbaner, må komme med i ordningen med 50% spillemidler nå som ordningen er utvidet. SK Nord og SK Vedavåg Karmøy gis dermed plassering 1 og 2 i handlingsprogrammet. (Det er også mulig at en eller begge disse banene får noe spillemidler når rentefordelingen av spillemidlene foretas mot sluten

11 Page 11 of 54 av 2005.) I forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet for er det også andre idrettslag som har kommet med innspill om at de ønsker å være med i ordningen som gir 50% spillemidler, ettersom denne nå er forlenget. Dette gjelder Avaldsnes IL og Åkra IL. Slik situasjonen er i dag, er det ikke riktig å legge disse to tiltakene inn i handlingsprogrammet. Årsaken til dette er at vi ikke vet hvor mye spillemidler som tildeles Karmøy kommune ved fordelingen 2006, og dermed vet vi heller ikke om det vil være mulig for flere baner å komme med i ordningen. Sannsynligvis vil SK Nord og SK Vedavåg Karmøy få tilsagn om spillemidler i løpet av 2006, men dette avhenger av at tildeling til spillemidler ikke blir redusert for Karmøy kommune. Dersom det etter fordelingen i 2006 viser seg at SK Nord og SK Vedavåg Karmøy har fått sine spillemidler, så vil det ved fordelingen i 2007 være rom for at Karmøy kommune kan få mulighet til å få dekket enda en kunstgressbane til 50% spillemidler. Dette er en mulighet som Karmøy kommune da bør benytte seg av, og derfor er det som punkt 5 i handlingsprogrammet lagt inn "kunstgress" som tiltak. Forutsetningene for at dette skal bli realisert, er at de andre kunstgresstiltakene i handlingsprogrammet har fått tilsagn om spillemidlene i løpet av Det vil være opp til Karmøy idrettsråd etter fordelingen av spillemidler i 2006 å avgjøre hvilket idrettslag som eventuelt skal få muligheten til å legge denne kunstgressbanen. Karmøy idrettsråd skal da ha sin prioritering klar innen 1 september Konsekvensene av satsingen på kunstgress er både positive og negative. Å la fem kunstgressbaner få ta "snarveien" opp til toppen av handlingsprogrammet vil føre til at de resterende prosjektene som har ventet på spillemidler, ikke får disse når de har planlagt. For disse kan en anta at de må vente tre år lenger før de får spillemilder på grunn av kunstgressbanene, dersom det blir bygget fem baner. For de lag og foreninger dette gjelder kan det bety at prosjekter må utsettes. For å kompensere mot at disse lag og foreninger må vente noe lenger på spillemidlene kan man ved utbetaling av kommunale tilskudd til disse anleggene vurdere om det skal gis et ekstra tilskudd tilsvarende rentekostnadene som disse har hatt. Dette ekstra tilskuddet bør ikk gis til idrettslagene som har fått bygget kunstgress som også har andre tiltak som er på handlingsprogrammet eksempelvis "nytt takt på klubbhus Åsebøen", som Kopervik IL har ansvaret for. At noen må vente lenger på spillemidlene enn hva de hadde sett, for seg er selvsagt ikke noe vi ser på som en ideell situasjon, og det skal foreligge særdeles gode grunner for at noen skal flyttes direkte til toppen av handlingsprogrammet. Når vi ser den store aktiviteten som er på de nye kunstgressbanene av barn og unge, både i organisert og uorganisert form, og når vi samtidig vet at hvert idrettslag som bygger en slik bane, får dekket inntil ,- mer av kostnadene gjennom spillemidler, mener vi at det mest fornuftige vil være å prioritere kunstgressbaner fram til I forhold til kommunale tilskudd skal kunstgressprosjektene måtte vente på disse tilskuddene på samme måte som de andre tiltakene dette er årsaken til at noen prosjekter er nevnt to steder i handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet for øvrig er det ikke gjort spesielle endringer. Tiltak som har fått utbetalt både kommunale tilskudd og spillemidler, er tatt ut av planen, mens nye tiltak er plassert nederst på handlingsprogrammet. For å komme inn på handlingsprogrammet, er det en forutsetning at anlegget har finansierigen klar og at anlegget er kommet så langt i planleggingen at arbeidet kan settes i gang når spillemidler og kommunale tilskudd er innvilget. Det er derimot noen anlegg som ikke er kommet så langt i planleggingen og som per. i dag ikke har finansieringen i orden. Disse anleggene vil bli plassert på en egen liste over ønskede anlegg som ikke er kommet langt nok i planleggingen til å komme inn på handlingsprogrammet. På denne lista står også noen kommunale anlegg. Dette er anlegg som administrasjonen mener er viktige å få realisert, men som det ikke er avsatt budsjettmidler til. Forlsaget til handlingsprogram er lagt fram for Karmøy idrettsråd. Idrettsrådet hadde saken oppe til behandling på medlemsmøte 8.september Karmøy idrettsråds innspill ligger vedlagt i saken. ORDINÆRE ANLEGG TILTAK ANSVAR TOTALE KOSTNADER KOMMUNALE TILSKUDD 1. Kunstgress Norheim SK Nord Kunstgress Vedavågen SK Vedavåg SPILLEMIDLER PRIVATE KOMMENTARER

12 Page 12 of Seilsportanlegg Gofarnes Bt II 4. Nytt tak Klubbhus Torvastad Karmøy seilforening Torvastad IL Utbetalt Utbetalt Kunstgress Se saksframstilling 6. Nytt klubbhus Avaldsnes Avaldsnes IL 7. Tuveg m/lys i Bjørgene Karmøy kommune 8. Garasje/verkstedsbygg Helganes 9. Rehablitering Karmøyhallen 10. Garderobebygg på Åkra Karmøy kommune Karmøy kommune Karmøy kommune Ses i sammenheng med kulturhus Utbetalt Utbetalt Leirduebane Blikshavn KJFNF Rehablitering av klubbhus 13. Nytt tak klubbhus Åsebøen 14. Bil-/knottecrossbane Helganes Karmøy seilforening Kopervik IL Helganes Motorsp. 15. Flytebrygge Hgsd seilforening 16. Revisjon turkart Sør- Karmøy 17. Isbane på Åkra Karmøy kommune 18. Kunstgress over isbanen på Åkra Utbetalt Privat/K.K Åkra Idrettslag Utbetalt Orienteringskart Høie Kopervik IL Fikk spillemidler i 2004 i Tysvær 20. Sti- og vegsystem Karmøy golfklubb 21 Dagsturhytte Åkra Fjellag 22. Kanoanlegg Fotvatnet Kopervik Speidergr. 23. Elektorniske skiver Karmøy skyttarlag falt ut av planen Tilbygg klubbhus KJFNF Klatrevegg Skudehallen Karmøy kommune 26. Ridesti Torvastad Nord Karmøy ridekl. 27. Kunstgress Vedavågen Sk Vedavåg Flyttet fra nærmiljøanlegglisten Henger sammen med punkt Kunstgress Norheim SK Nord Henger sammen med punkt Kunstgress Torvastad Torvastad IL Spillemidler utbetalt i 2005

13 Page 13 of Kunstgress Kopervik Kopervik IL Spillemidler utbetalt 2004 og Kunstgress Henger sammen med punkt O-kart Brekke Kopervik IL Lys Vormedal og Stangeland 34. Lys Ferkingstad og Åkra Karmøy kommune Karmøy kommune O-kart Ferkingstad Kopervik IL Servicebygg Åkrasanden 37 Flerbrukshall Avaldsnes NRSHF Karmøy kommune Utbetalt Klubbhus Kolnes Kolnes IL Rehab. garderober klubbhus 40. Utvidelse av tidtakerhus/garderobe 41 Rehabilitering Åkrahallen 42. Kunstgress Torvastad IL Torvastad IL Karmøy kommune Anlegg som er ønsket bygget, men ikke er kommet langt nok i planleggingen til å komme inn i handlingsprogrammet: Tiltak Naust på Lindøy Brukshall på Vea Brukshall på Torvastad Turveg m/lys Åkrehamn Turveg m/lys Skudeneshavn Asfaltracingbane Dragracestripe Gokartbane Revisjon av turkart Sør-Karmøy Turkart Fastlands-Karmøy Lysløype Sletten Revur Rehabilitering friidrettsdekke på Torvastad Ansvar NRSHF Karmøy kommune Karmøy kommune Åkrehamn utviklingsforum/karmøy kommune Skudenes Forum/Karmøy kommune Arbeidsgruppen Nordsjøbanen Arbeidsgruppen Nordsjøbanen Arbeidsgruppen Nordsjøbanen Karmøy kommune Karmøy kommune Karmøy kommune Karmøy kommune/torvastad IL Sak 0075/05 Side 23 av 88 Sak 0075/05 Side 21 av 88 Nærmiljøanlegg Tiltak Ansvar Kommentar

14 Page 14 of Ballbinge II SK Nord Ballbinge I fikk tilskudd Mini-Jungel Vedavåg skole Karmøy kommune 3. Ballbinge Kopervik Kopervik IL 4. Prosjekt Kittilsbotnen Byen Vår Kopervik 5. Tursti Kinnestien Åkra Fjellag Flyttet fra ordinære anlegg 6. Grusløkke Visnes Karmøy kommune 7. Aktivitetsområde Torvastad Torvastad IL 8. Aktivitesområde Avaldsnes Avaldsnes IL 9. Løkke Mykjefeltet Karmøy kommune 10. Ballbinge Kolnes Kolnes IL 11. Turnbasseng Sevland Skole Karmøy kommune 12. Tursti Kolnes IL 13. Sandvolleyballbane Kolnes IL 14. Ballbinge Åkra Åkra IL 15. Ballbinge Kolnes Skole Karmøy kommune 16. Skateanl. Stangeland u-skole Karmøy kommune Handlingsprogram for aktivitet Tiltak Ansvarr Konmmentar 1. Barnetråkk i nærheten av skoler og barnehager. Skole- og kultur /teknisk etat 2. Skoleaksjon: Hvem går/sykler lengst? Skole- og kultur Få hverdagsaktiviteten tilbake 3. Gjennomgang av tilgjengeligheten/tilretteleggingen i svømmehallene for handicappede. Skole- og kultur Helse- og sosial Mål: legge forholdene bedre til rette for handicappede 4. "Hele Karmøy i aktivitet" Skole- og kultur Forsøke å lage en "kom-i-form"- aksjon for hele Karmøy. Plan for kulturbygg, rullering av handlingsprogram for Det ble utarbeidet plan for kulturbygg i 2000 som ble vedtatt av Karmøy kommunestyre, sak 58/00. Planen ble utarbeidet etter pålegg fra Kulturdepartementet, men som de hå har gått tilbake på. Imidlertid er planen nyttig for fordeling av midler til kulturbyggene og rådmannen velger derfor å fortsette med årlig rullering av handlingsprogrammet sammen med plan for idrett og fysisk aktivitets handlingsprogram. Det er i 2005 søkt om spillemidler til Kopervik kulturhus og Skudeneshavn kulturhus. Ettersom fordelingsnøkkelen for spillemidlene nå endres med at idrett og kultur får 50% hver av midlene så vil det forhåpentligvis være lettere å få midler til kulturbygg i framtiden. Flere hus står foran større rehabiliteringer og det kan være aktuelt å søke til disse dersom mulighetene for tilskudd øker. Nr Utbygger Status Type bygg Tot.kost Stat.midler Komm.midler 1 Åkra Blå Kors Påbegynt Hall for

15 Page 15 of 54 2 Karmøy kommune Kopervik kult.hus ung.akt. Påbegynt Kulturhus Resten av KK 3 Ljosheim U/arbeid Bedehus Tuastad Bygdehus Planlegging Bygdahus ikke avklart 5 KJFNF Påbegynt Klubbhus Karmøy kommune Skudeneshavn k.hus 7 Karmøy kommune Norheim Kulturhus Påbegynt Kulturhus Resten av KK Planlegging Kulturhus Ikke beregnet 8 Bjørgene Grendahus U/arbeid Grendahus? 9 Torvastad KFUK/KFUM U/arbeid Ung.hus 10. (*) (*) Må sees i sammenhang med handlingsprogrammet for ordinære anlegg. Opptil Resten av KK Avaldsnes Klubbhus Ferdig Klubbhus Rådmannens kommentarer: Handlingsprogrammet til kommunedelplanen må rulleres årlig for at tiltak i kommunen skal være berettiget spillemilder. Det er også et krav at kommunestyret skal vedta den årlige rulleringen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt våren 2005 og er gjeldende fram til 2008, handlingsprogrammet blir derimot rullert årlig. Ved forrige rullering satset Karmøy kommune på bygging av kunstgressbaner ettersom det departementet i en periode ville gi 50% dekning av kostnadene til kunstgressbaner. Denne ordningen var først ment til å vare ut 2005, men er etter forrige rullering utvidet til å gjelde ut På bakgrunn av denne forlengelsen mener rådmannen at det vil være fornuftig at de som allerede har bygget kunstgress får komme med i ordningen, samtidig mener rådannen at enda et idrettslag bør gis muligheten til å få bygget en kunstgressbane dersom dette lar seg gjøre med de årlige bevilligene som Karmøy kommune får i spillemidler. Fordelingen av spillemidler for 2006 vil avgjøre om Karmøy kommune skal gå inn for bygging av nok en kunstgressbane med 50% spillemidler. På kort sikt ser også rådmannen at det kan virke tungt for enkelte idrettslag/foreninger å måtte vente inntil tre år lenger på spillemidlene på grunn av kunstgress-satsingen. Likevel mener han at idretten generelt vil være tjent med å satse på kunstgress på lenger sikt. Ettersom hver kunstgressbane kun får en kommunal støtte på rundt 5% (og ikke 33% som de ville fått dersom de hadde bygget kunstgress med 1/3 spillemidler) så betyr det at invisteringstilskuddet som Karmøy kommune gir på sikt i større grad kan benyttes til den idretten generelt, og ikke kun til fotballen. Rådmannen anbefaler at handlingsprogrammet blir vedtatt slik det er foreslått. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

16 Page 16 of 54 Sak 0076/05 Side 25 av 88 Sak 0076/05 Side 24 av 88 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FOR ARBEIDERE SOM UTFØRER TJENESTEKONTRAKTER FOR KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Olav Eikesaas Arkiv: 512 Arkivsaksnr.: 05/02816 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0123/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at følgende skal tas inn i Karmøy kommunes anbudsforespørsler: " Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtaler, regulativ eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Leverandøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkår til de ansette. Alle avtaler leverandøren inngår som innebærer arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende forutsetninger. Dersom leverandøren ikke etterlever disse pliktene, har kommunen rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er blitt ordnet. Summen som blir holdt tilbake skal tilsvare ca. 2 ganger innsparingen for arbeidsgiveren." Språk: "Minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag skal forstå og gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget" Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0123/05 Behandling: Det var enighet om at ordene "eventuelle" i 1. linje og "bare" i 4. linje skulle utgå som redaksjonelle endringer. Bjørn Nedreaas foreslo at ordet "direkte" skulle utgå i 4. linje. Votering: Nedreaas' forslag fikk 3 stemmer og falt (2AP, 1SV). Innstillingen med de redaksjonelle endringene enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at følgende skal tas inn i Karmøy kommunes anbudsforespørsler: " Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtaler, regulativ eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Leverandøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkår til de ansette. Alle avtaler leverandøren inngår som innebærer arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende forutsetninger. Dersom leverandøren ikke etterlever disse pliktene, har kommunen rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til

17 Page 17 of 54 det er dokumentert at forholdet er blitt ordnet. Summen som blir holdt tilbake skal tilsvare ca. 2 ganger innsparingen for arbeidsgiveren." Språk: "Minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag skal forstå og gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget" SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Lov om offentlige anskaffelser er felles for hele offentlig sektor. Dette bl.a. for å gi lettere tilgang til det offentlige markedet for leverandørene. Konkurranse, likebehandling, forutsigbarhet og etterprøvbarhet er grunnleggende prinsipper i regelverket. Etter siste utvidelsen av EU har Norge blitt en del av et større arbeidsmarked gjennom EØS-avtalen. Dette har medført at det har kommet store grupper av håndverkere og andre grupper fra disse landene for å søke arbeid i Norge. På grunn av lav avlønning i forhold til norske arbeidere, har flere bedrifter ansatt eller leid inn disse arbeiderne. Etter utvidelsen av EU til 28 land, ble forskjellene i lønnsforhold særlig synlige. Dette medførte en sterk fokus på denne utviklingen og regjeringen besluttet i 2005 å pålegger statlige etater å følge ILO-konvensjonens bestemmelser. ILO-konvensjon nr 94 fra 1949, omhandler arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, som skal sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Konvensjonen gjelder lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører oppdrag for offentlige styresmakter og har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Norge har ratifisert konvensjon og har således en folkerettslig plikt til å sørge for at innholdet i konvensjonen blir etterlevd. Problemstillingen rundt dette med "sosial dumping" har i en tid vært ett "hett" tema i samfunnesdebatten. Problemstillingen vedr. sosial dumping er i Karmøy kommune tatt opp som spørsmål til rådmannen i formannskapet. Før rådmannen har villet lagt saken frem for formannskapet, har han aventet et tillyst utspill fra KS til alle kommunene og fylkeskommunene.. Anbefaling om tilslutning Tidlig på høsten 2005 kom det en tilråding fra KS der de anbefaler sine medlemmer å gjøre regjeringens beslutning om å implantere ILO-konvensjon nr. 94 fra 1949 om arbeidsklausuler gjeldene også for kommunesektoren, med de justeringer som følger av regelverk for offentlige anskaffelser. Hovedinnhold i ILO-konvensjonen Innledning Når statlige styresmakter setter bort arbeid, krev konvensjonen at kontraktene inneholder klausuler som sikrer arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår, som ikke er dårligere enn de som gjeld for samme type arbeid innenfor samme distrikt. kravet om lik lønn er kjernen i konvensjonen. Lønnsforhold ILO-konvensjonen opererer med begrepene distrikt og fag- eller næringsgren som grunnlag for å fastsette lønn og arbeidsvilkår til arbeidere som utfører oppdrag for statlige styresmakter. Lønns- og arbeidsvilkår skal eter konvensjonens krav ikke være dårligere enn hva som følger av gjeldene tariffavtale, regulativ eller hva som er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilsyn og oppfølging Oppdragsgiver skal i kontrakten stille krav om at leverandøren skal kunne dokumentere arbeids- og lønnsutbetalinger til arbeidstakerne som utfører oppdraget. konvensjonen stiller dessuten krav om at oppdragsgiverne skal føre tilsyn for å sikre at kontrakten blir effektivt overholdt.

18 Page 18 of 54 Det er en tilfredsstillende form for tilsyn at oppdragsgiver gjennomgår dokumentasjonen som er lagt frem for å få stadfestet om klausulen er overholdt. Dersom leverandøren ikke betaler arbeiderne det de har krav på, skal oppdragsgiveren kunne holde tilbake vederlaget eller på annen måte sikre at arbeidstakerne før lønnen sin. Informasjon Oppdragsgiveren skal ta inn informasjon om kontraktklausulene i konkurransegrunnlaget, eventuelt også i kunngjøringen. Rådmannens konklusjon Etter at EU ble utvidet med 28 land, har mange arbeidisøkende fra de nye EU-landene søkt til Norge. Disse arbeiderne blir i stor grad avlønnet langt under det som er normalt for norske arbeidstakere. Rådmannen er av den oppfatning at vi innenfor det offentlige ikke skal være med på å oppfordre til denne typen for "sosial dumping", og anbefaler på bakgrunn av dette at Karmøy kommune implanterer ILO-konvensjonens bestemmelser i tråd med KS sine anbefalinger. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0077/05 Side 40 av 88 Sak 0077/05 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK BRYGGE Side 28 av 88 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR 385 Arkivsaksnr.: 04/00458 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Kopervik Brygge med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. SAKSFRAMSTILLING Ved brev datert fremmet Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS forslag til reguleringsplan for ovennevnte område på vegne av Karmsund Maritime AS. Plandokumentene var noe uklare bl.a. når det gjaldt byggehøyder og arealbruk i strandsonen, det ble ellers krevd tilleggsdokumentasjon som sol-/ skyggediagrammer og

19 Page 19 of 54 skisse til teknisk plan. Revidert planforslag med tilleggsdokumentasjon ble innsendt Forslaget omfatter et areal på ca 13,7 da. Formålet med planen er å legge til rette for boligbebyggelse. Hovedtrekkene i arealbruken er byggeområde blokkbebyggelse med tilhørende anlegg. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er regulert til industriformål i R319 Østrem, stadfestet , og består hovedsakelig av tomta til tidligere Kopervik Slip. Området ble ved siste revisjon av kommuneplanen endret til boligformål. Eksisterende bebyggelse i området består av industribygg knyttet til Kopervik Slip. Ellers er det i planen tatt med 2 eksisterende boliger som i gjeldende plan er regulert til isolasjonsbelte mot industriområdet. Disse er vist som frittliggende eneboliger. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av boligblokker, 6 bygg i varierende høyde fra 3 til 5 etasjer. Totalt legges det opp til en utbygging av ca 40 boenheter. Planen viser også strandpromenade og småbåthavn i sjøen. Adkomst til området vil skje via Østrembrovegen, hvor det også ligger offentlig ledningsnett. Planen viser felles parkering/ garasjeanlegg ved innkjørslen til området. Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Målsettingen med å regulere inn friområder er å legge til rette for rekreasjon og naturopplevelser i nærområdene til boligbebyggelsen i tråd med sentrale retningslinjer. Allerede regulert friområde i området tas med i planforslaget for å sikre rettigheter til erverv og opparbeidelse. Friområdet består av et markert høydedrag, og danner en fin siluett til den planlagte bebyggelse. Friområdet er en viktig kvalitet i det omkringliggende boligområdet. Planforslaget legger til rette for en gangveg i bakkant for å bedre kommunikasjonslinjene for gangtrafikken i området. Utbyggingsområdet kan knyttes til friområdet via gangsystemer/ trappesystemer. Felles lekeplasser og andre felles oppholdsarealer skal opparbeides innenfor område for blokkbebyggelse i tråd med kommunens norm. Det skal utarbeides detaljplan for dette som må godkjennes før igangsetting av prosjektet. Et viktig tema i forarbeidene til planen har vært sol/- skyggeforholdene. Området har en bratt skrent i bakkant mot øst som gjør at området får lite kveldssol. Innsendt materiale inneholder illustrasjoner av lys og skyggeforhold. Lys- og skyggediagrammene viser at den nordligste delen av planområdet vil ha greie solforhold på bakkeplan, diagrammet viser gode solforhold både kl. 15 ved vårjevndøgn og rundt kl.19 ved sommersolverv 21.juni. Arealene i søndre del vil på bakkeplan vil ha fine solforhold frem til ca kl ved vårjevndøgn 21.mars. Et viktig grep i planforlaget er at det legges opp til felles utendørs oppholdsarealer på taket, slik at krav til utendørs oppholdsareal med tilstrekkelig sol sikres. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til boligområde. Det er med hjemmel i PBL 23.1 (større bygge og anleggsarbeid) og kommuneplanens bestemmelser pkt 3a. (arealstørrelse og nærhet til sjø) stilt krav om ny reguleringsplan før prosjektet kan gjennomføres. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet har en minstenorm for arealutnyttelse i sentrale områder, og krever en utnyttelse på min. 3 boliger pr. daa i gangavstand til Kopervik sentrum (1km) Planforslaget har et landareal på ca 11 da, og legger til rette for totalt 42 boenheter. Dette gir en utnyttelse på ca 3,8 boliger pr. daa. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan slik tilknytning i prinsippet kan løses. Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Økonomi/ gjennomføring av planen: Det ser ut til at utbygger er kommet langt i detaljprosjekteringen av området, og 28 av leilighetene er allerede lagt ut for salg. En del forhåndskontrakter og reservasjoner skal ihht salgsprospektet være undertegnet. Det har vært stort press på å få saken behandlet, og man har inntrykk av at byggearbeider vil bli igangsatt så snart de nødvendige godkjenninger er på plass. Det er så langt ikke kommet inn verken teknisk plan eller byggesaker for behandling.