Modum bad Innhold

Transkript

1 Modum bad 2011 Innhold 2-5 Styret har ordet 6-9 Å gjøre noe meningsfylt i det meningsløse Pasienter fra hele landet til Modum Bad 12 Papirløs journal 13 God styring på økonomien Kildehuset - bygger for å forebygge Pasientene har ordet 18 Wampold ny forskningsleder 20 Når barn lider overlast 21 Nesten 4500 pasientsamtaler 22 Hjelp til Malawi 23 Drømmen om Villa Cultura

2 Trond Tostrup leder Eivind Hansen styremedlem HalfdanAass nestleder Kari Gran Bøe styremedlem Styret har ordet: Visjonen er å være en kilde til liv. Målet er å fremme psykisk helse og livskvalitet, gode familierelasjoner og samliv gjennom behandling, forskning og forebygging. Det er en utfordrende visjon og et ærgjerrig mål. Men likevel oppnåelig når virksomheten bygger på motiverte og dyktige medarbeidere, som innen et godt arbeidsmiljø bidrar med det beste i seg selv for å nå felles mål. Derfor er det også i 2011 mange mennesker med tunge belastninger som har fått et bedre liv. Derfor er mye ny kunnskap vunnet. Derfor er det gitt mange impulser for å forebygge problemer og fremme livskvalitet. Ingunn D. Øderud styremedlem Øyvind Ekeberg styremedlem Behandlingsvirksomheten, Modum Bads hovedoppgave, har fulgt den utvikling og retning som ligger i strategien for perioden, men har også måttet tilpasse seg de føringer og rammer Helse Sør-Øst la for avtaleperioden Forskningsinstituttet har hatt et overgangsår, preget av lederskifte og reorientering etter 2010 et jubileumsår med mange doktorgrader. Forebygging har vært gjennom et år preget av sterk oppgradering, omstrukturering og et møte med helt nye utfordringer. Berit Øksnes styremedlem Laila Halås ansattrepresentant Kristin Hovland ansattrepresentant Ole Johan Sandvand adm. direktør Behandling ytre krav, indre driv Avtalen med Helse Sør-Øst innebar en reduksjon av tallet på behandlingsplasser fra 123 til 119, men styret valgte å utnytte kapasiteten og forsøke å selge fire plasser til andre helseforetak. Videre innebar avtalen at HSØ ikke forlenget støtten til Traumepoliklinikken i Oslo, men styret ønsket heller ikke å redusere dette behandlingstilbudet. HSØ revurderte sitt avslag, og det ble gitt bevilgning fra 1. mars. Salg av plasser lot seg ikke gjennomføre i fullt monn. Det har likevel vært fullt belegg, 2 Årsrapport 2011

3 noe som innebærer at det har vært gitt gratis behandling for tre millioner kroner. Dette er den vesentlige del av forklaringen på underskuddet i 2011, og styret vurderer det slik at institusjonens økonomi er under kontroll og solid. Etterspørselen er stor fra hele landet. Fordelingen av tilbudet følger fortsatt mønsteret med at ca 70 prosent av behandlede pasienter kommer fra HSØ, mens resten fordeler seg på de øvrige RHF-er. Modum Bads landsdekkende funksjon opprettholdes tilsynelatende nokså uavhengig av finansieringsform. HSØ erkjenner behandlingsbehovet, og økte bevilgningen med to plasser for Sammen med en viss intern omfordeling av ressurser har dette i tråd med etterspørselen ført til økt behandlingskapasitet for tunge depresjoner og posttraumatisk stressyndrom, samt at budsjettet for 2012 er brakt i balanse. HSØ har også vist sin vilje til å satse på Modum Bad ved å styrke bevilgningen til Traumepoliklinikken i Oslo med over 20 prosent. Det bør og nevnes at Vestre Viken HF åpenbart verdsetter Modum Bads allmennpsykiatriske poliklinikk, som har effektiv drift. Derimot er det et problem at Helsedirektoratet ikke har funnet grunnlag i forskriftene for offentlig godkjenning av Traumepoliklinikken, til tross for høy faglig vurdering. Dette fører til store økonomiske tap. Styret forutsetter at poliklinikken godkjennes innen første halvår Styret fremhever videre den indre driven som preger virksomheten, med vilje til å forfølge strategiske prioriteringer og med åpenhet for nytenkning. Som eksempler på dette fremhever styret: - Den stadig sterkere integrasjonen av problemer knyttet til rus-/medikamentavhengighet i behandlingen. - Prioritering av barn av psykisk syke med økende inkludering av barn som pårørende. - Hel omlegging av strukturen i Avdeling for spiseforstyrrelser. - Utprøving av nye kulturbaserte tilbud til pasientene, spesielt sang og stemmebruk. - Erfaring for at sjelesorg og kirke er ytterligere integrert i pasienttilbudet og er viktig for svært mange. - Sterk vekt på kvalitetsarbeid for å oppnå sikker og fagbasert ressursbruk. - Arbeid med å styrke profesjonaliteten i søknadsbehandling på bakgrunn av økt antall klager og utfordringer knyttet til rettighetsvurdering. - Innføring av papirløs journal på bakgrunn av grundig planlegging. Samlet sett konkluderer styret at selv om behandlingsvirksomheten har vært stilt overfor betydelige ytre utfordringer har en oppnådd god balanse i møtet med indre styrke og kompetanse slik det blant annet kommer til uttrykk i alle kliniske avdelingers inkluderende holdning til forskning. Forskning et overgangsår Ytre sett har 2011 vært et magrere år enn En doktorgrad ble fullført. Finn Magnus Borge disputerte ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Gry Stålsett fullførte også sin avhandling, men disputerte først i januar 2012 ved samme institutt. Dermed har også Vita-behandlingen om eksistensielle og åndelige temaer i psykoterapien fått et akademisk stempel. Publiseringsaktiviteten er noe lavere enn året før, men det har også å gjøre med litt tilfeldige sesongvariasjoner. Hva som er noe mer bekymringsfullt er at uttellingen på søknader om eksterne forskningsmidler for 2012 ble mager, og ikke minst: Forskningsinstituttet kom ikke godt ut av evalueringen av helsefaglig forskning som ble gjennomført av Norges Forskningsråd. Selv om dette delvis skyldes feilinformasjon, gjenstår det likevel at Forskningsinstituttet fremdeles har utfordringer når det gjelder å oppnå det kvalitative og kvantitative nivå vi ønsker. Det var å vente at forskningsleder Leigh McCulloughs alvorlige sykdom og påfølgende fratreden ville medføre problemer, ikke minst for instituttets sårbarhet med hensyn til seniorkompetanse. Likevel har en rekke prosjekter hatt fin progresjon. Det er etablert viktige samarbeidsavtaler med Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og med Høgskolen i Buskerud. Leigh McCulloughs etterfølger, professor Bruce Wampold, som har sin hovedstilling ved University of Wisconsin, US, har med sin kompetanse innen hva som virker i psykoterapien en unik bakgrunn og posisjon for å være forskningsleder på Modum Bad. Sammen med assisterende forskningsleder Terje Tilden har han initiert en strategiprosess. I tillegg til forskning på de ulike metoder vil den fokusere på døgninstitusjonen Modum Bad med sin fysiske, sosiale, kulturelle og åndelige egenart, samt mål med hensyn til opplevd helseeffekt og helseøkonomisk gevinst. Forebygging oppgradering og nye utfordringer Modum Bad har gode erfaringer med forebyggende og helsefremmende arbeid, spesielt knyttet til Ressurssenteret Villa Sana og til Senter for familie og samliv. Ved Villa Sana har Årsrapport

4 aktiviteten vært høy spesielt med hensyn til leger, takket være samarbeidet med Den Norske Legeforening. Siden starten i 1998 har over 2000 leger vært på kurs eller rådgivning, og effekten er dokumentert gjennom forskning. Det har vært vanskeligere å få opp ønskelig kursdeltagelse fra sykepleiere etter at Norsk Sykepleieforbund trakk seg ut av samarbeidet, og det er derfor også iverksatt andre utadrettede tilbud. Senter for familie og samliv når bredt ut med PREP-kurs, som har hatt deltakere, og bidrar med fagkurs og annet innen programmet Fortsatt Foreldre. I løpet av 2011 vokste det fram en erkjennelse av at Modum Bad burde bruke sin kompetanse og øvrige ressurser til å satse vesentlig bredere på forebyggende arbeid, og at dette ville kreve en profesjonell organisasjon. Styret gjorde i juni prinsippvedtak om å etablere et kurs- og kompetansesenter, senere kalt Kildehuset. Det skal være et lavterskeltilbud for de som opplever kriser og vanskelige livssituasjoner og et senter for formidling av kompetanse til fagpersoner. Så kom tragedien og utløste en akutt og vedvarende deltagelse i psykososial krisehåndtering og oppfølgende og forebyggende arbeid utover høsten og inn i Dette har ført Modum Bad inn i et nært samarbeid med Helsedirektoratet og Senter for krisepsykologi. Styret vil fremheve Modum Bads evne og vilje til å bidra, og takke de mange innen personalgruppen som på ulike måter har stilt opp i fremste rekke i dette krevende arbeidet. Styret vil også fremheve informasjonsarbeidet som er utført gjennom Badeliv og andre medier om dette og andre viktige temaer. Oppfølgingen etter har vist at Modum Bad kan omstille seg raskt, og at høy kompetanse fra behandling og forskning kan omsettes til akutt og oppfølgende forebyggende arbeid. Denne erfaringen har ansporet til progresjon i arbeidet med å etablere Kildehuset. Styret gjorde derfor vedtak om å innlede samarbeid med lokale organer og sette i gang en prosess for å planlegge og samle inn midler til en trinnvis reising av Kildehuset som et sted å komme til for allmennhet og fagpersoner. Bygging vil fortsatt skje ved egne krefter, en modell som også i 2011 har frembrakt best og billigst løsninger og som bekrefter erfaringen med at det er mye helse i gode bygg. Det vil kreve mot og dristighet å lykkes med å etablere Kildehuset som et kraftsenter for forebygging og formidling. Styret er innstilt på å ta ansvaret for at Kildehuset kan bli et etterlengtet og kompletterende bidrag til å realisere visjonen om Modum Bad som en kilde til liv. I løpet av 2011 vokste det fram en erkjennelse av at Modum Bad burde bruke sin kompetanse og øvrige ressurser til å satse vesentlig bredere på forebyggende arbeid 4 Årsrapport 2011

5 Ny styreleder Trond Tostrup er ny styreleder for Modum Bad Tostrup er tidligere administrerende direktør for Sparebank Øst, har sittet i Modum Bads styre siden 2007 og har tidligere vært styreleder for blant annet sykehuset Buskerud og nestleder i styret for Diakonhjemmet. - Solid ledelse Direktør Ole Johan Sandvand er meget tilfreds med at Modum Bad får en så kompetent og motivert styreleder som Tostrup. Med Halfdan Aas, fagdirektør ved Vestre Viken, som nestleder, vil Modum Bads styre få en solid ledelse. Modum Bad står overfor betydelige utfordringer, ikke minst av økonomisk art, derfor er det særdeles viktig å ha erfaren styreledelse, sier Sandvand. Nye styremedlemmer To nye styremedlemmer føyer seg inn i tradisjonen med å rekruttere dyktige styremedlemmer. Det gjelder Eivind Hansen, økonomidirektør i Helse Bergen, og Berit Øksnes, som nå er prost i Asker, tidligere statssekretær. - Sterke pasientmøter Tidligere styreleder, Gunnar Breivik og styremedlem Idar Magne Holme ble takket av i juni. -Modum Bad vil alltid ha en plass i mitt hjerte, sa Gunnar Breivik, som synes han har opplevd og lært mye i løpet av årene som styreleder. -Samarbeidet med resten av styret har vært et privilegium. Det samme har det vært å møte medarbeidere på Modum Bad. Noe av det sterkeste har likevel vært å møte pasientene, sa Breivik. Årsrapport

6 Å gjøre noe meningsfylt i det meningsløse Psykologene Pål Ulvenes og Gry Stålsett bestemte seg for å handle da de så TV-bildene fra Utøya den 22. juli. Det samme gjorde mange andre av deres kolleger fra Modum Bad. Til sammen 16 ansatte deltok på Sundvollen hotell i de dramatiske timene etter skuddene på Utøya. Leger, psykiatere, psykologer, sykepleiere, sosionomer og prester. De var først og fremst medmennesker som lyttet, ga omsorg og sørget for at de rammede fikk dekket sine behov. Psykologene Pål Ulvenes og Gry Stålsett meldte seg til førstehjelpsarbeidet ved Sundvollen hotell Kaosledelse Pål Ulvenes ankom i båt sammen med kollega Terje Tilden. De tilbrakte natten på Sundvollen hotell i samtaler med ungdom som hadde overlevd Utøya-tragedien. Gry Stålsett meldte seg til tjeneste dagen etter. - Jeg fikk ansvar i et team som skulle følge opp de frivillige, særlig de som dro ut i båt og reddet ungdommer opp fra vannet, forteller Stålsett. Lege Anne-Petrine Spilling og psykiater Ingunn Amble var også blant de første som ankom. De opplevde en noe kaotisk start ved det provisoriske krisesenteret, men etter hvert kom en organisering på plass. En krisepsykiatrisk base og en skadestue ble opprettet og Ingunn Amble fikk medansvar i organiseringen under ledelse av Hole kommunes kriseteam. Hjelpepersonell ble registrert, delt i grupper og gitt oppgaver. - Det var en utrolig samarbeidsånd og velvillighet, forteller Amble. Fakta om: Modum Bads rolle etter 22. juli: 16 fagpersoner deltok i hjelpearbeidet på Sundvollen bisto med hjelp til Hole kommune i etterkant har en hovedrolle i oppfølginsarbeidet av overlevende og pårørende over 30 fagpersoner deltar på etterlattesamlinger - arrangerer samlinger for berørte og etterlatte fra Regjeringskvartalet Oversikt I denne første fasen var det viktig å sørge for at alle overlevende og pårørende ble sett, at de hadde folk rundt seg og at ingen satt alene. De aller fleste opplevde at det var godt at noen så dem, men noen var sinte og frustrerte. Andre hadde nok med seg selv. - Som fagfolk er vi forberedt på dette. Vi kan ta imot smerten, fortvilelsen og vet noe om krisereaksjoner. Det er normalt å reagere med nesten alle slags følelser og adferd, sier Amble. 6 Årsrapport 2011

7 Lege Anne-Petrine Spilling og psykiater Ingunn Amble var blant de første som ankom Sundvollen. 22. juli 2011 Profesjonelle hjelpere er trent i å holde sitt eget tilbake i slike situasjoner. - Mange kan i beste mening begynne å fortelle hva de selv har opplevd, men det viktigste i en slik kritisk situasjon er å være der, og kjenne og akseptere andres smerte. Fulgte opp frivillige Ulvenes og Stålsett ble i ukene etter tragedien engasjert av Hole kommune til å følge opp de frivillige. Et møysommelig arbeid startet med å spore opp alle de som hadde deltatt i redningsaksjonen rundt Utøya. - Mange av dem handlet intuitivt og satte livet på spill. Flere tenkte ikke over konsekvensene før etterpå og noen kunne få en etterreaksjon. De som meldte behov fikk samtaleoppfølging både gruppevis og enkeltvis. - Etter en traumatisk hendelse som har involvert flere, kan det være viktig å komme sammen for å få fakta om hendelsen på plass, sier Ulvenes og Stålsett. Sammen kan man komplettere fortellingene og unngå dannelse av usammenhengende og kanskje kaotiske og uoversiktlige historier. En felles bearbeiding kan også bidra til å redusere ensomhetsfølelsen og den irrasjonelle skyldfølelsen. Legeforeningens president Hege Gjessing Takket de ansatte Legeforeningens president Hege Gjessing takket Modum Bads ansatte for innsatsen etter 22. juli. - Vi har et sterkt behov for å takke dere, både for det dere bidro med, men også det dere bidrar med etter tragedien den 22. juli, sa Hege Gjessing da hun besøkte Modum Bad 23. september Lyttet Den ferske lederen i Den norske legeforening kom til Modum Bad for å møte de over 20 ansatte som deltok i førstehjelpsarbeidet på Sundvollen hotell den 22. juli. Mange meldte seg frivillig til tjeneste umiddelbart etter at katastrofen ble kjent, og bidro sterkt både i den akutte fasen, men også etterpå. -Vi ønsker å høre hvordan dere opplevde situasjonen og hva vi sammen kan lære av denne hendelsen, sa Gjessing. I møtet fikk hun med seg flere nyttige innspill fra de som var med i arbeidet. Legeforeningen spanderte kake på alle ansatte i det etterpåfølgende informasjonsmøtet, hvor Gjessing formidlet en takk til hele kollegiet ved Modum Bad. Årsrapport

8 - De trenger å bli tatt vare på og få noen å snakke med. Familie, venner og kolleger er viktig, men det er også viktig at man får profesjonell hjelp. Mistet sønnen Trond Blattmann mistet sønnen sin Torjus (17) på Utøya. I ettertid har han ledet den nasjonale støttegruppen for de pårørende etter 22. juli. Han mener den viktigste hjelpen for pårørende rett etter en katastrofe er informasjon. - Pårørende vil vite mest mulig om hva som har skjedd. Deretter er det viktig å få hjelp fra kyndig helsepersonell. Hele familien bør få adekvat hjelp på sitt nivå. - Hva slags oppfølging kan man trenge i tiden etterpå? - Pårørende trenger løpende oppfølging. Behovet blir ikke borte etter bare tre-fire måneder. Det er viktig at fastlegen og andre i lokalt hjelpeapparat kobles inn. Etter en så stor katastrofe som 22. juli har fellessamlinger vært nyttige. Der har de etterlatte fått prate sammen og delt erfaringer. Det er til stor hjelp å kjenne at man ikke er alene med sine følelser. Mer proaktive - Hva kan man lære av 22. juli? - Helsevesenet bør være mer proaktive og bygge kompetanse rundt om i landet. Det er fortsatt folk som ikke har fått hjelp. Pårørende i en slik situasjon evner som regel ikke å ta kontakt på egen hånd. John Hestnes mener vi har mye å lære etter terrorangrepet. - Å miste noen er en katastrofe uansett - Katastrofen er den samme for den enkelte om det er én eller flere som blir rammet. De pårørende må få god hjelp i etterkant, mener John Hestnes. Hestnes er representant fra den lokale støttegruppen for 22. juli i Regjeringskvartalet. Han mener vi har mye å lære av terrorangrepet. - Det bør finnes prosedyrer, planer og punktvise sjekklister som skal følges når kriser av dette omfanget inntreffer. Rask oppfølging med både samtaler og informasjon til de pårørende er også veldig viktig. - Bør denne type krisehåndtering være en prosedyre overfor pårørende uansett om det er én eller flere som mister livet? - Ja, det er uansett krise for dem det gjelder. Da må det settes inn hjelp og hjelpen må vedvare, mener Blattmann. - Mer systematisk oppfølging Atle Dyregrov, leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, håper 22. juli kan bidra til en mer systematisk oppfølging av pårørende. Ikke bare etter større katastrofer, men også etter ulykker og andre plutselige dødsfall. - Jeg har vært opptatt av dette i mange år, sier Dyregrov. - Mitt håp er at helsedirektoratet ser behovet og kan sette inn oppfølging av alle pårørende på en bedre måte. Vi kan ikke ha en type oppfølging av de som rammes i større katastrofer, og en annen type oppfølging av de som ellers rammes av plutselige dødsfall. Det bør heller ikke være forskjell på oppfølgingen avhengig av hvor man bor i landet, mener Dyregrov. 8 Årsrapport 2011

9 - Modum Bad har en hovedrolle Mer enn 30 ansatte fra Modum Bad bidrar i det pågående oppfølgingsarbeidet etter 22. juli. Modum Bad har en hovedrolle i oppfølgingen, sier psykolog Atle Dyregrov. Dyregrov er leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen som har det faglige ansvaret for oppfølgingen av de berørte etter 22. juli. På oppdrag fra Helsedirektoratet samarbeider senteret med Modum Bad, Seksjon for sorgstøtte ved A-hus og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse om oppfølgingsarbeidet. Bredde i faggruppen Modum Bad er den institusjon som har de fleste gruppeledere til stede under de tre helgene som arrangeres for etterlatte. 27 av 40 fagpersoner er fra Modum Bad. - De har derfor en hovedrolle i dette oppfølgingsarbeidet, sier Dyregrov. - Modum Bad har en bredde i faggruppen som er av uvurderlig betydning for samlingene. I tillegg har de tatt ansvar for samlingene av etterlatte etter bomben i regjeringskvartalet. Det betyr at også disse familiene vil få gode muligheter for likemannsstøtte og faglig bistand ut over den hjelp de får fra kriseteam og bedriftshelsetjeneste. - Historisk Dyregrov mener oppfølgingsarbeidet er historisk. - For første gang har norsk helsevesen tatt et ansvar for etterlatte etter en katastrofe. Tidligere har oppfølging vært overlatt til rammet selskap eller deres forsikringsselskap. Det er også første gang at et omfattende støttearbeid for så mange er igangsatt. - Hvilken betydning kan arbeidet få for fremtiden? -Jeg tror en bedre oppfølging av de som rammes av enkeltdødsfall også vil presse seg fram. Norske kriseteam kan ikke gi en type hjelp til de som rammes av store ulykker og katastrofer, og en annen for de som opplever enkeltdødsfall. Med de kollektive tilbudene, legges listen høyere i fremtidig arbeid for kriserammede. - Viktig å forebygge Klinikkdirektør Tron Svagård har vært sentral i oppfølgingsarbeidet etter 22. juli. Han var en av de frivillige som meldte seg til tjeneste på Sundvollen den dramatiske helgen. Siden har han fulgt oppfølgingsarbeidet og hatt tett kontakt med ekspertgruppen som tidlig ble etablert av Helsedirektoratet. Forebygger lidelser Svagård er i likhet med Atle Dyregrov fornøyd med måten Helsedirektoratet har tatt ansvar etter 22. juli. - Det er utrolig viktig at de overlevende og etterlatte får oppfølging. De har opplevd store traumer hvor risikoen er stor for psykiske skader. At de får riktig hjelp til rett tid kan forebygge sykdom. Klinikkdirektøren var med i den store gruppen av fagpersoner som deltok på den første fellessamlingen for etterlatte i november. To samlinger til er planlagt i I tillegg har mange vært involvert i samlingene for de berørte og etterlatte fra Regjeringskvartalet arrangert på Modum Bad. Stolt Svagård er stolt av sine ansatte, både av hvordan de bidro i det frivillige arbeidet på Sundvollen, men også av hva de bidrar med i ettertid. - Vi er en organisasjon som klarer å snu oss rundt på kort tid. I dette arbeidet har vi vist at vi kan benytte klinisk kompetanse til forebyggende arbeid, sier Svagård. Årsrapport

10 Pasienter fra hele landet til Modum Bad Pasienter fra hele landet søker seg til Modum Bad. Størst er tilstrømmingen av pasienter fra Helse Sør-Østs område, men pasientene kommer fortsatt fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør. - Til enkelte avdelinger mottar vi tre - fire ganger så mange søknader som det antall pasienter vi kan ta imot, sier klinikkdirektør Tron Svagård. Rundt 70 prosent av Modum Bads pasienter kommer fra Helse Sør-Østs område. Fordelingen mellom de ulike regionale helseforetak har stort sett vært uendret gjennom en årrekke. Økte bevilgningen I 2010 ble for første gang de private institusjonenes behandlingstilbud innen psykisk helsevern lagt ut på anbud. Avtalen som Modum Bad fikk med Helse Sør-Øst innebar en reduksjon i tallet på behandlingsplasser fra 123 til 119. I løpet av 2011 erkjente imidlertid helseforetaket det store behandlingsbehovet og økte bevilgningen med to plasser. - Siden behandling av tunge depresjoner og posttraumatisk stressyndrom er etterspurt, har vi foretatt en omfordeling av ressurser og satset på økt behandlingskapasitet på disse områdene, sier Svagård. Helse Sør-Øst valgte også å styrke bevilgningen til Modum Bads Oslo-avdelingen med over 20 prosent. Fakta om: Modum Bads kliniske virksomhet består av: Avdeling for angslidelser, 17 plasser - Avdeling for spiseforstyrrelser, 19 plasser - Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi, 21 plasser - Avdeling for depressive lidelser og komplisert sorg, 14 plasser Vitaavdelingen, 16 plasser - Senter for familie og samliv, 36 plasser - Poliklinikken, dagtilbud Omlegging Avdeling for spiseforstyrrelser har i løpet av året foretatt en stor omlegging av sine behandlingsmodeller. Funn i forskning, kvalitetssikring og solide innspill fra pasientgrupper har vært viktig for endringen. Et nytt behandlingsprogram for pasienter med spiseforstyrrelser og relasjonstraumer er blant det som har kommet på plass. For å evaluere behandlingsprogrammene innførte avdelingen også ukentlige målinger. - På den måten kan man få viktige tilbakemeldinger som gjør at man kan justere behandlingen. Ved hjelp av tilbakemeldinger er det også lettere å skreddersy tilbudet for den enkelte, sier leder Jorun Rosmer. 10 Årsrapport 2011

11 Troms 28 Finnmark 45 Barnas plass I 2011 var 113 barn innlagt som pårørende på Modum Bad. - Vi har opplevd en dobling av antallet de siste fire årene, sier klinikkdirektør Tron Svagård. Selv om Modum Bad er en voksenpsykiatrisk institusjon, mener han det å se barnas situasjon er svært viktig. - Det har vært et viktig satsingsområde i vår strategiplan. I 2010 kom det også et pålegg om dette i helsepersonell- og spesialisthelsetjenesteloven. Vi erfarer at noen pasienter er opptatt av og bekymret for sin foreldrefunksjon. De opplever det derfor godt å få støtte av fagpersoner til å ivareta sin funksjon som mor eller far. Økt deltakelse Mange pasienter som kommer til Modum Bad har tilleggsproblematikk relatert til avhengighetsskapende medikamenter, alkohol eller andre rusmidler. De senere årene har et økende antall pasienter deltatt i behandlingsgruppen for rus og avhengighet. I 2008 dreide det seg om 44 pasienter. I 2011 deltok 60 pasienter i behandlingsopplegget. - Flere pasienter og pårørende enn tidligere benytter seg også av tilbudet om fagkafé hvor ulike temaer rundt rus og avhengighet tas opp, sier Svagård. Nordland 62 Nord-trøndelag 15 Møre og romsdal 61 Sør-trøndelag 44 Henvisninger fordelt på fylker 2011 Sogn og fjordane Oppland Hedmark 56 Hordaland 99 Buskerud 152 Oslo/Akershus Rogaland 85 Vest-Agder Telemark 80 Aust-Agder Østfold 105 Vestfold Årsrapport

12 Innførte papirløs journal Ved inngangen til 2012 innførte Modum Bad papirløs journal. Den gjennomgripende overgangen som ble gjennomført ved årsskiftet krevde god planlegging og en betydelig arbeidsinnsats. - Det var på tide å få det på plass. Hele spesialisthelsetjenesten har ligget etter på dette området, sier klinikkdirektør Tron Svagård. Letter arbeidet Svagård mener papirløs journal letter arbeidet betraktelig og gjør arbeidsflyten mye bedre i klinikken. I tillegg er det et mye sikrere system hvor papirer ikke kommer på avveie. - Tidligere bar vi journalene rundt og flyttet dem fra kontor til kontor. De måtte fysisk hentes opp fra arkivet for å leses igjennom. Nå skal det bare et par tastetrykk til for å få journalene opp. Det nye systemet gjør det mye enklere å gi pasientene utskrift av journalene. Det er også enkelt å spore hvem som har vært inne og lest journalen. Stor overgang Systemansvarlig Kristin Hovland har ledet det omfattende omleggingsarbeidet til papirløs journal. Med godt hjelp fra Grete Hovde Bøe, samt Modum Bads IT-avdeling, kom de i mål til nyttår slik planen var. Hovland forteller at det var en krevende prosess som hun er glad for å være i mål med. - Det var mye som skulle forberedes før den papirløse journalen var et faktum. I tillegg var det en stor overgang for våre ledere å ikke skulle forholde seg til papirer og pasientmapper. Men når man først kommer inn i de nye rutinene, så er det en overgang til det bedre, sier Hovland. Klinikkdirektør Tron Svagård sammen med systemansvarlig Kristin Hovland, som ledet overgangen til papirløs journal. Første steg I dag har klinikken kun ett postmottak hvor pasientpost registreres og skannes. Deretter sendes posten elektronisk videre til aktuelle ledere og vurderingsteam. - Informasjonsflyten går mye raskere og henvisninger kommer mye fortere fram til rette instans, sier Hovland. Papirløs journal er første steg i prosessen med å gå over til papirløse systemer ved institusjonen. Neste steg er å få alt av post-, sak- og arkivssystem over i elektroniske løsninger. 12 Årsrapport 2011

13 God styring på økonomien Fra et stort regnskapsmessig overskudd i 2010, ble regnskapet for 2011 avsluttet med et underskudd på i underkant av fem millioner kroner. Årsrapport Det er særlig to forhold som har påvirket regnskapet i negativ retning. For det første innebar avtalen med Helse Sør-Øst for perioden en reduksjon med fire behandlingsplasser innen psykisk helsevern. Plassene ble forsøkt solgt til andre helseforetak, men dette viste seg å være vanskelig. Det andre forholdet som bidro til underskuddet, er at inntektene ved polikliniske tilbudet i Oslo ikke ble som forventet. Det gjaldt tilskuddet fra Helse Sør-Øst som ble gitt for 10 måneder, og inntektene fra salg av tjenester. Usikkerhetsmoment Pensjonskostnadene er alltid et usikkerhetsmoment på grunn av de store svingningene. Kostnadene i 2011 ble noe lavere enn prognosene tilsa, og er tilbake på normalt nivå sammenlignet med Likviditeten var tilfredsstillende i Det ble investert 6,6 millioner kroner uten opptak av nye lån. Påbygget på administrasjonsfløyen ble fullført, og Villa Vita ble rehabilitert med blant annet nye bad på alle de 16 pasientrommene. Utviklingen innen IKT krever stadig nye løsninger, og i 2011 ble investeringen i elektronisk pasientjournal fullført. De økonomiske utsiktene for 2012 er jevnt over forutsigbare. Likebehandling Helse Sør-Øst har økt tilskuddet tilsvarende to plasser innen psykisk helsevern, og bemanningen er tilpasset aktiviteten. Den polikliniske virksomheten i Oslo driftes godt, og tilskuddet fra Helse Sør-Øst er økt. Utfordringen er at den mangler offentlig godkjenning, noe som fører til tap av inntekter. For at driften skal gå i balanse, er det viktig at godkjenningen kommer på plass så raskt som mulig. Usikkerhet om pensjonskostnadene er fortsatt en utfordring, men det må forventes likebehandling av private ideelle virksomheter og offentlige helseforetak når det gjelder dekning av en eventuell økning i kostnadene. Kildehuset kurs- og kompetansesenter er i etableringsfasen, og det er forventninger om at senteret vil bidra til økning i inntektene. Det er planlagt nytt konferansebygg med byggestart høsten Økonomisjef Berit Baklid Hovedtall 2011 (1000 kr) Driftsregnskap Driftsinntekter: Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønn og andre personalkostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat Netto avsetninger 75 Underskudd Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Årsrapport

14 Lav terskel høy kompetanse Modum Bad vil investere i forebygging Slik skal det nye Kildehuset se ut. Modum Bad vil investere 25 millioner kroner i det nye Kildehuset, for å kunne gjøre en større innsats på det forebyggende området. Gjennom Kildehuset ønsker Modum Bad å ta et større samfunnsansvar og være med på å forebygge psykiske lidelser i større skala enn tidligere. - Kildehuset skal være et lokalt og nasjonalt senter for helsefremmende arbeid. Senteret skal ha lav terskel og høy kompetanse. Det skal være et sted folk kan komme til når livet butter, men det skal samtidig være et kurs- og kompetansesenter med tilbud for fagpersoner, sier Sandvand. Fakta om: KILDEHUSET: Lokalt og nasjonalt senter for helsefremmende arbeid - Kurs- og kompetansesenter - Lavterskeltilbudet - sted å komme til uten diagnose eller henvisning fra lege - Bygget skal inneholde: Undervisningslokale/aula. Prislapp: 7,5 millioner - Hybelbygg med 15 dobbeltrom - Prislapp: 12,5 millioner Samlings/oppholdsrom. Prislapp: 5 millioner - Totalpris 25 millioner kroner Moderne fasiliteter For å oppnå målene blir et godt og funksjonelt bygg viktig. - Vi trenger moderne fasiliteter som er tilpasset kurs- og seminarvirksomhet, sier Kristin Tafjord Lærum, leder av Kildehuset. Det nye bygget skal inneholde aula/undervisningslokale, overnattingsbygg med 15 dobbeltrom samt en kildestue med glassvegger. Nylig vedtok Modum Bads styre å gå videre med byggeplanene estimert til rundt 25 millioner kroner. For å få dette realisert vil Modum Bad trenge ekstern støtte i størrelsesorden 12,5 millioner kroner. 2,5 millioner kroner er mottatt i gaver. Nå jobbes det med å skaffe flere givere til prosjektet. Dersom første byggetrinn kommer i gang i august 2012, vil det bli åpning av Kildehusets aula/undervisningslokale et år senere. Målet er full drift i det nye Kildehuset i Nasjonal dugnad Psykiske lidelser er utbredt i Norge og depresjon er blitt samfunnets dyreste sykdom. Når kriser rammer kan det dessverre være vanskelig å få hjelp. Klinikkdirektør Tron Svagård ved Modum Bad bekrefter at pågangen av pasienter er større enn noen gang. 14 Årsrapport 2011

15 Leder av Kildehuset Kristin Tafjord Lærum i samtale med Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og leder av Frisklivssentralen Jorunn Killingstad.Bak kommer ordfører Terje Bråthen. - Vi har gode behandlingstilbud, men vi når på langt nær mange nok. Det finnes ikke kapasitet til å behandle alle, derfor må det satses på mer forebygging og lavterskelhjelp, sier Svagård. Han viser til tankene rundt forebygging som kommer til uttrykk både i folkehelseloven, samhandlingreformen og i Folkehelseinstituttets rapport Føre var. - Folk må fanges opp før problemene blir alvorlige, først da blir det samfunnsøkonomisk effektivt. Lang erfaring. Modum Bad har lang erfaring fra forebyggende virksomhet. I 13 år har leger og sykepleiere fått hjelp til å forebygge utbrenthet ved Villa Sana. Modum Bad har også hatt par på forebyggende samlivskurs. Gjennom Kildehuset ønsker Modum Bad å drive med forebyggende virksomhet i større skala. - Kildehuset skal gi ulike lavterskeltilbud for de som opplever kriser eller kommer i en vanskelig livssituasjon, sier Tafjord Lærum. Høy kompetanse Parallelt med utviklingen av et lavterskeltilbud, vil Modum Bad bygge opp Kildehuset som et lokalt og nasjonalt kurs- og kompetansesenter. Den sterke forankringen i klinisk praksis og forskning ved Modum Bad gir muligheter for å lære i et levende og utøvende fagmiljø. - Hit kan fagpersoner komme for å utvikle og utveksle kunnskap om psykisk helse, opplyser Tafjord Lærum. Ved nyttår ga Modum Bad ut en kurskatalog som viser de foreløpige tilbudene. På nettsidene ligger de oppdaterte kurstilbudene. -Lavterskeltilbud er viktig Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ble gjort kjent med planene om da hun besøkte Modum Bad 7. februar Det er et utrolig spennende prosjekt, og et nydelig bygg, sa Strøm-Erichsen. Hun kunne ikke umiddelbart love penger til det nye Kildehuset, men ser det som svært viktig å skape lavterskeltilbud til folk som trenger hjelp til å ta tak i livet sitt. - Modum Bad har allerede god erfaring gjennom den forebyggende virksomheten som foregår på Ressurssenteret Villa Sana. Der har leger og sykepleiere i mange år har fått hjelp til å forebygge utbrenthet. Parallellen som trekkes til Frisklivssentralen i Modum liker jeg også veldig godt. Arbeidet som drives der er et eksempel til etterfølgelse, sa Anne- Grete Strøm-Erichsen. Årsrapport

16 Pasienten har ordet: Lone ble seksuelt misbrukt i barndommen -Sliten av å skjule Lone (46) har holdt masken i så mange år. Nå er hun sliten av å skulle skjule og gjemme bort det som har hendt henne. Hun vil være åpen. - På Modum Bad har jeg lært at det ikke er jeg som har noe å skamme meg over, sier Lone. Fra før hun var to år til hun var 16 år opplevde hun å bli seksuelt misbrukt. Overgriperen var først en person i nær relasjon. Men det ble flere. Det forsvarsløse barnet ble viklet inn i et pedofilt nettverk. - Som barn kjente jeg ikke til noe annet liv. Jeg ble hjernevasket til å tro at ting skulle være slik, og at min eksistens var verdiløs. Tortur Lone synes det er vanskelig å forklare hvorfor hun ikke sa nei og ikke satte grenser for overgriperne. - Hadde grensesetting og ordet nei vært en mulighet ville overgrep ikke finnes. Overgrep og trusler gjorde at den muligheten ble tatt fra meg. Og slik fortsatte det å være, også da jeg ble eldre. Lone sammenlikner overgrepene med tortur. Det var årevis med tortur. For henne handlet det kun om å overleve. - Men var det ingen som så deg og skjønte hva som skjedde? - Noen kan ha sett og forstått, men de verken sa eller gjorde noen ting. Det var ikke vanlig å snakke om slikt på 60- og 70-tallet. Lone er kunstnerisk og liker å holde på med kreative ting. Hun lager smykker, strikker og hekler. Det farger hverdagen min, sier hun. Begynte å forstå Da hun var 30 år begynte Lone å huske. I terapi kom minnene opp og mye falt på plass. Hun anmeldte de som misbrukte henne, men sakene var foreldet. Til Modum Bad kom hun i oktober Der fikk hun hjelp til å bearbeide traumene, samt øve seg på å sette grenser, og det å regulere avstand og nærhet. -Tidligere har jeg latt mennesker få gå altfor nær meg, og til og med tråkket over og utnyttet meg. Nå har jeg en kropp, en konsistens - en eksistens. Jeg er meg - en voksen, sterk og hel kvinne. Jeg ikke bare overlever, men lever! Det kan jeg takke Modum Bad for, slår Lone ettertrykkelig fast. Utdrag fra Badeliv nr 1/ Hva med barna når mor har spiseforstyrrelse? Les mer på

17 Kan endelig spise sammen med barna Tacopizza er tradisjon hver fredagskveld. Her er Jane Merethe Røstgård sammen med barna Christine (13) og Thomas Røstgård Stenberg (9), og mamma Randi Røstgård. Etter flere år med spiseforstyrrelser kan Jane Merethe Røstgård endelig spise sammen med barna. Jeg husker at du bare spiste yoghurt til hverdags, sier Thomas. Praten går rundt fredagspizzaen om da mamma Jane hadde spiseforstyrrelser. Om den gangen hun lagde to middager, en til barna og en til seg selv. Folk med spiseforstyrrelser vet mye om ernæring. Den sunne maten ga jeg til barna. Selv spiste jeg «lettere» mat. For oss var dette normalt, jeg skjønte ikke at mamma var syk, sier datteren Christine. Veien frem til fredagspizzaen har vært hard og lang. En liten slankekur Spiseforstyrrelsen startet med det som skulle være en liten slankekur da Jane var 17 år. Etter hvert ble det tvangstanker og kontrollbehov, hemmeligholdelse og skam, utsulting, overspising og oppkast. Sommeren da Jane var 18 år veide hun kun 42 kilo og var veldig redd og deprimert. Skammen og selvbebreidelsen var det verste. Ønsket seg barn Selv om begge Janes graviditeter gikk bra, fikk barna henne til å våkne opp. Jeg hadde nå to små som var avhengige av meg. Jeg ble redd for å få tilbakefall, for at jeg aldri skulle bli frisk, og for å overføre sykdommen til dem. Jeg trengte mer hjelp. Tøff behandling Jane ble søkt inn til Modum Bad og programmet som er spesielt tilrettelagt for mødre med spiseforstyrrelser. De to første ukene var et helvete! Jeg var redd, men visste at det var nå eller aldri. På Modum Bad måtte Jane gi fra seg avføringstablettene og spise regelmessig. Etter måltidene hadde hun mest lyst til å kaste opp. Jeg fikk en rus av å kaste opp. Programmet varte i seks måneder, og la opp til sekvenser med én uke på Modum Bad og tre uker hjemme. På den måten kunne hun opprettholde kontakten med barna. Hjemme gikk alt i stå. Likevel var det viktig med disse ukene hjemme hvor jeg fikk trene på å klare meg selv. På Modum Bad var det godt å treffe andre med samme sykdom. Lot masken falle På Modum Bad jobbet hun også med å venne seg av med tvangstankene. Etter hvert lærte hun at kroppen klarte å bearbeide maten. Livet vendte sakte tilbake. Jeg har glemt store deler av livet fra den tiden jeg var på mitt verste. Nå var det som om jeg våknet opp, hodet falt på plass og den indre uroen avtok, sier Jane. For å bli frisk ble det viktig og ta av seg masken og la andre få se baksiden av livet. Det inkluderte også barna, som da var seks og ti år. Overfor dem la jeg vekt på at spiseforstyrrelser er en sykdom. Det har bare vært positivt å inkludere dem. Det var til stor hjelp at de pårørende fikk besøke meg på avdelingen. Er du frisk i dag? Jeg er frisk, men jeg bærer alltid sykdommen med meg. Jeg lever med ettervirkninger hver dag. Men det fine er at jeg nå kan sitte sammen med barna, spise pizza og snakke om sykdommen. Åpenheten hjelper meg å være frisk. I dag kan jeg bruke energien på noe annet enn spiseforstyrrelsen. Tekst og foto: Torill Helene Heidal Landaasen Mødre med spiseforstyrrelser er ofte plaget med skyld utviklet et samtale- og undervisningsprogram for mødre og skam. De er redde for å påføre barna de samme med spiseforstyrrelser. Modum Bad tilbyr kurs i temaet og problemene som de selv sliter med. Sissel Kaspersen har også utformet en informasjonsbrosjyre i samarbeid ved Modum Bad har ledet prosjektet: Mor med anoreksi/ Årsrapport med Interessegruppa 2011 for Kvinner med Spiseforstyrrelse 17 bulimi, hva med barna? Gjennom prosjektet er det og Rådgivning for Spiseforstyrrelser.

18 Wampold ny forskningsleder Bruce E. Wampold ble ansatt som ny forskningsleder ved Modum Bad 1. juni Han overtok stillingen etter Leigh McCullough. Assisterende forskningsleder er Terje Tilden. Fakta om: Bruce E. Wampold (62) - Professor ved University of Wisconsin, Madison, USA. Doktorgrad i veiledningspsykologi i Forfatter av flere bøker (Mest kjent: The Great Psychotherapy Debate), bokkapitler og artikler om psykoterapi og forskningsmetode - Har en framtredende internasjonal rolle innen psykoterapiforskning - Aktuell som ny internasjonal veileder ved Forskningsinstituttet, Modum Bad. Wampold er ansatt som professor ved University of Wisconsin i Madison, USA, og er regnet som en av de fremste psykoterapiforskerne i verden. - Hans tiltredelse som leder ved Forskningsinstituttet har stor betydning for Modum Bad, sier administrerende direktør Ole Johan Sandvand. - Økt anerkjennelse Sandvand mener forskningsaktiviteten på denne måten blir sikret høyest mulige kvalitet, noe som kan føre til at enda mer av instituttets kunnskapsproduksjon formidles til anerkjente faglige tidsskrifter og fagmiljøer. Han mener også Wampolds posisjon ved Forskningsinstituttet innebærer at forskningen ved Modum Bad får økt oppmerksomhet og anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. - Imponert Wampold, på sin side, sier at han er blitt forelsket i Modum Bad. I et intervju med Tidsskrift for Norsk Psykologforening forteller han at han er imponert over den høye kvaliteten ved behandlingen. Han er også imponert over sykehusets utforming med så stor vektlegging av estetikk, kunst og kultur. - Det gir klientene gode rammevilkår for behandling. Indirekte forteller det dem at de fortjener å ha det best mulig rundt seg når de skal gå inn i krevende endringsarbeid. Det kan gi dem en opplevelse av å bli verdsatt og trodd på. 18 Årsrapport 2011 Terapeutens kvaliteter Og det er nettopp hvilke komponenter som gjør psykoterapi virksomt som Bruce E. Wampolds forskning har dreid seg om. Han har blant annet funnet at kvaliteter ved terapeuten skiller seg ut som sentrale. Konklusjonen er at terapeuten må ha et bredt kunnskapstilfang, slik at han kan variere og skreddersy sin tilnærming til det som er klientens behov og foretrukne endringsstil. Lovende retning Wampold mener at vi framover kommer til å se nye måter å drive klinisk forskning på. - Det kan gjøre avstanden mellom terapi og forskning mindre. Et konkret eksempel er bruken av tilbakemeldingssystemer, der den informasjon som samles inn til terapeutisk bruk er den samme informasjon som brukes som forskningsdata. Wampold mener at tilbakemeldingssystemer og stadig mer avanserte analyseverktøy angir en lovende retning for framtidas terapi. Disse systemene styrker brukermedvirkningen og øker terapeutens kunnskap om hva som er hjelpsomt. Det kan bidra til å justere terapien underveis. Det kan også redusere avstanden mellom behandling og forskning fordi den samme informasjon i tilbakemeldingen også brukes til forskningsformål. -Vi vil nok også erfare økte krav fra bevilgende myndigheter på dokumentasjon av behandlingen og hva som er virksomt. Forskningen har derfor en viktig funksjon, mener Wampold.

19 Mer alvorlige symptomer blant innvandrere Doktorgrad på sosial fobi Modum Bad-psykolog Akiah Berg fant i sitt doktorgradsarbeid at innvandrere med psykoser har mer alvorlige symptomer enn etniske nordmenn. Den 10. juni 2011 disputerte hun for sin doktorgrad. Berg fant at innvandrere har mer alvorlige symptomer enn etniske nordmenn, og at dette kan ha sammenheng med miljøfaktorer. Hun fant også at innvandrere med psykose har flere symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, i tillegg til mer depresjon enn etniske nordmenn. Alvorlighetsgraden hadde sammenheng med grad av opplevd diskriminering. Vitamin D-mangel Berg fant også lavt vitamin D-nivå hos over 80 prosent av innvandrere og 50 prosent etniske nordmenn med psykose. Vitamin D-nivå hos psykosepasienter viste seg å ha sammenheng med vekttap, psykomotorisk treghet, somatiske smerter og lite fysisk energi. - Alle disse symptomer kan være tilstede ved depresjon, en tilstand som forekom oftere hos innvandrere med psykose. Resultatene støtter dermed forskning fra andre land, som tyder på at økt psykose hos innvandrergrupper har sammenheng med deres miljø og livssituasjon. Fakta: Navn: Akiah Ottesen Berg Alder: 36 Bosted: Oslo Stilling: Psykolog Avdeling: Modum Bad, Oslo Avhandlingens tittel: Psychosis in Immigrants: A Cross-Sectional Study of Symptom Profile and Environmental Stressors Sosial fobi er den mest utbredte av alle angstlidelsene. Den innebærer en frykt for å bli kritisk gransket, dumme seg ut og ydmyket i møtet med andre mennesker. Den 1. april 2011 tok psykologspesialist Finn-Magnus Borge doktorgrad på sosial fobi. Sosial fobi gir store ringvirkninger for den som rammes og fører til sterkt nedsatt livskvalitet, reduksjon i arbeidsevne og økt risiko for tilleggslidelser som angst, depresjon og rusavhengighet. Det er derfor viktig at det utvikles effektive behandlingsmetoder som reduserer plagene. Finn-Magnus Borge har forsket på hvordan sosial angst endrer seg under behandling ved å sammenlikne to behandlingsmodeller benyttet ved Modum Bad; kognitiv og interpersonlig terapi. - Begge behandlingene gir god effekt, slår Borge fast. Robust bedring - Selv om pasientene i gjennomsnitt hadde slitt med angst i nesten 20 år, ble over halvparten betydelig bedre i løpet av behandlingen. Dette hadde økt til mer enn to av tre ved ett års etterundersøkelse, forklarer Borge. Mange får hjelp Det ble ikke påvist vesentlige forskjeller når det gjelder behandlingseffekt ved de to psykologiske behandlingsmetodene Borge sammenliknet. Ikke medikamenter Det ble ikke brukt medikamenter i behandlingen. Pasienter som hadde brukt beroligende midler før behandlingsstart fikk større reduksjon i avhengige og unnvikende personlighetstrekk. Fakta: Navn: Finn-Magnus Borge Alder: 60 Bosted: Hokksund Stilling: Psykologspesialist/forsker Avdeling: Avdeling for angstlidelser Doktorgrad: Residential cognitive and interpersonal treatment for social phobia: Outcomes, predictors and factors associated with in treatments changes of social phobia. HiBus rektor Kristin Ørmen Johnsen og administrerende direktør ved Modum Bad, Ole Johan Sandvand, signerer samarbeidsavtalen. Foto: Knut Jul Meland/HiBu Samarbeidsavtaler Forskningsinstituttet har i løpet av 2011 innledet samarbeid med Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Psykologisk Institutt (UiO). Forskningsinstituttet har samarbeidsavtaler med Medisinsk Fakultet og Psykologisk Institutt ved UIO knyttet til pågående prosjekter, noe som innebærer at doktorgradsstipendiatene er tatt opp på doktorgradsprogram og mottar veiledning ved UIO. I desember signerte Kristin Ørmen Johnsen, rektor ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Ole Johan Sandvand, administrerende direktør ved Modum Bad, en avtale som sikrer samarbeid på forskningsfronten. De to lederne mener avtalen mellom de to institusjonene vil styrke og fremme det felles faglige og vitenskapelige miljøet. - Forskningen hos oss foregår på det praktiske. Dette samarbeidet vil gi nødvendige innspill til akademia, sa Ørmen Johnsen til avisen Drammens Tidende i forbindelse med signeringen. Stiller sterkere Ørmen Johnsen har tro på at et samarbeid med Modum Bad vil styrke høgskolens helsefaglige nettverk og at de vil stille sterkere når det gjelder etableringen av doktorgradsutdanning. Modum Bad på sin side trenger å vite hvordan pasientene opplever behandlingen. - Det kan fagmiljøet ved HiBu hjelpe oss med, sier Sandvand. Årsrapport

20 Når barn lider overlast Gordon Johnsens minneforelesning 2011 Anna Luise Kirkengen (midten) var takknemlig for anledningen til å fremføre sitt budskap og var dypt rørt av oppmerksomheten fra publikum i den fullsatte Festsalen. Her etter forelesningen sammen med Gordon Johnsens barn (fra venstre): Irene Engelstad, Helen Christie, Einar og Synnøve Johnsen (svigerdatter). - Anna Luise Kirkengen ble invitert til å holde Gordon Johnsens minneforelesning fordi hun har vært en pioner, sa direktør Ole Johan Sandvand ved åpningen av minneforelesningen. -Kirkengen ser sammenhenger som forklarer hvordan krenkede barn blir syke voksne. Hun har vært en pioner som har kjempet for at det sentrale skillet mellom somatiske og psykiske lidelser bygges ned, sa Sandvand. Kraftfull formidler Fra det øyeblikket Kirkengen inntok talerstolen i Festsalen, inntok hun også hele salen med sin kraft. - Jeg vet noe om følgene av krenkelser tidlig i livet. Det har vært kjernen av mitt forsknings- og legearbeid de siste tjue år. Min medisinsk orienterte utlegging er forankret i en ikke-medisinsk dimensjon, nemlig menneskelig integritet, sa Kirkengen. Et nådens barn Anna Luise Kirkengen ble født i et sønderbombet Tyskland i 1946 hvor barna vokste opp i en atmosfære av fortielse, skam, sorg og uoppgjørbar skyld. -Vi lærte oss å lytte etter hullene i de voksnes samtaler. Hullene handlet om smerte og sannheter ingen kunne bære, fortalte Kirkengen. I sin legepraksis i norge fra 1995 møtte hun pasienter, som sammen med medisinsk sett ubestemmelige plager, bar sine egne hull med seg inn i konsultasjonene. Erkjennelsen av at krenkende erfaringer etterlater varige spor, ansporet til en doktorgradsavhandling i Barndomsforgiftning I løpet av siste tiår har en rekke studier gitt vitenskapelig belegg til det Kirkengen hevder. Et liv i permanent alarmberedskap og fundamental utrygghet gjør at kroppens vev og organer blir oversvømt med stresshormoner. Langtidsvirkningene er alarmerende: Krenkende barndomsopplevelser kan føre til en lang rekke alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungekreft, leversykdommer, angst, depresjon og psykoser. Skaket inn i celler og vev Samtaler med seksuelt misbrukte mennesker har lært Kirkengen at den enkelte alltid vil ha sin egen erfaring med seg. -Det betyr at vi må erkjenne at hvert menneske må bli møtt med forståelse for at de trenger noe særegent. Man må lytte til fortellinger fra innsiden. Ordet traume betegner en skakende erfaring. Vi er skaket helt inn i våre celler og vev. Vi er i verden som kropper, og vi kroppsliggjør vår livsverden uavlatelig, og så lenge vi lever. 20 Årsrapport 2011