Arbeidsplan for NLA/Medfred for å få utdanning om nedrustning, menneskerettigheter og konfliktløsning implementert i de medisinske studieplaner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsplan for NLA/Medfred for å få utdanning om nedrustning, menneskerettigheter og konfliktløsning implementert i de medisinske studieplaner"

Transkript

1 Arbeidsplan for NLA/Medfred for å få utdanning om nedrustning, menneskerettigheter og konfliktløsning implementert i de medisinske studieplaner Bakgrunn Hva er fredsutdanning? Innenfor fredsstudier finnes det forskjellige tradisjoner av fredsutdanning avhengig av kulturell og ideologisk bakgrunn. Fredsutdannings egenart kan skilles i de følgende fire former, som alle er viktig for å forstå problemer med vold og for å se handlingsmuligheter: 1. Noen velger å fokusere på beskrivelsen av voldens forekomst og grusomhet, og håper på den måten å avskrekke folk (for eks. gjennom anti-krigsfilmer). 2. Andre ser nærmere på dynamikken av vold, og ønsker å forstå underliggende årsaker til konflikter og hvilke faktorer som bidrar til eskalering. 3. Fredsutdanning kan også tegne en visjon om en bedre verden, hvor individer og samfunn lever i fred med seg selv og andre. 4. Og til slutt, så kan fredsutdanning også se på strategier og tiltak for å komme nærmere visjonen om en bedre verden. Det varierer også i stor grad hvilke former (direkte, strukturell, og kulturell) og nivåer (mega, makro, mesa, mikro) av vold og fred (Galtung 1996) som blir tatt opp i slik utdanning. Tematiske områder som er viktig for fredsutdanning er nedrustning, menneskerettigheter, og utvikling (Haavelsrud 2004). For noen er også klima- og miljøspørsmål relevant fordi en regner med at miljøødeleggelse fører til voldelige konflikter eller en ser forurensing som vold mot framtidige generasjoner. Viktige stemmer for fredsutdanning FNs Generalforsamling i 1978 ba alle regjeringer og statlige og ikke-statlige internasjonale organisasjoner om å utvikle utdanningsprogrammer for nedrustnings- og fredsstudier på alle nivå 1. Denne oppfordringen ble gjentatt i år 2000 gjennom Erklæring om fredskultur 2, som oppfordret til revisjon av utdanningspensum og tekstbøker, og anmodet om videre initiativer fra utdanningsinstitusjoner. Betydningen av fredsutdanning, spesielt i helsesektoren, blir også framhevet i flere andre FNdokumenter: Konvensjonen mot tortur (1984) oppfordrer alle stater å sikre at utdanning og informasjon om forbudet mot tortur er fullt inkludert i opplæringen av medisinsk personell. 3. Statens forpliktelse til å utdanne folk i helse og menneskerettigheter er uttrykt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 4. Forskjellige aspekter av medisinsk fredsutdanning er etterlyst i FNs generalforsamlings Studie av nedrustnings- og ikkespredningsutdanning (FNs generalforsamling 2002), Verdens helseorganisasjons Verdensrapport på vold og helse(krug, Dahlberg 2002) og i nøkkeldokumenter for WHOs konsept Helse som en bro til fred (Large 1997). Oppfordringene fra FN-organisasjonene ble gjentatt av fagforeninger som World Medical Association (WMA) 5 og International Federation of Medical Students Associations (IFMSA). 1http://disarmament2.un.org/gaspecialsession/10thsesmain.htm 2http:// 3http:// 4http:// 5http://

2 IFMSA har organisert flere workshops for medisinstudenter om temaene krig og konfliktforebygging, menneskerettigheter og fredsbygging. I Erklæring om helse gjennom fred oppfordrer IFMSA alle medisinske fakulteter å inkludere fredsutdanning i sine pensum (IFMSA and IPPNW 1999). Hvorfor medisinsk fredsutdanning? Det viktigste argumentet er at vold på alle samfunnsnivåer og i alle dets forskjellige former er et alvorlig helseproblem. Vold ødelegger ikke kun helse og liv for individer og samfunn, men også infrastruktur og ressurser i helsesektoren. Når en tar i betraktning at leger og annet helsepersonell også kan misbruke sin egen makt og være voldsutøvere (f.eks. gjennom kvinnelig omskjæring) eller være del av en voldsstruktur (f.eks. gjennom medvirkning i utvikling av ny våpenteknologi), så er det særlig viktig at helsepersonell lærer om de risikoene for å bidra til nød og lidelse som hører med profesjonen. Om helsepersonell, på den andre siden, også lærer om måter en kan jobbe voldsforebyggende eller fredsfremmende på og kanskje blir inspirert av eksempler på kollegers eller helsefaglige organisasjoners fredsarbeid, så er det mer sannsynlig at de selv engasjerer seg for fred. Fredsarbeid er forebyggende helsearbeid. Modellpensum for medisinsk fredsutdanning International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) har i 1980-årene jobbet fram et modellpensum om medisin og atomkrig (IPPNW 1988), som senere ble utvidet til å omhandle medisin og fred mer generelt (FNs kommisjon for utdanning i nedrustning, IPPNW 1993). Sistnevnte inkluderte ikke kun helseeffekter av atomkrig, men også av andre våpen, og hadde i tillegg moduler på medisinsk etikk, konfliktløsning og på underutvikling som årsak til og følge av krig. Krig og globale voldsstrukturer ble tatt opp i The Global Health Curriculum, som den britiske søsterorganisasjon til NLA, Medact, har utviklet (Medact 2002). Det finnes mange andre fred-og-helse-relevante pensum og konsepter som har blitt utviklet og brukt, blant annet medisin/helse og Menneskerettigheter, voldsforebygging, selvmordsforebygging, medisinsk etikk, eller økosystem helse. Hva har skjedd med medisinsk fredsutdanning i Norge? NLA-studentgruppen i Bergen jobbet aktivt fra 1999 til 2003 for å få noen aspekter av menneskerettigheter, tortur og konflikter integrert i medisinsk undervisning. Det var nødvendig å arbeide i forhold til enkeltinstitutt fordi Studieplankomiteen ikke ville sette av noe egen tid til slik undervisning. Et forslag til Undervisningsplan for menneskerettigheter, tortur og konflikter i det medisinske embetsstudiet (sist oppdatert versjon fra februar 2003) ble utarbeidet og levert til representanter av de respektive instituttene. Kontakten med instituttene førte til at undervisning om relevante tema ble inkludert i undervisningen i allmenmedisin, pediatri, sosialmedisin og rettsmedisin. Fra før har studieplanen i Bergen også inkludert ukeskurs i internasjonal helse, hvor medisinstudenter lærer om globale helsedeterminanter og andre aspekter av fattigdom og strukturell vold, og i katastrofemedisin. Vi mangler i øyeblikket kunnskap om det har skjedd noen endringer i timeplanen siden 2003 som har hatt konsekvenser for den undervisningen som ble innført etter initiativ fra studentgruppen. I Oslo var NLA i 1999 medarrangør for et valgfritt emne i Radiobiologi og politikk, som inkluderte bl.a. helseeffekter av ioniserende stråling, risiko analyse, atomtrusselen, og psykososiale aspekter av atomkrig. Ellers kjenner vi i øyeblikket ikke til at det foregår undervising om freds- og konfliktrelaterte tema for medisinstudenter i Oslo.

3 I Trondheim undervises noen forelesningstimer om atomvåpen, væpnete konflikter, flyktninger og menneskerettigheter i studieplanen. Tromsø har en modul i katastrofemedisin som også inkluderer aspekter av sosial urettferdighet og solidaritetsarbeid. I flere år har det også vært noen timers undervisning om menneskerettigheter og tortur i medisinsk historie, samfunnsmedisin og pediatri (Cohn 1996). Siden 2003 har det årlig ved Universitetet i Tromsø blitt gjennomført et valgfritt emne i Peace, Health and Medical Work 6 6, som gir 10 studiepoeng på master nivå. Ellers er medisinsk etikk og et kurs i selvmordsforebygging en fast del av medisinutdanningen ved alle fire studiesteder i Norge. Norske spørreundersøkelser relatert til medisinsk fredsarbeid I sammenheng med en europeisk spørreundersøkelse om global helse som var organisert av legestudenter fra IPPNW og IFMSA delte NLA-studenter ut et spørreskjema til norske medisinstudenter vinteren 01/02. Undersøkelsen hadde som mål å finne ut medisinstudentenes interesse for, vurdering av relevansen av og ønske om undervisning i internasjonale helsetrusler. Resultatet viste at studentene var mest opptatt av krig (89%), epidemier (85%), menneskerettighetsbrudd (83%), fattigdom (82%) og miljøforurensing (77%). De samme emnene, bortsett fra menneskerettighetsbrudd, ble også oppfattet som de største truslene mot folkehelsa i de neste 10 årene. Emnene fattigdom, epidemier og krig utmerket seg særlig i denne sammenheng, angitt av henholdsvis 90%, 88% og 74%. Når det gjaldt hvilke emner som det var ønske om å få undervisning i medisinstudiet, angav henholdsvis 91% og 66% epidemier og narkotika. En del ønsket også undervisning i mer utradisjonelle emner, som fattigdom (45%), miljøforurensing (29%) og flyktninger (28%). På spørsmål om hvorvidt studentene var interessert i å arbeide som lege i et utviklingsland, svarte 87% positivt. Fredsengasjerte leger og medisinstudenter ble i mars 2004 oppfordret til å fyllet ut et norsk online spørreskjema med tittelen Fredsmedisin der de skulle prioritere hvilke konfliktfelt en fredsutdanning for leger burde ta opp, og hvilke ferdigheter, kunnskaper og verdier som trengs i størst grad for å drive medisinsk fredsarbeid. Undersøkelsen ble besvart av 50 selvidentifiserte leger og 47 medisinstudenter. 68% av deltagerne var opptatt av menneskerettighetsbrudd og tortur, 65% av fattigdom og utviklingsbehov, 62% av flyktninger/migrasjonsproblematikk. Videre fulgte dilemmaer i humanitært arbeid, kulturell intoleranse, rasisme, krig og terror, globalisering, resursfordeling og Nord/Sør forskningsprioriteringer, og handvåpen og landminer. Temaet masseødeleggelsesvåpen ble kun prioritert av 30% av deltagerne. Når det gjaldt hva som var de viktigste ferdigheter som fredsleger trenger, så ble kommunikasjon og dialog (89%), respektfull adferd for lokal kultur og kontekst (59%), og formidling av kunnskap og engasjement (53%) høyest prioritert. Som viktigste kunnskapsområder ble forbindelse mellom fysisk, mental og sosial helse (57%), den lokale konteksten (kultur, geografi, språk, etc.) (43%) og globale helsespørsmål (40%) identifisert. Holdninger og verdier som medmenneskelighet, humanitær holdning (65%), respekt for andres kultur og kunnskapstradisjon (63%), toleranse, respekt for mangfold (57%), optimisme, tro på forbedring (53%), og ansvar for andres helse og liv (51%) ble framhevet som viktige i medisinsk fredsarbeid. 6http://uit.no/49/7665

4 Forslag om variabler i en spørreundersøkelse rettet mot medisinske fakulteter i Norge Forslag A Blir følgende emner allerede tatt opp (om ja, på hvilken måte)? Konfliktområder: 1. Atomvåpen 2. Biologiske, kjemiske og radiologiske våpen 3. Landminer, klasevåpen og handvåpen 4. Krig og terror 5. Tortur og menneskerettighetsbrudd 6. Flyktninge- og migrasjonsproblematikk 7. Fattigdom og utviklingsbehov 8. Forurensning, klima- og miljøproblemer 9. Globaliseringseffekter og sosiale forskjeller 10. Helsediskriminering, forskningsprioriteterog rasisme 11. Dilemmaer i internasjonalt helsearbeid 12. Samfunns- og familievold 13. Vold mot kvinner, kvinnediskriminering 14. Lojalitetskonflikter i legeyrket, risiko for maktmisbruk Lærer medisinstudenter følgende ferdigheter, kunnskaper og verdier (om ja, på hvilken måte)? Ferdigheter: 1. Sensitiv kommunikasjon og empatisk lytting 2. Diagnostisering og dokumentasjon av forskjellige former for vold 3. Kunnskapsformidling og opplysningsarbeid 4. Kreativ konfliktløsning og stressmestring 5. Team-arbeid Kunnskaper: 1. Helseeffekter av vold, krig og forskjellige våpen 2. Konfliktårsaker og voldsforebygging 3. Menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett 4. Etablering av helseinfrastruktur og tjenester under vanskelig forhold 5. Globale helsespørsmål 6. Sosiale helsedeterminanter Holdninger og verdier: 1. Medmenneskelighet og empati 2. Respekt for andres kultur og kunnskapstradisjon 3. Toleranse, respekt for mangfold 4. Ansvar for andres helse og liv 5. Optimisme, tro på forandring 6. Engasjement og solidaritet 7. Ikke-vold, Do no harm

5 Forslag B Blir følgende fred-og-helse-emner allerede tatt opp (om ja, på hvilken måte)? 1. Våpenkontroll, nedrustning og avmilitarisering 2. Fluktnings- og migrasjonsutfordringer 3. Menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett 4. Sivil beskyttelse og samfunnssikkerhet 5. Helse diplomati, kommunikasjon og konfliktløsning 6. Forebygging av familie og samfunnsvold 7. Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekempelse 8. Sosial rettferdighet og lik tilgang til medisiner og helsetjenester 9. Traumabearbeidelse og forsoningsarbeid Referanser: Cohn J. Medical education on violations of human rights: the responsibility of health personnel. Medical Education 1996,30: Galtung J. Peace by peaceful means: peace and conflict, development and civilization. London: Prio /Sage; Haavelsrud M. Target: disarmament education. Journal of Peace Education 2004,1: IFMSA, IPPNW. Health through Peace: A training on conflict prevention, human rights and health. Health through Peace: A training on conflict prevention, human rights and health. The Hague IPPNW. Medicine and Nuclear War: A Medical Curriculum. Cambridge, Massachusetts: IPPNW; Krug E.G., Dahlberg L.L., et al. World report on violence and health. Geneva: WHO; Large J. Considering Conflict. In: First Consultative Meeting on Health as a Bridge for Peace. Les Pensières, Annecy: WHO; Medact. Conflict and Health. In: Gobal health studies: Proposals for medical and nursing undergraduate teaching. Edited by Medact. London; UN Commission on Disarmament Education, IPPNW, et al. Medicine and Peace: A Model Curriculum for Medical Students (draft). In; United Nations General Assembly. United Nations study on disarmament and non-proliferation education. In. Edited by UN Department of Disarmament Affairs; 2002.

Medisinsk fredsarbeid

Medisinsk fredsarbeid Medisinsk fredsarbeid Et voksende ekspertiseområde innen helsearbeid, voldsforebygging og fredsbygging og syv interaktive internettkurs Helsepersonell som fredsarbeidere Leger og annet helsepersonells

Detaljer

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 1. Helsepersonell, konflikt og fred

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 1. Helsepersonell, konflikt og fred Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 1 Helsepersonell, konflikt og fred En introduksjon til medisinsk fredsarbeid Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Kapittel 2: Medisinsk fredsarbeid en respons på voldelig

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 2. Medisin, helse og menneskerettigheter

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 2. Medisin, helse og menneskerettigheter Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 2 Medisin, helse og menneskerettigheter Kurs 2: Medisin, helse og menneskerettigheter Målsetninger Informere om internasjonal humanitær lovgivning, menneskerettigheter

Detaljer

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 5. Peace-through-Health i voldelig konflikt

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 5. Peace-through-Health i voldelig konflikt Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 5 Peace-through-Health i voldelig konflikt Kurs 5 Overordnede mål Gjennom dette kurset vil du lære om forholdet mellom medisin, krigføring og militarisering hvordan

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Sak 13 - Strategi for Legeforeningens internasjonale arbeid

Sak 13 - Strategi for Legeforeningens internasjonale arbeid Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 18/2365 Dato: 4.5.2018 Sak 13 - Strategi for Legeforeningens internasjonale arbeid Etter forslag fra Jannicke Mellin-Olsen, Overlegeforeningen, gjorde landsstyret i 2017

Detaljer

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 4. Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 4. Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 4 Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt Mål Forstå hvordan fattigdom,

Detaljer

Arbeidsprogram for Nmf Bergen 2014/2015

Arbeidsprogram for Nmf Bergen 2014/2015 Arbeidsprogram for Nmf Bergen 2014/2015 Nmf Bergens hovedoppgave er å arbeide for de faglige, økonomiske og sosiale interessene til medisinstudentene i Bergen, samt sette fokus på internasjonal forståelse,

Detaljer

Distrikts-trening 5. mars 2017 Trygve Danielsen, DRFCC Distrikt 2310

Distrikts-trening 5. mars 2017 Trygve Danielsen, DRFCC Distrikt 2310 Distrikts-trening 5. mars 2017 Trygve Danielsen, DRFCC Distrikt 2310 DEN SPEDE START: Arthur Klumph, fondets stifter i 1917 Første bidrag, Kansas City Rotary Club USD 26,50 Første prosjektet i TRF regi

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Utdanningsarbeidet i UNESCO

Utdanningsarbeidet i UNESCO Permanent Mission of Norway Utdanningsarbeidet i UNESCO Lied-utvalget 8. Mars 2019 v/ Grethe Sofie Bratlie Ambassaderåd/norsk spesialutsending til UNESCO Photo - Guri Dahl/ Tinyagent United Nations Educational,

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Hva er KRV? Enhetlig beskrivelse av kvalifikasjoner/læringsutbytte ved et utdanningssystem Inndelt i 3 kategorier: 1. Kunnskaper 2. Ferdigheter

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Ellen Lange Lysebu, 21. januar 2016 Nordisk ministerråds bærekraft-strategi Lansert i 2013, langsiktige mål fram til 2025 Fem innsatsområder: 1. Den

Detaljer

Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold.

Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold. Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold. Frode Eick Trine Myhrvold Papirløse migranter De som til enhver tid ikke har gyldig oppholdstillatelse

Detaljer

Hvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?

Hvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder? Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

Strategiplan, Institutt for Design KMD, UiB, 2018 til 2022

Strategiplan, Institutt for Design KMD, UiB, 2018 til 2022 Strategiplan, Institutt for Design KMD, UiB, 2018 til 2022 UiB strategi 2018 2022 Her, hovedpunkter; last ned pdf for å lese grundig. uib.no/foransatte/17250/strategi-2016-2022-universitetet-i-bergen 2

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske fag Johanne, 83 år KOLS Diabetes Osteoporose

Detaljer

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen The Rotary Foundation sberg PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen I dag ser vi på HVA er TRF? HVORDAN GJØR VI DETTE HER? HVORFOR GJØR VI DET? OBS OBS OBS DET ER VIKTIGERE AT DERE SPØR OG KOMMENTERER

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

TRF (The Rotary Foundation) / Prosjekter. Rotaryakademiets Introduksjonsseminar Mars 2015 DPCC Thor Hægh for DRFC Sverre Bjønnes

TRF (The Rotary Foundation) / Prosjekter. Rotaryakademiets Introduksjonsseminar Mars 2015 DPCC Thor Hægh for DRFC Sverre Bjønnes TRF (The Rotary Foundation) / Prosjekter Rotaryakademiets Introduksjonsseminar Mars 2015 DPCC Thor Hægh for DRFC Sverre Bjønnes Rotary s prioritering De felles lederskapsressurser og ekspertise hos våre

Detaljer

The Rotary Foundation TRF. KK-/TRF-seminar mars 2015

The Rotary Foundation TRF. KK-/TRF-seminar mars 2015 The Rotary Foundation TRF KK-/TRF-seminar mars 2015 Tema The Rotary Foundation hva hvorfor hvordan Rotary Grants Hva har vi fått til og hva planlegger vi Prosjekter Klubbens Lim Rotary ER hva Rotary GJØR

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul Innledning Norsk Fredssenter har som oppgave å tilby kurs og opplæring for voksne for å fremme fred og menneskerettigheter. De siste årene har unge flyktninger som bor i Norge vært en prioritert målgruppe

Detaljer

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 Innhold Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 3 Varighet

Detaljer

Menneskerettigheter for personer med demens

Menneskerettigheter for personer med demens Menneskerettigheter for personer med demens Møtet med offentlige myndigheter på ulike stadier av sykdomsforløpet Bodø, 27.05.19 ? 2014: Temarapport fra Norsk senter for menneskerettigheter om menneskerettigheter

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Politisk måldokument 2012 Norsk medisinstudentforening

Politisk måldokument 2012 Norsk medisinstudentforening Kapittel 1: Innledning og vedtekter. Politisk måldokument 2012 Norsk medisinstudentforening Formål: Det politiske måldokumentet inneholder alle gjeldende politiske vedtak gjort av landsmøtet i Norsk medisinstudentforening.

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Future Vision Plan. Rotaryfondet et fond for framtiden Arendal mars 2011

Future Vision Plan. Rotaryfondet et fond for framtiden Arendal mars 2011 Future Vision Plan Rotaryfondet et fond for framtiden 1917 2017 Arendal mars 2011 Rotary Foundation Motto & Mission Doing Good in the World to enable Rotarians to advance world understanding, goodwill,

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet

Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet Asbjørn M. Nilsen, IKM, NTNU Hvorfor læringsmål? Dreining av oppmerksomheten fra undervisning til læring. Studentene må selv bevisstgjøre seg på hva de trenger

Detaljer

Felles læringsutbyttebeskrivelser for samfunnsmedisinsk undervisning for medisinstudenter

Felles læringsutbyttebeskrivelser for samfunnsmedisinsk undervisning for medisinstudenter Kronikk Anne Helene Kveim Lie, Ingvild Fossgard Sandøy 1 Felles læringsutbyttebeskrivelser for samfunnsmedisinsk undervisning for medisinstudenter Michael 2018; 15: 323 7. De siste årene har det blitt

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

The Founders. Delegates from the nine Charter Clubs who met in Buffalo, New York at the Statler Hotel on 8 November 1919

The Founders. Delegates from the nine Charter Clubs who met in Buffalo, New York at the Statler Hotel on 8 November 1919 BEGYNNELSEN Marian de Forest Marian de Forest was an extraordinary woman who contributed greatly to the Buffalo community. A Buffalo native, she worked as a reporter, drama critic, and editor of the women

Detaljer

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære? Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk

Detaljer

Samarbeid mellom UMB og HiO

Samarbeid mellom UMB og HiO Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø helse og livskvalitet Samarbeid mellom UMB og HiO UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 : UMBs visjon UMB skal gjennom utdanning og forskning bidra til

Detaljer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Borderologi, joint master degree

Borderologi, joint master degree Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Borderologi, joint master degree Studiepoeng 120 Type studium Mastergrad Språk Engelsk Fakultet

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... Innhold Forord... 15 DEL I Innføring... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... 1. Hva boken handler om... 2. Terminologi... 3. Språk, sitater og fotnoter... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005...

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter:

Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Generelt er jeg av den oppfatning av at feilvurderinger kan gjøres av alle, også helsepersonell. I møte med XXX har jeg imidlertid kommet til at han som lege

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education

Detaljer

utkast til strategi for Legeforeningens internasjonale arbeid

utkast til strategi for Legeforeningens internasjonale arbeid Legeforeningen Her 6.mars 2018 Legeforeningens internasjonale arbeid utkast til strategi for Legeforeningens internasjonale arbeid AF og NFA har funnet det formålstjenlig å avgi felles høringssvar i denne

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

London-Malaga-deklarasjonen om. investering i astmaforskning

London-Malaga-deklarasjonen om. investering i astmaforskning London-Malaga-deklarasjonen om investering i astmaforskning Innledning Astma er en kronisk sykdom som påvirker hverdagen til 30 millioner europeere og 300 millioner mennesker over hele verden. Den globale

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk

Detaljer

Internasjonalisering heime-

Internasjonalisering heime- Internasjonalisering heime- I@H Celine Ursula Nygaard Rådgjevar, Internasjonalt kontor Universitetet i Stavanger uis.no Opphav Bengt Nilsson i 1999 Flytta fra Lund Universitet til Malmø Høgskolau som ikkje

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

Borderologi, joint master degree

Borderologi, joint master degree Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Borderologi, joint master degree Studiepoeng 120 Type studium Mastergrad Språk Fakultet Fakultet

Detaljer

Borderologi, joint master degree

Borderologi, joint master degree NO EN Borderologi, joint master degree Joint Master Degree in Borderology eller master i grensedialoger er et nytt masterstudium utviklet av Murmansk State Humanities University (MSHU) i Russland og Nord

Detaljer

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland

Detaljer

TRF (The Rotary Foundation) / Prosjekter. Rotaryakademiets Introduksjonsseminar November 2015 Trygve A. Siqueland Knudsen

TRF (The Rotary Foundation) / Prosjekter. Rotaryakademiets Introduksjonsseminar November 2015 Trygve A. Siqueland Knudsen TRF (The Rotary Foundation) / Prosjekter Rotaryakademiets Introduksjonsseminar November 2015 Trygve A. Siqueland Knudsen Rotary s prioritering Våre felles lederskapsressurser og ekspertise hos 1.2 millioner

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Fagplan Samfunnsmedisin

Fagplan Samfunnsmedisin Fagplan Samfunnsmedisin Generelt I studiet vil dere få høre mye om hvordan biologiske forhold og individuelle valg påvirker helse og sykdom. Men både de valgene hver enkelt tar, og helsa til hver og en

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Bachelor i globalisering og utvikling Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 180. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 3-årig heltidsstudium. Fullført studium gir bachelorgrad

Detaljer