FolkogforsVar temahefte

Transkript

1 FolkogforsVar temahefte Den første verdenskrig den første verdenskrig ( ) Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

2 innhold Innledning «Den store krigen» side 3 Årsaker til krigen side 4 Utløsende faktor: Skuddene i Sarajevo side 5 Krigens gang side 7 Krigens slutt side 18 Konsekvenser av krigen side 21 Om forsiden Stillstanden i krigen på Vestfronten, med sine enorme systemer av skyttergraver, førte til at alt av naturlige vekster som trær, planter, blomster og busker forsvant og slagmarkene ble forvandlet til et gjørmehav av jord og søle. Valmuen trives imidlertid ekstra godt under vanskelige jordforhold, og om våren ble ingenmannslandet mellom skyttergravene farget rødt av valmuer. Valmuen brukes derfor fortsatt som et symbol på Den første verdenskrig og er vanlig å se på jakkeslagene i særlig Storbritannia i uken før Rememberence day/poppy day den 11. november hvert år. Valmuene brukes fortsatt som symbol på de falne under Den første verdenskrig. F F FOLK OG FORSVAR har siden 1951 drevet informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og organisasjonens arbeid er like viktig i dag som den gangen den ble stiftet. Folk og Forsvar leverer faktakunnskap til både organisasjoner, politikere, journalister, studenter og andre interesserte. FOLK OG FORSVAR har ca. 70 medlemsorganisasjoner, og ble stiftet etter forslag fra Forsvarskommisjonen av 1946, under ledelse av Trygve Bratteli. Forslaget ble støttet av et enstemmig Storting, og den 26. februar 1951 så organisasjonen dagens lys. Informasjonsarbeidet drives bl.a. gjennom konferanser, studieturer, publikasjoner og temadager. Ungdom er en viktig målgruppe for Folk og Forsvar. GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Forsidefoto: Doug Belshaw/Flickr Trykk: RK Grafisk AS Opplag: september 2015

3 Innledning» «Den store krigen» Snakker man om Krigen i Norge, refereres det til Den andre verdenskrig, men i resten av Europa er det Den første verdenskrig som først og fremst har klamret seg fast i den kollektive hukommelsen som den store krigen. Krigen startet i Europa, men det tok ikke lang tid før den ble global, og 31 land ble etter hvert direkte berørt av krigen. Den regnes som en av de blodigste krigene utkjempet i historien og den aller første totale krig der hele befolkningen og økonomien ble involvert i krigføringen. Krigen varte fra den 28. juli 1914 til den 11. november Det antas at ni millioner stridende og syv millioner sivile liv gikk tapt, og at 20 millioner mennesker ble såret. Første verdenskrig regnes som en av de første moderne krigene, og en av årsakene til at så mange døde var de teknolog iske og industrielle ny vinninger i krigsindustrien. Alle de daværende økonomiske stormaktene ble dratt inn i krigen og grupperte seg i to blokker: de allierte eller trippel ententen som bestod av Storbritannia, Frankrike og Det russiske imperiet på den ene siden, og sentralmaktene som bestod av Tyskland og Østerrike-Ungarn på den andre. Alliansene ble reorganisert underveis etter hvert som flere land ble dratt inn i krigen eller skiftet side: Japan og USA gikk inn på de alliertes side, Det osmanske riket og Bulgaria gikk inn på sentralmaktenes side, og Italia gikk fra sentralmaktene til de allierte. Over 70 millioner soldater var mobilisert i det som ble en av de største krigene i historien. I 2014 ble 100-års dagen for utbruddet til første verdenskrig markert flere steder i Europa. Til tross for at et helt århundre har gått, fikk de fire årene krigen varte enorme konsekvenser for det europeiske kontinent. Europakartet ble drastisk endret både fordi noen stater forsvant, og fordi flere nye stater oppstod. Mange av dagens konflikter i Midtøsten kan forstås bedre ved å se på hvordan Det osmanske riket ble delt opp etter å ha vært på den tapende siden i krigen. Den første verdenskrig var også en utløsende årsak til Den russiske revolusjonen som førte til opprettelsen av Sovjetunionen. Mange mener at de to verdenskrigene kan sees på som én krig med en 20 års våpenhvile i mellom, og på mange måter henger disse også sammen. Krigen fikk også store ringvirkninger i de sosiale-, økonomiske- og politiske systemene i Europa, og moderne europeisk historie kan ikke forstås uten å starte med Den store krigen. temahefte Folk og Forsvar 3

4 Årsaker til krigen Mange kan se på spørsmålet om årsaker som en meningsløs diskusjon, men for å kunne hindre at noe skal kunne skje igjen, så må man vite hva det er man skal forhindre. Altså er det viktig å forstå ikke bare hva som skjer, men også hvorfor. I ettertid er det lett å se tilbake på en periode før en krig brøt ut og peke på trekk som unngåelig førte til krigens utbrudd. Det er likevel viktig å huske på at krig ikke alltid må komme. Perioder med de samme trekkene kan vise seg å utvikle seg fredelig. På begynnelsen av 1900-tallet var det flere som mente at en krig var uunngåelig, og spørsmålet var bare hva som ville utløse den. Hva som var de(n) viktigste årsaken(e) til Den første verdenskrig er, selv 100 år etter dens utbrudd, et veldig omtalt tema. Men årsakene til krigen ble også kraftig omdiskutert i samtiden; både fordi krigens årsaker spilte en svært sentral rolle i de stridende parters propaganda under krigen, og fordi årsakene la grunnlaget for krigsoppgjøret og fredsavtalene som ble laget etter krigen. Det er vanlig å se på årsakene til første verdensrkig som en samling av hendelser. Både de store bakenforliggende historiske trekkene, samt den utløsende faktoren, må tas med når vi skal forklare hvorfor det ble krig. IDEOLOGISKE ÅRSAKER Den første verdenskrig var i stor grad den første krigen der ideologi spilte en rolle. For i det hele tatt å forstå hvordan en verdenskrig kunne bryte ut, et det nødvendig å se nærmere på de tankesettene som preget folk på begynnelsen av 1900-tallet. Etter Napoleons-krigene på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, hadde ideen om nasjonalisme fått fotfeste i Europa. Napoleon hadde oppfordret til nasjonalisme, og hengivenhet til folkeslaget sitt. Han mente troppene ble mer effektive og lojale i krigen dersom de var knyttet til et fellesskap og følte tilhørighet til det de kjempet for. Lese- og skriveferdig hetene økte i de industrialiserte landene og språket ble en faktor som knyttet folkeslag sammen. Sosialdarwinisme er en ideologisk retning vi kanskje først og fremst forbinder med Nazi-Tyskland og Den andre verdenskrig, men tankegangen vokste frem allerede på slutten av 1800-tallet. Sosialdarwinismen må sees i sammenheng med fremveksten av nasjonalisme, og la vekt på en slags konkurranse og rangering av de ulike nasjonale og etniske gruppene. Tankegangen hadde en sterk påvirkningskraft, og mange tyskere og østerrikskungarere fryktet en kommende kamp mellom slaverne og den tyske sivilisasjonen. Sosialdarwinismen påvirket også kampen om koloniene, og makt over kolonier ble sett på av eliten som et sentralt ledd i en nasjons økonomiske og militære styrke. I hele Europa var det derfor i årene før krigen stort fokus på hvert lands og folks egenskaper og overlegenhet remfor de andre. Dette fremmet en tankegang som støttet væpnede konflikter mellom nasjonene og vektla behovet for at nasjon ene måtte ruste opp for å forberede seg på kampen for å overleve. Utover 1800-tallet gjennomgikk mange av landene i Europa store samfunnsstrukturelle endringer, og en av de mest sentrale endring ene kom som en følge av industrialiseringen. Store spenninger vokstre frem i samfunnene mellom de ulike klassene fordi industrialiseringen var med på å forskyve de økonomiske maktforholdene uten at det nødvendigvis fulgte økt politisk makt med. Ny teknologi og nye, mer effektive produksjonsmåter skulle også spille en stor rolle under krigen, og flere nye våpen ble tatt i bruk for første gang. GEOPOLITISKE ENDRINGER De geografiske forholdene kan være med på å forklare den politikken som et land fører. De europeiske landene endret seg mye i årene før krigen. På og 70-tallet hadde nasjonalismen for alvor fått fotfeste i Europa, og både Italia og Tyskland ble samlet. Dette var med på å endre den europeiske maktbalansen. Den franskprøyssiske krigen i var også starten på en rivalisering mellom Frankrike og Tyskland og en kamp om landområder langs grensen. Den generelle konkurransen og rivaliseringen mellom de europeiske landene tilspisset seg i 1880-årene med kampen om koloniene. Store deler av Afrika og Asia ble underlagt europeisk kontroll. Tysk kontroll over områder både i Afrika og i Stillehavet truet Storbritannias strategiske og kommersielle interesser og tilspisset forholdet mellom de to statene. Da Tyskland gikk inn for å støtte marok kansk uavheng ighet fra Frankrike i 1905, oppstod det flere kriser. Frankrike og Storbritannia støttet hverandre både i Tanger-krisen i 1905, og i Agadirkrisen i 1911, og det tyske tapet bidro til utviklingen av en stadig mer aggressiv tysk politikk. På det generelle plan førte kampen om kolonier til sterk rivalisering mellom stormaktene på grunn av kryssende interesser. På begynnelsen av 1900-tallet vokste det frem et komplisert vev av allianser i Europa, som bidro til at små konflikter raskt kunne få store konsekvenser. Dette ble tydelig under utbruddet av første verdenskrig. RUSTNINGSKAPPLØPET Flere historikere regner det omfattende rustningskappløpet særlig kombinert med en følelse av at en krig måtte komme, og at denne ville være raskt overstått som avgjørende for at krigen fikk det omfanget den fikk. Militærteoretikere på begynnelsen av 1900-tallet mente at det viktigste var å føre en offensiv krig, noe som førte til en ansporing av alle stormaktene til å angripe først. Videre var det nylig samlede tyske riket klemt inne mellom Russland og Frankrike, som var allierte. Denne strategiske sårbarheten førte til krigshissing i Tyskland, og en utbredt idé om at det var viktig å angripe først. Dette var bakgrunnen for den såkalte Schlieffen-planen, som gikk ut på å angripe Frankrike raskt og effektivt, for så å vende seg mot Russland og dermed unngå en tofrontskrig. Det viktige med Schlieffen-planen var å mobilisere raskt ved det første lille tegn til krig, ellers ville Russland rekke å mobilisere og tofronts krigen ville være et faktum. Tysk - land rustet seg dermed til krig. Den fransk-prøyssiske krigen i hadde ført til et sterkt og samlet Tyskland. Dets ønske om en plass i solen inspirerte til koloniale og militære konflikter med de andre europeiske landene, noe som førte til en ytterligere tilspissing av situasjonen. Blant de andre nasjonene var det en tanke om at Tyskland måtte beseires før det kunne vokse seg for stort og mektig, og dermed true maktbalansen i Europa. En fiendtlig atmos fære vokste også frem mellom Tyskland og Frankrike etter annek - teringen av franske områder i Dette, sett i lys av den voksende nasjonalismen, bidro til en stadig sterkere følelse av at en krig måtte komme. Tyskland ønsket også å skape en marine som kunne utfordre britenes dominans til sjøs. Bare starten på en opprustning av den tyske marineflåten var nok til å sette britene i høy beredskap og alliere seg med Frankrike og Russland. En karikatur fra bladet Puck i 1909 viser USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Japan i et no limit marinekappløp. 4 Folk og Forsvar temahefte

5 Utløsende faktor: Skuddene i Sarajevo Krigserklæringen som startet Den første verdenskrig kom den 28. juli Likevel sies det gjerne at krigen startet en måned før, den 28. juni 1914, med skuddene i Sarajevo der den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans kone Sophie von Hohenberg ble drept. BAKGRUNN I perioden var Østerrike og Ungarn forent i en personalunion, noe som vil si at de hadde et felles statsoverhode som regjerte i begge landene, men at de strengt tatt var uavhengige og selvstendige stater. Østerrike-Ungarn ble regnet som en av de fem stormaktene i Europa i den tiden det eksisterte, men var til forskjell fra de fire andre (Storbritannia, Frankrike, Det tyske keiserdømmet og Det russiske keiser - dømmet) et lappeteppe av ulike etniske grupper. Riket bestod av dagens Østerrrike, Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, store deler av Serbia og Romania, samt mindre deler av Italia, Montenegro, Polen og Ukraina. Da Østerrike-Ungarn tok kontroll over Bosnia-Hercegovina i 1908, skapte det et svært anstrengt forhold til Serbia. De fleste innbyggerne i Bosnia-Hercegovina var kroat - er og serbere. Den østerrikske tron følgeren Franz Ferdinand og hans kone Sophie dro på besøk til hovedstaden Sarajevo den 28. juni Flere kriser på Balkan på begyn nel sen av 1900-tallet hadde gjort at det østerrikskungarske monarkiet ikke var svært populært og tanken var at et kongelig besøk ville styrke dets legitimitet blant befolkningen. Noen av medlemmene i den pro-serbiske bosniske ungdomsorganisasjonen Mlada Bosna (Unge Bosnia) leste om det kom mende besøket og begynte å planlegge et attentat. De fikk våpen og trening fra terrorgruppen Crna Ruka (Den svarte hånd). Det hadde vært flere attentat mot høytstå ende personer i Bosnia-Hercegovina tid ligere og det kom flere advarsler i tiden før besøket. Ingen av dem var imidlertid så konkrete at Franz Ferdinand ønsket å avlyse turen. ATTENTATET Den 28. juni 1914 hadde Franz Ferdinand og Sophie en rekke besøk på programmet i Sarajevo. Sikkerhetstiltakene var få, og både ruten de skulle kjøre og et detaljert tidspro gram var offentliggjort. En av atten - tat men nene kastet en håndgranat mot kolonnen av biler, men den eksplo derte rett foran bilen bak den som Franz Ferdinand og Sophie satt i. Oberstløytnant Merezzi, som satt i bilen, ble lettere skadet og fraktet til garnisonsyke huset i byen. Franz Ferdinand beordret at de skulle fortsette som planlagt, og på vei mot rådhuset passerte de flere attentatmenn som ikke foretok seg noe. Etter besøket på rådhuset endret Franz Ferdi nand planen; han ville ikke kjøre direkte til museet som var neste punkt på programmet, men heller dra til garnisons sykehuset og se til Merezzi. Sjåføren kjørte imidlertid feil vei og fortsatte på den opprinnelige ruten. Det ble oppdaget og han skulle akkurat til å rygge for å skifte kurs da den siste av attentat mennene, Gavrilo Princip, opp daget at bilen hadde stanset rett foran ham. Dermed skjøt han to ganger mot bilen på få meters av stand. Franz Ferdinand ble truffet i hals puls åren, Sophie i under livet. Princip prøvde å begå selv mord ved hjelp av cyanid-tabletter, men disse virket ikke. Han ble dermed tatt til fange av folkemengden og arrestert. Sam tidig dreide sjåføren i bilen med Franz Ferdi nand og Sophie rundt og kjørte raskt av gårde til guvernøren Potioreks residens «Konak». Sophie forblødde under turen og Franz Ferdinand døde kort tid senere på «Konak». Skuddene i Sarajevo førte ikke automatisk til krig og det var heller ikke mange som fryktet det. Angrep på statsoverhoder og andre høyt stående personer var den gang ikke uvanlig, og hadde inntil da aldri blitt oppfattet som noen anledning til å gå til krig. Attentatet ble imidlertid starten på det som omtales som Julikrisen. Princip døde den 28. april 1918 i fengselet Theresienstadt i Böhmen i davær ende Østerrike-Ungarn. JULIKRISEN Julikrisen er betegnelsen på de krisene som oppstod i etterkant skuddene i Sarajevo, og som førte til at krigen ble en realitet. Østerrike-Ungarn så det som viktig for sin egen sikkerhet å holde Balkan rolig. For - holdet til Serbia var blitt dårligere, og i Wien så man dette som en mulighet til å få ryddet opp i forholdet, i verste fall gjennom en kort og regionalt avgrenset krig mot Serbia. Serbia på sin side beklaget hendelsen, men avviste å ha forbindelser til attentatet og viste til at Princip stammet fra Bosnia og dermed formelt sett var østerriker. Wien var usikker på veien videre, og spurte Tyskland om råd. Den 6. juli 1914 ga Tysk - land pr. telegram sin støtte uansett hva Østerrike-Ungarn måtte foreta seg kjent som den såkalte Blankofullmakten. Den 14. juli stilte Østerrike-Ungarn Serbia et ulti mat - um på ti punkter som måtte aksepteres i løpet av 48 timer. Det ble ikke truet med krig, men med brudd på de diplomatiske forbindelsene dersom ikke Serbia sørget for å slå ned på anti-østerrikske og nasjonalistiske strømninger. Kansleren i Tyskland slo fast at de ville støtte Østerrike-Ungarn militært hvis Russland blandet seg inn, og Østerrike-Ungarn trodde derfor at Russland ikke ville engasjere seg til tross for store interesser på Balkan. Serbia sendte den 24. juli en appell til tsar Nikolai II og ba om hjelp fordi kravene var nedverdigende og tidsfristen for kort. Tsaren svarte at tidsfristen burde utsettes slik at serberne selv kunne gjennomføre en inngående under - søkelse av attentatet i Sarajevo, at ultimatumet var for ydmykende, at Østerrike-Ungarn provoserte fram en krig, og at Russland ville støtte Serbia. Den 25. juli startet Russland mobiliseringen, selv om den offisielle mobiliseringsordren ikke ble gitt før den 30. juli. Storbritannia ønsket i det lengste å løse situasjonen diplo - matisk, både fordi de ennå ikke hadde rukket å mobilisere ferdig og fordi de ville holde Frankrike utenfor krigen så lenge som mulig. Erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie kun minutter før attentatet. Gavrilo Princip anholdes etter attentatet i Sarajevo. temahefte Folk og Forsvar 5

6 Storbritannia inviterte den 26. juli Tyskland og Frankrike til å diskutere situasjonen. Tyskland avslo og presset Østerrike-Ungarn med at invasjonen måtte komme raskt, men Østerrike-Ungarn mente at de ikke hadde store nok styrker. Samtidig kom de første vage hentydningene fra Storbritannia om at de ville støtte Frankrike dersom de ble angrepet. Wien hadde nå besluttet å gå til krig og var ikke interessert i at Serbia skulle gi etter. Dette fremgår også av flere samtidige histor - iske kilder og uttalelser. Den 25. juli brøt Østerrike-Ungarn samtalene med Serbia, og den 28. juli kom krigserklæringen i form av et telegram. Den første verdenskrig var i gang. HVORFOR KONFLIKTEN BLE GLOBAL Mye tyder på at Østerrike-Ungarn egentlig ønsket en regionalt avgrenset krig mot Serbia. Det hadde vært flere konflikter og kriser på Balkan på begynnelsen av tallet og det er ikke umiddelbart åpenbart hvorfor dette ble en global krig. Østerrike- Ungarn truet Serbia, og russiske avtaler med Serbia forpliktet dem til å mobilisere til for - svar av Serbia. Frankrike var i allianse med Russland, og en krig mot Russland ville derfor bli en tofrontskrig for Tyskland. Da Tyskland den 1. august kom med sin krigs - erklæring mot Russland, betød dette i praksis også en krigserklæring mot Frankrike. Det tyske angrepet på Frankrike gikk gjennom Belgia, og Storbritannias avtale med Belgia av 1839, forpliktet landet seg til å forsvare Belgia mot alle angripere. Storbritannias inntog i krigen brakte også med de britiske kolonier, som måtte avgi økonomisk og militær støtte. Dette gjaldt Australia, Canada, India, New Zealand og Unionen Sør-Afrika. Den første verdenskrig er i gang. Foto: Library of Congress Kart over alliansene under Den første verdenskrig slik de så ut i Allierte er grønne, sentralmaktene er orange og de nøytrale er grå. 6 Folk og Forsvar temahefte

7 Krigens gang Brorparten av krigen ble utkjempet på land, men skip spilte en sentral rolle i å frakte forsyninger til de krigende partene, og fly ble mye brukt i spanings- og rekognoseringsoppdrag. Bruken av ubåter skulle vise seg å bli viktige i kampen for å hindre forsyninger til motparten, og tyskernes uinnskrenkede ubåtkrig, som også var rettet mot sivile skip, fikk store konsekvenser for blant annet USAs rolle i krigen. Hvor foregikk kampene? Den første verdens - krig ble, til tross for tyske planer for å unngå det, en tofrontskrig. Helt siden Frankrike og Russland inngikk en militærallianse i 1893 var Tyskland innstilt på at en tofrontskrig ville være svært krevende. For å unngå en slik situasjon, utarbeidet stabssjef generaloberst Alfred Graf von Schlieffen i 1905 den tidlig - ere nevnte Schlieffen-planen. Planen gikk ut på først å sikre seg en rask seier i vest ved å ta Paris på under to måneder. Dette mente han kunne la seg gjøre ved hjelp av god infrastruktur, ikke minst en stor jernbanekapasitet som gjorde det mulig å transportere styrker raskt via belgisk territorium. Videre antok man på det tidspunket at Russland ville ha behov for tre måneders mobiliseringstid. Dermed ville Tyskland rekke å mobilisere styrker i øst for å slå tilbake russerne, etter først å ha tatt Paris. Planen feilet imidlertid, og Tyskland klarte ikke å unngå en tofrontskrig. Krigen artet seg like - vel svært forskjellig på disse to frontene; Vestfronten var preget av stillestående Britiske soldater på vei til Gallipoli, skyttergravskrig, mens Østfronten var preget av mer dynamikk. Felles for de begge var imidlertid at de medførte enorme tap av soldater. VESTFRONTEN Belgisk nøytralitet hadde blitt garantert i London-traktaten av 1839, som også Prøysen hadde underskrevet. Schlieffenplanen forutsatte imidlertid at Tyskland brøt belgisk nøytralitet, og den 4. august 1914 gikk Tyskland over grensen til Belgia på vei til Frankrike. I Storbritannia hadde regjeringen og opinionen frem til nå vært veldig delt i spørsmålet om krigsdeltakelse. Det var mange som mente at situasjonen ikke trengte å eskalere til en fullskala europeisk krig, men kunne forbli en krise på Balkan. Likevel var det også flere i Storbritannia som så det som sentralt å hindre at Tyskland vokste seg for mektig og dermed tippet den skjøre maktbalansen i Europa. Da tyske tropper krysset grensen til Belgia, var disku - sjonen avgjort: den britiske regjeringen så seg selv som forpliktet til å oppfylle Londontraktaten av 1839 og gå inn på ententens side. De belgiske festningene i Liège og Namur var to av de mest moderne forsvarsverkene i Europa på den tiden, og det ble gjort solid motstand mot de tyske angrepene. Likevel førte invasjonen til at 6000 belgiere mistet livet, hjem og bygninger ble ødelagt, 20 % av befolkningen ble drevet på flukt, og angrepet blir ofte omtalt som voldtekten av Belgia. I tillegg til å forsvare seg mot det tyske angrepet gjennom Belgia, gikk Frankrike til angrep på Tyskland gjennom området Alsace-Lorraine, som Frankrike hadde tapt i Den fransk-prøyssiske krigen i , et område som nok ble valgt mer av sentimentale enn militærstrategiske årsaker. Frankrike begynte tidlig å legge stort press på sin allierte Russland for at de skulle angripe Tyskland fra øst for å lette presset. I følge Schlieffen-planen skulle Tyskland ha god tid på seg til å beseire Frankrike før Russland rakk å mobilisere, men fransk press hadde hjulpet, og til alles overraskelse klarte Russ land å mobilisere allerede den 12. august 1914 bare 12 dager etter at Tyskland erklærte Russland krig og de første russ iske soldatene krysset grensen den 15. august. Selv om russerne var raskere enn ventet til å mobilisere, så det likevel lovende ut for den tyske invasjonen av Frankrike. Tyskland fikk raskt overtaket på Vestfronten, og den 20. august 1914 ble franskmennene presset tilbake til elven Meurthe i nordøst Frankrike. Frankrike bestemte seg for å prøve å stanse det tyske angrepet gjennom Ardennene i Belgia, men tyskerne hadde avslørt planene. De overrasket de franske troppene og presset dem tilbake mot Verdun. Den 27. august så det ut som om tyskerne ville lykkes. Den tyske hærens ledelse bestemte seg for å følge Schlieffen-planen og gå mot Paris. Her gjorde tyske strateger imidlertid en feilvurdering som trolig bidro til at planen om å erobre Paris slo feil. Offensiven beveget seg raskt, og fordi det gikk etter planen ble flere tyske avdelinger flyttet til Østfronten for å bistå mot de tallmessige overlegne russerne. Det ble imidlertid fort klart at tyskernes frem rykking hadde vært så rask at de slet med etterforsyninger og måtte derfor bremse opp. En luke i den tyske fronten mot Paris ble oppdaget av et alliert spaningsfly og den september 1914 stod slaget ved Marne, et av de viktigste slagene på Vest - fronten under krigen. Det gjaldt å utnytte svakheten ved den tyske fremrykkingen raskt hvis de allierte skulle klare å redde Paris. Avstanden til den franske hovedstaden var nå så kort at militærguvernøren i byen, general Joseph Gallieni, ga ordre om at by - ens taxier skulle rekvireres for å bringe flere franske soldater ut til fronten. Den 7. sep - tem ber 1914 fraktet om lag 600 røde Renault Landaulet taxier 6000 ekstra soldat - er til Marne. Slaget ved Marne krevde over liv, men tyskernes fremrykking ble stoppet og håpet om en rask seier forsvant. I alle de deltakende landene hersket det en overbevisning om at krigen ville være over på noen uker, maks et par måneder. Første verdenskrig begynte slik det var forventet basert på klassisk krigføring. Alle antok at krigen ville ligne på den siste store krigen man hadde sett i Europa Den franskprøyssiske krigen i og det ble antatt at de teknologiske nyskapningene ville temahefte Folk og Forsvar 7

8 Britisk skyttergrav. gjøre krig enda mer effektivt. Hjem til jul var slagordet som soldatene satte sin lit tid. De fleste hadde en ganske romantisk forestilling om krigen; Det var stilige uniform er, et eventyr uten like, og en unik mulighet til både å utøve sin plikt for fedrelandet og få heltestatus. Krigens realitet skulle imidlertid raskt vise seg å være en ganske annen. Etter slaget ved Marne stoppet den raske utviklingen opp, og krigen på Vestfronten ble preget av stillstand. Samtidig førte de teknologiske nyvinningene med seg voldsomme menneskelige tap, uten noen strategisk fremrykking. I krigene som hadde blitt utkjempet i Europa tidligere var det kort - varige, avgjørende slag som preget krigs - forløpet. Partene møttes på slagmarken og sloss til én part ga seg. Under Den første verdenskrig derimot, ser man fremveksten av en helt annen måte å føre krig på; intrikate, ugjennomtrengelige skyttergravssystemer og tungt artilleri. De franske uniformene er et godt eksempel på hvor lite forberedt man var på krigens virkelighet de knall røde buksene, med klar blå jakke og rød hatt var svært stilige, men dårlig egnet for å skjule seg for fienden i terrenget. Det tok ikke veldig lang tid før det gikk opp for de stridende parter at krigen ville bli helt annerledes enn tidligere kriger og i hvert fall ikke ville være over før jul. SKYTTERGRAVENE Skyttergrav er ett av de første stikkord som melder seg når vi tar for oss første verdenskrig. Allerede før jul 1914 var det etablert to parallelle sammenhengende skyttergravsystemer som strakte seg fra Den engelske kanal til Sveits over 700 kilometer. Vanligvis var det mellom 100 og 300 meter mellom skyttergravene og dette området ble kalt ingenmannsland. Dybden på skyttergravene varierte noe. Britene gravde seg som regel 2,5-5 meter ned og sørget for å bygge inn en hylle på den siden som vendte mot fienden, slik at man kunne stå og skyte fra den. De fleste skyttergravene ble bygd ved at man gravde en tunell, for så å rive ned taket. På en måten slapp man unna den faren det var å stå og grave seg nedover. Flere større rom ble bygget med inngang fra den siden som vendte bort fra fienden både soverom og arbeidsrom. Skyttergravene ble aldri bygget i en rett linje, men buktet seg i sikksakk. Dersom en fiende kom ned i skyttergraven ville han dermed ikke kunne ha lang sikt i noen av retningene. I tillegg sørget denne måten å bygge skyttergraver for at effekten av splintgranater ble kraftig redusert. Skyttergraver er en stor fordel for den parten som forsvarer seg. De har mulighet til å ligge og vente på et angrep godt skjult, for så å skyte med mitraljøser, gevær og artilleri mot de som kommer. Angriperen på sin side har ingen reell mulighet til å slippe unna, og angrep på skyttergravene ble derfor sett på som meningsløse. Likevel er historien fra Vestfronten spekket med fortellinger om angrep der tusenvis av soldater løp over ingenmannsland, bare for å bli skutt ned lenge før de nådde motstanderens skytter - grav, og uten å ha gjort noen strategisk nytte for seg. Forventet levetid i skyttergravene var omtrent seks uker. Mitraljøsenes store forsvarsevne medførte at krigen på Vestfronten ble en utmattelseskrig der vinneren ville være den som hadde flest ressurser å ta av både jordbruk, industri og personell og som derfor kunne holde ut lengst. Det varierte veldig hvor mye som skjedde langs fronten, og noen steder var det rolig gjennom hele krigen. Selv på de rolige strekk ene kunne soldater bli såret eller drept daglig på grunn av skarpskyttere, artilleri eller gass. For eksempel var ikke de britiske styrkene involvert i slag på Vestfronten de første månedene av 1916, men mistet likevel over soldater. På dagtid var det relativt rolig ved fronten, men med en gang mørket kom økte aktiviteten. Når sikten ble borte var det lettere å forflytte styrker, få ffrem forsyninger og vedlikeholde skyttergraver. I ly av mørket sendte også begge parterspioner ut i ingenmannsland for å prøve å finne ut hva fienden drev med, hvordan skyttergraven så ut og hvor man kunne gjøre mest skade. Ofte prøvde man å 8 Folk og Forsvar temahefte

9 grave tunnel ler under ingenmannsland for å kunne plass ere eksplosiver under fiendens skyttergraver. Det mest kjente eksemplet var da britiske soldater klarte å plassere 21 miner med til sammen 450 tonn sprengstoff under de tyske skyttergravene ved Messines i Belgia den 2. juni av de 21 minene gikk av i den største menneskeskapte eksplo sjonen i historien til da. Så kraftig var den, at vinduene klirret 220 km unna i London. I dag er det største krateret fylt med vann og går under navnet Fredsdammen (Pool of Peace, Spanbroekmolen) og er et minnesmerke. Generelt var de tyske skyttergravene mer forseggjorte og imponerende enn de alliertes og noen hadde til og med vinduer, elektrisitet, innlagt vann og dørklokker. En av årsakene til dette var at de franske, britiske og senere amerikanske troppene kunne få permisjon fra fronten og slappe av noen dager i nærmeste landsby bak frontlinjen. De tyske soldatene på den andre siden var langt hjemmefra, i fiendtlig territorium og hadde ikke den samme muligheten. Man måtte ha fylt 19 år for å bli sendt til fronten, men mange løy om alderen og den yngste skal ha vært britiske Sidney Lewis som ikke var mer enn 12 år gammel. Særlig i Storbritannia finnes det flere eksemp ler på såkalte kompiskompanier, der alle soldatene kjente hverandre fordi de enten var fra samme landsby, skole, arbeidslag, eller til og med fotballag. Tanken var at det ville styrke moralen deres å gå i krig med noen de kjente godt, men på grunn av den høye dødeligheten, resulterte det ofte i at alle sønnene i én og samme landsby kunne omkomme i løpet av samme dag. Det finnes mange skildringer av livet i skytter gravene, både i form av dagbøker, brev, dikt og memoarer skrevet i årene etter krigen. En slik skildring finner vi i boken Fire uker i skyttergravene fra 1915, skrevet av den østerrikske offiseren Fritz Kreisler: Vi kunne se de små Røde kors-lagene på slagmarkene klatre over de groteske gravhaugene, mens de forsøkte å skille de skadde fra de døde for å gi dem førstehjelp. Entusiasmen forsvant brått i møte med dette synet. ( ) Nattens stillhet ble bare avbrutt av lav stønning fra de sårede. Lyden var grusom i sin forferdelige monotoni. ( ) Det er underlig hvor fort enhver form for luksus, kultur, raffinement, faktisk alle behagelige aspekter ved tilværelsen, som man hadde ansett som en vesentlig del av sitt liv, blir glemt og ikke engang savnet. Århundrene renner av en, og en blir et urtidsmenneske, en huleboer, på utrolig kort tid. Jeg gikk i enogtyve dager uten å ta av meg klærne, sov på vått gress eller i leire, eller i sumpen ( ) Ingenting plager en. ( ) En tannbørste var utenkelig. Vi spiste instinktivt, når vi hadde mat, med hendene. ( ) Vi så alle ut som lurvete, magre ulver, et resultat av å leve på nærmest ingenting. Jeg husker at jeg en gang gikk uten mat i mer enn tre dager ( ) og mange ganger måtte vi slikke duggen fra gresset i mangel på vann. En viss villskap stiger opp i en, en total likegyldighet til alt unntatt din plikt til å slåss. Du spiser en skorpe brød, og en mann blir skutt i hjel ved siden av deg i skyttergraven. Du ser rolig på ham et øyeblikk og fortsetter å spise brødet. Hvorfor ikke? Det er ingenting å gjøre? Til slutt snakker du om din egen død med like lite opphisselse som om det var en lunsjavtale. Det er ingenting igjen i dine tanker annet enn det faktum at horder av menn, som du tilhører, slåss mot andre horder, og din side må vinne. SANITÆRE FORHOLD Noen ganger ble det avtalt våpenhvile slik at begge parter kunne hente ut sine sårede eller drepte soldater fra ingenmannsland, men ofte ble soldater som ble såret liggende fordi det var for risikabelt å hente dem. Partene etablerte feltsykehus ved fronten for å kunne ta hånd om sårede og mange kvinner i de stridende nasjonene vervet seg som sykesøstre ved fronten. De sanitære forholdene i skyttergravene var ofte svært dårlige, og selv små skader kunne være dødelige på grunn av infeksjoner. Det antas at omtrent en tredjedel av soldatene ved fronten døde av sykdommer, blant annet dysenteri, tyfus, lus og kolera. Den aller mest vanlige sykdommen ble kalt skyttergravsfot, en råtesykdom som angrep føttene til soldatene fordi de stod lenge i våte skyttergraver, og som det ikke finnes noen kur mot. I tillegg er det flere eksempler på at det ble etablert provisoriske bordeller nær de alliertes skyttergraver, noe som førte til registrerte tilfeller av seksuelt overførbare sykdommer. Et sår fra en splint fra en artillerigranat var ofte verre enn en kule fordi splintene gjerne var mer skitne og ga større sjanse for infeksjon. Dette førte til at en soldat hadde tre ganger så stor risiko for å dø fra en splintskade fra en artillerigranat i brystet enn en fra en skuddskade fra gevær. De mange skadene fra blant annet granater gjorde at mange tusen soldater ble deformert, og det ble gjort svært mange fremskritt innen plastisk kirurgi. I tillegg var de psykologiske påkjenningene fra artilleriild store, og ga senskader som TRENCHCOATEN Den moteriktige jakken trenchcoat (etter eng. trench coat, skyttergravsfrakk) ble svært populært under Den første verdenskrig. Forholdene i skyttergravene var svært annerledes enn de slagmarkene tradisjonell krig hadde blitt utkjempet på, og de tunge, tradisjonelle uniformsjakkene viste seg raskt å bli en plage for soldatene. Det engelske mote huset Burberry skal ha designet den første varianten av trenchcoaten alt i 1901, men fikk i oppgave å designe en modifisert versjon til de britiske sol dat - ene. Trenchcoaten var regntett, betyde - lig lettere å bære og manøvrere i, og jakken ble raskt populær. fakta: Britisk feltsykehus. Sømmersker ved Burberry-fabrikken i Basingstoke mot slutten av første verdenskrig i Foto: Hampshire and Solent Museums/Flickr temahefte Folk og Forsvar 9

10 De skadede man fikk tak i ble fraktet til feltsykehusene ved fronten. Australsk infanteri med gassmasker ved Ypres fakta: man ikke forstod på den tiden. Det vanligste var granatsjokk, en akutt psykologisk angstreaksjon som kunne føre til anfall, panikk, ekstrem redsel, eller problemer med å snakke, gå eller sove. Ofte forstod man ikke denne type skade hos soldatene, og flere ble anklaget og noen ganger skutt for desertering og feighet. I tillegg begikk et ukjent antall menn selvmord som følge av lidelsen. YPRES, VERDUN OG SOMME I 1915 planla tyskerne en større offensiv mot den belgiske byen Ypres, som britene hadde fått kontroll over i november Tyskerne JULEVÅPENHVILEN Julen 1914 ble det meldt om spontane, uorganisert våpenhviler flere steder langs Vestfronten. På julaften og første juledag beveget det seg både franske, britiske og tyske soldater ut i ingenmannsland, der de minglet, delte mat, byttet gaver, sang julesanger og tok seg av omkomne soldater. Det foregikk også fotballkamper mellom partene. Våpenhvilen foregikk på ulike måter langs fronten, og noen steder fortsatte også kamphandlingene gjennom julen. Våpenhvilen ble ikke tatt godt imot høyere oppe i de militære og politiske kretser, og overkommandoen i alle deltakende land forbød denne type oppførsel i fremtiden. ønsket egentlig å opprettholde stillingskrigen på Vestfronten, men ville forsøke å avlede oppmerksomheten fra større offensiver på Østfronten. I tillegg ønsket de å prøve ut et nytt våpen; gass. Den 22. april 1915 slapp tyskerne klorgass ut på slagmarken og den trakk raskt ned i britiske skyttergraver, der den kvalte ventende soldater. Tyskerne var ikke forberedt på suksessen og klarte ikke å rykke raskt nok frem før kanadiske styrker klarte å slå dem tilbake. Dette andre slaget ved Ypres markerte starten på kjemisk krigføring i stor skala da 170 tonn gass ble sluppet på de allierte linjene og tok livet av 5000 soldater på kort tid. Dette regnes som historiens aller første gassangrep av denne skala, og fant sted til tross for at kjemisk krigføring var forbudt i Haag-konvensjonen av Etter dette ble gassmasker introdusert i krigen i stor skala. Gassangrepene manglet den store overraskelseseffekten, men tok likevel mange liv på begge sider i krigen. Det sies at om man kutter ned noen av trærne i områdene der det ble gjennomført gassangrep, vil man kunne se på årringene hvilket år de ble utsatt for gassen. Det ble i alt tatt i bruk 30 forskjellige typer giftig gass under krigen, og før gassmaskene ble oppfunnet var den eneste beskyttelsen å holde en klut dynket i urin foran nese og munn. Totalt ble det sluppet over 110 tonn gass under krigen og i underkant av én million soldater omkom som en direkte følge av gassangrep. Etter krigen ble det for alvor satt i gang internasjonalt arbeid for å forby kjemisk krigføring. Fly i stort antall ble brukt for første gang under første verdenskrig, men først og fremst til spaning og rekognosering. Hele jagerflyvåpenet ble utviklet under første verdenskrig for å kunne skyte ned spaningsflyene. I 1915 og 1916 brukte tyskerne luftskip til å bombe Storbritannia og London, med den hensikt å ødelegge industrien og svekke moralen til befolkningen. Fra 1915 ble det også vanlig med luftkamper mellom fly utstyrt med maskingevær og lette bomber. Tyske Manfred von Richthofen, også kjent som Den røde baron, er en av de aller mest kjente pilotene fra første verdenskrig og skal Britiske og tyske soldater møtes i ingenmannsland under våpenhvilen. Gassangrep. 10 Folk og Forsvar temahefte

11 Konvoi med franske tropper på vei til fronten i Verdun. Foto: World War I Image Archive ha hatt over 80 bekreftede nedskytninger. Til å begynne med var tyskerne overlegne i lufta, men etter hvert fikk de allierte luftherredømme. Bruken av gass og fly i krigføringen ble starten på et våpenkappløp der begge parter utviklet stadig forbedrede våpen, motorer og materialer. I 1916 var partene helt overbevist om at de ville klare å lykkes med et gjennombrudd i skyttergravskrigen dersom de hadde til - strekkelig med soldater til å presse motstanderen i kne en gang for alle. Med det var bakteppet spent opp for det som skulle bli to av de mest voldsomme krigsskueplasser i historien: Verdun og Somme. Ved Verdun prøvde tyskerne å få Frankrike til å kapitulere ved å påføre dem så store tap som mulig på kort tid. Målet var å tvinge franske styrker frem ved å angripe de franske stillingene som var så strategisk viktige at franskmennene ville gjøre hva som helst for å forsvare dem. Slaget ved Verdun varte med varierende intensitet i elleve måneder, fra februar til desember Slaget endte, etter fryktelige menneskelige tap, med tysk tilbaketrekning. I sin motoffensiv benyttet franske styrker en ny taktikk der artilleriet siktet like foran egne tropper slik at forsvarerne måtte holde seg nede i skyttergravene på grun av splinter, samt at oppvirvlet støv ville redusere motstandernes sikt. Til syvende og sist presset de tyskerne tilbake. Parallelt med kampene i Verdun, var planen at franskmennene skulle angripe ved elven Somme, men på grunn av de enorme tapene ved Verdun ble det britene som stod for hoveddelen av angrepet. Fra juli til november 1916 led begge sider enorme tap ved Somme. På bare én eneste dag den aller første dagen av offensiven mistet britene soldater, noe som er det største tapet på én dag i den britiske hærens historie. Mot slutten av slaget ved Somme tok man for første gang i bruk stridsvogner på slagmarken. Stridsvognene hadde imidlertid liten effekt på dette tidspunktet. De var få, hadde flere mekaniske feil, og infanteriet fulgte ikke tilstrekkelig opp. Slagene om Verdun og Somme står igjen som symboler på det meningsløse i første verdenskrig, der henholdsvis og én million soldater ble drept eller såret for en gevinst på noen kilometer ødelagt og ubrukelig terreng. Det var en generasjon unge europeere som så dødens ansikt gjennom storpolitikken. Fly ble først kun brukt til rekognosering, men ble etter hvert også utstyrt med lette bomber. Senere ble det også utviklet jagerfly for å skyte ned fiendens spaningsfly. temahefte Folk og Forsvar 11

12 fakta: USA INN I KRIGEN At første verdenskrig var noe mer enn en europeisk konflikt, ble tydelig først da USA ble en del av den. Ved krigsutbruddet den 1. august 1914 var USA raskt ute med å erklære sin nøytralitet. Selv om en god del innen politikk og næringsliv hadde sympati med Storbritannia og Frankrike, var mange amerikanere sterkt imot involvering i det som ble sett på som en europeisk konflikt, som ikke angikk dem. I 1915 hadde Tyskland stanset ubåtkrig føringen i Atlanterhavet etter senkningen av passasjerskipet Lusitania, et britisk-eid skip som seilte mellom Liverpool og New York. Skipet seilte fra New York den 1. mai 1915 med 1257 passasjerer og et mannskap på 702 om bord, men den 7. mai ble skipet torpe dert av en tysk ubåt utenfor kysten av Irland. Lusitania sank i løpet av 18 minutter og mennesker omkom. Av de 197 ameri kanske statsborgerne ombord omkom 128. De enorme tyske tapene på både Vest- og Østfronten førte etter hvert til en endring i taktikken, og vinteren gikk tyskerne over til en defensiv strategi. På grunn av den store matmangelen i Tyskland og for å blokkere de alliertes tilførsel av forsyninger fra USA, startet ubåtkrigføringen opp igjen i februar Planen var at de ville klare en vellykket ubåtbeleiring av Storbritannia på seks måneder, mens USA ville trenge minst ett år for å kunne utgjøre noen trussel på Vest - fronten. USAs ønske om å holde seg nøy - trale, ble satt på prøve da tyskerne igjen satte i gang den uinnskrenkede ubåtkrigen. Da det samtidig ble klart at Tyskland hadde forsøkt å få Mexico til å gå til krig mot USA dersom USA gikk til krig mot Tyskland, kunne ikke USA lenger stå på sidelinjen. Den 6. april 1917 erklærte de Tyskland krig, selv om meningene fortsatt var veldig delte, og avstemningen i Kongressen var langt fra enstemmig. Samtidig som både den franske og britiske kampvilje og moral sank blant soldatene, kom de første amerikanske troppene til Frankrike i juni Selv om amerikanerne UINNSKRENKET UBÅTKRIG Uinnskrenket ubåtkrig vil si at fartøy senkes uten forvarsel, i motsetning til angrep etter såkalte priseregler (se lov på lovdata.no) som blant annet går ut på at angripende ubåter måtte lete etter mannskap og føre dem i sikkerhet før fartøyet deres ble senket.unntaket var hvis skipet hadde nektet å stanse eller gjort aktiv mot - stand mot bording. Taktikken med uinnskrenket ubåtkrig ga ubåtene en fordel i krig, men ble ansett av mange for å være brudd på internasjonale regler for krigføring, særlig når det gjaldt senking av nøytrale skip. Tysk - lands uinnskrenk ede ubåtkrig betød blant annet at alle skip som fraktet varer til Storbritannia og Frankrike fra USA kunne bli senket uten forvarsel. Torpedering tatt fra tysk undervannsbåt. Britisk stridsvogn ruller over skyttergravene ved slaget ved Cambrai i 1917, en av de første gangene bruk av tanks var en suksess i første verdenskrig Foto: Underwood & Underwood/CORBIS hadde behov for trening og utstyr, og ikke kom seg i skyttergravene med full styrke før i 1918, hjalp dette betraktelig på krigsviljen til de allierte. Den 20. november 1917 brøt de allierte gjennom tyskernes forsvarlinje i en offensiv med omlag 400 stridsvogner, syv infanteridivisjoner, 300 fly og 1003 kanoner i Cambrai i Nord-Frankrike. Etter Den russiske revolusjon (se side 14) trakk Russland seg ut av krigen i 1918 og Tysk land fikk frigjort ressurser som kunne sendes til Vestfronten. Tyskland hadde et militært overtak, og planen var å splitte de allierte troppene og få til et gjennombrudd før amerikanerne kom med for fullt. De tyske våroffensivene så ut til å lykkes i starten. I løpet av bare åtte dager i mars rykket tysk - erne nesten 65 km fremover og front linjen ble flyttet 100 km vestover slik at Paris igjen var innenfor rekkevidde for det tyske artilleriet. Dette førte til at de allierte ble enige om et enhetlig kommandosystem med den franske generalen Ferdinand Foch som øverste kommandant. Dermed skulle de allierte ble i bedre stand til å stå imot de tyske offen siv - ene. I mai 1918 begynte det for alvor å kom - me tilskudd av amerikanske tropper, og til sammen 1,2 millioner amerikanske sol dater ble satt inn før krigen var over. På dette tids - punktet var de tyske soldatene utslitte og Tysklands økonomi og samfunn var hardt presset. Da de allierte satte inn Hundredagersoffensiven en serie offen siver i krig - ens aller siste dager skulle det vise seg å være det som avgjorde krigen. Det startet den 8. august 1918 med slaget ved Amiens. Dette var et meget vellykket slag for de allierte, og tyskerne kalte det den tyske hærs svarte dag. Etter en serie med tap begynte de tyske troppene å overgi seg, og de allierte styrk ene brøt gjennom de tyske linjene. Det tyske monar kiet kollapset og den nye regjeringen sig nerte våpenhvilen den 11. november På krigens siste dag alene ble sol dater drept. Ved krigens slutt var i under kant av 14 millioner mennesker drept, skad et, fanget eller savnet ved Vest fronten. En pussig tilfeldighet vil ha det til at bilskiltet på bilen erkehertug Franz Ferdinand satt i da han ble myrdet og første verdens krig ble utløst var A , som kan leses som Armistice (eng: våpenhvile) Folk og Forsvar temahefte

13 Tysk kavaleri ankommer Warszawa den 5. august Foto: Bundesarchiv. ØSTFRONTEN Østfronten er betegnelsen på den delen av krigen som fant sted i Sentral- og Øst- Europa. I motsetning til den skyttergravspregete Vestfronen var den en dynamisk front basert på større fremrykkinger og tilbakeslag. Frankrikes tap i Den fransk-prøyssiske krigen i hadde gjort franskmennene lystne på revansj, og som fransk alliert erkjente Det russiske imperiet at en krig med Tysk - land ikke var usannsynlig. Russland hadde dårlig utbygget infrastruktur i store deler av landet, og en rask mobilisering ble sett på som svært usannsynlig. Slik den tyske Schlieffen-planen også kalkulerte med, var derfor den russiske krigsstrategien Plan XIX fra 1910 også basert på å føre en defensiv krig som svar på tysk aggresjon. TYSKLAND PÅ OFFENSIVEN Tyskland erklærte krig mot Russland den 1. august 1914, og de antok at de ville rekke å gjennomføre Schlieffen-planen før det ble kamper i øst. Problemet var at fremgangen på Vestfronten gikk langsommere enn plan lagt, og det viste seg at russerne mobili ser te hur - tig ere enn tyskerne hadde antatt. De første russiske styrkene krysset grensen til Tyskland i Øst-Preussen allerede den 15. august. Men russerne hadde ikke alle for be red elsene i orden før de krysset grensen, og det ble snart mangel på både mat, vann og utstyr. Selv om russerne var tallmessig over legne tyskerne ved invasjonen mot var den tyske hæren både bedre trent og hadde bedre kommu nikasjon og etterretning. I slaget ved Tannen berg fra den august 1914, ble hoved delen av den 2. russiske armé omringet og nedkjempet. Flere enn russiske sol dater ble drept, mens den tyske hæren mistet 3436 soldater. Den tyske seieren fikk stor betydning for krigsmoralen de hadde stanset en russisk invasjon og bevist sin militærstrategiske overlegenhet. Tyske soldater på vei til Østfronten. Russiske soldater på vei til Østfronten. temahefte Folk og Forsvar 13

14 Men tofronts-utfordringen var ikke løst for tyskerne. Fordi fremgangen på Vestfronten samtidig gikk så bra, hadde flere tyske styrker blitt overført til Østfronten for å bistå mot de tallmessige overlegne russerne. Da disse styrkene kom frem, var russerne allerede drevet på retrett, og troppe forflytningen viste seg overflødig. Snarere bidro svekkelsen av tyske styrker på Vest -fronten til at den tyske offensiven der stoppet opp og at krigen videre ble preget av stillstanden og skyttergraver. På Østfronten fortsatte de tyske styrkene sin motoffensiv mot Russland, og i begynnelsen av september var de siste russiske soldatene presset tilbake fra tysk jord. Østerrike-Ungarn hadde prioritert grensen mot Serbia, og Russland gjorde det langt bedre i kampene der før de tyske troppene kom til unnsetning. Gjennom hele 1915 var Tyskland for det meste på offensiven. Tysk - land klarte også å erobre Serbia, noe som skapte mer problemer for Russland. Mot slutten av året ble imidlertid frontlinjen mer stabil, langt inne på russisk side av de opp - rinnelige grensene. Den 14. august 1916 gikk Romania inn i krigen på de alliertes side. Tross en vellykket offensiv der de tok Transil - vania, klarte de ikke å stå imot tyske og østerrikske styrker uten hjelp fra Russland og allerede den 6. desember ble Bucuresti okkupert. DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN De politiske forholdene i Russland hadde vært spente i årene før første verdenskrig brøt ut, med både streiker og protester mot tsaren. Krigen bidro ikke til å gjøre stemningen noe bedre. Ved årsskiftet 1916/1917 var den russiske økonomien i ferd med å bryte helt sammen. Ekstrem matmangel og generelt stor misnøye med deltakelsen i krigen førte til politisk uro i landet og flere demonstrasjoner krevde at tsaren skulle gå av. Soldater ble satt inn mot folket, men etter hvert som de sluttet seg til opprøret nedenfra utviklet situasjonen seg til en revo - lu sjon. Februar-revolusjonen gikk ganske rolig for seg til revolusjon å være, men den førte til at tsar Nikolai II abdiserte. En provi - sorisk regjering ble utnevnt frem til neste valg, da det skulle innføres ny grunnlov og demokrati. I mellomtiden prøvde flere anar - kistiske og kommunistiske grupperinger å utløse flere revolusjoner og arbeidere samlet seg i sovjeter (arbeiderråd) som fikk stadig mer makt. Tyskland utnyttet denne kaotiske situasjonen og smuglet Vladimir Ilijitsj Uljanov, eller Lenin, inn i Russland med det håp om at han kunne skape en revolu sjon og få Russland til å trekke seg fra krigen. Lenin hadde holdt til i Sveits siden 1900, men ønsket å returnere til Russland for å delta i revolusjonen da tsaren ble styrtet. Tysk UD bevilget gullmark til bolsjevikenes propaganda, et beløp som ble overført via Sverige. Bolsjevikenes parti presse gikk varm, medlemstallene steg i rekordfart, og Tyskland sørget for å frakte Lenin hjem i et plombert tog gjennom Tyskland til Sverige, hvorfra Lenin kunne reise til Russland. De siste kampene på Østfronten kom da Tysk - land erobret Riga den 1. september 1917 og russerne som skulle forsvare byen nektet å kjempe og flyktet. Den 7. november ledet Lenin Oktober-revolusjonen i Russland, som ga bolsjevikene og Lenin makten i landet. FREDEN I BREST-LITOVSK Bolsjevikenes seier i Russland fikk store konsekvenser, og allerede den 6. desember 1917 erklærte Finland sin selvstendighet. Den nye regjeringen begynte med en gang å forhandle frem en våpenhvile med Tyskland og den 15. desember 1917 ble freden i Brest-Litovsk undertegnet. Betingelsene var at Russland avstod deler av Polen og Balti - kum til Tyskland, anerkjente Ukrainas uav - hengighet og betalte seks milliarder mark i krigserstatning. Etter at Russland brøt sam - men, undertegnet også Romania en våpen - hvileavtale med Tyskland. Fredstrak taten i Bucuresti førte til at Romania måtte avgi territorier til Bulgaria, avgi Karpatene til Østerrike-Ungarn og sikre oljeforsyninger og jordbruksoverskudd til Tyskland i 90 år. Med dette opphørte krigen på Østfronten med tysk seier. Over mennesker ble drept, såret, fanget eller savnet ved Østfronten. Krigen i Afrika og Midtøsten Lenin taler til folkemassene i Moskva. Russiske og tyske soldater feirer etter våpenhvilen på Østfronten. AFRIKA Tyskland hadde kommet relativt sent med i det europeiske koloniseringskappløpet, men hadde både Tysk Kamerun (dagens Kamerun og deler av Kongo), Togoland (dagens Togo og Ghana), Tysk Sørvest-Afrika (dagens Namibia) og Tysk Øst-Afrika (dagens Tanza - nia, Rwanda og Burundi). De allierte fryktet tysk ekspansjon av koloniene, og første verdenskrig spredte seg derfor også til det afrikanske kontinentet. De tyske koloniene var omringet av allierte kolonier og var i tillegg avskåret fra å få forsyninger sjøveien fordi de allierte hadde herredømme til sjøs. Kampene ble i stor grad utkjempet av lokale soldater på begge sider, men på tysk side led de av mangel på både forsyn inger, våpen og ammunisjon. De allierte angrep de tyske koloniene, mens den tyske strategien i stor grad gikk ut på å gjøre motstand i lengst mulig tid, og dermed binde opp allierte ressurser i Afrika for å svekke dem på Vest - fronten. De allierte seiret raskt, bortsett fra i Øst-Afrika, der tyskerne klarte å flytte kamp - ene inn på britisk-kontrollert territorium. Kampene der varte hele krigen, og selv om tyskerne aldri formelt kapitulerte, meldte de seg for britiske myndighetene i Nord- Rhodesia den 23. november 1918, da de ble underrettet om våpenhvileavtalen i Europa. DET OSMANSKE RIKET BLIR MED I KRIGEN I sin storhetstid bestod Det osmanske riket av store deler av dagens Midtøsten, Nord- 14 Folk og Forsvar temahefte