Grenutvalg distanse. Distanse. ridning EN INNFØRING FOR NYE RYTTERE

Transkript

1 Grenutvalg distanse Distanse ridning 1 EN INNFØRING FOR NYE RYTTERE

2 Revidert utgave

3 Alle hesteraser kan delta i distanseritt i lavere klasser. Det viktigste er at hesten blir trent regelmessig. HVA ER DISTANSERIDNING? I distanseridning kan du kombinere ønsket om å ri i skog og mark, med lysten til å konkurrere. Det finnes kanskje ingen hestesportsgren som er åpen for absolutt alle på samme måte som distanseridning. Her kan du velge å ha en hyggelig og sosial mosjonsidrett, eller å bli en høyt presterende maratonekvipasje. Distanseridning vil si ridning over lengre distanser for å prøve hestens utholdenhet og hurtighet. Samtidig skal rytterens kjennskap til hesten, dens gangarter og evne til å ta seg frem i terrenget prøves. Et distanseritt ris som regel på tid, og den som har brukt kortest tid på distansen, vinner. Distanseritt er en prøve på hestens utholdenhet og kondisjon. Derfor er veterinær overvåking av konkurransen viktig. Hesten kontrolleres før, underveis og etter rittet. Veterinæren sjekker blant annet puls, bevegelser, ømheter og allmenn tilstand. Hestens allmenntilstand skal være i orden til enhver tid, dette gjelder også etter målpassering. Et viktig motto for sporten er Å fullføre er å vinne. Distanse er den grenen som vokser raskest innen hestesport i verden. 3

4 HVA MÅ TIL FOR Å STARTE I DISTANSERITT? For å starte i en konkurranse må papirene være i orden for både rytter og hest. dette. Ta kontakt med rideklubben eller kretsen, og undersøk når det arrangeres kurs. Rideklubb Dersom du ikke er medlem av en rideklubb som er tilsluttet Norges Rytterforbund (NRYF), så er det det første steget du må ta. Meld deg inn i en lokal rideklubb, eller en rideklubb som passer dine behov. Det er denne rideklubben du da representerer på stevner. Noen klubber satser mer innen enkelte grener enn andre. Vet du ikke om noen rideklubber i nærheten, så bruk internett og se etter hjemmesider, eller oppsøk lokale staller og forhør deg hvilken klubb de er tilsluttet. Grønt kort Grønt kort er inngangsbilletten til lisenssystemet i rytterforbundet. NRYF ønsker at alle konkurranseryttere skal ha de nødvendige basiskunnskaper om hest, sikkerhet og reglement, og det er derfor et krav om Grønt Kort for å kunne løse lisens i NRYF. Rideklubbene har hovedansvaret for å tilrettelegge for Grønt Kort kurs. For å få Grønt Kort må du gjennomgå et fire timer langt reglementskurs, et fire timer langt hestekunnskapskurs/sikkerhet, dessuten må du ha Rideknappen V. Prisen på et Grønt Kort kurs kan variere, siden det er rideklubbene som arrangerer 4 Rytterlisens Det kreves ikke rytterlisens for Lett D (F.o.m 5 km og under 40 km) og Lett C (F.o.m. 40 km og under 50 km) med bedømming Clear Round. Grunnlisensen gjelder for klasse Lett B. Det kan være naturlig å begynne med denne type lisens. Dersom du i løpet av året ønsker større utfordringer, kan lisensen oppgraderes mot at mellomlegget blir innbetalt til NRYF. Ønsker du å starte i høyere klasser, gjelder Hovedlisensen fra og med Lett A. Rytterlisensen betales til NRYF for hvert kalenderår. Lisenskortet med betalingskvittering skal uoppfordret kunne legges frem for sekretariatet på stevneplassen. Hestepass Alle hester skal ha hestepass. Norsk Hestesenter og stambokførende organisasjoner utsteder hestepass. Har du ikke hestepass til hesten din, må du skaffe dette. Spørsmål kan rettes til Norsk Hestesenter, eller om det gjelder ponni, kan du kontakte Norsk Ponniavlsforening. Hestelisens Hestelisens (tidligere Hesteregistrering) kreves fra klassene LB og høyere. For å få hestelisens kreves det

5 at du har godkjent hestepass. (All informasjon om hestelisens finner du på rytterforbundets hjemmeside, Vaksinasjon Hester som deltar i konkurranser, treninger eller samlinger arrangert av klubber, kretser eller utvalg tilsluttet NRYF, skal ha vaksinasjonsdokumentasjon i hestepasset. Hesten skal være vaksinert mot hesteinfluensa. Det betyr to vaksiner med dagers mellomrom (grunnvaksine), og deretter årlig revaksinering. Det må gå minst syv dager siden siste vaksinasjon før hesten kan delta i konkurranser, treninger eller samlinger. STEVNER Informasjon om stevner finnes i terminlistene på rytterforbundets hjemmeside (HorsePro). Rideklubber som arrangerer stevner legger ut en invitasjon. I den finnes mer utfyllende informasjon om stevnet, hvilke klasser som rides, kostnader og påmeldingsfrister. Hvordan anmeldelse til stevne skal gjøres blir også opplyst her. Det finnes et generelt konkurransereglement (KR I). Hver gren har i tillegg sitt eget grenreglement (KR VIII, Konkurransereglement for distanse), som man skal sette seg inn i. Reglementene finnes på rytterforbundets hjemmesider. 5 Clear round Den enkleste formen for distanseridning er en LD (f.o.m. 5 km og under 40 km) eller LC (f.o.m. 40 km og under 50 km) clear round klasse. Det er en bedømmelsesmetode uten rangering, hvor ekvipasjen må ri med en hastighet på minimum 8 km/t og maksimum 15 km/t. Ekvipasjer som gjennomfører og får godkjent resultat, tildeles sløyfe eller diplom. Det eneste som kreves for å kunne delta i disse klassene er et medlemskap i en rideklubb og pass med gyldige vaksiner. Fra 2013 vil det bli krav om Grønt Kort for å starte clear round. Veterinærkontroll er ikke påkrevd i denne type klasser, men dersom veterinær finnes på stevneplassen er det vanlig at veterinæren kontrollerer hestens puls og at hesten ikke er halt, ved å foreta en travprøve. Dette gjøres før start og etter målpassering. Alternativt foretar dommeren en kontroll av dette. En tur- og fritidshest som ris reglemessig (f.eks ca 1 time 3 dager pr uke) har tilstrekkelig kondisjon til å kunne starte i disse klassene. For clear round klasser må du være medlem av en rideklubb. Hesten må ha pass med gyldige vaksinasjoner.

6 INDIANERCUP FOR DE YNGRE For de som vil bli kjent med distanseridning, er Indianercup en fin start. Indianercup er et godt tilbud til de yngste rytterne som har lyst til å prøve seg på distanseridning. Klassene er åpne for barn til og med det året de fyller 16 år, og er inntil 49 kilometer lange. Indianercupens grunntanke er: Å fullføre er å vinne. Av den grunn er det lagt stor vekt på å samle poeng sammenlagt. En kilometer gir ett poeng. Ved første start får man tildelt en t-skjorte med cupens logo. For hver start deles det ut rosett til de som fullfører en klasse i cupen. De som samler 150 poeng eller mer, får en fin stalljakke. Klasser som inngår i Indianercup er LD og LC (altså ikke fri fart klasser). Det vil være Indianercup-klasser på de fleste stevnene i løpet av året. Indianercupen arrangeres i Distrikt- Lands- og Elitestevner. Den rytteren som samler flest poeng gjennom sesongen blir Årets indianer, og vinner hovedpremien som er et distanse-hodelag. Å fullføre er å vinne 6

7 Indianercupdeltagere i løypa. 7

8 HVORDAN ORGANISERES ET DISTANSERITT? Det er flere elementer du vil møte på i forbindelse med et distanseritt. Reise med hest Norge er et langstrakt land med store avstander. Dersom du og hesten er uerfaren, kan det være best å prøve seg på stevner i lokalområdet i første omgang. Det er en viss belastning for hesten å stå på en transport i flere timer. For at hesten skal komme frem til konkurranseplassen i best mulig form, er det flere hensyn å ta. Sjåføren må kjøre stabilt og trygt. Farten må minskes gradvis før krappe svinger og avkjøringer. La gjerne hesten ha et høynett tilgjengelig inne i transporten, og pass på at hesten får pause med tilbud om vann, dersom kjøreturen tar mer enn fire timer. Hesten bør ha på transportsokker/beskyttelse på beina. Transporten må være sikker. Pass på at bremser, lys, dekk og gulv er i god stand. Til kortere distanseritt er det naturlig at ekvipasjen ankommer stevneplassen tidlig samme dagen. Sekretariat Oppsøk sekretariatet på stevneplassen før du tar hesten av transporten. Der må du melde din ankomst og ha med de nødvendige papirene. Hestepass med gyldige vaksinasjoner forevises. Likeså rytterlisens og hestelisens for de klasser det er påkrevd. Dersom du ikke har betalt 8 Rytterkart Officersrittet 21 km 39 km Løypa er merket med skilt, bånd og kalk Hvitt skilt. Sving venstre Rødt skilt. Sving høyre Gult skilt. Rett frem Kalkstreker skal ikke krysses S-3 30 km S-4 10 km Vann S-2 inn startavgiften og eventuelt andre avgifter til arrangøren i forkant betaler du dette i sekretariatet. Du vil få utdelt kart over løypa, dersom det ikke ble sendt ut sammen med ryttermelding. Det er rytterens eget ansvar å sørge for at hesten og rytteren er tydelig merket med sitt startnummer. Dette står oppført i startlisten. Noen arrangører deler ut startnummervester til rytteren mot depositum og tilbyr merking av hesten med fettstift. 20 km S-1 10 km Grooming 39 km S-1 S-2 S-3 Ved ca 10 km Ved ca 21 km Ved ca 31 km S-4 Ved ca 34 km (gå avstand ca 100 m) Grooming 21 km S-2 Ved ca 7,5 km S-4 Ved ca 16 km (gå avstand ca 100 m) Her ser du et eksempel på hvordan et løypekart kan se ut. De ulike etappene er tegnet inn med forskjellig farge.

9 Hester, ryttere og medhjelpere i pauseområdet. Løypa Når du skal starte distanseritt er det lurt å ankomme stevneplassen i god tid, slik at du kan gjøre deg kjent med løypa. Det gjelder å planlegge på forhånd hvor det er best å ha hjelp underveis. Ut i fra kartet kan du se hvordan løypa er lagt, om det er spesielt utfordrende steder, eller hvor det er lettest for en medhjelper å møte deg. Arrangørene sørger alltid for at løypemerkinger finnes på løypas høyre side. Det kan være fargede løypeskilt, der hvit betyr venstresving, gul betyr rett frem og rød betyr høyresving. Merkebånd som er hengt opp på greiner er også vanlig, spesielt der løypa går på stier og langs småveier i skogen. Det kan også være kalkmerkinger som ligger i veikanten. Løypa skal være godt merket. Arrangørene har også et ryttermøte i forkant av rittet med informasjon om løypa. Her vil du få informasjon om løypa, løypemerkinger og eventuelle forandringer. Oppsøk sekretariatet på stevneplassen før du tar hesten av transporten. Ryttermøte med gjennomgang av løypa. 9

10 Her kontrolleres hestepasset. Dette skal inneholde alle hestens vaksiner gitt i henhold til Norges Rytterforbunds regler. Det er ikke gøy å reise hjem uten å få starte, enten fordi man har glemt passet, eller fordi vaksinasjonene ikke er gyldige. Før start og første etappe kan vises på best mulig måte. Clear round-klasser opptil 49 kilometer har ikke krav om veterinær, men må hesten kunne stå stille og finne Under den første veterinærkontrollen da skal dommeren foreta pulskontroll og travprøve for å eliminere den må også være villig til å løfte på seg i å bli undersøkt fra nese til hale, eventuelle halte hester. I de klassene beina. Eventuelle gamle skader bør hvor man har veterinærkontroll, skjer påpekes for veterinæren, slik at man denne gjerne 1 2 timer før klassens ikke senere tror at dette har oppstått start. Sjekk arrangørenes program under rittet. for nærmere informasjon om tid. Ved travprøven skal hesten gis full Målet er å ivareta hestens helse, sikkerhet og velferd. En eliminering kan gelsesretningen. Ro ned før vendin- hodefrihet, og leieren skal se i beve- ikke påklages når den er basert på gen, som skal skje til høyre. Det kan en veterinærs vurdering. Når hesten være lurt å øve på å vise hesten før vises i veterinærkontrollen, skal den en konkurranse. kun ha hodelag. Den som viser hesten må bære nummerlapp og bør ha før rittet. Det er nødvendig med oppvarming sko som er gode å løpe i, så hesten Hestene er ofte ivrige og det er nød- 10

11 Rytteren sjekker hestens puls før hun melder seg for veterinærkontroll. På bildet benyttes en elektronisk pulsbøyle, men det går også an å kontrollere pulsen ved å bruke stetoskop og telle hvor mange slag hjertet slår i løpet av ett minutt. vendig at hesten tåler å starte rett i trav ved en fellesstart. Oppvarmingen bør ta minutter. Begynn med å skritte i 10 til 15 minutter. Deretter kan hesten traves rolig. Prøv å arbeide litt med hesten, så den blir lydig overfor dine hjelpere. Så fort startsignalet går, har du god bruk for en lydig og oppmerksom hest. Hold avstand til de andre hestene for å unngå spark, og prøv å ri i et jevnt tempo. Når du ankommer etappemål etter å ha ridd en etappe, vil din ankomsttid bli notert av en funksjonær. Innen 20 minutter etter ankomsttid, må hesten meldes til puls- og veteri- nærkontroll. Ridetiden fortsetter å gå inntil ekvipasjen melder seg til pulskontroll. Da stoppes klokkene, og inntiden noteres på startkortet. Først da begynner den obligatoriske pausen. Veterinærgrind og veterinærkontroll Før du kan gå inn i veterinærgrinden og melder til veterinærkontroll må du sale av hesten. Det er kun tillatt å ha hodelag på hesten i kontrollen. Alt annet utstyr må tas av. Det er lurt å sjekke hesten selv før veterinærkontrollen. Løft på høvene og se etter at ingen steiner sitter fast mellom sko og hov. Pulsgrensa er 64 slag i 11

12 Start ny etappe Tid Tid Etappemål Hurtiggrooming Området hvor hesten forberedes til veterinærkontroll. Her kan du oppholde deg inntil 20 minutter etter passering av etappemål. Ridetiden fortsetter å gå. Pauseområde Tid Veterinærgrind Hvileområdet hvor hestene slapper av, spiser og drikker før start på neste etappe Veterinærkontroll Inntiden her avgjør når du starter på neste etappe. Her starter også pausetiden. Det vil si at kontrollen faktisk utføres i pausen. Skjematisk fremstilling av veterinærkontroll og obligatorisk pause. minuttet, hvis ikke annet er oppgitt. tyngre hesteraser. Hesten kan med Kontroller pulsen selv, og vær sikker fordel avkjøles med vann over nakken og halsen, mens den leies rolig på at den er under grensen før du melder til veterinærkontroll. Dersom rundt. Hesten bør ikke spise men hesten har for høy puls i kontrollen, den kan få drikke vann. Dersom det har du en ny sjanse innenfor 20 minutter etter du passerte etappemål. ges over krysset. De store musklene er kaldt eller fuktig, kan et teppe leg- Hvis du tar det rolig den siste tiden i bakdelen har godt av å holde på i løypa før veterinærgrinda, tar det varmen etter store anstrengelser. kortere tid å få ned pulsen. Stor fart Etter pulskontrollen og travprøve inn mot veterinærgrinda betyr høyere kontrollerer veterinæren allmenn puls og lengre tid for å få den ned. kondisjon. Resultatet noteres på veterinærkortet. Deretter ledes hesten Dersom det tar mer enn fem til ti minutter å få ned pulsen, bør hesten til hvileområdet. Dersom hesten er få ta det roligere inn mot neste veterinærgrind. å ri videre utenfor konkurranse eller eliminert, har man ikke anledning til Noen hester trenger lengre tid for å på stevneplassen. Dette av hensyn til få ned pulsen. Dette gjelder gjerne hestens velferd. 12

13 Godkjente og plasserte ekvipasjer møter til premieutdeling til hest. Premieutdelingen foregår etter at alle klassens ekvipasjer er kommet i mål og vist hesten for veterinær i siste veterinærkontroll. Etter rittet terinærene å dele ut Veterinærens Innen 30 minutter etter målpassering skal hesten gjennom en siste som har fullført rittet i best kondi- ærespris. Den går til den hesten veterinærkontroll. Den tiden regnes sjon. Å vinne denne prisen er en ikke inn i ridetiden, så rytteren kan ære for rytteren. Prisen er et bevis ta det rolig med hesten. Hvis rytteren har avpasset farten etter hes- til konkurransen, samt vist klok og på at rytteren har forberedt seg godt tens kapasitet, går det bra å få ned fornuftig ridning. pulsen. På kjølige dager kan hesten For en del hester kan kortere ritt få et teppe over krysset. Salgjorden også være en stor belastning. En løsnes gradvis, og salen kan med grunnregel kan være å la hesten fordel ligge på i noen minutter før du få skritte seg godt ned, og roe seg i tar den av. Lei hesten rundt og la den minst et par timer etter et ritt, før du drikke så mye den vil, men ikke spise laster den på hestetransporten. noe, dersom pulsen har vanskelig for Det er ønskelig at ekvipasjen fremstår best mulig på premieutdelingen. å gå ned. Siste veterinærkontroll følger de samme rutinene som i øvrige Etter en lang dag i salen er det ofte veterinærkontroller, men ompulsing fint for rytter å skifte til rene klær. I aksepteres ikke. distanse er det vanlig at alle godkjente ekvipasjer får rosett eller diplom. Etter de fleste lengre ritt pleier ve- 13

14 MEDHJELPERE OG HESTEPASSERE Medhjelperne gir hest og rytter drikke i løypa. I tillegg helles det vann over hestens nakke for å kjøle den ned. Medhjelpere er avgjørende under distanseritt. De spiller en viktig rolle for hest og rytter. Distanseritt krever mange velvillige hjelpere og dermed et lagarbeid for å lykkes. Flere kilometer skal rides i flere timer. Rytteren er helt avhengig av hjelp for å kunne prestere. Medhjelper(e) og hestepasser(e) bistår ekvipasjen før start, i løypa, under obligatoriske pauser og etter ankomst. Allerede før rittet planlegger rytter og medhjelper møteplasser i løypa der medhjelperen blant annet bringer vann til hesten. Det er en vanlig og hyggelig tradisjon i distansesporten, at medhjelperen også assisterer andre ekvipasjer i løypa dersom de har behov for dette. Det er viktig for en hest og rytter at medhjelperen(e) kan ta egne initiativ, og arbeider effektivt uten at hesten merker stress. Medhjelperen forbereder og orienterer seg i pauseområdet med å vite hvor det finnes vann, toalett, beite, skygge og det som trengs. I pausen tar medhjelperen seg av hesten, slik at også rytteren kan få en sjanse til å slappe av eller spise litt. Medhjelperen kjenner hesten og alle rutinene rundt et distanseritt, og kan trygt bistå rytteren og hjelpe ekvipasjen til å gjennomføre et langt ritt. Distanseridning er et lagarbeid. Bak hver prestasjon ligger en lagseier. 14

15 Tilgang på vann er viktig for alle hester som starter i distanse. Dersom man ikke har medhjelper ute i løypa eller har vanskeligheter med å få hesten til å drikke av bøtte kan man med fordel stoppe opp og tilby hesten drikke av naturlige vannkilder som finnes langs løypa. HVA SJEKKES I VETERINÆRKONTROLLEN? Halthet En travprøve foretas for å se etter halthet hos hesten. Dette er den vanligste årsaken til eliminering ved distanseritt. Halthet skal aldri bagatelliseres. Det er alltid et tegn på at hesten har vondt, og da skal den naturligvis ikke rides. Stevneveterinæren skal ikke stille en diagnose, men kun avgjøre om hesten er halt eller ikke. varselsignaler underveis dersom den er trøtt. Vær oppmerksom dersom hesten ikke beveger seg som den pleier, sakker av farten og stegene blir kortere. Hvis hesten heller ikke vil drikke vann, og ikke har interesse av å gå videre, da viser den symptomer på trøtthet. Trøtthet, gjerne i kombinasjon med dehydrering, kan utvikle seg til utmattelse dersom hesten fortsetter rittet. Trøtthet Hvor fort pulsen synker, er et tydelig tegn på hvor trøtt hesten er. En frisk veltrent hest som rides i et fornuftig tempo skal ikke behøve mer enn ti minutter på å komme ned i godkjent puls. Hesten kan gi rytteren flere 15 Hvor fort pulsen synker, er et tydelig tegn på hvor trøtt hesten er.

16 2 I veterinærkontrollen sjekkes bevegelse (1) puls (2) slimhinner (3 og 4) ømhet i rygg (5) Dehydrering Problemet med dehydrering er størst på varme sommerdager. En urutinert hest kan ha problemer med å ta til seg vann de første milene av et ritt. Da kan det være lurt å la hesten få beite i blant. Gress og løv inneholder både vann og elektrolytter. Det er flere tegn på dehydrering: Tørt tannkjøtt, mørk urin og mindre mengde enn normalt. Blodet blir litt tykkere og dermed fylles de små blodårene litt tregere. En hudfold tar lengre tid for å slettes ut dersom man tar et tak i huden på skulderen. Reduserte tarmlyder og forhøyet puls, pust og temperatur. Dersom hesten virker sløv, kan dette også være et tegn. 1 Veterinæren undersøker hestens slimhinner ved å se i hestens munn og øyne samt at han sjekker hvor raskt kapillærene (de minst blodårene) gjenfylles med blod. Det er også vanlig å ta en hudfoldtest, hvor man tar i hestens hud ved skulderen og ser om den bli stående noe ut. Dette, sammen med en sjekk av tarmlydene, gir veterinæren et bilde av hestens væskestatus. Overoppheting I Norge er det ikke så stor risiko for overoppheting. Under distanseritt som avholdes i varmt vær, bør man være forsiktig. Det er stor forskjell på hvordan hester reagerer på varme. 16

17 tarmlyder (6) og dehydrering (7). Edle hester med tynn hud blir lettere kvitt overskuddsvarme, enn tyngre hesteraser og hester med tykk pels. Ved å helle vann over hesten under rittet kan du hjelpe hesten med å bli kvitt overskuddsvarme. Mage- og tarmproblemer Veterinæren vil lytte etter normale tarmlyder på hesten. Svake tarmlyder er et tegn på at hesten har fått i seg for lite vann og grovfôr under rittet. Det bør gå minst et par timer etter rittet, før den får kraftfôr. I mens kan hesten leies rundt, beite og få temperert vann i flere omganger. Gnagsår og andre sår Det er ikke moro å måtte avbryte et ritt på grunn av gnagsår, men merker man at et lite sår forverres under konkurransen, er det klokt å trekke seg før skaden blir alvorlig. Utstyret må passe godt til hesten. God hygiene er også viktig. Pass på at pelsen er ren og fri for smuss i området der salgjorden ligger. Saltrykk og ryggproblemer Lange rideøkter avslører salens passform. Derfor må rytteren se til at salen passer til hesten, og at ikke noe del av utstyret gnager på hesten. En rytter som sitter skjevt kan også føre til ryggproblemer hos hesten. 17

18 RIKTIG HEST UTSTYR De fleste hester kan brukes til distanseridning i de lettere klassene. Ambisjoner må settes ut i fra hvilke forutsetninger den enkelte hest har. Det viktigste er at den er frisk og relativt godt trent. Individet er viktigere enn rasen. En veltrent hest med et godt eksteriør kan gjøre det godt. En god distansehest bruker ikke mer energi enn den trenger. Derfor vil en hest med lange steg, og frie bevegelser være å foretrekke. I de høyere klassene er det ikke til å komme bort i fra at de fleste distansehester er arabere eller araberblandinger. Dette er fordi distanseritt på elitenivå ikke bare krever utholdenhet, men også at hesten lett skal kunne kvitte seg med overskuddsvarme. 18 Hva slags utstyr må man ha for å starte et distanseritt? Det krever ikke spesielt utstyr, men det er viktig at alt er rent og passer til hesten. I distanseridning trenger ikke rytteren å ri med hvite ridebukser og ridejakke. Pisk og sporer er ikke tillatt. Viktigst av alt utstyr er salen. Den må passe hesten, og rytter må trives med den. Det er viktig at den gir god skulderfrihet for hesten og fordeler vekten av rytteren godt. Etter hvert som man skal ri lengre ritt, finner man en sal som er konstruert for å spre trykket over en stor del av hestens rygg. Salunderlaget må være rent og fritt for smuss, slik at det ikke gjør skader på hestens rygg. På distanseritt ser man både vanlig trinsebitt og hackamore. Det viktigste er at hodelaget ikke klyper eller gir gnagsår. Få distanseryttere velger å ri i ridestøvler. De fleste foretrekker sko med en liten hæl. Det er også mer praktisk om rytteren skulle velge å leie hesten en del av løypa. (se konkurransereglementet 816 for mer informasjon). Viktigst av alt utstyr er salen.

19 TRENING AV DISTANSEHEST To ryttere på forskjellig nivå deler her sine tanker om trening av distansehest til de letteste klassene. Rita Eiesland Holen red sitt første distanseritt da hun var 7 år. Etter det har det blitt mange mil i salen, og mange mil i indianercup som er en spennende rekrutteringssatsing innen distanseritt. De siste årene har Rita trent og ridd sin egen hest Mai, som er en 19

20 blanding av fjording og islandshest. på kreftene og ikke stresse seg opp Sesongen 2010 fullførte de 464 km for mye. Noen hester trenger to-tre på ritt og vant indianercup. Premien ritt før de forstår at de skal gå langt. var et flott knallgrønt distansehodelag. forberede seg på det som foregår på Før en stiller på ritt er det viktig å Hva trener de på for å kunne klare stevneplassen. Det blir en helt annen så mange kilometer? situasjon enn å trene rundt dørene Mai er fra naturens side en hest hjemme. Det er mange hester og med stort pågangsmot og iver, så mye folk, gjerne høyttaleanlegg og hun er lett å trene kondisjon med. blafrende partytelt. Å delta på Det som blir utfordringen er å lære samlinger eller klubbstevner i ulike hesten å porsjonere ut kreftene så grener kan være lurt, da får hesten den ikke brenner alt kruttet de første stevneerfaring som er nyttig i alle kilometerne. Rita trener mye på tur i sammenhenger. Også reisen til stevnet kan være en sperre for mange. varierende terreng og underlag, både alene og sammen med andre. Dette Om en har mulighet er det lurt å fordi hesten må takle ulike terreng venne hesten til å bli transportert og underlag på ritt. Av og til må en på forhånd. Lære den å lastes på og krysse bekker og gå over bruer. Hesten må også tåle å gå langs trafikkert bekymre seg for om hesten vil på av transport, slik at en ikke trenger vei og møte andre trafikanter. I distanseritt er en ikke inne på et lukket Er det varmt i været kan det være henger på stevnedagen. område, men ute der en treffer for nødvendig å få kjølt hesten under rittet. Derfor bør en øve på å vaske den eksempel syklister, folk med barnevogn, akebrett, traktorer og biler. med svamp og helle vann over den Ellers blir det noen økter på ridebane. ikke blir kald. Kjøling er ikke noe en hjemme. Pass selvsagt på at hesten Dressur er bra for å få en ridbar hest øver på midtvinters. som forstår rytterens signaler. En På stevnet må hesten vises i veterinærkontroll. Da må den kunne stå kan selvsagt ri dressur andre steder enn på en ridebane. Litt sprang rir de stille og la seg undersøke mens du også iblant for å få variasjon i treningen. Treningen skal være lystbetont kunne løpe med den så den traver holder den i hodelaget, og du må og gøy for både hest og rytter. på slakk tøyle (mønstring i trav). Det På clear round-klasser (opp til 49km) er lurt å øve på det hjemme. er det som oftest ikke hestens kondisjon som er utfordringen. Utfordringen er mer å få den til å slappe av mennesker på stevneplassen som Det er som regel mange velvillige og forstå at her skal den bruke minst mer enn gjerne hjelper en nybegynner. Ikke vær redd for å be om hjelp. mulig energi på å ta seg fram, spare 20

21 Ellen Suhr er en av Norges fremste distanseryttere. Hun red sitt første ritt i 1996, sitt første NM i 1997, og vant sitt første Norgesmesterskap i Siden det har hun vunnet både gull, sølv og bronse i Nordisk Mesterskap, samt deltatt en rekke ganger i EM og VM med gode resultater. På slutten 2008 lå hun som nummer 25 på FEI s ranking. I 2012 er hun fortsatt på landslaget i distanse. Ellen Suhr mener at en hest med normalt god kondisjon skal kunne gå fire mil uten problemer. Normalt god kondisjon betyr en hest som blir ridd i minst en time fem til seks ganger i uka. For å starte fire og seks mil lange ritt, foreslår Ellen Suhr å få hesten så sterk som mulig. Sener og ledd styrkes ved å klatre i bakker i ulendt terreng. Hesten kan gjerne trenes i dressur og eventuelt sprang, for å få den stabil og sterk. En ung hest må skrittes mye. Bruk lengre tid på rideturene, ikke så mye hastighet. Kondisjonen tar kortest tid å trene. Ellen Suhr råder til ikke å ri så lange galoppintervaller. Fart over tid skaper skader. En hest trenger ikke å trene intervaller for å starte fire mil. Hun anbefaler også at man ikke begynner for tidlig med harde travøkter. Det er imidlertid et stort steg fra å ri seks mil til å ri åtte mil. Da må treningen tilrettelegges mer den enkelte hest. 21

22 TRENINGSBAKGRUNN Fysisk trening Hesten trenger fysisk trening for å fullføre sine ritt i god nok form til å fortsette. Det er ok at hesten er trøtt etter målpassering, men ikke mer enn at den raskt henter seg inn igjen. Rytteren er ansvarlig for å gjøre de rette valgene for sin hest. Derfor er det best om det er rytteren som også trener hesten. Ikke noe kan erstatte rytterens gode kjennskap og kunnskaper om sin hest. En gradvis økende belastning er grunnprinsippet i all trening. Den grunnleggende fysiske treningen for en blivende distansehest er langvarig langsom trening. Det innebærer lange skritt og travpass. Da lærer også hesten seg til langvarig arbeid, samtidig som kroppen blir sterkere. Når en hest skal grunntrenes for distanseritt for første gang, må man gå ut i fra dens bakgrunn. Alder, rase og tidligere trening må tas hensyn til. Aerob trening Skritt er den gangarten man begynner og avslutter treningen med. Det Ikke sitt ned på samme bein hele tiden. Ha like mye vekt i begge stigbøylene. er fint å skritte i krevende terreng. All langsom trening er aerob. Det betyr at musklene arbeider med tilgang til oksygen. Anaerob trening skjer i et hurtigere tempo og uten tilgang til oksygen, da musklene ikke rekker å ta opp så mye oksygen som de trenger. For å fungere må de da bruke glykogen i stedet. Melkesyre bygger seg opp i muskelen og det begrenser prestasjonen. Anaerobisk trening forbedrer hurtigheten, men for ikke å risikere hestens helse, må utholdenheten trenes opp først. Et treningsgrunnlag for de lavere klassene kan være en times ridning hver annen dag. Begynn og avslutt med skritt. Trav mye, og etter hvert med noe rolig galopp. Tempo bør være om lag 10 km/t. I helgene kan man ri ut på en lengre tur, gjerne to til tre timer. Tempoberegning er en viktig del av treningen. Mål opp en strekning på en kilometer, og se hvor lang tid det tar å ri strekningen i de forskjellige gangartene. En generell regel er at en kilometer gjennomsnittlig tar ti minutter i skritt, fem minutter i trav og tre minutter i galopp. Mål også opp en lengre strekning på fem til ti kilometer, og se hvordan det er å ri den i forskjellige hastigheter. Målet er å kunne vite hvilket tempo hesten holder uten å se på klokken. Ri også en av de vanlige turene og hold et tempo som føles bra og som hesten trives med. 22

23 Etter å ha skrittet hjem til stallen, skal ikke pulsen være på mer enn 60 slag per minutt. Ved et ritt på 60 kilometer bør hesten ha vært med på å tilbringe fire til fem timer ute med rytteren. Dressur er viktig for en distansehest. Det er en fordel om hesten kan trenes i dressur en dag i uken. Dressur hjelper hesten så den blir mindre støl og mer smidig. En støl hest blir lettere skadet og risikoen øker om hesten går ubalansert. De aller fleste hester har en sterk og en svak side. Målet er å få hesten like sterk i begge sider. En distansehest som er balansert og like sterk i begge sider, har større sjanse for å holde seg frisk. Rytteren må også være i balanse og sitte rett over hesten. Akkurat som rytteren må passe på at hesten ikke har samme galopp hele tiden, må også rytteren passe på under lettridning i trav. Ikke sitt ned på samme bein hele tiden, og ha like mye vekt i begge stigbøylene. Ambisjoner All trening må planlegges for å bli effektiv, og man trenger å ha mål. Ambisjoner og mål må tilpassen hestens kapasitet og rytterens tid til å trene. I begynnelsen bør målet være å fullføre rittet i en slik form at hesten kan fortsette. Å få fram en sterk og holdbar distansehest krever alltid en plan over flere år med mange delmål på veien. Det gjelder ikke å være så tips om trening: Lær deg å kjenne din hest. 1 Se på den, kjenn på den og lytt til den. Lær hesten å kjenne deg. Øv på lederskap og kommunikasjon. Sett opp mål som er tilpasset hestens kapasitet og din 2 tid til oppfølging. Langvarig, langsom trening 3 er grunnlaget for en holdbar distansehest. Skritt i terreng hjelper hesten 4 å finne sin balanse. Den blir sterk i ryggen og sikker på foten. Øk distansen først, deretter 5 farten. Det er farten som er farligst. Kontroller puls og temperatur 6 før hard trening. Kontroller puls noen ganger etter trening. Varm opp i minst en halv 7 time før hardt arbeid. Skritt av etter trening. Avpass tempo etter underlaget. 8 Før treningsdagbok. 9 Ha det gøy med hesten 10 din på vei mot målet, og pass på at hesten også har det moro. (Kilde: Naturen som ridhus distanseritt och långturer till häst)

24 fokusert på målet at man glemmer å ha moro med hesten underveis. Treningsdagbok En treningsdagbok er til uvurderlig hjelp når det gjelder å holde følge med rideplanene. Lag en tabell der dato, ridetid og tempo føres inn. Skriv gjerne ned været, ridestrekningen, underlaget og hvordan hesten kjennes. En dag i uken kan vekten (bruk målebånd) og pulsen noteres. Velg samme ukedag til samme type arbeid. Noter hvilepulsen før treningen og pulsen ved hjemkomst umiddelbart, så etter fem og ti minutter. Kontroller også temperaturen i blant, særlig før hard trening. Det kan være praktisk å ha andre typer notater om hesten i samme bok. Fôrplan, vaksinasjoner, ormekurer, skader og når hesten ble skodd. I dagboken føres også konkurransene inn. Her kan listene man får av arrangørene settes inn. I de listene finnes ridetid, gjennomsnittshastighet, pulsverdier og hvor mange minutter det tok for hesten å bli klar for pulskontroll. Eventuelle kommentarer fra hestepassere og løypekartet hører til i denne boken/permen. Lær av andre For en som er ny i distansesporten, er det nødvendig å søke hjelp av andre som har mer erfaring. Prøv først å finne noen som har erfaring med distanseridning. Vær ikke redd for å spørre. De aller fleste deler gladelig sine 24 I distanseridning er det tillatt å leie hesten. Det kan hjelpe både rytter og hest. Husk at du må passere start og mål oppsittet. opplevelser og tanker om trening. Dersom det ikke finnes noen i nærmiljøet å snakke med, så har Norges Rytterforbund informasjon på sine hjemmesider. Her finnes informasjon om sporten og kontaktpersoner i grenutvalget som kan bistå med hjelp og svar på spørsmål. Vær en god partner for din hest - vær en balansert rytter!

25 RYTTERENS UTFORDRINGER En distanserytter vil møte både Noen velger å ha egentrening ved fysiske og mentale utfordringer. siden av ridningen, men en god hjelp Å være nervøs før en konkurranse kan også være å leie hesten. er helt normalt. Hopp av hesten og lei den et stykke Det gjelder å være godt forberedt. under trening. Slik økes rytterens Skaff god informasjon om konkurransen, grunnkondisjon. og vær forberedt på værfor- Dersom rytteren skulle velge å andringer. Trening og forberedelser hoppe av å leie hesten et stykke er viktig. Er treningsgrunnlaget lagt, under et distanseritt kan dette hjelpe og alt pakket av utstyr og papirer? både rytter og hest. Fysiske utfordringer kan være at Forberedelser og trening lærer rytteren rytteren blir sliten under og etter distanserittet. å kjenne sin hest og styrke egne Det kan forberedes med ferdigheter. trening på hesteryggen, men også Vær en god partner for din hest annen trening. vær en balansert rytter! 25

26 25 tips for planlegging og gjennomføring av ditt første distanseritt 1Se på terminlista på no. Her finner du oversikt over alle distanseritt i hele Norge. Disse ligger under Terminliste, HorsePro. Les invitasjonen og ryttermeldingen nøye. Ryttermeldingen får du 2 tilsendt fra arrangøren i forkant av stevnet eller den legges ut på klubbens hjemmeside, evt. HorsePro. Her står det mye informasjon som det er viktig at du som deltager kjenner til. 3Kvelden før bør du finne frem og pakke det du behøver til rittet. I tillegg til sal, hodelag og eventuelt annet utstyr du skal ha på hesten under rittet bør du pakke; a) Bøtter (gjerne med lokk) b) Drikke- og vaskevann til hesten c) Svamp og håndkle d) Dekken tilpasset værforhold e) Grime f) Pulsmålerutstyr (stetoskop eller elektronisk måler) g) Mat til både deg selv og hesten h) Klesskift til rytter 4Hvis hesten din sparker, knyt en rød sløyfe i halen. Hvis du har en hingst, må du huske at hingster alltid skal bære hingstemerke på stevneplassen og i løypa under rittet. 26 5Sett på vekkeklokken så slipper du å forsove deg og påføre deg selv og din hest unødvendig stress på morgenen før rittet. 6Spis og drikk på morgenen før rittet. 7Når du kommer til stevneplassen går du til sekretariatet og ordner med papirer og betaling. Husk gyldig hestepass med dokumentert vaksinasjon i henhold til NRYF s regler. Hest og rytterlisens for de klasser som krever dette. Alt dette skal ordnes før du tar hesten av transporten. 8Delta på ryttermøtet. Ta med kartet over løypa, dette får du i sekretariatet dersom arrangøren ikke har sendt ut dette i ryttermelding. Det gjør det lettere å følge med på løypegjennomgangen. Noter hvor din hestepasser kan møte deg i løypa. 9Lei eller ri hesten i minst 15 minutter før start. Da varmer du opp både hesten og seg selv. Husk hestepass med gyldige vaksinasjoner!

27 Finn ut når du skal starte på neste etappe. Hvis du ikke er veldig kjent 10i området og på forhånd vet hvor løypa går, ta med en kopi av løypekartet i lomma. Start gjerne litt bak i startfeltet 11eller samme med en venn. Ikke ri av gårde sammen med de første rytterne. Hvis hesten din blir ivrig 12og vanskelig å holde under kontroll, kan du forsøke å snu og ri i motsatt retning til du blir alene så den kan roe seg noe ned. Vent i noen minutter til de andre rytterne kommer ut av syne og får litt forsprang, så du ikke tar dem igjen umiddelbart når du igjen fortsetter å ri. Når du kommer til et punkt i 13løypa hvor du møter din hestepasser, gi hesten din godt med tid til å roe seg ned og drikke. Hvis du rir deg bort, snu og ri 14tilbake til det punktet hvor du sist så løypemarkering og ta en titt på løypekartet som du har i lommen. Hvis hesten din blir veldig sliten 15eller halt ute i løypa, ro ned tempoet og/eller stopp. Gå av hesten og lei den sakte. Hvis dette ikke hjelper, forsøk å gi beskjed så noen kan komme og hjelpe. Hvis det er langt til stevneplassen, vurder om hesten skal gå selv, eller om den skal hentes og kjøres tilbake i hestehenger. Når du kommer til etappemål/ 16mål, rop ut ditt startnummer så det blir lett for arrangøren å notere ned rett tid. Dette er spesielt viktig dersom det kommer flere hester samtidig. Etter etappemål/mål på vei 17mot veterinærkontrollen, løs opp salgjorden og kjøl ned hesten 27

28 med vann. Hvis det er kaldt (lav temperatur) vær forsiktig med kaldt vann på hestens rygg og bakpart. Det kan gjøre musklene kalde og stive. Før du går til veterinærkontroll skal alt utstyr med unntak av hodelaget, være tatt av hesten. Du kan la et teppe eller dekken ligge over ryggen og bakparten på hesten frem til du går inn i kontrollen. Vis hesten for veterinæren så 18snart den har en puls innenfor de på forhånd satte kriteriene for din klasse. Vanligvis er pulsgrensen maksimum 64 slag pr minutt. Du blir automatisk eliminert dersom du ikke viser hesten for veterinæren innenfor den angitte maksimale tiden fra når du passerte etappemål/mål. For etappemål er tiden 20 minutter og for mål 30 minutter. Rop ditt startnummer på ny 19når du passerer inn i veterinærkontrollen. Dersom du blir godkjent i kontrollen, husk å få oppgitt starttid for neste etappe. Lytt til hva veterinæren 20forteller deg. Aksepter hvis veterinæren forteller at din hest har et problem ikke diskuter eller argumenter mot veterinæren. rytter å oppsøke denne informasjonen fra arrangøren. (Henvend deg til en tidtaker). Ta hesten ut i pauseområdet og la den få spise, drikke og hvile seg. Husk at du ikke kan forlate hesten under pausene. Før neste etappe bør du sjekke over sko og ta ut av høvene om nødvendig. Rengjør sal, hodelag og annet utstyr til hesten for møkk og svette. For å unngå gnagsår på hesten er det viktig at både hest og utstyr er rent før neste etappe. Start å sale på og gjøre hesten klar til neste etappe ca minutter før du skal starte. Hvis du tror at du ikke vil 23 rekke til mål innenfor maksimaltiden, ikke skynd deg for mye. Det er bedre med tanke på fremtidige ritt å komme i mål med en glad og fornøyd hest og bli eliminert, enn å komme i mål innefor tidsfristen med en helt utslitt hest. Husk at uansett har både du og hesten lært masse. Etter målpassering og den 24 siste veterinærkontrollen, la hesten få spise, drikke og hvile en stund før du setter hesten på hengeren og reiser hjemover. Når du har vært igjennom På vei hjemover gjør opp 21 veterinærkontrollen og er 25 status for hva du er fornøyd godkjent, er det en pause før neste med og hva dere kan forbedre til etappe. Finn ut når du skal starte på nestegang og start planleggingen neste etappe. Det er ditt ansvar som for ditt neste distanseritt! 28

29 Hvis hesten din blir ivrig og vanskelig å holde under kontroll, kan du forsøke å snu og ri motsatt retning til du blir alene. 29

30 Velkommen! 30

31 Mer informasjon finner du på Diskusjonsforum for distanseinteresserte i Norge/Endurance in Norway (offisiell side for distanse - administrert av grenutvalget for distanse) Bøker om distanseridning/trening Naturen som ridhus distansritt och långturer till häst av Elisabeth Hjortvid Go the Distance av Nacy S. Loving The Complete Guide to Endurance Riding and Competition av Donna Snyder Smith Endurance - A French Perspective av Leonard Liesens Treningslära för travoch ridhestar av veterinær Leif Stiling Takk til Klaus Berge, Arild Sauge Johansen, Rune Rækken, Janne Kongevold, Lisa Smeby og Runhild Vigdal for bidrag med bilder til heftet. Redigering/design: Runhild Vigdal 31

32 Norges Rytterforbund Grenutvalg Distanse 32 e-post: - Tlf: