KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERLIE - PLANPROGRAM

Transkript

1 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERLIE - PLANPROGRAM Saken avgjøres av: Kommuneplanutvalget Vedlegg: Forslag til planprogram datert Mail fra Mattilsynet datert Brev fra fylkesmannen i Buskerud, NVE og Statens Vegvesen datert Brev fra Buskerud fylkeskommune datert Sammendrag av innspill ved oppstart av planarbeidet, mottatt Dokument i saken: Div. dokumenter jfr. journal Saksopplysninger: Forslag til planprogram for kommunedelplan Natten og Tverrlie ble lagt ut til høring etter vedtak i kommuneplanutvalget Høringsfrist ble satt til Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeidet er annonsert i Hallingdølen. Det er sendt brev om det samme til samtlige hjemmelsinnehavere innenfor planområdet, ca i alt. Alle fikk også invitasjon til åpent informasjonsmøte som ble holdt Ca. 30 personer møtte på informasjonsmøtet. Forslag til endring av gjeldende kommuneplan, dvs. oppheving av krav om områdeplan, ble bekjentgjort samtidig. Det har ikke kommet noen merknader til denne endringen. Til planprogrammet har det kommet innspill fra regionale planmyndigheter, se vedlegg. I tillegg har det kommet inn 3 innspill til selve planen, se vedlagt sammendrag. Kommunen har tidligere mottatt 10 innspill til kommuneplanen for Nes, som gjelder området Natten Tverrlie. Disse blir vurdert i kommunedelplanen som en del av planbeskrivelse med konsekvensutredning. Kommunen har hatt en løpende dialog med de største grunneierne i området og har drøftet temaer som angår planprogrammet og selve planarbeidet. Det er avholdt regionalt planforumsmøte på administrativt nivå I følge kommunens delegasjonsreglement er myndighet til å vedta planprogram for kommunedelplaner delegert til kommuneplanutvalget. 1

2 Forhold til overordnet plan: Kommuneplanutvalget vedtok i sak 5/ å oppheve krav om områdeplan og i stedet utarbeide en kommunedelplan for Natten Tverrlie. Forslaget har vært ute til høring og en har ikke mottatt noen merknader til forslaget Miljøkonsekvenser: Miljøkonsekvenser for nye byggeområder behandles i egen konsekvensutredning som en del av planarbeidet. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Kommunen har egen sikkerhets- og sårbarhetsanalyse med handlingsplan for kriseledelse. Denne legges til grunn for vurdering av helse-, miljø- og beredskapsforhold i konsekvensutredningen. Økonomiske konsekvenser: Planprogram og kommunedelplan utarbeides av kommunens egne ansatte og ved bruk av ekstern konsulentbistand når det er hensiktsmessig. Kostnadene dekkes innenfor eget budsjett. Innspill fra regionale planmyndigheter: Mattilsynet: Ved all videre utbygging er det viktig at det skjer tilkobling til felles avløpsanlegg og utbygging må skje på en måte som ikke forringer eksisterende vannkilder. Det er også en fordel at det skjer tilkobling til eksisterende vannverk. Hvis ikke, er det viktig at det avsettes områder for nye vannkilder (borebrønner). Det anbefales fellesløsninger. Sikring av drikkevannsinteresser er generelt en svært viktig oppgave i alle prosesser som skal regulere bruk av arealer. Kommunen tar Mattilsynets merknader til etterretning og vil innarbeide det i planen så langt som mulig. Fylkesmannen landbruk: En ber om at beiteinteressene i området blir kartlagt og ivaretatt på en best mulig måte. En ønsker hensiktsmessige bestemmelser om gjerding. Kommunen tar merknadene til etterretning og vil innarbeide det i planen så langt som mulig. Fylkesmannen - miljø: En ber om at det legges opp til en balansert bruk av utmarksressursene som ikke forringer mulighetene for kommende generasjoner og andre brukerinteresser. Det er fornuftig at det lages en oversikt over bebygde og ubebygde hyttetomter i vedtatte reguleringsplaner og at fortettingspotensialet skal vurderes. Det er først når dette potensialet er dokumentert at behovet for utvidelser av hytteområdene kan vurderes. Det er viktig at det foretas en kritisk gjennomgang av eldre planer. Reguleringsplaner som ikke er i 2

3 tråd med ønsket utvikling av området eller kommer i konflikt med nye løsninger som ønskes gjennomført bør derfor oppheves. En ber om at sentrale føringer tas inn i planprogrammet over temaer som skal utredes: Statlige planretningslinjer for bolig- areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging Fylkesmannen fraråder utvidelser som medfører at hytteområdene vokser sammen og anbefaler at det sikres viktig grønnstruktur som en viktig langsiktig strategi for utviklingen av området. Det vises til nasjonale og regionale føringer for utvikling av hytteområder. Det er viktig at det legges til rette for bebyggelse som er godt tilpasset landskapet og bygningsmiljøet i området. Det samme gjelder planlegging av nye veger, spesielt i bratt terreng. En ber om at hyttestørrelsen og høyden på den nye bebyggelsen blir kritisk vurdert i forhold til eksponeringsgrad og at størrelsen blir differensiert i forhold til dette. Som en del av planarbeidet må det redegjøres for friluftsinteresser, natur- og landskapsforhold og biologisk mangfold. Vassdrag og åpne myrområder, skiløyper og turstier må markeres på plankartet. Kommunen tar merknadene til etterretning og har innarbeidet endringer i planprogrammet. Se vedlagt forslag. Merknadene vil bli vurdert og innarbeidet i planen så langt som mulig. Norges vassdrags- og energidirektorat: Det er positivt at områder med flom- eller skredfare avmerkes som hensynssone. Ny bebyggelse bør ikke legges til slike områder. NVE forventer større utfordringer med flom og erosjon i små vassdrag som følge av klimaendringer og mer intens nedbør. Ny utbygging bør ikke øke avrenningen til bekkene. Kommunen tar merknadene til etterretning og vil innarbeide det i planen så langt som mulig. Statens Vegvesen: Det vises til tidligere merknader til kommuneplan, kommunedelplan Nesbyen og div. reguleringsplaner. Økt trafikk fra utbyggingsområder i Natten og Tverrlie har konsekvenser for fylkesvegen gjennom Nesbyen og ut på rv. 7. Det kreves en oppdatert trafikkvurdering som viser økt trafikkbelastning på fylkesveg fram til rv. 7 og krysset med rv. 7 som følge av forventet arealbruk i planområdet. Kommunen må identifisere nødvendige tiltak på dette vegnettet. Evt. manglende dokumentasjon og mangelfulle planbestemmelser som sikrer gjennomføring av avbøtende tiltak, vil føre til innsigelse fra SVV. Kommunen tar merknadene til etterretning og vil legge fram nødvendig dokumentasjon. 3

4 Buskerud fylkeskommune: Planfaglig: Generelle utbyggingsområder med rom for både privathytter og næringsområder, gir en fleksibel kommuneplan, men forutsetter gode bestemmelser og føringer for detaljregulering. Kommunen bør vurdere om det er aktuelt med utbyggingsavtaler på andre områder enn VA og skilting og bør da omtales i planprogrammet. Nyere tids kulturminner: Gårdsbruk i lia på sørsida av Rukkedalen (Lien og Vissebråten) utgjør et område med mange eldre bygninger og et relativt godt bevart jordbrukslandskap med få nyere inngrep. Dette er etter en foreløpig vurdering et viktig kulturmiljø. Området henger sammen med et større felt med kullgroper og jernvinne rett sør for Lien. Det er naturlig at dette blir en hensynssone med kulturminner fra både forhistorisk og nyere tid. I dalbunnen er det flere bruk med eldre bygninger og mindre kulturmiljøer. Her er det nødvendig med en registrering av kulturminnene. Automatisk freda kulturminner: Det er 35 kjente kulturminnelokaliteter innen planområdet, mange av disse sør for Lien. Kulturmiljøet fra Kløvsteindalen til Lien bør legges inn i hensynssone. En ber om at forholdet til kulturminner avklares før detaljreguleringsplaner legges ut til offentlig ettersyn. Store områder er ikke arkeologisk registrert. Fylkeskommunen tar derfor forbehold om arealbruken. Kommunen tar merknadene til etterretning og har innarbeidet endringer i planprogrammet. Se vedlagt forslag. Fylkeskommunen ber i møte med kommunen om at det foretas befaring på bar mark av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer og andre kulturminner. Framdriftsplanen endres slik at det er rom for befaringer våre Innspill fra grunneiere og andre: Philip bryn- Haugland, Østerås, hytteeier. Eier av hytte gnr. 56/465 og ønsker ikke at det skal komme hytter mellom ham og slalåmbakken i sydlig retning fra tomta. Evt. fortetting i dette området blir avklart på reguleringsplan-nivå. Kjell Olav Andersen, Nesbyen, grunneier: Han ønsker at stien fra Lien mot gamle Bøgasetveg bevares som tursti og for bruk ved sauesanking og tilsyn med beitedyr. Han påpeker at det er mange kulturminner i området og verneverdig bebyggelse i Lien. Han ønsker at området fortsatt skal være LNF, mulig hensynssone. Kommunen tar merknadene til etterretning og vil foreslå hensynssone kulturminner i området Lien/Kløvsteindalen, jfr. innspill fra Buskerud fylkeskommune. 4

5 DBC as, avd. arkitektur: Gnr. 56/24: Nytt steinbrudd ca. 12 daa. Gnr. 56/201: Nytt steinbrudd 25 daa Kommunen mener det er behov for å avsette areal til steinbrudd, masseuttak/massedeponi innenfor planområdet. Forslagene vurderes i konsekvensutredningen og legges evt. inn i plankartet. Det vil være behov for befaring. Rukkedalsskogen AS: Gnr. 56/202 teig 2: Endring av arealformål alpinanlegg til byggeformål. Gnr.56/1087: Område ovenfor alpinanlegget, ca. 515 daa, fra LNF til byggeområde, store tomter med hytter tilpassa terrenget. Forslagene vurderes i konsekvensutredningen og legges evt. inn i plankartet. Det kan være behov for befaring. Kommunen har mottatt 5-6 telefoner fra hytteeiere som er bekymret for at det kommer nye hytter «foran» deres hytte. De har fått en generell tilbakemelding om at kommunedelplanen er en overordnet plan som ikke tar stilling til plassering av enkelthytter. Dette er et tema på reguleringsplan nivå. På bakgrunn av de innspillene som har kommet inn, vil en foreslå noen endringer og presiseringer i planprogrammet: Pkt. 5.2 Infrastruktur Stier og løyper Både kommunen og grunneierne mener det dette er en svært viktig del av infrastrukturen i området. Utgangspunktet er å utarbeide et illustrasjonskart som ikke er juridisk bindende. Men en ser også betydningen av å legge inn de viktigste turdragene og nedfartløypene i plankartet. Dette må vurderes nærmere og presiseres derfor i planprogrammet. Pkt. Infrastruktur Utbyggingsavtaler (nytt tema) Kommunen har gjort et prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler for avløp og skilting knytta opp mot nye reguleringsplaner. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å vurdere bruk av utbyggingsavtaler også på andre områder. Dette tas inn som et eget punkt i planprogrammet. Pkt. 5.3 Miljø og landbruk Klima- og energi Kommunens klima- og energiplan legges til grunn for planarbeidet. I tillegg legger en også til grunn Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Dette presiseres i planprogrammet. Pkt. 5.3 Miljø og landbruk kulturminner, estetikk og byggeskikk. Det er aktuelt å legge inn en hensynssone for kulturminner i området Lien/Kløvsteindalen. Kommunen har behov for bistand fra fylkeskommunen for å foreta en nærmere registering og avgrensning av området. Det er da behov for befaring på barmark. Det tas inn et tillegg i planprogrammet. Framdriftsplanen endres slik at det blir mulighet for befaringer på barmark våren

6 Pkt. 5.3 Miljø og landbruk natur og landskap I regionalt planforum , ble kommunen anbefalt å utarbeide en landskapsanalyse for planområdet, spesielt i forhold til bygging i bratt terreng, vurdering av fjernvirkning og silhuettvirking av nye byggeområder m.m. Kommunen har ikke spisskompetanse til å utarbeide en fullstendig landskapsanalyse for aktuelle utbyggingsområder. Dersom det er ønskelig må det innhentes ekstern hjelp. En vil i denne omgang anbefale at det utarbeides helningskart og at det gjøres en grov vurdering av terrengtilpasning i konsekvensanalysen. Det kan settes krav om landskapsanalyse i aktuelle reguleringsplaner. Dette tas inn som et eget punkt i planprogrammet. Pkt. Miljø og landbruk Jord- og skogbruk, beite og jakt. Fylkesmannen ber om at beiteinteressene i området blir kartlagt. Det tas inn et tillegg i planprogrammet om dette. Pkt. 6 Overordna rammer og føringer. Punktet justeres i h.h.t. innspill fra regionale planmyndigheter. Planprogrammet legges fram for sluttbehandling med de endringer som er beskrevet over. Rådmannens innstilling: Planprogram for kommunedelplan Natten og Tverrlie vedtas, jfr. plan- og bygningslovens 4-1 og