BYSTRATEGI FOR DRAMMEN

Transkript

1 BYSTRATEGI FOR DRAMMEN Revidert utgave etter høring og med innspill fra politisk arbeidsverksted 29. januar Kapittel: Regional vekstmotor Energi, miljø og klima (Forslag til nytt kapittel Forutsettes kortet ned) Kultur Levende folkestyre På innbyggernes side Gul farge markerer forslag fremmet ifm politisk arbeidsverksted Rød farge markerer endring lagt inn i dokumentet på bakgrunn av høringsuttalelser, etc REVISJON PR OG MED ENDRINGER AV Arbeidsgruppe 1 Arbeidsgruppe 2 Johan Baumann Ordstyrer Jannike Thorsen Ravi Sunder Henriette Aanesen Lavrans Kierulf Arif Erkøk Kristin Haftorn Johansen Sadi Emeci Aisha Ahmed Ida Marie Brown Tove Paule - Ordstyrer Hatice Elmacioglu Britt Homstvedt Tore Klyve Andersen Helle Andreassen Haakon Fossen Leif Harald Auke Per Olav Horne Mustafa Ünsal Elisabeth Lindberg Arbeidsgruppe 3 Arbeidsgruppe 4 Jon Helgheim Ordstyrer Karoline Andersen Linn Cecilie Westgaard Harald Wessel-Berg Markus Weierud Tor Johannes Helleland Eivind Knudsen Dag Fjeld Edvardsen Arne Martinsen Ragnhild Røed Odd Gusrud Ordstyrer Gunhild Figenschau Terje Menkerud Ulf Erik Knudsen Vegard Eliassen Stillerud Sigrid Thielemann Freddy Hoffmann Jan Ivar Weimoth Nina Paulsen Catarina Skjølås Chruchow 1

2 Regional vekstmotor Papirbredden Nasjonal og internasjonal konkurranse tilsier at det må være attraktivt å drive og etablere næringsvirksomhet i Drammensregionen. Tilsvarende er regionen avhengig av at mange vil bo, og studere og arbeide her. Samarbeid mellom kommuner, med kunnskapsinstitusjonene og med næringslivet er en forutsetning for å lykkes. Offentlige infrastruktur og tjenester som bl.a. høgskoler, universitet, sykehus, gode transportsystemer, osv. gir grunnlag for verdiskapning og arbeidsplasser. Status i dag Drammen har mange tjenestebedrifter, handelsbedrifter og viktige industribedrifter. Den elektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Industrien har hatt en nedgang i sysselsettingen de siste tiårene. Siden 2000 har det vært en reduksjon på ca sysselsatte, men industrien har fortsatt ca sysselsatte. Drammen har også sterke faglige miljøer innenfor helseområdet, med Drammen sykehus (Vestre viken helseforetak) og Høgskolen i Buskerud. 2

3 Grunnet endringer i det internasjonale klassifiseringssystemet som benyttes av SSB, ble kategoriene i statistikken noe endret i I praksis slår dette i imidlertid ut i liten grad for Drammen, og vi har derfor valgt å vise tall for hhv og Drammen er en by med stor andel små- og mellomstore bedrifter. Næringslivet som helhet er lite eksportrettet. Næringslivet i Drammen har vært mer konjunkturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser. Halvparten av Drammens arbeidsplasser bemannes daglig av innpendlere, de fleste fra nabokommunene. Flesteparten som pendler inn er fra Buskerud eller Oslo. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendler ut. Drammen befinner seg geografisk i en sterk næringsregion vest for Oslo, med et internasjonalt rettet, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv. Drammen er omgitt av sterke kunnskapsbaserte industrimiljøer i bl.a. Akershus vest, Kongsberg og Horten. I tillegg til kommunene som inngår i Buskerudbysamarbeidet, utgjør både Vestregionen (aksen Oslo Drammen) og nordre del av Vestfold Drammens nærregion. Drammen inngår dessuten som ett av flere tyngdepunkter innenfor Osloregionen. Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til 22 prosent i 2011, noe som er like over landsgjennomsnittet. Utviklingen i personlig inntekt i Drammen viser et inntektsnivå for de yrkesaktive som er lavere enn i landet ellers. Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, målt som andel av inntektsnivået i landet som helhet, og siden 2006 har det ligget under landsgjennomsnittet. Det har de siste årene skjedd en betydelig styrking av Drammen som kunnskapsby gjennom etableringen av Papirbredden, med en samlokalisering av Høgskolen i Buskerud, BI, inkubator og annen kunnskapsbasert virksomhet. Det er igangsatt et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og 3

4 Høgskolen i Vestfold med mål om å etablere et nytt universitet, bl.a. med campus i Drammen. Fra 1. januar 2013 vil de to høgskolene slås sammen og få navnet Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV). HiBVu studiested Drammen, tilbyr utdanning innenfor sykepleie, visuell kommunikasjon, radiograf, allmennlærerutdanning, lysdesign og statsvitenskap. HiBVu i Drammen hadde i studenter. BI Drammen tilbyr bachelorstudier innen økonomi, markedsføring og internasjonal markedsføring på heltid, samt etter og videreutdanning. Studiestedet har i studenter fordelt på heltids og deltidsstudier. Trender og utviklingstrekk Norsk økonomisk styrke ligger i overskudd fra eksport av gass og olje. Et antall bedrifter i regionen leverer varer og tjenester til denne næringen, som ser ut å være inne i en god vekstperiode. Deler av det regionale næringslivet er eksportbedrifter som møter økt internasjonalisering og høyere krav til kvalitet og pris på det som produseres og selges. De største arbeidsgiverne i Drammen finnes innen helse og sosial, offentlig og privat tjenesteyting og handel. Industri, bygg og anlegg og transport sysselsetter mange i privat næringsliv. Tømmer har historisk vært et viktig fundament for næringslivet i Drammen. Fra 1980-tallet har næringslivet gradvis blitt mindre råvareavhengig, og tømmer har i dag relativt liten betydning for næringslivet i Drammen. Kompetanse forventes å bli en viktigere innsatsfaktor i næringslivet. Et sunt næringsliv er hele tiden i utvikling og omstilling. Det må være grobunn for å etablere nye virksomheter. Drammen er et viktig regionalt tyngdepunkt for handel. Handelen i sentrum utfordres av nye handelstilbud i byen og regionen for øvrig. Drammen har i dag sterke miljøer med tilknytning til helse og omsorg. Lokalisering av et nytt sykehus med områdefunksjoner i Drammen, sammen med den økende etterspørselen etter helseog omsorgsrelaterte tjenester, vil kunne ha stor betydning for videre utvikling av høgskole- og kompetansemiljøer og bedrifter med tilknytning til disse områdene. Utfordringer Utfordringene fremover vil særlig dreie seg om å videreutvikle næringslivet med utgangspunkt i næringslivet som allerede finnes, samtidig som det tilrettelegges for nye bedrifter gjennom entreprenørskap og innovasjon. For at helsetjenester og -næringer skal utvikle seg videre, er det viktig at kommune, høgskole og sykehus samarbeider om å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger. For kommunen er det av betydning å være seg bevisst ansvaret som ligger i rollen som vertskap for høgskole, næringsliv, sykehus og andre statlige virksomheter. I denne rollen inngår praktisk og fysisk tilrettelegging, arenaer for samhandling og kommunikasjon, samt konkret samarbeid der dette er til felles beste. 4

5 Det er en viktig utfordring å legge til rette for at Drammen sentrum skal forbli et attraktivt sted for handel. Et levende sentrum med handel vil være av betydning for å tiltrekke seg også annen næringsvirksomhet. Næringslivet er avhengig av kompetanse med høy kvalitet, både på master- og mesternivå. Det er en utfordring å ha tilstrekkelig mange og gode utdanningsplasser, og tiltrekke seg personer med tilstrekkelig utdanning og kompetanse for å dekke arbeidsgiveres behov. For høgskolemiljøet er det en utfordring å tilby bokvalitet som betyr at kunnskapsarbeidere og lærere velger å bosette seg her. Ny setning: Å ha et godt og variert boligtilbud vil i denne sammenheng være et konkurransefortrinn (Gruppe 3) Det må være tilgjengelige og attraktive arealer for å tiltrekke seg bedrifter. For regionen stiller det krav til kommunene om samarbeid om langsiktighet i arealplanleggingen og kommunene som aktive tilretteleggere. Næringslivet er avhengig av en kommune som kan snu seg hurtig for å imøtekomme næringslivets behov for arealer og lokaler. Kommunal tilrettelegging er viktig for å tiltrekke seg arbeidskraft gjennom bl.a. variert botilbud, jobbmuligheter for ektefelle, aktivt fritid og godt kommunalt tjenestetilbud. Drammen er godt kjent for sin byutvikling, men mindre kjent for sitt næringsliv og bokvaliteter. 5

6 Hovedmål Drammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser i næringsliv og offentlig sektor Nytt hovedmål? Drammen og drammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser tilsvarende en arbeidsplass pr to nye innbyggere (Gruppe 1) - Endring? Punktum settes etter antall arbeidsplasser og hovedmålet omformuleres til: Drammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser (Gruppe 3) Langsiktig mål: Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå - Endring? Sterk satsning på HiBV gjennom forskning med høy kvalitet og profesjonsrettede utdanninger (Gruppe 3) Etablering av et nytt moderne områdesykehus i Drammen sykehus med områdefunksjoner i Drammen Nytt mål? Utdanningstilbudet skal være tilpasset lokalt næringsliv (Gruppe 2) Strategier: Være konkurransedyktig som næringsregion Endring? Setningen strykes og erstattes med: Drammen kommune skal tilrettelegge for lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser i Drammen (Gruppe 1) Samarbeide med næringsliv og nabokommuner rundt utvikling og markedsføring av næringsarealer og etableringer. Arbeide for etablering av et nasjonalt senter for helseteknologi i Drammen Markedsføring og omdømmebygging skal bidra til byvekst med kvalitet Generelle kommentarer: Diskusjon om offentlig sektor skal omtales i hovedmålet (Gruppe 2) Diskusjon om begrepet universitetsnivå, ikke gitt at Drammen skal støtte HiBV sine planer om å bli universitet (Gruppe 2) Kommunen som kreativ tilrettelegger for næringslivet gjennom ansettelse av en næringssjef (Gruppe 4) 6

7 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet. Gjeldende planer Forslag til strategisk næringsplan er lagt frem for politisk behandling i oktober Strategisk næringsplan ivaretar planbehovet for arbeidet med næringsutvikling for dette temaet i inneværende valgperiode. 7

8 Energi, miljø og klima Nytt kapittel 1. versjon Marienlyst skole Norges første skole bygget etter passivhus-standard Status i dag Veipakke Drammen og Ren Drammenselv er miljøprosjekter som har bidratt til å styrke miljøkvaliteten i Drammen. Drammens arbeid innenfor Fremtidens byer og Futurebuilt er andre eksempler på initiativ som tar sikte på å redusere energibruk og redusere forurensning og klimautslipp. En av målsettingene innen Fremtidens byer er å få til større fortetting innenfor tettstedsgrensen, for å redusere arealbeslaget og øke andelen kollektivtransport, gange og sykkel. I norsk sammenheng er Drammen en tettbygd by, med det 5. laveste tettstedsarealet pr innbygger (400 m 2 /innbygger), og en nedgang på 7,5 % i perioden Drammen har imidlertid hatt reduksjon i andel nye bygg innenfor tettstedsgrensen i perioden Nasjonale mål fra 2010 sier at døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) ikke skal overskride 50 μg/m3 mer enn 7 dager per år, og at timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) ikke skal overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer per år. SSBs statistikk viser at Drammen (i likhet med de andre byene i Fremtidens byer) ligger over de nasjonale målene både når det gjelder svevestøv og nitrogendioksid på enkelte steder i byen. I følge statistikk som SSB har utarbeidet for Fremtidens byer, har det i perioden vært en svak reduksjon i andelen reiser som foretas med privatbil, men disse utgjør fortsatt over 60 prosent av alle reiser. Den største veksten har vært i antall reiser til fots, som har økt fra 18 til 24 prosent, mens kollektivandelen har holdt seg omtrent stabil i perioden, på ca 10 prosent. Les mer om miljøindikatorer for Drammen i SSBs statistikk her. 8

9 Det aller viktigste arbeidet for å legge til rette for en bærekraftig utvikling skjer gjennom Buskerudbysamarbeidet. Her legges det opp til et forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrensene for å legge grunnlag for en bærekraftig areal- og transportpolitikk som reduserer presset på naturen. Sammen med kommunens egne tiltak, bidrar dette til at Drammen kan oppfylle nasjonale målsettinger knyttet til klima og miljø Samlet energibruk GWh, Drammen, Kilde: SSB I alt Samlet energibruk i Drammen, Som figuren viser, har det samlede energiforbruket i Drammen variert mellom og GWh pr år i perioden Den viktigste energibæreren er elektrisitet, som står for ca GWh pr år, fulgt av petroleumsprodukter som står for ca 570 GWh. Den stasjonære energibruken (hovedsakelig oppvarming og annen bruk i bygninger) har stabilisert seg, og viser en svakt redusert energibruk pr innbygger de seneste årene. Den mobile energibruken er derimot fortsatt i vekst. Grunnet økt vareforbruk og mer langtransport, øker utslipp fra tungtransport særlig sterkt. Utviklingen av mer effektiv motorteknologi har ikke vært nok til å veie opp for trafikkveksten. 9

10 1 000 tonn CO2 ekvivalenter 300 Utslipp klimagasser til luft i Drammen, , (1000 tonn CO 2 ekvivalenter). Kilde: SSB Fluorgasser Lystgass (N2O) Metan (CH4) Karbondioksid (CO2) Utslipp av klimagasser i Drammen, Første halvdel av 1990-tallet var det en vekst i klimautslippene i Drammen, mens siste halvdel av preget av sterk reduksjon. Reduksjonen fra 1995 til 2000 skyldes i stor grad tiltak for å redusere metangassutslippene fra fyllplassen på Lindum. Fra 2000 har det igjen vært en gradvis vekst i utslippene. Datagrunnlaget som ligger til grunn for utslippsberegningene er imidlertid svært usikre. Kommentar: Klimautslipp endres til klimagassutslipp (Gruppe 3) Trender og utviklingstrekk Flere ønsker å bo i by, og flere ønsker også å bo sentrumsnært. Dette øker mulighetene for å legge til rette for mer bærekraftig atferd, gjennom at flere kan få en godt fungerende hverdag uten daglig behov for bruk av privatbil. Tett utbygging reduserer også presset på natur- og landbruksområder. Ny teknologi, ikke minst innenfor transportsektoren, kan forhåpentligvis bidra til lavere utslipp. Fortsatt vekst i personbiltrafikken vil imidlertid øke kapasitetsutfordringene på veinettet. Utfordringer Gjennom utforming av byens fysiske miljø, i form av tettstedstruktur, bygningsteknologi og infrastruktur gis noen av de viktigste premissene for om byens ressursforbruk og miljø- og klimapåvirkning. Kommunen har en særlig viktig rolle, som eier av egen bygg og anlegg, og som planog bygningsmyndighet. 10

11 God luftkvalitet er en viktig forutsetning for å unngå helseplager. I tillegg til å arbeide for å redusere utslipp, må kommunen være bevisst hvor nye boliger skal lokaliseres slik at innbyggerne i minst mulig grad utsettes for slik forurensning, jfr. statlige retningslinjer om ivaretakelse av luftkvalitet i arealplanleggingen. Helseskadelig støy bør reduseres og boområder skjermes mest mulig. En tettere og mer urban by vil også preges av mer lyd. Dette stiller større krav til byutformingen og støyreduserende tiltak. Byveksten bør så langt som mulig skje uten at dette i vesentlig grad går ut over matproduksjon, friluftsområder, naturtyper og arter. Arealplanleggingen må bl.a. følge opp de miljørettslige prinsippene som følger av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven). De viktigste områdene for å ivareta biologisk mangfold er markaområdene og elva. Landbruksområdene i Skoger utgjør den viktigste ressursen for lokal matproduksjon i Drammen. Nye bygnings- og oppvarmingsteknologier gjør det i dag mulig å redusere energibruken i bygninger vesentlig sammenlignet med eldre, urenoverte bygg. Gjennom å bygge nye, energieffektive bygg, og energieffektiv rehabilitering av eldre bygg, kan det være mulig å gjennomføre byveksten uten å øke den stasjonære energibruken i samme grad. Klimaendringene har allerede påført byen økte utfordringer, særlig knyttet til økt nedbør og flomfare. Klimautfordringene må ventes å eskalere med økte globale klimagassutslipp. Kommunen må revidere og tilpasse sine strategier tilpasset nytt klima. Dette knytter seg både til forvaltning av kommunens egen infrastruktur og bygningsmasse, og hvordan kommunen opptrer som bygningsmyndighet med hensyn til flomfare og håndtering av overvann. 11

12 Hovedmål Drammen skal ha utvikling som minimerer belastningene på naturmiljøet, gir mindre helserisiko og bidrar til å nå nasjonale klimamål. Endring av hovedmål? Drammen skal ha en miljøvennlig utvikling som verner naturmiljø, gir god folkehelse og som bidrar til å nasjonale mål (Gruppe 1) Langsiktige mål Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for lite miljø- og klimabelastende atferd Strategier Løse byveksten gjennom høyere andel av boliger og arbeidsplasser innenfor dagens byområde, med begrensede nye inngrep i natur og landbruksområder Andelen av arbeidsreiser med kollektivtransport skal øke Endring? Setningen omformuleres til: Andelen av reiser med kollektivtransport, både til arbeid og fritid, skal øke (Gruppe 1) Økt bruk av energieffektiv bygnings- og transportteknologi og økt bruk av klimanøytrale energikilder Legge til rette for at avfall fra husholdninger kan gjenbrukes eller resirkuleres Påse at boområder er skjermet tilstrekkelig mot helseskadelig støy og luftforurensning Påse at bygninger og infrastruktur er utformet slik at det takler endret klima Nytt mål? I Drammen skal det stimuleres til bruk av klima- og miljøvennlige løsninger i arealog transportplanleggingen (Gruppe 1) Generelle kommentarer: Diskusjon om Drammen burde overgå nasjonale mål, men ingen endringer (Gruppe 2) Å reise kollektivt må bli rimeligere (Gruppe 4) Lag parkeringshus utenfor bykjernen og matebusser inn til sentrum (Gruppe 4) 12

13 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom rullering av kommuneplanens arealdel, gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner. Klima- og miljøutfordringene må for øvrig følges opp gjennom satsinger som Buskerudbysamarbeidet, Futurebuilt m.m. Gjeldende planer Drammen som Framtidens by. Klima- og bærekraftstrategier Vedtatt 2009 Øvrig planbehov: Overvannsstrategi legges fram til behandling i 2013 Energi og klimastrategi for bygg og infrastruktur i Drammen 13

14 Kultur Konsert på Bragernes torg Kultur handler om å gi mennesker opplevelser og stimulere til aktivitet og mestring. Mestringsopplevelser knytter seg til at den enkelte opplever personlig og kreativ utvikling som deltager i kulturaktiviteter. Status i dag Drammen er et regionalt senter for kultur vest for Oslo og har flere tilbud og arrangementer av regional betydning. I 2011 var det over 1 million kulturrelaterte besøk. I tillegg var det ca besøk ved Drammensbadet. Ca. 11 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 6 15 deltar på undervisning i regi av Drammen kulturskole. Drammen etablerte i 2007 et nytt bibliotek som del av kunnskaps- og kultursenteret Papirbredden, i samarbeid med Buskerud fylkesbibliotek og Høgskolen i Buskerud. Drammensbiblioteket er Norges eneste felles bibliotek av denne type. Biblioteket har hatt økende besøk og utlån av bøker de siste årene. Trender og utviklingstrekk Trendene de siste årene, har pekt i retning av økt etterspørsel etter både det å oppleve kunst og kultur og det å selv delta i kulturaktiviteter. Nye arenaer, som for eksempel kirkebygg, tas i økende grad bruk i forbindelse med kulturarrangementer. Innbyggerne søker et stadig bredere mangfold av kulturtilbud og aktiviteter. Utfordringer Kulturlivet har utfordringer i forhold til å nå ut og inkludere alle grupper i befolkningen. Det er en utfordring å fylle både nye og eksisterende arenaer med kulturaktiviteter. Både nye og eksisterende arenaer for kulturaktiviteter har potensial for økt deltakelse og flere aktiviteter. 14

15 Hovedmål: Flere og bedre opplevelser og økt aktivitet Nytt hovedmål? Kultur skal være motor i byutviklingen, og bidra til økt livskvalitet (Gruppe 1) Nytt hovedmål? Flere og bedre opplevelser og økt aktivitet innen kultur og idrett (Gruppe 2) Langsiktige mål: Øke antall besøkende ved kulturinstitusjonene i Drammen Endring? Setningen omformuleres til: Øke antall besøkende ved kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen (Gruppe 2) Kunstopplevelser av nasjonal og internasjonal kvalitet Endring? Kunst- og kulturopplevelser av nasjonal og internasjonal kvalitet (Gruppe 4)- Endring? Setningen omformuleres til: Opplevelser av nasjonal og internasjonal kvalitet (Gruppe 2) Endring? Omformulering: Kunstopplevelser av høy kvalitet (Gruppe 3) Opplevelse og aktivitet for alle deler av befolkningen - Endring? Nytt kulepunkt til erstatning for eksisterende: Anerkjenne, tilrettelegge og stimulere til økt utfoldelse av nye kultur- og kunstuttrykk (Gruppe 1) Endring? Setningen omformuleres til: Opplevelse og aktivitet for alle deler av befolkningen (Gruppe 2) Brageteateret har status som regionteater Tre fem kulturarrangementer av nasjonal interesse årlig Kulturarrangementer av nasjonal interesse hvert år Endring? Ny formulering: Arrangementer av nasjonal interesse hvert år (Gruppe 2) Mange lokale foreninger / frivillige med høyt aktivitetsnivå Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid Endring? Tilrettelegging gjennom blant annet lokaler og forutsigbare rammebetingelser for foreninger, frivillige og utøvende kunstnere (Gruppe 1) Nasjonal foregangskommune for tros- og livssynsdialog Endring? Ny formulering: Nasjonal foregangskommune for dialog mellom ulike religioner og livssyn (Gruppe 2) Nytt mål? Satse på Spiralen og Friluftsmuseet (Gruppe 4) 15

16 Strategier: Fornye og forbedre kulturtilbudene kontinuerlig Kontinuerlig forbedring av kulturtilbudene Endring? Ny formulering: Kontinuerlig forbedring av tilbudene (Gruppe 2) Høy kunstfaglig kvalitet i utvalgte utstillinger, forestillinger, konserter mv. Anerkjenne og tilrettelegge for flere og for nye kulturuttrykk Forpliktende samarbeid mellom eiere og stat om investering i og drift av Brageteateret Prioritere arrangementer av nasjonal interesse Tilrettelegging gjennom bl.a. lokaler og forutsigbare rammebetingelser for foreninger og frivillige. Legge til rette for interreligiøs dialog - Endring? Setningen omformuleres til: Legge til rette for dialog mellom ulike religioner og livssyn (Gruppe 2)- Endring? Ny formulering? Bidra til å styrke dialogen mellom forskjellige religioner og livssyn (Gruppe 3) Ny strategi? Samarbeide med og understøtte frivillig arbeid (Gruppe 2) Generelle kommentarer: Vurdere reinnføring av kulturkortet (Gruppe 4) Gratis inngang på Drammen museum (Gruppe 4) 16

17 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet. Gjeldende planer Kunstnerisk og kulturelt mangfold. Kunst og kulturstrategisk plan for Drammen Vedtatt 2006 Planen har ikke lenger en relevant innretting og fornyes ikke. Øvrig planbehov: Det utarbeides en plan for digitalisering av Drammensbiblioteket. Planen legges frem for politisk behandling i løpet av Det fremmes sak om videreutvikling og brukertilpasning av Drammensbiblioteket i løpet av 2013 Det legges frem en sak om kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg i

18 Levende folkestyre Drammen bystyre Et godt og levende folkestyre, der flest mulig deltar i valg og andre former for medvirkning, er en forutsetning for legitime beslutninger. Kommunen og frivillig sektor skal samarbeide om viktige samfunnsutfordringer. Åpenhet og innsyn er viktig for å sikre god forvaltning av samfunnets felles verdier og for at innbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter overfor kommunen. Status i dag Valgdeltakelsen i Drammen ved kommunevalget i 2011 var 61,2 prosent. Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2009 var 75,1 prosent. Som i landet for øvrig, har valgdeltakelsen tradisjonelt vært høyere ved stortingsvalg, og har vist en svakt nedadgående tendens de siste ti årene. Bystyret i Drammen har 49 faste medlemmer. Etter kommunestyrevalget i 2011 består bystyret av 19 kvinner og 30 menn. Etter kommunestyrevalget i 2011 er det 10 politikere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk i Drammen. Sammenlignet med forrige valgperiode er dette en nedgang med to representanter. Drammen er etter Oslo likevel den kommunen i Norge med flest politikere med innvandrerbakgrunn. I tillegg til den folkevalgte arena, har Drammen kommune de siste årene etablert en rekke ordninger som skal bidra til medvirkning fra innbyggerne i den demokratiske prosessen. Bl.a. eldreråd, ungdomsråd, råd for funksjonshemmede, barnas bystyre, dialogmøter med brukere og bystyrepolitikere ved alle virksomheter, bydelskonferanser i alle åtte bydeler. og ordførers nettmøte med innbyggerne. Det er lagt opp til at flest mulig av de politiske møtene skal være åpne for 18

19 publikum med anledning til å fremme forslag og stille spørsmål. Hovedregelen er at de politiske møtene er åpne for publikum. En utfordring er likevel å få innbyggerne til å gjøre bruk av disse arenaene. Mulighetene for å komme med innspill benyttes i begrenset grad. Bystyret har etablert Dialogforum med representanter for det internasjonale Drammen og viktige samfunnsinstitusjoner som politi, NAV, livssyns- og trossamfunn. Forumet ledes av ordfører, og alle gruppelederne møter. Det er dessuten etablert et ungdomsdialogforum i samarbeid med Nansen fredssenter, der bl.a. ungdomsrepresentantene for partiene i bystyret møter. Forumet gjennomfører dialogprosjekter ved to skoler i Drammen. Trender og utviklingstrekk Utviklingen i Norge har i de siste tiårene gått i retning av lavere politisk deltakelse gjennom medlemskap i politiske partier og oppslutning ved valg, og økende engasjement gjennom deltakelse i organisasjoner med fokus på enkelttemaer og aksjonsgrupper i forbindelse med enkeltsaker. I kjølvannet av terroraksjonen den 22. juli 2011, har det vært et oppsving i ungdoms deltakelse i politiske organisasjoner. Det er usikkert om dette er en varig trend eller en mer kortvarig effekt. Epost og internett har økt mulighetene for kommunikasjon og tilgjengelighet. Tendensene går i retning av at det stadig utvikles nye måter å ta i bruk informasjonsteknologi. Dette er med å endre forutsetningene for deltakelse i det politiske ordskiftet. Politiske prosessers legitimitet ser ut til å avhenge stadig mer av hvordan ulike grupper og interesser ivaretas og høres underveis. Kravene til medbestemmelse ser ut til å bli særlig viktig i forhold til enkeltmennesker som er brukere av tjenester som kommunen leverer. Det er samtidig en utvikling i retning av at brukere og innbyggere får tydeligere formulerte rettigheter overfor kommunen, og en sterkere bevissthet om rettigheter generelt. Innbyggere med ulik kulturbakgrunn har ofte ulik forståelse og erfaring med hensyn til hvordan beslutninger i samfunnet skjer. Det er forventet at Drammens befolkning vil bli enda mer mangfoldig og internasjonal i årene fremover enn den er i dag. Stadig flere ser verdien og gleden ved frivillig arbeid. I tillegg til at dette er en stor ressurs for samfunnet, er det også med på å styrke balansen mellom offentlig sektor og det sivile samfunn. Utfordringer En utfordring fremover blir hvordan Drammen kan opprettholde en høyest mulig politisk deltagelse i befolkningen, bl.a. i forbindelse med valg til bystyret, deltagelse i planprosesser, på arenaer som foreldreutvalg i skolen og i barnehagen og brukerutvalg innenfor andre tjenesteområder. For at politisk deltagelse skal oppleves som meningsfullt, er det avgjørende at innbyggerne opplever at deres synspunkter blir lyttet til og at de har reell mulighet til å påvirke. For Drammen er det viktig å videreutvikle arenaer for medvirkning som flest mulig kan, og vil, benytte seg av. 19

20 Hovedmål: Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati og god medvirkning. Nytt hovedmål? Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati med allsidig og bred medvirkning (Gruppe 2) Langsiktige mål: Valgdeltakelsen skal være på minst samme nivå som ved valget i Godt tilrettelagte valg annen hvert år. Endring? Ny formulering: Godt tilrettelagte valg, med sikte på høy valgdeltakelse (Gruppe 2) Endring? Høy valgdeltakelse bør inn som et langsiktig mål (Gruppe 1) Åpen kommune med gode muligheter for innsyn og medvirkning i politiske prosesser. Strategier: Arenaene for medvirkning skal videreutvikles for å legge til rette for størst mulig deltagelse. Videreutvikling av ulike arenaer for medvirkning Endring? Ny formulering: Videreutvikling av nye og ulike arenaer for medvirkning (Gruppe 3) Gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser. Endring? Ny formulering: Gjennomføre jevnlige bruker- og innbyggerundersøkelser, med bred deltagelse (Gruppe 2) Ha en oppsøkende arbeidsform med planer som skal behandles i kommunen. Bruke media og informasjonsteknologi aktivt for å få opp engasjementet i forbindelse med viktige prosesser der innbyggerne kan være med å påvirke. Samarbeide med og understøtte frivillig innsats. Frivillig innsats stimuleres - Endring? Setningen strykes og erstattes med: Samarbeide med og understøtte frivillig arbeid (Gruppe 2) Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen. Nye planer Sak om Drammen kommunes frivillighetspolitikk legges frem for politisk behandling i løpet av

21 På innbyggernes side Servicetorget i Rådhuset Drammen skal være en effektiv og moderne servicekommune. Kommunen skal sørge for en effektiv drift og en langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier. Status i dag Drammen kommune har de senere årene lagt ned et betydelig arbeid med å gjøre kommunen til en e-kommune, med digitale selvbetjeningsløsninger og tilgjengeliggjøring av informasjon om saker og tjenester på nettet. Drammen kommune har en god økonomi, bl.a. som følge av en rekke effektiviseringstiltak de siste årene. Kommunen må klare seg med mindre inntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittet. For å opprettholde høy kompetanse for alle ansatte i Drammen kommune gjennomføres opplæring innen flere ulike fagfelt og innen helse, miljø og sikkerhet. Kommunen har kontinuerlig fokus på ledelse og lederutvikling, med sikte på at alle ledere skal være trygge og kompetente i lederrollen. Som et ledd i å sikre at tjenestene er tilpasset brukernes behov, gjennomfører kommunen årlige brukerundersøkelser. Trender og utviklingstrekk Det stilles stadig høyere krav til innholdet i kommunens tjenester, ikke minst innenfor tunge sektorer som pleie og omsorg, barnehage og skole. Denne utviklingen er både drevet frem av politiske ambisjoner på de forskjellige områdene og av forventninger fra brukerne. Befolkningen blir gradvis eldre, noe som betyr at antallet yrkesaktive skattebetalere i forhold til de som ikke deltar i arbeidslivet endres. Konsekvensene kan bli generelt strammere budsjetter innenfor offentlig sektor. 21

22 Kommunen vil også oppleve en generell vekst i antallet innbyggere som vil utfordre kommunens kapasitet på nesten alle områder. Prognoser for de kommende 10 år, basert på forventet befolkningsvekst i perioden, viser en årlig vekst i de frie inntektene til kommunen på ca millioner kroner (2012-kroner) pr år. Sett i sammenheng med økningene i antallet barnehagebarn og skoleelever i denne tiårsperioden, innebærer dette at kommunen må ha en god økonomistyring med høy bevissthet om hva som bør prioriteres. Utfordringer Veksten i antallet innbyggere, forventningene når det gjelder kvalitet i tjenestene, kombinert med utviklingen i skatteinntekter og overføringer til kommune, utfordrer Drammen kommune med hensyn til kompetanseutvikling og organisering. Kommunen må ha ledere og personale som har kompetanse til å levere tjenester med høy kvalitet i det omfang som er nødvendig. Befolkningsveksten vil gjøre det nødvendig ha god økonomistyring. For å sikre handlingsrom for nødvendige investeringer, bør det hvert år settes av midler i et fond. Kommunen må dessuten jobbe smart og finne måter å organisere virksomheten på som holder kostnadene nede. Slik kan kommunen samlet opprettholde en økonomisk bærekraft over tid. Parallelt med at det arbeides videre med å ta i bruk teknologi for å forbedre tjenestene og tilgjengeligheten overfor innbyggere og brukere, er det nødvendig å opprettholde muligheten for personlig kontakt når det er behov for det. Den personlige kontakten med brukerne selv, pårørende og foresatte bør særlig videreutvikles innenfor tjenesteområder som pleie og omsorg, oppvekst, barnehage og skole. 22

23 Hovedmål: Drammen skal være blant de beste kommunene i Norge når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk Langsiktige mål: Utvikle gode mål for kvalitet på alle viktige kommunale tjenester og levere i forhold til fastlagte mål Endring? Ny formulering: Utvikle gode mål for tjenestekvalitet og levere i forhold til fastlagte mål (Gruppe 2) Regelmessig måle kvaliteten på tjenesten og gjennomføre tiltak for å heve kvaliteten Effektiv bruk av kommunens ressurser ved høy produksjon og kvalitet ved å være blant de tre mest effektive bykommuner. Kommunens ressurser brukes så effektivt at Drammen er blant de tre mest effektive bykommunene Endring? Ny formulering: Drammen skal være blant de mest effektive bykommunene (Gruppe 2) Drammen kommune skal ha en bærekraftig økonomi som sikrer vekst med kvalitet for byens innbyggere Nytt mål? Drammen kommune skal ha kompetente og fornøyde ansatte med lavt sykefravær (Gruppe 3) Strategier: Definere mål og standard for kommunale tjenester Måle resultater og systematisk rette feil og mangler Videreutvikle digitale selvbetjeningsløsninger som er tilgjengelig døgnet rundt og å yte personlig service når det er behov for det. Ta i bruk nye organisasjonsformer og samarbeid med privat og offentlig sektor der det kan bidra til høyere kvalitet, større effektivitet eller økt kapasitet på kommunens tjenester. Ta i bruk ny teknologi innenfor kommunens administrasjon og tjenesteproduksjon. Arbeide med rekruttering, kompetanseutvikling og en seniorpolitikk som får flere til å velge å jobbe lenger i kommunen, for å sørge for tilstrekkelig og god kompetanse i hele den kommunale organisasjonen Endring? Nye formuleringer: Arbeide med rekruttering og kompetanseutvikling for å sørge for tilstrekkelig og god kompetanse i hele den kommunale organisasjonen Utvikle en seniorpolitikk som få flere til å velge å jobbe lenger i kommunen (Gruppe 2) 23

24 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet. Gjeldende planer Strategisk arbeidsgiverpolitikk. Vedtatt 2007 Arbeid med revidering av arbeidsgiverpolitikken er igangsatt, og revidert plan ventes å bli fremmet til behandling i Øvrige planbehov Eiermelding fremmes i