SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Fondsstyret Møtedato: Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: Kl. 11:30 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 18 april 2013 Bjørnar Gjetmundsen Leder Side 1 av 3

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 004/13 KLAGE PÅ AVSLAGSVEDTAK PÅ SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET: NORDVENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi 12/ /13 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET: KIRKENES NÆRINGSHAGE OG KIRKENES HAVNEVESEN Saksordfører: Bjørnar Gjetmundsen 13/ /13 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE FOR GJENNOMFØRING AV REISEMÅLSUTVIKLINGSFORSTUDIE Saksordfører: Vegar Olsen 11/ /13 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET V/ A.OLSEN, R.KARISARI, J.KIVINIEMI OG C.THORESEN Saksordfører: Stian M. Celius 13/815 Side 2 av 3

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ørjan Stubhaug Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-U01 Arkivsaksnr.: 12/1198 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Fondsstyret /13 KLAGE PÅ AVSLAGSVEDTAK PÅ SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET: NORDVENT Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel KLAGE PÅ VEDTAK OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Nordvent SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - NORDVENT Side 1 av 6

4 U Nordvent MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET I Nordvent AS KLAGE PÅ VEDTAK OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET Kort sammendrag: Nordvent AS har tidligere søkt kommunens næringsfond om tilskudd i forbindelse med ansettelse av en ny prosjektingeniør og de dermed har bedriften behov for nytt kontorutstyr og en bedriftsintern opplæring. Fondsstyret avslo Nordvents opprinnelige søknad fordi man mente at et tilskudd til søker virket konkurransevridende for et eksisterende lokalt næringsliv, samt at øvre grense for totalt kapitalbehov var oversteget. Nordvent har nå påklaget fondsstyrets vedtak. Faktiske opplysninger: Nordvent AS er i dag en bedrift med 9 fast ansatte og en lærling. Satsningsområdet til bedriften har lenge vært ventilasjon av offentlige bygg og næringsbygg generelt. Nordvent sier at industriutvikling og boligbygging både lokalt og i resten av Øst-Finnmark åpner for nye muligheter. På bakgrunn av manglende ingeniørkapasitet ser søker seg nødt til å kjøpe tjenester i fra Oslo og Stavanger for prosjektering både mot industriløsninger og boligprisjekter. I dag så har ikke selskapet denne kompetansen og ønsker gjennom nyansettelser å påta seg komplette leveranser også inn mot disse markedene. Søker sier at det vil gi bedriften er mer stabil ordretilgang, og på den måten sikre den daglige driften og samtidig gi grunnlag for ytterligere vekst. Nå i første omgang vil Nordvent ansette en ny prosjektingeniør som de ønsker å gi nødvendig opplæring og kontorutstyr. I forbindelse med ansettelse av en ny ingeniør så er Nordvent AS sitt totale kapitalbehov på kr ,-, hvor av det søkes næringsfondet om tilskudd på ,- (50% delfinansiering). Nordvent As deler søknaden opp i to søknader, hvor det søkes om: kr ,- under fondsvedtekt 3 c) for tilskudd til bedriftsintern opplæring, eksterne kurs, markedsføring. kr ,- under fondsvedtekt 3 d) tilskudd for nytt kontorutstyr, PC og programvare. Søker sier at Nordvent AS er et av to firmaer i hele Finnmark som har sentral godkjenning til å prosjektere og utføre prosjekt i tiltaksklasse 3. Sentral godkjenning av tiltaksklasser vil si at firmaer får godkjenning etter firmaets egenskaper til å utføre prosjekter med ulik vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser for mangler og feil. Hvilke klasse et firma får godkjenning etter avhenger av hvilke følger mangler og feil ved tiltak kan få for helse, miljø eller sikkerhet. Side 2 av 6

5 Nordvents Klage: Som nevnt ovenfor fikk Nordvent avslått søknad om tilskudd med begrunnelse i at et tilskudd ville virke konkurransevridende på lokalt næringsliv. Søker er uenig i avslagets begrunnelse, de reagerer på at det i saksbehandlingen påstås at det er flere aktører som opererer i det samme markede som Nordvent. Nordvent sier at det finnes et lokalt firma som driver innen ventilasjon i Sør-Varanger, men de driver ikke med prosjektering og konkurrerer følgelig ikke i det markedet som Nordvent ønsker å styrke seg på. Nordvent påpeker at deres konkurrenter finnes i Vest-Finnmark og sørover. De ønsker å utvikle sin ingeniørkompetanse og derigjennom styrke bedriften mot ekstern konkurranse i Øst-Finnmark. Nordvent påpeker at bygging av kompetanse legger grunnlag for at de kan utikle bedriften og ekspandere både faglig og geografisk. En økt kompetanse skal bidra til at de kan styrke seg mot grueindustri, olje/gass og øvrig næringsliv. Nordvent påpeker at et tilskudd ikke vil gi konkurransevridning for et lokalt næringsliv. I 2012 har de hatt boligprosjekter og næringsbygg mange steder i Finnmark. Nordvent understreker at det i næringsfondets vedtekter legges opp til at prosjekter som har sitt marked utenfor kommunen skal prioriteres. Nordvent klager også på den delen av vedtaket som påpeker at øvre grense av kapitalbehovet er oversteget. Nordvent påpeker de har et sammensatt prosjekt som bedriftsutvikling og investering i maskiner og utstyr. De kan ikke se at deres totale kapitalbehov er i strid med fondsvedtektene. De påpeker derimot at fondsvedtektene legger til rette for at sammensatte prosjekter kan behandles når ett av elementene har et høyere kapitalbehov enn ovenstående satser. Administrasjonens vurdering: Då den første søknaden til Norvent ble behandlet så var det ikke slik at man mente at Nordvents nye prosjekt isolert sett var i konkurranse med lokalt næringsliv. Administrasjonen anså at et tilskudd kunne virke konkurransevridende siden selskapet var det eneste firmaet med sentral godkjenning i høyeste klasse og at et tilskudd dermed forfordeler den aktøren med høyest markedsandel. Det ble vektlagt at Nordvent opererte i samme felt som andre lokale aktører (Mikkola Ventilasjon- og Blikkenslagerverksted og GK Norge avd Kirkenes), forskjellen er at disse ikke opererer på høyeste nivå. Administrasjonen vektla spesielt at Nordvent allerede er en stor aktør for Sør-Varangersamfunnet og at deler av deres virksomhet innenfor ventilasjon er i konkurranse med eksisterende marked i Kirkenes. Administrasjonen er enig med søker at deres prosjektutvidelse isolert sett ikke er i konkurranse med lokalt næringsliv siden de spesielt ønsker å styrke seg som en regional aktør utenfor Sør-Varanger. På den andre siden bør fondsstyret ta en prinsipiell diskusjon på når man mener at et tilskudd kan virke konkurransevridende for et eksisterende lokalt næringsliv. Mener fondsstyret at man bør innvilge tilskudd til søknader om bedriftsutvidelse så lenge utvidelsen, isolert sett, ikke er i direkte konkurranse med øvrig næringsliv, mens andre deler av bedriftens virksomhet fremdeles er i konkurranse? I en annen klagesak ved Multireg AS ble et avslagsvedtak omgjort av fondsstyret fordi man anså at det nye bedriftskonseptet ikke var i konkurranse med øvrig lokalt næringsliv. Altså kan omgjøringsvedtaket tolkes som om fondsstyret mener at søknader kan være Side 3 av 6

6 tilskuddsverdig dersom prosjektutvidelsen isolert sett ikke er konkurranse med annet lokalt næringsliv. Dersom fondsstyret anser at dette er tilfelle så er det administrasjonens vurdering at Nordvent bør innvilges prosjekttilskudd. Nordvents har også klaget på den delen av avslaget som påpeker at øvre behov for kapitalbehov var oversteget. Administrasjonen er enig i med Nordvent at man kan søke om tilskudd til to ulike prosjekt i en og samme søknad, men då bør de sannsynliggjøre at det faktisk er snakk om to eller et større sammensatt prosjekt. Det er fremdeles administrasjonens vurdering at bedriftsutvidelsen til Nordvent knytt opp i mot at de skal ansette en ny ingeniør, og dermed er tiltaket å anse som en søknad med totalt kapitalbehov på kr ,-. Tatt Nordvents klage i betraktning, samt fondsstyret tidligere behandling av klagesaken til Multireg, så er det administrasjonens vurdering at Nordvent bør innvilges et tilskudd. Siden administrasjonen mener at øvre grense for kapitalbehov er overskredet så bør tilskuddet reduseres til Kr (50%) under fondsvedtekt 3 d) Investeringer i Næringsvirksomhet som maskiner og utstyr ved utvidelse av virksomhet. I henhold til de utfyllende retningslinjer for Sør-Varanger kommunes Næringsfond pkt.1 andre ledd foreslår administrasjonen 50 % finansiering siden prosjektet har sitt primærmarked utenfor kommunen. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Vil kunne bidra til at Nordvent blir i stand til å styrke seg som en sterk regional aktør innenfor prosjektering av industriløsninger og boligprosjekter Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Vil tilføre Sør-Varanger kommune kompetanse innen prosjektering, en tjeneste som i dag blir kjøpt inn fra Oslo og Stavanger Økonomi: Side 4 av 6

7 Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Fondsstyret tar Nordvents klage til følge og omgjør deler av tidligere avslag. Fondsstyret innvilger Nordvent AS kr ,- (50 %) til bedriftsintern opplæring og kursing. Begrunnelse; I henhold til retningslinjer for Sør-Varanger kommunes næringsfond 1 skal prosjekter som har sitt marked utenfor kommunen prioriteres, og 5 så anser fondsstyret at Nordvents bedriftsutvidelse har en positiv betydning for sysselsettingen i Sør-Varanger kommune. Det er fremdeles Fondsstyrets vurdering at øvre grense for kapitalbehov er oversteget, og reduserer følgelig omsøkt beløp. Fondsstyret tar ikke Nordvents klage til etterretning og opprettholder følgelig tidligere avslag på søknad om tilskudd. Begrunnelse; Etter en samlet vurdering anser fondsstyret fremdeles at å innvilge tilskudd til Nordvent AS vil virke konkurransevridende for et eksisterende lokalt Næringsliv. Forslag til vedtak: Fondsstyret tar Nordvents klage til følge og omgjør deler av tidligere avslag. Fondsstyret innvilger Nordvent AS kr ,- (50%) i tilskudd til nytt kontorutstyr, PC og programvare. Begrunnelse; I henhold til retningslinjer for Sør-Varanger kommunes næringsfond 1 skal prosjekter som har sitt marked utenfor kommunen prioriteres, og 5 så anser fondsstyret at Nordvents bedriftsutvidelse har en positiv betydning for sysselsettingen i Sør-Varanger kommune. Det er fremdeles Fondsstyrets vurdering at øvre grense for kapitalbehov er oversteget, og reduserer følgelig omsøkt beløp. Bente Larssen rådmann Side 5 av 6

8 Sør-Varanger Kommune Plan- og Utviklingsavdelingen Pb Kirkenes NUJRDVENT (01(11- U,ENTA, HANSVÆGGERSVEI 10 N-9900 KIRKENES TELEFON thorlå nordvent.no ORG.NR: MVA BANKGIRO: Deres ref : Var ref: syk.anke.kom.næring Dato KLAGE PÅ VEDTAK SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET I avslaget er det vist til fondsvedtektene 6, sjette ledd: «Fondsstyret skal ved vurdering av søknader ta hensyn til kapasitet, utnyttelsesgrad og mulig konkurransevridning i eksisterende lokalt næringsliv.» Samtidig sies det «øvre grense for totalt kapitalbehov overstiges i søknaden» Konkurransevridnin I administrasjonens vurdering påstås det at det er flere aktører som opererer i samme marked som oss, og at vi kan få et konkurransefortrinn. Vi driver som totalentreprenør i Øst-Finnmark og det er ingen lokale selskap som opererer i samme marked. Det er et lokalt firma som driver innen ventilasjon i Sør-Varanger, men de driver ikke med prosjektering og konkurrerer ikke i det markedet vi nå ønsker å styrke oss. I det segmentet er våre konkurrenter fra Vest-Finnmark og sørover. Det er som Prosjekterende vi ønsker å styrke oss. Vi ønsker å utvikle vår ingeniørkompetanse, og derigjennom styrke bedriften mot ekstern konkurranse i vårt hjemmemarked, Øst-Finnmark. Bygging av kompetanse legger samtidig grunnlag for at vi kan utvikle bedriften og ekspandere både faglig og geografisk. Økt kompetansekraft skal gi oss et løft både mot gruveindustri, olje/gass og øvrig næringsliv. I forhold til lokalt næringsliv gir ikke denne satsningen en konkurransevridning har vi hatt boligprosjekter i Smalfjord, Berlevåg, Kjøllefjord og Vestre Jakobselv, samt at vi har hatt næringsbygg i Friarfjord, Lakselv, Mehamn, Berlevåg, Tana, Nesseby, Vadsø og Vardø. «Prosjekter som har sitt marked utenfor kommunen skal prioriteres» - heter det i næringsfondets vedtekter.

9 Øvre rense ka italbehov Ved utarbeidelse av søknaden var vi i god dialog med Plan- og utvikling. Vårt «store» prosjekt er satt sammen av et «faglig prosjekt» og et «geografisk prosjekt». Vi ønsker å utvikle vår kompetanse mot bolig og industri. Samtidig vil vi øke vår markedsandel utenfor Sør-Varanger, og da i første omgang i Øst-Finnmark. Vi har et sammensatt prosjekt - Bedriftsutvikling - 3c) og Investering i maskiner og utstyr - 3d). For begge prosjektområdene har vi søkt innenfor rammen. Vi kan ikke se at det er i strid med hverken vedtekter eller retningslinjer. Derimot åpner retningslinjene for sammensatte prosjekter i samme søknad: Sammensatte prosjekter kan ikke behandles av fondet når ett av elementene har et høyere kapitalbehov enn ovenstående satser. Vi er derfor av den klare oppfatning at argumentene som er lagt til grunn for avslaget ikke er relevante. Tilskuddet er ikke konkurransevridende i lokalt næringsliv, og øvre grense for kapitalbehov er ikke oversteget. Vedtaket påklages. Kirkenes ),:- Thor Morten Bråteng Daglig leder

10 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ørjan Stubhaug Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223, K2-U01 Arkivsaksnr.: 13/961 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Fondsstyret /13 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET: KIRKENES NÆRINGSHAGE OG KIRKENES HAVNEVESEN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Avtale om påfyll av Næringsfond SØKNAD TIL NÆRINGSFONDET - INTERNASJONAL MARKEDSFØRING Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Kirkenes Næringshage SØKNAD TIL NÆRINGSFONDET - INTERNASJONAL MARKEDSFØRING Side 1 av 5

11 Kort sammendrag: Kirkenes Næringshage og Kirkenes Havnevesen søker næringsfondet til leie av Sherpa Consult AS for å drive internasjonal markedsføring av Kirkenes/ Sør-Varanger som en attraktiv lokalitet for fremtidig base og servisehavn for olje- og gassaktivitet Barentshavet. Faktiske opplysninger: Olje- og gassektoren er en bransje som er i vekst i Nord-Norge. Aktiviteten flytter seg gradvis nord- og østover. Sør-Varanger kommune ligger geografisk gunstig til og har et stort potensial til å bli en fremtidig base- og servicehavn for denne aktiviteten. Potensialet for næringsutvikling og ringvirkninger er stort. Søker påpeker at denne aktiviteten ikke kommer av seg selv og i tillegg til aktiv lokal tilrettelegging må stedets fortrinn markedsføres. Markedsføringen skal rettes inn mot de store aktørene og fokusere både på geografiske fortrinn, lokal tilrettelegging og eksisterende næringslivs sterke posisjon som tilbydere av varer og tjenester. Sherpa Konsult AS v/kåre Storvik har presentert et tilbud for internasjonal markedsføring av Kirkenes/Sør-Varanger. Kostnaden på markedsføringen er angitt til kr Tilbudet er rettet inn mot det ovennevnte markedet i form av messestands, brosjyrer, Networking og søker påpeker at alt dette en markedsverdi langt over den pris Sherpa Konsult legger til grunn. Finansieringsplan Kirkenes Havnevesen Kr ,- Kirkenes Næringshage Kr 10,000,- Næringsfondet Kr ,- Totalt Kr ,- Søkerne oppfatter tilbudet fra Sherpa Konsult som særdeles sjenerøst og et uttrykk for en genuin vilje til å profilere Sør-Varanger kommune. Kostnaden av tiltaket er relativt lavt og verdien for kommunen og næringslivet er høy. Administrativ vurdering: Prosjektets formål og at øvre grense for prosentvis tilskudd er overskredet gjør at søknaden faller utenfor Næringsfondets virkeområde. Likevel har fondsstyret en mulighet til å innvilge tilskudd finansiert over RUP-midlene (Regionalt utviklingsprogram) som kommunen hvert år får overført kr fra KRD via fylkeskommunen. Vilkår for bruk av RUP-midlene er ikke like rigide som næringsfondets retningslinjer, følgelig kan fondsstyret vurdere om man ønsker å innvilge tilskudd til internasjonal markedsføring finansiert over RUP. Vilkår for bruk av RUP-midlene er vedlagt saken. I årene 2009, 2010 og 2011 har RUP-midlene som er blitt overført til kommunen i sin helhet gått til å finansiere prosjektet Olje og Gass. Det vil si internasjonal markedsføring av olje og Side 2 av 5

12 gass virksomhet i Sør-Varanger. Finnmarks Fylkeskommune advarte kommunen at en for ensidig bruk av disse midlene ville medføre et straffeår uten overføring av RUP-midler. Følgelig finansierte ikke RUP-midlene mer enn kr ,- kr til olje- og gassprosjektet i Det vanskelig å etterprøve i hvilken grad slike markedsføringstiltak har fungerer eller ikke, altså det er vanskelig å måle effekten av prosjektet. Markedsføringstiltak av Kirkenes kan likevel bidra til å øke stedets attraktivitet og følgelig stimulere til at olje- og gassvirksomheter velger å etablere seg i kommunen. Det er administrasjonens vurdering at markedsføringstiltak av denne typen bør være en viktig del av kommunens posisjonering som en attraktiv kommune for etablering av base- og servicehavn for olje- og gassaktiviteten i Barentshavet. Ved å finansiere et slikt tiltak vil man få en grunnpakke tilgjengelig som kan vises frem ved flere anledninger uten at kommunen eller næringslivet får store utlegg i rene markedsføringstiltak. Sør-Varanger kommune har lenge vært med på å finansiere markedsføring av Kirkenes som et attraktivt sted for etablering av olje- og gassvirksomhet. Det er administrasjonens vurdering at nå som kommunestyret har vedtatt en fremtidig strategi for havneutbygging på Tømmerneset, samt at oljenæringen synes å fatte stor interesse i Sør-Varanger så er det fremdeles viktig å drive aktivt markedsføring. Administrasjonen må si seg enig med søkerne i at tilbudet i fra Sherpa Konsult er sjenerøst og erfaringsmessig gjør Sherpa Konsult en god jobb med å markedsføre Kirkenes. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Markedsføringstiltak av denne typen kan være en viktig del av kommunens posisjonering som en attraktiv kommune for etablering av base- og servicehavn for olje- og gassaktiviteten i Barentshavet. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Side 3 av 5

13 Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Fondsstyret avslår Kirkenes Næringshage og Kirkenes Havnevesen sin søknad om kr ,- til leie av Sherpa Consult AS til å drive internasjonal markedsføring av Kirkenes som en attraktiv lokalitet for fremtidig base og servisehavn for olje- og gassaktivitet Barentshavet Begrunnelse; Formålsmessig faller søknaden til Kirkenes Næringshage og Kirkenes Havnevesen utenfor næringsfondets retningslinjer. I tillegg kan bare prosjekter som antas å ha stor samfunnsmessig- eller sysselsettingsmessig effekt innvilges støtte til godkjente kostnader ut over 30 % Forslag til innstilling: Fondsstyret innvilger Kirkenes Næringshage og Kirkenes Havnevesen sin søknad om kr ,- til leie av Sherpa Consult AS til å drive internasjonal markedsføring av Kirkenes som en attraktiv lokalitet for fremtidig base og servisehavn for olje- og gassaktivitet Barentshavet. Tilskuddet dekkes over midlene Regionalt utviklingsprogram. Anmodning om utbetaling må foregå i henhold til retningslinjer for Sør-Varanger kommunes næringsfond. Begrunnelse; Markedsføringstiltak av denne typen kan være et viktig ledd i kommunens posisjonering som en attraktiv kommune for etablering av base- og servicehavn for olje- og gassaktiviteten i Barentshavet. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 4 av 5

14

15

16 Side 1 av 2 KIRKENES NÆRINGSHAGE Sør-Varanger kommune Plan- og utviklingsavdelingen Postboks Kirkenes Kirkenes 11. mar Søknad til næringsfondet internasjonal markedsføring Olje- og gassektoren er en bransje som er i vekst i Nord-Norge. Aktiviteten flytter seg gradvis nord- og østover. Sør-Varanger kommune ligger gunstig til geografisk, og har et stort potensiale til å bli en fremtidig base og servicehavn for denne aktiviteten. Potensialet for næringsutvikling og ringvirkninger er stort. Aktiviteten kommer imidlertid ikke av seg selv. I tillegg til aktiv lokal tilrettelev.ging må stedets fortrinn markedsføres. Markedsføringen må rettes inn mot de store aktørene. og fokusere både på geografiske fortrinn, lokal tilrettelegging og eksisterende næringslivs sterke posisjon som tilbydere av varer og tjenester. Sherpa Konsult AS v/kåre Storvik har presentert et tilbud for internasjonal markedsføring av Kirkenes/Sør-Varanger. Kostnaden på markedsføringen er angitt til NOK Tilbudet er rettet inn mot det ovennevnte markedet i form av messestands, brosjyrer. netv,orking og har en markedsverdi langt over den pris Sherpa Konsult legger til grunn. Markedsføringstiltak av denne typen er en viktig del av kommunens posisjonering for å bli base og servicehavn for olje- og gassaktiviteten i Barentshavet. Ved å finansiere et slikt tiltak vil man få en grunnpakke tilgjengelig som kan vises frem ved flere anledninger uten at kommunen eller næringslivet får store utlegg i rene markedsføringstiltak. Videre vil vi legge vekt på at det faktum at et slikt markedstiltak allerede er grunnfinansiert. så vil det bli et langt mindre økonomisk løft for kommunen. næringshagen og næringslivet ellers å benytte anledningen til å delta på de markedsføringsaktiviteter Sherpa her legger opp til. Så i tillegg til å markedsføre kommunen som helhet. så vil dette også være et bidrag i bedriftenes egen markedsføring i dette markedet.. Vi oppfatter dette tilbudet fra Sherpa Konsult som særdeles generøst, og et uttrykk for en genuin vilje til å profilere Sør-Varanger kommune. Kostnaden av tiltaket er relativt lavt, og verdien for kommunen og næringslivet er høy.

17 Side 2 av 2 KIRKENES NÆRINGSHAGE Kirkenes Næringshage og Kirkenes Havn står sammen om dette tiltaket, og vil også samarbeide når det gjelder oppfølging gjennom året. En del av denne oppfølgingen vil være å videreformidle informasjon om markedsføringsaktivitetene til lokalt næringsliv, følge opp tiltaket overfor Sherpa Konsult m.m. Det ligger derfor allerede inne en viss egenandel ift arbeidstid og administrativ ressursbruk. Vi mener at dette tiltaket er av såpass stor \ erdi at vi i tillegg legger inn en kontant egenandel på NOK hver. Tilbudet fra Sherpa Konsult er på NOK ,-. Vår egenandel utgjør til sammen NOK Vi søker om at Sør-Varanger kommune sitt næringsfond dekker resterende beløp på NOK ,-. For Kirkenes Næringshage AS Kirkçjes Havnevesen ikt(c Terjel Meyer( //vind e- undlie Daglig leder Havnesjef

18 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ørjan Stubhaug Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223, K2-U64, K1- Arkivsaksnr.: 11/1650 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Fondsstyret /13 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE FOR GJENNOMFØRING AV REISEMÅLSUTVIKLINGSFORSTUDIE Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - FASE 2 I REISEMÅLSPROSESSEN ETTER HVITEBOKA UTVIKLING AV SØR-VARANGER SOM REISEMÅL MOT 2020 Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Kirkenes Næringshage U Saksbehandler Halvard Kvamsdal SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - GJENNOMFØRING AV MELDING Å OM VEDTAK FRA FORMANNSKAPET : SØKNAD OM Ø Ø Ø Side 1 av 6

19 U Kirkenes Næringshage I Kirkenes Næringshage I Kirkenes Næringshage I Kirkenes Næringshage U Saksbehandler Ørjan Stubhaug U Kirkenes Næringshage AS I Kirkenes Næringshage ØKONOMISK STØTTE TIL FORSTUDIE REISEMÅLSUTVIKLING INNKALLING TIL FØRSTE MØTE I REISEMÅLSUTVIKLINGSPROSJEKTET PROSJEKT REISEMÅLSUTVIKLING - ANMODNING OM UTBETALING AV REISEMÅLSUTVIKLINGS PROSJEKTET I SØR-VARANGER MELDING OM VEDTAK FRA KOMMUNESTYRET : SØKNAD OM Ø MELDING OM VEDTAK Ø FRA Ø KOMMUNESTYRET : SØKNAD OM Ø SØKNAD OM TILSKUDD Ø FRA Ø NÆRINGSFONDET - FASE 2 I Å Kort sammendrag: Kirkenes Næringshage søkte den om tilskudd til gjennomføring av fase 2 av reisemålsutviklingsprosjektet i Sør-Varanger kommune. Den søknaden ble ikke behandlet som en søknad til kommunens næringsfond fordi det totale kapitalbehovet langt overgikk det næringsfondets retningslinjer tillater. Søknaden ble oversendt kommunestyret for behandling, men ble avslått mede begrunnelsen at det ikke var avsatt midler til slike prosjekt i Næringshagen har på ny søkt kommunens næringsfond om tilskudd til gjennomføring av fase 2 av reisemålsutviklingsstudien. Søknaden er noe endret og de har redusert på det kommunale tilskuddet fra kr ,- til kr ,- Siden fondsstyret allerede er godt kjent med reisemålsutviklingsprosjektet gjengis ikke søknaden i detalj, men bare de viktigste aspektene. Faktiske opplysninger: Kirkenes Næringshage påpeker i søknaden at Kirkenes som reisemål har klart seg relativt bra i konkurransen de siste årene, men de mangler likevel enn reisemålet en helhetlig, målrettet og forpliktende langsiktig satsning. Reisemålsutvikling handler om å ha et helhetsperspektiv, der næringsutviklingen og vekst er basert på det markedet vil ha. Samtidig må ikke den lokale næringsutviklingen komme i konflikt med den øvrige lokalsamfunnsutviklingen. Økonomi: Rammebudsjett Samlet sum tiltak ,- Prosjektkostnader adm PA, regnskap, ,- rapporttrykking med mer Side 2 av 6

20 Reiser/diett PL, samt styringsgruppemøter ,- SUM ,- Næringaaktørers kontantbidrag Rica Hotel Kirkenes AS ,- Thon Hotels Kirkened ,- Boreal Transport AS ,- Radius Kirkenes AS ,- Pasvik Turist AS Avinor Amfi Senter AS Barents Safari AS ,- Sollia Gjestegård AS ,- Birk Husky AS 5000,- Sum ,- Finansieringsplan Sør-Varanger kommune Næringsaktører kontantbidrag Næringsaktører timeinnsats Innovasjon Norge Sum Administrasjonens vurdering Formålsmessig faller Næringshagens søknad inn under fondsvedtektene 3 a) kommunalt tiltaksarbeid som næringsplanlegging og 3 bransjemessige og/eller produksjonsmessige fellestiltak. Likevel gjør reisemålutviklingsprosjektets totale kapitalbehov at søknaden ikke bør behandles som en søknad til næringsfondet. Under prosjekter som faller inn under vedtektenes 3 a) og 3 c) er øvre grense for kapitalbehov satt til henholdsvis kr ,- og kr ,-. Fondsstyret kan dispensere fra øvre grense for kapitalbehov dersom man anser prosjektet å ha særlig stor betydning for næringsutviklingen i kommunen. Fondsstyret kan også om man ønsker å innvilge tilskudd finansiert over Regionalt utviklingsprogram. Administrasjonen var positivt innstilt til Næringshagens første søknad om tilskudd til reisemålsutviklingsprosjektet. Begrunnelsen var at reiselivsnæringen har et stort utviklingspotensial i kommunen, samt at det på daværende tidspunkt var foreslått en egen reiselivsplan i Sør-Varanger kommunes planstrategi. Da Kommunestyret behandlet planstrategien ble imidlertid reiselivsplanen tatt ut av planstrategien. Kommunestyret vedtok samtidig at reiseliv skulle inngå i strategisk næringsplan for Sør-Varanger kommune. Selv om kommunestyret vedtok at det ikke skal være en egen plan for reiseliv for Sør- Varanger kommune er det likevel administrasjonens vurdering at behovet for en omforent og samlende masterplan er til stede. Resultatet fra reisemålsutviklingsstudien Fase 1 og tilbakemeldinger fra Innovasjon Norge illustrerer et stort behov for å gå videre i prosjektet. Innovasjon Norge anser Kirkenes/Sør-Varanger som en viktig destinasjon i Finnmark, og de sier samtidig at en slik destinasjon bør ha en egen strategi og plan. Side 3 av 6

21 Det å gjennomføre et reisemålsutviklingsprosjekt er tidskrevende og krever stor kompetanse. Likevel er det essensielle med en reisemålsprosess at den ikke skal være bare for og av reiselivsnæringen, men et felles prosjekt for reiseliv, handelsnæring og ikke minst kommunen. Det vil si at en slik prosess kan ikke reiselivsnæringen alene gjennomføre. Prosessen krever prosjektledelse og prosjektstyring av aktører som ikke bare representerer hver enkelt reiselivsaktør. Finansieringsplanen skisserer at Sør-Varanger kommune dekker 21 %, Innovasjon Norge 33 % og reiselivsnæringen 46 % (inklusiv næringens timeinnsats). Dersom fondsstyret ikke innvilger tilskudd faller også tilskuddet fra Innovasjon Norge bort. Uten et tilskudd fra kommunen vil det med stor sannsynlighet medføre at reisemålsutviklingsprosjektet ikke gjennomføres. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor er det administrasjonens vurdering at fondsstyret bør innvilge tilskudd til gjennomføring av fase 2 av reisemålsprosessen. Siden prosjektets totalkapital langt overgår det fondets retningslinjer bør et eventuelt tilskudd dekkes over Regionalt Utviklingsprogram. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Dersom reisemålsprosjektet lykkes vil det kunne gi reiselivsnæringen i Sør-Varanger en felles plattform for videre reiselivsutvikling. En plattform som definerer hva destinasjonen Kirkenes skal være og markedsføres som. Resultater fra prosjektets Fase 1, samt tilbakemeldinger fra Innovasjon Norge viser at reiselivsnæringen fremdeles har et stort ubrukt potensial. Regjeringens nye nasjonale strategi for reiselivet, Verdifulle opplevelser (2007), heter det: En helhetlig og langsiktig plan, samt evnen til å gjennomføre den er en viktig forutsetning for utvikling av lønnsomme reisemål. En vellykket prosess for utviklingen av våre reisemål forutsetter evne til å ta strategiske valg, vilje til å prioritere tid og penger til en planprosess, at arbeidet er markedsorientert og at både offentlige og private interessenter er med i prosessen. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Side 4 av 6

22 Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Fondsstyret avslår Kirkenes Næringshages søknad om tilskudd på kr ,- til gjennomføring av fase 2 av reisemålsutviklingsprosjektet etter den hvite håndboka Begrunnelse; Søknaden til Kirkenes Næringshage faller utenfor næringsfondets vireområde. I henhold til utfyllende retningslinjer for Sør-Varanger kommunes næringsfond er øvre grense for tillatt kapitalbehov for prosjekter som faller inn under vedtektenes 3 a) satt til kr ,-. Forslag til innstilling: Under gitte forutsetninger innvilger fondsstyret Kirkenes Næringshages søknad om tilskudd på kr ,- til gjennomføring av fase 2 av reisemålsutviklingsprosjektet etter den hvite håndboka. Sør-Varanger kommune skal minimum ha tre representanter i prosjektets styringsgruppe. Ved utarbeidelse av masterplanen skal det jobbes for en bred og inkluderende styringsgruppe Tilskuddet finansieres over regionalt utviklingsprogram Begrunnelse; Fondsstyret ønsker at Sør-Varanger kommune skal delta i reisemålsutviklingsprosjektet. Fondsstyret anser det som positivt at reiselivsnæringen ønsker å arbeide for Kirkenes som en omforent og samlende reiselivsdestinasjon, dette vil stimulere til en ytterligere vekst i næringen. Når fase 2 av reisemålsutviklingsprosjektet er gjennomført vil kommunestyret vurdere om deler av masterplanen skal inngå i Strategisk næringsplan for Sør-Varanger kommune. Bente Larssen rådmann Side 5 av 6

23 Til Sør-Varanger Næringsfondet Postboks Kirkenes I, Kommune` Kirkenes den A,TÆR< Søknad om kr ,- i tilskudd til gjennomføring av fase 2 i reisemålsprosessen etter Hviteboka. Bakgrunn Selv om Kirkenes som reisemål har klart seg relativt bra i konkurransen de siste årene, mangler reisemålet en helhetlig, målrettet og forpliktende langsiktig satsning. Dette ønsket både Sør-Varanger kommune og de sentrale reiselivsaktørene i kommunen å gjøre noe med og man erkjente behovet for å samle ressursene i en omforent strategi. Høsten 2011 og våren 2012 gjennomførte aktørene i Sør-Varanger derfor første fase av reisemålsprosessen etter Hviteboka i regi av Kirkenes Næringshage, og med innleid prosjektleder fra Mimir AS. Forstudiet hadde som formål å avklare sentrale utfordringer og muligheter knyttet til en videre utvikling av Kirkenes som reisemål. Dette gjaldt forhold knyttet til overnattingstilbud, opplevelses- og aktivitetstilbud, sett i forhold til ambisjoner for Kirkenes på kortere og lengre sikt. I tillegg ble det sett på forhold knyttet til kommunal planlegging, infrastruktur og arbeid med identitetsdannelse. Reisemålsutvikling handler om å ha et helhetsperspektiv, der næringsutviklingen og vekst er basert på det markedet vil ha. Samtidig må ikke den lokale næringsutviklingen komme i konflikt med den øvrige lokalsamfunnsutviklingen. Det betyr at det er flere dimensjoner og mange aktører som berøres i strategiarbeidet, og at arbeidet med forankring og involvering dermed må ivaretas på beste måte. Gjennom arbeidet med den første fasen og konklusjonene rapporten, mener vi at Sør-Varanger nå er moden for å gå videre i en fase 2. i Fase 1 - forstudiet Forstudiet hadde som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den fremtidige utviklingen av Kirkenes/Sør-Varanger som reisemål, samt aktørenes vilje og evne til å gå videre med å etablere et rammeverk for utviklingen, en såkalt Masterplan. Arbeidet med forstudiet ble gjennomført i perioden primo oktober 2011 til april Det har vært

24 gjennomført to befaringer, 3 styringsgruppemøter, ett forankringsmøte med den politiske ledelsen i kommunen, samt ett forankringsmøte med sentrale reiselivsaktører som ikke var direkte representert i styringsgruppa. Prosjektansvarlig har vært Arve Tannvik fra Kirkenes Næringshage. Prosjektleder har vært Ann-Jorid Pedersen fra MIMIR AS, mens styringsgruppen har bestått av 11 sentrale personer som hver og en dekker interesser innen kommunen, havnedrift, transport, handel, opplevelser og overnatting. I tillegg har Anja Christensen fra Innovasjon Norge deltatt som observatør på 2 av styringsgruppemøtene. Konklusjon etter gjennomfort forstudie Reisemål Sør-Varanger har hatt en god utvikling på 2000-tallet, faktisk betydelig bedre enn det øvrige Finnmark. Alt i alt har Sør-Varanger skapt seg et godt utgangspunkt for de neste årene. Det finnes imidlertid mørke skyer i horisonten. Reisemålet er svært avhengig av Hurtigrutas disposisjoner og videre utvikling, noe som setter reisemålet i en sårbar posisjon der aktørene i liten grad selv styrer eller evner å påvirke utviklingen. I tillegg har man miljøtrusselen som raskt vil kunne påvirke attraksjonskraften til et naturbasert reisemål som Kirkenes. Sør-Varanger sliter videre med rekruttering av kompetent arbeidskraft og konkurransedyktige botilbud for sesongansatte, noe som kan bli en propp for ytterligere vekst. Kirkenes sentrum har en svak opplevelsesprofil, og gjestene møter bare i liten grad den spennende, tverrkulturelle grensebyen som reisemålet liker å profilere seg på utad. Sør-Varanger vil dermed utfordres på kundeløftet sitt om gapet mellom profil og virkelighet ikke minskes. Sør-Varanger har også relativt sett lite overnattingstrafikk i forhold til antallet gjester som er innom kommunen. Potensialet tas med andre ord ikke ut. Videre er den totale reiselivssatsningen i liten grad forankret i kommunens planverk, og samarbeidskonstellasjonene mellom aktørene, og mellom næringen og det offentlige, er lite forpliktende. Viktige fellesgodefunksjoner som destinasjonsledelse, vertskapsoppgaver og destinasjonsmarkedsføring blir dermed ikke ivaretatt på en god nok måte, i forhold til hva som regnes som nødvendig for et konkurransedyktig reisemål i dag. Også på infrastruktursida har man utfordringer. Nevnes kan liten rullebanekapasitet på Kirkenes Lufthavn, dårlige flyforbindelser til Oslo/utlandet vinterstid og ei hurtigrute som legger til kai et godt stykke utenfor Kirkenes sentrum. I tillegg har man miljøtrusselen raskt vil kunne påvirke attraksjonskraften til et naturbasert reisemål som Kirkenes. som

25 Rapport Reisemålsutvikling i Sor-Varanger mot 2020 En samlet styringsgruppe anbefaler å gå videre med fase 2 i reisemålsprosessen. De har samtidig skissert fem mulige hovedaktiviteter for et videre arbeid, samt noen konkrete tiltak som kan igangsettes umiddelbart. Reisemålsutviklingsprosessen er godt forankret i det politiske miljøet lokalt, i kommuneadministrasjon og blant reiselivsaktørene i Sør-Varanger. Næringsaktørene i kommunen har nå lagt penger på bordet for å kunne gå videre, og kommunen vil behandle rapporten, samt en bevilgning til fase 2 i løpet av kort tid. Mal for fase 2 Hovedmålsettingen i fase 2 blir å utarbeide en langsiktig og omforent utviklingsstrategi for Sør-Varanger, dvs en masterplan der alle sentrale perspektiver er ivaretatt. Styringsgruppen i fase 1 har skissert fem mulige hovedaktiviteter for et videre arbeid, samt noen konkrete tiltak som kan igangsettes umiddelbart. Målet i fase 2 blir dermed å gjennomføre hovedaktivitetene som skal gi oss et grunnlag for å vedta en felles masterplan, og deretter kunne gå videre med en fase 3: fra ord til handling. I fase 2 vil vi søke å mobilisere alle reisemålets aktører, inkludert det offentlige, til en samlet innsats for å utvikle en masterplan som gir et godt grep rundt den videre utviklingen av destinasjonen. Tre viktige trekk ved Sør-Varangers samlede utfordring synes å være: ATTRAKSJONSKRAFT: Styrke reisemålets framtidige attraksjonskraft ARBEIDSKRAFT: Styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft BÆREKRAFT OG ORGANISERING: Sikre reisemålets bærekraft og utviklingsevne gjennom en forpliktende privat-offentlig organisering og finansiering av nødvendige fellesfunksjoner. I fase 2 vil vi derfor definere endelige mål og strategier, samt prioriterte tiltak for utvikling og organisering av destinasjonen. Vi vil også bruke fase 2 til å forankre valgte strategier og tiltak gjennom avtaler, partnerskap, selskapsetableringer, innspill og endringsforslag i forhold til offentlige planer og samordning av utviklingsprosjekter etc. r J'J

26 Tiltak som vil bli gitt spesiell fokus i det videre arbeidet: Marked: Avklare framtidige markedsmuligheter og ambisjonsnivå for utviklingen Kirkenes som Attraksjon og Opplevelsesarena Bedriftsutvikling, Rekruttering og Vertskapskompetanse Organisering av Reisemålet Inspirasjon og generell Kompetanseheving Organisering Arbeidet har vært og vil også i fase 2 være organisert etter prosjektlederprosessen PLP som styringsmodell. Dessuten vil en fortsatt legge Hvitebokas grunnleggende metodikk i bunn for det videre arbeid. Prosjektansvarlig (PA): Kirkenes Næringshage AS v/arve Tannvik Prosjektleder (PL): Mimir AS v/ann Jorid Pedersen Styringsgruppe (SG) iforstudie: Reiselivsaktører i Sør-Varanger - havnedrift, transport, handel, opplevelser, overnatting, samt det administrative og politiske nivået i kommunen (styringsgruppen fra fase 1 med evt justeringer). Styringsgruppa vil bli spurt om å opprette et arbeidsutvalg, og i tillegg vil det etableres arbeidsgrupper og referansegrupper etter behov. Prosjektleder og prosjektansvarlig vil dessuten ha suppleringsmøter med andre aktuelle aktører ved behov parallelt som styringsgruppemøtene avholdes. Det vil også arrangeres åpne møter / seminarer eller workshoper med byens befolkning og alle ansatte i reiselivet etter ønske og behov. I tillegg vil både media og nærinsforeningens kanaler benyttes som en informasjons- og forankringskanal. Fremdriftsplan På grunn av forsinkelser i finansieringsarbeidet tar en nå sikte på å komme i gang med fase 2 i september/oktober 2013, og å være ferdig ved utgangen av Det endelige behovet for styringsgruppemøter vil avklares underveis, men som et utgangspunkt legges det opp til 6-8 slike i løpet av prosessen.

27 )K n RAMMEBUDSJETT Samlet sum TILTAK: ,- Prosjektkostnader adm PA, regnskap, rapporttrykking mm Reiser/diett PL, samt styringsgruppemøter , SUM ,- FINANSIERINGSPLAN Sør-Varanger kommune ,- Næringsaktører kontantbidrag ,- Næringsaktørers timeinnsats (440 timer å kr 500,-) ,- Innovasjon Norge ,- SUM ,- Medregnet aktørenes timeinnsats, vil prosentandelen i finansieringen dermed fordele seg slik: Sør-Varanger kommune 21% Næringen 46% Innovasjon Norge 33% Kommentarer til tliian.icringen Reiselivsnæringa stiller med følgende finansiering: Rica Hotel Kirkenes AS ,- Thon Hotels Kirkenes AS ,- Boreal Transport AS ,- Radius Kirkenes AS ,- Pasvik Turist AS Avinor ,- Amfi Senter AS ,- Barents Safari AS ,- Sollia Gjestegård AS ,- Birk Husk AS SUM ,- :3:-371_ "342

28 En endelig prosjektplan med et mer detaljert budsjett vil besluttes i styringsgruppa når fase 2 er i gang. Vi håper med dette på en positiv behandling i næringsfondet, og ber om at dere tar kontakt dersom noe er uklart eller ufullstendig i søknaden. En av de mest diskuterte punktene i Regjeringas Reiselivsmelding som ble framlagt i fjor, var organiseringa av det framtidige destinasjonsnivået innenfor reiseliv. Der legges det opp til betydelig færre reiselivsregioner enn hva tilfellet er i dag, og det pågår nå en drakamp om hvor de nye destinasjonskontorene skal lokaliseres. Skal Øst-Finnmark ha noe håp om å få lagt et destinasjonskontor til regionen må det være en samlet reiselivsnæring som står bak. I og med at det er Sør-Varanger som er den klart største reiselivskommunen i regionen er det nødvendig at vår reiselivsnæring kommer på banen. Ut fra de erfaringene som ble høstet under arbeidet med fase 1 i reisemålsprosjektet, er det grunn til å tro at arbeidet med en ev. fase 2 bare vi forsterke samholdet blant reiselivsbedriftene og at Sør-Varanger for alvor vil melde seg på i kampen om det framtidige destinasjonskontoret. Med vennlig hilsen Kirkenes Næringshage AS Terjt Meye Daglig leder t Arve Tannvik PA for reisemålsprosessen i Sør-Varanger Vedlegg: - Rapport fra reisemålsprosessen for Sør-Varanger fase 1

29 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ørjan Stubhaug Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223, K2-U01 Arkivsaksnr.: 13/815 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Fondsstyret /13 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET V/ A.OLSEN, R.KARISARI, J.KIVINIEMI OG C.THORESEN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERINGSPLAN Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Arne Olsen SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET I Arne Olsen KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERINGSPLAN Side 1 av 4

30 Kort sammendrag: Arne Olsen, Roger Karisari, Jostein Kiviniemi og Chris Thoresen har levert en felles søknad om tilskudd fra Næringsfondet for å bygge en flytebrygge ved Soldatbukta i Kirkenes. Faktiske opplysninger: Søkerne ønsker å bygge en flytebrygge for egne fartøy og legge den ut i det området Kirkenes båtforening disponerer i Soldatbukta. Fartøyene er i størrelse 10-11m lange. Brygga skal bygges i trykkimpregnert tremateriale på flytepongtonger av plast. Den vil bli 25 meter lang og 4 meter bred + 10 meter gangvei. Den vil bli forskriftsmessig fortøyd. Årsaken til at de ser seg nødt til å bygge egen privat brygge er at det per i dag ikke finnes liggeplass for fartøy av denne størrelsen i Kirkenes. Fiskere bosatt i de bynære områdene og som ønsker å ha båten sin i Kirkenes blir i stedet henvist til å ha båtene i Bugøynes. For søkerne medfører det ekstra utgifter og tidsbruk da det er 20 mil tur/retur Kirkenes - Bugøynes. I og med at forsikringsselskapene forlanger at en skal ha en inspeksjon om bord i båten hver dag er dette en uholdbar situasjon for søkerne. De påpeker at å ha båtene liggende i fortøyning i havna er heller ingen god løsning. I søknaden argumenteres det med at dette er sikkerhetsmessig ugunstig siden det er glatt i fjæra, mørkt, alle flytebrygger er tatt opp. Av og pålasting blir dermed vanskelig. To av søkerne i prosjektet er forholdsvis unge, 35 og 20 år, en tredje er relativt nyetablert som fisker. I søknaden argumenteres det for at etablering av en flytebrygge for fiskere i Kirkenes vil kunne inspirere andre til å velge fiskeryrket og skape sine egne arbeidsplasser. De har også planer om å etablere direktesalg av fisk og krabbe fra båt i Kirkenes. Kostnadsoverslag og Finansieringsplan Eks. mva Fundament, flytemidler og fortøyning Kr Gangvei 10m Kr Anleggsarbeid/ maskinarbeid/ masser/ Kr transport Betong 6 m 3 à kr 2500,- Kr Armering, forskaling etc. Kr Dekke og inp plank/bjelkelag Kr Skruer Kr Sveising plastrør Kr Eget arbeid 150 t à kr 120,- Kr Totalt Kr Søker måtte endre kostnadsoverslaget etter at søknaden ble innsendt, følgelig må det ses bort i fra kostnadene skissert selve søknaden. Endret kostnadsoverslag er også vedlagt saken. (I justert kostnadsoverslag er det regnet ut kostnader med prosjektet til kr ,-, men administrasjonen går ut i fra at det er en liten regnefeil og justerer henholdsvis totalkostnadene ned til kr ,-) Administrasjonen vurdering: Side 2 av 4

31 Formålsmessig faller søknaden inn under fondsvedtekt 3 b) tilrettelegging av næringsarealer og 3 c) Bedriftsutvikling som bransjemessige og/eller produksjonsmessige fellestiltak. Prosjektets totalkostnader gjør at tiltaket faller innenfor øvre grense for kapitalbehov. Øvre grense for prosjekter som faller innenfor 3 b) og 3 c) er på henholdsvis kr ,- og kr ,- Administrasjonen anser det som positivt at flere fiskere bosatt i Kirkenes-området ønsker å utvikle infrastruktur som gjør det enklere for disse å kunne utføre yrket. Det er også positivt at flere fiskere samarbeider og ser nye felles forretningsområder hvor de kan drive direktesalg av fisk fra brygga. Dette er noe som kan bidra til å skape meraktivitet i byen. Av nevnte årsaker er det administrasjonens vurdering at søker bør innvilges et tilskudd. Søkerne spesifiserer ikke eksakt mye de søker finansiert over næringsfondet, men i henhold til utfyllende retningslinjer for kommunens næringsfond kan fondsstyret innvilge inntil 40 % finansiering dersom tiltaket innebærer nyskapning i øvrige næringsliv. Det er administrasjonens vurdering at dette prosjektet innbærer en nyskapning for fiskere lokalisert i de bynære områdene. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Etablering av en flytebrygge for fiskere i Kirkenes vil kunne stimulere til en økt fiskerirelatert aktivitet i byen, samt at fiskerne på kan drive direktesalg fra båtene. Infrastruktur: Prosjektet vil bety en ny flytebrygge for fiskebåter i Soldatbukta. Barn og ungdom: En av søkerne er 20 år gammel. Et slikt tiltak kan bidra til å gjøre det mer attraktivt for unge bosatt i de bynære områdene å satse på fiskeriyrket. Kompetansebygging: Økonomi: Side 3 av 4