Regjeringsråd Nina Frisak Bestyrer statsministrenes kontor

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regjeringsråd Nina Frisak Bestyrer statsministrenes kontor"

Transkript

1 JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Regjeringsråd Nina Frisak Bestyrer statsministrenes kontor VALG2013: Justispolitikernes rådgivere // Politidebatt Barns rettssikkerhet // Sivilombudsmannrollen

2 juslink.no

3 Innhold Rådgiverne Siden sist Sivilombudsmannen 6 Rådgiverne Bak justispolitikerne står det ofte en jurist. 20 Nina Frisak Justivalen Line Foss Politidebatt 16 Sivilombudsmannen De ansatte ønsker fornyelse av ombudsmannrollen. 36 Sigve Bolstad 38 Barns rettssikkerhet Doktorgrader Fagartikkel 20 Regjeringsråden Nina Frisak er sjef på Statsministerens kontor. 43 Curt A. Lier mener 44 Arbeidslivet Juss-Buss kommenterer Meninger Stilling ledig 34 Politimann Sigve Bolstad leder Politiets Fellesforbund. 66 Nytt om navn 38 Debatt Barns rettssikkerhet var tema under Arendalsuka. Dersom advokaten skulle legge sin egen subjektive oppfatning av rettferdighet til grunn for sitt arbeid, ville hele rettsprosessen bli skadelidende Erik Keiserud, side 51

4 HUSK! JUS TIL FOLKET i 20 norske byer Lørdag 28.september 2013 Følg med på

5 Juristene i kulissene Det er valgkamp, og i høst som ellers i året står de politiske rådgiverne i kulissene - noen skritt bak, unna kameraene. Vi har til denne utgaven møtt noen av justispolitikernes rådgivere som er jurister. Vi har også snakket med politikerne de rådgir. «Rådgiveren har en avgjørende rolle for meg, spesielt da jeg kom over til justispolitikken fra helt andre sektorer», sier Per Sandberg i Frp, «rådgiveren betyr veldig mye», sier Jenny Klinge i Sp, «en nøkkelperson i arbeidet vårt» sier Jan Bøhler i Ap. «Nå i høst har vi jo til og med stilt Justisdepartementet til veggs i spørsmålet om menneskerettigheter. Da er det verdifullt å ha en jurist på laget», sier Sandberg. A t rommet for diskusjoner innen juss er større enn mange tror, er vist på en overbevisende måte i professor Hans Petter Gravers bøker om juridisk argumentasjon. Politikerne har kanskje forstått at oversikt over ulike juridiske argumenter, og kunnskap om hvordan jurister argumenter, er nyttig også i de justispolitiske diskusjonene. Men de som har greie på sånt, peker først og fremst på at det er økt profesjonalisering, tidspress og personfokus som gjør at politikerne bruker flere rådgivere generelt. Det har etter hvert blitt mange av dem, i dag er det over nitti rådgivere på Stortinget. De første rådgiverne ble ansatt for femti år siden, den gang ble de kalt gruppesekretærer. På 1990-tallet skiftet de navn til politisk rådgivere. I 2000 konkluderte et ekspertutvalg med at Stortinget burde trappe opp rådgiverbruken ytterligere, og det har partiene gjort. Rådgiverne vi har snakket med, bedyrer at de bare avlaster og ikke erstatter de folkevalgtes jobb. De skal være en ressurs som legger til rette, kommer med innspill og vurderer idéer. Men de innrømmer at de kan være med å påvirke politikken gjennom diskusjoner med politikerne. Og når det er svært mange saker er det begrenset hvor mye man som politiker kan legge inn i hver eneste sak - da må man kanskje stole ekstra mye på at rådgiverens vurderinger er gode, sier en av dem. Rådgiverne tilfører nødvendig kunnskap, men det hjelper ikke uten politisk teft og erfaring selvfølgelig. Vi har også snakket med rådgiverne om hvordan livet i justispolitikken arter seg innenfor og utenfor regjeringsmakten. Senterpartiets rådgiver på justisfeltet forteller at regjeringsfraksjonen i justiskomiteen får tilgang til mer informasjon tidligere om lovverk som er underveis og at det naturligvis er en fordel å kunne ha møter med politisk ledelse i departementet i forkant og underveis av lovprosesser. Opposisjonen opplever på sin side at saker ofte er ferdigforhandlet mellom departementene og storfraksjonen slik det blir når regjeringen har flertall alene. Les mer om juristene som er politiske rådgivere lenger bak i denne utgaven og godt valg 9. september! Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 9. september Redaksjonen avsluttet 20. august Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Politiske rådgivere Justispolitikernes Astrid Bergmål er rådgiver for blant annet Jan Bøhler (Foto: Brian Cliff Olguin) 6 Juristkontakt

7 Politikk skygger Mange av politikernes beslutninger blir til gjennom diskusjoner, også med oss rådgivere Stortingspolitikerne er på valg, men rådgiverne står aldri på noen stemmeseddel. Juristkontakt har møtt tre av justispolitikernes rådgivere. Av Henrik Pryser Libell Dagen starter som regel med aviser og NRKs Politisk kvarter for jurist Astrid Bergmål. Hun er politisk rådgiver for Arbeiderpartiets fem representanter i Stortingets justiskomité, inkludert partiets justispolitiske talsmann, Jan Bøhler. Jobben til en rådgiver er å være en ressurs for politikerne. Jeg legger til rette, kommer med innspill, vurderer idéer og driver med innsalg av utspill overfor medier, sier Bergmål. Jobben handler om å gjøre politikeren bedre. Noen ønsker bistand til å skrive merknadene til saker, andre bistand til å forfatte et avisinnlegg, andre til å oppsummere en lengre rapport. Oppgaven er allsidig, sier hun. Hun bistår saksordføreren med å lese materiale, skrive tekster og sørger for at vedkommende har de faktaene som trengs. Etter aviser og Politisk kvarter på radio følger som regel møter: Med foreninger og organisasjoner, forskere, kilder eller andre politikere. Det kan være rådføring med folk i domstolene, juristorganisasjoner og politiorganisasjoner. Politikerne våre møter alt fra politidirektører til ofre for menneskehandel når vi går ut for å få innspill og bakgrunn til å forme politikken, sier Bergmål. Stortingets justiskomité har dessuten i plenum relativt faste møter med foreninger og organisasjoner i justissektoren. Det gjelder blant annet Riksadvokaten, politimestrenes forening, Juristforbundet, Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen. For en jurist er dette kanskje drømmejobben. Vi kan jevnlig besøke alle instanser og foreninger i justis-norge og vi får levert juridiske utredninger på høyt nivå. Jeg er veldig privilegert som har den jobben jeg har, sier jurist og politisk rådgiver i Fremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen. Alltid på jobb For Bergmål er faste møteposter gjennom uken mandagsmøtet med fraksjonsleder Bøhler, onsdagsmøtet i «storfraksjonen» Ap, SV og Sp og fraksjonens møte med politisk ledelse i Justisdepartementet onsdag. Onsdag er det også gruppemøte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Der møter politikerne på tinget, partiets statsråder, statssekretærer og de politiske rådgiverne. Det er en altoppslukende jobb, medgir Bergmål, som har bakgrunn fra mange år i AUF før hun tok jusutdanning. Det er en livsstil. Det er fleksibel arbeidstid, men på et vis er man alltid på jobb, sier hun. Også Vidar Brein-Karlsen er «alltid på jobb». I motsetning til Bergmål har han ikke bakgrunn fra ungdomsorganisasjonen til partiet han arbeider for. For tiden rådgir han komiteens leder Per Sandberg, og han har vært rådgiver i fem år. Jeg har ikke gått gradene i FpU eller i partiet, men jeg har alltid vært Fremskrittspartisympatisør, sier han. Også Brein-Karlsen sier oppgaven er «å gjøre politikeren god» og godt informert. Vi utreder saker, går i dybden på dem, tar notater under debatter og foredrag og holder oversikt. Vi gjør klar notater som trengs til intervjuer eller før debatter, sier han. Iblant, når politikeren eller ledelsen er på reise, avtaler vi intervjuer og sørger for at politikeren kommer seg fra et sted til et annet. Alt for at politikeren skal kunne konsentrere seg om politikk, og ikke det praktiske. Når jeg reiser med Per Sandberg, og vi trenger å fordype oss mer i et tema, er det min jobb å ringe for eksempel en domstolleder og be om et møte. Det er ofte de som jobber ute i domstolene eller ute i politidistriktene som vet hvor skoen virkelig trykker. Flere rådgivere Brein-Karlsen og Bergmål er to av etterhvert mange rådgivere i landets lovgivende forsamling. I dag er det 94 rådgivere på Stortinget. De første rådgiverne, den gang kalt gruppesekretærer, ble ansatt i 1963 med begrunnelsen høyt arbeidspress på de folkevalgte. På 1990-tallet skiftet stillingen navn til politisk rådgiver, og i 2000 konkluderte et ekspertutvalg med at Stortinget burde trappe opp rådgiverbruken ytterligere. Juristkontakt

8 Når stortingsrepresentantene på kort varsel skal kommentere vinklinger pressen presenterer, delta i debatter i radio og tv og gi intervjuer om ulike tema er det nødvendig også å gjøre research og vurderinger som gjør at vi som stortingsgruppe kan levere kvalitet. Dette kommer i tillegg til det omfattende arbeidet med Stortingets saksbehandling. Uten et støtteapparat ville politikerne i langt større grad vært «låst» inne på Stortingets kontorer, sier Per Solbak, sekretariatsleder for Frps stortingsgruppe. Solbakks tidligere partileder Carl I. Hagen var blant de få representantene som uttrykte skepsis da bruken ble debattert i Stortinget i Men rådgiverne i Justiskomiteen bedyrer at de bare avlaster og ikke erstatter de folkevalgtes jobb. Vi er ikke her som aktivister med meninger vi ønsker å få gjennom. Vi er her som profesjonelle rådgivere, presiserer Brein-Karlsen. Rollefordelingen er klar. Jeg kan kanskje utfordre politikerne på standpunkter, men jeg ville aldri tatt en fight på et punkt vi var uenige. Det er de som er folkevalgt, sier Bergmål. Men at de har påvirkning, vedgår begge. Alle blir jo påvirket av dem de har rundt seg, sier Bergmål. Mange av politikernes beslutninger blir til gjennom diskusjoner, også med oss rådgivere, og i den grad er vi jo med å forme politikken, sier Brein-Karlsen. Spesielt når det er mange saker, særlig på slutten av en valgperiode og en stortingssesjon. Da er det begrenset hvor mye man som politiker kan legge inn i hver eneste sak og da må man kanskje stole ekstra mye på at rådgiverens vurderinger er gode, sier han. Oversikt For små partigrupper kan rådgiveren være kanskje enda viktigere. Jenny Klinge (Sp) og Akthar Chaudrey (SV) er de eneste representantene Vidar Brein-Karlsen (t.h) er rådgiver for Per Sandberg. Han har tidligere jobbet blant annet i UNE og som advokatfullmektig. som er alene i sin partigruppe. Lars Vangen er politisk rådgiver for Klinge. Alle spørsmål på justis til Senterpartiet går til Klinge, og det er bare oss to til å svare på absolutt alt sammen, sier Vangen, som er 50 prosent ansatt på justis, og deler sin tid mellom justiskomiteen og familie- og barnekomiteen. Han har studert kriminologi og har bakgrunn fra Senterungdommen. Det er umulig for ett enkelt komitemedlem å ha full oversikt over alle sakene til en hver tid, og en del av jobben min er å hjelpe representanten å holde oversikt, sier Vangen. Han nevner arbeidet med jordskifteloven i fjor høst som et eksempel. Jordskifteloven var en omfattende og komplisert lov å sette seg inn i. Det var mange NOU-er, mange høringsnotater. Jobben min i et slikt tilfelle er å sette meg inn i dokumentet, grunnlaget for lovforslaget og legge dette frem i kortform for representanten, sier han. Representanten har ofte sine fokusområder. Min jobb er å gjøre grundig research på alle saker utenfor disse fokusområdene, sier han. 8 Juristkontakt

9 Politikk Innenfor og utenfor regjeringsmakt Regjeringspartiene har hatt rent flertall i Justiskomiteen. Derfor har det vært jevnlig «fraksjonsmøter» for å sørge for at de tre rødgrønne partiene er enige internt før saker stemmes over. Lars Vangen er rådgiver for Sp. Hvis Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er enige om en justispolitisk sak har de også flertall i Justiskomiteen. De rødgrønne regjeringspartiene har også lettere tilgang til Justisdepartementet og respektive statsråder. Denne maktforskjellen har vært institusjonalisert gjennom komiteens såkalte «storfraksjon». Fraksjonen i komiteen møtes fast på tirsdager og dessuten i Justisdepartementet på onsdager. Det å sitte i regjering gir oss tilgang til mer informasjon tidligere om lovverk som er underveis, bekrefter Lars Vangen, politisk rådgiver for Jenny Klinge (Sp),. For oss som jobber med justis er det en stor fordel å sitte i regjering. Å være regjeringsparti gjør at vi kan ha møter med politisk ledelse i departementet i forkant og underveis av lovprosesser, sier han. Men aller best tilgang gir det å ha fagstatsråden fra sitt eget parti. Ulempen med makt er imidlertid at man også må ta skylden for alt som ikke fungerer. Det er lettere for opposisjonen å ty til litt enklere løsninger og litt større ord enn den som har regjeringsmakt, sier Vangen. Det mener også politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, Astrid Bergmål. Det er gjennomgående. De rødgrønne styrer, og opposisjonen protesterer. Høyre og Fremskrittspartiet etterlyser hele tiden mer sikkerhet. Men Arbeiderpartiet i regjering har jo levert trygghet, sier hun. Sandpåstrøing For opposisjonen er «fraksjonsmakten» frustrerende. Saker er ofte ferdig forhandlet mellom departementene og storfraksjonen. Siden Sp, Ap og SV har flertall alene har det vært færre forhandlinger på Stortinget enn når regjeringen utgår fra et mindretall. Stortinget har derfor de to siste periode vært et rent sandpåstrøingsorgan i mange saker, sier rådgiver i Fremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen. Men det håper jeg endrer seg etter valget. Det håper naturligvis ikke Bergmål. Å tape valget er ikke et tema for oss nå. Vi jobber for å gjøre et sterkt valg, sier hun. Hvordan håndteres uenighet i fraksjonen? Uenigheter er det ofte. Ta for eksempel tigger-saken. Der var det ulike utgangspunkt hos regjeringspartiene. Saken ble løst ved at representantene diskuterte seg frem til mulige felles løsninger og iblant kobles rådgiverne inn, sier Bergmål, som sier de rødgrønne «skriver seg sammen i innstillingene». Selv om det viktigste samarbeidet naturligvis er internt mellom regjeringspartiene, har vi også mange runder med Høyre og Frp. Vedtak har større tyngde når et samlet Storting står bak, sier hun. I forhandlingene i en komité er man ikke alltid i skyttergravene på posisjoner, slik man er når man er i debatt, sier Bergmål og nevner arbeidet stortingsmeldingen om organisert kriminalitet som et eksempel. Fremskrittspartiets Vidar Brein-Karlsen har vært i opposisjon så lenge han har jobbet som rådgiver. Han synes likevel ikke det har vært «forgjeves» å jobbe for komiteen. Vi føler at det er blitt på justis som det lenge har vært i innvandringspolitikken: Først foreslår Frp noe, og alle andre fordømmer forslaget. Det går noen år, så innfører regjeringene de samme forslag de dømte nord og ned noen år før. Derfor er det ikke fånyttes å drive opposisjonspolitikk, sier han; Ved å ha gode løsninger, kan du bli hørt. Det å sitte i regjering gir oss tilgang til mer informasjon tidligere Juristkontakt

10 Trenger politisk teft Rådgiverne tilfører oss nødvendig kunnskap, sier både Jan Bøhler og Per Sandberg. Men de må også forstå politikken. Tre av juristkomiteens fem rådgivere er jurister, blant dem Frps Vidar Brein-Karlsen og Aps Astrid Bergmål. Jeg har inntrykk at de politiske rådgiverne ofte bringer inn fagkunnskap på ulike felt. Jus i mitt tilfelle, og i andre komiteer er det utdannede økonomer, revisorer, statsvitere og andre, sier Brein-Karlsen. I hans gruppe er kun Hans Frode Asmyhr jurist. I Ap-gruppen er det ingen jurister utenom rådgiveren. Hva betyr det for jobben? For meg gir jussen en slags trygghet, men det er ikke avgjørende for teamet eller oppgaven. Det viktige er at man liker å jobbe, sier Bergmål. Men jeg har nok rådgiverstillingen her fordi jeg har jusutdanning, sier Bergmål, som også har jobbet som rådgiver i Justisdepartementet. Jus er god erfaring som gjør at det er lettere å sette seg inn i tingene. Men det er ikke bare det som trengs. Astrid har både politisk erfaring og jusutdanning, sier Jan Bøhler, som leder Aps gruppe i Justiskomiteen. Lekfolk og jurister Jus ikke er noen forutsetning, men en stor fordel, sier Brein-Karlsen; Det er mye jus og mye lov i de justispolitiske sakene og fordel å se det med juridiske øyne. Det er jo en del ord og uttrykk som er vanlige for jurister og mindre vanlige for lekfolk, som er bra å kunne skille når man jobber med justispolitikk, sier Brein-Karlsen. Han får full støtte av «sin politiker», Per Sandberg. (Foto: Brian Cliff Olguin) Da jeg ledet transportkomiteen var jeg ikke avhengig av en ekspert på transport, men da jeg gikk inn i justiskomiteen, var det helt avgjørende å ha en jurist. Nå i høst har vi jo til og med stilt Justisdepartementet til veggs i spørsmålet om menneskerettigheter. Da er det verdifullt å ha en jurist på laget, sier Sandberg, som leder Justiskomitéen. Samtidig er jeg er opptatt av at det ikke må bli som i USA, der det er jurister overalt i alle systemer. Jeg som er en industriarbeider fra Skogn er opptatt av at vi ikke setter bort og outsourcer hele politikken til rådgivere og kommunikasjonsrådgivere. Snart blir det jo slik at folk ikke kan prate for seg selv, sier han. Rådgiver for Sp, Lars Vangen, er ikke jurist. Justisfeltet trenger også praktikere, ikke bare jus. Selv studerer jeg kriminologi og er veldig fascinert av jus. Men det er ikke et gode om alle som jobber med justis er jurister. Derimot er deres fagråd mye verdt og jeg rådfører meg daglig med jurister, enten i departementet, i Stortingets utredningsseksjon, Stortingets/departementets lovtekniske avdeling og med folk i partiet som er jurister av utdanning. Som politisk rådgiver på justisfeltet trenger man ofte en pekepinn om hvor jussen peker innenfor ulike spørsmål. 10 Juristkontakt

11 Politikk Er bak kameraet og ordner og fikser I Arbeiderpartiet koordinerer rådgiveren også justispolitikernes Twitter-konto. Mange journalister vet at det ofte er rådgiveren de bør kontakte for å få et intervju med politikerne. Som rådgiver er vi ikke i mediene selv. Vi sørger for at politikerne er der. Selv er vi bak kamera og ordner og fikser, sier Arbeiderpartiets rådgiver, Astrid Bergmål. Hun sier at mange journalister vet at det kan være lurt å ringe rådgiveren når vil be om intervjuer. Det er viktig å understreke at det er de som er folkevalgt ikke vi. Vår oppgave er å avlaste dem slik at de kan konsentrere seg om å formidle politikken, sier hun. Fraksjonslederen Jan Bøhler er ganske selvdreven på mediearbeid, ifølge Bergmål, og det varierer fra politiker til politiker hvor mye medierådgivning hun gir. Aps justiskomite-gruppe har siden januar i år vært på Twitter. Det er det rådgiveren som koordinerer, selv om politikerne fyller det med innhold. Hvorfor tvitrer dere? For å komme i kontakt med personer som er opptatt av justispolitikk, for å få innspill og for å vise arbeidet vi gjør. Nylig var for eksempel politikerne i debatt på Twitter med Sverre Bromander i Politijuristene og med Stian Oen i Advokatforeningen. Medievinden Også Brein-Karlsen håndterer mediekontakt, selv om det er kommunikasjonsrådgivernes domene til vanlig. Når vi er på reise, holder jeg kontakt med medier iblant. Ellers er det min jobb å skaffe det juristfaglige som trengs i en mediesak. Et eksempel på utspill var det vi hadde i VG, to dager før politianalysen ble presentert, med et kart som viste vår tilnærming til politireformen. Dette var ting vi hadde ment en god stund, men analysen aktualiserte budskapet, sier Brein-Karlsen. Folk tror kanskje vi bare henger oss på medievinden, men dette var ting vi hadde jobbet med i tre-fire år. Det er en del av en kontinuerlig prosess, og iblant aktualiseres det. Frp har jo for eksempel lenge fremmet et forslag om egne fengsler for utenlandske fanger. Når det kommer et medieoppslag som viser at en tredjedel av fangene utenlandske, er Det er veldig få mennesker som faktisk leser stortingsmeldingene det en anledning til å fremme det standpunktet vi alltid har gjort. Er media viktig? Ja. Det er veldig få mennesker som faktisk leser stortingsmeldingene. Skal vi vise hva vi mener, må vi vise det frem i media, sier Brein-Karlsen. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: Juristkontakt

12 Politikk 22. juli et vannskille? Dette er er det første stortingsvalget etter terrorangrepet i 2011 og den svært kritiske rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Representerer 22. juli et vannskille i justispolitikken? Lars Vangen (Sp): Både ja og nei. Kritikken i rapporten rammet naturligvis oss som var i regjering, men samtidig var det en kritikk som rammet hele det politiske establishmentet, og påpekte problemer som ingen av partiene egentlig hadde hatt nok fokus på - til nå. Astrid Bergmål (Ap): Nei. Den største forskjellen er nok at det justisfeltet er blitt langt mer synlig i mediene enn før, og at beredskapen har kommet mer i fokus enn den var. Vidar Brein-Karlsen (Frp): Nei, men 22. juli gjorde at fikk opp helt andre tema. Rettssaken fikk utbrettet på en glimrende måte hvordan systemet egentlig fungerer, og hvor mye misforstått snillhet som er ute og går. Det førte også til et voldsomt press på regjeringen, som munnet ut i blant annet politianalysen. Politikerne om rådgiverne Per Sandberg, Fremskrittspartiet Hva betyr rådgiveren? Rådgiveren har en avgjørende rolle for meg, og spesielt da jeg kom over til justispolitikken fra helt andre sektorer. Jeg la inn mye på at Vidar skulle forbli rådgiveren for meg når jeg tok dette vervet. Takket være vårt samarbeid har vi klart å få eierskap store deler av det justispolitiske feltet. Vidar lærte raskt kroppsspråket mitt. Vi er avhengig av gjensidig tillit og for min del betyr det for eksempel at jeg kan stole på at alt jeg snakker med Vidar om forblir mellom oss. Jeg ønsker en rådgiver som utfordrer meg, ikke som jatter med. Vidar korrigerer meg ofte. Er justispolitikk viktig i valgkampen? Ja. Politianalysen spesielt, men også temaer som køene i domstolene. Nå er det et års ventetid på Borgarting, det er altfor mye. Og det er viktig at vi får nok politi. Jeg er en hauk på målsettingen om at det skal være to politifolk per 1000 innbyggere. Dette handler ikke bare om bevilgninger, men om strukturer og systemer og hvordan justis- og beredskapsfeltet er organisert. De rødgrønne har gjort seg til museumsvoktere, og mye vil skje fort når og hvis det blir regjeringsskifte. Jenny Klinge, Senterpartiet Hva betyr rådgiveren? Rådgiveren betyr veldig mye. Det er viktig å ha noen å samarbeide med, noen som kan ta tak i saker når det haster, og en sparringspartner. En god rådgiver er uvurderlig, men så kan nok en dårlig rådgiver være verre enn ingenting. Lars er kunnskapsrik og kreativ, har tiltakslyst og mot til å tale meg midt imot når han er uenig med meg. Han er offensiv. Jeg synes det er morsomt å ha en rådgiver som blir ivrig når jeg kommer på ideer som andre rådgivere nok ville advart meg mot å følge opp. Er justispolitikk viktig i valgkampen? Justispolitiske saker er aktuelle hele tiden. Slike saker bør få god plass i valgkampen, og jeg tror det er noen temaer som er særlig viktige: Politistruktur, internasjonal kriminalitet og grensekontroll, om tigging skal være lovlig, tid og kvalitet på politietterforskning av voldtekter og drap, samt straffenivå. Jan Bøhler, Arbeiderpartiet Hva betyr rådgiveren? Rådgiveren er en nøkkelperson i arbeidet vårt. Rådgiveren er en viktig ressurs for oss for å sjekke saker grundig, og de gjør mye i det daglige arbeidet, også med hensyn til koordinering og kontakt med for eksempel regjeringskanaler. Er justispolitikk viktig i valgkampen? Justispolitikk har mye medieinteresse og får mye oppmerksomhet. Jeg skal i mange debatter om emnet, blant annet med Per Sandberg og Siv Jensen. Politianalysen blir viktig i valget. 12 Juristkontakt

13 Hold av datoene for: JuristForum landet rundt Juristforbundet presenterer også denne høsten en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon Wessel- Aas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hvordan lede uten personalansvar? Foredrag ved Cecilie Klæbo fra Hartmark Consulting. Graver om etikk Professor dr. juris Hans Petter Graver foredrar om etikk basert på sin egen bok «Hva er rett?». JuristForum høsten 2013 Er det problematisk at storebror og flere ser meg? Om etiske standarder ved spredning av personlig informasjon. Hva er viktigst, personvern eller beskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gir eksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivet og overvåkning av epost og nettbruk et tryggere samfunn? Hvilket samfunn ønsker vi? I samarbeid med Polyteknisk Forening, Innovativt Nettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum. Målstyring eller styring etter mål? Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeid med Polyteknisk Forening, Samfunnsviterne og Utdanningsforbundet. Why are medicines not available to all? Introduksjonsforedrag: Professor Ralf Boschek, IMD business school, Switzerland. I panelet: Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet; Karianne Johansen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien; Per A. Foss, direktør i Patentstyret; Inger Berg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder: Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i Oslo Medtech. I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMD Alumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PF Helse og Den Norske Legeforening. Torsdag 5. september Kl Tromsø Rica Ishavshotel Sosiale medier Torsdag 17. september Kl Bodø PF-bygget Etikk Torsdag 19. september Kl Bergen Radisson SAS Ledelse Torsdag 19. september Kl Oslo Håndverkeren Personvern Torsdag 3. oktober Kl Oslo Håndverkeren Målstyring Torsdag 10. oktober Kl Trondheim Rica Nidelven Sosiale medier Torsdag 24. oktober Kl Stavanger Rica Hotel Ledelse Fredag 15. november Frokost Oslo Dronning Maudsg 11 Medisiner Tirsdag 24. november Kl Oslo Juristenes Hus Ledelse Torsdag 5. desember Kl Harstad Thon Hotel Sosiale medier Torsdag 23. januar 2014 Kl Bergen (kommer senere) Sosiale medier Les mer på

14 Lanserer nettportal for karriereutvikling og nettverksbygging Nettportalen Juslink blir den største møteplassen for jurister og advokater - og arbeidsgivere som er på jakt etter jurister, sier Juristforbundet president Curt A. Lier. Curt A Lier, president i Juristforbundet, tror nettportalen Juslink blir det viktigste kontaktpunktet for jurister, advokater, studenter og virksomheter som trenger juridisk kompetanse. Juslink er Juristforbundets nysatsing innenfor karriereutvikling og nettverksbygging og beskrives som «et profesjonelt, sosialt nettverk for alle som på en eller annen måte er deltakere i det norske juristmarkedet.» Forvaltningen og næringslivet, justissektoren og advokatbransjen kjemper alle om de dyktige juristene. På juslink. no kan de markedsføre seg direkte mot målgruppen. Her vil offentlig og privat sektor være likestilt i konkurransen om kompetansen, sier president Curt A. Lier. Portalen skal være en faglig og sosial møteplass - et sted arbeidsgivere kan profilere seg og annonsere - et sted jobbsøkere kan finne stillinger - og et sted der man kan få oversikt over aktuelle arrangementer for jurister, forklarer Karen Oppegaard Haavik, fagsjef for forretningsutvikling i Juristforbundet. Juslink blir en faglig og sosial møteplass for jurister og advokater over hele landet. Her får man tilbud om dialog med andre jurister, utveksling av faglig innhold og en kalender for alt som rører seg i jus-norge. Men det er ikke bare en tjeneste for den enkelte jurist eller advokat. Arbeidsgivere har en unik mulighet til å profilere virksomheten sin gjennom å opprette en virksomhetsprofil på Juslink. Her kan de markedsføre seg direkte mot målgruppen, synliggjøre sine fagfelt og sin kompetanse og dessuten opprette stillingsannonser, sier hun. Portalen skal bygge bro mellom studenter, arbeidssøkende og arbeidstakere på den ene siden og arbeidsgivere på den andre. Virksomheter kan enkelt annonsere direkte mot relevante kandidater og jobbsøkere kan spisse søket for å finne de mest relevante stillingene, sier Oppegaard Haavik. Portalen inneholder også en juristkalender. Der tar vi sikte på å kunne tilby den største og beste oversikten over alt som foregår i jus-norge. Registrerte virksomheter og personlige brukere av Juslink kan markedsføre egne seminarer, frokostmøter, konferanser og kurs, sier hun Curt A. Lier forteller at tilbud innenfor «karriererelatert støtte» er et hovedsatsningsområde for Juristforbundet. Juslink er et svært innovativt prosjekt, som jeg tror vil vekke oppsikt også utenfor juristsfæren og Juristforbundet har de beste forutsetningene for å utvikle en slik portal. Vi kjenner arbeidsmarkedet og arbeidsområdene til jurister bedre enn noen andre. Dessuten følger vi de juridiske studentmiljøene tett. Jeg tror Juslink etter kort tid vil etablere seg som det viktigste kontaktpunktet for jurister og advokater, juridiske studenter og virksomheter som trenger juridisk kompetanse, sier han. På Juslink kan de markedsføre seg direkte mot målgruppen Slutt for Rettshistorisk Forening? Rettshistorisk Forening innkaller til årsmøte den 11. september kl hos Advokatfirma Steenstrup Stordrange i Haakon VII s gate 5 i Oslo. Et vesentlig spørsmål blir om Rettshistorisk Forening har noen fremtid. Foreningen har vært ledet av Torvald C. Løchen, som nå må avslutte sin lange innsats. Selv om det er aktiv interesse blant jurister og andre for rettshistorisk aktivitet utenom fagmiljøet, har ikke foreningens styre klart å finne noen løsning på ledelsesspørsmålet. Hvis heller ikke årsmøtet klarer dette, og man heller ikke har andre forslag, må man se i øynene at Rettshistorisk Forening nå opphører, sier Løchen. Foreningen ble stiftet i 2006 etter initiativ av Løchen. Det har vært 20 møter om historiske emner med foredrag eller omvisninger og med spennvidde fra Babylonien og Corpus Juris til Riksretten (i Lagtingssalen) og til biografier om betydelige jurister. Fremmøtet har variert fra 5 6 til vel 20 personer, opplyser foreningen. Årsmøtet går av stabelen i forbindelse med et foredrag av Jan Havsås om skifteforvaltningens utvikling fra 1600-tallet frem til ny vergemålslov som trådte i kraft i år. 14 Juristkontakt

15 Fradømt dommerembetet - vil anke Tor Holger Bertelsen (Foto: Thomas Haugersveen) Jeg kommer nok til å anke. Hvis man kan kvitte seg med en dommer på denne måten, ja da kan nær sagt alt skje, sier Tor Holger Bertelsen til Juristkontakt. I en enstemmig dom fra Oslo tingrett, avskjediges Bertelsen fra embetet som dommer i Bergen tingrett. Tingrettsdommere kan kun avskjediges ved dom, og ingen dommere er blitt oppsagt på denne måten siden andre verdenskrig. Saken gikk i Oslo, fordi Bergen tingrett var inhabil i saken. I dommen på 123 sider gjennomgås konfliktene mellom Bertelsen og hans medarbeidere og sjefer de siste årene. Ifølge dommen viste bevisførselen i Oslo tingrett at Bertelsen ikke er egnet som embetsdommer, og at hans opptreden til tider er utført på en måte som har medført skade for publikum og domstolenes tillit. Bertelsen sier til Bergens Tidende at han reagerer på at Oslo tingrett i dommen har festet lit til alle premisser som er lagt av hans tidligere arbeidsgiver. Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, som førte saken mot Bertelsen for Justis- og beredskapsdepartementet, beskriver overfor BT dommen som usedvanlig grundig. Eksplosjon i antall livvakter i Norge PSTs utgifter til livvakter har økt med 83 mill. på fem år og bevilgningene til livvakttjenesten er nær tredoblet siden 2008, skriver Bergens Tidende. Det har aldri vært flere myndighetspersoner med tiltak som alarmer, livvakter eller trusselvurderinger, ifølge PST. Utviklingen generelt er at flere har slike tiltak, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST. I årets reviderte statsbudsjett skriver Justisdepartementet at «behovet for livvakttjenester har økt etter terrorhandlingene 22. juli 2011», ifølge BT. Da kom 21 friske millioner på bordet for å få flere livvakter til politikere og myndighetspersoner. Etter 22. juli er pengebruken gått fra 77 millioner i året, til minst 130 millioner i år. For ti år siden hadde ikke engang statsministeren fast livvakt, skriver avisen. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Det vil i år komme ut nye norske mynter. Dette skjer i forbindelse med at en- og toørene går ut som egne mynter. Den mest fremtredende forandring blir at den nye femøren blir betydelig mindre, størrelsesmessig kommer den til å ligge mellom femtiøren og femogtjueøren.» (Ny femøre på gang) Juristkontakt for 30 år siden «Justisdepartementet vurderer å søke plass for norske deltakere til kurs ved FBI-Akademiet i 1984 og Deltakerne må være erfarne politi-, embets-, eller tjenestemenn som har utmerket seg positivt i tjenesten. (Kurs ved FBI-Akademiet, Virginia, USA) Juristkontakt for 20 år siden «Elleve jurister fra Kirkenes og Tromsø besøkte Murmansk i juni. Deltakerne fra Kirkenes, som ankom noe før tromsøværingene, fikk besøke et fengsel og en tvangsarbeideranstalt. For de øvrige gjenstår disse godbiter til en annen anledning. KGB-sjefen i Murmansk ønsket å møte gruppen for å formidle et konkret ønske bedre kontakt med norsk politi.» (Gunnar Nerdrum rapporterer fra besøk til Murmansk) Juristkontakt for 10 år siden «Det er en juristskapt virkelighet at jus har hele svaret på en konflikt, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Han kan vise til gode resultater med rettsmekling i Nedre Romerike tingrett. ( Det er avgjørende at partene beholder kontroll over konflikten, sier Engebretsen) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

16 Sivilombudsmannen Kritikk for mangel på fornyelse Arne Fliflet. (Foto: Stig Weston) De ansatte i Sivilombudsmannen etterlyser klarere signaler og fornyet fortolkning av ombudsrollen og nesten halvparten stoler ikke på at ledelsen har evne til å ta virksomheten inn i fremtiden. Endringer krever at vi tenker nøye gjennom behovet for å fornye, sier sivilombudsmann Arne Fliflet. Av Ole-Martin Gangnes og Henrik Pryser Libell Det er i en arbeidsmiljøundersøkelse utført av konsulentselskapet Agenda Kaupang, på oppdrag for Sivilombudsmannen, at kritikk mot institusjonens ledelse kommer frem. Undersøkelsen er foretatt blant Sivilombudsmannens 45 ansatte, hvorav 33 er jurister. Institusjonen ledes av sivilombudsmann Arne Fliflet og er Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. I undersøkelsen sier nesten 72 prosent at de er helt eller delvis uenig 16 Juristkontakt

17 i at ledelsen gir tydelige og forutsigbare signaler. Det sier seg selv at det tallet er urovekkende høyt. Nå er ikke spørsmålene i undersøkelsen veldig detaljerte, så det er vanskelig å si hva som ligger bak, men vi tar det til etterretning at det er såpass mange som har slike innvendinger til ledelsen. Jeg mener at tydelig styring og forutsigbarhet fra ledelsens side er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb, sier Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgt for Juristforbundet hos Sivilombudsmannen, om svarene i undersøkelsen. På åpne spørsmål om ledelsen, kommer det i undersøkelsen svar som at «ombudsmannen burde ha en klarere og mer uttalt visjon» og at man etterlyser en «mer moderne fortolkning av ombudsmannens rolle, bort fra den personlige fortolkningen». Undersøkelsen har som sagt hatt lite detaljerte spørsmål, så det er vanskelig å si mer konkret hva som er ment. Det har imidlertid ikke skjedd vesentlige endringer i måten arbeidet gjennomføres eller i organisasjonen på lang tid, sier Unneberg. Nye strategier Sivilombudsmann Arne Fliflet sier at undersøkelsen har gitt ham viktig informasjon. Det er klart en oppgave for meg som øverste leder og for ledergruppa samlet at signalene til saksbehandlerne og andre ansatte er tydelige. Dette gjelder både hvilke saker som skal prioriteres og om hvordan det skal jobbes med sakene. Som jurister har vi trening i å undersøke enkeltsaker og om de har vært avgjort på en riktig måte. Arbeidet med å samle informasjon om hvordan forvaltningen fungerer, analysere resultatene og trekke generelle slutninger om hva som kan og bør gjøres for å gjøre forvaltningen bedre, er imidlertid utfordrende, sier Filflet. Synet på og holdningene til hvordan ombudsmannen skal nå frem med sitt budskap til publikum og for- valtningen har også endret seg mye. Vi må derfor legge opp nye planer og strategier. Synet på og holdningene til autoritet har også endret seg, både i forvaltningen og i befolkningen. Endringene i forvaltningen, den rivende teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen i det hele, krever at vi tenker nøye gjennom behovet for å fornye seg, sier han. I undersøkelsen sies det at man må prioritere annerledes. Hva tenker du om det? Undersøkelsen har gitt oss verdifull informasjon og et grunnlag for å finne ut hva som bør endres i vår organisering, våre arbeidsrutiner og våre arbeidsmetoder. Vi tar tak i disse resultatene. De ansatte er opptatt av at det gis klare signaler og prioriteringer. Ombudsmannsloven sier at ombudsmannen skal behandle saker og spørsmål som det er «tilstrekkelig grunn til.» Det betyr at ombudsmannen må prioritere slik at sakene som tas opp til undersøkelse og behandling har utsikt til å føre til noe positivt, enten i den konkrete saken eller utover den enkelte saken. Prioriteringene er derfor påkrevd for at vi også skal kunne samle inntrykk om hvordan forvaltningen fungerer mer generelt, sier Fliflet. Jeg opplever at vi ofte har både friske og engasjerende diskusjoner Inn i fremtiden På spørsmål om de ansatte «stoler på ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid», svarer nesten 48 prosent at de er helt eller delvis uenig i det. Det er høyt, og det er alvorlig. Forvaltningen er i stadig forandring og det er viktig at ledelsen evner å tenke nytt, har endringsvilje og ikke Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. Har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Sivilombudsmannen velges av Stortinget etter hvert stortingsvalg og må fylle kravene til en høyesterettsdommer. Ombudsmannen må ikke selv være medlem av Stortinget. Sivilombudsmannen er et verv og ikke et embete. Antall ansatte: 45 / Antall jurister: 33 Arne Fliflet er ombudsmann for inneværende stortingsperiode. Han har vært sivilombudsmann siden 1990 og er siden gjenvalgt fem ganger, sist i Tidligere sivilombudsmenn er Andreas Schei ( ), Erling Sandene ( ) og Audvar Os ( ). minst endringsevne. Det er avgjørende for at ombudsmannen skal ha nødvendig slagkraft overfor forvaltningen og dermed kunne fylle Stortingets mandat også i fremtiden, sier Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgt for juristene. Arne Fliflet sier det er satt i gang et organisasjonsprosjekt der alle de ansatte er med. Det er viktig å forankre prosessene slik at både ledelsen og de ansatte får eierskap til endringene som kommer, sier han. 50 prosent svarer i arbeidsmiljøundersøkelsen at de er helt eller delvis uenig i at «de ansatte fritt kan uttrykke sine meninger og følelser». Det er urovekkende. Det er viktig med stor takhøyde for at en organisasjon skal kunne fungere optimalt. Ombudsmannen er en garantist for åpenhet, vern av varslere med videre i forvaltningen. Da bør dette også gjelde innad i organisasjonen, sier Kari Bjella Unneberg. Fliflet er overrasket over dette punktet i undersøkelsen. Jeg ble overrasket over dette, særlig fordi jeg selv opplever at vi ofte Juristkontakt

18 har både friske og engasjerende diskusjoner som gir et bedre grunnlag for de uttalelsene som avgis. Vi må jobbe aktivt for å finne samarbeidsmåter og arbeidsmetoder der meningene kan komme frem uten at noen blir engstelige for å ha vært frimodige, sier han. I undersøkelsen kommer det også fram at mange ansatte vurderer å finne annen jobb. Turnover Nesten 48 prosent tenker ofte helt eller delvis på å slutte i sin nåværende jobb og 39 prosent sier de sannsynligvis vil lete aktivt etter ny jobb i løpet av det neste året. Tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg sier: Ombudsmannens kontor er bemannet av høyt kvalifiserte jurister. Det er viktig å holde på disse for at ombudsmannens uttalelser skal kunne fortsette å ha nødvendig kvalitet og tyngde overfor forvaltningen. Fliflet kommenterer det slik: Det er et for høyt tall. Jeg håper at vi gjennom arbeidet med oppfølgingen av amu-undersøkelsen skal finne mer ut om årsakene til at det er slik. Ombudsmannen ansetter dyktige jurister og hos oss får de en god opplæring og praksis. Arbeidslivet verdsetter høyt den erfaring jurister får hos ombudsmannen. Vi gjør mye for å beholde folk. Godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår, faglige utfordringer og spennende arbeidsoppgaver er blant de tingene vi ønsker å tilby. Som en del av organisasjonsprosjektet ser vi på muligheten for å gi seniorsaksbehandlere mer ansvar, noe som også vil kunne gi en mer effektiv behandling av enkeltsakene og samtidig gi mer tid til å jobbe med prinsipielle saker, sier han. Til tross for kritikk; et flertall opplever at de har spennende arbeidsoppgaver. 80 prosent sier det er gøy å jobbe med de arbeidsoppgavene de har og nesten 85 prosent sier at jobben deres betyr mye for både personlig utvikling og for andre mennesker. Undersøkelsen er fra i våres. Opplever dere ansatte at det tas tak i resultatene? Det er et større omorganiseringsprosjekt under arbeid. Enkelte av de forholdene som får lav score i undersøkelsen blir tatt opp der. Dette omorganiseringsprosjektet ble igangsatt parallelt med arbeidsmiljøundersøkelsen. Videre har Juristforbundet-Sivilombudsmannen, som en oppfølging av undersøkelsen, tatt opp enkelte konkrete forhold i samtaler med ledelsen, sier Kari Bjella Unneberg. Tar ny periode Har ombudsmannrollen forandret seg? Det har skjedd mye i forvaltningen i løpet av de årene jeg har vært ombudsmann. For det første har kontrollen med forvaltningen endret seg. Forvaltningens egenkontroll har blitt bygd ut, flere kontrollordninger er opprettet og nye tilsyns- og ombudsordninger er kommet til. Dette har bidratt til å endre ombudsmannens rolle som kontrollinstans. Når vi nå skal forme institusjonen for fremtiden, må vi se med friske øyne på hvordan den er bygd opp og hvordan våre arbeidsprosesser er og om de er tilpasset vår tid, sier Fliflet. Truende klagere Vi er derfor i gang med å legge nye planer og strategier slik at institusjonen kan bli mer relevant og slagkraftig. Et organisasjonsprosjekt der disse spørsmålene blir tatt opp er satt i gang. Det er nødvendig å tenke gjennom hva som bør gjøres for å sikre at institusjonen skal fungere tilfredsstillende i årene som kommer. Vi arbeider også med et kommunikasjonsprosjekt der spørsmålet om kommunikasjonsstrategier står sentralt, sier han. Arne Fliflet har vært Sivilombudsmann i 23 år. Stortinget må være fornøyd, du har jo vært ombudsmann siden 1990? Ja, Stortinget har gitt uttrykk for å være fornøyd med jobben som gjøres. Men, Stortinget ønsker også at ombudsmannen skal bli bedre kjent og at saksbehandlingen av store prinsipielle saker får mer plass enn tidligere. Her er det muligheter for å bli bedre. Ombudsmannen kan ta saker opp av eget tiltak og denne muligheten bør brukes i større grad enn før. Erfaring viser at de saker vi tar opp av eget tiltak gir bedre resultater. Derfor bør vi legge opp arbeidet slik at vi får frigjort ressurser til det. Det er valg og snart nytt Storting. Går du på en periode til? Jeg trives med oppgaven som ombudsmann. Hvis Stortinget ønsker det, er jeg villig, sier Fliflet. 15 prosent av de ansatte hos Sivilombudsmannen har blitt utsatt for trusler «noen ganger» det siste året. Over 55 prosent har blitt utsatt for ekstern sjikane eller utskjelling det siste året. Over 34 prosent opplever det de blir utsatt for som belastende. 20 prosent mener de ikke får hjelp på jobben til å håndtere disse hendelsene. Vi har direkte kontakt med mange borgere og har fra tid til annen blant annet krevende telefonsamtaler. Dette er nok noe forvaltningen også kan kjenne seg igjen i. Det er ubehagelig i de tilfellene det skjer, men jeg opplever at det som regel blir håndtert på en grei måte, sier tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg. 18 Juristkontakt

19 Lite tid igjen til å finne frem til og bekjempe urett Flere av de ansatte i Sivilombudsmannen vil gjøre noe med gjengangere i klagesystemet. «Gjengangere må få mindre oppmerksomhet og det bør bli rom for større systematiske undersøkelser», heter det i undersøkelsen. «Mange saker er av liten betydning og lite tid igjen til å finne frem til og bekjempe urett», heter det videre blant svar fra de ansatte. Det uttrykkes også et ønske om siling av saker og tydeligere prioriteringer. Det er viktig å skille de sakene der det er reelle grunner for klagen, uavhengig av hvor aktiv klager er, men dette kan naturligvis fra tid til annen være utfordrende. På den annen side er det viktig å ikke bruke så mye tid på de aktive klagerne at det går ut over de som er mer beskjedne, sier Kari Bjella Unneberg. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 girlån üil kun! $r%&m av ulik$ år%ak$rikk$ 'år! $kk$ü %iüü PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en BEDRIFT (restrukturering og insolvens) RING OSS bank2.no - tlf: Juristkontakt

20 Landet skal styres, selv om det er valgkamp Regjeringsråden Nina Frisak er kalt en av Norges mektigste kvinner. Få har sittet så mye i statsråd. Den tidligere høyesterettsdommeren er regjeringsråd på Statsministerens kontor, og har tjent under hele fire forskjellige norske statsministre siden Gro Harlem Brundtland i Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 20 Juristkontakt

21 Juristkontakt

22 Nina Frisak er regjeringsråd ved Statsministerens kontor. Den tidligere advokaten, dommeren og rådgiveren i Lovavdelingen i Justisdepartementet er en av ytterst få høyesterettsdommere i Norge som har sagt opp sitt embete for å ta en annen jobb. Jobben hun sa opp dommervervet for var stillingen som regjeringsråd ved Statsministerens kontor (SMK), et embete Nina Frisak har bekledd siden Ifølge magasinet Kapital har det gjort henne til en av Norges fem mektigste kvinner. Der har Frisak ranket på topp-fem blant maktens kvinner de siste årene, og nettleksikonet Wikipedia omtaler henne som «en av de personene innen den offentlige forvaltningen som har størst makt». Hun er for lengst utnevnt til kommandør med stjerne av St Olavsorden og har tjenestegjort under regjeringene til både Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Hvordan oppleves det å være en av Norges mektigste kvinner? Det ligger rett nok mye makt i institusjonen Statsministerens kontor, svarer Frisak avvæpnende, og derfor er det naturlig at mange mener det ligger makt i regjeringsrådsrollen også. Det er jeg ikke opptatt av. Det jeg er opptatt av, er at det følger et stort ansvar med å forvalte den oppgaven. Men det er statsministeren som har den reelle makten, og som treffer beslutningene. Vi som embetsverk tilrettelegger fakta og informasjon for grunnlaget for beslutningen, sier Frisak - som en ideell byråkrat skal. Dette er da også denne tilretteleggingen hun mener er regjeringsrådens og SMKs fremste oppgave: Å jobbe sammen med resten av embetsverket for å sørge for et solid faglig grunnlag for at regjering og statsminister kan treffe sine beslutninger. Det betyr at vi bistår på regjeringskonferanser og i alle statsråd, forklarer Frisak. Hun er regjeringens faste og formelle sekretær for de samme konfe- ransene. Da Juristkontakt møter henne på Statsministerens kontor i Forsvarsdepartementets tidligere lokaler på Akershus festning, er det rett etter siste statsråd før sommerferien. Siste statsråd før sommeren er det statsrådet som behandler flest saker, særlig i et valgår. Da samles ikke Stortinget før i oktober, og i det siste møtet før ferien er det derfor mange sanksjoneringer som skal vedtas, sier hun, og anslår det til så mange som 50. Skygge og bindeledd Sommerferiens siste statsrådet utnevnte blant annet den nye forsvarssjefen. Når han denne dagen kommer tilbake til Akershus festning, der også SMK ligger etter 22. juli, skjer det i et regn av blitzlys og mikrofoner. Samtidig smetter Frisak ubemerket inn. For hennes rolle er nettopp å være i skyggen - å være bindeledd. Alle statsministrene er ulike personligheter. Enhver leder preger en stor organisasjon Statsministerens kontor er bindeledd mellom statsministeren og de andre ministrene og mellom regjeringen og andre statsmakter. Regjeringsråden i SMK skal samordne departementsrådene fra alle fagdepartementene, blant annet gjennom et fast møte hver onsdag. Nina Frisak holder også kontakten mellom regjering og Storting og mellom regjering og Slottet, og hun bistår statsministeren med både hjemlige saker og internasjonale saker. Det er for eksempel hun og SMK som står i kontakt med Stortinget om hvilke ministre som vil stille i Stortingets spørretime. Selv når det er valg, og statsministeren skal byttes ut, er det Statsministerens kontor som står for mye av kontakten med Stortinget og med Kongen som formell leder av statsråd. Snart etter kan hennes øverste sjef være byttet ut - og landet har en ny statsminister. Men også mellom valg er det politikere som må forlate sin post. Da er det SMK som har arbeidsgiverfunksjonen for dem. Det gjelder alle statsrådene, statssekretærer og politiske rådgivere i samtlige departement, samt på SMK selv. I motsetning til embetsverket, som har stillingsvern, så må de være forberedt på å kunne gå på dagen, sier Frisak. «Avskjed i nåde» er begrepet når en politisk ansatt sies opp eller sier opp. Hvem tar avgjørelsen om avskjeden? Det kan være mange grunner for en slik avgjørelse. Selve beslutningen tas formelt til slutt av statsministeren, sier Frisak. Hvilke spesielle regler inntreffer da? I slike tilfeller er det vi som forvalter ordningen med etterlønn etter avskjeden i nåde, forklarer juristen og legger til at den spesielle karanteneordningen for departementspolitikerne organiseres av et eget utvalg med sekretariat i Fornyings-og administrasjonsdepartementet. Møter og hemmeligheter En rutinedag for Frisak starter med stabsmøtet med statsministeren og hans stab, det vil si statsråd, statssekretærene og politisk rådgiver. Møtene starter rundt klokken ni, men arbeidsdagen starter lenge før, sier Frisak. Ofte begynner møtene med å gå over nyhetsbildet, som kommunikasjonsseksjonen har ansvaret for. Ingen dag er likevel lik den andre, og man vet aldri hva en dag vil bringe når en går på jobb, uansett om det tyder på å bli en rutinedag, sier Frisak. Det er noe av det som tiltrakk henne ved SMK og jobben, og som gjorde at hun søkte den i 2001, da 22 Juristkontakt

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( )

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( ) Innst. 56 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:143 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt.

Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt. NY SOM TILLITSVALGT Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt. Som tillitsvalgt i Parat har du gjennom vårt opplæringsprogram

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Lokalavisen og politikken

Lokalavisen og politikken Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Vi jobber for retts sikkerhet og trygghet

Vi jobber for retts sikkerhet og trygghet Vi jobber for retts sikkerhet og trygghet Om departementet Justis- og beredskapsdepartementet har omkring 400 ansatte fordelt på ni avdelinger og to enheter. Hovedandelen av de ansatte er jurister, samfunnsvitere

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

ET RÅDSLAG OM STRATEGI ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Klovnen på Stortinget?

Klovnen på Stortinget? Klovnen på Stortinget? Publisert 2014-09-11 19:17 LEGITIMERER SVINDEL MOT SVAKE I SAMFUNNET -SIST JEG SJEKKET OM DETTE VAR LOV, SÅ VAR DET LOV SIER FRP`S JUSTISPOLITISKE TALSMANN PÅ STORTINGET! Olav Sylte,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november Målet for mine 45 minutter er - å mobilisere et felles ansvar og interesse for å skrive klart og tydelig at vi alle er mer bevisste på

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Møte med administrasjon, politikere og media

Møte med administrasjon, politikere og media Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si Hvordan få formidlet det jeg vil si? Både i møte med administrasjonen i kommunen, politikere, andre berørte parter og media,

Detaljer

Hvordan få drahjelp fra media?

Hvordan få drahjelp fra media? Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Roan kommune v/ordfører Eian Deres ref. Vår ref. Dato 34421/2016/026/8SBA 27.09.2016 Intensjonsavtale vedrørende mulig sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner Saksprotokoll

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Møte? En veileder i møteforberedelser.

Møte? En veileder i møteforberedelser. Møte? En veileder i møteforberedelser. Inneholder: Innledning Innkalling Møteforberedelser Gjennomføringen av møtet Etterarbeide Roller i møtet Oppsummering Innledning De fleste av oss vil oppleve møtesituasjonene

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Lokalt samarbeid Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Jahn Thomas Lind og Bård Knutzen Intervjuer: Hei, og velkommen til denne podkasten om lokalt partssamarbeid. Hva er det som egentlig

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle i styrer. Kursleder : Astri Liland

Tillitsvalgtes rolle i styrer. Kursleder : Astri Liland Tillitsvalgtes rolle i styrer Kursleder : Astri Liland Hvorfor er du valgt inn? Aldri glemme hvorfor du sitter i et styre eller komitéen. Glem aldri hvem du representerer! Å være tillitsvalgt er en 24/7

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Til deg som er leder med personalansvar

Til deg som er leder med personalansvar Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE Kontrollkomiteen Høring et verktøy for kontrollutvalgene?

TRONDHEIM KOMMUNE Kontrollkomiteen Høring et verktøy for kontrollutvalgene? Høring et verktøy for kontrollutvalgene? Leder av i Trondheim kommune Morten Kokaas NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2011 Forvaltningsrevisjon av Kraftfondet - politisk behandling 1.2.2010 Nye opplysninger

Detaljer

Kamera går! Sluttrapport

Kamera går! Sluttrapport Kamera går! Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom

Detaljer