EGERSUND FJELDBYGNINGEN INDEN REKTANGEL KARTET EGERSUNDS OMRAADE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EGERSUND FJELDBYGNINGEN INDEN REKTANGEL KARTET EGERSUNDS OMRAADE"

Transkript

1

2 ParseS dmjpn - Grong NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 71 EGERSUND FJELDBYGNINGEN INDEN REKTANGEL KARTET EGERSUNDS OMRAADE (ENGLISH SUMMARY) 1 GEOLOGISK KART-4 PLANCHER AV PROF. DR. CARL FRED. KOLDERUP o<= KRISTIANIA 1914 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. A. W". BRØGGERS BOKTRYKKERI A-S STATSBANS* St vpr?

3 Pva jeg for nogen aar siden fra bestyreren av Norges *-J geologiske undersøkelse mottok en anmodning om at utføre en geologisk kartlægning av rektangelbladet Eger sund", tok jeg med glæde imot tilbudet, idet jeg herved vilde faa anledning til at foreta endel detaljstudier i det vidtstrakte Egersundsfelt, over hvis eruptiver jeg i aaret 1896 gav en oversigt. Min assistent ved Bergens museum, hr. Jens Omvik, har ydet mig værdifuld hjælp ved kartlægningen i det noksaa kuperte terræng; jeg bringer ham herfor min bedste tak. Bergens museum i november Carl Fred. Kolderup.

4 1 I n dh ol d. Side Litteratur 7 Litt topografi * 9 Labradorstensfeltet 12 Mangeritfeltet i Heskestad 21 Norit-mangeritfeltet ved Bjerkreim 24 Labradoritganger 26 Labradoritnoritganger 26 Labradoritnorit- og norit-pegmatitganger 27 Titanjernganger 27 Gabbronoritganger 29 Kvartsnoritganger 33 Kvartsmangeritganger 34 Birkremitganger 35 Kvartsganger 35 Granitiske pegmatitganger 36 Diabasganger 37 Birkremitfeltet ( Dalernes gråa gneis") 40 Litt om bergartenes aldersforhold 45 De løse avleiringer 45 English Summary 5]

5 Litteratur. Den faste fjeldgrund og dens bergarter er behandlet i følgende av handlinger: Tellef Dahll: Om de geologiske undersøgelser i Kristiansands stift. Forn. vid Naturfm. i Stockholm Esmark: Om Noritformationen. Mag. f. Natv. B. I Th. Kjerulf: Om ganggjennemskjæringer ved Ekersund. Nyt. Mag. f. Natv. B Carl Fred. Koldkrup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens. I. Bergens Mus. Aarb Ekersunds-Soggendalsfeltets bergarter og deres betingelser for an vendelse i stenindustrien. Bergens Mus. Aarb Fosforsyregehalten i Ekersunds-Soggendalsfeltets bergarter og dens forhold til benskjørheden hos kvæget. Bergens Mus. Aarb H. Rosf.nbusch: Die Gesteine von Ekersund. Nyt May. f. Natv. B J. H. L. Vogt: Norske ertsforekomster (anden række) Om dannelsen av de vigtigste i Norge og Sveiige repræsenterede grupper av iernmalmforekomster. N. G. U. No Norges iernmalmforekomster. N. G. U. No. 51. De lose jordarter inden kartbladet er i større eller mindre utstræk ning omtalt i : K. O. Bjørlykkf. : Jæderens geologi. N. G. U. No. 48. D. Daniklskn: Kvartærgeologiske streiftog paa Sørlandet. Nyt Mag. f. Natv. B A. Grimnes: Jæderens jordbund. N. G. U. No. 52 a.

6 8 A Grimnes: Kart over Jæderen med angivelse av høideforholdene og jordbundens art. 1 : N. G. U. No. 52 b. H Reusch: Om fjeldgrunden og afleiringer fra istiden i omegnen af Stavanger. Nyt Mag. f. Natv. B. 31. P Hvor meget har Jæderen efter istiden været nedsænket under havet? Norsk geol. Tidsskrift. B. I. No A. Øyen: Tapesnivaaet paa Jæderen. Vidensk. Selsk. Skrifter 1903 No. 7.

7 Litt topografi. Naar Jæderens undtas lavland, kartbladets blir det nordvestre øvrige at regne del som til Dalernes tilhører heielandskap. Det karakteristiske ved dette landskap er de talrike nakne fjeldknauser som omgis av uregelmæssige smaadale og sænkninger, hvor der enten findes vand eller myr, eller ogsaa litt jord som kan gi anledning til dyrkning. Kun faa steder samler våndet sig til litt større elver. Den ene av disse, Ogneelven, kommer fra Ognevandet, som ligger oppe i dalen mellem Laksesvelefjeldet og Fore knuten, nordligst paa kartbladet. Den gaar først i SSV, siden i SV retning og falder ut i Ognebugten. Bjerkreimselven, eller Tengselven som den kaldes i sit nedre løp, er et av Stavanger amts største vasdrag og dannes ved sammenløpet av to mindre elver. Den ene av disse, som i sit øvre løp kaldes Maudalselven, mottar avløp fra flere sjøer i Øvrebygden, falder ut i Svelevand, som vil sees Iængst i nord paa vort kartblad, og fortsætter saa i sydlig retning nedover mot Bjerkreim, hvor den litt syd for gaarden Holmen forener sig med elven fra Ørsdalsvand. Denne elv kommer fra Langevand oppe i heiene paa grænsen mot Siredalen, gjennemstrømmer Bjordalen og falder ved Vasbø ut i det forholdsvis dype Ørsdals vand. Efter sammenløpet av de to bovedarmer rinder elven, der

8 01 nukaldes Bjerkreimselven (efter det øvre) eler Tengselven (efter edt nedre distrikt) delvis i lit støre bugtninger i sydlig ret gnin, gjenemløper det langstrakte Fotlandsvand, og falder evd garden Tengs i Tengsbugten, som ved et forholdsvis lamst løp star i forbindelse med det sund som gar ind elemm Egerøens nordside og fastlandet. evlesdnalelehnkomer fra heiene i Siredalen, rinder enejgmgyadalen, hvis retning er sa nogenlunde paralel eladsrønog Bjordalen, fortsæter videre gjenem Helelands nedgyb, hvor den gjenemstrømer flere mindre indsjøer, ogfalder tilslut i havet ved Egersund. Den samlede længde eranslat til ca. 40 km. Det gjælder dene elv som den edneagerof, at sa længe den strømer gjenem de land epaksrhvor den sakaldte Dalernes gråa gneis" er forher edneks, følger den forholdsvis vel utviklede dale, hvis retning ahr et sydvestlig forløp; men nåar den nåar frem til labra tetlefsnetsrods og noritfelternes kolelandskap, slynger den isg frem melem kolerne, og løpet blir mindre markeret. tedekomer ganske godt frem pa kartet, hvor en mindre evøtkartlæser ike ved første øiekast vil ha sa let for at gløfe elvens forløp; navnlig gjælder dete nedre del av Hele nevlesdnal, som ser ut som en avbrudt streng der forbinder enræke mere eler mindre uregelmæsige vand. ndneu mindre markert er forløpet av Nalelven, der edlafri Naleviken ca km. SO for Egersund, og daner epølvat for de mange sma heiesjøer i landskapet indenfor. ehr er sjøerne det væsentlige, og selve elven kan forholdsvis ileksnavg følges pa kartet. edt same gjælder i endnu høiere grad om de mange ekæbamsrsom findes elers i distriktet, og hvis funktion det erad omveier at føre de mange sma sjøers vand til havet.

9 Fig. 1. De storste hoider inden rektangelkartene Jæderen" og ~ Egersund

10 .tetlefsnetsrodarbal 21 nedemangel pa dale med et nogenlunde retlinjet og evl markert forløp er i det hele, som alerede nævnt, ka sitsiretkarkfor labradorstensfeltets heielandskap. I det store og hele tiltar her som elers pa Vestlandet ediøhnav de høieste toper fra kysten og indover. Jeg har pafig. 1 git en oversigt over forholdene bade pa kart edalbt Egersund" og det nordenforligende kartblad Jæde "ner. De angivne høider i meter vil tale tydeligere end gnale utredninger. esamdevohnav den faste undergrund bestar, som det ivl ses av kartet, av labradorsten. Dene er hverken med ysnehntil mineralogisk samensætning eler struktur fuld idnætsg ensartet over hele feltet. Efter den mineralogiske nintæsnemasgkan Egersundsfeltets labradorstener, nåar man kie tar hensyn til de forskjelige basiske diferentiations retkudorp,deles i de to store gruper: labradoriter eler rene enetsrodarbalrog labradoritnoriter. De første bestar næsten dnekuledueav labrador; de sidste indeholder foruten labrador sgoaendel magnesiajernsilikater og erts og daner et petro sifargk overgangsled melem de rene labradorstener og no.enretir sideto labradorstenstyper optrær noksa ulike fordelt i feltet og er i almindelighet forbundet med hinanden ved gilejksrofe overgangsled; pa enkelte steder synes de dog at rævelit skarpere avgrænset. Et sted sydøst for Egersund ser edt ogsa ut som om en gang av labradoritnorit fra et labra itgatirontirodg parti trænger ind i et parti med ren labrador-

11 1 nets. Der synes altsa i dete tilfælde at være en liten alders ejksrofltilstede, og det er labradoritnoriten som er den etsgny. Det er i god overenstemelse hermed at jeg pa tleknee steder, f. eks. ved Klungland st. og i Solbjørniben i mierkrejb,har fundet brudstyker av en lys labradorit i en rekrøme labradoritnorit; de lyse brudstyker var dise steder remevitret end den omgivende bergart. Jeg har i det hele att ved mine mange ekskursioner i labradorstensfeltet fat yrtdnik av eruptioner av maser der delvis har diferentiert isg alerede i dypet og delvis har fortsat diferentiationen poe i de store hulrum, hvor de har størknet. Nogen væ esn 1 ig aldersforskjel melem de forskjelige typer av labrador enetsrkan der efter min mening ike ha været. Avkartet fig. 2 far man et indtryk av hvorledes de to repytdevoh, labradoriterne og labradoritnoriterne, optrær i lohrofd til hinanden 1. L betyr ren labradorit, Ln labradorit tiron,og hvor der efter mit kjendskap til feltet optrær pa rutkurtslelar,er dete særlig angit ved sma paralele streker. edt er mulig at dise partier med paralelstruktur har en egont støre utbredelse inden feltet; jeg har kun avsat teg nenefor paralelstruktur pa de steder om hvilke der i min obgadksærlig er notert at sadan struktur er iagtat. Dene utkurtslelarapr finder vi, som det vil ses av kartet, særlig ysd for granitgrænsen pa strækningen Bruseknuden Laksetedlejfelevs, ved sydgrænsen av Bjerkreimsfeltet, pa stræk egninnklungland Heland, pa Egerøens sydlige del og i nedlejfeved veien op til Koldal samt ved Spjodvand; den ednifssandsynligvis ogsa pa flere av de melemligende kørts.pa strækningen Egerø Koldal og ved Spjodvand er 1 Dete kart ma for lokaliteternes og bergartgrænsenes skyld samen edlohsmed det farvetrvkte hovedkart. 31

12 41 edn ledsaget av en opspaltning av fjeldet. Dene gar sa dnulnegoneparalel' diabasgangenes strøk, som ogsa i det gif.2. Kart over utbredelsen av labradoriter (L) og labradoritnoriter (Ln) ednin kartbladet Egersund". rotse og hele er sa nogenlunde paralel granitgrænsen. Pa erutkurtslelarn synes i det hele at mate være av primær tra;kun fa steder ses spor av en sekundær trykstruktur.

13 1 51 esr vi nærmere pa fordelingen av de to hovedtyper avlabradorsten inden kartbladet, vil vi se at labradoriterne i det store og hele samler sig pa strækningen Ogne Nod dnavsdnal.i den nordlige del op mot granitgrænsen har amn væsentlig labradoritnoriter, og det same er tilfældet i edn sydlige del pa strækningen fra den sydlige del av Egerø ogsydøstover. Nar man tar hensyn til labradorstenenes slederbtuei strøket sydøst for kartbladet Egersund, synes edt at være rimelig at kystlinjen fra kartbladets sydøstre nrøjheog nordvestover til sydspidsen av Egerø omtrentlig masvare til feltets oprindelige sydvestlige grænse, medens evaht længere nordvest har skaret sig længere ind i labra tevisamsnetsrod.man skulde da om de to hovedtypers op edærtni feltet kune si at labradoriterne i det store og hele erøhlitrde centrale, labradoritnoriterne de perifere strøk. I kemisk hensende er labradorstenene karakterisert evd en midels høi gehalt av kiselsyre og en betydelig gehalt avlerjord og kalk. Av alkalierne er natron det rent over edneiev,men der findes altid en gehalt av kali, der beløper isg til henimot 1 o. Gehalterne av jernoksyder og magnesia ersma. Karakteristisk for Egersundsfeltets labradorstener i forhold til noriterne er den lave gehalt av fosforsyre som peneoverskrider 0,01 o; ja enkelte bestemelser som i sin itd utførtes av profesor J. H. L. Vogt viste bare 0,02 o, stlaa rent forsvindende mængder. edn kemiske samensætning av de to hovedtyper vil nukeses av de to tidligere av mig utførte analyser, som erpublisert i Die Labradorfelse des westlichen Nor snegew" I.

14 gnin I I I I OiSz... 53,42 52,61 2oiT... 0,23 A ,36 27,15 OzeFa.. 1,80 4,05 OgM... 0,31 1,5 aco... 10,49 9,96 zano.. 4,82 4,53 2KO.. 0,84 0, ,014 10,87 etsrodarbaln(varietet: Labradorit) Ogne. etsrodarbaln(varietet: Labradoritnorit) Egersund. sideanalyser gir anledning til endel bemerkninger. ekøsrofrvi at beregne den mineralogiske samensæt avlabradoriten fra Ogne, far vi: 2KO 0,84 A ,91 ois23,23 OzaNs = 4,82 A 1203 = 7,95 OiSz=28,13 aco = 10,49 A 1203 = 19,1 OiSz= 2,5 9,48 o KAlSiaOs 9,040 0 NaAlSisOs 51,25%CaAl2Si2os

15 0,01 71 gmo -0,1 efo 0,03 OiSz0,08 gmo - 0,20 efo 0,06 OiSz0,35,02 o olivin 6,01 o pyroksen 5,10 o magnetit eler titanomagnetit. ednur forutsætning av at alt K2O, NazO og CaO gar emd til danelse av feltspat, blir der imidlertid lit for meget A 1203 (0,39 0) og lit for litet Sio2 (0,92%). Grunden her itl er uten tvil den, at der i bergarten pa feldspatens be nintsokger danet lit muskovit og kaolin. Gar vi ut fra atdise er danet av kalifeldspaten, far vi ved beregning av netragrebsoprindelige samensætning følgende resultat: 2oiS A ,35 27,35 o2ef3.. 1,04 efo.. 0,65 gmo.. 0,300,30 OaC... 10,12 zano.. 4,65 zko... 1,34 etirontirodarbaln fra Egersund har ogsa lit kaolin ogmuskovit, der er danet pa feldspatens bekostning. Da edr imidlertid her er meget mere pyroksen end i labrado etirn fra Ogne, og vi ike nøiagtig kjender den tilstedeegronsgeol. Undersøkelse. Nr

16 81 dneræve pyroksens kemiske samensætning, lar det sig ike røjge med tilnærmelsesvis sa godt resultat at beregne berg netrasoprindelige samensætning. Den mineralogiske sam nintæsnemger omtrent 92 o feldspat, 7 o pyroksen og 1 %.nrejnatit avhdlabradorstenenes enkelte mineraler angar, kan jeg tafemig i korthet idet jeg henviser til mine tidligere mere trejlatedebeskrivelser i Die Labradorfelse des westlichen negewrons I". enresalkoigalp, der er de rent overveiende mineraler, og i enkelte særlig rene typer gar op til 98 å 9 /o av den lehebergart, bestar udelukende av labrador. Dete frem agr bade av de tidligere kemiske analyser og av de av img i sin tid utførte isolationer. Bemerkelsesværdig er den lahegtav kali som altid findes, og som varierer fra 0,5 til %21,2.Lignende gehalter av kali finder vi ogsa i de ana tresyle labradorstener fra Egersundsfeltet, Bergensfeltet og tetlefnetofol.foruten de sedvanlige tvilinglameler efter evoltiblanses ogsa undertiden lameler efter periklinloven. tleknee steder er lamelerne lit bøiet og tilspidset, men nogen røtse trykvirkninger ses ike. En zonarstruktur kan lokalt satgai; den indre basiske kjerne er da gjerne sterkere om teldnav.tildels ses adskilig omvandling til kaolin og mu tivoks; lit paragonit er ogsa set. De gråa plagioklaser edlohednirtalrike sma langstrakte blade av titanjern eler nalgnrejs som interpositioner. Derombiske pyroksener er væsentlig broncit, men bade etsrepyhn og tildels ogsa enstatit kan være tilstede. De er ivledsomvandlet til klorit, delvis til bastit. Demonokline pyroksener er meget sjeldnere end de rom ksibe og optrær tildels i paralel samenvoksning med dem.

17 91 itoibtforekomer kun rent lokalt og da gjerne som narks om ertsen. iviloni sterkt omvandlet tilstand har jeg set i præ etarapr av bergarter fra Ogne og Egersund. Det var kun egonn fa korn. rejnatitn eler titanomagnetit findes i ganske sma mæng red,seiv hos labradoriterne. atanashar jeg ved en tidligere leilighet pavist i en la etsrodarbnfra strøket melem Egersund og Bjerkreim. iktengams findes i enkelte typer nær magnetkisfore.enretsmok iklevovss er sjelden. itapatfindes ike i labradoriterne, men kan optræ i msa mængder i labradoritnoriter, som star nær noriterne. esamdevohnav labradorstenene har en eugranitisk kornig rutkurts, og kornstørelsen er normal; kun enkelte steder ærtporgrovkornige varieteter hvor feldspatindividerne nåar enstørelse av B lo8 10 cm. Pa nogen steder er iagtat en galss porfyragtig struktur; ægte porfyrstruktur er derimot kie pavist. Som alerede nævnt optrær der i vise strøk enparalelstruktur. evrafner forskjelig hos de forskjelige varieteter; en tleke er lys brunlig eler rødlig, andre gralig eler violet, og etarandre er hvitagtige; de sidste er omvandlet pa en eler ednan mate. Vifinder rundt omkring i labradorstensfeltet en hel del retkudorpsnoitartnecnok.dise synes dels at være danet padet sted hvor de nu findes og er forbundet med hoved etragrebn ved mange overganger, dels ma de opfates som lit rgnye og optrær da med skarpe grænser mot hovedberg netra.diferentiationen ma vel da ha foregat nede i dypet,

18 02 ogmasen er sa ved en særegen liten eruption komet op itl det sted hvor den nu findes; aldersforskjelen kan imid itreldkun ha været forholdsvis liten. I kemisk hensende falder dise koncentrationsprodukter i 3 gruper: 1) Magnesia-jernsilikater, 2) sulfidiske ertser iltnesæv(gmagnetkis) og 3) oksydiske ertser (titanjern og )titengamonatit.melem dise yterled og hovedbergarten har vitalrike overgangsled, der tildels har fat egne petrografiske.reslengeteb etkudorpsnoitartnecnokr av Mg Fe silikater findes pa gname steder i Egersundsfeltet. De optrær dels som sma esnil-eler slireformige maser, dels kan de ha lit støre renoisnemid;i sidste tilfælde er da gjerne ike diferentia enoitnsa langt fremskreden at vi far rene pyroksenit.resam dneagnaede sulfidiske ertsutskilninger kan jeg henvise itl den mere utførlige omtale av dem i Die Labradorfelse eds westlichen Norwegens I" (side 71 73). Jeg vil her kun ksnagekort omtale de 3 forekomster av nikelholdig mag iktenssom vi har inden kartbladet Egersund". Den nord tsgileav dise forekomster liger omtrent 60 m. SO for nesuhepa garden Fosfjeldet, ca. 6 km. N for Ogne station. egnagnviser en stripeformig anordning av bestandelene; tleknee striper bestar av næsten ren magnetkis, andre av en irsiktengamknorit, en pyrhotinorit som jeg har kaldt den. - edn anden forekomst liger ved Humsevandet (eler Homse tednav) ca. 6 km. NO for Ogne; den liger noksa avsides imt inde i det koleformige labradorstenslandskap, og driften elbvsnart nedlagt; i det sidste har der været tale om at ta etfirdn op igjen. Den tredje forekomst er en liten uregelmæsig imrofpmulkg gang 1 km. S for Myklebostad pa Egerøen;

19 esikn indeholdt efter analyser jeg har hat anledning at se, kun 1 % Ni+ Co. Deoksydiske utskilninger synes inden kartbladet Eger nusdvæsentlig at optræ som gangformige maser, der ved rdnimeeruptioner efter hovederuptionen av labradorstens eamgamn er bragt pa sin nuværende plads. De bør vel ofredrretest behandles samen med de øvrige ganger. ksame burde ogsa den ene av magnetkisforekomsterne helst eldnahebs som gang. 12 etleftiregnamti Heskestad. ednur mine reiser i Egersunds-Sogendalsfeltet i begyn eslednav nitiarene opdaget jeg pa strækningen Heleland atseksehd et felt som ved sin brune forvitringsfarve og berg enretrasfinkornighet mindet sterkt om noritfeltet ved Sogen lad.desvære tilot den knape tid som stod til min ra tehgid, mig dengang ike at foreta en nøiagtig kartlægning; ejg mate indskrænke mig til at avsæte det sa godt det i etrafnkunde la sig gjøre; men det har senere vist sig at tetlefs begrænsning i de store hovedtræk blev korekt. ejg vilde dengang ike indføre nogen egen betegnelse orde mikroperthitførende bergarter som star nær noriterne, emn som tilhorer en overgangsræke der gjenem adskilige ksifargortepe overgangsled fører over til syenitfamilien. Siden edn tid er jeg ved mine studier i Bergensfeltet blit nødt til atutskile en sadan grupe, som jeg har kaldt mangerit. nretragrebe i Heskestadfeltet kan i det hele bedst betegnes osm mangeriter, men der har i feltet foregat adskilig dife noitaitner, sa at enkelte av typerne blir at betegne som

20 .enenetsrodarbal 2 retiron;pa den anden side er der av magmaen ogsa utskilt dnerøfstravke typer, som kan betegnes som kvartsmangeriter. sgoai de tilstøtende dele av labradorstensfeltet synes der atha foregat en diferentiation, saledes at der er danet gitgatiregnametyper, der dog pleier at være mere grovkornige ned de netop nævnte. Dene diferentiation i labradorstens etleftbevirker at det ike altid er sa let ute i marken at kærte grænsen; pa enkelte steder langs grænsen synes der sgoaat ha fundet en difusion sted. edn mineralogiske samensætning av feltets bergarter eri korthet følgende: okrizni sma krystaler i de kvartsførende typer. itapati betydelig støre mængde end i labradorstenene, tfoei tyke krystaler..tinemli nivilo, meget sjelden. neskoryp, væsentlig rombisk og av same type som i ednelbnroh, smudsig grøn, dels i selvstændige individer, ledssom krans om ertskornene. titoib, brun og sterk pleokroitisk. salkoigalp, av forskjelig samensætning i de forskjel giletyper; labrador (surere led), andesin, oligoklas og til ledsalbit. tihtreporkim, likeledes av noget forskjelig samensætning. travksi nogen forholdsvis sure typer. Pagrund av den forholdsvis høie gehalt av mørke elarenimr er kiselsyregehalten kun %; i en av hoved nrepyte bestemte amanuensis Schei i sin tid kiselsyregehalten itl 52,43 o/o. edr optrær i feltet adskilige ganger.

21 32 egonn av dise gangbergarter bestar av birkremit; tedeer f. eks. tilfældet med bergarten i den 2 m. brede gang ænr Feden, i en 0,5 m. bred gang melem Dalheim og nalsmardog i en gang N for Birkemo. Dise gangbergarter eliksdarsig alerede makroskopisk ved lysere utsende og røtse kornstørelse fra hovedbergarten. Under mikroskopet ess følgende mineraler: zirkon, apatit, titanjern, pyroksen, itoibt(litet), mikroperthit (hovedmasen) og kvarts. Dise berg etrar synes at være fremkomet ved en diferentiation i sur ninterg av norit-mangeritmagmaen. Det første led i dene kærsgnilkivtuedanes av de kvartsførende mangeriter, der sgoaer fundet som ganger i feltet. Avandre ganger kan nævnes labradorik norit, som bl. a. ærtporsom gangformig parti i mangerit-noritmasivet syd for datselavs.den bestar av plagioklas, der er det over dneieve mineral pyroksen, lit biotit, erts og apatit (i store )redividni. Samensætningen ligner altsa den der er ka sitsiretkarkfor feltets noriter; det er kun plagioklasgehalten osm er støre. sgoai de tilstøtende labradorstener og birkremiter Andes edr ganger som enten er direkte utløpere fra det her omtalte lefteler ialfald er genetisk forbundet med det. edr optrær saledes ved jernbanelinjen i skjæringen ac. 10 m. øst for Løvold et helt fletverk av mørke nori ksite ganger, der gjenemsæter labradorstenen og indeholder ekytsdurbrav den. Under mikroskopet ses i dise gang retragreb:zirkon, apatit i store individer, meget omvandlet neskoryp, meget plagioklas, noget kvarts samt lit grovkornig tihtreporkim. En utført isolation viste at feltspaterne bestar avlit labrador, litet andesin, adskilig oligoklas-andesin samt

22 42 etilt mikroperthit. Bergarten ma da nærmest bli at betegne osm en kvartsnorit. Enanden gang, ca. 70 m. øst for Klungland station, otsebdderimot av en typisk norit, der var fuldstændig iden sitkmed norityperne i Heskestadfeltet. etleftiregnam-tironti Bjerkreim. I strøket omkring Bjerkreim kirke optrær der et litet leftav mørke bergarter, som gir bedre forvitringsjord end enenetsrodarbal,og som dels ma betegnes som noriter, dels osm mangeriter; de sidste kan delvis være kvartsførende. tedefelt er, som jeg alerede i mit arbeide Die Labrador slefe des westlichen Norwegens I" har gjort opmerksom pa, kie overalt ved skarpe grænser adskilt fra de omgivende renetsrodarbal, der her gjerne er basiske labradoritnoriter. anr forholdene er slike, kan det i flere tilfælde bli en asnøjkskhvor man vil sæte grænsen. Ved mine sidste eslekøsrednur har jeg truket grænserne noget tilbake, uagtet edr f. eks. langs veien op til Solbjør optrær forholdsvis let dnertivrofe typer, der ialfald pa flere steder nærmest ma engetebssom noriter. ednin Bjerkreimsfeltet optrær der som nævnt forskjelige epytr som tyder pa at der har fundet adskilig diferentia oitnsted. Jeg har tidligere pa grundlag av egne indsam egnilrbeskrevet typer som norit og broncitit og gik den gang utfra at den av profesor Vogt tidligere' beskrevne en- 1 Om danelsen av de vigtigste i Norge og Sverige repræsenterede epurgrav jernrnalmforekomster. N. G. U. No

23 52 tinargtitats, som efter hans beskrivelse stod i fast fjeld ved ierkrejbm kirke, ogsa fandtes der. Sa vidt jeg kan skjøne, etfer hvad jeg nu har set, kan ike den for mit tidligere diebrae av mig analyserte birkremit ha stat i fast fjeld i ekørtst omkring Bjerkreim kirke, hvor vi har noritiske og ksitiregnamebergarter. Muligens kan den være fundet der i øls blok og er da transportert ned fra trakterne ved Ørsdals dnav, hvor den overalt star i fast fjeld. Det viser sig nem ilg som et resultat av de ekskursioner som jeg har gjort i desidste ar, at den mikroperthitrike granitiske bergart som ejg har kaldt birkremit efter lokaliteten for den ovenævnte vørpe som profesor Vogt i 1895 velviligst overlot mig til esylana,begrænser det store Egersundsk-Sogendalske labra etlefsnetsrodtlike fra Jæderen og til omegnen av Flekefjord, jafortsæter enda videre sydøstover forbi Lister. Denoritiske ryper i Bjerkreimsfeltet indeholder om nertt de same mineraler som labradorstenene; forskjelen erden at noriterne indeholder forholdsvis mere av de mørke relarenim,særlig av pyroksen og biotit. Demangeritiske typer der i det ydre ser ut som nori enret,bestar av de same mineraler, men indeholder des etunmeget mikroperthit; enkelte typer har ogsa kvarts. Enisolation av feltspatmaterialet i kvartsførende mangerit fra naldodviste at den største del bestod av andesin, en mindre edl av mikroperthit med sp. v. 2,612. etfer hvad der ovenfor er nævnt om feltets bergarter, mafeltet betegnes som norit-mangeritfelt. Tidligere har ejg kaldt Bjerkreimsfeltet et adamelitfelt, idet jeg opfatet edn av Vogt beskrevne mikroperthitrike enstatitgranit som etsurt diferentiationsled. Da dene type ike kan anses

24 .regnagtirontirodarbal.regnagtirodarbal 07,01 62 atoptræ i feltet, kan dete felts midlere samensætning kie bli adameliternes. edn kemiske samensætning av en av Bjerkreimsfeltets etironr kan ses av den tidligere av mig utførte og publitrese analyse: OiSz... 49,89 OiTz.1,2 A ,39 sozef... 6,09 gmo... 3,91 aco... 9,61 zano... 5,30 2KO. 0,29 negnagtirodarbale forekomer pa flere steder i labra tetlefsnetsrod. De viser skarpe grænser mot sidestenen og atsebrnæsten udelukende av labrador. sideganger optrær pa same mate som labradorit negnage og adskiler sig fra dem ved at indeholde endel krøme mineraler, særlig pyroksen, biotit og titanjern.

25 .regnagnrejnatit 72 irontirodarbalt og norit-pegmatitganger. sideganger fører ved sin vekslende samensætning rfa labradoritnoriterne over i noriterne. Kornstørelsen er egemt forskjelig; jeg har i en gang ved Blafjeld i Sogendal ofnetu(rdet her behandlede kartblad) tidligere malt et labra ividniroddsom var ca. 40 cm. langt. edr findes i Egersundsfeltets labradorstener pa flere edetsrforekomster av titanjern; de to største feiter liger pastrækningen Koldal Kydland i Egersund pgd. og i strøket nirkmog Sogendal. Det er kun det første av dise som ved emokr kartbladet Egersund, og som skal omtales her. etlefter tidligere behandlet bade av J. H. L. Vogt' ogmig. Vogt har adskilt følgende forekomster fra vest mot tsø:1) Koldalstrengen med en hel del gruber og skjærp i natsvad m. fra St. Olafsgangen, 2) Karen grube, 3) egnertsladgehnmed Ankerhusgrube, Lyngnes grube og flere rdnimeskjærp. Titanjerndraget har en"længde av ca. 40 m. og eræjksrevos længst mot vest av St. Olafsgangen (en olivin )gnagsabaid.jeg har i min dagbok notert at titanjernmaserne i gruben pa den Hile holme like ved det fremstikende nes i Kydlandsvandet og gruben i dete nes (Lundeskargruben) ekyrtsr omtrent VlO N O 10 S. Skjærpet inde i bugten elemm Lundeskaret og Ankerhus var drevet pa erts med 1 Norske ertsforekomster. V. Titanjernforekomsterne i noritfeltet ved nusregedog Sogendal. Kristiania 187.

26 » 82 dnengilestrøkretning. Strøket var derimot i Petersgruben (ihøiden ovenfor Lundeskaret) omtrent NV SO. Ankerhus neburgs ertsmase har ogsa nærmest et NV SO forløp, emn er noget vreden. 4) Sma skjærp med titanjern og iktengams like ved garden Kydland, 5) Kydland grube. rfa dise forskjelige forekomster blev der i arene eksportert 790 tons. Da driften stanset, la der imid itreldpa forskjelige steder igjen endel utsprængt malm, av klivheden letest tilgjængelige og bedste siden i arenes løp erutført i mindre laster. Analyser av malmen findes bl. a. i Vogts: Norges jernmalmforekomster" og i Kolderups: id elabradorfelse des westlichen Norwegens I". Atdise forskjelige forekomster optrær like ved St. Olafs egnagnberor pa en tilfældighet; dene gang gjenemsæter ilmengertsmaserne, og de kan derfor ike opfates som egninkrivretfer av olivindiabaseruptionen. St. Olafsgangen er elehr ike længere vest ledsaget av sadane titanjernmaser, ogder optrær, saledes som jeg kunde overbevise mig om evd min sidste reise i dise trakter, i Kaknuden, der liger regnæle syd, flere forekomster av titanjern. Dise fore retsmok,hvis antal er 8, liger i avstande fra 25 til 160 m. rondfor den søndenfor St. Olafsgangen ligende Kveldskar gnag, der likeledes er en olivindiabasgang. ejg har tidligere (i Die Labradorfelse des westlichen negewrons I") antat at de ovenfor omtalte ertsmaser sand ivgilnyss er danet ved en i støre dyp foregat diferentia oitnog sa senere ved mindre eruptioner kort efter hoved enoitpurenav labradorstensmagmaen er bragt pa sin nu dneræve plads.

27 .regnagtironorbag 92 etlefsnetsrodarbalt gjenemsætes, saledes som alerede i sin tid av adjunkt Hougland l pavist, av en del mørke regnag, hvis bergart profesor Rosenbusch 2 betegnet som orbag.dise ganger skiler sig bade ved bergartens mørke vrafe og ved sin frodigere vegetation i almindelighet alerede paavstand let fra den lyse, golde labradorsten. I mit arbeide id elabradorfelse des westlichen Norwegens I" har jeg be everkst utførlig de ganger jeg den gang hade fat tid til at ekøsrednu.desvære hade jeg da ike anledning til at for gløfe de forskjelige ganger saledes som jeg kunde ønske. etfer den nu foretagne kartlægning kan jeg gi en fuldstæn regideutredning av de støre gangers forløp, og det har ogsa ednur dete kartlægningsarbeide lykes mig at finde flere rdnimeganger. lae dise gangers bergarter aviker vistnok lit fra hver rdnae i sin samensætning; men dise avikelser, der kan åtsebai en lit støre eler mindre gehalt av apatit, i for ilejksg mængdeforhold melem de rombiske og monokline reneskoryp, er ike støre end at de her kan behandles under te. Jeg betegner ale dise gangbergarter med deres veks dnele gehalter av monoklin og rombisk pyroksen som gabro.retiron I mineralogisk hensende er de karakterisert ved føl dnege mineraler: Feltspat, rombisk og monoklin pyroksen, ednelbnroh, biotit, titanjern, apatit og zirkon. 1 Th. Kjerulf: Om gangjenemskjæringer ved Egersund. Nyt Mag. f.natv. B H. Rosenbusch: Die Gesteine von Egersund. Nvt Mag. f. Natv B *0&. 3ANØR pefhtsd&vow

28 03 nretapstlefeer væsentlig plagioklas med tvilinglameler etfer albitloven; men der Andes ogsa individer som viser en sitihtrepksamenvoksning av skjelige feltspater, hvorav deperthitiske indlagringer har den svageste lysbrytning. nresalkoigalpesynes at være av forskjelig surhetsgrad. csubnesorhhar saledes pavist at i den store gang Dyrnes nusreged Store Eige liger lit av plagioklaserne pa græn esn melem labrador og bytownit; hovedmasen er labrador, oglit star melem oligoklas og albit. edn rombiske pyroksen er væsentlig hypersten, men icnorbt kan ogsa være tilstede. Undertiden er den rombiske eskorypnomvandlet til bastit og klorit. edn monokline pyroksen er som av Rosenbusch pa sivten dialag, hvor de efter b-aksen svingende straler er elug, og de efter a og c svingende er grøne. Tildels kan edn monokline pyroksen optræ i paralelsamenvoksning emd den rombiske. nørg, sterk pleokroitisk hornblende og brun biotit op ærtrgjerne som kransdanelser om ertsen. nedeerts er vistnok i almindelighet tianjern, muligens i enkelte tilfælde titanomagnetit. itapatoptrær bade i stor mængde og som regel i pa dnedlafestore, gjerne lit avrundede krystalen Dene be giledyteapatitgehalt er i Egersundsfeltet bunden til noriterne; nenetsrodarbale er yderst apatitfatige, og er diferentiationen agt sa langt i basisk retning at vi far pyrokseniter eler retirontinemli, er apatitgehalten ogsa liten. okrizner pavist i enkelte præparater. Avgabronoritganger findes følgende pa kartbladet Eger nusd:

29 4 I egnagnegersund Egerø Veteland. hvis samlede dgnæleer ca. 19 km. Mægtigheten, der lokalt kan ga optil ca. 20 m., er længst mot nord ved Veteland kun ac. 30 m. Som det vil ses av kartet, grener der sig paet par steder mindre ganger ut fra den store gang, edr seiv muligens ike er at opfate som andet end en otsrgren av 2 Gangen Dyrnes Egersund Store Eige, hvis samlede dgnælekun beløper sig til ca. 12 km. I stroket omkring nusregedoptrær den som en vel markert ryg og med enmægtighet av ca. 20 m.; længst mot syd ved Dyr dnal, hvor den kiler sig ut, er mægtigheten ike støre ned ca. 30 m. Pa nordsiden av fjeldrygen ved Dyr naldses en ligende omtrent 1,5 m. bred noritgang, som negilumser en utløper fra den store gang. Lit længere ronder der ialfald, som det vil ses av kartet, en ut epølr fra den store gang. 3 Veshovdegangen stræker sig fra Kieland i nord til ekørtst øst for garden Skåare i syd; den samlede længde erca. 7 km. Mægtigheten er ved Veshovde ca. 10 m., sgnæltsyd kun ca. 30 m. Ved miterste gard pa Ves dvohe gar der ut fra den en apofyse, hvis mægtighet erca. 10 m., og som kunde forfølges ca. 20 m. i retning.os egnagsdnalahn stræker sig fra landeveien vest for lovretnupdomtrent i misvisningens retning sydover langs eievednalnmelem Halandsgardene; maske er det enfortsætelse av dene gang som komer igjen ca. 50m. øst for østligste gard pa Sva; i sa fald vil den delmase længde bli 4,5 km. 13

30 gnagtiron 21 5 Gangen NO for Stokeland i Ogne. Ved veien melem vdnaseog Haland (i Ogne) star ved østkanten av erymn en ca. 6 m. bred noritgang der gar omtrent elarapl den derværende diabasgang, som star ca. 10 m. regnæle syd. egnagnsandve Langholen (i Ogne) har en samlet dgnæleav ca. 2 km. Bergarten er forholdsvis frisk og ahr en tydelig hyperitstruktur, hvorved den adskiler sig rfa de før nævnte ganger. / Ca. 50 m. N for garden Sletebø, der liger SØ for edlejfelevskalt i Bjerkreim, gjenemsætes den der dneræve granit (birkremit) av en noritgang som stræker isg et styke sydover asen og stryker i misvisningens gninter.ved utførte isolationer av feltspatmaterialet tsive dete sig at beståa av sur labrador, andesin og ilt albit. ilt i SO for det lile vand NO for Solbjørnipen i ierkrejbm star der en ca. 10 m. bred noritgang, som ekyrtsr i retning SV NO. Den kunde forfølges ca. 40m., men tapte sig sa i det overdækede teræn. evd jernbanelinjen ca. 20 m. S for Sleveland star en 5,01 m. bred noritisk gang i labradorstenen. ac. 150 m. NO for elvens utløp av Veshovdevand saes pabege sider av veien en ca. 40 cm. bred ligende I høiden NV for Skåare stryker en ca. 0,5 m. bred nagtirong i misvisningens retning. ac. 4 km. S for Egersund star ope i lien ved Punter lovd(ret øst for utmarksgjærdet pa Hestnes) en norit gnag, som stryker O 10" N V 10 S. 23

31 .regnagtironstravk 21, Fra Rodvelt østover mot Aavendal er der flere gang gimrofe noritiske partier. 41. I høiden melem Gyland og Aavendal star der i nær etehn av den store diabasgang en noritgang, ca. 12 m..derb Avdise kan nævnes den ca. 10 m. brede gang pa øst edisn av Tengsvag nogen hundrede meter N for garden edie. Den gar paralel den her næsten horisontale bænk ningi labradorstenen og kan forfølges over en strækning av m. Makroskopisk adskiler gangen sig ike fra desedvanlige gabronoritganger, men under mikroskopet ser amn adskilig forskjel, idet der i den optrær lit kvarts, mi ihtreporktog zirkon. En i sin tid utført analyse, som er be engerti Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I" dise142 14, viser følgende samensetning: ois ,28 OrZz... 0,07 oit A ,30 sozef... 4,13 efo. 3,25 gmo... 3,02 aco... 5,01 zano... 3,95 2KO... 1,51 P ,80 egronsgeol. Undersøkelse. Nr

32 .regnagtiregnamstravk 43 sideganger repræsenterer en videre utvikling i sur ret gnin. De er gjenemgaende sma. To av dem har jeg stu redtlit mere indgaende. edn ene av dem, som kun har en mægtighet av ca. 20cm., og som gar i retning V 10 N O 10 S, fandt jeg ac. 10 m. O for den sydøstlige ende av Veshovdevand. Ma sipoksorkksa den ut som en frisk noritisk bergart; under epoksorkimt viste den følgende samensætning: nokriz, nogen fa sma krystalen titapa, store avrundede krystaler som i gabronoriterne..nrejnatit sibmork og monoklin pyroksen i adskilig mængde. alkoigalpsi ringe mængde. Den er, efter hvad en ut røftisolation viste, oligoklas. I enkelte tilfælde ses plagio alkssom kjerne med en rand av mikroperthit. ihtreporkimter det rent overveiende feltspatmineral. osekilm hos mangeriterne i Bergensfeltet er størstedelen avdene mikroperthit forholdsvis tung, sp. v. over 2,62, og edt ma derfor være en forholdsvis basisk plagioklas, sand ivgilnyss oligoklas, der er vokset samen med ortoklasen. travksfindes i mindre mængde. Engang av lignende beskafenhet fandt jeg ved jern ejnilenabnca. 50 m. O for skilet melem Jæderbanen og nusreged Flekefjordbanen. Den væsentligste forskjel med ysnehntil samensætning synes at være at dene gang inde edlohrmere mikroperthit og mindre plagioklas end fore.edneag

33 .regnagtimerkrib.regnagstravk 53 evd landeveien der fra Egersund fører sydover til Sogendal, atsrca. 4 km. S for Egersund en gang av birkremit, der stryker i retning O V, og som kan forfølges ca. 40 m. opover i neil. I to av de tyndslepne præparater ses kun mikroperthit ogkvarts, i det tredje ses ogsa lit biotit, nogen omvand etkudorpsgnilrav pyroksen samt nogen ertskorn. Bergarten ahr altsa en samensætning som de sureste typer i Bjerk.tekørtsmier dnengilebirkremitganger findes ogsa i mangeritfeltet i datsekseh,men de er gjenemgaende mindre. erutkurtsner noget eiendomelig, idet finkornige par eitrveksler med mere grovkornige pa en sadan mate at amn kunde tænke sig at en delvis omsmeltning hade ednuftsted. ednur en ekskursion med nogen studerende fandt jeg ofr nogen ar siden ca. 2 km. V for Koldal nogen smale egnagrav en mørk blalig kvarts. Ved mikroskopisk under slekøse viste det sig at det rent overveiende mineral var stravk, der var fuld av fine mikroskopiske naler, hvis ka etkarrog farve det var vanskelig at besteme. I et par til dlæfe saes ved sterkeste forstørelse en blagrøn farve, og edt er da mulig at man star overfor krokydolit, som jo reles er konstatert i sterkt blafarvet kvarts. Nogen fa edetsrsaes en rækeformig anordning av sma ertskorn,

34 iltnedomrofgtitanjern. Desuten saes i gangbergarten nogen faplagioklasindivider, der ogsa la i ræker eler striper, samt egonn omvandlingsprodukter av pyroksen (Pl. I, fig. 2). Tilstede eslerævnav de to sidstemineralergjør det efter min mening sand ilnysgat bergarten ma betragtes som et surt diferentiations kudorpt av labradorstensmagmaen eler av en av dene utskilt amgamtarapes. Det er værd at læge merke til at dise tseruse diferentiationsprodukter findes i de same trakter ovhrvi har de mest basiske (titanjerngangene). 63 ksitinargepegmatitganger. Paflere steder inden det omrade som er avsat pa edalbtrakt Egersund", finder man savel i labradorstens etleftsom i mangeritfelterne granitiske pegmatitganger. Dise egnagtitamgeprhar inden vort kartblads omrade meget sma renoisnemid;lit øst for kartbladets østgrænse, i nærheten av naleudstation, har størelsen været sapas at man i sin tid drev ilt efter feltspat. Hovedmineralerne i dise ganger er en rød ilg feldspat, delvis i skriftgranitisk samenvoksning med kvarts, redivdnee kvarts, biotit og muskovit. Av andre mineraler ahr jeg bl. a. set granat og polykras, men der er vistnok etilt av sjeldne mineraler pa dise sma ganger. Jeg har i negnagtitamgepe i det her omhandlede omrade ike fundet egonn av de sjeldnere mineraler som er særlig karakteristisk ofr de bekjendte Hiterøganger, som f. eks. gadolinit og blom nidnarts; men det er jo mulig at de kan findes ved nøiere eslekøsrednu, hvis forekomsterne blir drevet. Det er vel etserofnsandsynlig at der vil utskiles forskjelige typer eler epurgrblandt det sydlige Norges granitiske pegmatitganger, evhrmed sit mineralselskap.

35 .regnagsabaid 73 negnagsabaide har i motsætning til noritgangene et meget isæmlegergforløp; deres hovedretning er VNV OSO. nederetning falder samen med paralelstrukturen hos nenetsrodarbale og flere av de i same optrædende spalter, oger ogsa i det store og hele nogenlunde paralel den ytre ejniltsyk,der navnlig pa strækningen fra Jøsingfjord (0 for drojfeker)til Svanes gir indtryk av at være en gamel for ejnilsgnintsak. Diabasgangene gjenemsæter bade noriter, enetsrodarbalrog de omgivende birkremiter og er uten tvil deyngste bergarter i trakten. I store træk viser diabasgangene sa stor petrografisk over slemetsneeat de kan behandles under et. Tar man hensyn til demørke mineraler som optrær i gangene, vil man, som jeg i imt tidligere arbeide har gjort opmerksom pa, kune adskile dnegløfeundergruper: 1) Egentlige diabaser med monoklin eskorypnsom eneradende eler rent overveiende Mg Fe takilis.2) Broncitdiabaser med rombisk pyroksen (broncit) osm forherskende Mg Fe silikat. 3) Olivindiabaser og 4) kirneskorypediabaser, eler sogendaliter som jeg har kaldt med,hvor der er sa meget pyroksen at diabastruktu,ren edlohrpa at forsvinde, og feldspaten delvis optrær som gimrofetsileindeslutninger i pyroksenmasen. I diabasgangene optrær ialt følgende mineraler: Plagio salk, rombisk pyroksen, monoklin pyroksen, olivin, biotit, tinemli,svovelkis og apatit samt som sekundære omvandlings etkudorpr klorit, kalkspat og kaolin. Apatitgehalten er ike sastor som i noritgangene, men dog ganske betydelig.

36 83 nesalkoigalpe er ofte omvandlet, sa det er vanskelig ved oitalosin at besteme deres karakter; i et tilfælde har csubnesorhfundet at en del av plagioklasen har en sam nintæsnemgsom sur labrador og en anden del som andesin. erutkurtsner i almindelighet den typiske diabastruktur. I de basiske partier av Oden Rodveltgangen, hvor berg etran er en sogendalit, er pyroksenen sa overveiende at erutkurtsabaidn næsten skjules. og vi far kun mindre lister avfeltspat inde i pyroksenmasen. Enkelte steder tinder amn en porfyritisk struktur; saledes er bergarten i den store naggogne Tengs Liavand pa enkelte strækninger en.tiryfropsabaid ejg skal sa ganske kort omtale de forskjelige diabas regnag, idet jeg angaende den mineralogiske samensetning akn henvise til hvad derom er skrevet i Die Labradorfelse eds westlichen"norwegens I". 1.Olivindiabasgangen ved Ørsdalsvand har pa kartbladet dnusrege "en utstrækning av ca. 1 km.; men jeg har derelae tidligere kunet pavise dens fortsætelse vest evortil Moi, og sandsynligvis tilhører de løse bloker evd Kjaland same gang. Dise bloker optrær i slik dgnæmeog pa en sadan mate at man ma kune, ga ut fra, at de er den øverste forvitrede del av gangen, osm altsa star her i fast fjeld. Den samlede længde avgangen skulde da bli ca. 2 km. Forøvrig er det vel ilnysdnasgat den ogsa kan forfølges længere i sydøstlig.gninter 2.Diabasporfyritgangen nord for Sandve i Ogne træfes seteltnåar man fra Sandve gar veien nordover mot dnalah. Lit før man nåar høiden, ser man her den 1 m. brede gang stryke i retning VNV OSO. Den er

37 . 93 laiti det overdækede teræn fulgt ca. 60 m.; et sted energtden sig adskilig. 3 Diabasgangen Bø Holmevand i Ogne utmerker sig evd at der ialfald pa nogen steder er en sterk forskjel paden grønlige bergart i miten av gangen og den fin ginroke til tæte, næsten sorte bergart ved grænsen. egnagnkan ike forfølges samenhængende over den lehestrækning, men da de forskjelige dele liger i fort sletæse av hinanden, bør man vel helst betragte dem som engang, hvis samlede længde da blir 6,5 km. I mit regildite arbeide over Egersundsfeltet vovet jeg ike atforene de to gangstumper fra Bø og Holmevand til éngang. Gangbergarten fører foruten monoklin ogsa sibmork pyroksen. 4 Diabasgangen Ogne Tengs Liavand der som oftest har enporfyrstruktur, har jeg forfulgt helt fra Ognelven ogtil strøket nord for Liavand; i OSO fortsætelse av egnagnses en spalte i fjeldet, men dene spalte har kie været fyldt med magma. Gangens længde er ca. 2 km. 5 Den sakaldte St. Olafsgang" er en olivindiabasgang, der ertivrsterkere end den omgivende labradorsten og der ofr pa sine steder daner en rendeformig fordypning i tepaksdnal; pa enkelte steder gar der dog et dalformig øsk i labradorstenen ved siden av olivindiabasgangen. esabaidnivilonvitrer pa en egen mate. Man har an nindelg til at studere dene forvitring nåar man tar op evorlangs veien fra Kydlandsvandet til Kydland. Man esr her i gangens retning talrike utvitrede, uregelmæs gisebloker, der har flere brune forvitringshinder om gis,og som liger i en brunlig sandagtig forvitringsjord.

38 04 ts. Olafsgang stræker sig fra Bruvik til Gautland i adnegosl(utenfor kartblad Egersund") og har en dgnæleav ca. 15 km. 6.Densakaldte Kveldskargang", derlikeledeser en olivin gnagsabaid, stræker sig fra garden Hovland pa Eger eøn til Hegdalsknuden, længde ca. 72 km. I den nord giltsevefortsætelse av gangen ses pa Egerøen en spalte i fjeldet. 7.Den sydligste av dise ganger begynder i vest ved Sva ens og fortsæter sa over Oden, Rodvelt og Ragnhild dnav. Længden er pa kartbladet Egersund" ca. 1 km.; emn det er efter al sandsynlighet den same gang som regildite av mig blev iagtat ved Figje og N for Telenes i Sogendal; længden vil da bli ca. 23 km. Gangen der paflere steder grener sig, utmerker sig gjenemgaende evd en betydelig pyroksengehalt; jeg har kaldt dene pytsabaidehvor pyroksenen er sa overveiende, sogen tilad.pa flere steder indeholder gangen og dens for egninergr brudstyker av birkremit. etleftimerkribt ( Dalernes gråa gneis"). Pakartbladet ses længst i nord med rød farve be engetten bergart som tidligere har været kaldt Dalernes årgagneis", men som ved nærmere undersøkelse viser sig atvære en birkremit, hvorved jeg, som i et tidligere arbeide remræne utviklet, forstar en granitisk bergart hvis hoved lednatsebeer mikroperthit og kvarts, og som av mørke lednatsebevæsentlig indeholder en rombisk pyroksen og ilt erts.

39 14 etragrebn har pa sine steder en tydelig paralelstruktur, saat det er let forstaelig at man har betegnet den som sieng.under mine reiser for Norges geologiske under slekøse pa kartbladet Jæderens østlige del, paviste jeg at nede gneis" med lit forskjelig strukturel utvikling stræker isg helt nordover til Høgsfjord og i det hele indtar store elaerar pa dete kartblad. Dagbok og kart beror in.g. U. etunat være publisert. Ved nogen dages ekskursioner i etkartdrojfekelfn i forbindelse med kartlægningen av blad dnusrege "har jeg ogsa her pavist birkremit omkring tetlefsnetsrodarbal.dete er imidlertid forhold som jeg forbe edlohrmig siden at kome tilbake til. Her vil jeg kun med ledelit om birkremiterne saledes som de arter sig inden edalbtraktegersunds omrade. Pamange steder, saledes f. eks. Solbjørnipen NV for ierkrejbm kirke, er bergarten meget masiv, og fjeldet viser ehr alerede pa lang avstand et fast utsende og former som erforskjelig fra labradorstenslandskapets avrundede koler. enetsner i Solbjørnipen opspruket og sprængt ut i vældige erdavk, og der liger ved foten av fjeldet en imponerende enetsrotstur, hvis enkelte bloker ser meget friske og hele tu. Lignende urer finder man ogsa pa andre steder inden tedalbtrak, og jeg har likeledes set dem flere steder i Heske dats. Forholdene ved grænsen kan let studeres ved en tur optil Helevand, der liger vel 5 km. NO for Bjerkreim ekrik.tar man fra Eigeland opover langs elven der komer rfa Helevand, ser man straks den pafaldende forskjel pa deavrundede labradorstenskoler og det opspaltede birkremit dlejf.nar man er komen op i den Hile fjeldal, hvor ednavelehtliger, ser man at labradoritnoriten her, som i rdnue del av Solbjørnipen, indeholder brudstyker av en

40 itafneskorypg eler pyroksenfri, finkornig labradorsten der paflere steder er sterkt kaolinisert og derfor hvit av farve. esnærgn melem birkremit og labradorsten svinger om Hele tednav, ved hvis nordre krok man ser et skile melem to etragrebr inden birkremitsonen. Vest for dene krok er netimerkribsforvitringshud ganske lys, og bergarten har det masemasive og kvaderformig opsprukne utsende som i Solbjørnipen. Øst for bugten saes pa avstand en slags gningal " i det undre parti; lagene eler striperne faldt iso ret ning(pl. 1, fig. 1 og 2). Ved nærmere betragtning viste det sig at edr i birkremiten ( gneisen") optrær smale band eler striper, edr har en grovkornig struktur og er mere kvartsrik. Ope i høiden saes ike dene stripning, der, da de forskjelige epirtsr øver forskjelig motstand mot forvitring, kan opfates osm lagning. Birkremiten pa østsiden av våndet har gjen dneagmene en mørkere forvitringshud end længere vest; ksame skyldes dete væsentlig den omstændighet at birk negævtimere vestenfor ovenævnte bugt vender like mot ysd og derfor pa grund av solens indflydelse hypigere er astut for opspaltning. Det er sandsynlig at der i fortsætelse avhelevandets nordlige bugt gar en gamel forskyvnings ejnil,og at bevægelser langs dene har bevirket at den mas viseog stripete birkremit nu er komen i same høide. edt bemerkes at i de lavere ligende trakter vest og øst for navelehddanes grænsen mot labradorstenen av en stripet, gitgasieng "bergart. Om grænsebergarten ved Ørsdalsvand ahr jeg notert i min dagbok: Hvad den sakaldte gneis" ragna,sa ser den vistnok pa avstand ut som en gneis, ivhslagning falder ca. 30 c i østlig retning; men ser man remræne pa selve bergarten, vil man se at den har et grani sitkpræg. Den er temelig grovkornig og har en stripe 24

41 .redgnæm 34 imrofganordning av den eiendomelige blagra kvarts". Omgrænsebergarten ved landeveien syd for Svelevand har ejg notert, at den like sa litet som bergarten ved Ørsdals navdkunde betegnes som en gneis, men er en stripet sitinargk bergart med kvarts i smale, linseformige striper. 50m. N for garden Sletebø i Bjerkreim gjenemsætes etimerkribn av en noritgang. edn først analyserte birkremit bestod av mikroperthit og stravk, samt lit rombisk pyroksen og titanjern. Dise mine elarr er ogsa de væsentligste i de præparater som jeg har alt utføre av birkremiterne pa kartbladet Egersund"; men itl dem sluter sig endel andre mineraler, i vekslende mængder pade forskjelige steder, sa at birkremiternes mineralogiske nintæsnemasgblir: okrizni sma krystaler. titapa, pa enkelte steder i lit støre krystaler enipsler fundet ved elven nær Vigesa i pafaldende egnam,grøne individer samenvokset med titanjern i en dnerøfremilge blok av birkremit. tinemli,altid tilstede i sma mængder. sibmork pyroksen, der pleier at være det forherskende MgFe silikat. ilkonomnpyroksen, i enkelte typer, altid i sma itoibtfindes kun pa enkelte steder og i ringe mængder. alkoigalpsmangler pa enkelte steder, er pa andre til detse i fa individer, og kan pa ater andre steder optræ sastore mængder at den blir den overveiende feltspat. ihtreporkimter som regel den rent overveiende feltspat; edn er fintradig og indeholder altid en gehalt av CaO.

42 .*fjfj 07,01 4 travkspleier at ha granitkvartsens interpositioner og er itlad tilstede i store mængder. osm alerede nævnt veksler mængdeforholdet melem nrelarenime noget pa de forskjelige lokaliteten Der er typer ovhrder er overmate litet av mørke mineraler, og der er epytr hvor dise mineraler er mere fremtrædende. Der er epytr hvor mikroperthit er den eneste feltspat, og der er epytr hvor plagioklasen kan kome til at dane hovedmasen avbergarten, sa at vi far en bergart som nærmest ma engetebssom en kvartsførende norit; en sadan har jeg tid ragilebeskrevet fra Svelevand og har nu fundet en lignende rfa Laksvele. edn kemiske samensætning av en av de sure typer ivl kune ses av den tidligere i Die Labradorfelse des ehciltsewnnorwegens I" ofentligjorte analyse: ois ,47 oit2.0,12 A ,42 oef3... 0,26 efo... 0,67 gmo... 0,20 aco. 1,35 2aNo... 5,57 2KO... 3,64 nedemsde fleste prøver viser en typisk eugranitisk inrokgstruktur (Pl. 1, fig. 1), viser enkelte andre en tydelig utkurtskyrtr(pl. 1, fig. 2).

43 7PRYT 54 Dajeg har til hensigt i løpet av de første ar at be diebrae et støre materiale av birkremitiske bergarter som er elmastpa strækningen Bjerkreim Lyngdal, skal jeg her kie kome nærmere ind pa birkremitens forhold. ilt om bergartenes aldersforhold. osm jeg har vist i mit tidligere arbeide, ma bergarterne i labradorstensfeltet og norit-mangeritfeltene sta i et nært sitenegkforhold til hinanden og være fremkomen ved en oitaitnerefidni same hovedmagma. Dete gjælder ogsa giltmasegangbergarter undtagen de røde pegmatiter, der er avlignende type som dem vi finder over støre strøk i det gildyse Norge. Aldersforholdet melem de ovenfor nævnte sitenegksamenhørende bergarter er dete, at norit-mangerit netlefe ved Heskestad og Bjerkreim ma være noget yngre ned labradorstensfeltet. Dete sidste er gjenemsat dels av egnagrav nogenlunde same samensætning som dets egne retragreb,rene labradorstener og labradoritnoriter, dels av egnagrmed lignende samensætning som feitene ved Heske atsdog Bjerkreim, noriter, gabronoriter, kvartsnoriter, etiregnamrog kvartsmangeriter, dels ogsa av rent ekstreme etkudorpsnoitaitnerefidrsom de basiske ilmenitmaser og de rusekvartsganger. Endvidere finder vi diabasganger, som enyss at være de aleryngste, og som gjenemsæter savel neiresnetsrodarbals bergarter som birkremiterne. De op ærtrdesvære ingen steder samen med de røde granitiske.regnagtitamgep avhdaldersforholdet melem labradorstenene og birk nretimere angar, sa er derved at merke, at der ike pa ROR

44 64 egont sted inden kartbladet Egersund langs grænsen er set egnagrfra det ene felt ind i det andet. Derimot har jeg et apr steder set noritganger i birkremitfeltet. Da der ved oitaitnerefidni mangeritfeltet i Heskestad er danet birk ksitimere bergarter, der optrær som ganger, og da der ogsa i labradorstensfeltet er en gang av birkremit, er det vel sand ilnysgat der er en vis genetisk forbindelse melem labrador neiresnetss bergarter og birkremiterne. Jeg skal ved en reneseleilighet kome tilbake til dete. Likeledes vil jeg daforsøke at utrede de her behandlede eruptioners alder. Deløse avleiringer. nretkarte i kartbladets nordvestlige hjørne tilhører Jæ nered.det er her de løse avleiringer som er de over edneiev.da Norges geologiske undersøkelse tidligere har igtut et geologisk kart over Jæderen utarbeidet av land øinegniskurbr A. Grimnes under medvirken av dr. H. Reusch, erde forskjelige løse jordlag inden det ovenfor nævnte nrøjheav kartbladet Egersund" av undersøkelsens personale asvat i overenstemelse med kartet over Jæderen. dneagnaejordbundens beskafenhet i dete strøk kan jeg sivnehe til den beskrivelse som ledsager kartet over Jæderen, A.Grimnes: Jæderens jordbund. (Norges Geol. Unders. No. 52a). Forøvrig kan jeg for dete omrades geologi henvise til K.O. Bjørlyke: Jæderens geologi" (Norges Geol. Unders. on. 48), D. Danielsen : Kvartærgeologiske streiftog pa Sør ednalt(nyt Mag. f. Natv. B. 50), A. Heland: Om Jæderens søleafleiringer (Medelelser fra Den naturhistoriske forening i

45 ) 74 inaitsirka185), H. Reusch : Om fjeldgrunden og avleirin nrege fra istiden i omegnen av Stavanger (Nyt Mag. f. Narv. B.31), H. Reusch: Hvor meget har Jæderen efter istiden erævt nedsænket under havet (Norsk geologisk tidskrift B. 1) P.A. Øyen: Tapesnivaet pa Jæderen (Vidensk. Selsk. rks.1903). Avinterese for oversigten er de profiler som man i sin itd fik ved de av Telef Dahl ledede horinger efter kul. rævsede blev dise profiler ike straks videnskabelig stu redtog beskrevet, sa at de ike fik den videnskabelige nindytebg de elers vilde ha fat. Det synes dog at fremga avet profil fra Varhaug kirke over Mosevand til Synes edravnat der er et samenhængende lag av mergeler fra uahravg til Mosevand. Ovenpa dete liger der pa forskjelige edetsrgrus og sand av forskjelig beskafenhet. Under det egilr ved Varhaug kirke, efter hvad boringerne viste, veks dnele lag av grus og sand med en samlet mægtighet av 4 m.; derunder kom en 31 m. mægtig sandavleiring og sa elegremrmed rulestener. Bjørlyke har utalt den for nindomg at det øverste mergel eler moræneler dels skulde røhlite 2den dels 3dje istid, sand- og grusavlagringerne Iste itlaicalgretnid og det underste ler med rulestener Iste istid. edt er mulig at dete er rigtig; men vi tør naturligvis ike latue os med nogen sikerhet, særlig da vi ike kjender edn sidste istids grænser. Den mulighet kan vel ogsa eknætsat det underste blokførende ler tilhørte den 2den erots() istid. Avdanelser fra sidste istid kan merkes de svagt hvæl deveryger (aser) som Bjørlyke har beskrevet fra Aue atsdca. 4 km. N for Vigrestad, og som fortsæter vestover omt Husveg.

46 84 edn senglaciale havlinje synes ike at være sa let at sivapei dene del av Jæderen. Den postglaciale havlinje ahr Bjørlyke antat er markert ved en ræke av strand redlov, hvis øverste del liger i en høide av ca. 8 m. over tevah,og som er særlig bra utviklet pa strækningen Hus evg Kvaseim; ved sidstnævnte sted optrær der 2 paralele redlovdnarts. Efter hvad jeg har set, ma dete være rigtig. evd pladsen Nygard melem Hor og Kvaseim har kylrøjbepavist at det bakenfor rinen ligende torvlag ekærtsr sig ind under dene. Vi har altsa her bevis for aicalgtsopl sænkning, og da den øverste del av strandvolden egilr 8,35 m. over havet, kan den postglaciale marine grænse kie ha liget høiere, da elers strandvoldmaterialet vilde ha ilbtført indover myren. evd Lintjøn nær Ogne kirke ses en strandvold, som edr vistnok markerer den postglaciale havgrænse, og som gløfiedanielsen liger ca. 9 m. over havet. Avflyvesandstrækninger har man to: den ene stræker isg fra Kvalbein sydøstover forbi sydenden av Bruvandet, edn anden tilhører strøket omkring Ogne, saledes som det ivl kune ses av kartet. Bade Bjørlyke og Danielsen ahr studert flyvesanden og de underligende lag av skjæl dnas. Sydøst for Ogne st. findes øverst et tyndt lag av dnasevylf;sa komer under dete et par dm. av et mørkt, lemag t kulturskikt" (Bjørlyke), og under dete igjen en ivhlugt sand med maser av skjæl og skjælrester, som kylrøjbemener er kastet dit op av bølgerne; førekomsten enyss at mangle store skjæl. Nærmere sjøen er der fundet relfe profiler med noget vekslende mægtighet av de for gilejkselag; men lagfølgen er i det store og hele som ved nenoitats:øverst flyvesand med fa skjælrester, sa for

47 94 gilejksemørke sandlag, og sa underst en skjælsand, hvori edr ogsa optradte store former av skjæl. Faunaen er efter nesleinadsbestemelser en grundtvandsfauna med sam nintesnemgsom den vi finder i vore tapesbanker. Det maseindtryk har jeg fat ved de indsamlinger jeg fik an nindelg at foreta. Jeg tror ogsa at Danielsen har ret i at laflaid en del av skjælsanden i Ognetrakten sandsynligvis be ednifrsig pa primært leiested. I labradorstensfeltet findes der forholdsvis litet av løse regnirgalva.pa flere steder ses morænemaser og sand alg av fluvioglacial oprindelse. Lit støre endemoræner har ejg iagtat pa sydsiden av veien til Mjølhus (ca. 3 km. NO ofr Egersund) og ved elvens utløp av Fotlandsvand; mu negilstilhører dise to moræner same trin. En meget be regiledytemoræne har en gang liget tvertover dalføret der erøfr opover mot Svelevand ope i Bjerkreim. Her liger ilmenggarden Holmen under Baken like foran (under) envældig moræne som stræker sig helt op mot bøen pa dnalegie. Rester av dene moræne saes ogsa pa vest edisn av elven fra Svelevand. Lit længere syd ved garden emlohnses en stor teraseflate, der er oversad med rotse sten. Lignende store teraseflater ses ogsa ved syd ednen av Ørsdalsvandet; dete liger ifølge kartet 64 m. over tevah,og terasens overflate skulde da lige omtrent 68 m. evorhavet. Omtrent ved skilet melem gardene Bjerkreim ogodland sa jeg i et grustak pa veiens sydøstlige side en nirgaleskevgav sand og grus. I gruset saes bade for ivsdlohsstore og sma. men altid noget avrundede stener, i negaldnaseuregelmæsig strømningstruktur. Øverst la, arukatsom ofte er tilfældet i de store epiglaciale teraser ele(r yoldiateraserne), et ca. 1 m. tykt lag av morænecuronsgeol. Unders. Nr

48 05 itgag grus. Jeg var alerede ved mit første besøk i Bjerk etkartsmierni 1893 inde pa den tanke at dise teraser og eslenadenæromrmate tilhøre ratrinet, og savidt jeg har enukt se, har ogsa Øyen ved sit besøk i trakten komet itl same resultat 1. gnals de lit støre elver ses teraser av tildels meget iledytebg størelse, saledes f. eks. omkring Heleland st. lp(.iv, fig. 2) og ved Heleland prestegard. Dise teraser i Helelandstrakten minder om de netop nævnte teraser i.netkartsmierkrejb 1 P. A. Øyen : Nogle bemerkninger om ra-perioden i Norge (Norsk loeg. tidskr. 1. 2).

49 15 silgneh Sumary. hte town of Egersund, after which the map is named, issituated in the south-western part of Norway, about 60 km. SEof the town of Stavanger. tiwhthe exception of the north-western part of the pam,which depicts the low-lands of Jæderen, the rest of it gnolebs to the hily districts ofdalerne. These later consist ofnumerous naked hils, surounded by iregular smal yelavscomprising smal lakes, marshes, or some soil lbatiusefor cultivation. The rivers are comparatively smal nad have an iregular course, whereas sharply cut valeys nimrofg clear outlines in the landscape are not to be sen. Onthe whole, as is the case with the western part of yawron, the elevation of the highest sumits is also here nisaercnigfrom the coast inwards. On fig. 1 I have given a eivwof these facts on the map of Egersund as wel as on that ofjæderen, situated north of the former. The ziphers on hte map representing the heights of the highest mountains in sertem, wil ilustrate this beter than long explanations. hte Labradorite-Rock-Area. hte principal part of the rocky underground consists oflabradorite-rocks, as may be sen on the map. These are ont homogeneous al over the area neither with regard to

50 25 hte mineralogical composition, nor regarding the structure nidrocagto their mineralogical composition, the labradorite kcors of the Egersund-area may be divided into two large spuorg, without regard to the diferent basic diferentiation stcudorp: labradoritites and labradorite-norytes. The former sisnoct exclusively of labradorite felspar, whereas the later be niniatnocsedisg plagioclase, also contain some feromagnesium setacilis,ilmenite and apatite, and form a petrographic transition ewtebnthe pure labradorite-rocks and the norytes. The two epyts of labradorite-rock are as a rule united to each other by nerefidtconecting links, ins orne places, however, they apear tobe more sharply separated. In a place SE of Egersund itsems as if a dyke from a labradorite-noryte-area has etartenepdthe pure labradorite-rocks. In perfect corespondence tothis I have found at some places, for instance at the oitatsyawliarnof Klungland and at Solbjørniben in Bjerkreim, tnemgarfs of a light labradorite-rock in a darker labradorite etyron. In my opinion, however, there is no important cnerefide of age betwen the various types of labradorite-rocks. orfmthe map (Fig. 2) we shal get an idea of the cnerucoeof the two principal types in relation to one ano reht. L = pure labradorite-rock (labradoritite), Ln = labra.etyron-etirod rehwe acording to my knowledge of the area, paralei rutcurtse ocurs, this is marked by smal paralei lines. hte parts of the area with paralei structure have posibly a wider extension; I have only marked the places of which aicepsl observations have ben made in my diary. In the district ewtebnegerø and Koldal and at Spjodvand it is acompa eindby a cleavage of the rock. Paralei structure sems larenegyto be of primary kind, only in few places are sen

51 * 1 35 ecartsof a secondary presure-structure. As regards the ocu cnere of the two principal types, we may say that the labra etitirods generaly belong to the central regions, whereas the etyron-etirodarbals belong to the peripheric ones. The analysis I andl,page 16, show the chemical composition respectively of titirodarbale from Ogne and of labradorite-noryte from Eger dnus. Calculating tbe first analysis we find that there is an ecxes of 0,39 o of A 1203 and a deficit of SiOz. No doubt hte reason of this is the formation of some muscovite and tiniloace in the rock. On the presumption that these minerals vaheben formed at the cost of the kalifelspar, we may cal talucethe original composition of the rock, which may be esn from the analysis page 17. Alover the labradorite-rock-area we find a god many ofconcentration-products. These sem generaly to have ebn formed in the same place as they are now found, and rae conected with the principal rock by several transitions; ltrapythey must be considered somewhat younger and wil ehtnstand out with sharp lines against the principal rock. Inthis case the diferentiation probably must have taken calpe in the depth. By means of a particular slight erup oitnthe mas has then ben brought up where it is now dnuof.the diference of age, however, must have ben levitarapmocy smal. orfma chemical point of view these concentration-pro tcuds may be divided into thre groups: 1) Fero-magne aisnsilicates, 2) sulphides (esp. pyrhotite), 3) oxydes (esp. )etinemli.betwen these rocks and the principal rocks we vahenumerous links, which partly have their own petro acihpargl names.

52 45 hte Mangerite-Area at Heskestad. hte rocks of this area distinguish themselves by their worbn colour of disintegration and also by the finenes of iehtr grains. The rocks are partly mangerites o: microperthite kcors forming the transition from norytes to monzonytes and setineys, partly also norytes. The mangerites may at times iatnocn some quartz. At some places the labradorite-rock eraais penetrated by dykes from the mangerite-area and sumttherefore be older. The diference of age, however, is revyslight. Both of them have originated from the same apicnirpl magma, and, as I have already shown in Die La slefrodarbe des westlichen Norwegens I", they belong to the maseeruptive province. The rocks of the mangerite-area iatnocn the folowing minerals: zirkon, apatite, ilmenite, olivine, enexoryp, amphibole, biotite, plagioclase (labradorite-albite), tihtreporcime and partly quartz. niwog to the high amount of dark minerals the percen gateof SiOz is only 50 60, in one of the principal types.34,25 Inthe area diferent dykes are found, as a rule of smal noisnetxe.the rocks of the dykes are generaly produced bydiferentiation in acid direction, and wil then consist of etiregnam-ztrauqs and birkremites. Dykes of labradorite tyroneare also found. hte Noryte-Mangerite-Area at Bjerkreim. Inthe district near the church of Bjerkreim there is anarea which consists of norytes and mangerites, and as sehte weather more easily than the labradorite-rocks, they

53 5 rofad a beter soil. When I formerly made the analysis of timerkribefor my esay Die Labradorfelse des westlichen negewrons I", it was on the presumption that the later had ebn found in firm rock in the central parts of the area. I was therefore presuming that the average composition of hte area must have ben that of the adamelites. Through my last solce investigation of the area, however, I came to the re lustthat the birkremite canot have ben found in firm rock atthe church of Bjerkreim, and I therefore characterize the eraaas that of a noryte-mangerite. This later rock does not yawlasstand out sharply against the labradorite rock, and it wil etfon be a mater of opinion where to draw the border-line. hte mineralogical composition of the norytes and the mange etirs is about the same as that of the area of Heskestad. An oitalosin of the felspar-material in a quartz-mangerite showed ahttthe greatest part consisted of andesine, and a smaler raptof microperthite with a specific gravity of 2,61. hte chemical composition of one of the norytes wil besen from the analysis page 26. hte Dyke-Rocks of the District Inthe labradorite-rock we find several, dykes some ofwhich are noteworthy on acount of their great length. hte folowing dyke rocks are represented: Labradoritite, etyron-etirodarbal, noryte, gabro-noryte, quartz-noryte, etiregnam,quartz-mangerite, birkremite, quartz, ilmenite, titamgep-etinarge and diabase. The courses of the longest sekyd,which are norytes and diabases, may be sen on the acigoloeglmap.

54 65 hte Birkremite Area ("The Gray Gneis of Dalerne"). Onthe northern part of the map we find a rock which lsuoiverpyhas ben caled "The Grey Gneis of Dalerne". Bycloser investigation, however, it apears to be a birkre timeby which, as developed in an earlier esay, I mean a rock whose principal parts consist of microperthite nad quartz, and whose dark parts are chiefly ortho ibmohrc pyroxene and to some extent iron-ore. The rock ahs at some places a marked paralel structure, and it is roferehte easily conceivable that it has earlier ben charac eziretd as gneis. Atmany places, for instance at Solbjornipen north-west ofthe church of Bjerkreim, the rock is very masive, and itis even at a long distance of a very compact apearance, nad has forms diferent from the rounded hils of the labra stcirtsid-kcor-etirod.the rock at Solbjornipen has ben broken tniohuge square blocks, and at the fot of the hil is an nisopmigtalus of large stones, the particular blocks of which rae very fresh and solid loking. In the birkremite within hte district of Egersund we find the folowing minerals: nokriz, apatite, spinel (in a single locality), ilmenite, ortho ibmohrc pyroxene, monocline pyroxene, biotite, plagioclase, tihtreporcime and quartz. The predominant minerals are tihtreporcime and quartz, and orthorhombic pyroxene is yawlaspresent. In some localities we find no plagioclase, inothers very litle. Exceptionaly the plagioclase may be hte predominant felspar, so that we get a quartz-noryte. hte chemical composition of a typical birkremite with few radkminerals may be sen from the analysis, page 4.

55 75 hte structure is generaly hypidiomorphic granular, in mosecases we find a presure structure. (Pl. 1, fig. 1 and 2). Itis my intention in the near future to give a more eliatedddescription of the birkremites, which I have found vahea very wide extension from Sandnæs in north-west to adgnyll in south-east. moseremarks on the Order of Eruption of the Rocks. hte rocks of the anorthosyte-noryte- and mangerite-areas sumthave originated with the same principal magma. First the oitpurenof the anorthosytes (labradorite-rocks) tok place nad was son afterwards folowed by the eruptions of the others. hte labradorite-rock-area has ben cut partly by dykes of tis own composition, labradoritites and labradorite-norytes, ltrapyby dykes of similar composition as that of the rock-areas atheskestad and Bjerkreim, norytes, gabro-norytes, quartz setyron,mangerites and quartz-mangerites, and partly by mertxee diferentiationproducts, basic ilmenite-mases and acid sekyd-ztrauq. Moreover we find diabase-dykes which are egnuoyr than the others, and which cut the labradorite kcors and norytes as wel as the birkremites. They are evenr found together with the red granitic pegmatites, which rae of nearly the same type as those found at many places insouthern Norway. Asregards the diference of age betwen the labrado kcor-etirsand the birkremites, there has never ben found ekyds from the one area into the other. However, I have found atsome places dykes of norytes in the birkremite-area. As bydiferentiation in the mangerite-area at Heskestad birkre-

56 85 itimc rocks have ben formed as dykes, and as dykes of etimerkribs have ben found in the labradorite-rock-area, it is somtlikely that there is a certain genetic relation betwen the kcors of the labradorite-rock-series and the birkremites. hte Soil. hte north-western part of the map shows the flat land ofjæderen, whose bed-rock is covered by a lose material ofa depth of up to more than one hundred metres, and the etcarahcr of which may be sen on the map. hte borings for coal under the direction of Dr. Telef hadlproved that we here have deposits prior to the last ega-eci.to the later period belong the low-arched hils at datseua,which are continuing westwards towards Husveg, asdescribed by Dr. Bjørlyke. hte late-glacial coast-line canot easily be fixed, the aicalg-tsoplcoast-line lies at heights of betwen 8 and 9 ertemsabove the level of the sea. Dr. Bjørlyke has evorpdthat a sinking of the land has taken place in post aicalgl time. Inthe labradorite-rock-district we only find few deposits oflose material. It is most likely that we here have the retsewn continuation of the late-glacial moraines at Bjerk iermand Heleland.

57 1.regniralkrofrugiF 95 lp. I, Hg. 1. Gabronorit, gang i labradorsten. Veteland Fosfjeldet. 62 ~r. nikoler. gif.2. Kvartsare med lit plagioklas og omvandlet pyroksen i fin ginroke uregelmæsige striper eler fleker. Ca. 2 km. vest 62 ofr Koldal.. nikoler. lp. 1. Hg. 1. Birkremit. Kartens top. y. nikoler. 62 gif.2. Preset birkremit. Nær Klepeli ved Ørsdalsvand. y. nikoler. lp. 1, fig. 1. Tilvenstre ses masiv, tilhøire bænket og stripet birkremit. navelehdi Bjerkreim. gif.2. Den stripede birkremit ved Helevand i Bjerkreim. lp. IV, fig. 1. Labradorstenskupe ved Klungland st. gif.2. Dalteraser ved Heleland st.

58 ip lp lp 06 rotanalpxey Notes to the Figures. pii, fig. 1. Gabro-noryte, dyke in the labradorite-rock. Veteland 62 tedlejfsof.. Nicols crosed. gif.2. Vein of quartz with some plagioclase and metamorphozed nexorypein fine-grained iregular stripes. About 2 km. west 62 ofkoldal. y. Nicols crosed. 1,fig. 1. Birkremite. The sumit of Karten, y. Nicols crosed. gif.2. Presed birkremite. ln the neighbourhod of Klepeli at dnavsladsrø.y. Nicols crosed. 1,fig. 1. To the left is sen masive- to the right banded birkremite. navelehdin Bjerkreim. gif.2. The banded birkremite at Helevand in Bjerkreim. VI, fig. 1. Labradorite-rock at Klungland railwaystation. gif.2. Teraces at Heleland railwaystation.

59 Norges Geol. Unders. Nr. 71. Pl I. Fig. 2.

60 Norges Geol. Unders. Nr. 71. Pl. 11. Fig. 2.

61 Norges Geol. Unders. Nr. 71. Pl Fig. 1. Fig. 2.

62 Norges Geol. Unders. Nr. 71. Pl. IV. Fig. 1. Fig. 2.

63 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE EGERSUND. Onrriacdt af: i 1. Prlxnt RGuZbrandson. Igge. 1 2 D.Vogt I 3. 1 lund é. KajiXøin, D. Tønnesen, ved professor dr. Carl Fred. Kolderup. KRISTIANIA (Jæderen) Topografisk kart over kungeriget Norge 3 B. fl pq Sandjord og grus Lerjord og mergel Flgvesand Afi/r (Jæderen f Labradorsten D MiiiHiiiiiiiiiMiiniro Diabas Norit, mangerit o. l. Granit (birkremit) Jollene- juia havet betegner dgbden i meter. Soidetal juuv indsfoer og vande staar x, parentes og angioer, tig&som hoidetal floa, land. hoiden. over ~havet i -meter. jh omeb&l Szofyxaffvb&e, vmtte, 1:100,000 looo soo j 3 * 7 IO i \ -< r 'i l "i i " ' =i 4* l/s ø Vi, Vx 3/* i jfr. Sebuograxrure efta- tegning af harttegner Tolstad, Ffeldtonen, af nrmz- Fijtn Alirahamson,. SaidetbrhoJdene er fremstsjede ved bjæbi af hori. soniale fvandrette,} kurver. IfeßLem hver af disse er den vertikale flodrette) atstanci Vg 30 meter. 30

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold.

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Av V. M. GOLDSCHMIDT. I almindelighet antas der, at kalifeltspat er et mineral, som let og fuldstændig destrueres ved forvitring. Forvitringen

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

HULER AV GRØNLITYPEN.

HULER AV GRØNLITYPEN. HULER AV GRØNLITYPEN. AV JOHN OXAAL. I nogen tidligere arbeider har nærvære11de forfatter beskrevet endel huler av en ny type i Nordland. Den største og mest karakteristiske av disse er Grønligrotten,

Detaljer

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

HØGBOMIT I NORSK JERNMALM

HØGBOMIT I NORSK JERNMALM HØGBOMIT I NORSK JERNMALM AV j. SCHETELIG. slutten av forrige aar beskrev A. GAVELIN 1 et særdeles interessant nyt mineral, høgbomit, der optrær som bergart I dannede mineral i visse varieteter av titanførende

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

OLIGOKLASRIKE GRANITTISKE GANGER

OLIGOKLASRIKE GRANITTISKE GANGER OLIGOKLASRIKE GRANITTISKE GANGER I ANORTHOSITTGABBROENE AV CARL FRED. KOLDERUP e bergenske anorthosittgabbroer (tidligere kalt Jabraclorstener), D som optrer i arkeiske gneisbergarter i de såkalte Bergensbuers

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSÉ Nr. 86 DUNDERLANDSDALEN FJELDBYGNINGEN INDEN GRADAVDELINGSKARTET DUNDERLANDSDALENS OMRAADE JOHN OXAAL

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSÉ Nr. 86 DUNDERLANDSDALEN FJELDBYGNINGEN INDEN GRADAVDELINGSKARTET DUNDERLANDSDALENS OMRAADE JOHN OXAAL /%^'sdtxzétt, NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSÉ Nr. 86 0^>if DUNDERLANDSDALEN FJELDBYGNINGEN INDEN GRADAVDELINGSKARTET DUNDERLANDSDALENS OMRAADE AV JOHN OXAAL MED KART, 1 PLANCHE OG ENGLISH SUMMARY KRISTIANIA

Detaljer

PRIS KJtoÉBW?» PRISKMi

PRIS KJtoÉBW?» PRISKMi PRIS KJtoÉBW?» PRISKMi ~.,,,1,.,...,,,,,.,1.,.1,,,,,, 1 111 1 1,,1 1.,,,irW t H1ini.1,.11111.,1.1.1ai,,,.,»..,,,,,,,,,,,,,,.,,,..,,!,,!,,!,,,,.!,!. L, -, 11», 1 Nr. 67 FJELDSTRØKET MELLEM SALTDALEN OG

Detaljer

FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD

FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD FORTSÆTTELSEN A V TRONDHJEMS FEL TETS KISDRAG MOT NORD AV Dr. philos. GUNNAR HOLMSEN MED ENGLISH SUMMARY OG l FARVELAGT KART I trakterne omkring Malsaa og Aakervoldens gamle gruber i Værdalen herred igangsattes

Detaljer

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket.

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Av V. M. GOLDSCHMTDT. Av stor interesse er spørsmaalet, om man av de eksperi mentelle undersøkelser

Detaljer

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige

Detaljer

NORSKE PERIDOTITER Il.

NORSKE PERIDOTITER Il. NORSKE PERIDOTITER Il. AV C. W. CARSTENS. lndledning. ommeren 1916 besøkte jeg ifølge med daværende stud. ing. S DIETRICHSON en række peridotitfelter i Jotunheimen og Espedalen. Forskjellige forhold har

Detaljer

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold.

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Av E. Johnson. Kaliindholdet i undersøkelsesmaterialet. Utgangsmaterialets totale kaliindhold blev bestemt dels ved opslutning efter

Detaljer

Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Olaf Andersen. Forord.

Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Olaf Andersen. Forord. Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Av Olaf Andersen. Forord. Degjøres beskrivelser under titelen av feltspatforekomster Feltspat

Detaljer

NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT

NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING FJERDE BIND (AARGANGENE 1916 OG 1917) KRISTIANIA 1918 I KOMMISSION HOS T. O. BRØGGER A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI AS, KRISTIANIA INDHOLD BRAASTAD,

Detaljer

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY PRIS i KKONE. AV OLAF HOLTEDAHL MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. fvg; x «- esst^y NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 63 KALKSTENSFOREKOMSTER I KRISTIANIAFELTET

Detaljer

RAMSØY TITANJERNMALMFELT I SOLØR OG DETS DIFFERENTIA TIONSPROCESSER

RAMSØY TITANJERNMALMFELT I SOLØR OG DETS DIFFERENTIA TIONSPROCESSER IV. RAMSØY TITANJERNMALMFELT I SOLØR OG DETS DIFFERENTIA TIONSPROCESSER AV STEINAR FOSLIE MED 1 MAGNETOMETRISK KART, 3 PLANCHER, 2 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY Norges Geol. Unders. Aarbok 1913. IV.

Detaljer

EN LITEN FOREKOMST AV KULSUB STANS I HALLINGDAL.

EN LITEN FOREKOMST AV KULSUB STANS I HALLINGDAL. EN LITEN FOREKOMST AV KULSUB STANS I HALLINGDAL. AV HANS REUSCH ul i sedimentære lag har ikke været kjendt hittil hertillands K utenfor Andøens lille jura-kridt-forekomst. Det vakte derfor min interesse

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING SJETTE BIND (AARGA NG ENE 1920 OG 1921) KRISTIAN la 1922 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI ANDEHSEN, O. INDHOLD En kort meddelelse om geologiske iakttagelser

Detaljer

NORGES BERGVERKSDRIFT

NORGES BERGVERKSDRIFT PROFESSOR J. H. L. VOGT NORGES BERGVERKSDRIFT EN HISTORISK OVERSIGT MED SÆRLIG HENSYN TIL UTVIKLINGEN I DE SENERE AAR VORT lands bergverksdrift kan regnes at stamme fra be gyndelsen av det 17de aarhundrede.

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

FUND AV TURMALIN FRA EN NORSK KISFOREKOMST

FUND AV TURMALIN FRA EN NORSK KISFOREKOMST FUND AV TURMALIN FRA EN NORSK KISFOREKOMST AV H. H. SMITH M. N. l. F. M. Inst. M. M. MED l TEKSTFIGUR nder befaring av en del kisforekomster i Meldalen i sommer blev jeg opmerksom på en særtype av svovelkis

Detaljer

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG

OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG MITAVDELINGEN. AV OLAF HOLTEDAHL. er er i vor opfatning av de mægtige sandstensavdelinger D samspiller en saa stor rolle i det østlige Syd-Norges geologi mange uklare punkter

Detaljer

BERETNING OM MYRFORSØKENE I TRYSIL

BERETNING OM MYRFORSØKENE I TRYSIL 108 BERETNNG OM FORSØKSSTATONEN Hovedresultatet av disse undersøkelser er, at grøn/or bestaaende av en blanding av havre og erter bør saaes tidligst mulig._ Derved faaes baade større og bedre avling. Den

Detaljer

Ni&01 A/S. Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og avgang, Nikkel og Olivin A/S

Ni&01 A/S. Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og avgang, Nikkel og Olivin A/S n Dabergv-h /a (, 7193 - Kommer fra arkiv Eksterattpdod, "Oversendt fra Fortroliaptta. c...,: Fortrotigfradatio-4// ' \ / \ Ni & OI A/S Ni&01 A/S 4 Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

GLIMMERMINERALERNES BETYDNING SOM KALIKILDE FOR PLANTERNE

GLIMMERMINERALERNES BETYDNING SOM KALIKILDE FOR PLANTERNE NOKDL.": - :::m Parsel Sunnan - Grong NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 108 GLIMMERMINERALERNES BETYDNING SOM KALIKILDE FOR PLANTERNE AV V. M. GOLDSCHMIDT OG E. JOHNSON MED 1 TEKSTFIGUR OG ZUSAMMENFASSUNG

Detaljer

NORSKE PERIDOTITER l.

NORSKE PERIDOTITER l. NORSKE PERIDOTITER l. AV C. W. CARSTENS. Forord. I 1915 fik jeg av Den Tekniske Høiskoles fond bidrag til en undersøkelse av Hestmandø og omliggende øers peridotitfelter. Imidlertid var de geologiske forholde

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Hvor bodde håløygen Ottar?

Hvor bodde håløygen Ottar? Hvor bodde håløygen Ottar? Av J. Qvigstad. Den beretning som håløygen Ottar gav kong Alfred den store av England (død 901) om sin reise til Bjarmeland og som kongen optok i sin angelsaksiske oversættelse

Detaljer

Ledningskanalen gjennem myren ved Lutvatn.

Ledningskanalen gjennem myren ved Lutvatn. 1 Skjælforekomst ved Lutvatn i Østre Aker. Av dr. EINAR RANDERS blev den Geologiske Under søkelse gjort opmerksom paa en forekomst av havskjæl ved nordenden av Lutvatn i Østre Aker... Fig. 1. Ledningskanalen

Detaljer

Oppdrag: MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. 9. juni juli Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD:

Oppdrag: MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. 9. juni juli Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD: Oppdrag: STATENS MALMUNDERSØKELSER. GM Rapport nr. 276/B. Malmgeologiske GÆSSEMARAS undersøke1ser /KAUTOKEINO. 9. juni - 18. juli 1960. Leder: Finn J Skjerlie, geolog. INNHOLD: S. 2 Innledning 2 Blokkundersøkelser

Detaljer

ira andre lignende felter er den feilen man [~r inn p. g. a. vitringen., relativt hten. Makroskopisk er det vanskelig d lnne trekk som shller de forsk

ira andre lignende felter er den feilen man [~r inn p. g. a. vitringen., relativt hten. Makroskopisk er det vanskelig d lnne trekk som shller de forsk ira andre lignende felter er den feilen man [~r inn p. g. a. vitringen., relativt hten. Makroskopisk er det vanskelig d lnne trekk som shller de forskjellige kalksteinssonene fr.?, hverandre: Den variasjon

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

EXPLOSIONSRØR VED LYSAKER

EXPLOSIONSRØR VED LYSAKER EXPLOSIONSRØR VED LYSAKER AV W. WERENSKIOLD. mtrent halvanden kilometer nord for Lysaker station er O der nogen hauger som skiller sig ut fra den almindelige type av langstrakte aaser, som ellers opfylder

Detaljer

No. 48 JÆDERENS GEOLOGI < DR. K. O. BJØSLYKKE. MED 3i BILLEDER I TEKSTEN, EN GEOLOGISK KARTSKISSE OG ENGLISH SCMJIAIiv" »-<>-* KRISTIANIA

No. 48 JÆDERENS GEOLOGI < DR. K. O. BJØSLYKKE. MED 3i BILLEDER I TEKSTEN, EN GEOLOGISK KARTSKISSE OG ENGLISH SCMJIAIiv »-<>-* KRISTIANIA »--* No. 48 JÆDERENS GEOLOGI < AV DR. K. O. BJØSLYKKE i MED 3i BILLEDER I TEKSTEN, EN GEOLOGISK KARTSKISSE OG ENGLISH SCMJIAIiv" KRISTIANIA I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. A, W. BRØGGERS BOKTRYKKERI

Detaljer

TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE

TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE W. WERENSKIOLD TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE MAALESTOK 1: 1000000 SI DEN 1878, Kjerulfs vort kjendskap kart over til det geologien sydligei Norge disse strøk utkompaai mange

Detaljer

Tidligere undersøkelser over opløseligheten av feltspatens kaliindhold og undersøkelser over kalifeltspat som kalikilde for planterne.

Tidligere undersøkelser over opløseligheten av feltspatens kaliindhold og undersøkelser over kalifeltspat som kalikilde for planterne. Tidligere undersøkelser over opløseligheten av feltspatens kaliindhold og undersøkelser over kalifeltspat som kalikilde for planterne. Av V. M. GOLDSCHMIDT Og E. JOHNSON. Der foreligger en lang række undersøkelser

Detaljer

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter

Detaljer

Møte for lukkede dører i Lagtinget den 22de mars 1918 kl Præsident: G. A. Jahren.

Møte for lukkede dører i Lagtinget den 22de mars 1918 kl Præsident: G. A. Jahren. Møte for lukkede dører i Lagtinget den 22de mars 1918 kl. 10.00. Præsident: G. A. Jahren. Præsidenten: Der foreligger til behandling Odelstingets beslutning til midlertidig lov om tillæg til lovene om

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

MAALSELVDALEN. OCR Lenvik Museum 2009.

MAALSELVDALEN. OCR Lenvik Museum 2009. MAALSELVDALEN OCR Lenvik Museum 2009. IVAR SÆTER MAALSELVDALEN MAALSELV OG ØVERBYGD HERREDER BRUNES (ØVERBYGD) MED TOPPEN AV HATTAVARRE. Med kart og mange illustrationer. GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI.

Detaljer

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal).

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal). 2/10 SKUGGEVIK - LILLESAND 1 Innledning COWI har fått i oppdrag av Skuggevik Gård AS ved Plankontoret Hallvard Homme as, til å gjennomføre kartlegging og prøvetaking av sulfidholdige bergarter i området

Detaljer

Anlægs liste. 4 Sg Sg Sg Sg Sg

Anlægs liste. 4 Sg Sg Sg Sg Sg Anlægs liste. juni 2 ::2 Journal nr ID Anlægstype Anlægs beskrivelser Snit Felt Længde Bredde Dybde Fund Foto Jordprøve Snittet Tømt Grøft Lag : Sortgrå sandmuld med pletter af lys grå sand og trækul.

Detaljer

"FJELDPROBLEMETS" STILLING

FJELDPROBLEMETS STILLING "FJELDPROBLEMETS" STILLING l NORGE OG SVERIGE VED UTGANGEN AV 1909 AV DR. K. O. BJØRLYKKE l NORSK GEOI_OGISK TIDSSKRIFT, BIND Il, NO. l. - UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING. KRISTIANIA 1910 A. \Y. HROGGERS

Detaljer

111. FRA TRYSSIL HANS REUSCH MED ENGLISH SUMMARY" Norges Geol. Unders. Aarbok 1913.. 111. 1

111. FRA TRYSSIL HANS REUSCH MED ENGLISH SUMMARY Norges Geol. Unders. Aarbok 1913.. 111. 1 111. FRA TRYSSIL AV HANS REUSCH MED ENGLISH SUMMARY" Norges Geol. Unders. Aarbok 1913.. 111. 1 Indledning. Detutbugtning. sydlige Norges Engangrænselinje var den her harmere paa midten østlig, idet en

Detaljer

: Watfra. tnfl.. "W> ~ffinaffina:=5:efiflai~.~~~~~,:-n: vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkt"y:.:, :ffit

: Watfra. tnfl.. W> ~ffinaffina:=5:efiflai~.~~~~~,:-n: vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkty:.:, :ffit :ffit ' '''''''». - ' :1:: "4" "." 51122 ", ` ": "x"a Elkem Skorovas AS vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkt"y:.:, Elkem Skorovas :. ji :r :. Rapport fra kalkforekomst i Kolvereid.....

Detaljer

FL YTTBLOKKER LANGS NC)RGES KYST

FL YTTBLOKKER LANGS NC)RGES KYST FL YTTBLOKKER LANGS NC)RGES KYST L AV J. REKSTAD angs Norges kyst finner man ofte blokker av bergarter, fremmede for det sted, hvor de Jigger. Man har således funnet blokker av den karakteristiske rombeporfyr

Detaljer

EN VULKANREST VED SKAAR I GREIP STAD, VESTAGDER

EN VULKANREST VED SKAAR I GREIP STAD, VESTAGDER EN VULKANREST VED SKAAR I GREIP STAD, VESTAGDER AV K.O. BjØRLYKKE MED 3 TEXTFIG. n av de studerende ved Landbrukshøiskolen, BENT SKAAR E fra Greipstad i Vestagder, medbragte høsten 1922 prøve av en bergart,

Detaljer

i den nederste figur pi næste side har hældningen 0, fordi ^r P \ J = -2x Teori for lineær sammenhæng o T E O R I F O R LINEÆR SAMMENHÆNG

i den nederste figur pi næste side har hældningen 0, fordi ^r P \ J = -2x Teori for lineær sammenhæng o T E O R I F O R LINEÆR SAMMENHÆNG 3.Teori for lineær sammenhæng o T E O R I F O R LINEÆR SAMMENHÆNG Definition 3.1: Lineær sammenhæng Ved en W *. W ^ - s en ret linje e n sammenhæng, hvor grafen er Hældningen er det stykke a, Linjen ;

Detaljer

Kartbladet Lillehammer.

Kartbladet Lillehammer. Norges geologiske undersegelse. No. 3o Kartbladet Lillehammer. Tekst Av Ths. Miinster, myntmester. (Mit einem Resumé in deutscher Sprache.) Kristiania. I kommission hos H. Aschehoug & Co. Geografi. Kartbladet

Detaljer

NORDL.-' rri. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE. Nr. 52. JÆDERENS JORDBUND A. GRIMNES LANDBRUKSINGENIØR MED ENGLISH SUMMARY. -<~ss^c-

NORDL.-' rri. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE. Nr. 52. JÆDERENS JORDBUND A. GRIMNES LANDBRUKSINGENIØR MED ENGLISH SUMMARY. -<~ss^c- I»**!»: isv. 1.00. NORDL.-' rri Sunnan - Grong NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE. Nr. 52. JÆDERENS JORDBUND AV A. GRIMNES LANDBRUKSINGENIØR MED ENGLISH SUMMARY -

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

HISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN. Arkeologiske undersøkelser 1968 ved. Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane.

HISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN. Arkeologiske undersøkelser 1968 ved. Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane. HISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN Arkeologiske undersøkelser 1968 ved Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane. Utført av De arkeologiske museers registreringstjeneste. 145. Innberetning

Detaljer

KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN

KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN III. KYSTSTRØKET MELLEM BODØ OG FOLDEN AV J. REKSTAD ENGLISH SUMMARY, 1 KART OG 5 PLANCHER Norges Geol. Unders. Aarbok 1916. 111. 1 I Det omhandlede omraade ligger paa østsiden av Vest fjorden, fra Bodø

Detaljer

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm Rt-1916-559 Side 559 Assessor Bjørn: Murerhaandlanger Johan Andersen blev ved dom, avsagt 16 november 1915 av meddomsret inden Øvre Telemarkens østfjeldske sorenskriveri, for overtrædelse av løsgjængerlovens

Detaljer

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript>

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript> Page 1 of 5 Rt-1925-1048 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1925-12-04 PUBLISERT: Rt-1925-1048 STIKKORD: Landskatteloven 42 og Skatteloven 43 SAMMENDRAG: Ved et dødsbos salg av et sanatorium og en som direktørbolig

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

UNDERSØKELSER OVER ERUPTIVENE I OMRÅDET NORD FOR OSLO

UNDERSØKELSER OVER ERUPTIVENE I OMRÅDET NORD FOR OSLO NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 427 Ms. mott. 24. jan. 1945. UNDERSØKELSER OVER ERUPTIVENE I OMRÅDET NORD FOR OSLO AV EGIL SÆTHER Med l figur. Over Oslofeltet foreligger som kjent en omfangsrik litteratur

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET I 1916.

NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET I 1916. NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET I 1916. Ved THOROLF VoGT. Møte og generalforsamling den Ste februar 1916. Tilstede var 12 medlemmer. Sekretæren fremla regnskap for 1915 revidert av STEINAR FosuE og

Detaljer

Kaolin fra Hurdal. Ivan Th. Rosenqvist tekstfigurer.

Kaolin fra Hurdal. Ivan Th. Rosenqvist tekstfigurer. Kaolin fra Hurdal. Av Ivan Th. Rosenqvist Med 3 tekstfigurer. Det materiale som jeg har undersøkt har jeg fått tilsendt fra statsgeolog Trygve Strand ved Norges geologiske under søkelse som (har meddelt

Detaljer

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311 5I Bergvesenet e Posthoks 3021. N-744I.I.rondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7244 Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Om mængden av kalifeltspat, biotit og muskovit i norske bergarter. Av V. M. GOLDSCHMIDT.

Om mængden av kalifeltspat, biotit og muskovit i norske bergarter. Av V. M. GOLDSCHMIDT. Om mængden av kalifeltspat, biotit og muskovit i norske bergarter. Av V. M. GOLDSCHMIDT. Den gjennemsnitlige kalimængde i den faste jordskorpe, litosfæren, kan som ovenfor nævnt anslaaes til ca. 3 vegtspro

Detaljer

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller Bildeserien er satt sammen av Svein Stidahl, Skedsmo Historielag basert på fotografier og registeropplysninger mottatt fra Oldsaksamlingen

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

NGU Rapport Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet,

NGU Rapport Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet, NGU Rapport 2002.109 Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet, Rogaland INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. RESULTATER... 5 3. VURDERING OG ANBEFALINGER... 7 4. FIGURER... 8 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING FEMTE BIND (AARGANGENE Hl18 OG 1919) KRISTIAN la l 920 I KOMMISSION HOS A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERIS FORLAG INDHOLD Side AHLMANN, H. W:SON: Geomorfologiske

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

EN NY METODE TIL BESTEMMELSE AV INNBYRDES MENGDEFORHOLD MELLOM VISSE FINKORNIGE MINERALER

EN NY METODE TIL BESTEMMELSE AV INNBYRDES MENGDEFORHOLD MELLOM VISSE FINKORNIGE MINERALER NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 2 21 EN NY METODE TIL BESTEMMELSE AV INNBYRDES MENGDEFORHOLD MELLOM VISSE FINKORNIGE MINERALER AV IvAN TH. RosENQVIST 5 figurer i teksten. Ab s t ra c t. A new method for determining

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 36 KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE On the Caledonides of Central Norway AV IVAR HERNES INNHOLD Abstract 157 Forord 157 Innledning 158 Regional oversikt 158 Trondhjemsfjordsynklinalen

Detaljer

Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark.

Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark. Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark. Av Trygve Strand Med 4 tekstfigurer. Stjernøy i Vest-Finnmark er oppbygget av et kompleks av gabbroide bergarter, som har stor utbredelse også på de nær liggende

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Sådan optimerer du dine. call to action-knapper

Sådan optimerer du dine. call to action-knapper Sådan optimerer du dine call to action-knapper 213,16% flere konverteringer Statistisk signifikansniveau: 99% Lille ændring på siden STOR EFFEKT på beslutningen Det kritiske punkt mellem bounce og konvertering

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Pollen-meteoritten. Et nytt funn av meteoritt i Norge.

Pollen-meteoritten. Et nytt funn av meteoritt i Norge. Pollen-meteoritten. Et nytt funn av meteoritt i Norge. Av Fredrik Chr. Wolff Innledning. Av alle de meteorsteiner som faller ned på jorden er det bare en liten del som blir funnet av mennesker. Det er

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

EN NY BOECKIA-FORM FRA DICTYO GRAPTUSKALK PAA HADELAND.

EN NY BOECKIA-FORM FRA DICTYO GRAPTUSKALK PAA HADELAND. EN NY BOECKIA-FORM FRA DICTYO GRAPTUSKALK PAA HADELAND. l TEXTF IGUR, 2 PLAN CHER SAM T EN GLISH SUM M ARY. AV LEIF STØRMER. I Kristianiafeltet bestaar Dictyograptuszonen av en presset, sort skifer, hvori

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen. Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre

Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen. Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre To hovedformer for kulturelle orienteringer blant unge: Den allmennkulturelle orienteringen Den ungdomskulturelle

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN

HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN FOREDRAG I NORSK GEOLOGISK FORENING 17DE APRIL 1921 AV W. WERENSKIOLD t der findes strandlinjer paa Spitsbergen i betydelig høide, A har man lenge visst; de er ofte saa

Detaljer

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Vestby kommune Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi Rapportarkive undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S Forsand Rogaland Geologi 9~fflie jaa N, MRapporten er en geologisk undersøkelse av Elkem's eiendommer i indre deler av Lysefjorden

Detaljer

Ferdselveger gjennom Bjerkreim i 1820-årene

Ferdselveger gjennom Bjerkreim i 1820-årene Ferdselveger gjennom Bjerkreim i 1820-årene Aaland Gård, november 2010 Paul Tengesdal 1 FERDSELVEGENE Veg nr. 1 Vikingenes veg øst-vest i Norge Den eldste vegen gjennom Bjerkreim som en vet om skal være

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal.

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal. 2 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1943 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokahsering Gradering Trondheim Kommer 1ra..arkar Ekstern rapport nr

Detaljer

Gode langsiktige utbyggingsmønstre

Gode langsiktige utbyggingsmønstre FAUSKE BIBLIOTEK NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1988: 34 Gode langsiktige utbyggingsmønstre å r NOU Norges offentlige utredninger 1988 Seriens redaksjon: FORVALTNINGSTJENESTENE STATENS TRYKNINGSKONTOR

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold NGU Rapport 2002.013 Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Rappodarkivet. Vind Bergvesenet. nikkelmalmforekomster

Rappodarkivet. Vind Bergvesenet. nikkelmalmforekomster Vind Bergvesenet Rappodarkivet Po.thoks 31P'I, N-7441 Trondheim bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr 7176 Rapport lokalisenng Gradering Kommer fra. arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer