Gullstandard for rehab
|
|
- Maria Eggen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gullstandard for rehab Hege Grindem, fysioterapeut PhD Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Norges idrettshøgskole Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi)
2 Disposisjon Introduksjon Rehabiliteringsfaser Akutt Rehabilitering Tilbake til idrett
3 ACL rehab Nimi Tett kommunikasjon pasient, fysio, ortoped Informerte pasienter = motiverte pasienter Progresjon er ikke basert på tid Funksjon Tilhelning Rehab i faser
4 Psykologiske verktøy Kommunikasjon Målsetting Mål progresjon!
5 Informasjon (første konsultasjon ++) Hva er en korsbåndskade? Langvarig innsats! Gi info, la pasienten tenke på det Fortsette vridningsidrett? Operasjon/ikke? Rehabiliteringsfaser: Delmål Start rehab nå!
6 Bytte aktivitet betyr ikke en passiv livsstil!
7 Hvorfor preop? Erfaring med hvordan det fungerer uten ACLR Erfaring med rehab pas undervurderer postop rehab Tid til å skape realistiske forventninger Preop rehab = bedre postop resultat Rolig kne = mulig mindre risiko for artrofibrose/rom deficit Bra quadricepsstyrke = bedre funksjon 2 år postop (Mayr et al., 2004; Eitzen et al., 2009; de Jong et al., 2007; de Valk et al., 2013; Logerstedt et al., 2013; Lepley & Palmieri- Smith 2014; Sharaani et al., 2013; Hartigan et al., 2009; Hartigan et al., 2010)
8 % av uskadet Quadricepssymmetri patellargraft Preop Q symmetry < 90 % Preop Q symmetry > 90 % 40 preop 6 mo (upubliserte data)
9 Rehabiliteringsfaser Akutt Rehabilitering Retur til idrett
10 Rehab uten kirurgi FASE BESKRIVELSE TID HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL 0-6 uker Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet 6u-3 mnd Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett 3-6 mnd Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet
11 Rehab kirurgi FASE BESKRIVELSE TID HOVEDMÅL PREOP Optimal funksjon før kirurgi 0-6 mnd etter skade Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL 0-6 uker postop Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet 6 uker-6 mnd postop Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett 6-12 mnd postop Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet
12 Rehab kirurgi FASE PREOP FASE I: AKUTT Eitzen et al A progressive 5-week exercise therapy program leads to significant improvement in knee function early after ACL injury. JOSPT FASE II: REHABILITERING Eitzen 2011 Rehabilitering efter rekonstruktion af forreste korsbånd. Fysioterapeuten nr 1. (Dansk) FASE III: RETUR TIL IDRETT
13 Postop rehabilitering: Graftstyrke Morbiditet fra grafthøsting Tilleggskirurgi (menisksutur) Restriksjoner Preop og ikke-op rehabilitering: Kortere tid Raskere progresjon Tilleggsskader Få restriksjoner (unngå svikt)
14 Effekt av aktiv rehab etter ACL skade Cochrane review Trees AH et al 2007 Systematic reviews Risberg et al 2004 Wright et al 2008 Zech et al 2009 van Grinsven et al 2010 Kim KM et al 2010 Howells et al 2011 Ardern et al 2011 Barber-Westin & Noyes 2011 Imoto et al 2012 Kruse LM et al 2012 Gokeler A et al 2014 RCTs Beard et al 1994 Fitzgerald et al 2000 Mikkelsen et al 2000 Liu-Ambrose 2003 Risberg et al 2007 Heijne et al 2007 Tagesson et al 2008 Hartigan et al 2009 Gerber et al 2009 Risberg et al 2009 Sekir U et al 2010 Feil et al 2011 Hohmann et al 2011 Souissi S et al 2011 Lebon et al 2012 Ediz et al 2012 Beynnon et al 2012 Papandreou et al 2013 Zaffagnini et al 2013 Baltaci et al 2013 Fukuda et al 2013 Hart et al 2014 Berschin et al 2014 Kinikli et al 2014 Bieler et al 2014 Akbari et al 2015
15 Effekt av aktiv rehab etter ACL skade Cochrane review Trees AH et al 2007 Mikkelsen et al 2000 Ingen systematiske review på rehab uten kirurgi Liu-Ambrose 2003 Systematic reviews Risberg et al 2007 Heijne et al 2007 Risberg Overvekt et al 2004 av studier på fase 2 etter Tagesson kirurgi, et al 2008 lite Hartigan al 2009 Wright på et al akuttfasen 2008 og tilbake til idrett Gerber al 2009 fasen Zech et al 2009 van Grinsven et al 2010 Kim KM et al 2010 Howells et al 2011 Ardern et al 2011 Barber-Westin & Noyes 2011 Imoto et al 2012 Kruse LM et al 2012 Gokeler A et al 2014 RCTs Beard et al 1994 Fitzgerald et al 2000 Risberg et al 2009 Sekir U et al 2010 Feil et al 2011 Hohmann et al 2011 Souissi S et al 2011 Lebon et al 2012 Ediz et al 2012 Beynnon et al 2012 Papandreou et al 2013 Zaffagnini et al 2013 Baltaci et al 2013 Fukuda et al 2013 Hart et al 2014 Berschin et al 2014 Kinikli et al 2014 Bieler et al 2014 Akbari et al 2015
16 85 RCT på rehab etter ACLR Kruse & Wright 2012 Vi trenger ikke ortose Belaste operert kne med en gang Både lukket og åpen kjede Eksentrisk og konsentrisk styrketrening Både nevromuskulær trening og styrketrening
17 Fase 1 FASE BESKRIVELSE HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet
18 ACL + større/mindre skade på Medial menisk Lateral menisk Brusk/underliggende ben Leddkapsel MCL LCL Popliteus ++
19 Variasjon i akutte symptomer Smerte Instabilitet i skadeøyeblikk og etter Hevelse/inflammasjonsrespons Quadricepsinhibisjon
20 Hevelse Blødning og inflammasjon Først hovedsakelig katabol prosess, deretter anabol Stiger første 72 timer Stor variasjon i forløp!! Brusknedbrytende inflammasjonsmarkører til og med 5 år etter skade (Irie et al., 2003; Murray et al., 2000; Haslauer et al., 2014; Struglics et al., 2015)
21 De fleste er forbi peak hevelse 0-3 dager: Kompresjon, elevasjon, krykker 3d+: Redusere hevelse og unngå ny hevelse/skade Tidlig på sykkel Pendle frem til fleksjon 100+
22 Hevelse Hverdagsaktivitet og rehab skal ikke føre til økt hevelse Lær pasienten hvordan man kan se hevelse
23 Hevelse (Sturgill et al., 2009)
24 Hevelse - Modified stroke test Stryk opp medialt Observer om hevelsen kommer tilbake Hvis ikke stryk ned lateralt 0 Ingen medial bølge ved stryk nedover Trace Minimal medial bølge ved stryk nedover 1+ Større medial bølge ved stryk nedover 2+ Spontan medial bølge uten stryk nedover 3+ Ikke mulig å flytte på hevelsen (Sturgill et al., 2009)
25 Modified stroke test: 2+ (Sturgill et al., 2009)
26 Modified stroke test: 1+ (Sturgill et al., 2009)
27 Modified stroke test: Trace (Sturgill et al., 2009)
28 Økt hevelse/stagnasjon? Ofte tilpasninger i ADL Krykker Tilpasning rehab Belastning eller bevegelse Mengde
29 Unngå ny skade Ut av aktiviteter med støt, fart og vridning!
30 Unngå ny skade Ut av aktiviteter med støt, fart og vridning!
31 Too much too soon patellargraft Traume med patellafraktur (0,42 %) 7 uker postop i eksentrisk fase av leg extension (32 kg) 10 uker postop under isometrisk styrketest 3 uker postop, skled på isen og tok seg for med operert ben (Milankov et al 2012; Piva et al 2009)
32 Too much too soon hamstringsgraft Traume med stor retraksjon av semiteninosus 3 uker postop under hard hamstringstrening 4 uker postop under hinking 3 uker postop skiftet sengetøy (Nakamae et al 2012; Papalia et al 2015; Janssen et al 2013)
33 Too much too soon hamstringsgraft Traume med stor retraksjon av semiteninosus 3 uker postop under hard hamstringstrening 4 uker postop under hinking 3 uker postop skiftet sengetøy (Nakamae et al 2012; Papalia et al 2015; Janssen et al 2013)
34 Too much too soon hamstringsgraft Traume med stor retraksjon av semiteninosus 3 uker postop under hard hamstringstrening 4 uker postop under hinking 3 uker postop skiftet sengetøy Gjennomsnittlig retraksjon ca 9 cm Sammenheng med nydannelse av vev der senen var
35 Quadricepsinhibisjon Inhibisjonssignaler fra leddkapsel/ligament pga Hevelse (økt trykk i ledd) Skade på ligament (Ingersoll et al., 2008)
36 Quadricepskontroll fra akutt til rehabfase
37 Quadricepskontroll Quadricepskontraksjon Isolert kontraksjon i full kneekstensjon Ubegrenset antall reps Minimum 400 om dagen
38 Quadricepskontroll Quadricepskontraksjon Isolert kontraksjon i full kneekstensjon Ubegrenset antall reps Minimum 400 om dagen
39 Quadricepskontroll Strake benløft Full kneekstensjon Benløft uten heng før krykkene kastes
40 Quadricepskontroll stående I Vektoverføring Hovedvekt uskadet ben Full ekstensjon skadet kne Legg vekten gradvis over på skadet ben Hold kneekstensjonen
41 Quadricepskontroll stående II Oppsteg Sakte tempo Vekt skadet ben Full kneekstensjon Motsatt hofte opp
42 Quadricepskontroll stående III Ettbens tåhev med kneekstensjon Full kneekstensjon Gå opp på tå Gå sakte ned og behold kneekstensjonen
43 Nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES) Ved aktiveringproblematikk og i faser med mye restriksjoner Øker muskelaktivering, volum og styrke i quadriceps Systematic reviews: Risberg et al 2004, Wright et al 2008, Kim KM et al 2010 >14 RCT på NMES etter ACLR
44 Annen muskulatur Gluteal/hamstrings/mage/rygg/legg/overkropp Ubegrenset hvis det ikke er kompresjon i kneleddet Benløft/core Hamstrings over hofte
45 Fase 1 Informasjon Tidlig aktiv rehab - optimal belastning Quadricepskontakt ekstensjon! NMES ved inhibisjonsproblematikk Forhindre atrofi annen muskulatur
46 Fase 2 FASE BESKRIVELSE HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet
47 Tung styrketrening (n=50) Benpress power Uke 8 til 20 postop 2/uka, 2-3 sett pr øvelse Tung: fra 20 til 8RM Lett: fra 30 til 20RM Bieler et al. 2014
48 Quadricepsdysfunksjon Markant etter skade og kirurgi Langvarig Svakere 6 mnd postop enn preop (Keays et al. 2003) (Tsepis et al. 2006; Ageberg et al. 2007) Spesielt BPTB graft (Palmieri-Smith et al. 2008; Ingersoll et al., 2008; de Jong et al. 2007; Keays et al. 2007) Sammenheng med kneartrose (Heijne et al. 2010; Lautamies et al. 2008) (Øiestad et al. 2014)
49 Hamstringsdysfunksjon Mindre uttalt enn quadriceps Mindre problematisk på sikt (Keays et al. 2003) (Tsepis et al. 2006; Ageberg et al. 2007) Svakhet ved hamstringsgraft (høy knefleksjon) Medial vs lateral muskelaktivering (Heijne et al. 2010; Lautamies et al. 2008) (Briem et al. 2014)
50 Hamstringsgraft Behandles som hamstringsruptur Fra isometrisk kontraksjon til gradvis økning av utslag, belastning, hurtighet Sherry et al 2015 Rehabilitation of acute hamstring strain injuries
51 Liggende hælgange
52 Hamstringstrening i rygghevstativ
53 The diver
54 % deficit av uskadet Quadriceps styrkeprofil (n=76) 20 % 2 mnd etter skade 15 % 10 % 5 % Quadricepsstyrke i 40-0 knefleksjon 0 % -5 % Knefleksjon Eitzen et al. AJSM 2010
55 Leg extension Preop/nonop: Full bane, gradvis progresjon til tung styrketrening Postop: Unngå tung belastning 45-0 Gradvis tyngre full bane fra 12 uker postop
56 Leg extension
57 % av før skade Isometrisk benpress Maxstyrke vs eksplosivitet (n=45) Force, Max styrke, MVIC MVIC Force/s, Eksplosivitet, RFD90 RFD Power er viktig! 40 Preinjury 6 mo post ACLR 12 mo post ACLR Angelozzi et al. JOSPT 2012
58 Fraspark ( liggende hink )
59 Tilpasninger Alltid Hevelse, smerte Tilvenningsperiode lav belastning, fokus på teknikk Postop 3-4 mnd Fremre knesmerter, hamstrings overbelastning
60 Dosering 2-4 økter pr uke Restitusjon Fra reps til 4-6 (+2) 3-4 øvelser 3-4 sett hver økt Fokus på skadet ben
61 +2 prinsippet Ved trening på en spesifikk RM belastning er det anbefalt å øke 2-10 % når man klarer en til to repetisjoner over bestemt antall AMERICAN COLLEGE OF SPORTS MEDICINE GUIDELINES Styrketrening på % 1RM
62 Øvelser
63 Fase 2 Åpen og lukket kjede Eksentriske og konsentriske øvelser 4-8 repetisjoner 3-4 serier Progresjon etter +2 prinsippet Perturbasjonstrening Balanse/stabilitet Hopp og landinger Hink Pivotering Retningsforandring
64 Bevegelsesmønstre etter ACL skade Avstiving av kneet Mindre knefleksjon/ekstensjon Økt kokontraksjon Hofte/ankel kompensering Økt dynamisk valgus (Rudolph et al., 2001; Risberg et al., 2008; Ernst et al., 2000; Oberländer et al., 2012; Hurd et al., 2007; Roewer et al., 2011; Roos et al., 2014)
65 Nevromuskulær trening Gjennom hele forløpet Tolereres tidlig Prinsipp: Alltid finne et nivå pasienten mestrer så vidt
66 Ettbens balanse på BOSU
67 Utfall på BOSU
68 Kvalitet Rett linje tå-kne-hofte Strekk kneet Myk landing Bøy anklene Overkroppen opp
69 Idrettsspesifikt
70 Hopp/vending på kasse
71 Hink på kryss
72 Vær kreativ Prinsipper: To ben før ett ben Frem og tilbake før sideveis Sideveis før rotasjon/vendinger
73 HINDERLØYPE Hopp/hink opp ned på kasser, evt. med vendinger Balanse på rød pute med kast av liten ball 10 hink på BOSU START Løp fra kjegle til kjegle med stopp og retningsforandring Ett-bens skøytehopp fra side til side 8 Løp i 8-tall; begge veier
74 Fase 3 FASE BESKRIVELSE HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet
75 Fase 3 Rehabiliteringsøvelser Idrettselementer
76 Overgangsfase før retur til idrett Ut av komfortsonen Hopp, vendinger, retningsforandring Øvelser uten å tenke på kneet
77 Kravspesifikk tilnærming Samarbeid med utøver (trener) Størst fokus der utøveren har dårlig magefølelse
78 Kravspesifikk tilnærming Fysisk Fotball Håndball Utholdenhet Hurtighet Spenst Finter Vendinger Landing fra headinger Finter Vendinger Landing fra hoppskudd Piruetter
79 Eksempel progresjon fotball Nivå Løp Pasning Drible/føre ball 1 Drag rett frem Innsidepasninger Rett frem Snu frem/tilbake Innside/utside fot 2 Åttetall Vristpasninger, volley Sideveis 3 Sikk-sakk, bue Corner 4 Løp med finte/vending Frispark, skudd Finte/vending (Bizzini et al 2012)
80 Fortsettelse følger
81 Hvordan ny kunnskap gir bedre klinisk praksis? Preop rehab er viktig Kommunikasjon Mål og delmål Forklar hvorfor Systematisk rehab i faser med progresjon NMES ved inhibisjon Tung styrketrening + power på skadet bein Gradvis opptrapping av idrettselementer
82 Acknowledgments NIH grants R01/R37 HD The South-Eastern Norway Regional Health Authority The Norwegian Research Council Norwegian School of Sport Sciences NIMI Oslo University Hospital
Universitetssykehuset i Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet
DetaljerRehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD
Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD NFFs Faggruppe NOR årsmøteseminar, 15. mars 2012 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Etablert 2004 Hjelp24
DetaljerBehandling ved fremre korsbåndskade i kneet
Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Anatomi: Kneleddet er som en hengsel, men har også rotasjons- og glidebevegelser. Leddet er stabilisert med leddbånd( ligamenter ): -Sidebåndene( MCL og LCL
DetaljerBehandling av barn etter fremre korsbåndsskade
Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved
DetaljerKasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.
Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8.
SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon 2 3 x 6 8 repetisjoner Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2 3 x 6 8 repetisjoner 2. Knebøy Hensikt: Innarbeide god knebøyteknikk
DetaljerRetur til idrett er pasienten klar?
Retur til idrett er pasienten klar? Hege Grindem, fysioterapeut PhD Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi) Retur til idrett Innledning Hva gjør jeg?
DetaljerKlassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -
Hop Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke
SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon
SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Knebøy 10 15 repetisjoner Hensikt: Styrke eksplosivitet i ben
DetaljerRekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS
Rekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS OUS/OLYMPIATOPPEN/NSF/NIMI OSLO / 2016.01.18 / / SIDE 1 Epidemiologi (moses 2012, Prodromos 2007) Å rlige insidensen for ACL lesjon er anslått
DetaljerStyrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
DetaljerKan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?
Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler
Detaljer1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.
FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20-30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.
BOB / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2. Knestående utfall Plasser den ene foten frem, slik at kneet er over hælen Gjør overkroppen
DetaljerREHABILITERINGS- PROTOKOLL
00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 1 28-06-2011 13:57:41 REHABILITERINGS- PROTOKOLL ETTER IMPLANTASJON AV 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 2 28-06-2011 13:57:41 For å garantere riktig utføring
Detaljer1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Hopp mot skulder. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev. 9.
FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20 30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt
DetaljerTraumatologi kne - akutte skader -
1 Traumatologi kne - akutte skader - Grethe Myklebust & Marc Straus Hva skjedde med denne utøveren? Møte med utøver Hva gjør du hvis du er til stede i denne situasjonen? Hvilke spørsmål stiller du til
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
Detaljer1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
Detaljer1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball
HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Hensikt: Oppvarming + bedre stabiliteten i bena Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning og gjenta Ha kne over tå når du endrer retning 2.
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerUNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER
UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli
Detaljer1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue
HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning Ha kne over tå 2. Løp med kast bakover Hensikt: Oppvarming + bedre styrken i baksiden av skulderen
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
Detaljer1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9.
KOMBINERT / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
DetaljerBedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram
Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerTreningsprogram Asker skøyteklubb
Middels Hard Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) 30 jogg + 30 tøying 4.6 5.6 6.6 7.6 8.6 Knebøy m/hopp 4x6x 50kg Basis 2x10 kjøres 30 /30
DetaljerRehabilitering etter ACL rekonstruksjon
Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI og Norges Idrettshøgskole Innhold! ACL
DetaljerBacheloroppgave. IDR600 Sport Management. Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur. Veronica Liabø Johansen
Bacheloroppgave IDR600 Sport Management Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur Veronica Liabø Johansen Totalt antall sider inkludert forsiden: 25 Molde, 20.05.2011 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring
DetaljerTreningsprogram Asker skøyteklubb
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 3.6 4.6 Ons 5.6 Tor 6.6 Fre 7.6 3x10 knebøy, belastning 85-90% av max Sprint 30 oppvarming inkl
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
DetaljerTRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
DetaljerTil deg som har fått kneprotese
Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig
Detaljer1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.
VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte
DetaljerPlanke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball.
Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Det som er viktig når man utfører denne øvelsen er at man klarer å holde kroppen helt rett. Utøveren skal ikke svaie eller krumme ryggen,
DetaljerStyrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerSelvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd
k Marie Vedelden Heitmann Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd En sammenlignende studie mellom pasienter som har gjennomført et spesifikt rehabiliteringsprogram
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?
Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging
DetaljerKne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker
Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten
DetaljerTrening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
Detaljer1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk
FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerSkader og forebyggende trening for unge fotballjenter
Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader
DetaljerTreningsprogram Asker skøyteklubb
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gruppe 2 (spør hvis du lurer på noe) Man 4.6 5.6 10 Sone1 oppvarming (Puls cirka 140/sek) 4x 4 Sone 3 (Puls cirka 180/sek) 6.6 7.6 8.6 9.6 Basisøvelser: Mage 2x15
DetaljerHar artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?
Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?
Detaljer1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner
STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerTreningsprogram Asker skøyteklubb
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 14.5 15.5 16.5 Basis 2x10 kjøres 30 /30 SP=3 Jogg 45 S1 10 15 /15 Jogg 45 S1 Risenga 18.00 Fartslek
DetaljerSkulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene
Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver
Detaljerfysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo
DetaljerØvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter
Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon
DetaljerØvelser for Pivot C20 Multigym
Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for
DetaljerSommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling
Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og
DetaljerUndersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader
Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerStyrke og balansetrening for eldre
Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerHamstringskader. Østfold Idrettsmedisinske Forening
Hamstringskader Østfold Idrettsmedisinske Forening 25.11.2016 Bakgrunn Faglærer idrettsfag NIH 1985 Fysioterapeut HIO 1990 Privatpraktiserende Fysioterapeut v/ Bærum Trim og Fysioterapi/NIMI Asker og Bærum/GNIST
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerRehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese
Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE
DetaljerSkadeforebygging hos unge fotballspillere. Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor
Skadeforebygging hos unge fotballspillere Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor Christer Robertson Kiropraktor og eier av Tasta Kiropraktorklinikk Tidligere medisinsk ansvarlig for flere fotballag
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerInntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
DetaljerInntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
Detaljer1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke
SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy
DetaljerINNEBANDY / NIVÅ 1 1
INNEBANDY / NIVÅ 1 1 1. Ettbens balanse med pasninger Hensikt: Bedre stabiliteten i ankler og knær Stå på ett ben 2. Hopp over kølle Hensikt: Bedre stabiliteten i bena Hopp over køllen Land mykt på to
Detaljer1. Intro del 1 løpsøvelser. 2. Parvis løp. 3. Jogg med hofterotasjon. 4. Jogg med hofterotasjon 1. 5. Jogg og sideveis. 6.
SPILLEKLAR / NIVÅ 1 1. Intro del 1 løpsøvelser 2. Parvis løp 3. Jogg med hofterotasjon Roter inn i hoften 4. Jogg med hofterotasjon 1 Roter ut i hoften 5. Jogg og sideveis Sideveis fotarbeid en hel runde
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerMøtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.
GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 15 år
SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 15 år
SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig
DetaljerDette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.
Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerTreningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 UKE 23 3.6 4.6 Oppvarming, styrke, sklibrett Bakkeløp, intervall 5.6 6.6 7.6 Lør 8.6 Hjemme: Bruk balanseputa, ca 15 min + 15-20 min basistrening (mage, rygg,
Detaljer(New) Power 5/ juli 2014
(New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerSANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt
DetaljerFYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014
CUPFINALE SEMINARET FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 Fotballens særpreg Fotballens særpreg - retningsforandringer - hastighetsforandringer - oversikt over med- og motspillere Fotballferdigheter
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerSe rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerTrener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet
BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da
DetaljerE1. EGENTRENING SOMMER 2016.
E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren
DetaljerHOFTEPROTESE. JointCare_hofteøvelser_ indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte JointCare_hofteøvelser_240417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerNorges Ishockeyforbund
TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerHvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com
Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du
Detaljer