Gullstandard for rehab

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gullstandard for rehab"

Transkript

1 Gullstandard for rehab Hege Grindem, fysioterapeut PhD Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Norges idrettshøgskole Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi)

2 Disposisjon Introduksjon Rehabiliteringsfaser Akutt Rehabilitering Tilbake til idrett

3 ACL rehab Nimi Tett kommunikasjon pasient, fysio, ortoped Informerte pasienter = motiverte pasienter Progresjon er ikke basert på tid Funksjon Tilhelning Rehab i faser

4 Psykologiske verktøy Kommunikasjon Målsetting Mål progresjon!

5 Informasjon (første konsultasjon ++) Hva er en korsbåndskade? Langvarig innsats! Gi info, la pasienten tenke på det Fortsette vridningsidrett? Operasjon/ikke? Rehabiliteringsfaser: Delmål Start rehab nå!

6 Bytte aktivitet betyr ikke en passiv livsstil!

7 Hvorfor preop? Erfaring med hvordan det fungerer uten ACLR Erfaring med rehab pas undervurderer postop rehab Tid til å skape realistiske forventninger Preop rehab = bedre postop resultat Rolig kne = mulig mindre risiko for artrofibrose/rom deficit Bra quadricepsstyrke = bedre funksjon 2 år postop (Mayr et al., 2004; Eitzen et al., 2009; de Jong et al., 2007; de Valk et al., 2013; Logerstedt et al., 2013; Lepley & Palmieri- Smith 2014; Sharaani et al., 2013; Hartigan et al., 2009; Hartigan et al., 2010)

8 % av uskadet Quadricepssymmetri patellargraft Preop Q symmetry < 90 % Preop Q symmetry > 90 % 40 preop 6 mo (upubliserte data)

9 Rehabiliteringsfaser Akutt Rehabilitering Retur til idrett

10 Rehab uten kirurgi FASE BESKRIVELSE TID HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL 0-6 uker Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet 6u-3 mnd Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett 3-6 mnd Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet

11 Rehab kirurgi FASE BESKRIVELSE TID HOVEDMÅL PREOP Optimal funksjon før kirurgi 0-6 mnd etter skade Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL 0-6 uker postop Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet 6 uker-6 mnd postop Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett 6-12 mnd postop Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet

12 Rehab kirurgi FASE PREOP FASE I: AKUTT Eitzen et al A progressive 5-week exercise therapy program leads to significant improvement in knee function early after ACL injury. JOSPT FASE II: REHABILITERING Eitzen 2011 Rehabilitering efter rekonstruktion af forreste korsbånd. Fysioterapeuten nr 1. (Dansk) FASE III: RETUR TIL IDRETT

13 Postop rehabilitering: Graftstyrke Morbiditet fra grafthøsting Tilleggskirurgi (menisksutur) Restriksjoner Preop og ikke-op rehabilitering: Kortere tid Raskere progresjon Tilleggsskader Få restriksjoner (unngå svikt)

14 Effekt av aktiv rehab etter ACL skade Cochrane review Trees AH et al 2007 Systematic reviews Risberg et al 2004 Wright et al 2008 Zech et al 2009 van Grinsven et al 2010 Kim KM et al 2010 Howells et al 2011 Ardern et al 2011 Barber-Westin & Noyes 2011 Imoto et al 2012 Kruse LM et al 2012 Gokeler A et al 2014 RCTs Beard et al 1994 Fitzgerald et al 2000 Mikkelsen et al 2000 Liu-Ambrose 2003 Risberg et al 2007 Heijne et al 2007 Tagesson et al 2008 Hartigan et al 2009 Gerber et al 2009 Risberg et al 2009 Sekir U et al 2010 Feil et al 2011 Hohmann et al 2011 Souissi S et al 2011 Lebon et al 2012 Ediz et al 2012 Beynnon et al 2012 Papandreou et al 2013 Zaffagnini et al 2013 Baltaci et al 2013 Fukuda et al 2013 Hart et al 2014 Berschin et al 2014 Kinikli et al 2014 Bieler et al 2014 Akbari et al 2015

15 Effekt av aktiv rehab etter ACL skade Cochrane review Trees AH et al 2007 Mikkelsen et al 2000 Ingen systematiske review på rehab uten kirurgi Liu-Ambrose 2003 Systematic reviews Risberg et al 2007 Heijne et al 2007 Risberg Overvekt et al 2004 av studier på fase 2 etter Tagesson kirurgi, et al 2008 lite Hartigan al 2009 Wright på et al akuttfasen 2008 og tilbake til idrett Gerber al 2009 fasen Zech et al 2009 van Grinsven et al 2010 Kim KM et al 2010 Howells et al 2011 Ardern et al 2011 Barber-Westin & Noyes 2011 Imoto et al 2012 Kruse LM et al 2012 Gokeler A et al 2014 RCTs Beard et al 1994 Fitzgerald et al 2000 Risberg et al 2009 Sekir U et al 2010 Feil et al 2011 Hohmann et al 2011 Souissi S et al 2011 Lebon et al 2012 Ediz et al 2012 Beynnon et al 2012 Papandreou et al 2013 Zaffagnini et al 2013 Baltaci et al 2013 Fukuda et al 2013 Hart et al 2014 Berschin et al 2014 Kinikli et al 2014 Bieler et al 2014 Akbari et al 2015

16 85 RCT på rehab etter ACLR Kruse & Wright 2012 Vi trenger ikke ortose Belaste operert kne med en gang Både lukket og åpen kjede Eksentrisk og konsentrisk styrketrening Både nevromuskulær trening og styrketrening

17 Fase 1 FASE BESKRIVELSE HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet

18 ACL + større/mindre skade på Medial menisk Lateral menisk Brusk/underliggende ben Leddkapsel MCL LCL Popliteus ++

19 Variasjon i akutte symptomer Smerte Instabilitet i skadeøyeblikk og etter Hevelse/inflammasjonsrespons Quadricepsinhibisjon

20 Hevelse Blødning og inflammasjon Først hovedsakelig katabol prosess, deretter anabol Stiger første 72 timer Stor variasjon i forløp!! Brusknedbrytende inflammasjonsmarkører til og med 5 år etter skade (Irie et al., 2003; Murray et al., 2000; Haslauer et al., 2014; Struglics et al., 2015)

21 De fleste er forbi peak hevelse 0-3 dager: Kompresjon, elevasjon, krykker 3d+: Redusere hevelse og unngå ny hevelse/skade Tidlig på sykkel Pendle frem til fleksjon 100+

22 Hevelse Hverdagsaktivitet og rehab skal ikke føre til økt hevelse Lær pasienten hvordan man kan se hevelse

23 Hevelse (Sturgill et al., 2009)

24 Hevelse - Modified stroke test Stryk opp medialt Observer om hevelsen kommer tilbake Hvis ikke stryk ned lateralt 0 Ingen medial bølge ved stryk nedover Trace Minimal medial bølge ved stryk nedover 1+ Større medial bølge ved stryk nedover 2+ Spontan medial bølge uten stryk nedover 3+ Ikke mulig å flytte på hevelsen (Sturgill et al., 2009)

25 Modified stroke test: 2+ (Sturgill et al., 2009)

26 Modified stroke test: 1+ (Sturgill et al., 2009)

27 Modified stroke test: Trace (Sturgill et al., 2009)

28 Økt hevelse/stagnasjon? Ofte tilpasninger i ADL Krykker Tilpasning rehab Belastning eller bevegelse Mengde

29 Unngå ny skade Ut av aktiviteter med støt, fart og vridning!

30 Unngå ny skade Ut av aktiviteter med støt, fart og vridning!

31 Too much too soon patellargraft Traume med patellafraktur (0,42 %) 7 uker postop i eksentrisk fase av leg extension (32 kg) 10 uker postop under isometrisk styrketest 3 uker postop, skled på isen og tok seg for med operert ben (Milankov et al 2012; Piva et al 2009)

32 Too much too soon hamstringsgraft Traume med stor retraksjon av semiteninosus 3 uker postop under hard hamstringstrening 4 uker postop under hinking 3 uker postop skiftet sengetøy (Nakamae et al 2012; Papalia et al 2015; Janssen et al 2013)

33 Too much too soon hamstringsgraft Traume med stor retraksjon av semiteninosus 3 uker postop under hard hamstringstrening 4 uker postop under hinking 3 uker postop skiftet sengetøy (Nakamae et al 2012; Papalia et al 2015; Janssen et al 2013)

34 Too much too soon hamstringsgraft Traume med stor retraksjon av semiteninosus 3 uker postop under hard hamstringstrening 4 uker postop under hinking 3 uker postop skiftet sengetøy Gjennomsnittlig retraksjon ca 9 cm Sammenheng med nydannelse av vev der senen var

35 Quadricepsinhibisjon Inhibisjonssignaler fra leddkapsel/ligament pga Hevelse (økt trykk i ledd) Skade på ligament (Ingersoll et al., 2008)

36 Quadricepskontroll fra akutt til rehabfase

37 Quadricepskontroll Quadricepskontraksjon Isolert kontraksjon i full kneekstensjon Ubegrenset antall reps Minimum 400 om dagen

38 Quadricepskontroll Quadricepskontraksjon Isolert kontraksjon i full kneekstensjon Ubegrenset antall reps Minimum 400 om dagen

39 Quadricepskontroll Strake benløft Full kneekstensjon Benløft uten heng før krykkene kastes

40 Quadricepskontroll stående I Vektoverføring Hovedvekt uskadet ben Full ekstensjon skadet kne Legg vekten gradvis over på skadet ben Hold kneekstensjonen

41 Quadricepskontroll stående II Oppsteg Sakte tempo Vekt skadet ben Full kneekstensjon Motsatt hofte opp

42 Quadricepskontroll stående III Ettbens tåhev med kneekstensjon Full kneekstensjon Gå opp på tå Gå sakte ned og behold kneekstensjonen

43 Nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES) Ved aktiveringproblematikk og i faser med mye restriksjoner Øker muskelaktivering, volum og styrke i quadriceps Systematic reviews: Risberg et al 2004, Wright et al 2008, Kim KM et al 2010 >14 RCT på NMES etter ACLR

44 Annen muskulatur Gluteal/hamstrings/mage/rygg/legg/overkropp Ubegrenset hvis det ikke er kompresjon i kneleddet Benløft/core Hamstrings over hofte

45 Fase 1 Informasjon Tidlig aktiv rehab - optimal belastning Quadricepskontakt ekstensjon! NMES ved inhibisjonsproblematikk Forhindre atrofi annen muskulatur

46 Fase 2 FASE BESKRIVELSE HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet

47 Tung styrketrening (n=50) Benpress power Uke 8 til 20 postop 2/uka, 2-3 sett pr øvelse Tung: fra 20 til 8RM Lett: fra 30 til 20RM Bieler et al. 2014

48 Quadricepsdysfunksjon Markant etter skade og kirurgi Langvarig Svakere 6 mnd postop enn preop (Keays et al. 2003) (Tsepis et al. 2006; Ageberg et al. 2007) Spesielt BPTB graft (Palmieri-Smith et al. 2008; Ingersoll et al., 2008; de Jong et al. 2007; Keays et al. 2007) Sammenheng med kneartrose (Heijne et al. 2010; Lautamies et al. 2008) (Øiestad et al. 2014)

49 Hamstringsdysfunksjon Mindre uttalt enn quadriceps Mindre problematisk på sikt (Keays et al. 2003) (Tsepis et al. 2006; Ageberg et al. 2007) Svakhet ved hamstringsgraft (høy knefleksjon) Medial vs lateral muskelaktivering (Heijne et al. 2010; Lautamies et al. 2008) (Briem et al. 2014)

50 Hamstringsgraft Behandles som hamstringsruptur Fra isometrisk kontraksjon til gradvis økning av utslag, belastning, hurtighet Sherry et al 2015 Rehabilitation of acute hamstring strain injuries

51 Liggende hælgange

52 Hamstringstrening i rygghevstativ

53 The diver

54 % deficit av uskadet Quadriceps styrkeprofil (n=76) 20 % 2 mnd etter skade 15 % 10 % 5 % Quadricepsstyrke i 40-0 knefleksjon 0 % -5 % Knefleksjon Eitzen et al. AJSM 2010

55 Leg extension Preop/nonop: Full bane, gradvis progresjon til tung styrketrening Postop: Unngå tung belastning 45-0 Gradvis tyngre full bane fra 12 uker postop

56 Leg extension

57 % av før skade Isometrisk benpress Maxstyrke vs eksplosivitet (n=45) Force, Max styrke, MVIC MVIC Force/s, Eksplosivitet, RFD90 RFD Power er viktig! 40 Preinjury 6 mo post ACLR 12 mo post ACLR Angelozzi et al. JOSPT 2012

58 Fraspark ( liggende hink )

59 Tilpasninger Alltid Hevelse, smerte Tilvenningsperiode lav belastning, fokus på teknikk Postop 3-4 mnd Fremre knesmerter, hamstrings overbelastning

60 Dosering 2-4 økter pr uke Restitusjon Fra reps til 4-6 (+2) 3-4 øvelser 3-4 sett hver økt Fokus på skadet ben

61 +2 prinsippet Ved trening på en spesifikk RM belastning er det anbefalt å øke 2-10 % når man klarer en til to repetisjoner over bestemt antall AMERICAN COLLEGE OF SPORTS MEDICINE GUIDELINES Styrketrening på % 1RM

62 Øvelser

63 Fase 2 Åpen og lukket kjede Eksentriske og konsentriske øvelser 4-8 repetisjoner 3-4 serier Progresjon etter +2 prinsippet Perturbasjonstrening Balanse/stabilitet Hopp og landinger Hink Pivotering Retningsforandring

64 Bevegelsesmønstre etter ACL skade Avstiving av kneet Mindre knefleksjon/ekstensjon Økt kokontraksjon Hofte/ankel kompensering Økt dynamisk valgus (Rudolph et al., 2001; Risberg et al., 2008; Ernst et al., 2000; Oberländer et al., 2012; Hurd et al., 2007; Roewer et al., 2011; Roos et al., 2014)

65 Nevromuskulær trening Gjennom hele forløpet Tolereres tidlig Prinsipp: Alltid finne et nivå pasienten mestrer så vidt

66 Ettbens balanse på BOSU

67 Utfall på BOSU

68 Kvalitet Rett linje tå-kne-hofte Strekk kneet Myk landing Bøy anklene Overkroppen opp

69 Idrettsspesifikt

70 Hopp/vending på kasse

71 Hink på kryss

72 Vær kreativ Prinsipper: To ben før ett ben Frem og tilbake før sideveis Sideveis før rotasjon/vendinger

73 HINDERLØYPE Hopp/hink opp ned på kasser, evt. med vendinger Balanse på rød pute med kast av liten ball 10 hink på BOSU START Løp fra kjegle til kjegle med stopp og retningsforandring Ett-bens skøytehopp fra side til side 8 Løp i 8-tall; begge veier

74 Fase 3 FASE BESKRIVELSE HOVEDMÅL FASE I: AKUTT Gjenvinne normal funksjon i ADL Fjerne hevelse, gjenvinne full ROM, minimere styrketap FASE II: REHABILITERING Øke muskelstyrke og dynamisk stabilitet Gjenvinne kontroll full kneekstensjon i vektbærende, 80% styrke og hoppeevne FASE III: RETUR TIL IDRETT Gjenvinne full muskelstyrke og dynamisk stabilitet, gradvis retur til idrett Gjenvinne 90% muskelstyrke og hoppeevne, bygge opp tillit til kneet

75 Fase 3 Rehabiliteringsøvelser Idrettselementer

76 Overgangsfase før retur til idrett Ut av komfortsonen Hopp, vendinger, retningsforandring Øvelser uten å tenke på kneet

77 Kravspesifikk tilnærming Samarbeid med utøver (trener) Størst fokus der utøveren har dårlig magefølelse

78 Kravspesifikk tilnærming Fysisk Fotball Håndball Utholdenhet Hurtighet Spenst Finter Vendinger Landing fra headinger Finter Vendinger Landing fra hoppskudd Piruetter

79 Eksempel progresjon fotball Nivå Løp Pasning Drible/føre ball 1 Drag rett frem Innsidepasninger Rett frem Snu frem/tilbake Innside/utside fot 2 Åttetall Vristpasninger, volley Sideveis 3 Sikk-sakk, bue Corner 4 Løp med finte/vending Frispark, skudd Finte/vending (Bizzini et al 2012)

80 Fortsettelse følger

81 Hvordan ny kunnskap gir bedre klinisk praksis? Preop rehab er viktig Kommunikasjon Mål og delmål Forklar hvorfor Systematisk rehab i faser med progresjon NMES ved inhibisjon Tung styrketrening + power på skadet bein Gradvis opptrapping av idrettselementer

82 Acknowledgments NIH grants R01/R37 HD The South-Eastern Norway Regional Health Authority The Norwegian Research Council Norwegian School of Sport Sciences NIMI Oslo University Hospital

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD

Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD NFFs Faggruppe NOR årsmøteseminar, 15. mars 2012 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Etablert 2004 Hjelp24

Detaljer

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Anatomi: Kneleddet er som en hengsel, men har også rotasjons- og glidebevegelser. Leddet er stabilisert med leddbånd( ligamenter ): -Sidebåndene( MCL og LCL

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8.

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8. SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon 2 3 x 6 8 repetisjoner Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2 3 x 6 8 repetisjoner 2. Knebøy Hensikt: Innarbeide god knebøyteknikk

Detaljer

Retur til idrett er pasienten klar?

Retur til idrett er pasienten klar? Retur til idrett er pasienten klar? Hege Grindem, fysioterapeut PhD Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi) Retur til idrett Innledning Hva gjør jeg?

Detaljer

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Hop Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Knebøy 10 15 repetisjoner Hensikt: Styrke eksplosivitet i ben

Detaljer

Rekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS

Rekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS Rekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS OUS/OLYMPIATOPPEN/NSF/NIMI OSLO / 2016.01.18 / / SIDE 1 Epidemiologi (moses 2012, Prodromos 2007) Å rlige insidensen for ACL lesjon er anslått

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9. FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20-30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.

1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7. BOB / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2. Knestående utfall Plasser den ene foten frem, slik at kneet er over hælen Gjør overkroppen

Detaljer

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

REHABILITERINGS- PROTOKOLL 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 1 28-06-2011 13:57:41 REHABILITERINGS- PROTOKOLL ETTER IMPLANTASJON AV 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 2 28-06-2011 13:57:41 For å garantere riktig utføring

Detaljer

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Hopp mot skulder. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev. 9.

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Hopp mot skulder. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev. 9. FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20 30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt

Detaljer

Traumatologi kne - akutte skader -

Traumatologi kne - akutte skader - 1 Traumatologi kne - akutte skader - Grethe Myklebust & Marc Straus Hva skjedde med denne utøveren? Møte med utøver Hva gjør du hvis du er til stede i denne situasjonen? Hvilke spørsmål stiller du til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1 SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover

Detaljer

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Hensikt: Oppvarming + bedre stabiliteten i bena Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning og gjenta Ha kne over tå når du endrer retning 2.

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning Ha kne over tå 2. Løp med kast bakover Hensikt: Oppvarming + bedre styrken i baksiden av skulderen

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9.

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9. KOMBINERT / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1

KNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1 KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Middels Hard Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) 30 jogg + 30 tøying 4.6 5.6 6.6 7.6 8.6 Knebøy m/hopp 4x6x 50kg Basis 2x10 kjøres 30 /30

Detaljer

Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon

Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI og Norges Idrettshøgskole Innhold! ACL

Detaljer

Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management. Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur. Veronica Liabø Johansen

Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management. Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur. Veronica Liabø Johansen Bacheloroppgave IDR600 Sport Management Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur Veronica Liabø Johansen Totalt antall sider inkludert forsiden: 25 Molde, 20.05.2011 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 3.6 4.6 Ons 5.6 Tor 6.6 Fre 7.6 3x10 knebøy, belastning 85-90% av max Sprint 30 oppvarming inkl

Detaljer

HOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1

HOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

TRENING. med miniband! Tlf:

TRENING. med miniband!   Tlf: TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8. VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte

Detaljer

Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball.

Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Det som er viktig når man utfører denne øvelsen er at man klarer å holde kroppen helt rett. Utøveren skal ikke svaie eller krumme ryggen,

Detaljer

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd

Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd k Marie Vedelden Heitmann Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd En sammenlignende studie mellom pasienter som har gjennomført et spesifikt rehabiliteringsprogram

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gruppe 2 (spør hvis du lurer på noe) Man 4.6 5.6 10 Sone1 oppvarming (Puls cirka 140/sek) 4x 4 Sone 3 (Puls cirka 180/sek) 6.6 7.6 8.6 9.6 Basisøvelser: Mage 2x15

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 14.5 15.5 16.5 Basis 2x10 kjøres 30 /30 SP=3 Jogg 45 S1 10 15 /15 Jogg 45 S1 Risenga 18.00 Fartslek

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Aktiv hverdag for barn og ungdom Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet

Detaljer

Hamstringskader. Østfold Idrettsmedisinske Forening

Hamstringskader. Østfold Idrettsmedisinske Forening Hamstringskader Østfold Idrettsmedisinske Forening 25.11.2016 Bakgrunn Faglærer idrettsfag NIH 1985 Fysioterapeut HIO 1990 Privatpraktiserende Fysioterapeut v/ Bærum Trim og Fysioterapi/NIMI Asker og Bærum/GNIST

Detaljer

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

Skadeforebygging hos unge fotballspillere. Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor

Skadeforebygging hos unge fotballspillere. Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor Skadeforebygging hos unge fotballspillere Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor Christer Robertson Kiropraktor og eier av Tasta Kiropraktorklinikk Tidligere medisinsk ansvarlig for flere fotballag

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3 Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner) Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy

Detaljer

INNEBANDY / NIVÅ 1 1

INNEBANDY / NIVÅ 1 1 INNEBANDY / NIVÅ 1 1 1. Ettbens balanse med pasninger Hensikt: Bedre stabiliteten i ankler og knær Stå på ett ben 2. Hopp over kølle Hensikt: Bedre stabiliteten i bena Hopp over køllen Land mykt på to

Detaljer

1. Intro del 1 løpsøvelser. 2. Parvis løp. 3. Jogg med hofterotasjon. 4. Jogg med hofterotasjon 1. 5. Jogg og sideveis. 6.

1. Intro del 1 løpsøvelser. 2. Parvis løp. 3. Jogg med hofterotasjon. 4. Jogg med hofterotasjon 1. 5. Jogg og sideveis. 6. SPILLEKLAR / NIVÅ 1 1. Intro del 1 løpsøvelser 2. Parvis løp 3. Jogg med hofterotasjon Roter inn i hoften 4. Jogg med hofterotasjon 1 Roter ut i hoften 5. Jogg og sideveis Sideveis fotarbeid en hel runde

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark. Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2

Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 UKE 23 3.6 4.6 Oppvarming, styrke, sklibrett Bakkeløp, intervall 5.6 6.6 7.6 Lør 8.6 Hjemme: Bruk balanseputa, ca 15 min + 15-20 min basistrening (mage, rygg,

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 CUPFINALE SEMINARET FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 Fotballens særpreg Fotballens særpreg - retningsforandringer - hastighetsforandringer - oversikt over med- og motspillere Fotballferdigheter

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen. ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Detaljer

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:

Detaljer

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer

HOFTEPROTESE. JointCare_hofteøvelser_ indd 1

HOFTEPROTESE. JointCare_hofteøvelser_ indd 1 HOFTEPROTESE Øvelseshefte JointCare_hofteøvelser_240417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen

Detaljer

Norges Ishockeyforbund

Norges Ishockeyforbund TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer