Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG
|
|
- Otto Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NTNU Kursdagene 2014 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG Geir Jensen, Anders Tornes, 1 ALARMANLEGG
2 Brannalarmanlegg: Moden teknologi som fungerer godt 1. Kabling, overvåking av komponenter og system er god kontroll på. 2. Regelverk fungerer og hele bransjen utfører anlegg likt. 3. Kostnadene er lave og faller fortsatt. Kabelinstallasjon koster mest. 4. Endringer er 'kosmetiske' og tilpassing til universell utforming. 5. Vedlikehold er enkelt. 6. Detektorer og styreenheter og opsjoner fins til de fleste formål. men denne presentasjonen tar mest opp det som fungerer mindre bra...: 2
3 STATUS BRANNALARMANLEGG Kostnader Enkle anlegg kr. 150/m² (kontor, bolig). Heldekkende anlegg kr. 300/m² (helsebygg). TEK10 stiller strengere krav til utførelsen av brannalarmanlegg, spesielt i boligblokker med mer enn to etasjer og dette medfører økte kostnader. Også endringer i FG`S regelverk, nå NS 3960, medfører økte kostnader (nye regler for unntak). Vedlikehold Forholdsvis enkelt å vedlikeholde brannalarmanlegg på grunn av adresserbare komponenter. De fleste leverandører har løsninger som automatisk kompenserer for nedstøving/tilsmussing over tid, og de melder feil når komponenter må byttes. Kostnad for lovpålagt ettersyn varierer med anleggstørrelse. Fra kr 3 000/år for enkle anlegg til flere hundre tusen for de store anleggene (sykehusene). Driftsproblemer Få problemer i mer enn 90 % av alle anlegg. Større utfordringer i vanskelige miljøer, for eksempel i industrien. Systematisk vedlikehold er viktig. Løsninger mot uønskede alarmer Standard detektorer brukes i de aller fleste anlegg. Viktig å velge riktig løsning med en gang. Rom der brannlignende fenomener som støv, damp, stor lufthastighet og varierende temperatur forekommer, kreves spesielle løsninger og bruk av spesialdetektorer. (Se andre plansjer om utfordringene med å bruke riktig detektor og riktig følsomhet utfra rommet) 3
4 UNDERKJENT OG MEGET BRA Få framhever sikkerhetsytelsene til systemet "detektoraktivert respons". Sammenliknet med sprinkler er det knapt noen markedsføring av brannalarm, og slett ikke av detektoraktivert respons, som effektivt tiltak. Mye er publisert om røykvarslere for boliger. Bra det: røykvarslere i boliger redder mange, mange flere liv enn alarmanlegg i store bygg. Svært lite er dokumentert om effektiviteten til alarmanlegg og detektoraktivert respons mhp å redde liv og verdier. Pålitelighet for å fungere som forventet: 82,3-84,6 % (Bukowski NIST) 90 % (BSI PD 7974) Uansett bedre enn brannceller (65-75%). Tankevekker? "Alarmanlegg som virker" betyr at branner kan slokkes før de vil utløse sprinkler og før påkjenner branncelle-skiller de er altså mer pålitelige enn brannceller! Branningeniører er flinke til å vurdere sprinkler og brannceller mot hverandre. Men hvorfor er så få interesserte i sikkerhetsytelsen til brannalarmanlegg? Alarmanlegg skadebegrenser mer kosteffektivt enn sprinkler eller brannceller? Hvorfor vurderer branningeniører sjelden alarmanlegg som teknisk bytte i brannkonsept for bygg? 4
5 STATUS BRANNALARMANLEGG Detektoraktivert respons Detekterbare kjennetegn på brann Gass, partikler, varme, stråling Sort boks iht NS 3960 Alarmteknisk: Sentral, kabling detektorer Aksjonsapparat Personer i bygg Lokal innsats Brannvesen Styringer Røykkontroll, slokking, informasjon, heis Fungerer dårlig Fungerer meget godt Fungerer dårlig 5
6 ALARMANLEGG ER BARE EN DEL AV "DETEKTORAKTIVERT RESPONS" Virker alarmanlegg som sort boks? (alarmteknisk funksjon) Ja! Meget bra! Virker evakuering, detektortiltalt innsats og styringer for skadebegrensning? (ytes sikkerhet etter hensikten?) Meget tilfeldig - ofte ikke eller dårlig. Mulighetene blir feil eller lite utnyttet. Fordi det ikke stilles krav om ytelser blir elendig ytelse knapt lagt merke til (mange uønskede alarmer og for sen alarm). 6
7 HVORDAN SPESIFISERE BRANNSIKKERHETS-TILTAKET "DETEKTORAKTIVERT RESPONS"? Ytelse Krav i VTEK10 Krav i NS 3960 Krav i brannkonsept Spesifisert deteksjonsevne Nei* Nei* Nei Signalbehandling, driftspålitelighet EN 54 EN 54, grundig Nei Styringer (slokking, heis, vifter++) Nei* Nei* Sporadisk Kommunikasjon med mennesker Nei* Nei* Nei Aksjonsapparat ved alarm Nei* Nei* Sporadisk * Ytelsen kunne vært angitt i VTEK10 eller fortrinnsvis i NS 3960, men nå står det lite/ikke noe om dette noe sted. (finnes unntak) Slik kan du hente ut potensialet til brannalarmanlegg (selv om ingen krever det): 1. En plan som omfatter hensikt, egnet detektortype og følsomhet for hvert rom samt et gjennomtenkt aksjonsapparat. 2. Bruk VTEK10 og NS 3960 for alarmteknisk del 7
8 HVORFOR ER IKKE "IHT NS 3960" GOD NOK SPESIFIKASJON? EN standarder stiller ikke krav som er i konflikt med nasjonale regler. EN 54 er en standard som sikrer god teknisk påitelighet/høy oppetid på sort boks (det alarmtekniske). EN 54 angir ikke hvilke bygg eller hvilke rom som skal overvåkes. EN 54 angir ikke hvilke bygg eller hvilke rom som skal overvåkes for hva. EN 54 angir ikke hvilke bygg eller hvilke rom som skal overvåkes med hvilken følsomhet. EN 54 angir ikke hva bygg eller hvilke rom som skal overvåkes for hva CEN forutsetter at nasjonale regler stiller krav om ytelser utover teknisk pålitelighet. NS 3960 er standard for RIE sin planlegging av det alarmtekniske (sort boks). NS 3960 er tilpasning av EN for norske forhold og angir ingen ytelser. NS 3960 dekker ikke og forutsetter at VTEK10/RIBr/tiltakshaver/eier/bruker skal planlegge, øve og vedlikeholde: 1. Deteksjonsevne i forhold til behov: Hvor mye røyk aksepteres før alarm? Hvor behøves hvilken type deteksjon og type aksjonsapparat? 2. Aksjonsapparat: Evakueringsplan, øvelser, instruks for alarmmottakere 3. Styringer: Røykkontroll, heiser, slokkesystemer etc 8
9 HVORFOR UØNSKEDE ALARMER? HVORFOR GÅR ALARM SÅ SENT? Hvorfor er det så mange uønskede alarmer? Vanligst årsak: Ikke stilt krav til type deteksjon eller følsomhet. Hvorfor virker ikke alarmanlegg i ulmebrann-fasen? Hvorfor virker ikke alarmanlegg tidsnok i store rom? Følsomheten for lav. Eller feil detektor. Så ille er det Alle detektorer takler varmedeteksjon. Alle klarer det bra. Faktisk er røykdetektor definert som og beregnes som en varme-detektor i CFD, omlag like rask som et boligsprinklerhode. Ingen nasjonale regler stiller krav om at røyk skal skal kunne detekteres uten at den er varm. Alle plasseringskrav i NS 3960 er basert på varm røyk. Takles typisk ikke godt nok: Branner før flammefasen Røyk eller små flammebranner i store rom Enhver type brann i små rom og luftkjølte datarom Samme type detektorer! 100 m m 3 9
10 EFFEKT SOM SKINNER Noralarm har gjort et realt forsøk på å dokumentere effekten av alarmanlegg, basert på NBLF sine solskinnshistorier fra se diagram. Noralarm tolker slik at "brannalarm er det desidert viktigste hjelpemiddelet til å redde liv og verdier". Kan sikkert drøftes og nyanseres, men er en interessant start. men: Smak på kontrasten mellom denne tolkningen og den oppmerksomheten alarmanlegg får blant brannrådgivere! Sammenlikne dette med de ressursene rådgivere bruker på branntette gjennomføringer og sprinkler. 10
11 INVITASJON TIL Å ØKE EFFEKTEN vurderer en studie som dokumenterer skadebegrensningseffektene av alarmanlegg i Norge. Hypotesene er at alarmanlegg er underkjent av branningeniører/myndigheter/eiere, har ukjent effekt og har et lite utnyttet potensiale til å brukes på riktig måte og på riktig sted. Ta kontakt hvis du er interessert i at det blir undersøkt, har gode råd, vil delta, kan delfinansiere eller vil ha mer informasjon: gjen@cowi.no ETTERFØLGENDE SLIDES ER FOR SELVSTUDIUM... 11
12 IONISK RØYKDETEKTOR ER DØD Dette er ikke nytt, men mange forvirres fordi det ennå fins ioniske røykvarslere i boliger. Tar derfor med dette: Ioniske inngår ikke i NS Utallige tester har påvist at de kan svikte i livsfarlig røyk og gir flere uønskede alarmer - siden 1980-tallet. Men for alarmanlegg er det altså ikke problem lenger, der brukes kun optiske. Wikipedia beskriver rettsak som ble vunnet mot leverandører av ioniske. Prinsipielt liknet mye kampen mot tobakksindustrien. Markedsføring for ioniske var enorm. Globalt ble myndigheter dratt med og stolte mer på markedsføringen enn på entydige forskningsresultat i 30 år. Enda i 2013 gir Sveriges Råd&Røn forbruker-instans misledende veiledning. Vårt Forbrukerrådet var på veg til å gjøre samme, men unngikk det i 2012 etter opprop fra en samlet bransje og samråd med eksperter. Tabellen er ett (NZ) av utallige eksempel på uavhengige forbruker-/forsknings-tester merk fallet i karakter i andre gule kolonne når går over fra optiske til ioniske. 12
13 AMERIKANSK ER IKKE EUROPEISK Fallgruver overalt, og ingen regler som sikrer oss: Detektorer godkjent i USA kan ha helt annen følsomhet sammenliknet med europeiske. Er bransjen klar over det? Tabellen: Tilfeldig hentet fra nettstedet Classle som viser til Wikipedia, som igjen viser til "kilde 16". Den originale kilden viser seg å være fra en produsent av type detektor som kom godt ut i tabellen... I Europa måles ikke følsomhet for ioniske i lysdemping fordi sensorene ikke slår ut på optisk egenskap til røyk i det hele tatt. Må ikke sammenlikne tall dirkete! For optiske er typiske europeiske verdier 1-5 %/m der UStabellen gir "6.5-13%". Test er ulik. Den forskjellen betyr at kun 1/3 til 1/6 røykmengde kan medføre alarm i EU altså derfor mange flere uønskede alarmer i Europa. Men slikt vet knapt noen i bransjen i Norge. Vi fokuserer på å måle på det vi kan, f eks om detektoren er 510 mm eller 500 mm fra vegg (betyr ikke noe for alarmtidspunkt). 13
14 Variasjoner i levesett og bruk av boliger er årsak til problemer: Gir uønskede alarmer Reduserer tillit til alarm I de aller fleste yrkesbygg er det få feil og stabile anlegg. Desidert flest feil og størst problemer har boligblokker på grunn av store variasjoner i levesett og bruk av leilighetene, krav om brannalarmanlegg med røykdeteksjon og mangelfull ventilasjon. Allerede før TEK10 til dels store problemer med feilalarmer i boligblokker og vår spådom er at problemet vil bli større med kravene i TEK10. Tiltroen til systemet avtar ved feil-alarmer, og erfaring tilsier at etter tre til fem feilalarmer i en bolig-blokk reagerer færre enn 10% på brannalarmen. Det er viktig å etablere og vedholde en "organisasjon" for å undersøke, avstille og tilbakestille alarmer allerede før anlegget ikraftsettes. Dette kan være brannvesenet, vaktselskapet eller en egen organisasjon. 14
15 Riktig detektorvalg Man liker ikke uønskede alarmer, men de er mange. Branningeniører kan bistå alarm-ingeniører med å beregne riktig type og følsomhet. Dette har et stort potensiale for å unngå uønskede alarmer og samtidig oppnå nødvendig høy/lav følsomhet der det trengs. Men i praksis gjør verken brann- eller alarmingeniørene noe med det: Samme type detektorer plasseres oftest i alle rom som gjerne medfører for høy følsomhet i små rom og for lav følsomhet i store eller godt ventilerte rom. Ikke rart at alarmanlegg er best kjent for: 1. Uønskede alarmer når det ikke er brann 2. Brukere som ikke forstår "hvorfor detektoren ikke reagerte før, på den tette røyken" etter reell brann. 15
16 Veileder for branndeteksjon Veiledning finnes ikke i Norge og ikke i EN-standardserien. NS 3960 er for alarmteknisk planlegging og installasjon og angir knapt veiledning i valg av detektortype og følsomhet. Kun over viss takhøyde anbefalse annen type detektor, men ikke hvilken og ikke hvilken følsomhet. Alle avstandsmål forutsetter flammebrann, ingen råd for tidligere røk. Muligheter hvis en vil: 1. G-JET regnearket kan brukes til funksjonsbasert valg av røykdetektortype og valg av følsomhet. 2. Anvisning for funksjonsbasert røykdeteksjon i NFPA FDS, men krever tilleggskunnskap om detektorer hos operatøren (få brukere av FDS vet noe om deteksjon). 16
17 Misforstått dokumentasjon av sikkerhet EN 54-standard serien for alarmanlegg + NS VTEK10 blir av mange (de fleste?) oppfattet som tilstrekkelig dokumentasjon av brannalarmanlegg. Det kan diskuteres: Ingen av disse dokumenterer rett valg av detektor og følsomhet rom for rom. Ingen av disse dokumenterer at man får alarm i tide eller for tidlig (uønsket alarm). Ingen av disse oppfordrer (tydelig nok) å etablere aksjonsrutine ved alarm for bygget. Ingen av disse oppfordrer (tydelig nok) til å vurdere om NS 3960 kravene er egnet i f eks et gitt sykehjem. EØS-medlemslandet Norge må selv stille krav til ytelse (følsomhet) og til omfanget av detektorer, om alarmrutiner etc. Norge mangler egnet og utfyllende veileder på dette Påstand (konklusjon?): Vi kan hente ut mye sikkerhet ved å optimalisere bruk av alarmanlegg og detektoromfang. Vi trenger veileder om funksjonsbasert utforming av deteksjonsløsninger. 17
18 Universell utforming - alarmanlegg Det er uenighet i bransjen om hva VTEK10 innebærer for brannalarmanlegg når det gjelder optisk varsling for døve. Noralarm har publisert en uttalelse som FG støtter og som i praksis de fleste alarm-ingeniørene vil/må rette seg etter, men som er i strid med VTEK10. Flere er uenige med FG/ Noralarm her, særlig for følgende: 1. FG anser at bygg for UU bare skal utformes med optisk varsel i rom som brukes av døve. 2. Sløyfer optisk varsling i rømningsveier. 3. Anslår at 10% av rom i f eks hotell utstyres med optisk varsling (i andre land har lys+lyd vært vanlig lenge) Men VTEK10 kravene er generelt greie for brann-ingeniører. VTEK10 angir at de er minstekrav og at det i gitte situasjoner må vurderes varsling også for andre funksjons-nedsettelser. Går det et skille mellom døve og døvblinde? Skal døvblinde har trådløs vibrator-varsel og alarmanlegg utstyres for dette? 18
19 Benyttes lite trådløse systemer Bør det oppfordres til økt bruk? Sikkerhet ivaretas ved standard hen for trådløse. Trådløse detektorer er dyre, men installasjon av kabel dominerer totalkostnad for kablede anlegg. Manuelle meldere Centimeter nøyaktighet Mange fortviler over krav til nitid samsvar med regelverk på centimeter ved detektorplasseringer. Kostnadene blir vesentlige for å utføre detaljert, mens nøyaktigheten har uvesentlig effekt på dette området. Hva med regler for å dokumentere når mindre fravik er akseptable? Har vært i bruk både under fasttelefon-perioden og i mobiltelfon-perioden, og ennå i Betydelig misbruk. Har de vært avgjørende i inntrufne branner? Vesentlig kostnad, estetisk utfordring og Kan det dokumenteres at manuelle meldere er nødvendig? 19
Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG
NTNU Kursdagene 2013 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG Geir Jensen, Anders Tornes, Ingrid Alvsåker 1 ALARMANLEGG Brannalarmanlegg: Moden teknologi som fungerer godt 1.
DetaljerProsjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg
Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet
DetaljerProsjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg
Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet
DetaljerDagens/fremtidens deteksjonsteknologi
Dagens/fremtidens deteksjonsteknologi Brannalarmanlegg Generelt om brannalarm 23 Et brannalarmanlegg BRANN AUTOMATISK BRANNALARM SYSTEM SLOKKEANLEGG AKTIVERT BRANNVENTILASJON AKTIVERT FLERE ALARMER AVSTILL
DetaljerOPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER
NORALARM VEILEDNING veiledning SAMMENSLUTNING AV NORSKE PRODUSENTER OG LEVERANDØRER AV BRANN OG SIKKERHETSANLEGG ASSOCIATION OF NORWEGIAN MANUFACTURERS AND DISTRIBUTORS OF FIRE AND SECURITY SYSTEMS Hjemmeside:
DetaljerBrannvern. Grunnleggende branninformasjon til studenter og nytilsatte ved NTNU. Teknisk informasjon Branninstruks Brannalarmanlegget
Brannvern Grunnleggende branninformasjon til studenter og nytilsatte ved NTNU Teknisk informasjon Branninstruks Brannalarmanlegget Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte
DetaljerBare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS
Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte
DetaljerEvakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?
1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene
DetaljerPer Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling
Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av
DetaljerVG3 ELEKTRIKER. Automatiske brannalarmanlegg. E/skolen kap og15.2. FG Regler for automatiske brannalarmanlegg (FG Brann)
VG3 ELEKTRIKER Automatiske brannalarmanlegg E/skolen kap. 15.1 og15.2 FG Regler for automatiske brannalarmanlegg (FG Brann) Mål for dagens tema: 2 Brannalarm i næringsbygg: Kjenne til FG-regelverk for
DetaljerVIKTIG INFORMASJON ANG BRANNALARMEN / SENTRALEN I FINSTAD PARK
VIKTIG INFORMASJON ANG BRANNALARMEN / SENTRALEN I FINSTAD PARK Fra brannalarm utløses i din leilighet, også ved en feil, har man 10 ti - minutter til å stoppe FULL ALARM i hele blokken med direkte varsling
DetaljerTalevarslingsstandarden NS Jarl Tonning
Talevarslings NS 3961 Jarl Tonning 1 Om Jarl Tonning Leder for forskning og utvikling - Brannfag - Nokas Brannkonsult Delforfatter av HO-2/98 Delforfatter av Veiledning for Brannsikkert Scenebygg Deltager
Detaljer2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg
2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning
DetaljerSpesialløsninger for borettslag/sameier Pålitelige Servicevennlige Fleksible
Spesialløsninger for borettslag/sameier n Pålitelige Servicevennlige Fleksible Brukervennlige Brann - hva kan skje? Våre løsninger gir ekstra trygghet i hverdagen Norge ligger på toppen når det gjelder
DetaljerTEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014
TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon
DetaljerRapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold
Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.
Detaljerrøykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006
Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger
DetaljerÅslyveien 1, Tønsberg
Åslyveien 1, Tønsberg Kommunal bolig for bevoktede og risikoutsatte beboere Utarbeidet av Nokas BST v/jarl Tonning 30.03.2015 Rev. 0 30.03.2015 KOH 0 1 2 ÅSLYVEIEN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE
DetaljerBrukerhåndbok. Alarmtjeneste. Visonic PowerMaster
Brukerhåndbok Alarmtjeneste Visonic PowerMaster 1 01 X Innledning side 4 02 X Visonic PowerMaster 10/30 side 6 03 X Innbruddsalarm side 12 04 X Brannalarm side 16 05 X PowerMaster familien side 22 06
DetaljerHvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.
Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks
Detaljer1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.
2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,
DetaljerRøykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD
Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler
DetaljerBranner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk
1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept
DetaljerDetaljprosjektering av et
Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer
DetaljerSå mye røyk som mulig uten ild
SCENER Så mye røyk som mulig uten ild Store konsertscener med plass til tusenvis av mennesker og små, verneverdige aulaer har to ting til felles: De benytter ofte kunstig scenerøyk og pyroteknikk - og
DetaljerPåliteligheten ved moderne deteksjonssystemer
Påliteligheten ved moderne deteksjonssystemer Brannvernkonferansen 2013 Carsten S. Due, Honeywell Life Safety AS (Eltek) www.brannalarm.org Brannalarmanlegg PÅSTAND: Den faktiske sikkerhetsgevinst med
DetaljerN o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
DetaljerRINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE HEDMARK FYLKESKOMMUNE
RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE HEDMARK FYLKESKOMMUNE KONKURRANSEGRUNNLAG - Avklaring nr. 13 Følgende saker er stilt som spørsmål fra tilbydere: Sak 1. Dreier seg om gassalarm tilkoblet brannvarslinga. Det
DetaljerStedet som aldri kan evakueres
SYKEHUS Stedet som aldri kan evakueres Et sykehus er et stort, krevende anlegg å beskytte. Det består gjerne av flere bygg over et stort område, og det foregår aktiviteter som ikke kan avbrytes, selv ved
DetaljerGeir Jensen for SN K 369
Standard Morgen prns 3912 Utvendig brannbeskyttelse av bygninger Planlegging og verifikasjon Geir Jensen for SN K 369 1 5 MARS 2019 STANDARD MORGEN Brannskallsikring (= brannbeskyttelse av alle utvendige
DetaljerSinteso. Brannalarmsystem FS20 Branndeteksjon sikrer lønnsom drift, verdier og ansatte. www.siemens/brann
Sinteso Brannalarmsystem FS20 Branndeteksjon sikrer lønnsom drift, verdier og ansatte www.siemens/brann Hvorfor brannalarm? Deteksjon System Service Beskytter mennesker, miljø, eiendom og verdier Et brannalarmanlegg
DetaljerPålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus
Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger
DetaljerJournal for PROSEC. brannalarmsystemer
www.prosecas.no Journal for PROSEC brannalarmsystemer BRANNALARMANLEGGETS DATA Eier: Adresse: Sikkerhetsansvarlig: Idriftsettelsesdato: Alarmoverføring tilkoblet dato: Tlf: Sign: Sign: Alarmstasjon: Telefon
DetaljerIntergrerte brannsikringsanlegg
Intergrerte brannsikringsanlegg FDV FDV Brannalarm Adgangskontroll Låser, dører, porter, Brannventilasjon, Trykksettingsvifter Ventilasjon, Røykluker, Lys, Ledesystem, CCTV, Inergen, Vanntåke FDV Beskrivelse
DetaljerByggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til
DetaljerLyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS
Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?
DetaljerGeir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km
BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt
DetaljerDel 3: Oppdage og Varsle brann, Sykehuset Namsos. Byggindekser Sykehuset Namsos
Brannalarmen går: Det er installert røykdetektorer i alle rom og korridorer. Dessuten er det manuelle brannmeldere flere steder i hver avdeling. VET DU HVOR DISSE ER? Brannalarm: 1. Røykmelder 2. Temperaturmelder
DetaljerBeskrivelse av oppdraget:
Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket
DetaljerTrapperom og rømningssikkerhet i boligblokker
Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning
DetaljerBrannsikring av kommunale boliger i Tønsberg - Åslyveien. Tønsberg kommunale Eiendom fagleder brann miljø Karsten Tollefsen
Brannsikring av kommunale boliger i Tønsberg - Åslyveien Tønsberg kommunale Eiendom 12.06.2017 fagleder brann miljø Karsten Tollefsen 2012 -Bemannet bolig 4 leiligheter og 1 serviceleilighet totalskadet
DetaljerKURS OG SERTIFISERING Status og erfaringer fra TI kompetansesenter i Haugesund. * Automatiske slukkesystemer * Automatiske brannalarmanlegg Torleif
KURS OG SERTIFISERING Status og erfaringer fra TI kompetansesenter i Haugesund. * Automatiske slukkesystemer * Automatiske brannalarmanlegg Torleif Østrem-Olsen Sprinkler og alarmanlegg redder liv og verdier
DetaljerDANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013
DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 Rapport skrevet dato: 05.09.2013 Kontaktperson kunde: Lars Hjelmås Ansvarlig utførende: Mikael Floberg Adresse: 1.strøm Terasse 60 Kompetansenummer: L Postnummer og sted
DetaljerKravspesifikasjon - brannalarmanlegg
Kategori: Teknisk drift og forvaltning Gyldig fra: 20.06.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Retningslinje Dok. eier: Geir Brugger Dok. ansvarlig: Atle Åstveit
DetaljerHva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?
Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget
DetaljerMaridalsveien 205. Brannteknisk kontroll
Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien
DetaljerSosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene
Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
DetaljerBranner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS
1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner
DetaljerHamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 1350007030 Hamsunsenteret Nordland fylkeskommune F-not-01/14 Nordland fylkeskommune v/ Michael Mikalsen Erik Langdalen Arkitektkontor AS v/ Erik F. Langdalen Øvrige RI
DetaljerProsjekterer vi for trygghet for brukeren?
Prosjekterer vi for trygghet for brukeren? Brannvernkonferansen 26. april 2016 John Erling Strand Seksjonsleder Multiconsult ASA Advarsel. Jeg drar eksemplene og påstandene mine litt lengre enn virkeligheten.
DetaljerBruksanvisning homeguard Smokesense FOR STUE
Bruksanvisning homeguard Smokesense FOR STUE homeguard Smokesense for stue Komponenter, montering og virkemåte Dette dokumentet beskriver homeguard Smokesense for stuen, som er basert på såkalt «Plug &
DetaljerBygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med
DetaljerHOTELL. Hvor mange mennesker er du ansvarlig for hver natt?
HOTELL Hvor mange mennesker er du ansvarlig for hver natt? Et hotellbesøk skal være hyggelig og fritt for bekymringer. Få gjester tenker på brannsikkerhet når de oppholder seg her. Da er det greit at du
DetaljerBruksanvisning homeguard Smokesense FOR KJØKKENET
Bruksanvisning homeguard Smokesense FOR KJØKKENET homeguard Smokesense for kjøkken Komponenter, montering og virkemåte Dette dokumentet beskriver homeguard Smokesense for kjøkken som er basert på såkalt
DetaljerAutroSense 75, Aspirasjonsdetektor
AutroSense 75, Aspirasjonsdetektor Betjeningshåndbok Vi verner miljø, liv og verdier... P-ASENSE75/FN 971209 COPYRIGHT Det er ikke tillatt å reprodusere denne publikasjonen eller deler av den, uansett
DetaljerStandarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,
DetaljerBruksanvisning homeguard Smokesense + Presence FOR KJØKKENET
Bruksanvisning homeguard Smokesense + Presence FOR KJØKKENET homeguard Smokesense + Presence for kjøkken Komponenter, montering og virkemåte Dette dokumentet beskriver homeguard Smokesense + Presence for
DetaljerArbeidsgruppen: Høringsinstanser: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef.
Arbeidsgruppen: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef. Høringsinstanser: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Direktoratet for Byggkvalitet
DetaljerBruksanvisning homeguard Smokesense FOR VASKEROM
Bruksanvisning homeguard Smokesense FOR VASKEROM homeguard Smokesense for vaskerom Komponenter, montering og virkemåte Dette dokumentet beskriver homeguard Smokesense for vaskerom som er basert på såkalt
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING OG SERTIFISERING * Erfaringer og utvikling av opplæringssenteret * Revisjon av FG-900 og FG- 910 * Etablert kurs og iverksetting
KOMPETANSEUTVIKLING OG SERTIFISERING * Erfaringer og utvikling av opplæringssenteret * Revisjon av FG-900 og FG- 910 * Etablert kurs og iverksetting av sertifisering for brannalarm Sprinkler redder liv
DetaljerOppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.
Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...
DetaljerBrannvernkonferansen 27.05.2013. Forsikringsselskapenes vurdering av gasslokkeanlegg
Brannvernkonferansen 27.05.2013 Forsikringsselskapenes vurdering av gasslokkeanlegg Forsikringsselskapene er positive til gasslokkeanlegg Skal i hovedsak snakke om forsikringsselskapenes: rolle vurdering
DetaljerBrenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?
Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon
DetaljerAutroprime interaktivt branndeteksjonssystem AUTROPRIME. Enkelt, pålitelig og fleksibelt interaktivt branndeteksjonssystem
Autroprime interaktivt branndeteksjonssystem AUTROPRIME Enkelt, pålitelig og fleksibelt interaktivt branndeteksjonssystem 2 Høyteknologi, enkel konstruksjon og lave kostnader OM AUTROPRIME Autroprime interaktivt
DetaljerNS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP
John- Erik Holmli Tyco FPP Oslo, 13.02.2012 NS INSTA900-2, komponentstandarden for boligsprinklere TEK10, krav til boligsprinkling NS INSTA900-1 13.02.2012 2 NS INSTA900-2 UL1626 Alternativt dokumentert
DetaljerO VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81
Prosjektnummer 1350009600 Dato 2017-04-06 O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81 U l van E i en dom AS Overordnet brannstrategi Oppdragsnr.:1350009600 Oppdragsgiver: Oppdragsleder
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
DetaljerHVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY
HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?
DetaljerGrunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier
ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?
Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder
DetaljerHurtig-guide for Teknisk anlegg i Støperiet felt 2 E-F
Hurtig-guide for Teknisk anlegg i Støperiet felt 2 E-F Her er en hurtig-guide for de tekniske felles installasjonene. Mer utdypende informasjon finnes på minnepinnen, som har produktinformasjon innlagt.
DetaljerIQ8Quad branndeteksjon og varsling
IQ8Quad branndeteksjon og varsling IQ8Quad med Delta systemet n Sikkerhet og teknologi hånd i hånd n Fire funksjoner; én enhet: detektor, summer, blitslys og talevarsling n Trådbundet og trådløst IQ8Quad
DetaljerForskrift om brannforebygging - Krav
Forskrift om brannforebygging - Krav Denne forskriften gjelder i alle etablerte bygg. Brannvesenet bruker denne forskriften ved branntilsyn, i tillegg bruker de internkontrollforskriften ved avvik på f.eks
DetaljerMuligheter ved ulike slukkeanlegg?
1 Er gass slukkesystemene ifølge standardene og prøvningskriteriene et brannslukkesystem, eller et brann kontrollsystem? www.slokkeanlegg.no 2 Forskjell i forhold til sprinkler er at de testes etter forskjellige
DetaljerDet er DEG det kommer an på!
Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens
DetaljerUtførelsen plankekjøringen og fallgrubene
Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene Olav Pettersen Skanska Norge AS Entreprenørens utfordringer TEK10 11-10Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at
DetaljerFull alarm i hele bygget, og varsling av brannvesenet. Ved tomt bygg En hver alarm Full alarm i hele bygget, og varsling av brannvesenet.
INSTRUKS FOR EVAKUERINGSANSVARLIG DIAKONHJEMMET HØGSKOLE ROGALAND Alarmorganisering med alarmnivåer Alarmnivå Deteksjon Varsling Forvarsel - Varsel hvor en detektor eller annen Varsler med lys og alarm
Detaljerfra Novar AS (Eltek Fire & Safety) B r a n n a l a r m a n l e g g en grunnleggende innføring Carsten S. Due
K O M P E N D I U M fra Novar AS (Eltek Fire & Safety) B r a n n a l a r m a n l e g g en grunnleggende innføring Carsten S. Due Hvordan de fungerer Hvordan velge riktig detektor Hvordan unngå blindalarmer
DetaljerBry deg før det brenner
Følg oss på Facebook for gode råd: facebook.com/brydegfordetbrenner Bry deg før det brenner GODE RÅD OM BRANNSIKKERHET HOS ELDRE Bry deg før det brenner er en kampanje fra Norsk brannvernforening og KLP
DetaljerFra Tegnebordet til Ferdigattest!
Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut
DetaljerOMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune
MICHAEL BLUMLEIN AS Edvard Griegs vei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60 Mobil: 90 92 38 14 micblum@online.no Organisasjonsnr. 897 835 762 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerPraktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet
Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder
DetaljerPROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009
PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen
DetaljerSikkerhetstrusler mot skolen er vårt største mareritt
SKOLER OG BARNEHAGER Sikkerhetstrusler mot skolen er vårt største mareritt Barna våre tilbringer mesteparten av dagen på skolen eller i barnehagen. Vår største frykt er at noe skal true sikkerheten deres
DetaljerForsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring
Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt
DetaljerHENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN
HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN Den som leier ut eller låner ut et lokale har et ansvar for å forsikre seg om at den som leier dette lokalet har grunnleggende kunnskaper om slukkeutstyr, alarmer,
DetaljerBruksanvisning homeguard Smokesense FOR LADERE
Bruksanvisning homeguard Smokesense FOR LADERE homeguard Smokesense for ladere Komponenter, montering og virkemåte Dette dokumentet beskriver homeguard Smokesense for ladere som er basert på såkalt «Plug
DetaljerTEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad
TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann Vidar Stenstad TEK17 2 Brannvegger og seksjoneringsvegger Nytt 11-6 (5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen
DetaljerKONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG
KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG Noralarm har utarbeidet en felles norm for bransjen når det gjelder kontroll, vedlikehold og ettersyn av brannalarmanlegg. Dette for å tilby anleggseiere
DetaljerFalske alarmer fra Brannalarmanlegg - et stort, og unødvendig problem.
Falske alarmer fra Brannalarmanlegg - et stort, og unødvendig problem. Unik brannalarm - Sinteso fra Siemens Sinteso e 1 Brannalarmanlegg Falske alarmer Status falske alarmer Konsekvens Årsak Hva kan gjøres?
DetaljerFagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr
Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:
DetaljerAlarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon
Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer
DetaljerFG Sprinkler Brukermøte Gardemoen Nokas BST AS v/ Jarl Tonning
FG Sprinkler Brukermøte Gardemoen 21.3.2012 1 Nokas BST AS v/ Jarl Tonning Brannsikringsstrategi FDV Dokumentasjon Kontrollrapporter Generelt inntrykk av sprinklerbransjen Nokas BST AS v/ Jarl Tonning
DetaljerBranntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2015-03-09 revidert 2015.04.14 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
DetaljerSystemvalg. Elektrisk baserte. Systemer, produkter,overvåking. Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte
Systemvalg Elektrisk baserte Systemer, produkter,overvåking Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte Security & Technology VALG AV ARMATURER OG SYSTEMER DESENTRALISERTE
DetaljerSkriftlig eksamen. ELE2003 Data- og elektronikksystemer. Høsten 2011. Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag. 28.
Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE2003 Data- og elektronikksystemer Høsten
DetaljerFG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013
FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013 FG FNO FG-brann Håvard Grønstad Oslo, 13.03.2013 Sprinkler har stor tillit Sprinkler en bransje i vekst Sertifisering - ESS Standardiseringsarbeid regler Vannskader etter
Detaljer