Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG"

Transkript

1 NTNU Kursdagene 2013 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG Geir Jensen, Anders Tornes, Ingrid Alvsåker 1 ALARMANLEGG

2 Brannalarmanlegg: Moden teknologi som fungerer godt 1. Kabling, overvåking av komponenter og systemoppbygging er god kontroll på 2. Regelverk fungerer og hele bransjen utfører anlegg likt 3. Kostnadene har falt i mange år, og faller fortsatt. Kabelinstallasjon koster mest 4. Endringer er mest 'kosmetiske' forbedringer og tilpassing til f eks universell utforming 5. Vedlikehold er enkelt 6. Detektorer og styreenheter og opsjoner fins til de fleste formål men denne presentasjonen tar mest opp det som fungerer mindre bra...: 2

3 STATUS BRANNALARMANLEGG Kostnader Enkle anlegg kr. 150/m² (kontor, bolig). Heldekkende anlegg kr. 300/m² (helsebygg). TEK10 stiller strengere krav til utførelsen av brannalarmanlegg, spesielt i boligblokker med mer enn to etasjer og dette medfører økte kostnader. Også endringene FG`S regelverk medfører økte kostnader (endrede regler om tillatte unntak). Vedlikehold Forholdsvis enkelt å vedlikeholde brannalarmanlegg på grunn av adresserbare komponenter. De fleste leverandører har løsninger som automatisk kompenserer for nedstøving/tilsmussing over tid, og de melder feil når komponenter må byttes. Kostnad for lovpålagt ettersyn varierer med anleggstørrelse. Fra kr. 3000/år for enkle anlegg til flere hundre tusen for de store anleggene (sykehusene). Driftsproblemer Få problemer i mer enn 90% av alle anlegg. Større utfordringer i vanskelige miljøer, for eksempel i industrien. Systematisk vedlikehold er viktig. Løsninger mot uønskede alarmer Standard detektorer brukes i de aller fleste anlegg. Viktig å velge riktig løsning med en gang. Rom der brannlignende fenomener som støv, damp, stor lufthastighet og varierende temperatur forekommer, kreves spesielle løsninger og bruk av spesialdetektorer. (Se andre plansjer om utfordringene med å bruke riktig detektor og riktig følsomhet utfra rommet) 3

4 UNDERKJENT Ingen framhever sikkerhetsytelsen til alarmanlegg? Sammenliknet med sprinkler er markedsføring av brannalarm som effektivt tiltak nesten null. Mye er publisert om røykvarslere for boliger (bra det: røykvarslere i boliger redder mange, mange flere liv enn alarmanlegg i store bygg). Men meget lite er dokumentert om effektiviteten til brannalarmanlegg mhp å redde liv og verdier. 4

5 EFFEKT AV ALARMANLEGG Pålitelighet for å fungere som forventet: 82,3-84,6 % (Bukowski NIST) 90 % (BSI PD 7974) Uansett bedre enn brannceller (65-75%). Tankevekker? "Alarmanlegg som virker" betyr at branner kan slokkes før de vil utløse sprinkler og før påkjenner branncelleskiller de er altså mer pålitelige enn brannceller! Branningeniører er flinke til å vurdere sprinkler og brannceller mot hverandre. Men hvorfor er så få interesserte i sikkerhetsytelsen til brannalarmanlegg? Alarmanlegg skadebegrenser mer kosteffektivt enn sprinkler eller brannceller? Hvorfor vurderer branningeniører sjelden brannalarmanlegg som teknisk bytte i brannkonsepter for bygg? 5

6 EFFEKT SOM SKINNER Noralarm har gjort et realt forsøk på å dokumentere effekten av alarmanlegg, basert på NBLF sine solskinnshistorier fra se diagram. Noralarm tolker slik at "brannalarm er det desidert viktigste hjelpemiddelet til å redde liv og verdier". Kan sikkert drøftes og nyanseres, men en interessant start. men: Smak på kontrasten mellom den tolkningen og oppmerksomheten brannalarmanlegg vanlig får blant brannrådgivere! Sammenlikne med de ressursene rådgivere bruker på branntette gjennomføringer og sprinkler. 6

7 INVITASJON TIL Å ØKE EFFEKTEN vurderer en studie som dokumenterer skadebegrensningseffektene av alarmanlegg i Norge. Hypotesene er at alarmanlegg er underkjent av branningeniører/myndigheter/eiere, har ukjent effekt og har et lite utnyttet potensiale til å brukes på riktig måte og på riktig sted. Ta kontakt hvis du er interessert i at det blir undersøkt, har gode råd, vil delta, kan delfinansiere eller vil ha mer informasjon: eller eller 7

8 IONISK RØYKDETEKTOR ER DØD Dette er ikke nytt, men mange forvirres fordi det ennå fins ioniske røykvarslere i boliger. Tar derfor med dette: Ioniske inngår ikke i FG regelverket. Utallige tester har påvist at de kan svikte i livsfarlig røyk og gir flere uønskede alarmer - siden 1980-tallet. Men for alarmanlegg er det altså ikke problem lenger, der brukes kun optiske. Wikipedia beskriver rettsak som ble vunnet mot leverandører av ioniske. Prinsipielt liknet mye kampen mot tobakksindustrien. Markedsføring for ioniske var enorm. Globalt ble myndigheter dratt med og stolte mer på markedsføringen enn på entydige forskningsresultat i 30 år. Enda i 2013 gir Sveriges Råd&Røn forbruker-instans misledende veiledning. Vårt Forbrukerrådet var på veg til å gjøre samme, men unngikk det i 2012 etter opprop fra en samlet bransje og samråd med eksperter. Tabellen er ett (NZ) av utallige eksempel på uavhengige forbruker-/forsknings-tester merk fallet i karakter i andre gule kolonne når går over fra optiske til ioniske. 8

9 AMERIKANSK ER IKKE EUROPEISK Fallgruver overalt, og ingen regler som sikrer oss: Detektorer godkjent i USA kan ha helt annen følsomhet sammenliknet med europeiske. Er bransjen klar over det? Tabellen: Tilfeldig hentet fra nettstedet Classle som viser til Wikipedia, som igjen viser til "kilde 16". Den originale kilden viser seg å være fra en produsent av type detektor som kom godt ut i tabellen... I Europa måles ikke følsomhet for ioniske i obs/m fordi sensorene ikke slår ut på optisk egenskap til røyk i det hele tatt. For optiske er typiske europeiske verdier 1-5 %/m der tabellen gir "6.5-13%". Den forskjellen betyr at kun 1/3 til 1/6 røykmengde kan medføre alarm i EU. Men slikt vet knapt noen i bransjen om i Norge, der vi fokuserer på å måle det vi kan, f eks om detektoren er 510 mm eller 500 mm fra vegg (som ikke betyr noe for alarmtidspunkt). "Hvis romhøyden er mellom 0 til 8 m er en punkt røykdetektor "godt egnet", kan leses ut om valg av detektorer i FG sine regler. Farlig forenklet? 9

10 DISKUSJONSTEMAER BLANT BRANN-INGENIØRER Egentlig veldig stille i den leiren, som forklart. Få branningeniører er fortrolige med alarmanlegg og vil nødig engasjere seg. De viser til elektro eller FG-regler og knapt det. Strømningsberegninger, sprinkler og brannmotstand tar mye av tiden for de fleste branningeniørene. På neste plansjene foreslår vi hva branningeniører bør engasjere seg i når det gjelder brannalarmanlegg: 10

11 Variasjoner i levesett og bruk av boliger er årsak til problemer: Gir uønskede alarmer Reduserer tillit til alarm I de aller fleste yrkesbygg er det få feil og stabile anlegg. Desidert flest feil og størst problemer har boligblokker på grunn av store variasjoner i levesett og bruk av leilighetene, krav om brannalarmanlegg med røykdeteksjon og mangelfull ventilasjon. Allerede før TEK10 til dels store problemer med feilalarmer i boligblokker og vår spådom er at problemet vil bli større med kravene i TEK10. Tiltroen til systemet avtar ved feil-alarmer, og erfaring tilsier at etter tre til fem feilalarmer i en bolig-blokk reagerer færre enn 10% på brannalarmen. Det er viktig å etablere og vedholde en "organisasjon" for å undersøke, avstille og tilbakestille alarmer allerede før anlegget ikraftsettes. Dette kan være brannvesenet, vaktselskapet eller en egen organisasjon. 11

12 Riktig detektorvalg Man liker ikke uønskede alarmer, men de er mange. Branningeniører kan bistå alarm-ingeniører med å beregne riktig type og følsomhet. Dette har et stort potensiale for å unngå uønskede alarmer og samtidig oppnå nødvendig høy/lav følsomhet der det trengs. Men i praksis gjør verken brann- eller alarmingeniørene noe med det: Samme type detektorer plasseres oftest i alle rom som gjerne medfører for høy følsomhet i små rom og for lav følsomhet i store eller godt ventilerte rom. Ikke rart at alarmanlegg er best kjent for: 1. Uønskede alarmer når det ikke er brann 2. Brukere som ikke forstår "hvorfor detektoren ikke reagerte før, på den tette røyken" etter reell brann. 12

13 Veileder for branndeteksjon En slik veileder finnes ikke (ikke i Norge og ikke i ENserien standarder). FG regler for alarmanlegg er for installasjon og systemplanlegging og angir knapt noe om valg av detektortype og følsomhet. Unntak er vedlegg 4, men anviser (av alle ting) detektor-type basert på takhøyde og kun basert på det. Muligheter hvis en vil: 1. G-JET regnearket kan brukes til funksjonsbasert valg av røykdetektortype og valg av følsomhet. 2. Anvisning for funksjonsbasert røykdeteksjon i NFPA FDS, men krever tilleggskunnskap om detektorer hos operatøren (få brukere av FDS vet noe om deteksjon) 13

14 Misforstått dokumentasjon av sikkerhet EN 54-standard serien for brannalarmanlegg+fg regelverk +VTEK10 blir av mange (de fleste?) oppfattet som tilstrekkelig dokumentasjon av brannalarmanlegg. Det kan diskuteres: Ingen av disse dokumenterer rett valg av detektor og følsomhet rom for rom. Ingen av disse dokumenterer at man får alarm i tide eller for tidlig (uønsket alarm). Ingen av disse oppfordrer (tydelig nok) å etablere aksjonsrutine ved alarm for bygget. Ingen av disse oppfordrer (tydelig nok) til å vurdere om FG reglene er egnet i f eks et gitt sykehjem EN-serien av standarder gir ikke regler om hvilke/hvor/ hvordan detektorer skal/kan brukes i gitte bygg eller rom EØS-medlemslandet Norge må selv stille krav til ytelse (følsomhet) og omfang av detektorer, om alarmrutiner etc Men Norge mangler utfyllende veileder på dette (HO8 temaveileder er utgått på dato, dagens praksis er 'tilfeldig') Påstand (konklusjon?): Vi kan hente ut mye sikkerhet ved å optimalisere bruk av alarmanlegg og detektoromfang. Trenger veileder om funksjonsbasert utforming av deteksjonsløsninger. 14

15 NORSK STANDARD En ny Norsk Standard planlegges: tr NS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og vil erstatte FG regelverket og tidligere HO 2/98 temaveiledning for brannalarmanlegg. Den forholder seg til CEN EN 54 standardene for komponenter. TS EN er veiledende for tr NS Omfanget av standarden blir ikke vesentlig forskjellig fra det vi forholder oss til i dag. I beste fall ferdig innen Forslag: Standarden bør inkludere veileder som vi etterlyser for detektortilpasninger, verifisering av deteksjonsytelse og funksjonsbasert utforming av deteksjonsløsninger. 15

16 DISKUSJONSTEMAER BLANT ALARM-INGENIØRER ABA er en utprøvd teknologi med få store endringer siste tiår. Diskusjonstemaene i bransjen gjelder raffinering av systemer og detaljer. Alarmingeniører diskuterer typisk lite deteksjonsytelser se i stedet om brann-ingeniørene vedrørende dette. På de neste plansjene følger aktuelle diskusjonstema... 16

17 Universell utforming - alarmanlegg Det er uenighet i bransjen om hva VTEK10 innebærer for brannalarmanlegg når det gjelder optisk varsling for døve. Noralarm har publisert en uttalelse som FG støtter og som i praksis de fleste alarm-ingeniørene vil/må rette seg etter, men som er i strid med VTEK10. Flere er uenige med FG/ Noralarm her, særlig for følgende: 1. FG anser at bygg for UU bare skal utformes med optisk varsel i rom som brukes av døve. 2. Sløyfer optisk varsling i rømningsveier. 3. Anslår at 10% av rom i f eks hotell utstyres med optisk varsling (i andre land har lys+lyd vært vanlig lenge) Men VTEK10 kravene er generelt greie for brann-ingeniører. VTEK10 angir at de er minstekrav og at det i gitte situasjoner må vurderes varsling også for andre funksjons-nedsettelser. Går det et skille mellom døve og døvblinde? Skal døvblinde har trådløs vibrator-varsel og alarmanlegg utstyres for dette? 17

18 Benyttes lite trådløse systemer Bør det oppfordres til økt bruk? Sikkerhet ivaretas ved standard hen for trådløse. Trådløse detektorer er dyre, men installasjon av kabel dominerer totalkostnad for kablede anlegg. Manuelle meldere Centimeter nøyaktighet Mange fortviler over krav til nitid samsvar med regelverk på centimeter ved detektorplasseringer. Kostnadene blir vesentlige for å utføre detaljert, mens nøyaktigheten har uvesentlig effekt på dette området. Hva med regler for å dokumentere når mindre fravik er akseptable? Har vært i bruk både under fasttelefon-perioden og i mobiltelfon-perioden, og ennå i Betydelig misbruk. Har de vært avgjørende i inntrufne branner? Vesentlig kostnad, estetisk utfordring og Kan det dokumenteres at manuelle meldere er nødvendig? 18

Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG

Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG NTNU Kursdagene 2014 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG Geir Jensen, Anders Tornes, 1 ALARMANLEGG Brannalarmanlegg: Moden teknologi som fungerer godt 1. Kabling, overvåking

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer

Dagens/fremtidens deteksjonsteknologi

Dagens/fremtidens deteksjonsteknologi Dagens/fremtidens deteksjonsteknologi Brannalarmanlegg Generelt om brannalarm 23 Et brannalarmanlegg BRANN AUTOMATISK BRANNALARM SYSTEM SLOKKEANLEGG AKTIVERT BRANNVENTILASJON AKTIVERT FLERE ALARMER AVSTILL

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Spesialløsninger for borettslag/sameier Pålitelige Servicevennlige Fleksible

Spesialløsninger for borettslag/sameier Pålitelige Servicevennlige Fleksible Spesialløsninger for borettslag/sameier n Pålitelige Servicevennlige Fleksible Brukervennlige Brann - hva kan skje? Våre løsninger gir ekstra trygghet i hverdagen Norge ligger på toppen når det gjelder

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER NORALARM VEILEDNING veiledning SAMMENSLUTNING AV NORSKE PRODUSENTER OG LEVERANDØRER AV BRANN OG SIKKERHETSANLEGG ASSOCIATION OF NORWEGIAN MANUFACTURERS AND DISTRIBUTORS OF FIRE AND SECURITY SYSTEMS Hjemmeside:

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Journal for PROSEC. brannalarmsystemer

Journal for PROSEC. brannalarmsystemer www.prosecas.no Journal for PROSEC brannalarmsystemer BRANNALARMANLEGGETS DATA Eier: Adresse: Sikkerhetsansvarlig: Idriftsettelsesdato: Alarmoverføring tilkoblet dato: Tlf: Sign: Sign: Alarmstasjon: Telefon

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

NS 3960:2013 Ny Norsk Standard for brannalarm

NS 3960:2013 Ny Norsk Standard for brannalarm NS 3960:2013 Ny Norsk Standard for brannalarm Daglig Leder, Ketil Ellefsen Romerike Svakstrøm AS www.romerikes.no Historikk Brannalarmanleggets regeljungel Hva er NS3960 og hva er nytt? Forskjell på kontroll,

Detaljer

Intergrerte brannsikringsanlegg

Intergrerte brannsikringsanlegg Intergrerte brannsikringsanlegg FDV FDV Brannalarm Adgangskontroll Låser, dører, porter, Brannventilasjon, Trykksettingsvifter Ventilasjon, Røykluker, Lys, Ledesystem, CCTV, Inergen, Vanntåke FDV Beskrivelse

Detaljer

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 Rapport skrevet dato: 05.09.2013 Kontaktperson kunde: Lars Hjelmås Ansvarlig utførende: Mikael Floberg Adresse: 1.strøm Terasse 60 Kompetansenummer: L Postnummer og sted

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Sinteso. Brannalarmsystem FS20 Branndeteksjon sikrer lønnsom drift, verdier og ansatte. www.siemens/brann

Sinteso. Brannalarmsystem FS20 Branndeteksjon sikrer lønnsom drift, verdier og ansatte. www.siemens/brann Sinteso Brannalarmsystem FS20 Branndeteksjon sikrer lønnsom drift, verdier og ansatte www.siemens/brann Hvorfor brannalarm? Deteksjon System Service Beskytter mennesker, miljø, eiendom og verdier Et brannalarmanlegg

Detaljer

Icas Microsentral ucu tilpasset Universell utforming og TEK10

Icas Microsentral ucu tilpasset Universell utforming og TEK10 BRANNVARSLING Moderne Teknologi og Design Icas Microsentral ucu tilpasset Universell utforming og TEK0 for Bolig, Leiligheter og Blokker - Brukervennlig - Lokal kontroll i boenhet - Integrasjon mot: -

Detaljer

Icas brannvarsling tilpasset Universell utforming og TEK10

Icas brannvarsling tilpasset Universell utforming og TEK10 BRANNVARSLING Moderne Teknologi og Design Icas brannvarsling tilpasset Universell utforming og TEK0 for Boliger, Barnehager, Omsorgsbygg, Overnattingssteder Intelligent og Enkelt - Automatiske funksjoner:

Detaljer

Falske alarmer fra Brannalarmanlegg - et stort, og unødvendig problem.

Falske alarmer fra Brannalarmanlegg - et stort, og unødvendig problem. Falske alarmer fra Brannalarmanlegg - et stort, og unødvendig problem. Unik brannalarm - Sinteso fra Siemens Sinteso e 1 Brannalarmanlegg Falske alarmer Status falske alarmer Konsekvens Årsak Hva kan gjøres?

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Skriftlig eksamen. ELE2003 Data- og elektronikksystemer. Høsten 2011. Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag. 28.

Skriftlig eksamen. ELE2003 Data- og elektronikksystemer. Høsten 2011. Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag. 28. Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE2003 Data- og elektronikksystemer Høsten

Detaljer

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

Arbeidsgruppen: Høringsinstanser: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef.

Arbeidsgruppen: Høringsinstanser: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef. Arbeidsgruppen: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef. Høringsinstanser: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Direktoratet for Byggkvalitet

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING OG SERTIFISERING * Erfaringer og utvikling av opplæringssenteret * Revisjon av FG-900 og FG- 910 * Etablert kurs og iverksetting

KOMPETANSEUTVIKLING OG SERTIFISERING * Erfaringer og utvikling av opplæringssenteret * Revisjon av FG-900 og FG- 910 * Etablert kurs og iverksetting KOMPETANSEUTVIKLING OG SERTIFISERING * Erfaringer og utvikling av opplæringssenteret * Revisjon av FG-900 og FG- 910 * Etablert kurs og iverksetting av sertifisering for brannalarm Sprinkler redder liv

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN

HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN Den som leier ut eller låner ut et lokale har et ansvar for å forsikre seg om at den som leier dette lokalet har grunnleggende kunnskaper om slukkeutstyr, alarmer,

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP John- Erik Holmli Tyco FPP Oslo, 13.02.2012 NS INSTA900-2, komponentstandarden for boligsprinklere TEK10, krav til boligsprinkling NS INSTA900-1 13.02.2012 2 NS INSTA900-2 UL1626 Alternativt dokumentert

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med!

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med! En partner å regne med! Fabrikk i Brandbu på Hadeland Sturla Ingebrigtsen Våre produkter Jethetter, takhatter Fortrengningsventiler Brannspjeld Spjeld, VAV Avtrekksventiler Ytterveggsrister, overstrømningsrister

Detaljer

IQ8Quad branndeteksjon og varsling

IQ8Quad branndeteksjon og varsling IQ8Quad branndeteksjon og varsling IQ8Quad med Delta systemet n Sikkerhet og teknologi hånd i hånd n Fire funksjoner; én enhet: detektor, summer, blitslys og talevarsling n Trådbundet og trådløst IQ8Quad

Detaljer

Sprinklermelding nr. 01-2007

Sprinklermelding nr. 01-2007 Sprinklermelding nr. 1-2007 Til alle FG-godkjente sprinklerforetak Dato: 21.5.2007 Hvert år sendes det ut sprinklermeldinger til alle FG-godkjente sprinklerforetak. Dette for å gi informasjon og opplysninger

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Veileder for Brannsikkert Scenebygg Risikoanalyse Brannalarm og Alarmorganisering Drift og Vedlikehold

Veileder for Brannsikkert Scenebygg Risikoanalyse Brannalarm og Alarmorganisering Drift og Vedlikehold Veileder for Brannsikkert Scenebygg Risikoanalyse Brannalarm og Alarmorganisering Drift og Vedlikehold Versjon 1 Innholdsfortegnelse 1 Forord... 4 1.1 FAQ - Ofte stilte spørsmål... 5 1.2 Arbeidsgruppen...

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Kvalitativ analyse brannsikkerhet

Kvalitativ analyse brannsikkerhet Kvalitativ analyse brannsikkerhet Geir Jensen COWI 1 Kvalitativ analyse begrep Kvalitativ analyse kan også bruke grafikk, ikke bare ord, som vi skal se. Som definert BE (H03-2007) 2 Kvalitativ analyse

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Påliteligheten ved moderne deteksjonssystemer

Påliteligheten ved moderne deteksjonssystemer Påliteligheten ved moderne deteksjonssystemer Brannvernkonferansen 2013 Carsten S. Due, Honeywell Life Safety AS (Eltek) www.brannalarm.org Brannalarmanlegg PÅSTAND: Den faktiske sikkerhetsgevinst med

Detaljer

KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG

KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG Noralarm har utarbeidet en felles norm for bransjen når det gjelder kontroll, vedlikehold og ettersyn av brannalarmanlegg. Dette for å tilby anleggseiere

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013

FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013 FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013 FG FNO FG-brann Håvard Grønstad Oslo, 13.03.2013 Sprinkler har stor tillit Sprinkler en bransje i vekst Sertifisering - ESS Standardiseringsarbeid regler Vannskader etter

Detaljer

fra Novar AS (Eltek Fire & Safety) B r a n n a l a r m a n l e g g en grunnleggende innføring Carsten S. Due

fra Novar AS (Eltek Fire & Safety) B r a n n a l a r m a n l e g g en grunnleggende innføring Carsten S. Due K O M P E N D I U M fra Novar AS (Eltek Fire & Safety) B r a n n a l a r m a n l e g g en grunnleggende innføring Carsten S. Due Hvordan de fungerer Hvordan velge riktig detektor Hvordan unngå blindalarmer

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

TEK 10 med veiledning

TEK 10 med veiledning TEK 10 med veiledning Bakgrunn for endringene Gjennomgang av generelle endringer Særskilte forhold for Oslo kommune, tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats Ledesystem og universell utforming Evakueringsplaner

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes 14 OPPDRAG P-anlegg Haraldsplass OPPDRAGSNUMMER TB 2013-454 OPPDRAGSLEDER Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes DATO Notat ang branntekniske løsninger som benyttes ved prosjekteringen

Detaljer

Byggeskikk og universell utforming

Byggeskikk og universell utforming Byggeskikk og universell utforming Foto: funpic.com Cecilie Flyen Øyen Byggforskseriens femtiårsjubileum (1958 2008) 15. desember 2008 Den Norske Opera & Ballett 2 Hva er egentlig byggeskikk? Empirisk

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Brukermanual for optisk røykvarsler

Brukermanual for optisk røykvarsler Brukermanual for optisk røykvarsler For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen Optisk røykvarsler - 9V batteri MODELL: PXB-S100DC/10 El nummer 6230204 Det kan ta flere timer før flammer utløses

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

Ing. Hallås Elverum AS 09.09.2014 Prosjekt: 14129 - KONGSVINGER KOMMUNE, SERVICETORG - TEKNISK BESKRIVELSE Side 521-1

Ing. Hallås Elverum AS 09.09.2014 Prosjekt: 14129 - KONGSVINGER KOMMUNE, SERVICETORG - TEKNISK BESKRIVELSE Side 521-1 Prosjekt: 14129 - KONGSVINGER KOMMUNE, SERVICETORG - TEKNISK BESKRIVELSE Side 521-1 Kapittel/fag: 521 KABLING FOR IKT 521 KABLING FOR IKT 521.1 ORIENTERING I dette kapittel medtas kursopplegg med punkter

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato:

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato: GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) ns innhold 1. Strukturert kabling UFS 102 1) Overordnet krav kap 2.1 2) Horisontal kabling kap 2.2 3) Vertikal kabling kap 2.3 4) Patching?

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Nordkapp Kommune. 1 Kravspesifikasjon Installasjon av Inergen Slokkeanlegg til

Nordkapp Kommune. 1 Kravspesifikasjon Installasjon av Inergen Slokkeanlegg til Nordkapp Kommune 1 Kravspesifikasjon Installasjon av Inergen Slokkeanlegg til Honningsvåg kirke Nordkapp Kommune har som formål å brannsikre Honningsvåg Kirke på en optimal måte. Dvs. å slokke brann på

Detaljer

Brannalarm - Temaveiledning. 1. Formålet med temaveiledningen. 2. Offentlige krav om brannalarmanlegg. 3. Installering av brannalarmanlegg

Brannalarm - Temaveiledning. 1. Formålet med temaveiledningen. 2. Offentlige krav om brannalarmanlegg. 3. Installering av brannalarmanlegg Melding HO-2/98 24. februar 1998 Brannalarm - Temaveiledning Forord 1. Formålet med temaveiledningen 2. Offentlige krav om brannalarmanlegg 3. Installering av brannalarmanlegg 4. Brannalarmanleggets oppbygning

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

FG-750:1 FG-760:1. Håvard Grønstad

FG-750:1 FG-760:1. Håvard Grønstad FG-750:1 FG-760:1 Håvard Grønstad Sertifisering - Kontroll Finans Norge FG Endringer for FG- godkjente foretak NS 3960:2013 erstatter FG-regler Sertifisering av personell og foretak FG-770 FG-750 FG-760

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Nord-Troms videregående skole

Nord-Troms videregående skole Branninstruks skolested Nordreisa Utgave: 4.02 Skrevet av: Rolf Bakkeslett Nord-Troms videregående skole Gjelder fra: 20.08.2015 Godkjent av: Olaug Bergset Dok.id.: 2.3.1.4.2.3 Dok.type: Instruks Sidenr:

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

FAGPRØVE I TELEKOMMUNIKASJONSMONTØRFAGET

FAGPRØVE I TELEKOMMUNIKASJONSMONTØRFAGET FAGPRØVE I TELEKOMMUNIKASJONSMONTØRFAGET Dokumentasjonsdel 1. Oppsummering og egenvurdering 2. Avik mellom planlegging og gjennomføring 3. Dokumentasjon 1. Oppsummering og egenvurdering Gjennomføringen

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer