HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/2017 Senter for Psykisk Helse - status og tiltak for finansiering Saksbehandler Ansvarlig direktør Lars Magnussen Gunn Fredriksen Saksmappe 2017/369 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til St Olavs Hospitals vurdering om at et Senter for Psykisk Helse på Øya er viktig for pasientene, for videre utvikling av tverrfaglig klinisk samarbeid og for utviklingen av det integrerte universitetssykehuset. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF viser til at det ikke er rom for regional finansiering før SNR og Helseplattformen er gjennomført. Utbyggingen kan likevel påbegynnes tidligere dersom St. Olavs Hospital skaffer til veie en høy egenkapitalandel for investeringen og det gis låneramme til resterende del av finansieringen over statsbudsjettet. 3. Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til at salg av pasienthotellet og eiendom knyttet til Tiller DPS og BUP Lian kan legges til grunn for finansieringen av senteret med de forutsetninger som er beskrevet i saken. Et salg er ut fra reglementet betinget av godkjenning av foretaksmøte, og fullmakten til å gå videre med salgsprosessen oversendes Helse og Omsorgsdepartementet for behandling sammen med søknad om inngåelse av leieavtale/finansiell leasing. 4. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at før salg av pasienthotellet gjennomføres skal det legges frem en sak om hvordan helseforetakets råderett over bruken av pasienthotellet sikres, inkludert en helhetlig vurdering av effekten på foretaket. Muligheten for framleie og rett til gjenkjøp av eiendommen skal legges til grunn. 5. Styret forutsetter at oppstart av tidligfaseplanleggingen legges fram som egen sak når campusplan er avklart. Her må det inngå vurdering av hvilke funksjoner som legges til et Senter for Psykisk Helse, samt driftskonsept og finansiering. Finansieringsplanen må innrettes innenfor helseforetakets likviditetsmessige handlingsrom i henhold til vedtatt langtidsbudsjett. Stjørdal

2 Stig A. Slørdahl administrerende direktør SAKSUTREDNING: Senter for Psykisk Helse - status og tiltak for finansiering VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. St Olavs Hospital HF: Styresak Senter for psykisk helse - Status og tiltak for finansiering 2. St Olavs Hospital HF: Styret vedtak i sak St Olavs Hospital HF: Drøftingsprotokoll GJELDENDE FORUTSETNINGER 1. Styresak 37/05 St. Olavs Hospital Psykiatrisenteret 2. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 19. desember BAKGRUNN OG PROSESS Planene for nytt universitetssykehus i Trondheim forutsatte opprinnelig at sykehusvirksomheten skulle konsentreres på to områder; Øya og Østmarka. Dette skulle gjennomføres ved at: Det bygges et Senter for Psykisk Helse for allmenn psykiatri som en del av utbyggingen av nytt universitetssykehus på Øya Sikkerhetspsykiatrien flyttes til nytt bygg på Østmarka Rehabilitering/nybygg på Østmarka for øvrige spesial- og langtidsfunksjoner i psykiatrien Foretaksmøtet i 2005 avklarte imidlertid at utbygging av et Senter for Psykisk Helse på Øya ikke lot seg finansiere under utbyggingsperioden for det nye universitetssykehuset. Behovet for å fullføre den integrerte universitetsklinikken med et senter for psykisk helse har på tross av manglende finansiering lenge vært en planforutsetning. Dette fremgår både av handlingsplaner for psykiatrien så vel som strategiske vurderinger om utvikling av eiendomsmassen, senest i St Olavs Hospital HFs styresak 7/16 Strategi for utvikling av St. Olavs hospitals eiendommer. Bakgrunnen for at denne saken legges fram til styrebehandling nå, er at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har rettet en forespørsel til Helse Midt-Norge RHF om det er ønskelig at Senter for psykisk helse ved St. Olav inngår i NTNUs campusprosjekt, og om finansieringen av sykehusdelen av et slikt senter er avklart. Adm dir har ut fra dette bedt St. Olavs Hospital redegjøre for om det fremdeles ønskes et slikt senter, og om sykehuset er i stand til selv å finansiere senteret som en del av en samlet campus ved NTNU. Dette betyr at St. Olavs hospital har vurdert om; NTNUs campus skal inneholde et Senter for psykisk helse Hvordan sykehusets andel av et slikt senter kan finansieres Hvilke konsekvenser et Senter for psykisk helse på Øya har for virksomheten i Divisjon psykisk helsevern fremover 2

3 Bygging og drift av Senter for psykisk helse lar seg gjøre innenfor sykehusets framtidige økonomiske rammer Hvorvidt det kan gjennomføres salg av eiendom for å finansiere et slikt senter og om dette vil være er en fornuftig forvaltning av sykehusets eiendomsmasse i et langsiktig perspektiv 2. FAKTISKE OPPLYSNINGER St Olavs Hospital HF har i «Styresak Senter for psykisk helse - Status og tiltak for finansiering» argumentert for at utbyggingen av et Senter for Psykisk Helse er et sentralt element for utviklingen av psykiatrien i St Olavs Hospital. Det vises til at pasientene i psykisk helsevern i større grad må få vurdert sin somatiske helse parallelt med utredning og behandling av sin psykiske helse. Samtidig får pasienter med somatiske lidelser i for liten grad behandling for sine psykiske lidelser. For å avklare om pasientenes problemer skyldes somatiske plager, psykiske plager eller relateres til TSB er det viktig å samarbeide på tvers av fagområdene om utredning av pasienter med uklare lidelser. Samlokalisering av tjenenester vil legge til rette for slike tverrfaglige utredninger. Det vil også styrke opplæringen av helsepersonell i psykiatrien så vel som FoU at funksjonene ligger nært NTNU og det er viktig for psykologistudiet med nærhet til klinikk. For nærmere gjennomgang av de faglige argumentene for en samlokalisering mellom psykiatri og somatikk vises til styresak fra St Olavs Hospital. Ved siden av de faglige argumentene for lokalisering av et Senter for psykisk helse på Øya viser St Olavs Hospital til sin Strategi for utvikling av St. Olavs hospitals eiendommer. Det fremgår at Orkdal DPS og Nidaros DPS har moderne og hensiktsmessige lokaler og Nidaros DPS har mulighet til å øke sin polikliniske kapasitet når det frigjøres bygg på Østmarka. På den annen side er bygningsmassen på Brøset, Østmarka og de deler av Tiller DPS som fremdeles er i bruk som sengeposter i til dels meget dårlig forfatning og lite egnet til fremtidig bruk som sengeavdelinger. Utviklingsplanen for Divisjon psykisk helsevern av 2011 omhandlet bl.a. oppgradering av døgnplassene ved Tiller DPS. Dette har ikke blitt realisert, og døgnplassenes utforming hindrer innleggelse av flere pasientgrupper med komplekse problemstillinger. I de siste årene har også arealsituasjonen for poliklinisk behandling ved Tiller blitt stadig mer prekær. Utvidelse med brakker har avhjulpet situasjonen til en viss grad, men det er fortsatt store plassproblemer for de 183 ansatte og deres pasienter. Å sikre tilfredsstillende lokaler for Tiller DPS er derfor høyt prioritert. Det vil være mulig å unngå det meste av kostnadene til videreutvikling av eksisterende bygninger ved Tiller DPS ved i stedet å planlegge DPSfunksjoner inn i et nytt Senter for psykisk helse på Øya. Salg av eksisterende Tiller DPS vil da kunne inngå i finansieringen av Senter for psykisk helse. Videre er det ønskelig at BUP Lian og BUP Øya blir en enhet, av hensyn til både drift og faglige fordeler. I NTNUs lokaliseringsplan vedrørende campusprosjektet er det forutsatt at et Senter for psykisk helse i tillegg til andre funksjoner også skal gi rom for psykologutdanningen. Det skal tas stilling til utviklingsretning for NTNU, større enkeltprosjekter og rekkefølge for prosjektene. Fremdriften i arbeidet med campusprosjektet gir derfor føringer for når St Olavs Hospital må ta stilling til om det skal bygges et senter for psykisk helse, og hvilke funksjoner som skal inngå. I november 2015, sak 30/15, tok styret for St Olavs Hospital rapporten «Mulighetsstudie for psykiatrisenter på Øya» til orientering. Mulighetsstudien beregnet arealbehov basert på 3

4 Utviklingsplanen av 2011, der det kun var sykehusfunksjoner i tillegg til BUP, samt arealer for FoU og Rusakutt som var vurdert inn i et nytt senter. Arbeidet er videreført med en oppdatert utviklingsplanen for Divisjon psykisk helsevern, for å avklare hvilke funksjoner som skal inn i senteret. Mulighetsstudiens alternativ B er mest omfattende og relevant dersom funksjoner fra Tiller DPS skal inngå, anslår en total byggekostnad (2015-nivå) på knapt NOK 1,6 mrd kr. hvor St. Olavs andel er anslått til NOK 0,8 mrd kr. De høyest prioriterte investeringsprosjektene i Helse Midt-Norge er Helseplattformen og nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal(SNR). Senter for psykisk helse kan tidligst stå ferdig etter utløpet av langtidsbudsjettet og etter ferdigstilling av Helseplattformen og SNR, og er på grunn av tidshorisonten ikke tatt opp til vurdering for regionale lånemidler. For at NTNU kan legge til grunn et Senter for psykisk helse som del av campusprosjektet må derfor St Olavs Hospital vise hvordan foretakets del av senteret kan finansieres. St Olav viser til at egenkapital for Senter for Psykisk helse kan frigjøres ved salg av følgende eiendommer: Pasienthotellet Eiendommen BUP Lian Eiendommen Tiller DPS Salg av disse eiendommene vil til sammen frigi omlag NOK 450 mill. kr. Salg av eiendommene BUP Lian og Tiller DPS vil være avhengig av at aktiviteten kan flyttes inn i et nytt Senter for psykisk helse. Mest kontroversielt er om salg av pasienthotellet kan inngå som egenkapital i finansieringen. St Olavs Hospital viser til at et salg kan skje når behovet for kapital er der og er ikke avhengig av at andre bygg overtar funksjonen til hotellet, og at det forutsettes at pasienthotellet fortsatt fungerer som pasienthotell i regi av St. Olavs Hospital. Videre legges det til grunn at det utarbeides en salgskontrakt som sikrer videre bruk ut fra hva sykehuset har behov for og muligheter for gjenkjøp av eiendommen. 3. DRØFTING Styret for St Olavs Hospital har tidligere vært tydelig på at det er i St Olavs Hospitals interesse at et Senter for psykisk helse inngår i campusprosjektet. Blir NTNU satt i stand til å finansiere sin del av et felles Senter for psykisk helse, vil planene for campusutvikling kunne framskynde realiseringen av bygget. I tråd med henvendelsen fra HOD må derfor Helse Midt- Norge RHF og St Olavs Hospital ta stilling til om det er tilstrekkelige finansieringsmuligheter til at St Olavs Hospital kan forplikte seg til deltakelse i Senter for psykisk helse. Det gjenstår videre utredninger for å finne ut hva Senter for psykisk helse vil bety for den samlede driften i Divisjon psykisk helsevern. Men som det er slått fast i tidligere styresaker, er det sterkt ønskelig å samle somatikk, psykisk helse og rus i på Øya. De faglige argumentene for St Olavs Hospitals deltakelse fremstår som gode selv om det gjenstår mye før endelig beslutning om sykehusfunksjoner og dimensjonering. Det må også kunne legges til grunn at DPS-perspektivet skal være førende og godt synlig også på Øya, og samarbeidet med det kommunale hjelpeapparatet må sikres oppmerksomhet i den videre planleggingen. Den mest åpenbare utfordringen er hvordan senteret kan finansieres. Selv om finansieringen av et senter for psykisk helse i hovedsak vil komme etter at Helseplattformen og SNR er ferdigstilt, vil tidligste oppstart av utbyggingen sammenfalle med sluttfasen av SNR. Helse Midt-Norge RHF har ikke tatt stilling til hvilke prosjekter som skal prioriteres etter 2022, men 4

5 det fremgår av innspill at alle foretakene har prosjekt som ønskes prioritert. For å kunne forplikte seg til Senter for psykisk helse må derfor St. Olavs Hospital skaffe til veie en høy egenkapitalandel for investeringen og det må gis låneramme til resterende del av finansieringen over statsbudsjettet. Salg av BUP Lian og Tiller DPS anses ikke som særlig kontroversielt når funksjonene her skal inngå i Senter for Psykisk helse. Forslaget om salg av pasienthotellet er imidlertid noe mer problematisk, ut fra at St Olavs Hospital fortsatt vil trenge kapasiteten ved pasienthotellet. Det må også legges vekt på den strategiske betydningen av at en sentral eiendom på Øya selges. St Olavs Hospital understreker derfor at salget handler om å framskaffe egenkapital for å finansiere Senter for psykisk helse. Det legges opp til at salgsbetingelsene forutsetter at Sykehuset leier 100 % av pasienthotellet og velger selv driftsform og bemanning Meget langsiktig («evigvarende») rett til leie som også vil gi kontroll med prisutviklingen Gjenkjøpsrett eller forkjøpsrett St. Olavs Hospital har hatt sammenhengende driftsavtaler med Norlandia AS siden åpningen av hotellet i Det er dermed lang praksis for at drift av hotellplasser baseres på en avtale med en privat driver, selv om basisen for avtaleforholdet blir endret dersom St Olavs Hospital ikke lenger eier bygningen selv. Dette var også et sentralt element i drøftingen som St Olavs Hospital har gjennomført med Foretakstillitsvalgte og hovedverneombud før styrebehandlingen. Det fremgår at FTV/HVO mener det av flere årsaker ikke er fornuftig å selge pasienthotellet, og det vises til at hotellet er svært viktig for driften av sykehuset, det er relativt nytt og ligger på en strategisk viktig tomt for sykehuset. FTV/HVO mener også at et salg av hotellet blir en dyr og kortsiktig finansiell løsning for å skaffe egenkapital- som gjennom minimale inngrep i HMN felles låneramme og at HMN utsetter St. Olavs krav om nedbetaling av likviditet. Den hevdes fra de tillitsvalgte at en slik alternativ løsning også reduserer behovet for årlig innsparing vesentlig. Det er lagt opp til at konserntillitsvalgte og konsernverneombud skal drøfte saksfremlegget torsdag 17/8, og protokoll vil derfor ettersendes Styret. En langsiktig leieavtale med gjenkjøpsrett slik beskrevet har flere sider som må vurderes. Føringene som er beskrevet vil åpenbart påvirke pris som kan oppnås ved et salg; sikker utleie vil redusere risiko og kunne øke pris mens gjenkjøpsrett evt forkjøpsrett kan virke prisreduserende. St Olavs hospital bør ikke legge slike føringer på avtalen med mindre man med stor grad av sikkerhet vil benytte seg av en gjenkjøpsrett/forkjøpsrett. Helse Midt-Norge RHF fikk fra 1. januar 2015 anledning til å inngå finansielle leieavtaler med en kontraktsverdi på inntil 100 mill kr pr avtale. Finansielle leieavtaler utover dette må forelegges foretaksmøte. Avtalen som beskrevet anses som en finansiell leieavtale som krever godkjenning fra Helsedepartementet. Finansstrategi for Helse Midt-Norge beskriver i punkt om leasing og leieavtaler at leasing ikke skal benyttes som følge av knapphet på finansiering, men basert på risiko- og nyttevurdering. Inngåelse av en langsiktig leieavtale med gjenkjøpsrett vil i denne sammenheng bli et unntak. Som en del av videre utredning må det inngå vurderinger av hvordan driftsresultatet vil påvirkes. Det å samle funksjoner i Divisjon psykisk helsevern på færre lokasjoner i moderne, lettdrevne bygg vil kunne gi en effektivisering av driften i tillegg til at man vil kunne redusere 5

6 vedlikeholdskostnader. Effektiviseringsmulighetene ved drift i et framtidig Senter for psykisk helse må tydeliggjøres i det videre arbeidet. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Som nevnt tidligere i saken, antas en byggekostnad for St. Olav andel av bygget på omlag 800 mill kr og at dette finansieres gjennom salg av eiendom med 450 mill kr og statlig låneopptak på omlag 350 mill kr. Avhending av eiendommene som skissert, reduserer i årlige FDV- og kapitalkostnader med netto 18,5 mill kr. Rente på lån med ti års binding i Norges Bank er nå 2,07 %, og et anslag på 2,5 % er lagt til grunn som renteanslag på lånefinansiering av det nye senteret. Det nye Senter for psykisk helse er ut fra byggekostnadene grovt anslått å ha 39,8 mnok i FDVog kapitalkostnader. Samlet netto endring i FDV- og kapitalkostnader etter ferdigstillelse av Senter for psykisk helse og salg av de tre eiendommene vil dermed bli: Bortfall FDV ved salg av 3 eiendommer Ny husleie Pasienthotellet FDV og kapitalkostnader Senter for Psykisk Helse Netto endring -18,5 mill kr 18,0 mill kr 39,8 mill kr 39,3 mill kr Dette representerer dermed det effektiviseringsbehovet St. Olavs hospital har etter ferdigstillelse av Senter for psykisk helse og avhending av de tre eiendommene. Dette effektiviseringsbehovet kommer i tillegg til de årlige effektiviseringskrav som sykehuset vil bli stilt overfor i årene som kommer. Dersom vi holder endringer i avskrivningene utenfor, får vi fram endring i årlig likviditetsstrøm. Denne utgjør da 30,2 mill kr. De må presiseres at anslaget over ikke har estimert den alternative årskostnaden knyttet til en fremtidig rehabilitering av DPS Tiller som vil måtte påregnes i løpet av noen år dersom DPS Tiller ikke fraflyttes og selges. Det er heller ikke estimert noen driftsøkonomisk effekt av bedre integrasjon mellom somatikk og psykiatri, økt nærhet mellom utdanningsinstitusjon og drift, bedre samling av divisjon psykisk helse eller bedre tilrettelagte lokaler. Anslaget må derfor anses som konservativt. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING Et Senter for psykisk helse vil bety årlige økte kapitalkostnader på inntil 40 mill kr ut over øvrige effektiviseringskrav som foretaket vil bli stilt overfor. På den annen side oppnås: Samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus Integrering av alle sykehustjenester med NTNU Betydelig kvalitetsutvikling Mer effektiv drift innen Divisjon psykisk helsevern Mer innovasjon og forskning på forskningssvake fagområder 6

7 Reduserte behov for investeringer i- og vedlikeholdskostnader på gammel bygningsmasse i Divisjon psykisk helsevern Uendret mulighet for utnytting av pasienthotellet Administrerende direktør vil vise til at St Olavs Hospital ser store muligheter for bedre og mer effektiv drift gjennom å samle psykisk helse på færre adresser. En mer effektiv driftsmodell vil bidra til å kompensere for økte kapitalkostnader knyttet til investeringen i et Senter for psykisk helse. Reduserte vedlikeholdskostnader på gammel bygningsmasse vil bidra i det samlede regnskapet. Det må også legges vekt på at befolkningsutviklingen tilsier at inntektene for sykehuset/psykisk helse vil øke fram mot at senteret skal tas i bruk, og at selv et konservativt anslag på økte driftskostnader vil være håndterbart for St Olavs Hospital. Selv om økte kapitalkostnader knyttet til Senter for Psykisk Helse kommer i tillegg til øvrige effektiviseringskrav som sykehuset får i årene som kommer, vil et samlet integrert universitetssykehus på Øya også bidra til at St Olavs Hospital blir bedre i stand til å møte framtidige utfordringer, og innebærer økt kvalitet på helsetjenestene. Det integrerte universitetssykehuset på Øya bør derfor inneholde et Senter for psykisk helse. Administrerende direktør vil også legge stor vekt på at NTNU og St. Olavs hospital er enige om at dette bygget skal inngå som en del av en samlet universitetscampus, og at denne enigheten har vart over mange år. Det må videre tas til etterretning at fremdriften av planene for utvikling av NTNUs campusplaner tilsier at St Olavs Hospital og Helse Midt- Norge nå må vise en realistisk finansieringsplan for Senter for psykisk helse, slik at NTNU kan legge planene for senteret til grunn for sine vedtak. Administrerende direktør har forståelse for at det fra tillitsvalgte og verneombud er gitt uttrykk for uro over salg av en eiendom i et strategisk viktig område og registrerer uttalelsen om at drift av pasienthotell er sentralt for foretaket. Administrerende direktør vil her vise til at forutsetningen for et salg er at St Olavs Hospitals mulighet for tilbakekjøp sikres og at det ikke legges opp til noen endringer i bruken av pasienthotellet. Administrerende direktør vil videre understreke at inntil SNR er ferdigstilt og Helseplattformen er innført er det ikke rom for nye prosjekter som krever regional finansiering herunder lettelser i krav om nedbetaling av likviditetslån slik foretakets tillitsvalgte og verneombud foreslår. Det gjenstår endel avklaringer før det kan gis endeling klarsignal for utbyggingen av et senter for Psykisk helse, ikke minst må NTNUs campusplanene vedtas og det må det sjekkes ut at salget av pasienthotellet kan la seg gjennomføre til en fornuftig pris med de forutsetningene som er skissert. Når avklaringene er gjennomført vil det legges frem forslag til hvilke funksjoner som skal legges til et Senter for psykisk helse, investeringsramme samt finansierings- og driftskonsept - og styret kan ta endelig stilling til igangsetting av tidligfaseplanlegging. Selv om mye arbeid gjenstår vil Administrerende direktør understreke at ved å akseptere de finansieringsløsninger som St Olavs Hospital har skissert så er rammene for en finansieringsløsning på plass. Arbeidet med et senter for psykisk helse som inneholder både areal fra NTNU og St Olavs Hospital kan dermed videreføres. Den skisserte finansieringsløsning for pasienthotellet kan anses som finansiell leasing (avhengig av endelig utforming på en salgsavtale), og intensjonen med å inngå en slik avtale må derfor legges frem for foretaksmøte med Helsedepartementet. 7