Hvem skal inn? XXXXXXXXX XXXXX. Hovedsaken Xxxx xx

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem skal inn? XXXXXXXXX XXXXX. Hovedsaken Xxxx xx"

Transkript

1 Portrettet 22 Formidler og forteller, men aldri fornøyd Mitt tips 26 Får tid til alt Fotoreportasje 28 Få se leketøyet ditt! Gylne øyeblikk 33 Fekk «high five» fra provokatøren SEPTEMBER Hvem skal inn? Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_01.indd

2 Redaksjonen SEPTEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist 10 Hovedsaken: GJETTELEKEN Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Utdanning har spurt både politiske kommentatorer i media og lærere om hvem de tipper blir kunnskapsminister etter valget. Gylne augeblikk Lektor Simon Malkenes greidde å roe ned ein oppviglar-elev og få han til å samarbeide. 26 Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 8 Hovedsaken 10 Intervju 16 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Aktuelt 20 Portrett 22 Mitt tips 26 Fotoreportasje 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 57 Mitt tips Barnet som har starta leiken, eier leiken. De som vil være med, må spørre eieren og ha noe å bidra med. Det arbeider Gjøvik barnehage for at barna deres skal forstå og makte. 2 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_02.indd

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 22 xx Portrettet For å si noe interessant om et fenomen eller en tidsalder må vi inn i det spesifikke, gjerne det enkelte menneskets skjebne, mener forfatteren Tore Skeie. Fotoreportasje 28 Barn i District 49 i hovedstaden Lilongwe i Malawi viser fram leketøyet sitt til Utdanning. Her er Moses Wayson med sin selvlagde ball. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Elle melle deg fortelle Både kommentatorer og lærere har mange meninger om hvem som blir kunnskapsminister etter valget. Foto: Martin Lundsvoll Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Må satse på kvalitet i barnehagen Valgkampen nærmer seg slutten, nå er det bare noen få dager igjen til selve valget et valg som kan komme til å bli historisk. For første gang siden Fremskrittspartiet ble stiftet for drøyt 40 år siden kan partiet komme til å havne i regjering. Enten sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre eller bare sammen med det førstnevnte. Uansett vil Fremskrittspartiet som det nest største partiet på borgerlig side få avgjørende innflytelse på den politikken som en eventuell ny regjering vil føre. Blant annet vil det bli foreslått kraftige skattekutt i neste stortingsperiode, og det er kutt som vil få konsekvenser for hele offentlig sektor. Erna Solberg og Siv Jensen vil helst ikke snakke om det, men det er åpenbart at skattekutt på minst 25 milliarder kroner vil merkes både i helsesektoren, innenfor samferdsel, skole og barnehage. Bare for å ha nevnt noe. Barnehage har nesten ikke vært tema i valgkampen i det hele tatt, til tross for at nesten barn i Norge nå benytter seg av dette tilbudet. Det blir sett på som svært viktig, ikke minst med tanke på at barna skal få en god start i livet. Da er det også helt avgjørende at kvaliteten på tilbudet er best mulig. At kvalitet koster, vet de aller fleste av oss. Noe av det viktigste framover uansett hvem som sitter med regjeringsmakten er å få opp rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen. Etter et hyggelig hopp oppover i fjor, gikk det rett nedover igjen med søkertallene til utdanningen i år. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er med rette bekymret, og det bør vi alle være. Her i landet har vi fra før av en lav pedagogandel i barnehagene, og den kan komme til å bli enda lavere i årene som kommer. En ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet, viser i tillegg at mange barnehagelærere er bekymret over at de bruker stadig mer tid på dokumentasjon og administrasjon og får dermed mindre tid til planlegging av aktiviteter med barna. Høyre går til valg med slagordet «nye ideer og bedre løsninger». Det høres forlokkende ut, men på barnehageområdet trengs det ikke så mange nye ideer og kanskje heller ikke så mye bedre løsninger. Vi vet allerede en god del om hva som virker. Det trengs først og fremst politisk vilje, politisk prioritering og økt satsing. Barnehagesektoren i Norge har langt på vei gjennomgått en revolusjon de siste 10 årene, og det gjøres veldig mye bra i alle landets barnehager. De som arbeider der, fortjener bare å bli sett og hørt i enda sterkere grad. 3 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_03.indd

4 Aktuelt Utvalg skal gjennomgå fagskolesektoren Målet er blant annet at studenter på en hensiktsmessig måte skal kunne bevege seg mellom fagskoler og høyskoler og universiteter. Målet vårt er å øke kvaliteten, synligheten og statusen til fagskolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Jan Grund skal lede utvalget. Han er professor i helseledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utdanningsforbundet Lite debatt før omstridt vedta Berre seks lokallag hadde svart på høyringa før sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok at skolegudstenester er diskriminerande. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Sentralstyret i forbundet har, ikkje minst i lesarinnlegg i Utdanning, fått mye kritikk for svaret dei har gitt til den offentlege utgreiinga «Det livssynsåpne samfunn» (NOU 2013:1). Etter det Utdanning forstår, har fem personar meld seg ut av Utdanningsforbundet på grunn av denne saka. Kritikken har retta seg mot utsegna: «Ei vidareføring av ein praksis med skulegudstenester i regi av Den norske kyrkja vil såleis kunne oppfattast som ei stadfesting av ei diskriminerande ordning.» Før sentralstyret gjorde sitt vedtak, var det svært lite diskusjon i Utdanningsforbundet, trass i at alle fylkeslag var bedne om å kome med høyringssvar. Invitasjonen frå sentralleddet til fylkeslaga gjekk ut med ein svarfrist på åtte veker, meir enn det som er vanleg i organisasjonen ved høyringar. Dessutan var det laga ei rettleiing som skulle lette lesinga av den omfattande utgreiinga. Buskerud, Troms og Sør-Trøndelag er fylkeslaga som har svart, og dei har fått svar frå til saman seks lokallag. Brot på nøytralitet Vi vedtok på styremøte 16. april ikkje å svare, seier Svein Ove Olsen, nestleiar i Utdanningsforbundet Vest-Agder. Utdanningsforbundet skal vere livssynsnøytralt. Det betyr at vi ikkje skal ta stilling til spørsmål som denne utgreiinga tar opp. Er det noko som provoserer medlemmene, er det at forbundet går ut over sitt mandat, og det gjer vi med dette svaret, seier han, og legg til: Skolegudsteneste er ikkje kontroversielt her. Det er heller ikkje bruk av religiøse symbol på skolen, som kross i eit halskjede eller hijab, som er blant dei andre tinga utgreiinga tar opp. Å problematisere dette blir oppfatta som eit Oslo-fenomen som ikkje seier folk her noko. Er sterke reaksjonar etter sentralstyret sitt vedtak eit argument for at de likevel burde gått grundigare Steffen Handal. FOTO TOM-EGIL JENSEN inn i debatten i forkant? Det blir eit klassisk «bite seg sjølv i halen»- resonnement. Hadde vi gjort ting annleis om vi hadde visst noko vi ikkje veit, seier Svein Ove Olsen. Vi burde ha svart Fylkesleiar i Hordaland, John G. Torsvik, seier til Utdanning at debatten i ettertid viser at fylkesstyret burde gjort ei vurdering av spørsmåla som er stilte. Og eg er ganske viss på at det hadde blitt ei delt vurdering, seier han. Kvifor saka aldri kom opp, veit han eigentleg ikkje. Kvifor Oppland ikkje svarte, veit fylkesleiar Ingebjørg Forberg godt: Vi fekk ikkje tid, seier ho. Det er ei viktig sak som vi burde gitt svar på, men det glapp, seier ho. Frå fylkeslaget i Hedmark fortel kontaktperson for medlemsgruppe vidaregåande opplæring Unni Høiberg at ho og kontaktperson i fylkeslaget for grunnskole diskuterte saka på bussen inn til Oslo der dei skulle delta i på møte i dei sentrale kontaktfora. Eg hadde snakka med nokre til om saka før, men ikkje mange, seier ho. Utgreiinga vart diskutert på møta. Vanleg handsaming Utdanningsforbundet Nordland hadde diskutert saka i kontaktforum grunnskole på fylkesplanet og brakt synspunkt med seg derifrå til forumet sentralt, ifølgje fylkesleiar Gerd-Inger Simonsen. 2. nestleiar i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, seier at sentralstyremedlemmene visste kor mange fylkeslag og lokallag som hadde svart på den interne høyringa da dei røysta over saka. Han understrekar at høyringa vart gjennomført på vanleg vis. 4 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_04-05.indd

5 9.000 flere åringer jobber 64 prosent av tidligpensjonistene kombinerer pensjon og arbeid, sier Ole Christian Lien i Nav i en pressemelding. Etter at pensjonsreformen trådte i kraft, har sysselsettingen altså økt særlig mye for aldersgruppen år. Økningen gjelder fra 2010 og fram til i dag. Om problemspilling til barnefaglig personell Barnefaglig personell vil ved skolestart 2013 motta Medietilsynets informasjonsbrosjyre «Når barn og unges dataspilling skaper bekymring». De 5000 brosjyrene sendes familievernkontor, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, skolefaglig ansvarlige i kommunene og PPT-tjenesten for videregående skole. Opplæringsloven tak Berre tre fylkeslag nytta seg av høvet til å kome med sitt syn på skulegudstenester. ARKIVFOTO: INGER STENVOLL Stillingstitlene lektor, adjunkt og lærer skal fortsatt være lovfestet. ILL.FOTO: JOHN ROALD PETTERSEN Lærerne får beholde titlene sine Skolegudsteneste og privatskolar Skolegudstenester og spørsmålet om offentleg finansiering av private skolar er dei to mest kontroversielle spørsmåla på utdanningsområdet i den offentlege utgreiinga «Det livssynsåpne samfunn». Om privatskolane seier Utdanningsforbundet at staten framleis bør gi offentleg støtte til private grunnskolar. Men utgreiinga tar opp svært mange spørsmål som lærarar kan møte i kvardagen, som kjønnsdelt undervisning, fri ved heilagdagar, fritak frå opplæringslova på grunn av tru, og religiøse rom på skolen. > Les meir på debattsidene > Delta i debatten på utdanningsnytt.no/debatt Det blir ikke aktuelt å fjerne titlene lærer, adjunkt og lektor i grunnskolen og videregående skole, har kunnskapsministeren bestemt. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Kristin Halvorsen (SV) sier dermed blankt nei til Utdanningsdirektoratet, som har foreslått at det ikke lenger skal være lovfestet at stillingstitlene i grunnskole og videregående opplæring skal være lærer, adjunkt og lektor. 23. august kunngjorde kunnskapsminister Kristin Halvorsen på sin Facebook-side følgende: Det er ikke aktuelt å endre stillingsbetegnelsene i Opplæringsloven, lektor og adjunkt vil bestå som stillingsbetegnelser. Vi har svært gode erfaringer med masterutdanningene som integrerer fag og pedagogikk! Forslag fra direktoratet I et høringsbrev foreslo Utdanningsdirektoratet at paragraf i opplæringsloven, som regulerer stillingstitler, ble opphevet. Paragrafen fastsetter at stillingstitlene i grunnskolen og videregående opplæring skal være lærer, adjunkt eller lektor. I begrunnelsen framholder direktoratet at det i dag i praksis er opp til arbeidsgiver- og arbeidstakersiden å avgjøre hvilken stillingstittel undervisningspersonale skal ha. Utdanningsforbundet reagerte og har pekt på følgende: «Ei fjerning av forskriftsfestinga av stillingstitlane vil kunne svekke lærarprofesjonen og også utfordre kompetansesystemet. Det kan også hevdes at framlegget bryt med samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om å styrke statusen til lærarane og skulen.» Gro E. Paulsen, leder i Norsk Lektorlag, sier til Morgenbladet at forslaget fra direktoratet viser at det er en lektorfiendtlighet i norsk skole. 5 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_04-05.indd

6 Aktuelt Studenter lærte om fjernmåling i Arktis Nylig arrangerte Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (Narom), Universitetet i Tromsø og Northern Research Institute et sommerkurs for 18 master- og doktorgradsstudenter fra åtte nasjoner. Fjernmåling i arktiske strøk var kurstemaet, melder Narom i et nyhetsbrev. Politikk Har skuffet forskningssektoren I regjeringserklæringen for fire år siden lovet de rødgrønne bedre tider for forskerne. Verken i Forskerforbundet eller Universitets- og høgskolerådet er man fornøyde med resultatene. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no I regjeringserklæringen Soria Moria II for perioden , listet regjeringen opp en rekke løfter i forskningspolitikken. Utdanning har spurt Forskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) om løftene er oppfylt. Det er vel i første rekke de høye forventningene som ble skapt gjennom Soria Moria I, som har skuffet sektoren, ikke konkrete løftebrudd. Regjeringen har stort sett oppfylt helt eller delvis det de skrev i Soria Moria II om forskning, skriver Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, i en e-post til Utdanning. «Regjeringen har ikke gjort nok for å gjøre forskning til en attraktiv karrierevei.» Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet For dårlig forskerrekruttering Regjeringen har ikke gjort nok for å gjøre forskning til en attraktiv karrierevei, mener Aaslestad. Han peker på høy bruk av ulovlige midlertidige ansettelsesforhold, manglende tid til forskning og utviklingsarbeid (FoU) og lite konkurransedyktig lønn. Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener løftene om å styrke grunnforskningen og bedre forskerrekrutteringen ikke er gjennomført. Generalsekretær Ola Stave og styreleder Ole Petter Ottersen skriver i en e-post til Utdanning at det trengs en betydelig økning av midler til grunnforskning, og at det siden 2010 ikke har kommet en eneste nyfinansiert forskerrekrutteringsstilling. Dette er spesielt skuffende i og med at UHR sammen med Kunnskapsdepartementet i 2012 sluttførte en rapport om behovet for stipendiatstillinger til akademia og behovet i nærings- og arbeidsliv. Rapportens konklusjon var at det er behov for 350 nye stipendiatstillinger per år fram til 2020, skriver de. Pengene går ut av landet I begge interesseorganisasjonene viser man til at bevilgningene til forskning har økt i rene penger, men stått på stedet hvil som prosentandel av statsbudsjettet. Økningen kan for en stor del knyttes til kontingenter i EUs rammeprogram og andre internasjonale forpliktelser og innebærer i mindre grad en volumøkning i norsk forskningsaktivitet, skriver Aaslestad. Han mener den sittende regjeringen, gjennom blant annet å avvikle Forskningsfondet, har senket ambisjonene underveis i perioden. Både som andel av bruttonasjonalprodukt og målt per innbygger, ligger norsk forskningsinnsats fortsatt på bunn i Norden, skriver Aaslestad. Også UHR mener mye av pengene har gått til utlandet. At så store deler av veksten har gått til EUprogrammer og Norges forskningsråd, har gjort at de norske forskningsaktørene i enda større grad må konkurrere om forskningsprosjektene, skriver Ottersen og Stave. Blant annet lite konkurransedyktig lønn svekker forskningens vilkår, ifølge Forskerforbundet. Her ser vi Universitetet i Stavanger. ILL.FOTO: MARIANNE RUUD Dette lovet regjeringen Fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga. Gjennomføre opptrappingsplan for klimaforskning, jf. Klimaforliket. Styrke grunnforskningen. Bedre forskerrekrutteringen. Sikre planer for investering av vitenskapelig utstyr gjennom et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur. Gjennomføre tiltak for å øke andelen kvinner i høyere vitenskapelige stillinger. Lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia. > Les regjeringens eget Soria Moria-regnskap og de utfyllende kommentarene fra Forskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet på utdanningsnytt.no/regjeringsløftene 6 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_06-07.indd

7 Forskere kan få eget ombud Et forskerombud kan bli en realitet ved Universitetet i Oslo (UiO). Universitetsstyremedlem Kristian Gundersen er i ferd med å utarbeide et formelt forslag. Det er nødvendig i en forskerhverdag preget av selvsensur og ytringsfrykt, uttaler han til nettavisen for UiO, Uniforum. Bank mottar pris for skoleinnsats Sparebanken Møre har besøkt ungdomsskoler over hele fylket og ga forrige skoleår nær 2000 elever opplæring i personlig økonomi. På Finans Norges skolekonferanse nylig ble banken tildelt prisen i Finansstafetten, der finansinstitusjoner bidrar med sin kompetanse i skolen. Realvekst på 32 prosent Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarer per e-post: Ønsker mer styring av kommunene Utdanningsforbundet mener manglende mulighet til å styre kommunene har gjort det vanskelig for regjeringen å oppfylle alle skole- og barnehageløftene i Soria Moria II. Den aller største skuffelsen på skoleområdet kom da de forlot løftet i Soria Moria om en ressursnorm for lærertetthet. En slik ressursnorm ville ha stoppet kuttene i skolebudsjettene i kommunene, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet. Han mener regjeringen satte seg mange og riktige mål for arbeidet på utdanningsområdet. Men som flere tidligere regjeringer har også denne fått problemer med å gjennomføre tiltakene fordi de ikke har hatt hjemmel til å pålegge kommunene og fylkeskommunene å følge opp. Dermed videreføres de store forskjellene i kvalitet, og regjeringen snakker lite om at alle barn og elever skal ha et likeverdig tilbud, sier Handal. Han tror ikke dette er noe særskilt rødgrønt fenomen. Uviljen til å forplikte og styre kommunene er en utfordring som det er stor grunn til å tro også vil følge inn i en eventuell ny borgerlig regjering, sier Handal. På barnehageområdet er Utdanningsforbundet fornøyd med at alle barn nå har rett til en barnehageplass og at barnehagene inngår i utdanningspolitikken. Om en eventuell borgerlig regjering skulle snu her, vil det være et tilbakeskritt for barnehagesektoren. Regjeringens ambisjoner for å øke pedagogtettheten og få på plass en bemanningsnorm i barnehagene er altfor svake. Det har vi gitt dem klare tilbakemeldinger om, sier Handal. Norsk forskning har hatt en realvekst på 32 prosent under den rødgrønne regjeringen, og knapt noe samfunnsområde har opplevd større vekst. To tredjedeler av de frie offentlige forskningsmidlene går direkte til universitets- og høyskolesektoren. Vi har nå startet arbeidet med en tiårig langtidsplan for å styrke forskning og høyere utdanning, noe som er godt mottatt i sektoren. Forskningsfondet var et godt virkemiddel mens rentene var høye, lavt rentenivå ville betydd en reduksjon på 600 mill kr i Bevilgningene til universiteter og høyskoler har økt fra 19 milliarder kroner i 2005 til 28,9 milliarder i Bak denne sterke veksten ligger flere satsninger: Det er finansiert en økning på nye studieplasser. Vi har også satset stort på bygg og infrastruktur for å møte den samme utdanningsbølgen. Bare nå i 2013 starter vi opp byggeprosjekter med en samlet ramme på 8,3 milliarder kroner. I tillegg har vi innfridd studentenes krav og gitt tilskudd til 1000 nye studentboliger årlig som gjennomsnitt, det siste året 1500 nye. Vi har startet arbeidet med å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet. Fra skolestart 2013 innføres rundt 600 øremerkede statlige lærerstillinger i ungdomsskolen. Prøveprosjektet varer i fire år og har en total kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Denne satsingen vil høyresiden avvikle, fordi de mener økt lærertetthet ikke har betydning for elevenes resultater. Vi vil lovfeste en bemanningsnorm for antall ansatte i barnehagene, med 3 barn per voksen under 3 år og 6 barn per voksen mellom 3 og 6 år. 7 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_06-07.indd

8 Aktuelt navn Medlemmet Har du en klubb og trenger et medlem? Ring Øystein Djupedal! TEKST Sonja Holterman FOTO Marianne Ruud Øystein Djupedal (53) Hvem Fylkesmann i Aust- Agder, tidligere kunnskapsminister, SV-politiker. Aktuell Leder et nyoppnevnt utvalg som skal se på hvordan man kan redusere mobbing i skolen. «Jeg er velsignet med et lyst sinn.» Nå skal utvalget som skal se på mobbeproblematikken starte sitt arbeid. Hvordan skal dere klare å få bukt med mobbingen i norske skoler? Vi er et ekspertutvalg, og det finnes mye kompetanse i utvalget, vi skal sammen forsøke å finne de gode tiltakene mot mobbing. Hva er den største utfordringen i kampen mot mobbing? Ja, det er blant annet det vi skal forsøke å finne ut. Mange har jobbet med denne problematikken, og det er en betydelig utfordring å få bukt med mobbingen i skolen. Jeg håper vi gjennom utvalget klarer å gi klare og gode råd til politikere og skolen for å kunne bekjempe mobbing. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg har hatt gleden av å møte fotballtrener Nils Arne Eggen noen ganger, og han ville jeg gjerne hatt som lærer. I norsk historie. Hvem ville du gitt straffelekse? Politikere som tar for lett på norsk utdanning. Jeg synes det er mange lettvinte skoleløsninger som presenteres i valgkampen. Mange politikere ser ikke ut til å ha tatt inn over seg hvor lang tid det tar å få til endringer og resultater i skolen. Du får holde en undervisningstime for det norske folk, hva handler den om? Den skal handle om frivillighet og demokrati, og hvor tett de to henger sammen. At folk engasjerer seg i dugnader, organisasjoner og politikk, er utrolig viktig for demokratiet og for å skape et godt samfunn. Hva liker du best med deg selv? Utålmodigheten og beslutningsdyktigheten. Det er mine beste, men samtidig verste egenskaper. Jeg er god til å få jobben gjort, men noen ganger går det kanskje litt fort. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? (Djupedal tar en pause og trekker pusten før han begynner.) Grane IL, Human-Etisk Forbund, Fellesforbundet, et politisk parti, Rosenborg BK, Arbeiderbevegelsens historielag i Sør-Trøndelag, Amnesty International, Turistforeningen, Velforeningen i nabolaget, Hoves venner. Og ja, jeg er jo medlem av mange venneforeninger, skal vi se Og der gikk jeg tom for blekk. Blir dyrt for deg dette? Kontingenter betaler jeg med glede. Det er verdt hver krone. Hva er din favorittbok? Det var et vanskelig spørsmål. Jeg leser masse. Er bibliofil, men favoritt Jeg tror heller jeg vil nevne bøkene som har betydd mest for meg, og det må være Jens Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie». Jeg leste romanene som ung gymnasiast, og de satte fingeren på urettferdighet på en helt ny måte. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Mange skjønnlitterære bøker. Jeg har ikke tid til å lese like mye lenger. Men nå skal jeg lese Roy Jacobsens og P.O. Engqvist siste. Det gleder jeg meg til. Ellers leser jeg helst biografier, bøker om historie og politikk. Krim leser jeg aldri. Det er jeg for sart til. For sart? Hva med krim på tv? For skummelt. Går det noe sånt på fjernsynet, sitter jeg med ryggen til og leser en bok. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Generelt er jeg ikke veldig frustrert. Jeg er velsignet med et lyst sinn. Irritert kan jeg jo bli, men det går som regel fort over. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Mitt bidrag for å redde verden er altfor lite. 8 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_08.indd

9 Reis med hjerte, hjerne og holdning Magiske Marokko med Utdanning En reise inn i Tusen og én natt til Casablanca, Atlasfjellene og de gamle kongebyene med Albatros-reiseleder, 8 dager NYHET! Bli med på eventyr i Marokko! Gå på oppdagelse i livlige souk er, nyt en kopp svalende myntete, snus inn velduftende kryddere og beveg deg gjennom labyrintlignende medinaer de gamle arabiske bydelene, hvor tiden nærmest står stille. Sug inn inntrykk fra det fargerike livet i gatene, den enestående spansk-mauriske arkitekturen og den eksotiske naturen. Omdreiningspunktet for reisen vår er Marokkos fire gamle kongebyer: Fez, Marrakesh, Meknes og Rabat landets nåværende hovedstad. Her har sultaner og konger gjennom århundrer hersket, bygget og satt sitt eget preg på byene. Vi går i deres fotspor og ser palassene, moskeene og de mange høydepunktene. Avreise 4. mars 2014 KUN kr ,- Tillegg for enkeltrom kr ,- Dagsprogram Dag 1 Oslo Marrakesh og avslapning i romantiske Casablanca. Dag 2 Casablanca Rabat Fez. Byrundtur med den livlige basar og tradisjonelle håndverkskvarter Dag 3 Til fots gjennom Fez livlige medina, med histo riske hus, souk er, moskéer og verdens eldste universitet Dag 4 Fez Meknes Volubilis Afourer, med Meknes berømte høydepunkter Dag 5 Gjennom eventyrlige landskap fra Afourer til sagnomsuste Marrakesh Dag 6 På oppdagelse i Marrakech, med Bahia palasset, Koutobia-tårnet og Saadien-gravene Dag 7 Egne eventyr i Marrakech Dag 8 Marrakesh Oslo Les mer på Opplys reisekode: LR-UTD Prisen inkluderer Norsk/svensk reiseleder Fly Oslo Marrakesh t/r All nødvendig lokal transport Utflukter og entréer ifølge program 1 natt på mellomklassehotell i Casablanca i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) 2 netter på mellomklassehotell i Fez i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) 1 natt på mellomklassehotell i Afourer i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) 3 netter på mellomklassehotel i Marrakesh i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) Halvpensjon på hele reisen (frokost og middag) Skatter og avgifter info@albatros-travel.no tlf Mandag fredag 8:30 17:00 Medl. DK RGF Ut_09.indd

10 Hovedsaken Den nye kunnska De politiske kommentatorene i media har spekulert i hvem som blir kunnskapsminister i en eventuell borgerlig regjering. Lærere på Fjellhamar skole i Akershus henger opp resultatet fra ekspertenes spekulasjoner. F.v. Sofie Lindø Tingberg, Eldar Engstrøm Dahl og Christine Østby. 10 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_10-15.indd

11 apsministeren? Hvis det blir regjeringsskifte, er det én ting som er sikkert: det blir en knallhard kamp om kunnskapsministeren. 11 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_10-15.indd

12 T Le Hovedsaken NY KUNNSKAPSMINISTER De politiske ekspertkommentatorene i media har talt. Med borgerlig regjering etter valget, blir én av disse kunnskapsminister. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik jj@utdanningsnytt.no, kov@utdanningsnytt.no FOTO Martin Lundsvoll Sjefen over alle skoler Det var en tankevekker det her, sier Per Gjermund Storrø. Læreren på Fjellhamar skole i Akershus står og betrakter bildene hans kollegaer henger opp på veggen. Utdanning har spurt politiske kommentatorer i NRK, VG, Dagbladet, Adresseavisen, Nordlys og Bergens Tidende om hvem de tror blir ny kunnskapsminister i en eventuell borgerlig regjering. Ansiktene på den gule veggen på Fjellhamar skole viser hvem spekulasjonene går i retning av. Kun én av dem er ikke fra Høyre, og det er Venstre-leder Trine Skei Grande. Ingen fra Fremskrittspartiet. De sju lærerne på Fjellhamar skole blir bedt om å stille seg under bildet av den av de seks de ville hatt som ny kunnskapsminister, hvis de måtte velge mellom disse. En smilende Trine Skei Grande med foldete hender titter ut over skolegården fra bildet på veggen. Under henne står snart alle de sju lærerne fra Fjellhamar skole. Vil slåss for kunnskapsministeren Alle skal satse på læreren, og skoleløftene ruller ut fra partikontorene. Høyres viktigste valgløfter handler om skole, og Venstre sier de går til valg først og fremst på skolepolitikk. Hvis det blir en blå, eller borgerlig regjering, blir det utvilsomt kniving om kunnskapsministerposten. Kunnskap og forskning er en av de aller viktigste sakene for Høyre, det har vi sett gjennom hele valgkampen. Høyre vil slåss for å få den posten, sier Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK. Hvem får ministerposten, hvis det blir blått? Jeg må tenke litt, ring meg opp igjen i morgen klokken 12, sier Takvam, som flere ganger har tronet på toppen av listen over kommentatorer som nyter høyest troverdighet blant politikerne selv. Over til Trondheim, nærmere bestemt Adresseavisens politiske kommentator. For et morsomt spørsmål. Kan jeg få tenke litt på det, kvitrer Ingrid Skjøtskift. Kommentatorene, som gjerne skyter litt fra hofta, vil tydeligvis forberede skytset denne gangen. Men i tabloidenes konge er de vel kjappe? Og ja da, VGs Frithjof Jacobsen resonnerer raskt. Om det blir to eller fire partier som danner regjering vet vi jo ikke ennå. Skole og skatt er det aller viktigste for Høyre, og de vil ønske seg den posten sterkt. Med fire partier vil Trine Skei Grande stå på for å få den, men det skal mye til for at Venstre får kunnskapsministeren. Jeg tror det kommer til å bli noen med erfaring eller noen som har sittet i regjering før. En type som Monica Mæland kan være et hett tips, også Ine Marie Eriksen Søreide kan være aktuell, sier Jacobsen, som følger Høyre tett under valgkampen for VG. En gammel kjenning Og nå renner det inn. I Adresseavisen har Skjøtskift fått tenkt seg om. 20 ministerposter, der halvparten blir kvinner og med en geografisk spredning. Hmmm ikke lett. Hvis Venstre kommer med, vil de prioritere den posten høyt, så jeg har tro på at Trine Skei Grande kan bli den neste kunnskapsministeren. Skulle det bli en regjering der Venstre ikke er med, har jeg tro på Torger Ødegaard. Oslo trekkes ofte fram av Høyre når de snakker om skolepolitikk. Ødegaard har vist at han har fått til ting og er nok et av navnene jeg tror vil være aktuelt. Ine Marie Eriksen Søreide kan også vende tilbake til skolepolitikken og være en av kandidatene, tror Skjøtskift, som lurer på hva hennes kollegaer har foreslått. Det er alltid moro å spekulere. Ofte kommer det inn folk en ikke har tenkt på eller aldri har hørt om. Det blir spennende å se om noen av oss tipper riktig, avslutter trønderen. Frank Rossavik fra Bergens Tidende har grunnet på spørsmålet og ringer tilbake. Trine Skei Grande er mitt beste tips, hvis Venstre blir med i regjering. Hvis ikke, tror jeg på Elisabeth Aspaker. Hun er kvinne, har jobbet med skolepolitikk og kommer fra nord. Utdanning er viktig for mange av partiene, men Frp vil ikke prioritere den posten, det vil være andre departement som er viktig for dem. Høyre vil få den i en topartiregjering. Jeg har en anelse om at Kristin Clemet ikke er aktuell. Hvorfor? Jeg tror ikke hun er aktuell, men det vet jeg jo ikke, sier Rossavik. Men det handler først og fremst om Høyre, altså. Hei, Høyre, alle de politiske ekspertkommentatorene tror dere får Politiske kommentatorer i NRK, VG, Dagbladet, Adresseavisen, Nordlys og Bergens Tidende har nominert disse som mulig ny kunnskapsminister, hvis det blir regjeringsskifte etter valget. 12 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_10-15.indd

13 Monica Mæland Byrådsleder i Bergen Ine Marie Eriksen Søreide Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Trine Skei Grande Leder for Venstre Kristin Clemet Daglig leder i Civita Elisabeth Aspaker Utdannings politisk talsperson for Høyre Torger Ødegaard Byråd for kultur og utdanning i Oslo kunnskapsministeren i en eventuell borgerlig regjering. Vi kommer nok ikke til å svare på slike spekulasjoner, men send spørsmålene på e-post, sier informasjonsavdelingen til Høyre, som straks videresender spørsmålene ut i partiapparatet med kommentaren «Amen! Hvem skal svare på dette?». Dagen etter melder nestleder Jan Tore Sanner: Skole og utdanning er en av Høyres hovedsaker i valgkampen og således viktig, men sammensetningen av en eventuell regjering, og fordeling av statsrådposter, er ikke noe tema, skriver Sanner. Muligens kommer levra mer i tale på Fjellhamar skole. Hjernen og mørkemann Eyyyy! Spontanreaksjonen er kraftig når Utdanning presenterer kandidatene for lærerne på Fjellhamar skole, og det nå er bildet av Kristin Clemet som seiler over bordet. Når de får summet seg, er det mer utdypende kommentarer. Hun er en av de største politiske ideologene i Høyre, så man skal ikke kimse av henne, sier Hanne Sellæg. Men jeg hadde så store forventninger til henne sist, og da ble jeg såååå skuffa, sier Elisabeth Ramstad Larsen. Det er jo hjernen bak Kunnskapsløftet da, sier Christine Østby. Bildet av Monica Mæland blir lagt på bordet. Hvem er det? Den nåværende byrådslederen i Bergen er ukjent for dem alle. Noe som ikke er ukjent, er bildet av en smilende Torger Ødegaard. Gud forby! smeller det fra ene kanten av bordet. Mørkemann, sier en annen. Men han er veldig engasjert i skole, det er det ingen tvil om. Han kommer til å være genuint opptatt av å gjøre noe. Jeg er likevel ikke enig i det han mener og gjør i Oslo nå, sier Eldar Engstrøm Dahl. Høyres Elisabeth Aspaker kommer frem fra bunken, og lærerne titter spørrende på hverandre. Hun vet ikke jeg hvem er, sier en av dem. Hun er Høyres utdanningspolitiske talsperson. Hvis hun har vært det, og vi ikke vet hvem hun er, kan hun «Kristin Clemet er en av de største politiske ideologene i Høyre, så man skal ikke kimse av henne» > 13 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_10-15.indd

14 Blir det en av disse? Monica Mæland (45). Utdannet cand.jur. fra Universitetet i Bergen, og har drevet egen advokatpraksis. Byrådsleder i Bergen siden 2003, ble gjenvalgt i 2007 og Ine Marie Eriksen Søreide (37). På Stortinget fra Oslo siden 2005 og har vært leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité siden Ledet Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Torger Ødegaard (46). Byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune siden oktober Etter etableringen av nytt byråd i oktober 2011 er Ødegaard byråd for utdanning, men ikke lenger for kultur. Utdanning innen statsvitenskap, og har tidligere vært informasjonssjef i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS. På tide å høre med partikontoret for «folk flest». - Frp fokuserer på å fremme vår gode politikk fremfor å fordele statsrådposter i forkant av et valg. Utdanning, kunnskap og forskningspolitikk er svært viktig for Frp, skriver informasjonsavdelingen i en e-post. Utdanning tar et par skritt til venstre, ettersom Trine Skei Grande blir trukket fram av de fleste kommentatorene som et aktuelt navn. Faktisk den eneste spekulasjonen som ikke handler om Høyre. Blir du kunnskapsminister? Det er velgerne som bestemmer, sier Skei Grande lurt etter skoledebatten i Arendal. Men du sier ja hvis du blir spurt? Hvis Erna ringer og spør, sier jeg ja. Sak nummer én Ja, det er Takvam. Det er torsdag klokken 12, og stemmen i andre enden av telefonlinjen er kanskje klar nå. Hva sier politikernes favoritt blant de politiske kommentatorene? Det er ingen opplagte kandidater, jeg tror ikke det ligger i potten hvem som får den posten. Aktuelle navn er Elisabeth Aspaker, Ine Marie Eriksen Søreide, Monica Mæland og Torger Ødegaard, sier Magnus Takvam, og fortsetter etter en liten pause: Kristin Clemet ville vært en opplagt kandidat, hvis hun selv vil. Det vet jeg ingenting om, men hun har politisk tyngde og erfaring, sier Takvam. I NRK-bygget sitter også den profilerte kommentatoren Trine Eilertsen, og etter å ha grublet litt på spørsmålet er hun klar for sine nominerte. Torger Ødegaard har fått til mye positivt i Oslo. Også Ine Marie Eriksen Søreide kan være aktuell. Høyre ønsker seg dette departementet sterkt og vil ikke gi det fra seg hvis ikke argumentene er sterke. Hvis det blir en firepartiregjering, har Trine Skei Grande signalisert at dette er en post hun ønsker seg sterkt. For alle partiene vil kunnskap, skole og samfunn være sak nummer én, sier Eilertsen. Det ser ut til at jobben som kunnskapsminister kan bli et stridstema etter valget. Ikke lett å spå hvem som får den posten, men det er ingen tvil om at det er en meget viktig statsrådspost, sier Eilertsen. Grasrota På den gule veggen på Fjellhamar skole teiper lærerne opp bildene av de seks nominerte. Jeg liker ikke helt det her, sier Lise Edvardsen mens hun skuer utover rekken. Et vindkast kommer og røsker tak i Trine Skei Grande så hun forsvinner opp i luften. En av lærerne river av en teipbit og går bort til bildet av Torger Ødegaard. Teiper over munnen hans. Gliser. Den nye kunnskapsministeren ønskes herved lykke til. Kristin Clemet (56). Daglig leder i den liberale tankesmien Civita siden var hun utdannings- og forskningsminister. Stod for innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning, som var igangsatt av tidligere regjeringer. Startet opp arbeidet med skolereformen Kunnskapsløftet. Innførte også Friskoleloven. Elisabeth Aspaker (50). Innvalgt på Stortinget fra Troms i Har allmennlærerutdanning fra Tromsø lærerhøgskole og etterutdanning i mediefag og matematikk. Har jobbet som lærer og hatt en rekke politiske verv. Fylkesvaraordfører i Troms Trine Skei Grande (43). Leder for Venstre fra På Stortinget fra Oslo siden Har blant annet vært frilansjournalist, lærer, foreleser i sosialfag og generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag. 15 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_10-15.indd

15 Hovedsaken NY KUNNSKAPSMINISTER «Det er nok Trine Skei Grande som har mest goodwill blant lærerstanden.» ikke være den sterkeste søkeren i bunken, sier Hanne Sellæg og høster latter. Ring, ring. Hei Arne Strand. Hvem blir kunnskapsminister i en eventuell borgerlig regjering? Nei dette kan og vil jeg ikke gjette på, sier Dagsavisens redaktør og legger på. Den tidligere arbeiderpartibastionen liker muligens ikke å spekulere i blå kunnskapsministre, så vi retter signalene nordover, hvor frittalende kommentatorer burde være mulig å finne. Hvem blir kunnskapsminister i en borgerlig regjering, Oddvar Nygård? Hvis du hadde spurt om statsministeren, hadde jeg visst svaret med en gang, men jeg ringer deg tilbake om litt, sier den politiske kommentatoren i avisen Nordlys, og han holder løftet sitt med en viss lokalpatriotisk snert. Elisabeth Aspaker er det opplagte valget. Hun er fra Harstad, er Høyres skolepolitiske frontkvinne og kan sine saker. Dette er en minister Høyre vil slåss hardt for å få, og da har jeg stor tro på at det blir en kvinne fra Nord-Norge, sier Nygård. Kjør debatt! Utdanning tar en pause fra telefonrørets spåstemmer og setter i vei til Arendalsuka i, ja, Arendal. Og der sitter Elisabeth Aspaker på fremste rad i en sal på Arendal videregående skole. Litt bortenfor står kunnskapsminister Kristin Halvorsen i røde sko og knuger en bunke papirer. Trine Skei Grande kommer rolig ruslende opp midtgangen. Det er klart for skoledebatt, og Aspaker har gjort leksene der hun drar fingeren nedover touchskjermen på den elektroniske duppedingsen hun har i fanget. Det er viktig å signalisere at læreryrket ikke er et yrke for hvem som helst, sier Aspaker. Vi vil innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning, sier Aspaker. Vi må snarest mulig komme i gang med en femårig masterutdanning, sier Aspaker. Har Høyre i den nærmeste fireårsperioden en plan med konkrete tiltak for å demme opp for den kommende lærermangelen? Det spørsmålet synes jeg heller skal stilles dagens regjering. Hva har de gjort i åtte år, sier Aspaker med utropstegn og hamrer med pekefingeren i luften. Skoleløftene flyter snart i luften rundt debattpodiet som eimen av svette gymsokker. Offensive angrep og parerende mottrekk. Det er ingen grunn til å innføre svenske tilstander i skolen og kaste bort tida på privatisering, sier Kristin Halvorsen og sipper til kaffe fra et pappbeger det står «Cool» på. Det er valgkamp, sier Trine Skei Grande og smiler: Ikke hør så mye på hva vi politikere sier, se på hva vi gjør. «Kristin Clemet ville vært en opplagt kandidat, hvis hun selv vil.» Lite ull Men på Fjellhamar skole er det noen lærere som faktisk hører på hva politikerne sier. Uten at det nødvendigvis går rett hjem. Det blir mye prat og lite konkret, sier Eldar Engstrøm Dahl. Ofte er det så polarisert med snakk om frukt og koseskole på den ene siden, og karakterer i barneskolen og testing på den andre siden. Virkeligheten ligger jo ikke i disse ytterpunktene, sier Christine Østby. Sofie Lindø Tingberg mener det trengs konkrete, banale eksempler for å belyse hverdagsproblemene i skolen. Politikerne snakker om å fylle vann i bassengene, men vi har fullt av vann i bassenget her på Fjellhamar. Vi har bare ikke timer og lærere til å være der. Jeg har elever på 4. trinn som begynner svømmeundervisning nå. De burde ha begynt på 1. trinn, sier Tingberg. Hva hadde dere helst sett at skolevalgkampen dreide seg om? Flere voksne i klasserommet. Større lærertetthet, sier Lise Edvardsen. Det nevnes av samtlige på lærerværelset på Fjellhamar. En debatt om statusen til læreryrket i samfunnet. For det er der roten til en positiv endring ligger, sier Per Gjermund Storrø. Noe om at testing ikke nødvendigvis gir et helhetlig bilde av eleven, for skolen er også en sosial arena. Det er flere som ikke får de ferdighetene de trenger for å mestre voksenlivet. PISA- og Timss-testene kan ikke tallfeste det, selv om tallpartiene liker å gi inntrykk av det, sier Christine Østby. Det er ingen som har nevnt lønn her, sier Storrø og hever øyebrynene. Vi kan ikke lenger si at lønna er dårlig, sier Hanne Sellæg. Nja, vi ligger vel fortsatt litt bak en gjennomsnittlig industriarbeider, sier Eldar Engstrøm Dahl. Utdanning presenterer noen flere av ekspertenes mulige kunnskapsministre. Trine Skei Grande kommer på bordet. Trine! utbryter noen. Det spørs om Høyre gir fra seg den posten, sier Østby. Det er nok hun som har mest goodwill blant lærerstanden, sier Storrø. Kollega Sellæg lener seg fram over bildene av de seks kandidatene. Tar tak i bildet av Ine Marie Eriksen Søreide. Jeg har nok henne som en god nummer to. Men hvor er Frp? I Dagbladet sitter en som gjerne spekulerer litt for Utdannings lesere rundt borgerlige kunnskapsministre. Kommentator Stein Aabø har lang fartstid i det skolepolitiske nyhetsbildet. Torger Ødegaard er en het kandidat. Han har vist handlekraft og fått til mye. Men Trine Skei Grande har levert den ultimate søknaden og vil være en god kandidat. Hun er entusiastisk, har lang fartstid, og en form som vil være populær. Jeg tror ikke Frp går for kunnskapsministeren, det er andre poster som er viktigere for dem, men skulle så skje, kan Tord Lien være et navn. Men nei, jeg tror ikke det kommer til å skje, sier Aabø. Næhei, Frp er altså helt ute av dansen? Ingen av kommentatorene tror Fremskrittspartiet vil gå for kunnskapsministeren. Når lærerne på Fjellhamar blir bedt om å velge blant kandidatene, samler de seg enstemmig under Trine Skei Grande. Det er nok hun som har mest goodwill blant lærerstanden, sier Per Gjermund Storrø. F.v. Elisabeth Ramstad Larsen, Christine Østby, Lise Edvardsen, Hanne Sellæg, Per Gjermund Storrø, Sofie Lindø Tingberg og Eldar Engstrøm Dahl. 14 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_10-15.indd

16 Intervju Den friskoleloven som Høyre og FrP vil åpne for, fører til mer privatisering, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 16 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_16-17.indd

17 Frykter for fellesskolens framtid Et regjeringsskifte vil føre til en omfattende privatisering av skolen, karakterer på barne trinnet, flere tester og økt konkurranse, advarer Kristin Halvorsen. Men velgerne har hittil ikke latt seg skremme. Så langt er valgvinden blå. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Den ettermiddagen Kristin Halvorsen tar imot Utdanning på kontoret, er det over to uker igjen til stortingsvalget og to dager siden SV holdt pressekonferanse om elendige målinger. SV-historiker Frank Rossavik har skrevet i Bergens Tidende at dette stortingsvalget kan bli SVs siste. Professor Frank Aarebrot omtaler denne valgkampen som partiets dødskamp. Løpet er ikke kjørt, parerer en offensiv Kristin Halvorsen. Kvelden før intervjuet med Utdanning deltok hun i skoledebatten på NRK 1 sammen med Aps tidligere utdanningsminister, nå næringsminister, Trond Giske. På motsatt side sto partileder og statsministerkandidat for Høyre, Erna Solberg, og partileder i Venstre, Trine Skei Grande. Neste morgen våkner ministeren til nyheten om en rasende Twitter-melding sendt fra Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes etter debatten. Han hevder NRK har en bevisst strategi for å sverte Høyre. Finnes angrer seg dagen etter og sier han sendte meldingen i affekt. Det er godt Charlo ikke følger like godt med, sier en lattermild Halvorsen. Ministerens ektemann, som er underholdningsredaktør i NRK, nøyde seg med å spørre «Hvordan gikk det?». Stoppet privatisering Men så er statsråden tilbake til alvoret: Et regjeringsskifte vil føre til en omfattende privatisering av skolen. Da den rødgrønne regjeringen tok over, lå det søknader inne om godkjenning av private elevplasser. Det satte den rødgrønne regjeringen en stopper for. Se hva som er skjedd i Sverige, fortsetter Halvorsen. I mai i år ble det kjent at ett av de største friskolekonsernene i Sverige, John Bauer-kjeden, hadde gått konkurs. JB Education måtte kvitte seg med alle sine skoler. Over elever og nesten 1000 lærere ble rammet. Gjelden i JB Education er på godt over 1 milliard kroner, mens verdiene i selskapet bare dekker 140 millioner kroner. Vi har ikke behov for et tilsvarende eksperiment med norske elevplasser. Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet påpeker imidlertid at bare 6800 av de private elevplassene det var søkt om, ble godkjent av henne. Hadde disse plassene blitt opprettet, ville bare 3,2 prosent av elevplassene i grunnskolen vært private, hevder hun på bloggen sin. Trine Skei Grande sa under skoledebatten at hun er mer interessert i å snakke om de 97 prosentene som går i offentlig skole enn de 3 prosentene som går i private. Skolekonsernene var først og fremst ute etter å opprette private plasser i videregående skoler. Når Trine Skei Grande snakker om 3 prosent av elevene, så er det med vår privatskolelov, sier Halvorsen og fortsetter: Den gjeldende privatskoleloven gir rom for pedagogiske alternativer, som Montessori- eller Steinerskoler. Men den friskoleloven Høyre og Frp vil åpne for, og som Venstre støtter, fører til mer privatisering. Kristin Halvorsen er også sterkt imot Høyres og Frps forslag om å innføre karakterer fra 5. klasse. Utbytte Ifølge Erna Solberg vil Høyre ikke tillate uttak av utbytte fra skolene. Dermed mener hun det norske markedet er uinteressant for selskaper som kun er ute etter profitt. Hva er din kommentar til det? Med dagens lovgivning er det heller ikke lov å ta ut utbytte fra private skoler. Likevel har vi sett flere eksempler på at private eiere forsøker å omgå lovforbudet, sier Halvorsen og nevner Akademiet Norge som ett eksempel. Selskapet fikk i juni i år et krav fra Utdanningsdirektoratet om å betale tilbake 18 millioner kroner, men Akademiet Norge avviser alle påstander om misbruk av det offentlige tilskuddet. Halvorsen hevder Solberg forsøker å mumle seg «Vi har ikke behov for et tilsvarende eksperiment med norske elevplasser.» fra resultatene av å endre privatskoleloven. Ta for eksempel Troms fylke. Der lå det inne søknader om å opprette 1140 private plasser i videregående skole. Det utgjør 20 prosent av elevplassene i fylket. Alle plassene skulle opprettes i Tromsø by. Ingen av dem var på yrkesfag. Hvordan ville det slått ut for skoler i andre deler av fylket? Hva ville det gjort med rekrutteringen til ulike yrker? spør Halvorsen. Testresultater Hva er du mest fornøyd med å ha fått til? En omfattende satsing på barnehagen, samfunnskontrakten for flere læreplasser, et aktivt arbeid for å hindre frafall i videregående, valgfag og mer bruk av praktiske fag på ungdomstrinnet. Nå skal vi også i gang med et skikkelig løft for yrkesfagene, som har vært et forsømt område i Kunnskapsløftet. Heller ikke den rødgrønne regjeringen har vel lyktes med å bekjempe sosiale forskjeller? Dette er noe alle land sliter med. Men vi har lyktes bedre enn mange andre land fordi vi satser på fellesskolen og tilpasset opplæring. Har ikke partiene nærmet seg hverandre skolepolitisk gjennom Kunnskapsløftet? Det er tydelige forskjeller. Vi har satset på fellesskolen, et bredt kunnskapssyn, tidlig innsats, vurdering for læring og tydeligere læringsmål. For første gang viser dette seg nå i positive resultater på PISA, Timss og Pirls. Dere har kritisert høyresiden for å være altfor opptatt av testresultater. Men nå skryter også du av hvordan Norge ligger an på de internasjonale testene? Men jeg forter meg å legge til at testene ikke forteller alt om norsk skole. Det må ikke bli for mange tester, og vi vil ikke ha offentliggjøring av resultatene av nasjonale prøver og konkurranse mellom skoler. SV har foreslått å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver, sier hun. Antall søkere til lærerutdanningen har flatet ut de siste årene. Hva tenker du om det? Med Gnist klarte vi å snu en negativ trend. Men vi har behov for flere. 17 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_16-17.indd

18 Kort og godt «Vi henger i en tynn tråd, og den tråden er spunnet av tilfeldighetenes skygge.» Lars Saabye Christensen (1953-), norsk forfatter Lese- og skriveferdighet FN feirer lesing og skriving 8. september er det FNs dag for lese- og skriveferdighet. I over 40 år har Unesco feiret dagen som en påminner om at lese- og skriveferdighet er en menneskerettighet og grunnlaget for utdannelse. Ferdigheten er også avgjørende for å fjerne fattigdom, redusere barnedødelighet, stagge befolkningsvekst, oppnå like muligheter for kjønnene og sikre utvikling, fred og demokrati, ifølge FN. Dagen kalles også alfabet-dagen. Alfabeter deles inn i 1) ekte alfabet, der vokaler representeres på samme måte som konsonanter, som i de latinske og greske alfabetene; 2) abugida, der vokaler representeres ved å modifisere konsonanter og 3) abjad, hvor vokaler vises ikke i skriften i det hele tatt. Alfabet brukes også om tegnsett med andre skrifttegn enn bokstaver. I over 40 år har Unesco feiret «alfabetdagen» som en påminner til klodens samfunn om at lese- og skriveferdighet er en menneskerettighet og grunnlaget for utdannelse. ILL.FOTO SXC Barnehage I Tromsø fikk alle plass Til tross for stadig større barnekull har Tromsø kommune innfridd retten til barnehageplass ved årets opptak, skriver Nordlys. Per 15. mai i år hadde alle barn født før 1. september i fjor som hadde søkt innen fristen for hovedopptak, fått barnehageplass. Vi er veldig glad for å være helt i mål i forhold til rettighetsbaner, sier byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn til Nordlys. I tillegg har 186 barn som var født etter 1. september i fjor, og dermed ikke hadde rett på plass, fått tildelt barnehage fra høsten På ventelisten står fortsatt 67 barn som ikke har rett på plass i denne runden. 38 av disse har allerede fått plass fra nyttår. Supplerende opptak gjøres fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene, sier byråden, som mener Tromsø har god kontroll framover. Vi følger nøye med for å ikke få noen overraskelser. Vi har god oversikt over barn og barnehageplasser og justerer etter behov, sier hun. Høyere utdanning Skal se på framtidig finansiering Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan universitets- og høyskolesektoren bør finansieres i framtiden. Skolevei Foreldrene er den største trafikkfaren «Hva er den største trafikkfaren ved skolen din?» «Foreldre som kjører barna til skolen.» Professor Fanny Duckert skal lede utvalget. Hun er dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. Utvalget skal se på om finansieringen i større grad bør gå til å belønne kvalitet, faglig robuste og tydelig profilerte utdannings- og kompetansemiljøer, samt noen internasjonale toppmiljøer. «Regjeringen ønsker seg en universitets- og høyskolesektor som ivaretar et bredt spekter av regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsog kompetansebehov», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. Finansiering er ett av de viktigste virkemidlene for å nå disse målene og bidra til vår framtid som kunnskapsnasjon, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). «Finansieringssystemet har virket i 10 år og har bidratt til at mange av målene med Kvalitetsreformen er nådd», står det i meldingen. Slik svarte 60 prosent av et utvalg svenske grunnskoleledere i en ny undersøkelse før skolestart, skriver nettutgaven til den svenske avisen Dagens Nyheter. Det er flere enn i fjor. Forsikringsselskapet If har for syvende år på rad gjort en undersøkelse blant svenske grunnskoleledere. Mer enn tusen rektorer har svart i årets enquête. Mer enn hver femte rektor har opplevd et trafikkuhell eller en trafikkulykke ved skolen sin. En økende risiko for trafikkulykker ved skolene er et alvorlig og voksende trafikkproblem, bekrefter politiet. Det er et kjempeproblem med skolemiljøet og den sviktende trafikksikkerheten. Vi forsøkte å gjøre noe med saken allerede for ti år siden, men det er enda verre i dag. Flere bruker bilen til skolen nå, sier Bengt Svensson ved Rikspolisstyrelsen. Svenske rektorer mener trafikken utenfor skolene blir stadig mer farlig. ILL.FOTO SXC 18 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_18-19.indd

19 Ut i verden Guatemala Skole av søppel Sveits Dialekt-drill Kommunen San Juan Comalapa mangler renovasjon, men nå har avfall som blant annet bildekk og plastflasker blitt byggemateriale, skriver www. aljazeera.com, nettstedet til avisen Al Jazeera. Organisasjonen Long Way Home har i et samarbeid med lokale og frivillige fra Nord-Amerika bygget en skole. Dermed er byen kvitt søppel, og innbyggere har fått verdifull arbeidstrening. Kenya «Hold beina samlet»-lov på trappene for kvinner Snart kan det bli forbudt for kvinner i Kenya å sitte over skrevs bakpå motorsykler og sykler fordi det anses som forargelsesvekkende og som å undergrave lokal kultur, skriver allafrica.com og viser til flere afrikanske medier som kilder. Hvis loven vedtas, må kvinnene sitte med beina på samme side, som i en damesal. Malta Maltesiske barn nest tjukkest i verden Pensjonisten Alfred Egli, germanist og tidligere lærerutdanner, underviser her i «Züritütsch» for viderekomne. Kurset holdes i regi av Verein Schweizerdeutsch og er rettet mot dem som snakker flytende tysk, men som ønsker å forstå og snakke den lokale sveitsertyske dialekten i Zürich-regionen bedre. FOTO GAETAN BALLY, KEYSTONE / SCANPIX Ti- og elleveåringer på Malta er de nest mest overvektige på jorda, ifølge ny forskning, skriver nettavisen timesofmalta.com. De blir bare slått av grekerne. Tallene var høyere enn vi trodde. De understreket nødvendigheten av å snarest finne årsakene og sette i gang tiltak mot barneovervekt på Malta, uttaler Andrew Decelis, forskeren som ledet studien. Kurskalenderen for høsten er klar. Sjekk Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive. Lingdys Tysk 19 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 Ut_18-19.indd

20 Aktuelt Krever unnskyldning etter refs Etter to års kamp fikk lærer Berit Eggen trukket tilbake tilrettevisningen fra kommunen. Nå vil hun ha en beklagelse. TEKST Kari Oliv Vedvik I sommer tilbakekalte Trondheim kommune tilrettevisningen til Berit Eggen etter en strid rundt fastsettingen av standpunktkarakterene til avgangselevene. I 2011 havnet Berit Eggen, som er lærer ved Tonstad skole, i en konflikt med sin daværende rektor rundt fastsettingen av standpunktkarakterer til fire elever. Etter at læreren hadde gitt sin innstilling til hvilke karakterer elevene skulle få, satte rektor ned karakterene. Elevene klaget på karakteren, og fikk medhold. Fylkesmannen poengterte at rektor ikke kunne overprøve lærerens vurdering. Utdanning har vært i kontakt med den tidligere rektoren, som ikke ønsker å uttale seg i saken og sier at hun er bundet av taushetsplikten. Tilrettevisning Rektor mente at Eggen hadde opptrådt i strid med opplæringsloven fordi hun hadde formidlet standpunktkarakterene til elevene før karakterene var endelig fastsatt. Etter et par måneder ga rektoren Eggen en skriftlig tilrettevisning fordi hun angivelig hadde opptrådt illojalt overfor skolens ledelse, i og med at hun hadde opplyst til elevene at det var rektor som hadde endret karakterene. Leder av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, Lisbeth Strickert, har bistått Eggen i saken. Det vanskeligste for Eggen har vært refsen, som ble betegnet som alvorlig. Saken er for så vidt løst i og med at tilrettevisningen nå omsider er fjernet fra personalmappen. Kommunen hevder at saken er kompleks og har flere sider. Her mener jeg at kommunen skulle ha lagt seg helt flat og bedt Berit Eggen om unnskyldning, sier Strickert til Utdanning. Berit Eggen har kjempet en viktig kamp på vegne av profesjonen. Saken er veldig interessant politisk; skal en lærer være profesjonell og følge etikken? Vi mener at læreren først og fremst skal tenke på elevene og de etiske retningslinjene vi har vedtatt å jobbe etter, sier Strickert. Innrømmer stygg sak Kommunalråd John Stene (Ap) har hatt et møte med Berit Eggen etter at tilrettevisningen ble fjernet fra personalmappen. Jeg mener at læreren kan informere elevene om hvilken karakter de ligger an til å få. Det er helt klart at elever skal ha best mulig oppfølging, sier Stene til Utdanning. Tilrettevisningen er trukket. Vi har ordnet opp i en stygg sak. Tilrettevisningen burde ikke vært gitt, men nå håper jeg at denne saken er løst, sier Stene. Vil ha unnskyldning Berit Eggen er ikke ennå helt fornøyd med hvordan saken har blitt løst. Berit Eggen vil ha en unnskyldning fra Trondheim kommune etter at hun fikk en skriftlig refs, som nå er trukket tilbake. FOTO PRIVAT Kommunaldirektør i Trondheim, Gunn Røstad, uttalte til Adresseavisen den 28. juni: «I denne saken har den ansatte opplevd tilrettevisningen som en straff, det har aldri vært meningen. Dette er en gammel sak, og involverte parter jobber ikke hos oss lenger. Når vi ser at tilrettevisningen oppleves som en straff, mener vi det er rett og rimelig at vi trekker den tilbake, sa Røstad.» - Tilrettevisningen er fjernet fra min mappe, men jeg vil at kommunen skal trekke tilbake hele begrunnelsen for at tilrettevisningen ble gitt. Både kommunen og rådmannen har stått knallhardt på at denne tilrettevisningen har vært riktig. Det å trekke den tilbake fordi jeg angivelig opplever den som en straff, holder ikke for meg, sier Berit Eggen til Utdanning. I august var det et nytt møte mellom Eggen og Røstad. Jeg fastholdt at jeg ville ha en skriftlig beklagelse, sier Eggen. Utdanning har ikke lyktes med å få en kommentar fra Røstad. 20 UTDANNING nr. 14/6. september 2013 UT_20.indd

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende Pressens faglige utvalg pfu@presse.no Rådhusgata 17, Oslo Bergen, 07.02.2017 PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Tilsvar fra Vi viser til brev mottatt fra PFUs sekretariat vedrørende sak 18/17. Innledning Klager

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer