Eksperter mener Listhaug er svekket

Transkript

1 FLERE LESERE! LØRDAG A-AVIS DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS NR LØSSALG KRONER 20 NYSKAPNING Lager eksklusive trefliser i Snåsa Arnt Einar Bardal REPORTASJE Verden rundt i tre år for å lære og bygge Nora Warhof POLITIKK 4 5 Eksperter mener Listhaug er svekket PERSPEKTIV 2 3 Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen. KARUSELL «Det er alltid noen som kan produsere mat enda billigere og presse prisen enda mer ned.» LANDBRUK 6 7 Fra manko til fulle lager av storfekjøtt På få uker har lagrene av storfekjøtt vokst fra 0 til over 2000 tonn. Bøndene får regninga for lagringen. POLITIKK 9 ESA åpner for støtte til distriktene Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og annen støtte kan trolig beholdes også etter EU 17 EU-lederne vil stanse flyktningtragedier Et krafttak, lover EUs ledere å sette i verk for å få slutt på ulykkene med druknende flyktninger. NATIONEN RUNDT 20 Avsløringen av Sylvi Listhaugs rådgiving for Rema etter at regjeringserklæringen ble lagt fram, har svekket landbruks- og matministeren, sier bygdeforsker Reidar Almås. Han får støtte fra flere valgforskere. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX Blinkskudd k Jan Christian Jerving har tatt ukas blinkskudd.

2 MENINGER NATIONEN MENER LØRDAG Alvorlig for Listhaug Den blåblå regjeringen vil ha et mer konkurransedyktig landbruk. Men hva er en lønnsom bonde? Jakten på lønnsomhet er en spiral som aldri tar slutt. Det er problematisk at vi har en landbruks- og matminister som kommer fra et PRbyrå med hemmelig kundeportefølje. Hun kan, uten at vi har muligheten til å vite det, ta politiske beslutninger som har betydning for selskaper hun tidligere har stått på lønningslisten til. Sylvi Listhaugs fortid er dermed en belastning for henne. Bare det at hun i en tv-debatt kom i skade for å være på fornavn med Rema-sjef Ole Robert Reitan, utløste spekulasjoner om matvaregiganten var et av selskapene på hennes tidligere kundeliste. På bakgrunn av dette følte Listhaug et behov for å presisere at hun aldri har møtt Reitan før hun traff ham i tv-studio. Tiltaleformen bare datt ut av henne fordi hun hadde sett ham så mange ganger på fjernsyn, forklarte hun til VG. Vi forutsetter at Listhaug forteller sannheten. Men hvis vi også forutsetter at Dagens Næringsliv har rett i sin avsløring at Listhaug jobbet for Rema så sent som etter valget, er Listhaugs presisering en selektiv sannhet. Hva ville Listhaug oppnå med opplysningen om at hun aldri har truffet Reitan personlig, om det ikke også skulle skape et inntrykk av at hun ikke har hatt noe å gjøre med selskapet han leder? Hvis vi igjen forutsetter SAGT AV ANDRE Rocka «Klokka ble politiet varslet om en rabiat gjest på Rock City i Namsos. Gjesten oppførte seg ikke bra, og lot frustrasjonen gå utover inventar på hotellet.» Hotellgjest levde ut rockemyten i rockebyen Namsos, melder Namdalsavisa. Nationen arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: Epost: pfu@presse.no Sjefredaktør/daglig leder: Mari Velsand mari.velsand@nationen.no 2 Oppsummert Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no Fornavn Etter at Sylvi Listhaug tiltalte 1 Rema-sjefen med fornavn, følte hun behov for å presisere at hun aldri har møtt ham. Kundeliste Når det viser seg at hun 2 jobbet for Rema så sent som etter valget, framstår presiseringen som en selektiv sannhet. Alvor Det er en type opptreden som 3 kler en ansvarlig statsråd dårlig. at Dagens Næringsliv har dekning for sine påstander, har hun dermed bidratt til å skape et feilaktig inntrykk. Det er en type offentlig opptreden som kler en ansvarlig statsråd dårlig. Vi har sett politiske skandaler tidligere som starter med bagateller, men som ender med statsrådavgang på grunn av elendig krisehåndtering. Manuela Ramin-Osmundsen var en slik statsråd som falt for eget grep. Når det nå dannes et inntrykk av at Listhaug forsøker å skjule båndene hun har hatt til Rema, går saken over i en ny og for Listhaug alvorligere fase. I stedet for å legge nye snubletråder for seg selv, bør hun gjøre spekulasjonene maktesløse ved å offentliggjøre kundelisten sin. Ellers står hun i fare for å bli første kvinne ut. Slakk rus «Noen ungdommer ville hatt det bedre om de drakk litt alkohol. Det handler om å tillate seg litt slakk.» Rusforsker ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse vest, Sverre Nesvåg, til Bergens Tidende. Politisk redaktør: Pernille Huseby pernille.huseby@nationen.no Hva er en lønnsom bonde? PERSPEKTIV Kari Gåsvatn kari.gaasvatn@nationen.no Jeg vet ikke om Adriaan Straathof er en bonde etter Erna Solbergs og Sylvi Listhaugs hjerte. Han er i hvert fall konkurransedyktig. Spørsmålet er om han står for et landbruk som er framtidsrettet, bærekraftig og moralsk og biologisk forsvarlig. Nederlenderen Straathof kalles med rette Europas svinebaron. Han utvider stadig sitt imperium og trosser folkelige protester der han bygger nye grisefabrikker. Nylig bekreftet han i Frankfurter Allgemeine Zeitung at han har purker i Tyskland og ytterligere i Ungarn og Nederland. Bare i Tyskland produserer han årlig 1,5 millioner smågris. I tyske nyhetssendinger er det gjentatte avsløringer av skandaler og tvilsom dyrevelferd i Straathofs imperium. Han betaler heller bøter enn å rette seg etter offentlige byggeforskrifter og har tilsynelatende alltid kapital til å bygge nok et nytt fjøs. Først og fremst bygger han øst i Tyskland hvor store enheter er en arv fra kommunistregimet. Det ryktes at det står internasjonal storkapital bak «System Straathof», at multinasjonale avlsselskaper og næringsmiddelkonserner putter inn penger. Uansett er det et imperium som sikrer seg makt over næringskjeden. Kritikerne er redd det snart er bare noen få konserner som produserer mat og at tradisjonelt familielandbruk forsvinner. Motstanden mot strukturendringene er sterk. Det er dannet over hundre tyske lokale borgerinitativ i protest mot Straathof og andre som driver intensivt dyrehold. Men lokalpolitikerne står maktesløse. Når bonden er «sluppet fri», er det ingen vei tilbake. Landbruket blir fremmedgjort og mister folkelig forankring og legitimitet. Men det er veldig konkurransedyktig. Neste ledd i karusellen er slakteriene. Det er priskamp mellom tysk og fransk kjøttindustri. Frankrike er kjent for delikatesser og gourmetmat, men har også satset på intensiv masseproduksjon. Den industrielle delen av bransjen er hardt rammet av konkurser og masseoppsigelser. Frankrike taper konkurransen med tysk kjøttindustri. Den baseres mer og mer på innleide østeuropeiske arbeidere som får 3-4 euro i timen (cirka 30 kroner). De er stort sett uten sykeforsikring og andre sosiale rettigheter. Slakterne i Frankrike tjener mer enn det dobbelte. Landet har minstelønn på 9,43 euro. Men nå har også franske kjøttkonsern begynt å leie inn rumenene som overnatter i telt og får halv lønn. Eller de flytter slaktinga til Tyskland. Den franske industriministeren Arnaud Montebourg appellerer til Angela Merkel om å slutte med lønnsdumping. Minstelønn er et hovedtema i tyske regjeringsforhandlinger. Fagorganisasjonen for tysk næringsmiddelindustri NGG krever også en minstelønn på 8,50 euro og at den må gjelde for innleide arbeidere. Men motstanden i industrien er stor. Fagbevegelsen er sterkt svekket. Oppsummert Konkurransedyktig 1 Nederlenderen Straathof kalles Europas svinebaron. Priskamp Frankrike klager 2 over at de blir utkonkurrert av tyske kjøttkonserner. Spiral Det er alltid noen 3 som kan drive enda billigere. Spørsmålet er hva som er politisk, sosialt, moralsk og biologisk forsvarlig. NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

3 «Tap av sau på utmarksbeite.» Kronikk side 19 ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Billigkjøtt har en politisk og moralsk side. Lokale arbeidsplasser forsvinner. Innleide arbeidere lever ofte under slavelignende forhold. Arbeidspresset fører til at det årlig er en halv million griser som havner levende i skåldingsanlegget, ifølge tyske medier denne uka. Konkurransedyktig kjøtt har en ekkel bismak. Importkjøtt blir ikke billig av seg selv. Svekket fagbevegelse og svekket dyrevelferd har en pris som ikke speiles i kiloprisen. Det er ikke gratis for Norge å tilpasse seg den europeiske spiralen nedover. Også norsk kjøtt blir billig dersom de ansatte i kjøttindustrien blir sagt opp og erstattet av innleid arbeidskraft for halv lønn og uten rett på sykepenger. Det er alltid noen som kan drive enda billigere og presse prisen enda mer ned. Men er det en slik matproduksjon vi vil ha? Signalene fra den nye norske regjeringen provosererer fram en nødvendig debatt om strukturer i landbruk og foredlingsindustri. Dersom noen få konserner får makta over maten, utvikles systemer som overgår ethvert kommunistisk regime i sentralisert ensidighet. LØNNSOMT «Importkjøtt blir ikke billig av seg selv. Svekket fagbevegelse og dyrevelferd har en pris som ikke speiles i kiloprisen.» Regjeringen snakker varmt om religionens plass i samfunnet. Da bør den merke seg at både evangeliske og katolske prester i den tyske delstaten Niedersachsen Tysklands fremste kjøttdistrikt har engasjert seg side om side med fagbevegelsen for bedre arbeidsforhold og lønn for slakteriarbeiderne. I Norge er det fortsatt vanlig å høre at vi må åpne grensene og importere mer mat i solidaritet med Europa og Afrika. I et typisk eksportland går argumentasjonen annerledes. Den evangeliske biskopen Ralf Meister i Hannover kritiserer tysk kjøtteksport til Afrika fordi den ødelegger lokale markeder og driver afrikanske småprodusenter til konkurs. Biskopen krever at Tyskland og EU slutter å stimulere til overproduksjon for å stanse eksporten til Afrika. Det er grenser for hvor lønnsom matproduksjon kan bli uten at det bryter med sosiale, moralske og biologiske hensyn. Norge skal vite hva vi gjør og hvem sine interesser det tjener å åpne for «system Straathof». Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

4 NYHETER POLITIKK Landbruks- og matministeren Ein svak minister er blitt ytterlegare svekka, seier bygdeforskar Reidar Almås om Listhaug og Rema-samarbeidet. Forskarar: Listhaug er svekka I går stadfesta Rema 1000 at landbruksminister Sylvi Listhaug, gjennom pr-byrået First House, gav råd til daglegvarekjeda etter at den blåblå regjeringas plattform var lagt fram. Bygdeforskar Reidar Almås seier at ministeren er svekka etter bråket om Remaråda. Landbruksminister Sylvi Listhaug var i utgangspunktet svak. Ho representerer eit parti med 16 prosent oppslutnad som står for eit ytterpunkt i landbrukspolitikken. Ho må søke politiske kompromiss i Stortinget. No er ho svekka, seier Almås. Vi vil sjå korleis det påverkar henne som minister etter kvart, viss ho no får sjansen til å virke som minister, seier valforskar Frank Aarebrot. «Luktar svidd» Aarebrot seier Listhaug-saka viser at norsk politikk har eit problem med grenseoppgangen mellom politikk og lobbyverksemd. Det blir ubehageleg når ein av dei første sakene til den regjeringa Listhaug sit i er forslaget om søndagsopne butikkar. Alle veit at ein av Listhaugs tidlegare kundar PENGAR «Ein av Listhaugs tidlegare kundar vil truleg tene millionar på forslaget om søndagsopne butikkar.» FRANK AAREBROT, VALFORSKAR truleg vil tene millionar på forslaget, seier valforskar Frank Aarebrot. Det eg reagerer mest på er at Listhaug har hatt kontakt med Rema etter at regjeringserklæringa vart lagt fram. Det er då det verkeleg byrjar å lukte svidd, seier Aarebrot. Han etterlyser klargjering frå statsminister Erna Solberg. Listhaug må ha informert Solberg om at ho gav råd til Rema etter at regjeringserklæringa vart lagt fram. Viss ikkje det har skjedd, er det svært tvilsamt, seier Aarebrot. Solberg avgjer Listhaug er først og fremst avhengig av å ha tillit frå statsminister Erna Solberg og resten av regjeringa. Men det er sjølvsagt også ein fordel for henne om ho har tillit hos dei sentrale aktørane ho skal samarbeide med som mat- og landbruksminister, seier Toril Aalberg, som er valforskar ved NTNU. Krev innsyn Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen krev å få sjå den lista landbruksminister Listhaug har levert til departementsråd Leif Forssell over kven ho har gitt råd til medan ho jobba for First House. Eg har akkurat sendt brev gjennom Stortingets presidentskap for å få sjå lista, seier Lundteigen, som er medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for Senterpartiet. Han seier at han ønskjer å få klarleik rundt Listhaugs virke. No har det kome opp eit spørsmål om habilitet. Då meiner eg det er i Listhaugs interesse å få fram kva som er realitetane i saka, seier Lundteigen. Han seier at han undrar seg over kvifor statsminister Erna Solberg ikkje sørgjer for oppklåring om landbruksministerens tidlegare arbeidsforhold. Fakta Listhaug og Rema Rema 1000 er eigd av Reitangruppen og er Noregs tredje største daglegvarekjede med ein marknadsandel på 21,3 prosent. I første halvår i år hadde Rema ein vekst på 11,4 prosent og eit resultat på 838 millionar kr. Som rådgivar i First House gav Sylvi Listhaug gitt råd til Rema Den siste kontakten skjedde etter at regjeringsplattformen vart lagt fram. Kjelde: Aftenposten Kva konsekvensar trur du denne saka kan få for statsrådens stilling? Det vil eg ikkje spekulere i, seier Lundteigen. Tungt inne Med ein marknadsandel på 21,3 prosent er Rema Noregs tredje største daglegvarekjede, og ein markant aktør innanfor norsk matpolitikk. I løpet av den neste tida vil regjeringa få fleire saker på bordet der utfallet vil vere svært viktig for Rema: Utgreiing av samvirkets rolle som marknadsregulator. Saker som har med konkurranseforhold i industrien og mellom ledda i matkjeda. Lov om god handelsskikk. Fusjon mellom Norgesgruppen og Ica. Statsministerens kontor svarte i går ikkje på spørsmål frå Nationen om statsministeren var informert om at Listhaug jobba for Rema etter at regjeringserklæringa var lagt fram. Verken landbruksministeren eller Rema ville svare på spørsmål frå Nationen i går. ASTRID SVERRESDOTTER DYPVIK astrid.dypvik@nationen.no Les også leiar side 2. Ekspert: Toril Aalberg Norges Bondelag er en av ni matog drikkeproduserende selskaper og organisasjoner som har brukt PR-byrået First House. Kommunikasjonssjef i Norges Bondelag Lise Boeck Jakobsen sier til Nationen at bøndenes interesseorganisasjon har brukt til sammen kroner, inkludert moms, på hjelp fra First House. Vi er ikke kunde nå, og har Ekspert: Reidar Almås Derfor bruker No Norges Bondelag har brukt kroner på PR-hjelp fra Tor Mikkel Wara og Bjarne Håkon Hanssen i First House. ikke noe fast kundeforhold. Vi har brukt First House til to ting, et standard medietreningskurs for ledelsen i april 2010, og til et inspirasjonsforedrag ved Bjarne Håkon Hanssen på et åpent møte i Trøndelag i november Omfanget er ikke stort. Vi har brukt dem til der- og da-oppdrag, sier kommunikasjonssjefen. Ifølge Jacobsen var det tidlige- 4 NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

5 Kan være inhabil Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sier Listhaugs kontakt med Rema 1000 kan gjøre henne inhabil. Om du i profesjonell sammenheng har opptrådt som rådgiver for noen, og sagt at de må gjøre slik eller sånn for å oppnå et resultat, så er det en reell fare for at du har lagt for mye faglig prestisje i saken til å si noe annet som statsråd. Et alminnelig utgangspunkt er at du ikke skal ta avgjørelser i en sak der du har opptrådt som rådgiver for noen saken gjelder, sier Bernt. Han er professor i juss ved Universitetet i Bergen og en av landets fremste eksperter på forvaltningsrett. Hva er forskjellen på å være en landbruksminister som har rådgitt Rema 1000 og en landbruksminister som er bonde og har vært aktiv i Norges Bondelag? Forskjellen er i første rekke om det er tale om saker av en generell karakter, som saker som gjelder bøndene eller fiskerinæringen, eller mer spesifikke saker som berører noen få sterkt og direkte. Alminnelig politikk må man kunne drive med uten å bli inhabil, men har man et forhold til en enkelt eller noen få bedrifter, oppstår inhabilitet lettere, sier Bernt. Bernt viser til forvaltningslovens 6, som sier at man blir inhabil om det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende tjenestemann. Støy: Landbruksminister Sylvi Listhaugs jobb for pr-byrået First House har svekka henne som minister, seier ekspertar. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Jan Fridthjof Bernt rges Bondelag PR-byrået First House re Frp-politiker Tor Mikkel Wara som kurset ledertrioen i intervjuteknikk. Dere har ikke hatt kontakt med landbruksminister Sylvi Listhaug da hun jobbet i First House? Nei, det har vi ikke. Hva har dere fått igjen for tjenestene? Temaet for Bjarne Håkon Hanssens foredrag var innspill til den kommende valgkampen, knyttet til hvordan man omtaler seg selv og næringen. Det handlet om å få oppmerksomhet rundt våre tema. Vi har ikke brukt First House til strategisk rådgivning. Kommunikasjonssjefen sier det er lurt at ledelsen med jevne mellomrom får medierådgivning og trening i en intervjusituasjon fra eksterne, med den kompetansen de har. VG skrev i går at også Orkla, Coop Norge, Axellus AS (produsent av Møllers tran og Nutrilett), Coca-Cola, Dagligvareleverandørenes forening, Norske sjokoladefabrikkers forening, NHO Mat og drikke, Bryggeri- og drikkevareforeningen har søkt PRråd fra First House. Fredag formiddag bekreftet Rema 1000 overfor Dagens Næringsliv at Sylvi Listhaug har tatt oppdrag for butikkjeden. First House ble, ifølge avisen, hyret av Rema 1000 tidligere i år for å få hjelp til å stoppe samarbeidsavtalen om innkjøp og distribusjon mellom Norgesgruppen og ICA. Direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon Mette Fossum Beyer sier hun ikke er kjent med at Listhaug har jobbet med KURSET «Vi har ikke brukt First House til strategisk rådgivning.» LISE BOECK JAKOBSEN KOMMUNIKASJONSSJEF I NORGES BONDELAG denne eller andre saker for Rema Ifølge Beyer besto Listhaugs oppdrag i en kort, muntlig vurdering over telefonen vedrørende teksten i regjeringsplattformen som omhandlet søndagsåpne butikker. Lise Boeck Jakobsen sier at Listhaugs habilitet må vurderes dersom det kommer saker som krever det på hennes bord. Hvordan det blir vurdert, er opp til ministeren. Vi må ha tillit til at hun tar det på alvor. CHRISTIANE JORDHEIM LARSEN christiane.larsen@nationen.no NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

6 NYHETER LANDBRUK Bedre resultat for Kværner REGNSKAP. Med nesten en milliard kroner mer i inntekt i tredje kvartal, fikk Kværner et overskudd på 84 millioner kroner, mot 48 millioner for et år siden. Driftsinntektene de tre siste månedene var på 3,38 milliarder kroner. Vi har i tredje kvartal hatt svært høy aktivitet i alle pågående prosjekter, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner. Driftsresultatet har bedret seg fra 93 millioner kroner for et år siden til 149 millioner i tredje kvartal i år. NTB FOTO: NTB-SCANPIX Godt kvartal for oljefondet OLJEKRONER. Oljefondet hadde en avkastning på hele 228 milliarder kroner i løpet av det tre siste månedene. Det svært gode resultatet skyldes i hovedsak utviklingen i aksjemarkedene. Oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, sier at fondet har ligger over en gjennomsnittlig avkastning på 4 prosent de siste ti årene, mens tallet siden oppstart i 1990 er på 3,4 prosent. Fondet ble tilført 58 milliarder kroner fra statskassen i tredje kvartal. Ved utgangen av september var fondet på 4714 milliarder kroner. NTB På få veker har det gått frå mangel på storfekjøtt til fulle reguleringslagre. Rekninga på 20 millionar kroner går til bøndene. MARKNADSREGULERING Lagera fulle av storfekjøtt Medan det fram til september var stor mangel på storfekjøtt og redusert toll på import, er marknadsbalansen dei siste vekene snudd til stort overskot. Sist veke låg det godt over 2000 tonn storfekjøtt på reguleringslagra til Nortura. Overskotet av storfekjøtt veks kraftig veke for veke og nærmer seg taket på 2500 tonn. I fjor på same tid var lagra tomme og ein må mange år tilbake for å finne ein liknande situasjon. Meirkostnadene med reguleringslagring blir av Nortura rekna til 20 millionar kroner. Rekninga blir betalt av norske storfebønder gjennom auka omsetningsavgift. Direktør Jakob Simonhjell i Nortura totalmarked, som er marknadsregulator for blant anna storfekjøtt, seier situasjonen som har oppstått er uheldig. Situasjonen vi har kome i er ikkje heldig. Det er krevjande for bransjen at lagra har bygd seg opp så mykje på så kort tid, og det er uheldig for avsetninga på kort sikt. Lagersituasjonen fører til auka omsetningsavgift for bøndene og medverkar til at vi ikkje kan auke prisen for storfekjøtt med meir enn 20 øre, seier Simonhjell. Import til redusert toll Det har i fleire år vore stor mangel på norsk storfekjøtt. Statens landbruksforvaltning (SLF) har derfor opna for import til redusert toll. Tollsatsane på heile og halve skrottar, i tillegg til ein del stykningsdelar, er redusert tilstrekkeleg til at importkjøttet skal kunne kome inn til same pris som norsk. I år har tollreduksjonen vore omtrent samanhengande frå nyttår fram til 25. august. Det har ført til at det til og med august blei importert vel tonn storfekjøtt. Det er omtrent på nivå med kvantumet som var import på same tid i fjor. Har det blitt importert for mykje storfekjøtt? Det store bilete er at det er underdekning på storfe, men vi må nå ta inn storfe på reguleringslager sidan det er ein mellombels overskotssituasjon. Importen blei stoppa tidlegare i år enn i fjor, seier Simonhjell. Kraftig auke i slaktinga Parallelt med importen har slaktinga av norsk storfe auka kraftig. Nortura melder at slaktinga av storfe har auka med sju prosent til totalt tonn så langt i år. Veksten frå same tid i fjor utgjer 4450 tonn storfekjøtt. Sjølv om lageroppbygginga først og fremst har tatt av etter midten av september, seier Simonhjell det er for tidleg å seie om den auka slaktinga kan ha samanheng med stortingsvalet og utsikter til endra rammevilkår. Vi har ikkje sett på kor mykje av slakteveksten som kjem frå bønder som legg ned drifta, og om det har skjedd endringar der. Vi reknar med at ein del av veksten kjem av forskyving av slaktinga på grunn av endringar i mjølkekvotane, i tillegg til at slaktevektene har gått opp, seier han. Kunne de gjort noko annleis for å unngå situasjonen? Det er det naturleg å sjå nærare på, men eg vil ikkje forskottere NEDSLAKTING «Vi har ikkje sett på kor mykje av slakteveksten som kjem frå bønder som legg ned drifta.» JAKOB SIMONHJELL DIREKTØR I NORTURA TOTALMARKED Fakta Storfekjøtt Det har i lang tid vore stort underskot på norsk storfekjøtt. Tollen på import av storfekjøtt har vore redusert fram til 25. august i år. Til og med august er det importert vel tonn storfekjøtt i år. Slaktinga av norske storfe har auka med 7 % til tonn så langt. Auken utgjer rundt 4450 tonn frå same periode i fjor. Sidan midten av september er det bygd opp reguleringslager på over 2000 tonn storfekjøtt. Kostnaden ved reguleringslagringa blir dekt av storfebøndene gjennom omsetningsavgift. noko før evalueringa, seier han. Dersom reguleringslagra passerer maksgrensa på 2500 tonn, må resten leggjast på lager for Norturas eiga rekning. Det vil svekkje driftsresultatet til det bondeeigde slakterikonsernet. Nortura tilrår av omsetningsavgifta auker med 10 øre til 1,10 kroner per kilo storfekjøtt frå nyttår, for deretter å variere mellom 60 øre og 1,40 kroner gjennom året. Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag seier det er vanskeleg å styre importen når tollen blir redusert. Han ser ikkje på overskotet av storfekjøtt som eit stort problem. Det er framleis eit underliggjande underskot av storfekjøtt. Overskotet nå betyr berre at ein slepp å importere så mykje ein periode framover, seier Bjørke, som ikkje utelukkar at vanskeleg fôrtilgang kan ha framskunda slaktinga i haust. BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no Slakting: Slaktinga av storfe har auka med sju prosent så langt i år, og sidan midten Avviser splitting i Matindustrialliansen, der to landsforeiningar i NHO er med, seier bransjen står samla i kravet om at det ikkje må gjennomførast einsidige kutt i tollvernet. Torsdag la ei rekkje store aktørar i matindustrien fram eit samla krav til regjeringa om blant anna at endringa i ostetollen ikkje må reverserast utan motytingar. Med i alliansen er blant andre bransjeorganisasjonane NHO Mat og Landbruk og NHO Mat og Drikke, i tillegg til LO-tilknytte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). I Dagens Næringsliv i går sa derimot direktør for næringspolitikk Petter Haas Brubakk i sentralorganisasjonen til NHO at saka ikkje er behandla i styret til NHO. Han viste til at den overordna handelspolitiske målsetjinga til NHO er meir frihandel og lågare toll, men uttrykte samtidig forståing for at landbasert matindustri har problem med aukande råvareprisar og ser etter løysingar på problema. Dei to landbrukstilknytta NHO-foreiningane seier utsegnene til NHO sentralt ikkje svekkjer matindustrialliansen. NHO har landsforeingar og medlemsbedrifter som har både offensive og defensive interessert. Det har alltid vore nødvendig å balansere det mot kvarandre, seier direktør Gaute Lenvik i NHO Mat og Landbruk. Han avviser bastant at utsegnene til Brubakk slår beina under tollkravet til alliansen. 6 NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

7 Spis Grilstad avvikler på Furnes MATINDUSTRI. Spis Grilstad legger ned på Furnes i Ringsaker og flytter spekematproduksjonen til Trondheim. Det vedtok styret i kjøttkonsernet torsdag. Bakgrunnen for flyttingen er at vi har ledig kapasitet på spekemat i Trondheim. Styret fulgte administrasjonens anbefaling og vi mener flyttingen er veldig riktig. Furnes har vært utredet i et år, sier produksjonsdirektør Fred Bakkejord til nationen.no. Alle de 14 ansatte på Furnes får tilbud om jobb på Spis Grilstads i Brumundal. nationen.no FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE Godt å vere gras i Hordaland JORDSMONN. Jorda i Hordaland eignar seg særleg godt til grasproduksjon. Det viser jordsmonnstatistikken som Skog og landskap no har utarbeidd for fylket. Meir enn halvparten av dyrkamarka i Hordaland har jordsmonn med god kvalitet, viser statistikken. Dette er jord som eignar seg særleg godt til grasproduksjon og mindre til andre kulturvekstar. Etter statistikken ligg 57 prosent av areala for innmarksbeite i Hordaland i bratt terreng, det vil seie med meir enn 20 prosents helling. NPK BONDEBØRS Overskudd av storfe Denne uka nås maksgrensa for innlegg på reguleringslager av storfe på 2500 tonn. Overskudd ut over dette vil derfor ikke kunne reguleringslagres med dekning av omsetningsavgiften. Dekningsgrad for storfe denne uka er 113 prosent. For gris er det en dekningsgrad på 89 prosent. Dette sammen med stor skjæring på ribbetiltaket medfører at reguleringslageret for hel gris reduseres som forventet i denne perioden. NORTURA Fakta Storfe på lager Antall tonn storfe på reguleringslager per uke t 1500 t 1000 t 500 t av september har det bygd seg opp eit overskot på over 2000 tonn storfekjøtt. FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE NHO om toll på matvarer Nei, på ingen måte. Det påverkar ikkje matindustriallinsen i det heile. Vi har heile tida vore tydelege på at matindustrien står samla om desse krava. At det er ulike interesser i eit stort fellesskap som NHO, er heilt naturleg. Det svekkjer derimot ikkje på nokon måte det vi er einige om i matindustrien, seier han. Direktør Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke, som før har uttalt seg kritisk om skjerpa ostetoll, er einig. Han seier det er forskjell på hovudlinjene og enkeltsektorar som landbruk. I det store bilete er Norge eit lite land med ein open økonomi der mykje er bygd på frihandel, men det er unntak på våre område. Eg opplever at NHO sentralt forstår at landskapet i næringslivet er samansett, seier Gulbrandsen, som seier han ikkje føler at BRANSJEKRAV «Regjeringa må ta omsyn til den nest største industrigreina med tilsette.» JAN-EGIL PEDERSEN, FORBUNDSLEIAR I NNN krava frå matindustrialliansen blir motarbeida av NHO sentralt. Gulbrandsen avviser også at foreininga har snudd i tollspørsmålet. Han seier det er viktig ikkje å gi frå seg forhandlingskort overfor EU, og at ein i forhandlingar alltid må sikte mot å gi industrien så gode vilkår som mogleg. Forbundsleiar Jan-Egil Pedersen i NNN føler heller ikkje at matindustrialliansen blir motarbeidd av NHO sentralt. Vi tek utsegnene med stor ro. Matbransjen står samla om krava. Både NHO og regjeringa må ta omsyn til den nest største industrigreina med tilsette, seier Pedersen. BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no Kr per kg Målpris/ planlagt engrospris 1) Engrospriser 2) 2. halvår UKE ENDRING FRA UKE 43 ENDRING FRA UKE Veil. produsentpriser UKE ENDRING FRA UKE 43 Ung okse, kg kl. O2) 55,00 55, ,70 44,43 - Ung ku, kg kl. P - 52, ,70 40,19 - Kalv, kg kl. O- - 57, ,70 43,96 - Lam, 16,1-23,0 kg kl. O 66,20 64, ,90 44,51 - Slaktegris, gruppe 8 kl. E 31,64 28,20 +0,40-0,40 19,55 +0,40 Smågris, 25 kg per stk3) - 670, , ) Storfe er tatt ut av målprissystemet. Prisen er derfor en planlagt gjennomsnittlig engrospris for 1. halvår ) Engrosprisene er knyttet til overskuddsområder på samme måte som målprisen for lam og gris, og planlagt engrospris for storfe. Imidlertid gjelder målprisene flere klasse og vektgrupper for de aktuelle dyreslag, slik at enrospris i tabellen ikke er direkte sammenlignbare med de aktuelle målprisene. I underskuddsområdene kan engrosprisen være inntil kr 1,00 høyere. 3) Smågrisprisen er en salgspris for helsegris. Kilde: SLF, Seksjon markeds- og prisutvikling NOTERINGS- FORVENTET VARESLAG PRIS ENDRING I PRODUSENT PRODUSENTPRIS UKE 43 UKE 44 Poteter Mandelpotet 687 Agurker, stk. 691 Urter, potte, 12 cm 1194 Tomater 1001 Tomater, klase, kg 1021 Tomater, klase, 500 g 1249 Tomater, plomme, 500 g 1186 Tomater, cherry, 250 g 946 Tomater, cocktail, 500 g 1535 Paprika, spiss, 2 stk. pakke 1063 Rapidsalat, stk. 710 Crispy/Vestfoldsalat, stk. 850 Kepaløk, kg > 65 mm 628 Kepaløk, kg mm 419 Salatløk, stk. 797 Rødløk, kg 848 Vårløk, bunt 818 Purre 1512 Pastinakk 1574 Rødbeter, kg 906 Spinat, 250 g 887 Hvitkål 476 Rødkål 637 Rosenkål, 0,4 kg flowpk Blomkål, stk. 902 Brokkoli, stk. 400 g 636 Kinakål, stk. 841 Kålrot 701 Sukkererter, runde 150 g pk. 889 Gulrot, bunt 812 Gulrot, 1 kg flowpk. 713 Gulrot, 10 kg vasket 605 Knollselleri, kg 1434 Stilkselleri, stk Persillerot, stk. 498 Bladpersille, storbunt 1525 Kruspersille, storbunt 1585 Fennikel 1308 Lollo, spesialpk., stk. 944 Hjertesalat, 2 stk. (pk) 1116 Ruccola, 70 gram (pk) 551 Isbergsalat, stk Epler, kg > 70 mm, brett 1485 Pærer, kg > 65 mm, brett 1542 Produsentprisene registreres på tirsdager, men kan ved spesielle forhold endres gjennom uka. Prisen gjelder partivis levering av kl. 1 inkl. emballasje, fritt levert engrosforhandler på vedkommende sted om intet annet er nevnt. For de enkelte produkter og steder oppgis en produsentpris som er et avrundet middel av oppgaver fra flere engrosforhandlere på hvert sted. Alle priser oppgis i øre per kg eller anført enhet og er eksklusive merverdiavgift. STATENS LANDBRUKSFORVALTNING NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

8 NYE N SOM SKAPT FOR R G E 4x4 og automatgir tilgjengelig 4x4 standard Suzuki lanserer nå helt nye S-Cross 4x4. Suzukis store nye Folkebil kombinerer det beste fra SUV biler, tradisjonelle personbiler og ikke minst stasjonsvogner. Bagasjerommet på hele 430 liter er klassens største, firehjulstrekk er standard og utstyrsnivået er svært høyt. Nye diesel og bensinmotorer med lavt forbruk og lave utslipp gjør bilen til en avgiftsvinner. Automatgir er også tilgjenglig. Med firehjulstrekk, stor plass og lave avgifter kan vi trygt si at S-Cross er som skapt for norske forhold og en nyhet du ikke bør gå glipp av. S-Cross 4x4 fra ,- Automatgir ,- Introduksjonspakke: Sort skinn interiør - El. panoramasoltak - DAB+ radio med USB og 7 høyttalere Navigasjon - Bluetooth telefonsystem - Ryggekamera - LED kjørelys Parkeringssensor foran og bak - Bi Xenon lys med lyktespylere 17 aluminiumsfelger - Skinn multifunksjonsratt - 2-sone klimaanlegg Cruisekontroll - Automatisk avblendbart innvendig speil - Tåkelys Hill hold kontroll/bakkestartassistanse - Automatiske vindusviskere Nøkkelfritt system og start - Mørke ruter fra B pilar - Sølv takrails Verdi kr Introduksjonstilbud: kr Spar kr Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra g/km Drivstofforbruk fra 4,4-5,7 l /100km. Som skapt for norske forhold! 8 NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

9 NYHETER POLITIKK OVERVÅKING Vet ikke om hun er blitt overvåket Statsminister Erna Solberg (H) sier hun ikke vet om hun er blitt overvåket. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier han for sin del ikke kan utelukke det. Jeg mener at det ikke er akseptabelt at allierte land driver etterretning mot hverandres politiske ledelse, skriver Solberg i en uttalelse i forbindelse med opplysningene om at den amerikanske sikkerhetstjenesten NSA kan ha overvåket så mange som 35 statsledere, inkludert Tysklands statsminister Angela Merkel. Norge og USA er nære allierte og har et tett samarbeid innen etterretning. Dette samarbeidet er av stor betydning for begge land. Det er viktig at det ikke skapes mistillit eller uro i dette viktige samarbeidet, skriver hun videre. Solberg sier hun selv ikke har kunnskap om at hun har vært overvåket. Stoltenberg usikker Ap-leder Jens Stoltenberg, som nylig gikk av som statsminister etter åtte år, sier til TV 2 at han ikke kan utelukke at han er blitt avlyttet. Han forteller at overvåking var et av temaene som ble tatt opp da USAs president Barack Obama møtte de nordiske statslederne i Stockholm rett før valget. Da BEKYMRET «Det er viktig at det ikke skapes mistillit eller uro i dette viktige samarbeidet.» ERNA SOLBERG STATSMINISTER skal Obama ha benektet at en slik overvåking skal ha skjedd. Sosialistisk Venstrepartis nestleder Bård Vegar Solhjell sa til NTB torsdag at overvåkingspåstandene aktualiserer behovet for å opprette en overvåkingskommisjon i Norge. Vi ønsker en bred gjennomgang når det gjelder overvåking i dag, hvordan den ser ut, og i hvilken grad norske borgere kan være rammet, sier Solhjell. Reagerer sterkt Stortingspresident Olemic Thommessen (H) mener det er skremmende dersom det stemmer at USA har overvåket over 30 statsledere. I så fall forventer han en beklagelse. Den nyvalgte presidenten reagerer overfor TV 2 på opplysninger fra dokumenter varsleren Edward Snowden har fått tak i om at den amerikanske sikkerhetstjenesten NSA kan ha overvåket så mange som 35 statsledere. USA er kanskje den nasjonen i verden som har stått for demokrati og frihet. Dette rokker jo ved det bildet. Hvis dette virkelig er tilfellet er det både skuffende og skummelt, sier han. Han tror avsløringene og saken må være usedvanlig pinlig for amerikanske myndigheter. Vi må jo forvente at det ryddes opp kraftig, og at det gis en beklagelse til dem det er snakk om. BIRGITTE IVERSEN, NTB redaksjonen@nationen.no Tilfreds: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. ESA Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) er fornøyd med ESAs beslutning om at Norge også etter 2014 trolig kan beholde viktige støtteordninger for distriktene. De nye retningslinjer for regionalstøtte fra EFTAs kontrollorgan ESA innebærer trolig grønt lys til fortsatt differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i Distrikts-Norge. Det betyr at Norges arbeid med å få godkjent ordningen med den differensierte arbeidsgiveravgiften og andre former for støtte til investeringer i distriktene nå kan starte. De nye retningslinjene har stor betydning for norsk regionalpolitikk, fordi de påvirker rammebetingelsene for næringslivet, sier Sanner. Retningslinjene, som settes i verk 1. juli 2014, er i all hovedsak en kopi av EU-kommisjonens retningslinjer, men noen tilpasninger er gjort for EØS/EFTAlandene. Den viktigste er at ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift også kan virke FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Sanner fornøyd med retningslinjer Fakta Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften er den avgiften arbeidsgivere betaler på lønnskostnader. Etter pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan ESA ble ordningen med regionalt differensierte satser innskrenket etter I 2007 ble nedsatte satser gjeninnført i mesteparten av området som tidligere hadde nedsatte satser. Ordningen er godkjent av ESA fram til utgangen av Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet i områder utenfor Nord-Norge og Hedmark/Oppland. For Norge har det vært svært viktig å sikre at retningslinjene åpner for en slik fleksibilitet i fastsettingen av virkeområdet. Den avgåtte regjeringen har fått på plass et godt rammeverk som ivaretar norske interesser. Det gjør at vi fortsatt kan gi støtte til de områdene som trenger det mest, sier Sanner. NTB Vi synes også gården din er flott, og forsikrer den gjerne for deg! Sjekk prisene hos oss. Vi er spesialistene på landbruk. Landbruksforsikring eies av landbrukssamvirket, og vi tilbyr derfor bonden skreddersydde produkter til gunstige priser. Du kan enkelt beregne kostnader og bestille alle forsikringene direkte på nett. Les mer og bestill på Landbruksforsikring.no eller ring for å snakke med en rådgiver. bondens eget forsikringsselskap NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

10 TEMA Nyskapning MANDAG FORSKNING & UTDANNING TIRSDAG EU ONSDAG INTERNASJONALT LANDBRUK TORSDAG NÆRINGSLIV FREDAG MAT LØRDAG NYSKAPNING EKSPERTENE Nationens eksperter svarer deg hver uke Slik får du skattefradrag som selvstendig næringsdrivende Å være selvstendig næringsdrivende har sine fordeler, men det gir deg ikke den store gevinsten når det gjelder pensjon. Som selvstendig næringsdrivende vil du kun få alderspensjon fra folketrygden. Ønsker du noe mer, må du selv ordne dette. Som selvstendig næringsdrivende kan du opprette en pensjonsordning med gunstige skattefordeler. Den heter «Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende». Skattefradrag Som selvstendig næringsdrivende eller person med enkeltpersonforetak kan du innbetale og fradragsføre opp til 4 prosent av personinntekt fra næringsvirksomheten mellom 1G og 12G ( kroner) hvert år. Dette er en pensjonssparing som lønner seg jo mer man tjener. Du får skattefradrag på det beløpet du sparer som er lik marginalskatten (dvs. 39, 48 eller 51 prosent avhengig av inntektsnivå). Jo høyere lønn, jo mer lønnsom sparing Jo høyere lønn du har, jo mer lønnsom er sparingen. Høyere lønn gir mer gunstig sparing fordi skatteeffekten av fradraget er like mye verdt som marginalskatten, dvs. 39, 48 eller 51 prosent avhengig av inntektsnivå. Har du som næringsdrivende to inntekter (for eksempel normal inntekt og biinntekt fra eget selskap), kan dette også være svært lønnsomt. Nøkkelen til lønnsomheten ligger i skattefradraget som går på næringsinntekt. Spørsmål: Kun pensjon fra folketrygden? Dersom du som selvstendig næringsdrivende ikke inngår avtale om tjenestepensjon vil du kun få pensjon fra folketrygden, og det vil ikke alltid være tilstrekkelig. Det er nettopp derfor myndighetene gir skattefradrag til dem som kjøper tjenestepensjon, de vil oppmuntre til pensjonssparing. Spørsmål: Hvem passer denne pensjonssparingen best for? Denne pensjonssparingen passer best for dem som har en inntekt på 7,1 G eller høyere, dvs kroner eller høyere. Med en inntekt over kroner får man full uttelling både i folketrygden og dermed også via denne spareordningen. Har man en lønn under 7,1 G og samtidig sparer i dette spareproduktet vil man oppleve å få lavere pensjonsopptjening i folketrygden, noe som altså gir en ugunstig effekt. Denne type pensjonssparing er veldig lønnsom for deg dersom du har: Høy inntekt (over kroner) og generelt sett god økonomi. Vurder om du skal kjøpe dersom du har: Inntekt som er under kroner (7,1 G). Stram økonomi og liten egenkapital. Store investeringsbehov i næringen eller privat i nær framtid. Investering: Arnt Einar Bardal måtte kjøpe tre nye maskiner for rundt kroner, for å være i stand til å produsere GRÜNDER Satser på tre Disse svarer deg 10 Forsikring Sigurd Austin Konserndirektør i Gjensidige Forsikring, ansvar for divisjon næringsliv Lov og rett i landbruksnæringen Sissel Fykse Advokat ved juridisk avd. i Norges Bondelag Bedriftsøkonomi, bedriftsetablering og finansiering Ellen Dokk Holm Småbedriftsøkonom i DnB Bedriftsetablering og innovasjon Ketil Lundgaard Direktør for entre prenørskap, Innovasjon Norge Send inn ditt spørsmål til: ekspertene@nationen.no Arnt Einar Bardal (49) fra Snåsa lager trefliser som du ikke finner noe annet sted. Han mener markedet er stort, og satser på millionsalg om få år. SNÅSA. Det er litt artig nå folk spør meg hvor flisene er laget. De blir veldig overrasket når jeg svarer Snåsa, sier Arnt Einar Bardal. Flis på flis I det som tidligere har vært et fjøs, står det massevis av pappesker. Eskene er fulle av gulv- og veggfliser. Om alt går etter planen skal de snart pryde hytter, hjem og forretningsbygg rundt om i hele Norge. Det er i hvert fall håpet. Ideen om å lage gulv- og veggflis fikk han for fire år siden. Da hadde virkningene av finanskrisen for alvor nådd Snåsa. Bardal, som drev sag, høvleri og snekkerverksted, merket fort at det ble vanskeligere å selge det han produserte. Fra midten av 90-tallet og frem til 2009 hadde han gjort gode penger på å produsere blant annet bordkledning for eksklusive hytter. Plutselig ville ingen kjøpe det han lagde. Fikk med seg naboene Skulle han tjene penger igjen måtte han tenke nytt. Utfordringen var å finne på noe som folk ville ha. Løsningen ble å lage en type gulv- og veggflis som ikke fantes på markedet. Han bestemte seg for å lage kvadratiske fliser av tre som kunne settes sammen med not og fjær, akkurat slik som den velkjente klikklaminaten. Bardal lanserte ideen for ven- NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

11 Satser på luksus-henger BIL. Under navnet Lobster Trailers lanserer et selskap i Kongsvinger i disse dager en ny tilhenger, som de håper skal endre bransjen. Gründer Per A. Ødegård sier til klikk.no at de skal levere en tilhenger med like stort fokus på design som funksjonelle egenskaper. Tilhengeren er designet med særlig tanke på nordiske forhold. Den har aerodynamiske egenskaper som reduserer luftmotstand, og er konstruert for hastigheter opp til 140 km/t. FOTO: FEMUNDL PET En million til Femundløpet STØTTE. Innovasjon Norge har bevilget en million kroner til Femundløpet, for å gjøre løpet til et reiselivsprodukt. Vi ønsker å se Femundløpet som et reiselivsprodukt for hele Fjellregionensier styreleder Thomas Breen til Arbeidets rett. Dette er det største enkeltbeløpet som gis fra Innovasjon Norges trondheimskontor som et tilskudd til en reiselivsaktør. Femundløpet vurderer nå å ansette en person som skal jobbe med markedssiden, sier Breen. Løpet går i slutten av januar. Namsos Snåsa Trondheim Fakta Portrettflis: Yngstesønnen til Bardal pryder en av flisene, som har blitt vist frem på flere messer i Norge. Bildet er laget ved hjelp av laser. Faun Tre AS Etablert mai Bedriften har fått støtte fra Innovasjon Norge og Sparebank 1 SMN Midt-Norge. Utviklingsbudsjettet er på rundt tre millioner kroner. Treflisene, som heter Faun Tiles, ble satt i produksjon i august i år. Årets budsjett er på rundt én million kroner. Målet er å omsette for 18 millioner kroner i Kilde: Faun Tre AS de spesielle treflisene. ALLE FOTO: HÅVARD ZEINER Blir for lite: Hvis etterspørselen blir så stor som forventet, må Bardal se seg om etter et nytt og større lokale. fliseventyr i Snåsa ner, og fikk utelukkende god respons. To naboer synes også konseptet virket lovende, og sammen bestemte de seg for å starte Faun Tre AS, oppkalt etter skogsguden Faun. Med Bardal som daglig leder og styremedlem ble selskapet stiftet i mai i fjor. Tar du med meg, så er vi tre naboer i styret, sier han og smiler. Millionmål Selve produksjonen startet i august i år. Målet er at de i 2016 skal klare et budsjett på 18 millioner kroner. KREATIV «Bare fantasien setter grenser for hva som er mulig.» ARNT EINAR BARDAL TREFLISGRÜNDER Det er et stort tall, men jeg mener det er realistisk, sier han. Så langt har Bardal vist fram flisene på tre messer rundt om i landet. Lørdag i neste uke skal produktet vises fram på boligmessen «Gjør din bolig bedre» i Trondheim. Da blir det også for første gang mulig å kjøpe flisene rett fra salgsstanden. Personlig preg Flisene kommer i tresortene bjørk, eik eller osp. Fra naturens side er disse ulike i struktur og farger. I tillegg kan Bardal prege hver flis slik at den får et helt spesielt uttrykk. Har du eksempelvis et bilde du vil ha på flisa, løses dette med laserbrenning. Bare fantasien setter grenser for hva som er mulig, sier Bardal. Ulike tresorter kan også settes sammen for å skape spennende kontraster og mønstre. Egen markedssjef Bardal tror mesteparten av flisene vil selges på Østlandet. Han utelukker imidlertid ikke at det også er et marked for produktet utenfor Norge. Både jeg og andre har søkt etter tilsvarende produkter uten å finne noe lignende, sier han. For å få fart på flissalget har Bardal nettopp ansatt en markedssjef. Han starter på mandag. Så langt har ikke Bardal bestemt seg for hvor flisene skal selges. Men han kommer uansett ikke til å prøve seg på de store butikkjedene. De er steinharde på priser og vilkår. Jeg har heller ikke kapasitet til å levere det de krever. Jeg ser heller for meg at flisene blir solgt gjennom forhandlere som kanskje har eksklusive produkter fra før, sier han. HÅVARD ZEINER redaksjonen@nationen.no NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

12 REPORTASJE Reise i kunnskap Wandergeselle: Nora Warhof er ein «wandergeselle», ein omreisande handverkar som i tradisjonell drakt reiser verda rundt for å lære meir om faget. No byggjer ho hus på Gamle Ormelet på Tjøme. 12 NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

13 >>> I tre år skal tyske Nora Warhof jobbe verda rundt mot kost og losji. Lønna er nye ferdigheiter i snikkarfaget. ALLE FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX Fakta SISTE SJANSE Dette er min siste sjanse til ikkje å vere ein vaksen. NORA WARHOF (27) WANDERGESELLE Oslo Tønsberg Tjøme Omreisande svein Wandergeselle (omreisande svein) er ein gammal tysk tradisjon der handverkarar innan ulike tradisjonelle fag kan dra ut på ei tre år lang danningsreise for å lære meir om både faget og verda der ute Piet Jensen som driv det miljøvenlege byggefirmaet Panda Bygg oppfordrar «unge norske sveinar, ugifte og under 30 år og som ønskjer å bli kurerte for utferdstrong og eventyrlyst» til å ta kontakt. Det same gjeld meistrar som kan tilby eit arbeidsforhold. Les meir på pandabygg. no/wandergesellen. TJØME. Eg var lei av det vanlege kvardagslivet mitt. Dette er min siste sjanse til ikkje å vere ein vaksen, seier Nora Warhof (27). Dei siste åtte vekene har ho vore med på å byggje ein kunstnarbustad på Gamle Ormelet på Tjøme. Lønna er mat på bordet, ei seng å sove i, ny kjennskap og faglege utfordringar. Nora er nemleg ein «wandergeselle», ein omreisande handverkar. Dette er ein gammal tradisjon som framleis lever i tysktalande land. Handverkarar innan ulike tradisjonelle fag kan dra ut på ei tre år lang danningsreise for å lære meir om både faget og verda der ute, forklarer Nora. Ho var ferdig utdanna snikkar og hadde allereie jobba nokre år i heimbyen sin Bochum då rastløysa melde seg. Eg bestemte meg for å reise ut. Eg ønskte å sjå verda og prøve korleis det er å leve av lite pengar, forklarer ho. Inga jul heime Reglane for ein wandergeselle er strenge. Ein må vere bortreist i minst tre år og ein dag, og ein må alltid halde seg minst 50 kilometer frå heimstaden sin. Ein kan ikkje ha telefon og pc, og ein skal verken bruke pengar på transport eller overnatting. Ein bør heller ikkje ha sosiale eller økonomiske forpliktingar som barn, ektefelle eller gjeld. Tradisjonen stammar frå mellomalderen, lenge før folk flest hadde internett, og då det ikkje var vanleg å reise verda rundt. Å sende unge handverkarar ut for å lære meir var rett og slett ein god måte å spreie arbeidskraft og kunnskap om faget på, seier Nora. Wandergesellen er eit langt mindre vanleg syn i dag, men framleis finst det rundt 500 omreisande handverkarar i tysktalande land. Noras reise starta for halvanna år sidan. Tradisjonelt skal ein vere det første året i Tyskland, det neste i andre europeiske land og det siste kvar som helst i verda. Eg starta i Tyskland, og har blant anna vore innom Romania, Sveits og Polen. No har eg lyst til å reise til Russland. Det er ein spennande stad, og eg har begynt å lære meg språket, seier ho. Eit fritt liv Ønskjer ein å bli ein wandergeselle, må ein finne ein mentor som kan rettleie ein gjennom åra i lære. Ein mentor må minst ha tilbakelagt sitt første år som omreisande. Kvar ein reiser, er stort sett opp til ein sjølv. Det blir litt tilfeldig. Ein jobbar ein stad, og treffer folk som kjenner til andre prosjekt. Dette prosjektet fekk eg høyre om på eit seminar i Polen. Eg er interessert i økologisk bygging, og synest det var spennande å vera med pp p byggje eit halmhus, seier Nora. På spørsmål om kva som har vore det tøffaste med å reise aleine ut i verda, svarer ho «veit ikkje». Eg synest faktisk det livet eg lever no er lettare enn livet heime. Her har eg ingen forpliktingar, seier ho. Sjølvsagt reagerte enkelte vener og familiemedlemmer negativt på at eg skulle vere borte så lenge, men dei har akseptert det. Nokre vener sa faktisk «endeleg!» då eg fortalde om planane mine dei kjenner meg og veit at det ikkje passar meg å vere same stad over lang tid, seier Nora. NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

14 >>> REPORTASJE Kjenneteikn: Dei tradisjonelle omreisande handverkarane kan kjennast igjen på tøyet. Beltespenna fortel kva laug du høyrer til. Ufullført: Det dumme med å reise rundt slik eg gjer, er at eg sjeldan får fullført eit prosjekt, seier Nora Warhof. Låglønt: Ein wandergeselle kan ta imot lønn for jobben han gjer, men regelen er at han skal reise frå staden utan pengar. Det er berre å ta ein tur på puben, så forsvinn pengane fort, seier Nora. Ho held kontakten med vener og familie gjennom brev, postkort, e-post og ein telefonsamtale i ny og ne. Sjølv om det er forbode å ha eigen mobiltelefon, er telefonsamtaler tillate. Føremålet med reglane er at ein skal dedikere seg til arbeidet og til samtalene med dei menneska ein har rundt seg, fortel ho. Ny livserfaring Også påkledningen finst det reglar for. Omreisande har sine eigne drakter, som gjer dei lett attkjennande. Det var viktig å sjå ordentleg ut, slik at folk ikkje skulle tru det var ein tiggar som kom vandrande, fortel Nora. Ulike fag har ulik farge på drakta. Snikkarar som Nora har svarte klede. Hatten er viktig. Han viser at vi er frie og ikkje underlagde ein jordeigar slik ein gjerne var før. Når vi omreisande møtest, ser vi dessutan på beltespenna. Ho viser kva for eit laug vi høyrer til, seier ho, og viser fram beltespenna si med påskrifta «hoch die zimmerkunst». Ifølgje Nora vil det sannsynlegvis bli lett å få jobb når dei tre åra er over. Arbeidsgivarar ser positivt på at ein har sett av tre år ekstra for å lære, seier ho. Lærdom som går lang utover handverket tar ho også med seg. Eg har bygd opp mykje tillit til folk. Eg har lært at folk er mykje venlegare enn ein i utgangspunktet trur. Sjølv om eg ikkje kan tilby pengar, har folk alltid hjelpt meg med det eg treng, seier Nora Warhof. FRI Hatten er viktig. Han viser at vi er frie og ikkje underlagde ein jordeigar slik ein gjerne var før. NORA WARHOF (27) KJERSTI BUSTERUD, NPK redaksjonen@nationen.no 14 Lærling: Nora Warhof er interessert i økologisk bygging og valde derfor å reise til Noreg og Gamle Ormelets halmhusprosjekt. NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

15 HARDEST WORKING - SMOOTHEST RIDING Kjøp Polaris Sportsman 6x6 før 31. oktober og du får: UTSTYR FOR OVER KR ,- INKL MVA. Tippbart lasteplan DU FÅR: Støtfanger i front Drivakselbeskyttere Foran Drivakselbeskyttere Bak Håndtaksvarmere Tommelvarmer Kjetting til bakhjul Vinsjfeste bak Vinsj Individuell IRS demping på alle seks hjul Vinsj foran er standard Registrert t som EU-Traktor med hvite skilt for kjøring på offentlig vei. Avbildet maskin er med ekstrautstyr som kan avvike fra kampanjen ,-eks mva ,- inkl mva SISTE SJANSE UT OKTOBER! Besøk oss på Oslo Motorshow VELG TRYGT - VELG MARKEDSLEDEREN NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

16 NYHETER VERDEN NOTERT OVERVÅKINGSSKANDALEN Avis: Obama blir Thorbjørn Jagland får fransk æresbevisning. ÆRESBEVISNING Hollande hedrer Jagland Frankrikes president François Hollande hedrer Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland med den høyeste æresbevisningen Frankrike kan gi, kommandør av æreslegionen. Hollande hyller Jagland for hans «utrettelige engasjement for det europeiske kontinent og de universelle verdier det representerer». Den franske presidenten vil personlig overrekke Jagland æresbevisningen under en seremoni i Elyséepalasset førstkommende mandag. NTB INTOLERANSE Nytt varsku fra Europarådet Europarådet roper et nytt varsku om rasisme og intoleranse i Europa. Europas økonomiske uro og harde innstramminger er blitt fulgt av mer motvilje og fordommer mot innvandrere, muslimer og romfolk, skriver Europarådets overvåkingsorgan for menneskerettigheter (ECRI) i en ny rapport. Europa må avfinne seg med sin flerkulturelle identitet og anerkjenne den viktige rollen innvandring spiller i økonomien, heter det i en pressemelding. Støtten til fremmedfiendtlige partier øker i flere europeiske land, påpeker rapporten, der det også gis uttrykk for bekymring for mengden hatefulle ytringer på nett. NTB FLYKTNINGER Bygger mur for å hindre flyktninger Bulgaria skal bygge en 30 kilometer lang mur langs grensen mot Tyrkia for å hindre flyktninger i å ta seg ulovlig inn i landet, opplyser landets forsvarsdepartement. Ifølge myndighetene er hensikten med muren å stanse strømmen av flyktninger fra borgerkrigen i Syria som tar seg inn i Bulgaria ulovlig langs den 3 mil lange grensen, og heller tvinge dem til å komme inn i landet, og dermed EU, ved de offisielle grenseovergangene. NTB 16 FOTO: NTB SCANPIX Merkel, samt rapporter om avlytting av millioner av franskmenn, dominerte fullstendig EU-toppmøtet i Brussel torsdag. Men også i Brasil og Mexico har avsløringer om amerikansk avlytting av landets ledere ført til kjølige forbindelser til USA. Obama klarte ikke overtale Brasils president om ikke å avlyse et planlagt statsbesøk til USA. Torsdag kveld skrev The Guardian at amerikansk etterretning har overvåket telefonsamtalene til hele 35 internasjonale ledere. Numrene skal NSA ha fått fra en tjenestemann i et annet statsorgan. Ingen av lederne blir navn- stadig mer isolert Forbindelsene til viktige allierte er under gitt. Avlyttingen blir beskrevet i et dokument lekket av varsleren press. Det fører til at Barack Obama blir Edward Snowden. isolert, skriver The Guardian. Spionasje og Midtøsten-politikk får skylden. Avisen har snakket med diplomater i Washington som bekrefter at USA i økende grad er i ferd med å bli isolert. Flere hevder også Obama-administrasjonen ikke tar inn over seg hvor alvorlig avsløringene av omfattende avlytting og spionasje blir sett på i mange hovedsteder i Europa og Latin-Amerika. En svært opprørt Angela Merkel ringte onsdag direkte til Obama etter rapportene om at amerikansk etterretning har avlyttet mobiltelefonen hennes. 35 ledere avlyttet Den angivelige avlyttingen av EU-lederne krever respekt fra USA SPIONASJE Partnerskapet med USA må tuftes på respekt og tillit, understreker EU. Frankrike og Tyskland er ute etter felles kjøreregler for etterretning. Vi må ha tillit mellom partnere, og slik tillit må bygges opp igjen, sier Tysklands statsminister Angela Merkel. De europeiske stats- og regjeringssjefene har nå tatt spionasjesaken inn som et vedlegg til konklusjonene fra toppmøtet i Brussel. Saken sto opprinnelig ikke på dagsordenen, men ble gjenstand for en omfattende diskusjon torsdag kveld. Europa og USA har et tett forhold, og også sikkerhetstjenestenes arbeid og samarbeid må Presset: President Barack Obama har mye å forklare etter avsløringene av omfattende amerikansk overvåking. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX kunne baseres på tillit, heter det. Mangel på sådan kan sette nødvendig samarbeid om etterretningsinnhenting i fare, skriver lederne. RESPEKT OG TILLIT «Vi må ha tillit mellom partnere, og slik tillit må bygges opp igjen.» ANGELA MERKEL STATSMINISTER I TYSKLAND Syria-uenighet Men det er ikke bare Snowden som skaper problemer for Obama. Også i Midtøsten sliter USA nå med forbindelsene til flere allierte. Saudi-Arabia ble denne uken det foreløpig siste landet i rekken av land som har signalisert et skifte i sine forbindelser til USA. Årsaken er misnøye med USAs tilnærming både til Iran og krigen i Syria. Heller ikke Israel, Jordan eller De forente arabiske emirater er fornøyd med USAs politikk i regionen. Utenriksminister John Kerry jobber derfor på høygir for å holde landene involvert i fredsforhandlinger i Midtøsten og forsøkene på fredssamtaler om Syria. Skjønner ikke NSA-avsløringene har helt klart skapt spenning i forholdet vårt til noen land, og vi håndterer det gjennom våre diplomatiske kanaler, sa pressekontakt i Det hvite hus Jay Carney torsdag. Men ifølge diplomater The Guardian har snakket med, skjønner ikke USA hvor alvorlig avlyttingssakene blir opplevd. Det oppfattes som falskt når USA viser til at ALVORLIG «NSA-avsløringene har helt klart skapt spenning i forholdet vårt til noen land.» JAY CARNEY PRESSEKONTAKT I DET HVITE HUS Rammeverk Frankrike og Tyskland setter nå kursen for USA for å få en avklaring på avsløringene knyttet til amerikansk overvåkingspraksis. Statsminister Angela Merkels telefon skal ha blitt overvåket, det samme skal flere millioner telefonsamtaler i Frankrike. Målet for tyskerne og franskmennene er å bli enig med amerikanerne om felles retningslinjer og et «rammeverk for samarbeid» før nyttår. Tilliten må ikke brytes igjen, understreker Merkel. Fakta Overvåkingssaken Internasjonale medier har offentliggjort hemmelige opplysninger om amerikansk overvåking av nasjonal og internasjonal tele- og datatrafikk. Blant annet har amerikanske sikkerhetsmyndigheter direkte tilgang til data fra en rekke nettgiganter. Adgangen er en del av et hemmelig program for antiterrorisme, PRISM. Overvåkingen skal omfatte andre lands myndigheter, også USAs nære allierte. Kilde: NTB alle land innhenter etterretning. Ingen andre land disponerer verktøyene USA gjør gjennom NSA. Hvordan reagert? Hvordan ville USA ha reagert om det ble avslørt at en alliert avlyttet samtaler til tusenvis av amerikanere, inkludert Obama sine? spør en europeisk diplomat. Frankrike, Mexico, Brasil og Tyskland har alle sendt en liste til Det hvite hus med detaljerte spørsmål om rapportene om overvåking. Men ingen av landene skal ha mottatt svar de ser seg fornøyd med. Flere utenlandske tjenestemenn i Washington har nå endret måten de jobber på etter NSAavsløringene. Strengere sikkerhetstiltak er innført. Letingen etter skjulte mikrofoner er trappet opp, og konklusjonen er at NSA kan overvåke også kryptert kommunikasjon. NTB Uklart Hva landene vil ha ut av samtalene, er foreløpig litt uklart, sier den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt, ifølge nyhetsbyrået Ritzau. Nå skal de rapportere tilbake til EUs toppledere på neste møte i desember. Vi ønsker sannheten, sier Italias statsminister Enrico Letta. ANNE MARTE VESTBAKKE, NTB redaksjonen@nationen.no Brussel: EU-lederne samlet til familiebilde i forbindelse med toppmøtet. FOTO: NTB-SCANPIX NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

17 NYHETER EU Bekymret: Italias statsminister Enrico Letta ber Tysklands Angela Merkel og de andre EU-landene gjøre mer i håndteringen av flyktningstrømmen over Middelhavet. FOTO: REUTERS/NTB-SCANPIX BÅTFLYKTNINGER Italia ber om EU-hjelp Situasjonen i Middelhavet krever et krafttak, sier EU-lederne, men uten å komme med de helt konkrete tiltakene ennå. Dere har sett alle kistene. Vi forventer endring, var budskapet fra Lampedusas ordfører Giusi Nicolini da EUs stats- og regjeringssjefer tok fatt på spørsmål om migrasjon og asylpolitikk på toppmøtet fredag. Over 400 mennesker mistet livet da båter med flyktninger havarerte utenfor øyene Lampedusa og Sicilia tidligere i oktober. Så sent som natt til fredag måtte italiensk kystvakt bistå over 700 flyktninger i havsnød. En gruppe middelhavsland med Italia og Malta i spissen krever at andre EU-land gjør mer for å støtte dem. Ifølge italienske myndigheter har antallet flyktninger tredoblet seg i år til over Solidaritet EU-solidaritet er viktig, understreker Italias statsminister Enrico Letta og sier seg fornøyd med toppmøtets konklusjoner. EU-lederne tar til orde for «målrettet handling» for å unngå nye tragedier. En nyopprettet arbeidsgruppe skal nå forberede prioriterte områder før toppmøtet i desember. Hele Europa er sjokkert over hendelsene utenfor Lampedusa, sier EU-president Herman Van Rompuy. Vi kan ikke la slike tragedier skje like for øynene på oss. Derfor skal vi bli langt bedre på å overvåke til havs, sier Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt ifølge nyhetsbyrået Ritzau. EU-sjefene tar til orde for at Farlig reise: Etter flere ulykker med flyktningbåter i Middelhavet krever Italia og andre middelhavsland mer solidaritet fra resten av EU. FOTO: REUTERS/NTB-SCANPIX grenseovervåkingsorganet Frontex styrkes, et samarbeid som også Norge deltar i gjennom Schengen-samarbeidet. Også overvåkingssystemet Eurosur bør raskt på plass, sier Van Rompuy. Å styrke Schengens yttergrenser er et veldig viktig tiltak for denne regjeringen. Det er et vesentlig forbedringspotensial på flere områder, og det er åpenbart at Norge skal bidra i dette, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til NTB. Eventuelle nye bidrag til Frontex må regjeringen komme tilbake til, sier han. Vi arver et budsjett fra den rødgrønne regjeringen. Vårt særpreg blir først satt på budsjettet for 2015, sier han. Svart kapittel Flyktninghjelpen mener det er behov for radikale endringer i asylpolitikken både i EU og Schengen-landet Norge. Generalsekretær Jan Egeland mener yttergrensekontroll og det å stenge folk ute er blitt viktigere for Schengen-landene enn å gi flyktninger en mulighet til å søke asyl. Det er et klart behov for endringer i det europeiske grense- og asylsamarbeidet. Vi bør utrede muligheten for å la flyktninger søke asyl fra land utenfor Europa, for eksempel ved ambassadene, slik at de slipper å legge ut på den farefulle ferden for å krysse Europas grenser ulovlig, sier Egeland til NTB. Båttragediene i Middelhavet er et svart kapittel i historien. Ikke bare for middelhavslandene, men også for Norge og resten av Europa. Vanskelig Migrasjon og asylpolitikk er et vanskelig tema for EU, og det kommer på dagsordenen igjen på toppmøtet i juni. Da er målet å finne retningslinjer som skal sørge for «frihet, sikkerhet og rettferdighet» på området. Innvandringskritiske partier er på fremmarsj, og diskusjonen dreier seg også om hvem som ØNSKER TILTAK «Vi kan ikke la slike tragedier skje like for øynene på oss.» HELLE THORNING-SCHMIDT STATSMINISTER I DANMARK Fakta Båtflyktninger til Italia Rundt migranter og asylsøkere har tatt seg over havet til Italia hittil i år. Nærmere 120 flyktninger har så langt i år omkommet på sjøen, i fjor omkom rundt 500. Nedgangen i dødsfall skyldes økt redningsinnsats på sjøen. De fleste av flyktningene tar seg over fra Nord-Afrika, først og fremst fra Libya. Flyktningene kommer i hovedsak fra Somalia og Eritrea. Kilde: UNHCR skal ta imot asylsøkerne. Selv om middelhavslandene sliter med å håndtere strømmen av flyktninger, er det Tyskland, Frankrike, Sverige, Storbritannia og Belgia som står for 70 prosent av innvilgede søknader. ANNE MARTE VESTBAKKE, NTB redaksjonen@nationen.no NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

18 RUBRIKKEN DIVERSE RUBRIKK SAGBLAD ALLE TYPER Tlf Betongelementer til landbruket Isolerte veggelementer til: Driftsbygninger Redskapshus Grunnmurer Postboks 71, 4368 Varhaug Tlf Faks ADRESSER Vardeveien Dal Tlf Fax Annonser bestiller du enkelt på e-post: nationen.no STILLING LEDIG TINE Meieriet Frya ligger i Ringebu i Gudbrandsdalen. Meieriet forsyner Gudbrandsdalen, Ringsaker, Hamarområdet og deler av Østerdalen med konsummelk. Vi produserer også yoghurt for hele landet og er Norges største produsent av rømme. I tillegg er vi TINEs eneste produsent av Cottage Cheese. Meieriet ble bygget i 1990 og er med på en spennende utvikling innenfor produksjon av begerprodukter. Det er ca 170 ansatte med tilhørighet til TINE Meieriet Frya. Vår produksjonsleder har valgt å flytte nærmere sin familie og vi søker hans erstatter. I et meieri er alle posisjoner viktige. Som produksjonsleder har du imidlertid oppgaver og ansvar som gjør deg til en av TINE Meieriet Fryas viktigste medarbeidere. Vi ser etter deg som har en høy grad av initiativ og gjennomføringskraft. Du er en klar og tydelig leder, som gjennom engasjement og involvering utvikler og inspirerer dine medarbeidere. Vi er markedsorienterte og legger stor vekt på fleksibilitet og hurtighet i gjennomføring av oppgaver. Du må derfor kunne balansere mellom langsiktig tenkning og operativt engasjement. Produksjonsleder - TINE Meieriet Frya Kvalifikasjoner: ledererfaring erfaring fra produksjon, gjerne matproduksjon gjerne erfaring med forbedringsmetodikker Spørsmål om stillingen kan rettes til Lokaljobb AS v/ole Jakob Grauphaugen tlf.: Arbeidssted: 2630 Ringebu, Oppland Søknadnsfrist: 4. november 2013 For fullstendig utlysning, se TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med hovedfokus på meieri. TINE har i dag en komplett verdikjede som sikrer merkevarekvalitet på råvarer, produkter og leveranser. Vi skal styrke TINEs konkurransekraft ved å fortsette vår dedikerte satsing på innovasjon og merkevarebygging for å gi sunne og gode matopplevelser til forbrukerne. TINE Meieriet Frya Fryavegen RINGEBU Telefon Hver onsdag og lørdag i Bestill din rubrikkannonse Kontakt Berit Clausen mobil: / mail: annonser@nationen.no eller din faste kontaktperson i Tun Media AS. Annonseavdelingen: NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013

19 DEBATT Delta i debatten, skriv til oss! Send ditt innlegg til: debatt@nationen.no Innlegg kan også sendes per post til Nationen, Postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. Tekstlengder: Kronikk: Maks 3500 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Maks 2500 tegn med mellomrom Kun bestilte kronikker honoreres. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. KRONIKK NETT Sagt på nationen.no Listhaug og lister 1 Det tok ikke så lang tid før bobla sprak gitt. Hva er problemet spør noen her? Problemet er vel at vi nå har en minister med sterkt svekket tillit i store deler av befolkningen. Spørsmålet må jo bli om det er behov for noe regelverk eller ikke. Arild Smaaberg Tap på beite: Tapsprosenten for sau og lam på landsbasis var 5,77 prosent i Tap av sau på utmarksbeite I media er det stadig diskusjoner rundt tapsårsaker hos sau på utmarksbeite. Fredet rovvilt spiller åpenbart en viktig rolle for tap av sau på utmarksbeite i store deler av landet, men rovdyrtapet blir stadig forsøkt bagatellisert ved hjelp av kreativ bruk av statistikk. Vi er naturligvis innforstått med at sau dør på utmarksbeite av mange andre årsaker enn rovvilt og ønsker ikke å tone ned dette. Derfor jobber vi for å få ned tapene uansett årsak og ønsker det beste for dyra våre. Av produksjonstilskuddsregisteret framgår det at det i beitesesongen 2012 ble sluppet sau og lam på utmarksbeite i Norge. Av alle sau og lam sluppet på utmarksbeite i 2012 var 77 prosent tilknyttet et registrert beitelag, gjennom ordningen organisert beitebruk (OBB). Gjennom OBB blir det blant annet rapportert antall sau og lam sluppet på utmarksbeite, samt alt tap gjennom beitesesongen. I områder uten annen risiko enn rovvilt viser disse tallene at det var et svært lavt tap før rovviltet ble gjeninnført i norsk natur. Dette tapet er definert som «normaltap» i Erstatningsforskriften og representerer det tapet bøndene selv må ta kostnadene med. Det er full enighet mellom forvaltning SNITT «Det blir feil å bruke gjennomsnittstall for hele landet for å beskrive årsaken til tap av sau og lam på beite.» og bøndene om at en ikke skal ha erstatning for normaltapet. Tapsprosenten for sau og lam registrert i OBB på landsbasis var 5,77 prosent i Etter beiteåret 2012 ble det søkt rovviltskadeerstatning for sauer og lam, mens ble erstattet. Næringa har imidlertid grunn til å tro at det er langt flere dyr enn det omsøkte tapstallet som blir tatt av fredet rovvilt. Vårt fokus på andre tapsårsaker enn rovvilt, som ulike sykdommer og ulykker, kommer ikke så ofte fram i mediene. Her prioriterer vi i stedet intern kunnskapsformidling. Det er også en kjensgjerning at disse temaene ikke har samme interesse for media. Småfenæringa og verneorganisasjoner kjemper side om side i media om politikernes oppmerksomhet når det gjelder tap av sau til rovvilt og rovviltforvaltningen. Småfenæringens utfordringer med rovvilt er politisk styrt, og vil kunne påvirkes gjennom kunnskapsformidling via media og gjennom lobbyvirksomhet. Det drives tilsyn på beite gjennom hele beitesesongen. Småfeforskriften pålegger beitelaga en dag tilsyn per uke. Dette følges opp gjennom OBB og i områder med risiko for ulykker og sykdom er det krav om et mer intensivt tilsyn. De fleste beitebrukerne som er med i organiserte beitelag har et tett samarbeid og gjennomfører ofte hyppigere tilsyn enn det forskriften krever. Våre organisasjoner oppfordrer til og deltar i forskning for å skaffe oss mer kunnskap om tapsårsaker hos sau på beite. Vi søker å spre informasjon via kurs og fagmøter til områder med ulike utfordringer. Hittil har det ikke vært nevneverdige problemer hverken med flått, fluemark eller alveld i de indre områdene av landet, det vil si i de områdene som først ble fylt opp av rovvilt. I hele landet langs grensen mot øst, har vi en god oversikt over årsakene til tapene. De er i all hovedsak forårsaket av rovvilt. Med slake, runde fjell er det heller ikke sau som blir stående fast eller faller utfor skrenter. Mange besetninger i disse områdene kan, gjennom OBB, vise til snittap rundt på rundt 1 prosent før rovviltstammene for alvor begynte å øke igjen på 1990-tallet. Landet vårt er langstrakt, og med ulike utfordringer mellom kystområder og innland og sør og nord. Det blir feil å bruke gjennomsnittstall for hele landet for å beskrive årsaken til tapa når de er så sammensatt som beskrevet over. Å si at det ikke er rovvilt som er hovedproblemet i innlandet og i grensetraktene mot øst er direkte feil. I mange deler av landet er det rovviltet og den vedtatte rovviltpolitikken som er den eneste tapsårsaken. Den kan det gjøres noe med. I de områdene av landet hvor man fortrinnsvis sliter med tap av andre årsaker, vil omfanget av slike tap også komme fram i OBB. En vil for eksempel kunne se hvilke år det har vært store tap til alveld. Disse tapa er ikke årvisse, men varierer antagelig etter både værforhold, fuktighet og varme. Alveld forskes det mye på og næringa deltar i dette viktige arbeidet. Tap av sau relatert til fluemark forekommer i all hovedsak på FOTO: COLOURBOX skogsbeite i sør- og vestlige deler av landet. Dette problemet har årvisse variasjoner som avhenger av flueforekomst det aktuelle året, temperatur og nedbør. Fluemarken trives best i fuktig, varmt og vindstille klima, som igjen fører til at ulla til sauen holdes fuktig. Fuktig og skitten ull over tid vil gjøre forholdene mer attraktive for fluelarvene. Gjennom vårt arbeid har organisasjonene stort fokus på dyrevelferd. Blant annet informerer vi om plikten til å se til dyra og sette inn tiltak dersom det observeres avvik. Mattilsynet kan i flere regioner gjennom sine tilsynsprosjekter dokumentere at tapa i all hovedsak skyldes rovvilt. I andre deler av landet kan Mattilsynet dokumentere at f. eks. flått, fluemark og alveld står for en mye større del av tapet. Det er allment kjent og akseptert av næringa at man i de ulike delene av vårt langstrakte land har forskjellige utfordringer når det gjelder tapsårsaker på utmarksbeite. Fokuset blir derfor feil når det blir argumentert med «andre tapsårsaker» i rovviltområder for å bortforklare de store tapene rovviltet faktisk forårsaker i disse områdene. Sauenæringa i områder med rovvilt sliter med å bli trodd på hvor store tapa til rovvilt er, nettopp fordi det finnes andre utfordringer andre steder i landet som også fører til tap. Dette er en tilleggsbelastning for de som har store rovvilttap. Tone Våg Norsk Sau og Geit Nils T. Bjørke Norges Bondelag Ann Merete Furuberg Norsk Bonde- og Småbrukarlag Listhaug og lister 2 Driver man på med noe som ikke tåler offentlighet, så kan man ikke bare gå rett inn i offentlige verv og forlange at man skal kunne fortsette med slikt hemmelighold. Det er et enkelt spørsmål om tillit. Per Arne Kyrkjeeide Debatteres: Flere lesere mener at Sylvi Listhaugs kundeliste hos PR-byrået First House bør offentliggjøres. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Sagt på Twitter Spennende debatt om naturressurser. Ingen skal eie fisk til evig tid MaritArnstad. Men hvorfor lov å eie land evig? Hav vs #landbruk. Mener folk i ramme alvor at taushetsplikt overfor kunder i PR-bransjen er viktigere enn habilitet som statsråd? #listhaug. EIVIND offentliggjøre sine kilder, når kilden er et PR-byrå? MAGNUS HOEM VERSEN Om regelverket tilsier at #listhaug ikke trenger å legge fram klientlista, skjønner jeg ikke regelverket. ANDERS Ærlighet varer lengst. Statsråder varer kort. #Listhaug. OLAV NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER

20 NATIONEN RUNDT BLINKSKUDD NOTERT SAMFUNN Rusforsker ber ungdom drikke litt Det er ikke daglig kost at en norsk rusforsker ber ungdommen om å slappe av og drikke litt. Det er rusforsker Sverre Nesvår, forskingsleder ved Regionalt kompetansesenter i Helse Vest (KORFOR) som sier dette i et intervju med Bergens Tidende. I artikkelen går det fram at dagens tenåringer kutter ut rus og er mer skikkelig enn på lenge. Samtidig har hver femte jente i 10. klasse depressive symptomer. Nesvåg mener derfor at noen ungdommer ville hatt det bedre om de drakk litt alkohol og slappet litt mer av. Forskeren understreker at det handler om å tillate seg litt slakk i livet, ikke bare tviholde på kontroll og perfeksjonisme hele tiden. MOTOR Smak av Monte Carlo på Lillestrøm I helgen vil titusenvis av bilog motorinteresserte ta veien i retning av Norges Varemesse på Lillestrøm. Fra fredag til søndag vil Oslo Motor Show stjele all oppmerksomhet i tre store utstillingshaller. Her kan publikum få se alt fra customombygde motorsykler og amerikanske glis til gatebiler og motorhistoriske kjøretøy. Prosjektleder Tommy Larsen sier at mange av bilene og motorsyklene som stilles ut er håndplukket fra hele Skandinavia. Tradisjonen tro vil bakgården på messeområdet domineres av raske motorsykler som kjører oppvisning og konkurrerer. SIRI JUELL RASMUSSEN KOMMENTERER siri.rasmussen@nationen.no Jan Christian Jerving, fra Lærdal, har sendt inn dette bildet til blinkskuddsiden i Nationen. Bildet er tatt i Lærdal og det var kanskje morgentåken som fikk fotografen til å ta opp kameraet. Det gjorde han lurt i. Det er nettopp denne tåken jeg mener er blikkfanget i dette bildet. Det fine lyset som faller på fjellene lager en fin stemning. Send oss dine blinkskudd! Bli med i Nationens fotokonkurranse. Hver uke kårer vår fotoavdeling ukens beste bidrag, som blir premiert med skrapelodd og trykkes i Nationen. Ukens beste fotografier blir også med videre til finalen ved årets utløp. 1. premie: gavekort 1500 kr 2. premie: gavekort 1000 kr 3. premie: gavekort 500 kr Det er to ting jeg ville rettet opp i dette bildet. Jeg ville ha fjernet stangen som stikker opp litt til høyre i bildet. Så ville jeg bevegd meg litt mot høyre for å få litt mer sug i rankene som strekker seg innover. Men, dette er et vakkert bilde som fortjener sin plass på blinkskuddsiden. Ha en fantastisk fotohelg! Send bilder via e-post til: blinkskudd@nationen.no Digitale bilder bør ha en oppløsning på minst 1500 piksler i lengste retning. Fotografene Siri Juell Rasmussen og Mariann Tvete velger ut og kommenterer innsendte fotografier. MATKULTUR Ble kåret til Årets Ølhund 2013 Toppsjef for NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold ble torsdag kåret til Årets Ølhund. Hun får prisen for sin innsats for ølets sak gjennom sju år som generalsekretær i Den Norske Turistforening, der hun blant annet har bidratt til å fremme salg av norsk øl på DNT-hyttene. Øl er en viktig del av norsk kultur, også turkultur, sier Devold. Hun mener ølet smaker aldri så godt som etter en god tur i skog og mark. PERLER FOR SVIN FOTO: DRIKKEGLEDE.NO Øl-fremmer: Kristin Krohn Devold mottar pris av Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. 20 NATIONEN LØRDAG 26. OKTOBER 2013