HaldenMagasinet. Viktig avtale for Halden. Trives som lærling. Flott skole i Tistedal FRIVILLIGE SPRER GLEDE

Transkript

1 HaldenMagasinet ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE SEPTEMBER 2010 Viktig avtale for Halden Trives som lærling FRIVILLIGE SPRER GLEDE Flott skole i Tistedal

2 2 HaldenMagasinet kulturbyen Halden Utgivelsesplan 2010: 29. september 3. november 8. desember HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks Halden Tlf haldenmagasinet@halden.kommune.no Haldenmagasinet på nett, se: eller www. halden.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon Redaksjon, produksjon og distribusjon Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere Jens Bakke Tom Skjeklesæther Vibeke Havenstrøm post@byline.as Telefon Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon post@byline.as Trykk: Edda Trykk, Stokke Forsidefoto: Jan Bjørkelund Opplag: eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. redaktøren: Det er tre uker siden Opera Østfold åpnet dørene til eget operahus i Braadlandbygningen på Fredriksten festning. Operastaben flyttet fra sin tidligere fredrikstadlokalisering til Halden, noe som kanskje ikke skjer hver dag her i fylket. At Opera Østfold også har fått status som distriktsopera medfører tilgang til statlige kulturkroner. Vi kan således slå fast at virksomheten har gått fra å være en heller luftig idé hos noen ildsjeler til et langsiktig prosjekt med solid forankring i det kulturelle Norge. Oppsetningene som har funnet sted siden starten med «Aurora» i 2005 har alle, så langt, blitt kritikerrost både for høy kunstnerisk kvalitet, men også for de spektakulære omgivelsene oppsetningene skjer i på festningens grunn. Allsang på Grensen ble i sommer gjennomført for fjerde gang. TV2 og Monster, som produserer disse sendingene, er begge fulle av lovord. Fjernsynsselskapet har ikke større seerfrekvens på noe annet sommerprogram, bortsett fra nyhetene, enn nettopp Allsang. Tretten millioner TV-seere, eller flere, har sett programmet siden oppstarten, og nærmere publikummere har deltatt under opptakene. I senere tid har andelen tilreisende økt og utgjør nå omlag halvparten av det samlede publikumsantall. Det er liten tvil om at dette fjernsynsprogrammet representerer en gedigen markedsføring av Halden by, noe som også reflekteres i økt omsetning i den lokale servicebransjen. Brygga Kultursal har over tid etablert seg som en leverandør av kulturoppsetninger med bred folkelig appell. Med kultursalen har Halden fått en tilvekst som åpner for mange interessante produksjoner. Det er nok å minne om sommerens suksess «Jorda rundt på 80-tallet», Rikskonsertenes norgespremiere på forestillingen «Freedom», riktig nok uten hovedattraksjonen Richie Havens, og starten på Henning Kvitnes nye høstturne, som finner sted den 15. og 16. oktober. Kultur angår folk i alle aldre, selvsagt ikke minst ungdommen. En rekke lag og foreninger, inkludert idretten, har mange tilbud. Imidlertid trengs også aktiviteter for dem som ikke søker til slike miljøer. Rockehuset og ungdomsklubben Domino er alternativene for mange unge. I tillegg har vi også Kulturskolen og private alternativer for unge som har kunst og kultur som fokus. Halden kan med god rett kalle seg en kulturby! Jan Bjørkelund Redaktør LEGEVAKTEN FOR AREMARK OG HALDEN har fått nytt telefonnummer: Det gamle nummeret vil fungere i en overgangsperiode, og deretter vil alle som ringer det gamle nummeret komme til en telefonsvarer som leser opp det nye nummeret. Når man har behov for hjelp, gjelder de samme prosedyrene som tidligere: Ring 113 hvis det haster, ring fastlegen hvis det kan vente til dagtid, og legevakten hvis det er utenfor fastlegens åpningstid. Kommuneoverlegen

3 HaldenmagasineT september Levende musikk hver torsdag «Helt halv tolv» heter et arrangement som Frivilligsentralen tilbyr på torsdagene. Det hele drar i gang fra klokken, ja nettopp, Det skjer i Frivilligsentralens lokaler i Violgata 14, for den eldre garde kanskje mer kjent som Sorenskrivergården. Litt yngre mennesker husker stedet som ungdomsklubben MAD. Vi tilbyr levende musikk og allsang, sier Wenche Erichsen, leder av Frivilligsentralen. Følgende torsdager resten av inneværende år blir det «Helt halv tolv»: 7. oktober, 21. oktober, 4. november, 18. november og 2. desember. Et gammelt bilde fra Tistedal sentrum. Bildet er tatt for drøyt 30 år siden av Widerøe s Flyveselskap i retning fra Hårbyfjellet. Det viser blant annet den store forretningsgården som har rommet mange virksomheter gjennom det meste av 1900-tallet. Gården ble revet kort tid etter at bildet ble tatt. Tistedal i gamle dager mye har skjedd på noen tiår. I Tistedal sentrum er mye seg likt, men studerer man dette gamle bildet, ser vi at det også har skjedd mye. Interessant for alle som husker. Og interessant for alle som kun ser det de ser. TeksT: øyvind ottersen I Tistedal sentrum, i en liten, men pent opparbeidet park på hjørnet ved det nå opphøyde fotgjengerfeltet, står minnesmerket over den lokale forfatteren Frithjof E. Bye. Barn, ungdom, innflyttere og tilfeldig forbipasserende på riksvei 21 tenker neppe over annet enn det de ser. Men for bare noen tiår siden så det helt annerledes ut akkurat her. Da den gamle forretningsgården ble revet for å gi et mer oversiktlig trafikkbilde, var det en gård med lange tradisjoner som forsvant. Doktor Feydt eide gården, og han hadde kontor og bolig der. Det er ham veien utenfor, Georg Feydts gate, er oppkalt etter. Bye bodde her Gjennom årene har det vært stor aktivitet i denne betydelige forretningsgården. Her drev Torleif Bye sin jernvareforretning. Det var også her Frithjof E. Bye bodde og drev forretning før han ble forfatter på heltid. I gården har også Aulie drevet sitt bakeri. Det har vært malerforretning her, og urmaker Birger Eriksen hadde forretning i gården. Dr. Førrisdahl var her, og det samme var Kreditkassen i sin tid. Forbrugsforeningen Tista flyttet inn etter mange år ved fossen. Også Hjalmar Eriksen drev kolonialforretning i gården. Og flere har det vært gjennom årene. Nå er gården for lengst borte. På stedet ble det anlagt park og minnebauta over Frithjof E. Bye. Bakenfor bygde Arken et nytt boligkompleks, omtrent nøyaktig midt på bildet. Vi skimter også Tørka der Rema 1000 driver i dag. Hus er borte Det vi også straks legger merke til er alle husene som nå er borte. Nedover fra sentrum, i retning byen, lå det tidligere mange hus. De aller fleste er borte. I bildets bakkant, derimot, er mange nye hus kommet til. Legg også merke til Tangen sag som lå der det nå er en stor parkeringsplass på Turisten brygga.

4 4 Halden kan stå foran det største byutviklingsprosjektet i moderne tid. Indre havn framstår i dag som en ny bydel. Slik kan det også bli på Mølen, Tyska og Hollenderen. Sikrer fremtidig byutvikling Etter omfattende forhandlinger mellom partene ble det 16. september undertegnet en tilleggsavtale som i detalj regulerer eiendomsoverdragelser fra bedriften til kommunen. Tekst og foto: Jan Bjørkelund Det er en stor fordel for Halden at Norske Skog har gitt et positivt bidrag til den vedtatte langsiktige by- og havneutviklingsplanen, uttaler rådmann Per Egil Pedersen. Prisfastsettelsen som ble forutsatt i Prinsippavtalen, er nå gjennomført. Sauøya og de øvrige eiendommene, Tyska og Hollenderen, Vedenskogen og gjenværende del av jernbanetomta ut mot Tista, blir nå kommunens eiendom uten betingelser, opplyser rådmannen. Omfattende Bakgrunnen både for «Avtalen om hovedprinsipper for eiendomsoverdragelser og havneutvikling», inngått i 2007, og den nye tilleggsavtalen er å legge forholdene til rette for: Miljørettet byutvikling På sikt redusert tungtrafikk i sentrum Etableringen av en ny og moderne havn på Sauøya sør Det kan dessuten bygges nye, sjønære boliger, samt lokaler til næringsdrift i områdene Tyska, Hollenderen og Mølen. Tilleggsavtalen, som nå er undertegnet, sikrer Halden kommune nødvendig disposisjonsrett over disse områdene og regulerer det framtidige havnesamarbeidet mellom kommunen og Norske Skog Saugbrugs. Avtalen omfatter et samlet areal på omlag 440 dekar. Som del av avtalen skal kommunen utvikle et nytt transport- og logistikksenter på Sauøya sør. Dette omfatter ny dypvannskai, et terminalområde på til sammen 56 dekar, en tilkomsttunnel med jernbanespor på cirka 400 meter, veiforbindelse, vann og avløp, samt strøm og annen infrastruktur. Samlede byggekostnader er i forprosjektet beregnet til cirka 175 millioner kroner. Mulig felles havneselskap Tilleggsavtalen sikrer kommunen nødvendige grunnrettigheter på Sauøya. Den åpner også for et mulig framtidig samarbeid med Norske Skog om å drifte et felles havneselskap på rent kommersielle vilkår. Alternativt kan avtalepartene drive slik virksomhet hver for seg. Et viktig poeng er å sikre partene driftsinntekter fra såkalt «fremmed Rådmann Per Egil Pedersen og informasjonssjef Erik Sandesen i Norske Skog Saugbrugs presenterte i fellesskap tilleggsavtalen som bl.a. åpner for å utvikle ny havn på Sauøya sør. Grunnen stilles vederlagsfritt til kommunal disposisjon, men prosjektet må realiseres innen utgangen av last». Dette er transporter som ikke er direkte knyttet til Norske Skogs egen eksport og importvirksomhet. Norske Skog Saugbrugs vil fortsette trafikken på sitt nåværende terminalområde til den nye havna er ferdigstilt. Kommunale kostnader Som en del av avtalen mottar Norske Skog et kontantvederlag på 20 millioner kroner. Halvparten av beløpet skal betales innen 30. desember 2010, mens resten forfaller til betaling 15. mars Når det gjelder kostnader til selve havneprosjektet, foreligger det muligheter for tilskudd både fra EU-kilder og fra statlig hold. Langsiktige investeringer By- og havneutviklingen må ses som langsiktige investeringer og kommer til å bli gjennomført i takt med kommunens investeringsevne. Det åpnes også for private investorer. Miljøaspektet er spesielt sentralt, både gjennom en fornyelse av byens sjøfront og for at man i fremtiden kan redusere dagens tungtransporter gjennom sentrum. Eierforhold og driften av havna blir også tydeligere, og etableringen av en moderne transport- og logistikkterminal kan bidra til å styrke regionale bedrifter. Utbyggingen vil dessuten tilføre Halden nye arbeidsplasser.

5 Haldenmagasinet september Rådmannen mener: Ny havn på Sauøya kan komme raskt Tekst og foto: Jan Bjørkelund Rådmann Per Egil Pedersen kommenterer tilleggsavtalen med Norske Skog og enkelte av spørsmålene som knytter seg til det kommende havne- og byutviklingsprosjektet. De samlede utbyggingstiltakene, som vil bli nærmere utredet i årene framover, er omfattende og savner sidestykke i moderne tid. Hva er etter ditt syn kjernepunktene i den nye avtalen? Gjennom tilleggsavtalen har kommunen sikret seg råderetten over alle sentrumsnære og sjønære områder som kan anvendes i et byutviklingsprosjekt. I tillegg er tomtespørsmålene rundt etableringen av ny havn med et moderne transport- og logistikksenter på Sauøya sør også løst. Det innebærer en avklaring mellom kommunen og Norske Skog om den fremtidige driften av havna. Prosjektene har et overordnet miljøaspekt og ikke minst er det snakk om en fremtidsrettet byutvikling, som kan tiltrekke seg nye innbyggere i den neste generasjonen. Politisk behandling Når forventer du at saken kommer opp til politisk behandling i kommunestyret? I første omgang blir tilleggsavtalen sendt formannskapet som orienteringssak og til kommunestyret som politisk sak så fort dette er mulig. Jeg legger opp til at kommunestyret skal få muligheten til å behandle den før nyttår. Senere er det aktuelt også å fatte vedtak om faktisk bygging, basert på konkrete pristilbud. Rask framdrift Dersom det fattes et positivt politisk vedtak i saken, hvordan ser du for deg den videre fremdriften? Det vil nok starte med havneutviklingsprosjektet. Går alt som det skal, og ikke noe uforutsett dukker opp, vil havnen kunne realiseres i løpet av atten måneder og stå klar til bruk sommeren eller tidlig på høsten i På Tyska og Hollenderen vurderer vi mulighetene for å bygge ut institusjonsboliger, men også private aktører vurderer muligheter i dette området. Samarbeid Kommunen skal samarbeide bredt og over tid for å realisere utbyggingsplanene Kan du kort si noe om hvordan alle disse prosjektene skal finansieres? Hovedprinsippet er at kommunen stiller tomteområdene til disposisjon og tar seg av de nødvendige grunnlagsinvesteringene i vei, vann, avløp etc. Gjennom vårt kommunalt heleide selskap Halden Byutvikling AS ser jeg for meg at dette selskapet, eller datterselskaper som opprettes av dem, prosjekterer, finansierer og bygger ut etter hvert som behovene og markedet tilsier dette. Det er ikke forutsetningen at Halden kommune skal bruke drifts- eller lånemidler for å utvikle alle prosjektene på egenhånd. Hvor mye tror du må investeres totalt sett? Investeringene i Bryggakvartalet beløp seg til anslagsvis 600 millioner kroner. Kapitalbehovet for Mølen, Tyska og Hollenderen kan lett bli tre-fire milliarder kroner, avhengig av hva man ønsker å bygge ut. Det sier seg selv at Halden kommune ikke kan stå for dette. Vi trenger eksterne investorer som ser potensialet i en slik byutvikling og framfor alt; dette blir ikke til over natta. Det er langsiktighet i det vi nå har engasjert oss i. Grundig utredning Grunnforurensninger må utredes før utbygging. Områdene Tyska og Hollenderen er kjent for å ha sterkt forurenset grunn. Hvilke utfordringer ligger i dette, ikke minst når det gjelder kostnader for fremtidig utbygging? Det er for tidlig å ha sikre meninger om dette, men vi er klar over de utfordringene som knytter seg til områdene Tyska og Hollenderen. Arbeidet med å kartlegge problemet er igangsatt, men her trengs ytterligere undersøkelser. Svinesundtersklene En ny havn på Sauøya bør tiltrekke seg ny trafikk. Hvordan innvirker terskelproblematikken ved Svinesund på dette? Finnes det en lokal strategi for å komme videre i saken? Ja, det jobbes med terskelproblematikken. Her må jeg likevel si at jeg tror det kan ta sin tid å komme til enighet med svenskene. Imidlertid blir den skipstrafikken vi har til Halden havn i dag ikke i bekymringsfull grad berørt av terskelproblemet ved Svinesund. Dette forholdet vil ikke ha særlig betydning på kort sikt når det gjelder vedtaket om å bygge ny havn på Sauøya sør, avslutter rådmannen. Fakta: Sauøya sør (ny havn): Kommunen må innen 31. desember 2030 ha ferdigstilt en ny havn på Sauøya. Dersom dette ikke er tilfelle, skal arealet kostnadsfritt tilbakeføres til Norske Skog. Etter innbetaling av 20 millioner kroner får kommunen endelig hjemmelsrett til følgende eiendommer: Vedenskogen: Regulert til natur og fritidsområde. Cirka kvadratmeter. Tyska og Hollenderen: Regulert til boligformål, park og fritidsområde. Cirka kvadratmeter. Gjenværende del av jernbanetomta: Regulert til parkformål kvadratmeter. Høvleriområdet: Området er allerede overført til kommunen. Vei og ny bru er under sluttføring.

6 6 Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Vibeke Havenstrøm Kirsten Andersen (76) sliter med balansen og tør derfor ikke å gå ut alene. Men takket være gode mennesker knyttet til Frivilligsentralen får Kirsten anledning til å ta seg en bytur eller to i uken. Dette betyr utrolig mye for meg. Livet blir liksom så mye gladere, sier hun. Oj! Se der borte. Der henger det noen Dette betyr så mye for meg! Kirstens gode turvenninne er ingen gammel traver i Haldens bygater. Solveig Odden (64) har bare bodd i byen i et halvt år. Hun kom flyttende fra Fagernes. Raskt tok hun kontakt med Frivilligsentralen for å tilby sine tjenester. Ville gjerne hjelpe Solveig har 40 år bak seg i helsevesenet hjemme i Valdres. Men avstanden til sønn og barnebarn ble i største laget. De bor i Halden, og Solveig tok beslutningen om å flytte. Det har hun så langt ikke angret på, selv om hun savner fjell og vidder. Hvorfor ønsket du å engasjere deg i frivillig arbeid? Fire damer fra Valdres flyttet til Halden-distriktet i ungdommen. En av dem er ivrig i Frivilligsentralen, og det var hun som satte meg på tanken. Jeg tok steget, og nå har jeg holdt på en stund. Det er veldig givende. Det er godt å føle at man er til hjelp, sier hun. Veldig god hjelp Ja, veldig god hjelp, sier Kirsten Andersen. Hun har bodd i egen leilighet i Hagegata i et års tid. Det er både fint og hyggelig, men så var det dette med balansen, da. Jeg synes det er så deilig å komme meg ut, men når jeg er livredd for å falle, blir det liksom ikke noe av. Men så fikk jeg hjelp fra Frivilligsentralen. Først av Charlotte, ei nydelig jente på 28. Nå har Solveig tatt over. «Det er både fint og hyggelig, men så var det dette med balansen, da.» Jeg er kjempeglad hver gang hun kommer. Da blir det en bytur. Vi ser på folk, trekker frisk luft, går i butikker og tar gjerne en pause på en kafé. For ikke lenge siden kjøpte vi oss like gensere. Vi er nesten blitt som søstre, sier Kirsten med glimt i øyet. Er du haldenser av god, gammel aargang? Neida, neida. Jeg er særping, men har bodd i Halden i 35 år. Jobbet i mange år som laborant på Borregaard. Blir bedre En ting er at livet blir lysere og gladere når Solveig tar meg med på tur. Noe annet er at jeg får trening. Synes vel at balansen er blitt bedre. Er den ikke, Solveig? Jo da, absolutt. Det går helt klart fremover. Jeg tror kanskje jeg snart kan bli i stand til å ta meg noen turer på egenhånd. Ingen tvil om at Frivilligsentralen gjør en viktig jobb for å øke livskvaliteten til mange mennesker, sier Kirsten. Det er jeg glad for å høre. Jeg føler også at den jobben vi gjør er viktig. Det er hyggelig å kunne hjelpe. Og så er det veldig koselig, vettu. Vi har det kjempeflott når vi rusler rundt i byen, sier Solveig Odden, blid som en sol og positiv til fingerspissene. En av mange frivillige som uten noen form for vederlag gjør en stor innsats for sine medmennesker.

7 Haldenmagasinet september fine klær. Vi tar en titt. Denne da? Den er vel fin. Solveig Odden (t.v.) og Kirsten Andersen storkoser seg på bytur. Solveig Odden er en av mange frivillige som går faste turer med folk som har behov for hjelp til å komme seg ut. Her er hun på bytur med Kirsten Andersen.

8 8 Tekst: Jan Bjørkelund. Foto: Vibeke Havenstrøm Tema selvmord Organisasjonen LEVE starter mandag 27. september med samtalegrupper for etterlatte etter selvmord. Det skjer i Frivilligsentralens lokaler i Violgata. Det blir møter annenhver mandagskveld utover høsten. Frivilligsentralen arrangerte, i samarbeid med LEVE, et åpent møte om selvmord mandag 6. september. I ettertid er Frivilligsentralen blitt kontaktet av svært mange. NRK radio P2 gjorde for øvrig opptak og intervjuet Olav Kolstad, som deltok på møtet og fortalte om sine erfaringer. Nå følges altså temaet opp med samtalegrupper annenhver mandagskveld. «I morgen var jeg alltid en løve» halden.no Markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i Halden/Aremark går av stabelen i uken fra 10. oktober, og i år er temaet Arbeid og psykisk helse. er tilgjengelig I løpet av sommeren har den nye portalen halden.no blitt tilgjengelig på nettet. Vi ser nærmere på bakgrunnen for dette prosjektet, målsettingene med sidene og planer for videre utvikling. Målet er å skape økt åpenhet om psykisk helse på arbeidsplassen. I forbindelse med årets markering av Verdensdagen, vises på tirsdagen den kritiker roste teaterforestillingen «I morgen var jeg alltid en løve» av Arnhild Lauveng. Det skjer i Fredrikshalds Teater. Arnhild Lauveng var i 10 år innlagt på psykiatriske avdelinger, med diagnosen schizofreni. Hun var psykotisk og selvdestruktiv og knuste glass for å skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Forestillingen har blitt vist en rekke steder i Norge, blant annet på Nationaltheatret i Oslo. Flere arrangementer Det blir flere ulike arrangementer i forbindelse med årets Verdensdag for psykisk helse i uken som markeringen pågår, blant annet stand i Busterudparken i Halden, med utdeling av brosjyrer og vafler. Det blir filmvisning i Frivilligsentralen, og det blir et eget arrangement for Halden- og Aremark-elever ved den videregående skolen i Halden, med temaet «Ingen kan alt, men alle kan noe», om «drop-out» i den videregående skolen. Halden kommune har erkjent behovet for bedre kommunikasjon mellom kommunen og byens innbyggere. I løpet av 2010 er flere informasjonstiltak iverksatt. HaldenMagasinet distribueres nå til alle bosatte i Halden og Aremark, kommunens hjemmesider er under omlegging og opprustning og den nye internettportalen halden. no har sett dagens lys. Formannskapet bevilget fem hundre tusen kroner for å starte denne portalen og skal snart evaluere prosjektet. Formannskapssekretær Martin Vik har vært prosjektleder fra kommunens side, mens Odin media har stått for den tekniske produksjonen. Halden som merkevare Næringsrådet og kommunen drøftet allerede i 2006 tiltak som kunne bidra til å skape interesse for byen gjennom å beskrive hvilke muligheter som foreligger dersom man flytter hit, søker jobb her, eller vil benytte de mange kulturtilbudene som tilbys. Det ble uttalt at en slik presentasjon måtte ha en profesjonell utforming og henvende seg til et bredt publikum. En brosjyre ble laget og distribuert som vedlegg til Aftenposten. Dette ble et kostbart engangstiltak. Valget av kommunikasjonskanal var heller ikke spesielt framtidsrettet fordi folk i stigende grad nå bruker internett til informasjonsinnhenting. Mange har tilgang til multimediaplattformer der man både har TV og internettilgang samtidig, sier Martin Vik og fortsetter: Dette kan vi fastslå ved å studere besøksfrekvensen på torsdager i sommer, da TV2 sendte Allsang på Grensen. Sendingen av TV-programmet førte til en parallell økning av antall besøkende også til våre nettsider. Til glede og nytte Vik understreker at den nye nettportalen skal være en merkevarebygger som fremhever fordeler og muligheter for folk som vurderer å bosette seg i Halden, men at den også skal inneholde praktisk informasjon til glede og nytte for byens innbyggere. Dette er organisert i fire ulike hovedsider: «Hva skjer», «Opplev byen», «Bygg & Bo» samt «Jobb». Den første hovedsiden lister en lang rekke arrangementer og foreningstilbud. Den neste omtaler spisesteder, utesteder, kulturtilbud etc. Bygg & Bo gir informasjon om tomtearealer, lenker til eiendomsmeglere og karthenvisninger med mange nyttige detaljopplysninger. Jobbsidene er ennå ikke utviklet, men tanken er at disse for eksempel skal åpne muligheten for besøkende til å legge inn egen CV beregnet for jobbsøking i lokale bedrifter og virksomheter.

9 Haldenmagasinet september For å skape gode og praktisk anvendbare hjemmesider er vi avhengig av et aktivt samarbeid med foreninger, lag og enkeltpersoner her i byen, sier Martin Vik. Kommunalt initiativ Å få finansiert en slik nettportal der ingen riktig vet hvordan den blir seende ut, eller om innholdet har noen kommersiell verdi, er ganske umulig. Derfor har Halden kommune tatt initiativ til å få prosjektet i gang. Det er imidlertid ingen opplest og vedtatt sannhet at kommunen skal fortsette å ha hele ansvaret for prosjektet. Nettsidene har så absolutt verdi også for det stedlige næringsliv. Vi står nå foran det vi kaller «fase to», sier Martin Vik. I sommer har vi laget innhold som beskriver Halden som turistmål og hvilke kulturtilbud tilreisende og lokalbefolkningen kan benytte seg av. Nå skal vi i gang med nettsider som beskriver bolig- og jobbmarkedet. Vi ønsker oss større bredde på eiersiden av nettstedet og inviterer nå interesserte bedrifter og foretak til å engasjere seg med sikte på videre drift og utvikling av nettstedet. Åpent for alle Er tilbudet åpent for alle? «Vi ønsker oss større bredde på eiersiden og inviterer nå interesserte bedrifter og foretak til å engasjere seg.» Ja, alle som måtte ha et kommunikasjonsbehov, enten det dreier seg om rekruttering av nye medarbeidere, egen merkevarebygging eller eiendomsformidling, for å nevne noen relevante næringsområder. Og dette vil gi god avkastning på investert kapital? Dette er neppe hovedmålsettingen, men vi tror at interesserte bedrifter på sikt vil få betydelig oppmerksomhet og omsetningsøkning gjennom dette mediet, hevder Martin Vik. I oktober vil formannskapet ta stilling til portalens fremtid. Skal nettstedet bestå, og hvilken driftsform skal i så fall velges? Da må det også besluttes hvilket bidrag kommunen skal yte i denne sammenheng. I konkurranse med seg selv? Halden kommune drifter også egne hjemmesider, og disse skal opprustes i løpet av året. Er det noen motsetning mellom dette og etableringen av halden.no? Martin Vik mener at det ikke er tilfelle og utdyper: Kommunen har et helt spesielt kommunikasjonsbehov. Eksempelvis kan man på kommunens hjemmesider finne søknadsskjemaer for en rekke tjenester og tilbud. Dette har vi ikke på halden.no, men derimot henvisninger til de nevnte kommunale sidene. Vi har heller ikke oversikt over møter i formannskap, utvalg og kommunestyre, eller saksdokumenter og referater derfra. halden.no er primært en omdømmebyggende kommunikasjonskanal med en videre geografisk målgruppe enn det kommunens hjemmesider har. Vi konkurrer ikke, men utfyller hverandre, sier Martin Vik. Bruk halden.no! halden.no er til for publikum, og Martin Vik oppfordrer alle til å bruke portalen aktivt, ikke minst for å holde seg oppdatert på hva som skjer i byen. Det er viktig at disse sidene stadig utvikles og forbedres. For å få dette til er vi avhengig av Haldens innbyggere, avslutter han.

10 10 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Både elever og lærere var glade i Asak skole, men de siste årene var slett ikke enkle. Asak klarte ikke å oppfylle dagens strenge krav til en moderne skole. Flere år med diskusjoner og tidvis sterke motsetninger endte med en helt ny skole. Nå er Tistedal skole tatt i bruk. Elever og ansatte stortrives allerede. Skolebygningene på Tistedal skole er store, lyse og trivelige. Flere steder står små sittegrupper. Her har tre av skolens 220 elever tatt seg en liten hvil på «Non-stop-benken». Fra venstre Cecilie Dahl Hansen fra 4. klasse, Gaute Nilsen og Peder Nomell fra 5. klasse. Endelig kom Tisted Vi skal ikke rippe opp i forhistorien til Tistedal skole. Bare slå fast at det var politisk uenighet om prosjektet. Noen ville rehabilitere og utvide på Asak. Noen var bekymret for miljøet inn mot Vedenskogen. Enden på det hele ble imidlertid ny skole inntil Tistedalshallen, med vakre Femsjøen som kulisse. Veien frem til ny skole i Tistedal hører historien til. Asak skole er lagt ned, og alle elevene er i gang med et nytt skoleår noen steinkast unna. Skolegrensene er dessuten justert, så et knippe tidligere Øberg-elever har også fått ny skole. Flott og moderne Det er mange glade ansikter å se på Tistedal skole. Alt ser ut til å være den reneste idyll. Hvor fornøyde er dere med den nye skolen, rektor Aud Pettersen Solberg? Veldig fornøyde! Det er blitt en flott skole. Akkurat slik vi vil ha den. Elevene er fornøyde. Lærerne er fornøyde. De øvrige ansatte er fornøyde. Men så har vi da også blitt hørt i prosessen. Vi har vært med hele veien. Det har vært et meget godt samarbeid mellom kommunen, Solid Entreprenør AS og brukerne. Jeg vil gi honnør til både prosjektleder Knut Nilsen og byggeleder Glenn Sakshaug. De har hørt på oss hele veien, og vi har stort sett fått det som vi vil. Da blir også utgangspunktet det beste for både elever og ansatte, sier rektor Aud Pettersen Solberg. Stor forskjell Det er naturlig nok stor forskjell på Tistedal skole og den gamle skolen på Asak. Skulle forresten bare mangle. Klasserommene er nye og lyse og med alt tenkelig teknisk utstyr. Borte er tavle og kritt. I stedet går det i smartboards og whiteboards. Det gir mange nye muligheter i undervisningen. Datamaskiner er det selvfølgelig også mange av, og generelt byr den nye skolen på massevis av muligheter man ikke hadde på Asak. Men den kanskje største positive gevinsten ligger i selve miljøet. På Asak var det dårlig inneklima. Elevene var trøtte og slitne og hadde mye vondt i hodet. Disse plagene er nå borte som dugg for solen. Ja, her merker vi en stor forbedring, sier rektor Solberg. Nå har vi elever som spør: «Er skolen alt slutt». Så går de friske og opplagte hjem. En annen stor forbedring er lærer arbeidsplassene. Det var dårlig stelt med slikt på Asak. For ikke å snakke om mulighetene for kroppsøving. Den siste tiden var gymsalen på Asak stengt, og elevene måtte til Tistedalshallen. Nå ligger hallen vegg i vegg med skolen, og Tistedal skole har et utmerket samarbeid med TTIF om bruk av både hallen og andre deler av det flotte idrettsanlegget. Det var høy trivsel på Asak, men skolen var nedslitt og trang. Vi kunne ikke oppfylle Kunnskapsløftet der. Nå har vi fått en ny hverdag. Det merker vi allerede, både elever og ansatte. 40 ansatte 220 elever Tistedal skole har i dag cirka 40 ansatte, inkludert pedagoger, assistenter og miljøarbeidere. Hvert trinn har to kontaktlærere. Det er 220 elever ved skolen, men den er bygget for å kunne ta hele 350 elever. Tistedal skole er altså dimensjonert med tanke på økt boligbygging og tilflytting til tistedalsområdet. Skolefritidsordningen har en kapasitet på 90 barn. I dag er det 77 elever på SFO. Nyansatt leder for SFO ved Tistedal skole er Siw Ystrøm. Hun er på plass 15. oktober.

11 Haldenmagasinet september Det legges stor vekt på fysisk aktivitet på Tistedal skole. Hver eneste dag samles elevene i skolegården der det bøyes og tøyes og danses, til musikk på boks. Alt ledet an fra en liten høyde så alle kan se. al skole Forsterket avdeling har mye flott og nyttig utstyr. Vi er en såkalt «Ren skole». Det betyr at vi ønsker å bli en Miljøfyrtårn-skole. Vi jobber hardt for å oppfylle kravene. Blant annet er det kildesortering i alle klasserom. Tistedal skole er blitt en skole som tilfredsstiller kravene til å kunne gi alle elever en god pedagogisk undervisning i et miljø som fremmer glede, trygghet og kreativitet, sier rektor Solberg. Forsterket avdeling Det var vinteren 2008 at det ble besluttet å bygge ny skole i Tistedal. I mai samme år ble det bestemt at skolen skulle få en forsterket avdeling. Den er også tatt i bruk, og elevene på forsterket avdeling har fått gode arbeidsvilkår, med spesialrom for en rekke aktiviteter. Det er spesialpedagoger, synspedagoger, fysioterapeuter og ergoterapeuter knyttet til avdelingen, i tillegg til Råd for funksjonshemming. Halden kommune har laget en helhetlig plan for elever med multifunksjonshemninger. Det er satset mye på kvalitet for elever som har spesielle behov. Det gir barna god oppfølging fra barnehage til barneskole og ungdomsskole. Brekkerød barnehage, Tistedal skole og Strupe ungdomsskole er de tre som har sentrale oppgaver på dette området. Under hele dette løpet bygges det nettverk som skal ivareta overgangene på best mulig måte, sier Solberg. Det er blitt veldig bra på undervisningssektoren i Halden. Det er flinke folk som jobber med utdanning i Halden, sier rektor Aud Pettersen Solberg. Selv har hun lang fartstid som lærer, blant annet tolv år ved Låby skole. For meg er det jo dessuten morsomt å vite at jeg var den siste rektoren på Asak og den første på Tistedal skole, sier Solberg, som mange sikkert også kjenner godt fra teatermiljøet i Halden. Modernisering Med åpningen av Tistedal skole er enda en brikke på plass i arbeidet med å modernisere Halden-skolen. Det er ikke lenge siden nye Risum ungdomsskole ble åpnet. Gimle skole er heller ikke av det eldgamle slaget. Det jobbes kontinuerlig med å bedre på forholdene ved kommunens skoler. Allerede foreligger det nye planer om ytterligere moderniseringer. Videregående skole er ikke kommunens ansvar, men vi nevner det likevel. For den store utbyggingen på Porsnes og moderniseringen på Risum, samt byggingen av Høgskolen har gitt Halden som lokalsamfunn et stort løft innenfor utdanningssektoren. En satsing lokalsamfunnet vil se gevinsten av i årene som kommer. De mange korridorene bærer fortsatt preg av at skolen er helt ny. Etter hvert skal det pyntes opp både her og der.

12 12 Vi trives veldig godt! Vi hadde det trivelig på Asak, men her på Tistedal skole er det blitt veldig bra på alle måter. Ingen tvil om at det er fint med helt ny skole, sier disse fire. Fra venstre Andrea Karlgren (12), Carl Oskar Jensen (12) rektor Aud Pettersen Solberg og lærer Renée Hauglund. Andrea Karlgren og Carl Oskar Jensen i 7. klasse trives utmerket på Tistedal skole. Begge har noen år på nakken som skoleelever og har derfor et godt grunnlag for en sammenligning. Det er veldig fint her, men vi trivdes godt på Asak også, sier de. Andrea kom til Asak fra Øberg. Hun har med andre ord vokst opp med gamle skolebygninger. For hennes del er nye, moderne Tistedal skole blitt en stor overgang. Akkurat som for Carl Oskar, som har tilbrakt seks år på Asak. Hva er den største forskjellen på Asak og Tistedal? Det er mye som er forskjellig, men jeg vil kanskje spesielt nevne innelufta. På Asak hadde jeg alltid vondt i hodet. Jeg var så sliten etter skoledagen at jeg måtte legge meg da jeg kom hjem. Nå er jeg uthvilt og kan sette i gang med lekser eller trening når jeg kommer hjem, sier Andrea. Enig, sier Carl Oskar. Men det er da noe som var bedre på Asak også, sier han. Jeg savner uteområdene der. På Asak hadde vi bedre plass til å leke. Vi kunne klatre i trær. På den nye skolen må vi holde oss innenfor gjerdet. Da blir det mindre å gjøre, sier han. Er det likevel morsommere nå med ny skole? Ja, det er vel det. Nytt og pent er fint. Vi har totalt sett flere muligheter og mye bedre luft. Men skole er skole, sier de to sjuendeklassingene. Gode arbeidsforhold Renée Hauglund er kontaktlærer for 7. klasse. Hun var også de samme elevenes lærer på Asak i fjor. Dessuten er hun verneombud. Jeg har vært på Asak siden Det er naturligvis en stor overgang å komme til en helt ny skole. Det meste er blitt bedre, men jeg vil si som elevene; vi hadde det trivelig på Asak også. Lite fravær, tross dårlig inneklima, vitner om høy trivsel. Men så langt ser det også veldig bra ut i den nye skolen. Vi får håpe og tro at det blir like trivelig her. Det har i hvert fall begynt veldig bra, sier Hauglund. Elevene savner trærne og uteområdet på Asak. Forstår du det? Ja, det var flotte lekeområder på Asak. Her på Tistedal skole er det annerledes. Vi har vært nødt til å gjerde inn skoleområdet, av hensyn til blant annet sikkerhet. På skolens område er Tistedal skole er stor, moderne og har en flott beliggenhet. det plantet nytt og gjort mange tiltak for å gjøre det pent. Men trær å klatre i blir det lite av, sier hun. Trærne som er plantet på Tistedal skole er ennå for små. Dagens elever er nok ferdige på skolen før disse trærne er store nok til å klatre i.

13 Haldenmagasinet september Tekst og foto: Jens Bakke Sankt Olav og Rokke kirke Høyt på Rokke-raet, der vannskillet deler mellom nord og sør, ligger Rokke kirke. I høst skinner den ekstra vakkert i hvitt, for murere fra Litauen har gitt kirken en ny kappe med beskyttende kalkpuss.

14 14 B ger. Beliggenheten er klassisk for middelalderens kirker. Følger vi raet gjennom Østfold, vil vi finne kirker på toppen av moreneryggen blant annet i Tune og i Råde. Denne tørre grusryggen har vært ferdselsveien gjennom fylket siden forhistorisk tid, og her ligger gravhauger og stensetninger som en perlerekke gjennom landskapet. Sankt Olav fra Rokke kirke står i dag i museet på Fredriksten hos Halden historiske Samlinger. Historiens vingeslag Gjennom 800 år har den vesle stenkirken vært samlingsplass for folk i bygda. Det vil si at 25 generasjoner Rokke-boere har hatt kirken som et fast punkt i sorg og i glede. Kanskje kan vi strekke tidsaksen enda lenger. Vi kan ikke se bort fra at det har vært en trekirke her før stenkirken ble bygd. Kanskje har kirkegården vært i sammenhengende bruk i 1000 år. Gjennom århundrene har Rokke kirke blitt endret gjentatte ganger. Motens luner har inspirert til ombygginger, og teologiens vindkast har satt ulikt preg på interiøret. En av dem som er blitt forvist fra kirken, er selveste Olav den hellige. Rokke firkløver En dag på 1870-tallet ble det hentet fram en trefigur fra vedskjulet på Rokke gård. «En pen Mand, hans navn er Raake Firkløver, og have staaet i Raake Kirke i umindelige Tider.» Det er samleren Hans Johnsen Hov som skriver dette i sin protokoll. Hans Hov, som var bonde på Iddesletta, skapte et privat museum på slutten av 1800-tallet. Her samlet han rariteter og historiske gjenstander. Sønnen Martin Hov testamenterte samlingen til Idd kommune, og i dag kan Rokke firkløver og resten av samlingen sees i museet på Fredriksten festning. Rokke firkløver er en treskulptur av Sankt Olav. Skulpturen er laget en gang i middelalderen, skåret av en furustokk som var en drøy meter høy. Som ny prydet den trolig et alter i kirken middelalderens kirker kunne ha flere altere, på samme måte som man fortsatt kan se det i katolske kirker i Sør-Europa. Vi vet ikke når skulpturen ble kastet ut av kirken. Det må ha skjedd en gang etter reformasjonen på 1500-tallet. Trolig var det en prest

15 HaldenmagasineT september Motens luner har inspirert til ombygginger, og teologiens vindkast har satt ulikt preg på interiøret. «Salvator Mundi», verdens frelser, prydet opprinnelig prekestolen fra cirka I dag er maleriet montert i den nye prekestolen. Altertavla er skåret av billedsnider Lars Ovesen fra Fredrikshald i De tre øverste figurene er imidlertid eldre. De har en fortid som middelalderske helgenfigurer. Til venstre står Sankta Katarina med sverdet, på toppen en biskop som har mistet sin hatt, til høyre en kvinnelig helgen som i ettertid har fått en bok i handa. Midtpartiet av altertavla viser Kristus på korset, omgitt av de fire evangelistene: Matteus med engelen, Markus med løven, Lukas med oksen og Johannes med en ørn. som syntes at en slik helgenskulptur skapte grunnlag for avgudsdyrkelse, i tillegg til å være håpløst umoderne. Tiden har vært brutal mot den gamle kongen. I århundrenes løp har han mistet både krone og armer, men fremdeles kan vi ane en elegant mann som sitter på sin trone. Han tråkker på sine motstandere hedningene som drepte ham med øks på Stiklestad i Ved sin tro vant helgenkongen likevel til slutt, og mordvåpenet, en øks, ble selve symbolet for Olav den hellige den samme øksa som løven i riksvåpenet holder i sine poter. Øksa har skulpturen for lengst mistet, nesa er erstattet med en trekloss, og middelalderens farger er stort sett vasket vekk. En gang, kanskje på 1800-tallet, var det en som gav ham noen strøk maling. I dag har han farge på både skjegg og kappe. Legendene om kongen og kirken Det finnes flere sagn om Rokke firkløver. En gammel kone skal ha gått forbi Rokke kirke da hun fikk se Olavs-figuren oppe i klokketårnet. «God kveld, Rokke firkløver,» sa hun, «er du ferdig med kjerka alt?» Da falt Olav ned og sparket til en stein i kirkemuren, og merket skal være synlig den dag i dag. I en annen historie er det trollet som har fått navnet Rokke firkløver: Sankt Olav skulle på tre dager bygge en kirke i Rokke. Da han så at han ikke kunne bli ferdig til tida, inngikk han en avtale med et troll. Trollet lovet å bygge kirken, men som betaling krevde han Sankt Olavs hjerte, eller at han skulle gjette trollets navn. Kvelden før fristen utløp, var kirken nesten ferdig. Sorgfull gikk Sankt Olav ut i skogen. I en lysning så han en trollkjerring sitte og bysse barnet sitt mens hun sang «Tjy, tjy, ungen min, i morgen kommer Rokke firkløver med hjertet til Olav». Neste morgen møtte Sankt Olav trollet og hilste ham med «God dag, Rokke firkløver!» Da ble trollet så sint at han tok en stor sten og kastet den mot kirkespiret. Han traff ikke, og stenen falt ned i Rokkevannet, hvor den i dag ligger som et skjær. Dagens kirke Kirken i Rokke er ombygd flere ganger. I 1886 rev man det vesle middelalderkoret og bygde nytt i forlengelse av skipet. Kirkens interiør ble modernisert i sveitserstil. Et par generasjoner senere var sveitserstilen gått av moten, og i 1966 fikk kirken på nytt moderne innredning. Noen gamle elementer fulgte imidlertid med. Altertavla fra 1685 pryder koret, og fronten på prekestolen skriver seg fra 1700-tallet. Og fremdeles hviler det en stemning av middelalder over kirkerommet. Mer om kirken Historiene om Rokke firkløver er hentet fra en artikkel Vibeke Dahll skrev i Halden Arbeiderblad omkring Informasjoner om kirkene i Halden, blant annet Rokke kirke, ble samlet av Sigrid og Håkon Christie på 1950-tallet. Deres bokverk er lagt ut på nettet på www. niku.no.

16 16 Tekst: Tom Skjeklesæther. Foto: Vibeke Havenstrøm På puben Siste Reis ved Halden jernbanestasjon snakkes det fortsatt om den kvelden da amerikanske Chip Taylor var på besøk for første gang. Sangeren/låtskriveren som har risset inn sitt navn i rock og countryhistorien med et knippe store sanger. En vild ting [i Halden] Aller mest kjent av Chip Taylors sanger er selvfølgelig «Wild Thing» (tolket av The Troggs, Jimi Hendrix og utallige andre rockere), «Angel of the Morning» (Juice Newton) og «Try (Just a little bit harder)». Sistnevnte uforglemmelig fremført av Janis Joplin. Ved siden av disse størrelsene har blant andre Willie Nelson, Waylon Jennings, Emmylou Harris og Hollies hatt store fremganger med sanger skrevet av mannen som egentlig heter James Wesley Voight, men som trengte et artistnavn som skilte ham fra skuespillerbroren Jon Voight (kjent fra filmer som «Midnight Cowboy» og Oscar-vinneren «Picnic med døden»). Tilbake til Halden Da Chip Taylor hadde holdt publikum på Siste Reis i ånde i bortimot to timer med sine sanger og sine fargerike fortellinger fra sitt dramatiske liv, rundet han av med å spandere whiskey på alle som ville ha! I andre halvdel av september har Taylor og hans medmusikanter vært i Kai Andersens Athletic Sound for å spille inn et helt nytt album. Et prosjekt som skal gjøres live i studio, noe man trenger et studio av Athletics størrelse for å få til. Det betyr at det er femte gang Taylor setter sine svært bereiste føtter i Halden. Jeg har rukket å bli veldig glad i Halden. Ser alltid frem til å komme tilbake hit! Ikke minst for å treffe Erik. (Som er bartender på Siste Reis). En usedvanlig hyggelig kar. De kjenner meg så godt på Siste Reis nå at jeg bare trenger å nikke når jeg kommer inn, så setter de opp akkurat hva jeg liker å leske meg på, ha, ha, ha. Derfor var jeg ikke vond å be da Björn Pettersson, som skal produsere den nye platen, foreslo at vi skulle legge innspillingene til Halden. Gambler Ikke slik å forstå at det er forbundet med noen spesiell risiko å spille inn i Athletic Sound, snarere tvert i mot, men Chip Taylor er en mann som gjennom hele livet har levd av å ta nettopp risiko. Han har i store deler av sitt yrkesaktive liv vært profesjonell gambler. Min gamblerbakgrunn kan ha noe å si også for hvordan vi skal lage denne nye platen. Ingen av musikerne har fått høre noen av sangene før vi møtes i studio. Björn (bass) og Örjan Mäki (steelgitar) er fra Willy Clay Band, Magnus Olsson (trommer) er fra Melissa Horns band, Gøran Grini (keyboards) spiller med Paal Flaata og John Platania (gitar) har spilt i mange år med Van Morrison, i tillegg til med Don McLean, Randy Newman og Bonnie Raitt. Jeg tror at vi er på skuddhold av musikalsk magi med slike musikere og disse topp studioomstendighetene. Når Chip Taylor lett hengslengt viser til sine år som gambler, så er det viktig å vite at han i sin tid var halvparten av den, i spillerkretser, legendariske duoen Taylor & Dahlman. Ernest Dahlman er kjent i USA som The Wizard of Odds. Disse karene var så effektive i det de holdt på med at de til slutt ble nektet å spille i Atlantic City, USAs største gamblerby ved siden av Las Vegas. Vi holdt på med Blackjack og hesteveddeløp. Da vi ble nektet i Atlantic City, gikk vi over til bare å spille på hester. Det er ingen tvil om at jeg var hektet på, altså avhengig av, gambling. Men jeg rettferdiggjorde det med at jeg faktisk tjente penger, innimellom store penger. Meyer Lansky Vi hadde Meyer Lansky som vår bookie. Her må journalisten få fylle inn. Meyer Lansky var ingen hvemsomhelst. Han er kjent i den amerikanske kriminalhistorien som «Mafiaens regnskapsfører». Selv om Lansky var av jødisk opprinnelse, ble han godtatt av mafiaens italienskættede ledere, gudfedrene! Derfor var Lansky i årevis partner in crime med legendariske Charles «Lucky» Luciano. Lansky var kjent nettopp for sitt store gamblernettverk. Lansky var bookienes «Rolls Royce». Via en mellommann plasserte vi våre hestetips hos Lansky uke etter uke, år etter år. Og vi vant veldig mye oftere enn vi tapte. Det var aldri noe problem å få pengene fra Lansky, alt var alltid på stell. Rett som det var fikk vi til og med gaver ved siden av pengepremiene. Til slutt klarte jeg ikke å styre nysgjerrigheten min lenger. Jeg måtte spørre Charlie, som mellommannen het, hvorfor de var så glad i oss, på tross av at vi vant femti av femtifire ganger vi veddet? Da fortalte han oss at Lansky kopierte våre satsinger, men øket beløpene til det tidobbelte. Dermed ble pengene de måtte betale oss som lommerusk å regne i forhold til hva de selv vant. «Jeg har rukket å bli veldig glad i Halden. Ser alltid frem til å komme tilbake hit!» Skrev sanger Parallelt med gamblingen, som ble gjennomført hver dag med faste arbeidstider, skrev altså Chip sanger. I tillegg laget han egne plater for Warner, Columbia og Capitol records. Plater som alltid fikk gode kritikker. De er i dag samlerobjekter, men solgte aldri i nærheten av hva mange av artistene som spilte inn sangene hans gjorde. En av grunnene til at de aldri fikk spesielt høye salgstall, var at jeg på grunn av gamblingen ikke var særlig interessert i å turnere. Capitol klarte til slutt å overtale meg til å dra på turné, men da de oppdaget at jeg hadde overtalt bookingagenten til å legge alle konsertene i nærheten av hesteveddeløpsbaner, gikk lufta ut av ballongen for godt. He, he, he. Rundt 1980 hoppet jeg av musikkbransjen og satset eksklusivt på gambling. Jeg var borte fra musikken i femten år. På midten av 90-tallet tok jeg frem gitaren igjen, for å glede min gamle mor som lå syk. Foreldrene våre hadde alltid vært veldig støttende, enten vi drev med skuespill, musikk, gambling eller forsk ning (Chip har også en bror som er en kjent geolog). Da jeg så hvor glad hun ble av sangene jeg spilte for henne, gikk det opp for meg hvor mye jeg savnet å spille for folk, for mennesker som faktisk hørte på. Americana Jeg oppdaget også at det var oppstått et helt nytt marked, det vi i dag kjenner som americana-musikk, altså et alternativ til den straighte countrymusikken fra Nashville, som jeg aldri passet inn i. Jeg fant ut at det å skrive sanger igjen ville kreve min fulle oppmerksomhet. At gamblingen ville sakke ned kreativiteten min, så altoppslukende som den var. Jeg ringte Ernie (Dahlman) og fortalte ham at jeg ikke kom på «gambler»-jobben dagen etter. Han forstod umiddelbart. Etter det har jeg ikke gamblet en eneste dag. Chip Taylor gikk løs på sin «nye» artistkarriere med like mye energi som han hadde brukt på veddeløpsbanen. På de siste tolv årene har han laget femten album, tre sammen med Texas-sangerinnen/fiolinisten Carrie Rodriguez. I disse dager er det nettopp sluppet en antologi over disse produktive årene. «James Wesley Days/The Best of » inneholder duetter med Rodriguez, Guy Clark, Lucinda Williams, PP Arnold, John Prine og den svenske countrysangerinnen Jill Johnson. Inkludert er også en killer konsertversjon av «Wild Thing», med tre av verdens beste gitarister; Buddy Miller (som nå spiller med Led Zeppelins Robert Plant), jazzgitaristen Bill Frisell og steelgitargiganten Greg Leisz. I dag sitter Chip Taylor også i styret for Americana Music Association, som blant annet arrangerer den årlige Americana-konferansen i Nashville og som deler ut Americana Music Awards. Chip Taylor er bosatt i New York.

17 Haldenmagasinet september Chip Taylor i Athletic Sound, Halden. «da de oppdaget at jeg hadde overtalt bookingagenten til å legge alle konsertene i nærheten av hesteveddeløpsbaner, gikk lufta ut av ballongen for godt.»

18 18 Det var stor stemning da artisten og trubaduren Frode Moltemyr underholdt i Frivilligsentralens lokaler. Publikum besto for det meste av hjemmeboende eldre Nytt tilbud til eldre haldensere: Den kulturelle spaserstokken Kulturtilbudet til haldensere som har lagt ungdommen bak seg kan være varierende i både kvalitet og omfang. Det har Frivilligsentralen og Halden kommune tatt konsekvensen av. Den Kulturelle Spaserstokken vil ha mye spennende å by på i månedene fremover. Tekst og foto: Øyvind Ottersen Vi har nettopp gjennomført flere konserter med trubaduren Frode Moltemyr. Han har vært i Frivilligsentralen og på institusjoner, sier Wenche Erichsen, leder i Frivilligsentralen. Aksel Kolstad Programmet for alt som skal skje er ikke klart, men noe er på plass allerede. Men jeg vil spesielt nevne noe som skal skje neste vår. Den 3. mai inviteres institusjonsbeboere og hjemmeboende eldre til en forrykende konsert med Aksel Kolstad i Brygga Kultursal. Vi håper også at Bjarne Magnus Jensen skal medvirke på denne konserten. Det har ennå ikke blitt bekreftet, men Aksel spiller, sier Erichsen. Det vil bli en flott kveld der jeg også lover både krydderkake, kaffe og garantert kjempegod stemning med lokk og leik, tulipaner, humor og godt samvær i den flotte vårmåneden mai. Aksel Kolstad kan også høres på Frivilligsentralen tirsdag 14. september kl 18. Han debuterer i Carnegie Hall i New York 10. oktober i år, men før han drar til USA kommer han altså til oss, sier Erichsen. Fortellerkafé Frivilligsentralen planlegger også en fortellerkafé. Da skal gode fortellere reise rundt på institusjonene med sine historier. I tillegg inviteres det til fortellerkafé på Frivilligsentralen i løpet av vinterhalvåret. Lesegrupper Et knippe leseombud er knyttet til Frivilligsentralen. Wenche Erichsen og Elisabeth Arendt fra Halden bibliotek samarbeider om lesegruppene som allerede er etablert. Målet er hele tiden å utvikle tilbudet, slik at brukerne får lese og høre den litteraturen de ønsker. Wenche Erichsen forteller: Vi har nå i gang leseombud som tilbyr høytlesning på ulike institusjoner: Halden sykehjem annenhver onsdag Egil Amundsen. Solheim annenhver mandag Reidun Hartvigsen. Vaterland annenhver onsdag Arnhild Frengstad. Bergheim annenhver torsdag Torbjørn Jørgensen. Iddebo, annenhver mandag. I tillegg har vi lest for to ulike grupper på Båstadlund, og vi har etablert samarbeid med skolefritidsordningen ved Os skole.

19 D O M I O N HaldenmagasineT september 2010 Richard Gavette (24) David Morin (22) Tidligere selger og bedriftsleder. Er med i ledelsen av den svenske organisasjonen YEOS (Young Entrepreneurs of Sweden). Grunnlegger av det svenske importselska pet Axel & Morin AB, der han er administra tiv leder. tetstilbu AktØivvrie Bankegate 5d til un U 19 gd om i Halden tt café spill Interne k on k - konsertsce soll ne diskote er o tuo td rer M N O N G o f ferie I bord kuo r video klu ten s storskjerm bbn nis brettspill pr osjek ter m.m. D O M I O Program høsten 2010 N AUGUST 20. Diskotek: Back 2 School 24. Allmøte med valg av nytt klubbstyre egate(påmelding) anktelttur B Åpen dag5for ungdom og voksne tetstilbud ti AktØivvrie l un U gd n om i Halde tt café spill SEPTEMBER Interne k on k - konsertsce soll nebasket diskote 3. Sportsfredag: bo er kuo tuo o Buzzturnering rer M N O N G D I fot7. o f e e d i r v iekl rdte rs storskjerm u 10. Paintball (påmelding)b N nn is brettspill b 14. Temakveld: Likestilling pr o s jekter m.m. 17. Gourmetaften (påmelding) 21. Allmøte: Ungdom bestemmer Sumo-wrestling Restaurantbesøk (påmelding) Program høsten 2010 Richard Gavette (t.v.) og David Morin er to unge svenske gründere som har startet virksomhet i Halden. Svenske gründere satser i Halden Jeg elsker entreprenørskap og synes det er spennende å utvikle nye ideer. david morin og jeg har nå etablert en helt ny handelsplass i Halden. det er allerede blitt lagt merke til, sier Richard Gavette. TeksT: øyvind ottersen Den nye handelsplassen finner du på internett. Haldentorget.no skal gi både kjøpere og selgere i Halden nye muligheter. Gratis handelsplass Vå nyetablerte handelsplass på nettet, Haldentorget, er helt gratis å bruke for haldenserne. Vi mener at et slikt sted vil øke den lokale handelen i Halden. Således vil det være positivt for alle, sier Richard Gavette. Hva får to unge svensker til å satse på noe slikt her i Halden? Mange svenske ungdommer reiser til Norge for å få jobb. Vi valgte å gjøre det litt annerledes. Vi elsker entreprenørskap og hadde noe vi selv mener er en god idé. Kanskje kan dette også inspirere ungdommer i Halden til å sette sine ideer ut i livet, sier Richard. David og jeg er begge fra Sverige. Vi var oppgitte over det dårlige arbeidsmarkedet hjemme. Finanskrisen har rammet Sverige ganske hardt, og det har spesielt de unge fått merke. Derfor rettet vi blikket mot Norge. Vi har begge vært mye i Norge, og vi har mange venner her. I stedet for å reise til Oslo for å jobbe, valgte vi å etablere noe eget i Norge. Vi fungerer bes når vi kan skape noe. Vi har gjort det i Sverige og føler at vi kan klare det i Norge også, sier Richard. Venner i Halden Vi har mange venner i Halden. Vi liker oss godt her, og da var det naturlig at det var her vi ville satse på en internettbasert handelsplass. Det ble haldentorget.no, sier 24-åringen. Handelsplassen har vokst jevnt og trutt. Grunntanken er at den skal styrke handelen og gjøre det lett for haldensere å selge og kjøpe stort og smått. Ideen fikk vi gjennom våre norske venner som fortalte at det aldri hadde vært noe tilsvarende i Halden. Vi tenker også miljø. Indirekte bidrar tjenesten til et bedre miljø fordi mye av det som kjøpes og selges er gjenbruk. Ting blir brukt i stedet for å bli kastet. Ved å handle lokalt blir det dessuten mindre reising og dermed reduserte CO2-utslipp. Dessuten var det for oss viktig at dette er en gratis tjeneste for brukerne, sier Richard Gavette. Ett år i vekst Vi har nå holdt på i snart ett år, og det er morsomt å se at stadig flere benytter seg av tilbudet. Det skyldes nok også at vi samarbeider med velkjente og seriøse aktører som Handel i Halden, Radio Prime og flere lokale idrettsklubber. Vi angrer ikke et sekund på at vi forlot Sverige og satset i Halden. Vi trives utmerket i Norge. Nordmenn er generelt mer åpne og sosiale enn hva svenskene er, sier Richard Gavette. AUGUST OkTOBER 20. Diskotek: Back 2 School 1. Allmøte Diskotek:med Homeboy Homegirl Gangsta 24. valg av&nytt klubbstyre 5. Telttur Badeland: Høstferie (påmelding) 27. (påmelding) 8. Åpen Hesteridning: Høstferie 31. dag for ungdom og(påmelding) voksne 12. Jentekveld: Make-up 15. Klubbstyret arrangerer kvelden 19. Temakveld: Karriere 3. Sportsfredag: 22. Sportsfredag: Basket Go Cart (påmelding) 7. Allmøte: Buzzturnering 26. Ungdom bestemmer 10. Diskotek: Paintball (påmelding) 29. Halloween 14. Temakveld: Likestilling 17. Gourmetaften (påmelding) 21. Allmøte: Ungdom bestemmer 2. Sumo-wrestling Bading: Remmen svømmehall Jentekveld: Lazerworld (påmelding) 28. Restaurantbesøk (påmelding) 9. Jentekveld: Bading 12. Film og popcorn 16. Towerkonkurranse 1. Klubbstyret Diskotek: Homeboy & Homegirl 19. arrangerer kveldengangsta 5. Allmøte: Badeland:Ungdom Høstferie (påmelding) 23. bestemmer 8. Hesteridning: 26. Sportsfredag: Høstferie Idrettshall(påmelding) 12. Make-up 30. Jentekveld: Temakveld: Følg med for tema 15. Klubbstyret arrangerer kvelden 19. Temakveld: Karriere 22. Sportsfredag: Go Cart (påmelding) 3. Allmøte: Bowling (påmelding) 26. Ungdom bestemmer 7. Diskotek: Jentekveld: Smykkeverksted 29. Halloween 10. Juleverksted og innsamling 14. Allmøte: Ungdom bestemmer 17. Diskotek: Juleball 2. Bading: Remmen svømmehall 5. Lazerworld (påmelding) 9. Jentekveld: Bading 12. Film og popcorn 16. Towerkonkurranse Domino er Haldens nye ungdomshus for deg mellom år. 19. Klubbstyret kvelden I tillegg til programmet ovenfor,arrangerer legger vi til rette for at unge mennesker 23. skal kunne skape sin oppvekst gjennom å selv bestemme Allmøte: Ungdom bestemmer over sin fritid. 26. Sportsfredag: Idrettshall 30. Temakveld: Følg med for tema SEPTEMBER NOvEMBER OkTOBER DESEMBER NOvEMBER TiRSDAG & fredag kl 15:00-20:30 Dette skal være et mulighetenes hus som ser, hører og verdsetter ungdom som ressursfylte mennesker. Vi holder til i hyggelige lokaler med mengder av moderne utstyr, hvor du for eksempel kan starte filmgruppe for3.produksjon av musikkvideo eller bare slappe av i caféen Bowling (påmelding) med en deilig7. kopp kakao. EllerSmykkeverksted hva med å arrangere festival eller Jentekveld: ha fotoutstilling? Det er opp til deg alt er mulig til det motsatte er 10. Juleverksted og innsamling bevist. Vi møter alle gode initiativ med positivitet og entusiasme! DESEMBER D O M I 14. Allmøte: Ungdom bestemmer 17. Diskotek: Juleball O Vi som jobber på Domino har taushetsplikt og kan bistå med variert kompetanse og veiledning på ulike områder. Vi arbeider for å fremme gjensidig forståelse og vennskap uansett etnisk bakgrunn, religion, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Alle som besøker oss skal føle seg velkommen og ivaretatt, enten du kommer med venner eller Domino nye ungdomshus for deg mellom år. om du vilerfåhaldens noen nye. I tillegg til programmet ovenfor, legger vi til rette at ungeog Tommy Linn,for Rizwann mennesker skal kunne skape sin oppvekst gjennom å selv bestemme over sin fritid. TiRSDAG & fredag kl N 15:00-20:30 Nettside: Dette skal være et mulighetenes hus som ser, hører og verdsetter U NsomG Nlokaler D Omennesker. M I Vi holder O O ungdom ressursfylte til i hyggelige med mengder av moderne utstyr, hvor dun for eksempel kan starte filmgruppe for produksjon av musikkvideo eller bare slappe av i caféen med en deilig kopp kakao. Eller hva med å arrangere festival eller ha fotoutstilling? Det er opp til deg alt er mulig til det motsatte er bevist. Vi møter alle gode initiativ med positivitet og entusiasme! D O M I O Vi som jobber på Domino har taushetsplikt og kan bistå med variert kompetanse og veiledning på ulike områder. Vi arbeider for å fremme gjensidig forståelse og vennskap uansett etnisk bakgrunn, religion, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Alle som besøker oss skal føle seg velkommen og ivaretatt, enten du kommer med venner eller om du vil få noen nye. Linn, Rizwann og Tommy N

20 20 Tekst og foto: Jan Bjørkelund «Med denne oppsetningen av Pucchinis storverk «Turandot», er det trolig satt en ny standard for utendørsoppsetninger i Norge.» (Mona Levin i Aftenposten). Foto: fotobanken.com. Opera Østfold permane Fylkesordfører Ole Haabeth og ordfører Per Kristian Dahl klippet i felleskap snoren som markerte åpningen av Opera Østfolds administrasjons- og produksjonslokaler i det gamle undervisningsbygget på Fredriksten festning. Den 6. september 2010 markerer således slutten på operaens vandring mellom ulike lokaliseringer i fylket. Fra nå av styres det hele fra festningen i Halden. Da tidligere kultursjef i Halden Aage Friis og operasjef Bjørn Erik Simensen en kveld i 1994 vandret rundt på festningsvollene, var det bred enighet mellom herrene om at dette stedet måtte egne seg utmerket til en operaoppsetning. Det skulle gå hele elleve år før tankene kunne realiseres. Da satte man opp den norskproduserte operaen «Aurora», sannsynligvis med betydelig tvil om dette prosjektet ville få en tilstrekkelig publikumsrespons. Tvilen ble gjort til skamme. Folk stilte opp, og kritikerne ga mange rosende omtaler. En ny distriktsopera var født, men ville den utvikle seg positivt i årene framover? Nå vet vi også svaret på det. Med toårs intervaller har vi sett «Trubaduren» (2007) og «Turandot» (2009). Og i 2011 kommer en av verdens mest spilte og bejublede oppsetninger «Carmen». Samarbeid er viktig Opera Østfold har utviklet seg skrittvis og over tid, sier Pål Scott Hagen, leder for Opera Østfold. I 2003 fikk vi i stand et forprosjekt støttet av fylkeskommunen. Halden kommune og Nasjonale Festningsverk har også bidradd aktivt og konstruktivt for å få realisert planene om en ny distriktsopera i Østfold. Et viktig element i dette var fylkets markering av «tusenårssted», et landsomfattende prosjekt for å markere overgangen til et nytt årtusen og unionsoppløsningen i I Østfold var Fredriksten festning utpekt som fylkets tusenårssted, sier han. Administrasjonen av Opera Østfold har vært lokalisert til både Sarpsborg og Fredrikstad før vi nå har fått permanent opphold i hensiktsmessige lokaler på Fredriksten festning. Viktig er det også, fortsetter han, at Østfold kulturproduksjon og «den Kulturelle skolesekken» har kommet på lag med oss. Det betyr at mange ungdommer nå får muligheten til å bli kjent med operaverdenen. Pål Scott Hagen framhever to meget viktige grunner til at Opera Østfold ble lagt til Halden. For det første lokaliseringen til festningsområdet og de naturlige mulighetene dette ga for store friluftsoppsetninger. For det andre at Det Norske Blåseensemble også befinner seg i Halden. Orkesteret, som for øvrig er landets eldste og har vært i sammenhengende virksomhet siden 1734, er den musikalske ryggraden i operaoppsetningene på Fredriksten festning. Kostbart og krevende Det er ingen spøk å gå i gang med tunge opera-