STAVANGER SYMFONIORKESTERS HØYE BESKYTTER H.K.H KRONPRINS HAAKON

Transkript

1

2 STAVANGER SYMFONIORKESTERS HØYE BESKYTTER H.K.H KRONPRINS HAAKON

3 Innhold 6 Direktørens hilsen 7 Programrådets leder 8 Sjefdirigent Christian Vasquez 10 Kunstnerisk leder Fabio Biondi 12 Konsertoversikten Inn i musikken 17 Endelig Helg og Kammermusikk med utsikt Konsertomtaler: 19 August sesongåpning 20 September 24 Oktober 31 November 37 Desember 37 Januar 41 Februar 45 Mars 46 April 51 Mai 53 Vennekonserter 54 Biografier dirigenter 56 Biografier solister 64 Musikere i SSO 67 Administrasjon og styre 68 Symfonikoret 69 Talentjakten 70 CD-utgivelser 84 Praktisk informasjon 85 English summary 86 Abonnement og priser 87 Salkart 88 SSO TAKKER 89 Konsertoversikt (Napp ut!) Ansvarlig utgiver: Stavanger Symfoniorkester Programråd: Hjalmar Kvam (leder) Stacey Dixon Paul Farr Bjarte Mo Francesco Ugolini Kristiane Norvoll, sekretær Redaksjon: Elisabeth Krey Jenssen, Erik Landmark og Gaute Aadnesen Konsertomtaler: Olaf Eggestad (Hovedserien) og Terje Wiedswang (Klassikerserien), Elisabeth Krey Jenssen og Erik Landmark (øvrige) Engelsk oversettelse: Helen Farr Coverdesign: Martin Kvamme Tegninger: Hilde Thomsen Foto: Tom Haga (side 4 og 8), Emile Ashley (side 6,7,11 + SSOs ansatte) Grafisk formgivning: Across/Petter Jacobsen Trykk: Spesialtrykk Redaksjonen avsluttet 5. mai 2015 Takk til orkesterets programråd og musikere for innspill Med forbehold om endringer i programmet! Stavanger Symfoniorkester Bjergsted, 4007 Stavanger Tlf: Følg oss på Facebook og Instagram! 4 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 5

4 GRENSER som TEMA Kjære publikum. Velkommen til en kreativt nødvendig å sprenge dem Musikk skapt av, og i et sykt sinn; er ny sesong med SSO! Allerede den og noen ganger viktig å overskride det følsomme kunstnersinn en myte? fjerde i vårt fortsatt nye konserthus. både egne og andres. I én forstand Vi fremfører Schumanns andre Jeg vet ikke hvordan det oppleves er all stor musikk, og all stor kunst for symfoni og vannviddscener fra for dere, men jeg har det enda slik at den del, grenseoverskridende i seg operalitteraturen når vi fokuserer på jeg må klype meg i armen hver gang selv. Vi har valgt noen mer konkrete galskapen beskrevet i musikk. Richard jeg kommer inn i Fartein Valen; nei, betydninger av begrepet av Fagerlunds verk Isola, de gales det var ikke en drøm. Fremdeles gir sesongens produksjoner har kommet øy, retter også oppmerksomheten det enormt med energi å ha fått et til i relasjon til temaet, og vi har mot samfunnets behandling av de Et privilegium slikt fantastisk instrument. Det å ta dette rommet i bruk, og utnytte det maksimalt til kunstnerisk vekst og nye valgt å bruke grenser i disse betydningene: Geografiske og fysiske grenser, sinnets grenser, sosiale sinnsyke. Som eksempler på musikalske kreative prosjekter, vil alltid forbli en grenser og musikalske milepæler og milepæler fremfører vi Beethovens utfordring for oss. grenseoverskridelser. Eroica og Stravinskijs Vårofferet, Det er en stor glede å ønske dere hjertelig velkommen til en ny sesong med Stavanger Symfoniorkester. I Kuppelhallen var begrensningene store, her i Fartein Valen har vi fått Når vi har programmert konserter med geografiske og fysiske grenser som begge dirigeres av sjefdirigent Christian Vasquez. Han dirigerer også Prokofjevs udødelige vide rammer og store muligheter til som tema, har vi blant annet ballettmusikk Romeo og Julie som å gi musikken klang og rom. Til å gi tenkt på musikk som har krysset er den arketypiske fortellingen om den mulighet til å påvirke oss i en helt mange grenser. For eksempel kjærligheten som trosser de sosiale SSO er kjent for å være nyskapende. Musikk fra Afghanistan og Venezuela, fra Madagaskar, Iran, Kurdistan og Sverige, fra Kina, Polen og flere andre land ble samlet inn blant innvandrere i Stavanger i forbindelse med Grunnlovsjubileet i Dette materialet dannet utgangspunktet for et nytt fantastisk orkesterverk av komponisten Gisle Kverndokk. Dette verket har Stavanger all grunn til å være stolt av, og vi kan love dere en uforglemmelig opplevelse når SSO og vår sjefdirigent, Christian Vasquez, fremfører Kverndokks Symfoniske danser under sesongåpningen i slutten av august. Denne sesongen byr vi på flere kjente verk, som for eksempel Stravinskijs Vårofferet, Dvoraks symfoni nr. 9, Fra den nye verden, og Beethovens symfoni nr 7 i tillegg til Prokofjevs ballettmusikk Romeo og Julie og Ravels Bolero. Vi markerer også at det er 150 år siden den store finske komponisten Jean Sibelius ble født, og har dedikert en egen konsert med Sibeliusprogram. I sesongen 15/16 får dere også flotte kor- og orkesterproduksjoner. SSO presenterer Bellinioperaen I Capuleti e i Montecchi med et stjerne lag av sangere, vi fremfører Sinfonia Antartica av Vaughan Williams, og så skal vi løftes opp til himmelske høyder når vi under Fabio Biondis kyndige ledelse fremfører Gloria av Vivaldi. Vi kan også skryte av mange gode norske solister, inkludert lokale solister, som det er en stor glede å ønske velkommen. Musikk er universelt. Det er sjelens og følelsenes språk. For regimer og kulturer der menneskeverdet har trange kår, blir derfor musikkens kraft truende. Under kulturrevolusjonen i Kina var det stort sett bare lov til å lytte til militærmusikk. Taliban har systematisk forfulgt musikere og sangere fordi de anser musikk for å være haram (forbudt av Allah). I mange land der kvinner er undertrykte er musikk og musikkutøvelse forbeholdt menn. I Norge tar de fleste av oss det som en selvfølge å lytte til symfoniske klanger. Kanskje skal vi huske litt ekstra på alle dem som ikke fritt kan utforske musikkens verden når vi privilegert kan gi oss i kast med en ny sesong. Velkommen! Vennlig hilsen Trude Marit Risnes Administrerende direktør, SSO annen grad, til å bevege og løfte oss. Det er det det handler om. Sesongens tema er Grenser. Kanskje noe merkelig nå som mulighetene akustisk er legio, men heng med: Vi har latt oss utfordre av ordet, av begrepet, i ulike betydninger og sammenhenger, for å se hva det kunne tvinge fram av verker, sammenstillinger og ideer. Grenser, avgrensning, rammer, geografiske grenser, grenser for det normale og det sinnssyke, det grenseoverskridende, grensesetting, trygghetens grenser, nasjonens grenser. Begrepet har mange betydninger, og brukes i utallige sammenhenger. Sikkert er det, at det trengs rammer om våre liv, vi setter grenser for barnet, og behøver å skille mellom innenfor og utenfor. Like sikkert er det, at det kan være livsnødvendig å krysse grenser iblant, åpningskonserten hvor Christian Vasquez dirigerer Gisle Kverndokks Symfoniske danser som er basert på våre nye landsmenns toner i møte med en norsk komponist og SSO. Vi spør senere hva som skjedde på samme tid i barokken, i byer avgrenset av avstand og lite kommunikasjon, når Fabio Biondi leder et program med musikk av Geminiani, Telemann og Rameau. Vi skal også spille musikk som er skrevet i eksil; Cristian Macelaru dirigerer musikk av Ligeti og Enescu, samt Bartoks klaverkonsert nr 3, mens Christian Vasquez dirigerer Dvoraks 9. symfoni. Når Jurowski dirigerer Sofia Gubaidulinas Offertorium, skrevet i Sovjetrussland, handler det om musikk bak grensen, mens fremførelsen av Vaughan Williams Sinfonia Antartica omhandler utforskertrang og heltemot, kappløp og tragedie på vei mot Sydpolen. grensene. I tillegg dirigerer han Bernsteins Symfoniske danser fra West Side Story, mens Fabio Biondi leder framføringen av Bellinis opera I Capuleti e i Montecchi. Vi gleder oss veldig til å ta fatt på, og til å møte dere i salen, til hver eneste konsert. Det er i møte mellom dere, publikum, musikken og oss at de magiske øyeblikkene oppstår. Hjertelig velkommen! Mvh Hjalmar Kvam Leder i SSO s programråd 6 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 7

5 Vikingen Vasquez Sjefdirigent Christian Vasquez SIER han må ha vært en viking i sitt forrige liv. Christian Vasquez, sjefdirigent Hovedserien 27/8, 15/10, 28/1, 3/3, 4/2, 7/4 og Klassikerserien 27/11, 8/4 og Vennekonsertene - Norge er et helt spesielt land for meg. Det var her jeg fikk mitt første orkester, og det er her jeg fikk dirigere min første opera. Jeg føler meg så hjemme i Stavanger, i orkesteret, og alt føles så bra her i dette landet, at jeg tror jeg må ha vært en viking i mitt forrige liv, sier Christian Vasquez, klar for sin tredje sesong som sjefdirigent for Stavanger Symfoniorkester. Vasquez var bare 26 år første gang han dirigerte SSO (Nyttårskonserten 2011). Han kunne lite engelsk og det var vanskelig å kommunisere med de få ordene han kunne. - Men vi har vokst mye sammen. Nå føler jeg vi har funnet et felles uttrykk og en god måte å vise oss frem på. Jeg er takknemlig overfor orkesteret som har styrket troen på meg selv, sier Vasquez som nå snakker godt engelsk, og stadig plukker opp flere norske ord og setninger. Strålende kritikker Høsten 2014 ble en stor opplevelse for sjefdirigenten. Både publikums respons og gode anmeldelser fra musikkritikere i Gøteborg og Oslo betydde mye for Christian Vasquez. Dagbladets anmelder Ståle Wikshåland skrev: «Jeg har fulgt SSO til og fra gjennom mange år, men kan aldri huske å ha hørt dem bedre. Tyngden i klangen, nyansene i frasering, alt var på plass. Det sier mye om hvor gode SSO faktisk er, men det sier også veldig mye om hvor god dirigent de har sikret seg i Christian Vasquez». - Vi har jobbet hardt for å bli bedre. Nå må vi bare fortsette å jobbe hardere og hardere for å bli enda bedre, sier ambisiøse Vasquez og viser til konkrete tiltak som musikerne jobber bevisst med for å forbedre samspillkvalitetene. Orkesteret fokuserer for eksempel mye på å forbedre intonasjon, samspill, rytmisk disiplin, balanse og samspill. Det er en lærerik prosess for alle. Opera-ambisjoner I mars 2015 gjorde Vasquez suksess som dirigent på Den Norske Operas forestilling Carmen. Det var også første gang han dirigerte en opera. Nå håper han på mulighetene for å gjøre mer opera i Stavanger. - La Boheme er min favorittopera. Den har en fantastisk historie og utrolig vakker musikk. Opera er så gøy å jobbe med, fordi det er utfordringer hele tiden med mange elementer å forholde seg til. Jeg var assistentdirigent for Gustavo Dudamel under fremførelsen av La Boheme i Milano i Det er gode minner! Vasquez dirigerte Mahlers 2. symfoni i sin første konsert som sjefdirigent for SSO. Forrige sesong dirigerte han Mahlers 5. symfoni med orkesteret, men selv om han ikke har Mahler på programmet med SSO denne sesongen, så håper han å formidle en av favorittkomponistene flere ganger med SSO. Blant de beste - Jeg drømmer om at vi kan gjøre Mahlers 3. symfoni med SSO. Det er et stort og utfordrende verk som krever stort orkester, flere solister og ikke minst stort kor og barnekor. Det er naturligvis utfordrende også av økonomiske grunner, men jeg håper at jeg kan få oppfylle denne drømmen med SSO, sier Vasquez som selv har spilt Mahlers 3. som fiolinist med Simon Bolivar ungdomsorkester i hjemlandet Venezuela. Sjefdirigenten uttalte i fjorårets sesongprogram at SSO hadde potensial til å bli blant verdens beste orkestre. Det står han fast på. - SSO er heldig fordi orkesteret har mange veteraner, musikere som har spilt i orkesteret i mange år. Samtidig har vi mange talentfulle unge musikere med stort potensial, og de har de beste lærerne ved siden av seg. Også for meg som dirigent betyr det mye at det er så mange erfarne musikere i orkesteret. Jeg er jo bare 31 år, og for hver uke lærer jeg mer og mer og får ny kunnskap, sier Vasquez og omtaler fortsatt orkesteret som sin andre familie. - Mine følelser for SSO blir bare sterkere og sterkere. Dette er virkelig en god familie å være en del av. 8 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 9

6 MULTIKUNSTNEREN BIONDI Dirigent Fabio Biondi ER MEGET stolt av sitt tiårige samarbeid med SSO. Han har laget filmen sammen med Davide Livermore som hadde regien til 3Danimasjonen som akkompagnerte sangere, kor og orkester i Tryllefløyten under konserthusåpningen i Filmen til Geminianis La Foresta Incantata hadde premiere i 2013, og har vært remført med Europa Galante i flere europeiske byer. Lederen Konsertmester Francesco Ugolini er takknemlig for det mangeårige samarbeidet med Biondi. - Det er positivt å ha hatt en kunstnerisk leder over så mange år. Vi har en felles historie, og orkesteret har utviklet seg veldig mye under hans ledelse. Dessuten er han en meget karismatisk person som er flink til å skape god arbeidsatmosfære, sier Ugolini. Stavanger Symfoniorkester har de siste årene jobbet målbevisst med å styrke orkesterets internasjonale posisjon, noe som er godt forankret i SSO s strategiplan. Det å skape suksess på hjemmebane har vært et viktig fundament parallelt med den internasjonale satsingen. Alle piler peker oppover for SSO, noe som blir lagt merke til, også utenfor Norges grenser. SSO har siden 1990 valgt å ha en delt kunstnerisk ledelse. I dag er denne ledelsen delt mellom sjefdirigent Christian Vasquez og kunstnerisk leder Fabio Biondi som har ansvar for tidligrepertoaret. Orkesteret har vært særlig opptatt av historisk fremføringspraksis av det eldste orkesterrepertoaret, først med Frans Brüggen, senere Philippe Herreweghe og fra 2006 med Fabio Biondi. Dette samarbeidet har gitt orkesteret stor anerkjennelse fra både kritikere og publikum, både nasjonalt og internasjonalt. Musikkarkeologen Med Biondi har SSO gitt ut flere prisbelønte album. Biondi/Ann Hallenberg/SSO fikk Diapason d Or 2012, mens Scarlattis Carlo Re d Alemagna fikk Diapason découverte og L Orphées d Or - Prix Special i Albumet ble også BBC Music Magazines «Opera Choice» i april Våren 2015 lanserte SSO og Biondi et nytt album med musikk av Antonio Caldara ( ), musikk som ikke har vært fremført på 300 år, før det ble spilt i SSOs hovedserie i januar Morte e sepoltura di Christo er et oratorio i to deler, med fem solister, og SSOs strykere spiller med barokkbuer i fremførelsen. Caldara blir karakterisert som en viktig komponist på 1600-tallet. Han laget 80 operaer, 43 messer og oratorier og til sammen ulike verk. - Jeg har vært interessert i komponisten Antonio Caldara i mange år, og jeg hadde lyst til å fremføre hans musikk. Men først måtte jeg undersøke hva som fantes av tilgjengelige noter. Jeg brukte mye tid på biblioteket for å finne frem alt av Caldaras noter for å finne den beste musikken og det rette verket for orkesteret, sier musikkarkeologen Fabio Biondi. Operasjefen Fra høsten 2015 tar Biondi over som musikalsk leder og spesialist på barokkmusikk ved Palau de les Arts i Valencia. - Jeg elsker opera, så jeg er veldig glad for å få jobbe mye med opera i Valencia. Men dette forandrer ikke mitt forhold til SSO, absolutt ikke! Det kan kanskje heller gi positive muligheter for samarbeid mellom Stavanger og Valencia. Jeg håper jeg kan være med å bygge broer for SSO, og samarbeid er helt avgjørende om man ønsker å realisere internasjonale prosjekter i dag, sier Biondi. Sesongen har Biondi blant annet valgt ut Bellinis opera I Capuleti e i Montecchi med SSO i Stavanger konserthus, i tillegg til konsertprogram med Vivaldi og Beethoven, og en spennende presentasjon av ulike stilarter i barokken. Publikum får også bli kjent med den visuelle kunstneren Fabio Biondi. Filmskaperen - I september spiller vi barokkmusikk fra ulike nasjoner, og et av verkene som fremføres er Geminianis La Foresta Incantata. Denne musikken høres litt merkelig ut uten bilder, derfor bestemte vi oss for å lage en film til dette verket. Men vi har endret den originale historien som var en religionskonflikt, til å bli en konflikt mellom mennesket og miljøet. Dette er en blanding av tegnefilm og levende bilder, forteller Biondi. Medspilleren I mars 2011 var SSO og Fabio Biondi i New York på turné, og i april 2015 var orkesteret på sin hittil største prestisjeturné. SSO med Biondi var invitert til festival i Cuenca og konsertserier i Valencia og Madrid. Med sitt 25 år gamle ensemble Europa Galante har Biondi spilt konserter i Spania en rekke ganger tidligere. Men Biondi sier det føltes like naturlig å opptre med sitt norske orkester i Spania. - SSO har en høy kunstnerisk kvalitet, og endelig fikk vi en god anledning til å vise frem vårt arbeid gjennom de siste ti årene. Det handler ikke om «meg», men om «oss». - Jeg er veldig, veldig stolt av Stavanger Symfoniorkester, smiler Fabio Biondi. 10 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 11

7 KONSERTOVERSIKT 2015//2016 Hovedserien Klassikerserien Torsdag 13. august kl Kammermusikkfestivalen Dirigent og solist: Martin Fröst Mer info: Torsdag 27. august kl Bernstein: West Side Story, Symfoniske danser Dorman: Frozen in Time Kverndokk: Symfoniske danser Ravel: Bolero Solist: Martin Grubinger, slagverk Torsdag 3. september kl Biondi (red.): Les Nations Geminiani: La Foresta Incantata Rameau: Les Boreades, suite Dirigent: Fabio Biondi Film: Davide Livermore og Fabio Biondi Fredag 4. september kl Endelig Helg! Konserthusfoajeen Tommy Fredvang med SSO-ensemble Lørdag 5. september kl Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, konserthuset 5. etg Fabio Biondi og SSO musikere Fredag 11. september kl Sibelius: Finlandia Sibelius: Luonnotar Sibelius: Lemminkäinen og jomfruene på Saari Sibelius: Symfoni nr 5 Dirigent: Vassily Sinaisky Solist: Inger Dam-Jensen, sopran Torsdag 17. september kl Gubaidulina: Offertorium, konsert for fiolin og orkester Brahms: Symfoni nr 2 Dirigent: Michail Jurowski Solist: Vadim Gluzman, fiolin Lørdag 26. september kl og Barnefilmkonsert Walt Disney Dirigent: Nick Davies Onsdag 30. september Torsdag 1. oktober Fredag 2. oktober Regionskonserter, annonseres Haydn: Symfoni nr 61 Mozart: Hornkonsert nr 4 Schubert: Symfoni nr 5 Dirigent: Kai Grinde Myrann Solist: Andrea Wensberg, horn Torsdag 15. oktober kl Strauss: Blåseserenade i Ess-dur Strauss: Concertino for fagott, klarinett og strykere Schumann: Symfoni nr 2 Solister: Ole Kristian Dahl, fagott og Thorsten Johanns, klarinett Lørdag 17. oktober kl Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, konserthuset 5. etg Torsdag 22. oktober kl Sibelius: Karelia suite Mahler: Rückert-Lieder Nielsen: Symfoni nr 3 Dirigent: Michael Schønwandt Solister: Sopran og baryton annonseres Lørdag 24. oktober kl Åpen dag med aktiviteter for hele familien Fredag 30. oktober kl Endelig Helg! Konserthusfoajeen Svein Tang Wa med SSO-ensemble Fredag 30. oktober kl Gjestespill Freiburg Barokkorkester Mozart: Symfoni nr 36 Mozart: Concertone for to fioliner og orkester Mozart: Klarinettkonsert Mozart: Symfoni nr 31 Dirigent: Gottfried von der Goltz Solister: Gottfried von der Goltz, fiolin og Lorenzo Coppola, clarinet d amour Torsdag 5. november kl Bellini: I Capuleti e i Montecchi Dirigent: Fabio Biondi Solister: Vivica Genaux (Romeo), Valentina Farcas (Giulietta), Davide Giusti (Teobaldo), Fabrizio Beggi (Lorenzo), Ugo Guagliardo (Capellio) Medvirkende: Stavanger Symfonikor Fredag 13. november kl Filmkonsert Dirigent: Nick Davies Lørdag 14. November kl Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, konserthuset 5. etg Torsdag 19. november kl Nielsen: Helios, ouverture Rautavaara: Towards the Horizon Vaughan Williams: Symfoni nr 7 (Sinfonia Antartica) Dirigent: Richard Farnes Solister: Marko Ylönen, cello og Paula Sides, sopran Medvirkende: Damestemmer fra Stavanger Symfonikor Lørdag 21. november kl Bjørn Eidsvåg og SSO Dirigent: Torodd Wigum DNB Arena TORSdag 26. november kl Tysværtunet Kulturhus FREdag 27. november kl Beethoven: Klaverkonsert nr 1 Dvorak: Symfoni nr 9 (Fra den nye verden) Solist: Christian Ihle Hadland, klaver ONSdag 2. desember kl Händel: Messias Dirigent: Bjarte Eike Fire sangsolister annonseres Medvirkende: Stavanger Symfonikor OBS: I Fartein Valen Onsdag 6. januar kl Fredag 8. januar kl Lørdag 9. januar kl Nyttårskonserter Torsdag 14. januar kl Fagerlund: Isola Musorgskij: Dødens sanger og danser Bruckner: Symfoni nr 6 Dirigent: Peter Szilvay Solist: Magne Fremmerlid, bass Medvirkende: Musikkstudenter fra UIS Torsdag 28. januar kl Hakola: Klarinettkonsert Beethoven: Symfoni nr 3 (Eroica) Solist: Kari Kriikku, klarinett Fredag 29. januar kl Endelig Helg! Konserthusfoajéen Artist med SSO-ensemble Lørdag 30. januar kl Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, konserthuset 5. Etg Torsdag 4. februar kl Fauré: Élégie Saint-Saëns: Cellokonsert nr 1 Prokofjev: Romeo & Julie, utdrag Solist: Sol Gabetta, cello Lørdag 6. februar kl og Prokofjev: Peter og Ulven NB! Sted annonseres senere Der sted ikke er oppgitt, er konserten i Fartein Valen, Stavanger konserthus. Det tas forbehold om endringer. 12 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 13

8 Fredag 12. februar kl Operaprogram med musikk av Verdi, Bellini, Donizetti, Tsjaikovskij, Rimskij-Korsakov og Musorgskij Dirigent: Giancarlo Andretta Solist: Albina Shagimuratova, sopran Torsdag 25. februar kl Ligeti: Concerto Rumânesc Bartok: Klaverkonsert nr 3 Enescu: Symfoni nr 1 Dirigent: Cristian Macelaru Solist: Gunilla Süssmann, klaver Lørdag 27. Februar kl Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, konserthuset 5. etg Torsdag 3. mars kl Tsjaikovskij: Hamlet Arutjunjan: Trompetkonsert Sibelius: Symfoni nr 2 Solist: Tine Thing Helseth, trompet Fredag 11. mars kl Endelig Helg! Konserthusfoajéen Aina Schøld med SSO-ensemble Torsdag 7. april kl Fredag 8. april kl Beethoven: Fiolinkonsert Stravinskij: Vårofferet Solist: Veronika Eberle, fiolin Torsdag 14. april kl Hallgrimsson: Narratives from the Deep North Ginastera: Concierto Argentino Rakhmaninov: Symfoni nr 3 Dirigent: John Storgårds Solist: Alexandra Dariescu, klaver Lørdag 16. april kl Familiekonsert, Pizzicato Dirigent: Kai Grinde Myrann Medvirkende: Christian Eriksen Torsdag 28. april kl Elgar: In the South Britten: Les Illuminations Vaughan Williams: Symfoni nr 4 Dirigent: Yan Pascal Tortelier Solist: Steve Davislim, tenor Lørdag 30. April kl Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, konserthuset 5. etg TORSDAG 12. MAI FREDAG 13. MAI Bodensee Festival, Tyskland Tsjaikovskij: Hamlet Arutjunjan: Trompetkonsert Grieg: Klaverkonsert Sibelius: Symfoni nr 2 Solister: Tine Thing Helseth, trompet og Herbert Schuch Fredag 20. mai kl Humperdinck: Hans & Grete, ouverture Rakhmaninov: Rapsodi over et tema av Paganini Brahms: Symfoni nr 1 Dirigent: Andrew Gourlay Solist: Alexander Romanovsky, klaver Torsdag 26. mai kl Vivaldi: Gloria Beethoven: Symfoni nr 7 Dirigent: Fabio Biondi Solister: Berit Solset, sopran og Marianne Beate Kielland, mezzo Medvirkende: Stavanger Symfonikor FREDAG 3. juni kl Popkonsert VENNEKONSERTER Torsdag 9. juni kl Fredag 10. juni kl Rakhmaninov: Klaverkonsert nr 3 Tsjaijkovskij: Symfoni nr 5 Solist: Sergio Tiempo, klaver HOVEDserien Hovedserien utgjør ryggraden i Stavanger Symfoniorkesters konsertvirksomhet. Her presenteres hele bredden av klassisk symfonisk musikk, fra 1600-tallet og tidlig barokk, frem til musikken som skrives i dag. Hovedserien utgjør 16 konserter, som alle er på torsdager. Musikkopplevelsen blir enda sterkere for de som får med seg foredragene som orkesteret tilbyr før hver konsert i denne serien. Musikere, dirigenter og andre musikkjennere orienterer i ca en halv time om kveldens program fra kl Inn i musikken foregår vanligvis i VIP-loungen på plan 5 i konserthuset og er gratis for alle interesserte. Klassikerserien Gjenkjennelse er et stikkord for Klassikerserien. På de seks fredagskonsertene i denne serien får du høre noen av de absolutte høydepunkter innen den symfoniske musikken, musikk som åpner seg mot alle, som har bevist langvarig popularitet og som garantert mange vil kjenne igjen. Klassikerserien inneholder 6 fredagskonserter. Sammen med Klassikerseriens faste og populære konferansier, cellisten Anders Moberg, vil orkesteret på disse konsertene gi deg mange flotte musikkopplevelser i en noe mer uformell atmosfære. Abonnentene får i tillegg en eksklusiv vennekonsert som bonus, med mulighet for å invitere med venner på konsert. Abonnement gir gode rabatter og fordeler. Les mer om abonnement på side SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 15

9 Velkommen «inn i musikken» I dagens travle hverdag er det viktig å kunne hengi seg inn i en atmosfære hvor aktiv lytting er i fokus. Den klassiske musikken lar tankene dine fly i mange og uventede retninger, enten du prøver å analysere musikken eller du lar seg sveve dit tankene fører deg hen, ved hjelp av musikken. Klokken før hver konsert i Hovedserien, kan musikkopplevelsen din få et lite forsprang. Da tilbyr vi et gratis «vorspiel», om du vil, der en musiker, musikkviter eller kanskje kveldens dirigent, gir deg noen ekstra innspill om kveldens program. Denne halvtimen gir publikum en flott anledning til å få en ekstra dimensjon til konsertopplevelsen i salen. Disse verkorienteringene er åpne og gratis for alle interesserte. De holdes normalt i VIP-loungen på plan 5. Disse forteller om programmene i Hovedseriekonsertene Torsdag 27. august Torill Lura Torsdag 28. januar Torsdag 3. september Fabio Biondi Torsdag 4. februar Torsdag 17. september Michail Jurowskij Torsdag 25. februar Torsdag 15. oktober Annonseres Torsdag 3. mars Torsdag 22. oktober Lise Meling Torsdag 7. april Torsdag 5. november Per Dahl Torsdag 14. april Torsdag 19. november Ilmari Hopkins Torsdag 28. april Torsdag 14. januar Rasmus Reed Torsdag 26. mai Håkon Vestly Elisabet Skaar Sijpkens Per Dahl Åge Østrem Sveinung Sand Ida Mo Annonseres Kari Olene Oma Rønnes Fredagstreff & lørdagskos «Endelig Helg!» byr på flotte musikkopplevelser hvor SSOs musikere samspiller med lokale artister fra ulike sjangere, mens «Kammermusikk med utsikt» er en uformell og spennende konsertserie med et variert program musikerne selv har satt sammen. Lyttekurs i Bjergsted Er du interessert i å forsterke musikkopplevelsen enda mer, er det mulig å melde seg på lyttekurs med Per Dahl. Kurset går over 7 kvelder gjennom sesongen og er lagt til rette for alle musikkinteresserte, også de uten musikkfaglig bakgrunn. Hver kurskveld vil det bli tatt utgangspunkt i ett av verkene som Stavanger Symfoniorkester fremfører den etterfølgende torsdagen. Kurset er et resultat av samarbeid mellom Rogaland musikkråd, Universitetet i Stavanger, Norsk Lydinstitutt og Stavanger Symfoniorkester. I tilknytning til kurset arrangerer Rogaland musikkråd konsertreiser til europeiske musikkbyer høsten 2015 og våren Lyttekurset arrangeres i Norsk Lydinstitutts lokaler (Bjergsted terrasse 5A) følgende torsdager kl til 21.30: 10.september Gubaidulina: Offertorium, konsert for fiolin og orkester 8. oktober Strauss: Blåseserenade og Concertino for fagott, klarinett og strykere 12. november Vaughan Williams: Symfoni nr. 7 - Sinfonia Antartica 7. januar Fagerlund: Isola 21.januar Beethoven: Symfoni nr. 3 - Eroica 18. februar Bartok: Klaverkonsert nr mars Beethoven: Fiolinkonsert For mer info kontakt Rogaland musikkråd på telefon eller rogaland@musikk.no Kurset koster kr 1100,-. Endelig Helg! arrangeres fire fredager kl i konserthusfoajéens 2. etasje. Konsertene arrangeres i samarbeid med Spiseriet som holder åpen bar i forbindelse med disse arrangementene. Fredag 4. september: Tommy Fredvang med SSO-ensemble Fredag 30. oktober: Svein Tang Wa med SSO-ensemble Fredag 29. jannuar: Artist med SSO-ensemble Fredag 11. mars: Aina Schøld med SSO-ensemble Kammermusikk med utsikt arrangeres med musikere fra SSO i VIP-lounge, konserthusets 5. etg seks lørdager kl Lørdag 5. september (Med Fabio Biondi) Lørdag 17. oktober Lørdag 14. november Lørdag 30. januar Lørdag 27. februar Lørdag 30. april Følg med på for oppdatert informasjon om arrangementene 16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 17

10 SESONGÅPNING Torsdag 27. august kl Bernstein: West Side Story, Symfoniske danser Dorman: Frozen in Time Kverndokk: Symfoniske danser Ravel: Bolero Mambo!!! Solist: Martin Grubinger, slagverk Vi starter sesongen med å slå hull i den klassiske måteholdsveggen. For det får da være grenser for grenser. West Side Story svinger rått. Larger than life-personligheten Leonard Bernstein brøt her ned barrierer ved å frakte latinske rytmer og en urban street-kultur inn i et klassisk lydmiljø. På den annen side dreier det seg om sosiokulturer og revirer i storbyen og hvordan man med rette og urette innkretser seg selv, av hensyn til identitet, særpreg og beskyttelse. Frozen in Time er et yndet tema innen musikk som innen arkeologi og polarhistorie. Israelske Avner Dormans slagverkkonsert både fanger, fastholder og manipulerer tiden idet den viser øyeblikksbilder fra jordens geologiske utvikling. Vi krysser tid og rom, overstiger historiens hindre og levendegjør hva den vanligvis utsletter av spor. Hver sats forestiller seg lyden og klangene fra ulike stor-kontinenter fra urtiden og frem til i dag: Indoafrika, Eurasia og Amerika. Gisle Kverndokks orkesterverk Symfoniske danser ble bestilt av SSO til Grunnlovsjubileet i Gjennom fem satser blander komponisten fritt innsamlet musikalsk stoff fra tilsammen 12 ulike innvandrermiljøer i Stavanger-regionen. Stykket blir slik en forfriskende og grenseoverskridende kommentar til kunstmusikk som ofte tar sitt utgangspunkt i folkemusikken, men tradisjonelt i et litt navlebeskuende perspektiv. Tittelen henspiller både på forbilder hos Rakhmaninov og Grieg, og på det faktum at mye av materialet har dansekarakter. Her er musikk til alt fra bryllup til begravelser. Kommer det aldri videre? spurte sjokkerte publikummere seg selv ved førsteoppførelsen av det skjellsettende verket Bolero. Gjentagelsen er et stort tema innen såvel musikk som filosofi, og man må si at Maurice Ravel her gir oss rikelig anledning til å fundere på det og virkningen av den. Skånselløst leker han med ubehaget ved forutsigbarhetens uforutsigelighet. Stykkets fremstår med en oppsiktsvekkende blanding av statisk og sensuelt, inntil det plutselig rakner som om sekken med ett er full. Fremdeles er det slik at over alle barrierer; geografiske, etniske, språklige, religiøse, så er det fortsatt kun én eneste ting som øyeblikkelig blir forstått og aldri misforstått oss mennesker imellom, nemlig et åpent, vennlig smil. Arthur Arntzen 18 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 19

11 Torsdag 3. september kl Fredag 11. september kl BIONDI (red.): Les Nations GEMINIANI: La Foresta Incantata RAMEAU: Les Boreades, suite Dirigent: Fabio Biondi Dramaturgi/regi: Davide Livermore Animasjon: Marco Fantozzi REISER Dette spennende 1700-tallsprogrammet handler mye om å reise i både sinn og geografi. Med andre ord om å forsere grenser innover i psyken og utover i den fysiske virkelighet. Det starter veldig konkret med et musikalsk reisebrev signert Fabio Biondi, der han setter sammen ulike komponister som etter tur karakteriserer ulike nasjonale temperamenter og folkeslags særegenheter en både populær og forkjælet tanke utover på det systematiseringskåte 1700-tallet. Her vil både dansker, franskmenn, englendere og andre få sine pass påskrevet. Ballettsuiten Den forheksede skogen av Francesco Geminiani er opprinnelig en pantomime, en kunstform som var svært populær i noen år ved italienske teatre da musikken ble komponert. Musikken har derfor et libretto som er inspirert av Tassos litterære hovedverk Det befridde Jerusalem (1581) som omhandler det første korstoget Pantomimen som kunstform benytter visuelle elementer som formidler historien i tillegg til musikken, men uten ord. Det visuelle elementet består denne kvelden av en nylaget animasjonsfilm av Fabio Biondi og Davide Livermore, regissøren bak Tryllefløyten under åpningen av Konserthuset. Jean-Philippe Rameaus Les Boreades-suite fra 1764 utgjør et tablå av datidens orkestereffekter og gleden over å eksellere i dem. De spektakulære operaforestillingene søkte hele tiden å overgå hverandre og ropte på stadig mer slående virkemidler. Orkestersuitene representerer pausemusikken mellom aktene, som skulle illustrere voldsomme begivenheter som foregikk utenfor eller ikke lot seg fange inn på scenen. Det er i disse programmatiske pièces d action Rameau fremstår på sitt mest virkningsfulle. Abaris ou les Boréades var komponistens siste tragédielyrique tiltenkt Ludvig den 15.s hoff, men etter et år med prøver døde Rameau, og verket ble aldri oppført. FINSK FEIRING Denne kvelden markerer vi at det er 150 år siden den store, finske komponisten Jean Sibelius ble født. I 1808 ble Finland okkupert av Russland. På den tiden hadde Finland allerede vært underlagt Sverige i over 600 år, og finnene begynte å få nok av denslags. Dermed feide en sterk, nasjonalistisk ånd over landet, ikke ulik den som samtidig herjet i Norge og førte til vår egen frigjøring i Jean Sibelius ( ) ble raskt en samlende kraft i denne folke bevegelsen. Han fant mye inspirasjon i det nyskrevne nasjonaleposet Kalevala, en frodig samling legender, sagn og heltedikt, samlet og ført i pennen av filologen Elias Lönnrot. De eventyrlige fortellingene passet perfekt til Sibelius sitt poetiske og kraftfulle tonespråk, slik vi møter det i tonediktene om den blonde helten Lemminkäinen og natur-gudinnen Luonnotar. Det aller mest sentrale verket i denne prosessen skulle også bli hans mest feirede gjennom alle tider: Tonediktet Finlandia er en utilslørt hyllest av finsk natur og selvstendighet. Sibelius symfonier er i stor grad preget av det tonespråket han tonesatte Kalevala-versene med; de er store tonediktdikt satt inn i en symfonisk ramme. Åpenbart inspirert av romantikere som Grieg, Bruckner og Tsjaikovskij forble han relativt upåvirket av de høyromantiske og etter hvert atonale strømningene på kontinentet. Han beveget seg riktignok relativt langt inn i modernismen da han skrev sin symfoni nr. 4. Men symfoni nr. 5 ( ) representerte et besluttsomt steg tilbake mot ånden som ligger over hans tidligere symfonier, med sin usedvanlige melodirikdom, frodige instrumentasjon og denne eventyrlige, Sibeliustypiske melankolien som ligger som et orgelpunkt gjennom hele hans kunstnerskap. Sibelius: Finlandia Sibelius: Luonnotar Sibelius: Lemminkäinen og jomfruene på Saari Sibelius: Symfoni nr 5 Dirigent: Vassily Sinaisky Solist: Inger-Dam Jensen, sopran Konferansier: Anders Moberg Sibelius found his own extremely different but personal route into the new century. Leonard Bernstein 20 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 21

12 Torsdag 17. september kl Lørdag 26. september kl og Gubaidulina: Offertorium, konsert for fiolin og orkester Brahms: Symfoni nr 2 Dirigent: Michail Jurowski Solist: Vadim Gluzman, fiolin Familiefilmkonsert WALT Disney Dirigent: Nick Davies Fire sangsolister annonseres Varighet ca 90 minutter Du kan ikke forstå kunst, spesielt ikke moderne kunst, hvis du ikke forstår at fantasi har en verdi i seg selv. Milan Kundera BAK JERNTEPPET Russiske Sofia Gubaidulina sier hun alltid først hører for sitt indre øre et stykkes avslutning før hun begynner å skrive det ned. Muligens en skisse til et religiøst og grensesprengende premiss: I vår slutt er vår begynnelse. Pussig nok betegner hun fantasi og intuisjon isolert sett som «materialistiske», og derfor utilstrekkelige for kunsten. Metafysikk og matematiske prinsipper, som særskilte tallrekker, det er hva musikken hennes kretser om. Det er middelalderens idealer om igjen og Bachs. Offertorium åpner med temaet fra Ein musikalisches Opfer, og utspiller seg først som tre variasjoner over dette. Dette temaets død og oppstandelse (i speilvending) er sentralt for symbolikken i verket. 'Offertorium' er innledningen til nattverdliturgien, der man også kan frembringe gaver i takk, og konserten kan forstås som et offer, en takksigelse eller overgivelse. I musikalsk betydning: selvets overgivelse til tonen. Fiolinisten Gidon Kremer bestilte konserten i 1979, og ved å introdusere den i Vesten skaffet han med ett slag Gubaidulina internasjonal anerkjennelse. DisneyS MAGI Hver generasjon har sine Disney-favoritter. Mens bestemor nynner på «Chim Chim Cher-ee» danser småjentene rundt og nesten brøler «Let It Go» av full hals. I denne filmkonserten vil både besteforeldre og barnebarn bli sjarmert av Disneys magiske univers, med filmer og musikk fra en lang rekke filmer, hør bare: Mary Poppins, Mikke Mus, Peter Pan, Askepott, Den lille havfruen, Skjønnheten og udyret, Ringeren i Notre Dame, Pocahontas, Aladdin, Løvenes konge, Pirates of the Caribbean, Frost og mange flere... Orkestermusikk, sangsolister og animasjoner vil fylle Fartein Valen med magi, eventyr og glede. Dette er definitivt en konsert for barn i alle aldre! Etter at Johannes Brahms hadde brutt sperren med symfoni nr. 1, kom D-dur-symfonien til allerede sommeren etter. Urfremføringen fant sted på tampen av året, den 30. desember Verket ble en braksuksess og tredje sats måtte spilles da capo på premieren. Musikkritikeren Hanslick skriver i 1886 at nettopp nr. 2 er et talende eksempel på at det er mulig å skrive fremragende symfonisk musikk også etter Beethoven. Den tradisjonelt gitte grense i kunst er form, og få turnerer formelementet så rikt og kyndig som Brahms. Dette kommer særlig til uttrykk i måten sonatesatsformen varieres på i yttersatsene. Symfonien har mottatt kritikk for å være et påfallende lite oppstemt dur-verk, f.eks. understreket ved førstesatsens sidetema i fiss-moll. Brahms svarer på dette ved ganske enkelt å innrømme at «jeg er et dypt melankolsk menneske» (1879), og at han heller ikke har kunnet unnslippe seg selv i 2. symfoni. 22 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 23

13 Onsdag 30. september Torsdag 1. oktober Fredag 2. oktober (Spillesteder annonseres) HAYDN: Symfoni nr 61 MOZART: Hornkonsert nr 4 SCHUBERT: Symfoni nr 5 Dirigent: Kai Grinde Myrann Solist: Andrea Wensberg, horn REGIONSTURNÉ Stavanger Symfoniorkester tar med seg komponistene Haydn, Mozart og Schubert, dirigenten Kai Grinde Myrann og orkesterets egen hornist Andrea Wensberg som solist på tre av sesongens distriktskonserter. Tre store wienerklassiske komponister får på denne måten en rundtur i Rogaland. Guro Kleven Hagen Vinner av klassisk musikkstipend 2013 Andrea Phipps Wensberg er opprinnelig fra Houston, Texas i USA og har vært ansatt som hornist i SSO siden Hun studerte musikk ved Duquesne University med Bill Caballero i Pittsburgh, Pennsylvania før hun kom til Norge i 2001 for å studere med professor Frøydis Ree Wekre ved Norges musikkhøgskole. Etter studiene har Andrea spilt med en rekke ensembler og orkestre rundt i Norge og hun har også deltatt i den anerkjente ARD-konkurransen for solister i München. Wensberg er solist i Wolfgang Amadeus Mozart sin populære hornkonsert nr 4. En av Joseph Haydns mer enn 100 symfonier får æren av å åpne konserten, mens Schuberts lyse og typisk klassiske symfoni nr 5 avslutter konsertene. SSO har i flere tiår tatt orkester og solister på toppnivå til mange steder utenfor Stavanger. Orkesteret har siden 1990 spilt bl.a. i Haugesund og Tysvær, på Sand og i Sauda, i Sokndal og på Bryne. I tillegg har orkesteret de senere årene delt seg opp i mindre grupper for lettere å komme ut med musikken til nye steder. I 2014 spilte orkesteret ikke mindre 37 konserter i Rogaland utenfor Stavanger, hvorav 10 konserter med stort symfoniorkester. Inneværende sesong blir det også konsert i Tysværtunet 26. november, med samme program som i Klassikerserien 27. november, og med sjefdirigent Christian Vasquez og solist Christian Ihle Hadland. Foto: Ole Jørgen Bratland Morgendagens Helter. Statoil er en stolt støttespiller for talentutvikling innen utdannelse, vitenskap, idrett og kultur. Uansett hvilke utfordringer morgendagen vil bringe, tror vi at svarene allerede finnes der ute. Derfor støtter vi talentfull ungdom som viser at de er villige til å prøve litt hardere. Statoil. Kraften i det mulige Umulig er et voksenord Rogaland fylke støtter orkesterkonsertene omkring i Rogaland økonomisk. 24 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 25

14 Torsdag 15. oktober kl Torsdag 22. oktober kl Strauss: Blåseserenade i Ess-dur Strauss: Concertino for fagott, Sibelius: Karelia suite klarinett og strykere Schumann: Symfoni nr 2 Solister: Ole Kristian Dahl, fagott og Thorsten Johanns, klarinett PSYKOLOGISKE PORTRETTER TRE IKONER Mahler: Rückert-Lieder Nielsen: Symfoni nr 3 (Sinfonia Espansiva) Dirigent: Michael Schønwandt Solist: Annonseres senere Menneskesinnet er vår grunnleggende ressurs John F. Kennedy Kveldens program overrasker; forstå det som et privilegium. De to åpningsverkene har pålagt seg selv begrensninger i besetningen, men tro ikke at de dermed er forminsket musikk. Med Blåseserenaden op. 7 og Duett-Concertinoen griper vi aller dypest i Richard Strauss godtepose og finner frem til de mest utsøkte lekkeriene. Strauss likte iblant å sammenligne seg med Mendelssohn, og ungdomsverket Serenade for 13 soloblåsere får oss til å innrømme sidestillelsen en kjerne av sannhet. Mye i serenaden slekter på den tidligromantiske slankhet og ennå klassiske holdning. Men allerede er det dynket i komponistens Lebens-filosofiske sensualitet og har også visse anstrøk av senwienersk dekadanse. Den praktfulle og altfor sjeldent fremførte tresatsige Concertinoen hører til noe av det siste Strauss skrev, og vi kjenner igjen hans på samme tid raffinerte og tilbakeskuende modne stil. Raske skift både i karakter og harmonikk preger fortellingen. Storyen bak er trolig eventyret Skjønnheten og udyret; verket er dermed programmatisk og bilder og stemninger fra tidligere symfoniske dikt, f.eks. Alpesymfonien, flimrer også forbi. Strauss musikk er blitt anklaget for å være uærlig om sin kunst(ig)het, at den ikke er emosjonell, men simulert emosjonell, og at den er uavklart i forholdet mellom liv og kunst. Men komponisten nøyer seg med det psykologiske portrettet; han er en desakralisert senromantiker. Også Robert Schumanns 2. symfoni fra 1847, som egentlig ble skrevet som nummer tre, preges av klassisk renhet, i både former og instrumentasjon. Et bergsonistisk élan vital (selve den evolusjonistiske livsenergi, slik også Strauss Schwung kan forstås), synes å strømme gjennom dette overveiende lyse og optimistiske verket. To trekk er påtagelige: Raske løpende bevegelser, og punkterte figurer. De siste er snart insisterende, snart besluttsomme mot slutten mer og mer feststemte. En lyrisk tredjesats tar i et mer intimt liedformat opp i seg noe av den langsomme åpningens ambivalens. Den vender seg ustanselig, fra side til side, andre ganger bort eller til. Det buldrer stille i Jean Sibelius. Det folkemusikalske hos ham svever ofte som noe naivt og konkret over et visjonært dyp, noe tja, kollektivt ubevisst. Og de lange strekkene er der. Noe seiler inn fra uendeligheten. Slik har også denne suiten fra 1893 på den ene side preg av håndfaste og folkelige rapporter fra Karelia-provinsen, og på den annen drøm og mytisk landskap. Opprinnelig besto verket av en ouvertyre med 10 påfølgende tablåer og intermezzi, og i den forkortede versjonen er første og siste sats hentet fra originalen. Balladen skal gjengi sinnsstemningen til 1400-tallskongen Karl Knutsson når han underholdes av narrene i sin borg. Alle de tre satsene har innslag av mykt dansende marsjrytmer, som i et muntert og luntende opptog. Gustav Mahlers Rückert-Lieder fra byr på en adskillig mer kompleks og foruroligende romantikk. Men også eterisk vakker, og vi erfarer her komponistens kammermusikalske orkestrering på sitt mest kresne. Mahler gjorde ingen hemmelighet av sin sterke identifikasjon med teksten i «Ich bin der Welt abhanden gekommen», men sangene klinger samlet som en bekjennelse og et sukk fra et helt århundre som avløses av et nytt. Fremmedgjorthet og intens skjønnhetslengsel glir over i hverandre og gir den romantiske drømmen om annetsteds nye valører. Et mer oksygenrikt rom møter oss i Carl Nielsens tredje symfoni (1911). Verket har tatt sitt navn Sinfonia Espansiva etter førstesatsens betegnelse Allegro espansivo, men om dette gir oss en direkte symbolsk ledetråd er uklart, utover at det handler om mentale prosesser. Nielsens musikk må forstås som primært omhandlende seg selv. Det vil si at ideene er rent musikalske og uttrykker psykologiske kjensgjerninger innenfor sine selvoppnevnte språklige rammer. Kveldens verk teller imidlertid blant Nielsens lettest tilgjengelige, med sin klarhet i fremleggelsen av materialet, umiddelbart formidlede kraftfulle friskhet, nordiske lys og hildringsaktige naturbilder. Sinfonia Espansiva var en stor kommersiell suksess, så om ikke annet resulterte den i en utvidet kontobeholdning for komponisten. 26 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 27

15 Lørdag 24. oktober kl Åpent hus med aktiviteter for hele familien We make things happen Together with SSO FAMILIEDAG Hvor tung er dirigentpinnen, sånn egentlig, og hvor stor er fiolinen? Hvordan lager man lyd på en bratsj, og hvor mange strenger har den? Er det ikke vanskelig å lage musikk, er det ikke skummelt å sitte på en scene? Hva skal til for å bli musiker, hvor kommer alle musikerne fra, hvem er de, snakker alle norsk? Er det flest menn, er de yngre eller eldre enn mamma og pappa? Hvor mange forskjellige rytmeinstrumenter finnes i orkesteret? Har de triangel også? Er dirigenten ekspert på alle instrumentene? Hvem bestemmer hvilken musikk de skal spille og hvor kommer alle notene fra? Hva er en podieinspisient, hvor mange jobber bak scenen og hvem er sjefen? Hva koster en fiolin, hvorfor har mennene så rare jakker? Har de som spiller klarinett og trompet spilt i skolekorps før? Hvor mye øver de, øver de på konserthuset eller hjemme i stua si? Hvor kan man lære å spille instrument? Går det an å lage musikk uten noter? Hvor ofte spiller de konsert, og hvilke konserter passer for barn? Hvor er egentlig Mesaninen, og hva skjer i foajeen? Kan man leke i konserthuset, kan man le høyt? Hva er forskjellen på Mozart og Beethoven og hvorfor spilles det egentlig så masse musikk som er flere hundre år gammel Hva er et symfoniorkester? Sånn egentlig? Bli med på vår kjekke familiedag, ta med små og store med all sin undring og gode humør og bli bedre kjent med hele regionens symfoniorkester! 28 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/

16 Fredag 30. oktober kl Torsdag 5. november kl Mozart: Symfoni nr 36 (Linz) Bellini: I Capuleti e i Montecchi Mozart: Concertone for to fioliner og orkester Dirigent: Fabio Biondi Mozart: Klarinettkonsert Solister: Vivica Genaux (Romeo), Mozart: Symfoni nr 31 (Paris) Valentina Farcas (Giulietta), Davide Giusti (Teobaldo), Gjestespill Freiburg Barokkorkester Dirigent: Gottfried von der Goltz Solister: Gottfried von der Goltz, fiolin og Lorenzo Coppola, clarinet d amour Konferansier: Anders Moberg Arrangeres i samarbeid med Stavanger konserthus MOZART- EKSTRAVAGANSA På midten av 1770-tallet nærmet Wolfgang Amadeus Mozart seg et vendepunkt. Tiden som vidunderbarn var over, og alt han satt igjen med var en kapellmesterstilling i Salzburg. Han ville ut i verden, for å promotere seg selv som komponist og solist. Mozart trengte musikk til dette prosjektet, dermed komponerte han en concertone for to fioliner og orkester, med innlagte soloer for cello og obo. Det er den unge Mozart vi møter her; full av ubekymret, glassklar melodirikdom. ROMEO & JULIE Regnet silte ned den dagen jeg besøkte Casa di Giulietta (Julies hus) i Verona for noen år tilbake. Men det la ingen demper på stemningen hos køen av turister som påførte buegangsveggene ymse erklæringer om evig troskap, evig svermeri, evig skuffelse eller evig klok av skade. Eller kanskje bare «Kilroy was here». Med kveldens fremførelse av Vincenzo Bellinis I Capuleti e i Montecchi (Capuleter og Montaguer) røver vi historien om kjærligheten som trosser makt- og territorialhensyn tilbake til der Shakespeare røvet den fra, nemlig Italia. Bellinis librettist Romani hadde bearbeidet et skuespill av Scevoli; bare én av mange populære italienske Romeo-og-Julier fra samtiden. Fabrizio Beggi (Lorenzo), Ugo Guagliardo (Capellio) Medvirkende: Stavanger Symfonikor Varighet ca 3 timer I 1777 søkte Mozart permisjon for å reise på konsertturné. Søknaden ble avslått, og Mozart repliserte skriftlig i, mildt sagt, ufine vendinger. Resultatet ble en spektakulær oppsigelse. Wolfgang var henrykt og reiste til Paris, men framstøtet druknet i en hissig krangel i det lokale operamiljøet. Etter en tid fikk Mozart likevel bestilling på en symfoni: 18. juli ble hans symfoni nr 31 urframført av ensemblet Concert spirituelles, med stor suksess. Mozart fattet nytt håp, men kort tid etter døde moren hans. Mozart vendte slukøret tilbake til hjembyen, og til nye krangler med erkebiskopen. I 1782 barket de to etter sigende sammen i regulært slagsmål, og Mozart flyttet til Wien. Under en reise herifra i 1783 besøkte han grev Thun-Hohenstein i Linz. Under dette oppholdet skrev han symfonien som skulle bli hetende nettopp Linz, visstnok på bare tre dager. Årene i Wien ble en salig blanding av triumf og tragedie, og i 1791 var det slutt. Syk, ruinert og utkjørt samlet Mozart seg om en siste svanesang: klarinettkonserten. Uker før han døde førte han den sirlig inn i verklisten sin, rett etter Tryllefløyten. Den var ikke bestilt av noen, og verket har alltid vært omspunnet av mystikk, men først og fremst er den kjent som noe av det vakreste og aller mest sublime Mozart noensinne skrev. Den unge døde Bellini var et veritabelt ikon på begynnelsen av 1800-tallet. Og hans talent var opera. Han fikk etter bestilling kun halvannen måned på seg til å skrive I Capuleti, noe han maktet mest takket være et betydelig gjenbruk av stoff fra sin nylig havarerte Zaira. Den tidligromantiske italienske opera er en ekstremt performativ sjanger. Musikken ble normalt skrevet med henblikk på særskilte sangere og deres virtuose vokalferdigheter. Dermed skisserer partituret så å si bare rammen for en utøverbegivenhet. Betegnelsen 'nummeropera' får slik en forsterket betydning, i og med at den ikke kun viser til opptrinn og innslag som kan presenteres løsrevet fra handlingen, men at disse også er sangstjernenes utstillingsvindu. Selv om I Capuleti kan sies å være skrevet for sangerne, er musikken uhyre effektfull og røper en intens medlevelse i det tekstlige dramaet. Dessuten er Bellini et melodisk overflødighetshorn. Frédéric Chopin var blant dem som beundret ham sterkt. Mer enn kanskje noen annen er han knyttet til den sangstil og teknikk man kaller 'bel canto' (skjønnsang). Flere forskere heller nå til at kjernen av det opprinnelige bel canto ikke primært besto i kraft og projeksjon, men letthet og subtilt kontrollert eleganse. Og at den slik nettopp gjenfinnes som 'fiorituri' (blomsterornamenter, dvs. koloraturutsmykninger) i Chopins klaververker. Det er alltid noe galskap i kjærligheten Friedrich Nietzche 30 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 31

17 Fredag 13. november kl Filmkonsert Dirigent: Nick Davies Konferansier annonseres UTENOMJORDISK FILMKONSERT Verdensrommet og «ytre grenser» er denne gang filmkonsertens hovedtema. Det blir stjerner og planeter, og filminnslag fra sci-fi-sjangeren som skildrer en tenkt framtid eller verden med fantastisk teknikk og spennende vitenskapelige fenomener. Kombinasjonen levende musikk og film på kinolerretet i Fartein Valen gir en helt spesiell opplevelse. Filmskaper Arild Østin Ommundsen mener musikk på mange måter er den ultimate kunstart: «Musikk er abstrakt, men samtidig universelt forståelig. Ikke alle liker og forstår enhver form for musikk, men den påvirker oss uansett! Musikk snakker til følelsene på en direkte måte. Sammen med bilder oppstår det noe magisk, og det er for meg noe av det mest kraftfulle jeg kan oppleve. Kombinasjonen av musikk og bilder kan løfte meg ut av meg selv, og inn i noe som kan ligne ekstase. Enten det er den originalskrevne musikken til Bernhard Herrmann i Vertigo, bruken av Stones «Gimme Shelter» i Goodfellas, eller når Kubrick bruker György Ligetis musikk i Eyes Wide Shut. På samme måte som to bilder i en film kan klippes sammen og skape en ny mening, kan musikken sammen med bildene skape en opplevelse som ikke finnes i musikken eller bildene alene. Noen ganger, eller egentlig oftere og oftere, brukes musikken for å påstå en tyngde og gravitas som i utgangspunktet ikke finnes i filmen. Resultatet blir som å helle sukker på sardiner, kvalmende og uapetittelig. Personlig foretrekker jeg å bruke musikken slik at den kolliderer litt med bildene, eller at de går litt mot hverandre, slik at det oppstår en tredje magiske effekt» 32 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 33

18 Torsdag 19. november kl Nielsen: Helios, ouverture Rautavaara: Towards the Horizon Vaughan Williams: Symfoni nr 7 (Sinfonia Antartica) Dirigent: Richard Farnes Solister: Marko Ylönen, cello og Paula Sides, sopran Medvirkende: Damestemmer fra Stavanger Symfonikor Den som vil eventyret, skal også oppleve det i forhold til sitt mot Dag Hammarskjöld HORISONTER «My binoculars, please!» Horisont er et underlig og fantasieggende begrep. Mer enn en eksakt grense angir det en grenseverdi mellom det vi under gitte omstendigheter ser og ikke ser eller vet og ikke vet. Og det er klart at av slikt blir det både oppdagelsesreiser og kunst. Carl Nielsens hyllest til solen og dens gang over Egeerhavet, fra den stiger opp i øst og rolig synker ned i havet i vest, er inspirert av en reise han gjorde med sin kone til Athen i I april året etter var ouverturen Helios ferdig, og den er et av Nielsens mest populære stykker. Det melodiske stoffet er enkelt og slående i likhet med stykkets bueform. På Nielsens vis spiller solstrålene glitrende i havflaten i fugert sats når lyset er på sitt mest intense. I Einojuhani Rautavaaras ensatsige cellokonsert nr. 2 fra 2012 handler det om horisont eller higen som mer abstrakte begreper, som gjøres hørbare også gjennom et hovedsakelig melodisk materiale. Dette skifter hender mellom cellist og orkester. Etter en introduksjon og en tematisk oppvåkning i form av en lang cello-kantilene overtar en mer aggressiv gjennomføringsdel. Energien herfra veksler etterhvert med fjernhorisontvisjonen i skyhøyt leie i soloinstrumentet og dette blir til slutt det dominerende elementet. Etter å ha skrevet musikk til filmen Scott in the Antarctic i 1947 ble Ralph Vaughan Williams så grepet av stoffet at han like gjerne bygde ut lydsporet til en hel symfoni, den programmatiske Sinfonia Antartica, som lå ferdig i Samtlige av de fem satsene er ledsaget av poetiske tekster av forskjellige forfattere som innstiller oss på møtet med ishav og isøde og en av våre mektigste og mest ugjestmilde villmarker. Til siste satsen «Epilogue» hører utdrag av Scotts hjerteskjærende dagbok. Mer malende, inviterende, appellerende og effektfull klassisk musikk enn dette skal man lete lenge etter; komponisten nekter seg intet, heller ikke vindmaskin. Den er rett og slett fremdeles helt på grensen til filmmusikk. EIDSVÅG & SSO «Det skader jo ikke å pusse et helt symfoniorkester på hele Norges gullbjørn». Det skrev Stavanger Aftenblads anmelder Leif Tore Lindø etter forrige konsertbegivenhet med Bjørn Eidsvåg og Stavanger Symfoniorkester på samme scene. Den gang fire kvelder på rad i Fartein Valen i Stavanger konserthus, noe som ga mersmak. Nå inntar Klassisk Bjørn Eidsvåg DNB Arena på Tjensvoll, og i tillegg til SSO har han med seg profilerte gjester. Konsertene med Stavanger Symfoniorkester ble en sterk og flott opplevelse, og det store formatet var så utrolig gøy og fint at nå kliner vi til i storstua, sier Bjørn Eidsvåg og lover nok en musikalsk aften du sent vil glemme. Stavanger er den byen i landet hvor Eidsvåg har spilt flest konserter i sin karriere. Fra Misjonssalen i 1971 og frem til i dag har han stått på de fleste av byens scener. Fra jeg som ung mann reiste til Stavanger med Fjordsol fra Sauda, for å kjøpe LP er og singler hos Fåsse n, for oppsparte penger jeg hadde tjent i min fars bakeri, til i dag, har jeg hatt et sterkt og nært forhold til Stavanger. Nå bor min mor, søster og bror der og jeg har mange venner i byen, forteller Eidsvåg. «De siste årene har Bjørn Eidsvåg ommøblert seg selv. Han og hans utmerkede band har gjort bål av gamle glør, tørka kruttet og spilt de nye sangene på en aldeles glimrende måte. Den bloddopa varianten av Bjørn Eidsvåg byr på litt mindre popfinesse, men veier opp med vel, alt det et orkester kan by på. De skal ha det, SSO, at de begynner å få ordentlig sving å å spille popmusikk. Når de får gjøre det med hele Norges Gullbjørn, da kan det strengt tatt ikke gå så galt». (Stavanger Aftenblad november 2014) Lørdag 21. november kl DNB Arena, Tjensvoll Bjørn Eidsvåg med SSO og gjester Dirigent: Torodd Wigum 34 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 35

19 TORSDAG 26. november kl TYSVÆRTUNET KULTURHUS Onsdag 2. desember kl Fredag 27. november kl Beethoven: Klaverkonsert nr 1 Dvorak: Symfoni nr 9 (Fra den nye verden) Händel: Messias Dirigent: Bjarte Eike Medvirkende: Stavanger Symfonikor Fire sangsolister annonseres OBS: Konserten er i Fartein Valen Solist: Christian Ihle Hadland, klaver Konferansier: Anders Moberg FRA DEN NYE VERDEN 1790-tallet var et bemerkelsesverdig tiår; i Paris rådet Robespierres skrekkvelde, i London gremmet en gal konge seg over tapet av de amerikanske koloniene, og langt mot vest ble en ny verden til under president George Washington. HÄNDELS Messias Få verk, om noen, har bidratt sterkere til å gjøre Georg Friedrich Händel verdenskjent som komponist, enn nettopp oratoriet Messias. Da han skrev Messias skal han har vært et gjeldstynget og helsemessig vrak, etter et langt liv fylt av triumfer, spektakulære investeringer og brutal konkurranse med virtuose kastrater i rivaliserende operahus. Han siste to operaer hadde mislyktes fullstendig, og ryktene begynte å gå om at den berømte Händel ville forlate England. I det inspirerte øyeblikk blir mennesket en skaper Aksel Sandmose I Wiens salonger brydde man seg ikke stort om slikt. Navnet på alles lepper var Ludwig van Beethoven, den nyankomne klavervirtuosen som trollbant publikum med sitt djerve spill og fantastiske improvisasjoner. I bagasjen hadde Beethoven tatt med seg to uferdige klaverkonserter; en i e-moll som aldri ble fullendt og en i B-dur, som noen år senere skulle bli hans konsert nr. 2. Men han trengte en konsert for de store anledninger, der han kunne vise fram hele sitt register som komponist og klavervirtuos. Dermed skrev han en helt ny klaverkonsert i C-dur, med trompeter og pauker, tyrkisk koloritt, humor, virtuoseri og bravur. Han urframførte den i Wien 18. desember Nøyaktig hundre år etter Beethovens reise til Wien reiste Antonin Dvorak til New York. Det var filantropen Jeannette Thurber som hadde invitert ham, for å undervise i komposisjon ved National Conservatory of Music. Etter den spede starten under George Washington hadde USA vokst til en stormakt; nå ønsket Thurber å bidra til at landets komponister fikk en egen, musikalsk stemme. Dvorak startet arbeidet med symfonien med det samme; tydelig inspirert av alle de nye inntrykkene dette kontinentet hadde å by på skrev han sitt viktigste verk noensinne. Få dager før den ble urfremført av New York Philharmonic skrev han verkets tittel på partituret; Z nového světa Fra den nye verden. Premieren ble en fenomenal suksess, og siden har symfonien vært blant de aller mest populære verk i den klassiske litteraturen. Presten og forfatteren Charles Jennens, som Händel hadde samarbeidet med tidligere, fikk ham imidlertid overtalt til å skrive et engelsk oratorium, samtidig som han hadde fått et tilbud om å delta i en serie med oratoriefremføringer i Dublin neste sesong. Vi får kanskje aldri vite hva som egentlig skjedde, men han skrev verket på tre uker, fra 22. august til 12. september Romantiske skildringer beskriver Händel med øynene fulle av tårer mens dette praktfulle oratoriet ble notert i et rasende tempo; flere kilder antyder at høyere makter styrte pennen. Det kan likevel hende at forretningsmannen og komponisten Händel hadde en plan. Uansett ble dette oratoriet en gedigen suksess fra starten av. Etter førstegangsfremførelsen i Dublin i april 1742, skrev en av avisene at dette musikkverket må kunne sies å være «the finest Composition of Music that ever was heard». Oratoriet Messias har siden den gang beholdt sin ikon-status. Verkets tekster er utelukkende hentet fra Det gamle og Det nye testamentet og de tre delene konsentrerer seg om profetiene og fullbyrdelsen av disse, om lidelsen og oppstandelsen og den siste om Messias og livet etter døden. Det er blitt et av de mest sentrale verk som knyttes til vår julefeiring, selv om det opprinnelig ikke var ment som et juleoratorium. Det ble spilt mer i teatrene enn i kirker på Händels egen tid, og er mer å regne som er konsertverk. Oratoriet er ikke liturgisk musikk, det er altså ikke skrevet til bruk i en messe. I år har SSO derfor valgt å prøve verket fremført i en annen setting enn den vi har vært vant til, også for å høre verket i en sal med akustikk som kan yte verket full rettferdighet. HUSK NYTTÅRS- KONSERTENE! Onsdag 6. januar kl Fredag 8. januar kl Lørdag 9. januar kl Mer info kommer Billetter i salg fra 1. oktober 36 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 37

20 Torsdag 14. januar kl Fagerlund: Isola Musorgskij: Dødens sanger og danser Bruckner: Symfoni nr 6 STENGSLER OG FRIHET Dirigent: Peter Szilvay Solist: Magne Fremmerlid, bass Medvirkende: Musikkstudenter fra UiS Kast loss og tenn lanternen første avdeling er ikke for mørkredde. Vi skal til skyggelagte avkroker og fortidskapitler og grensene mellom liv og død. Det starter på en øy utenfor Turku, som nå er et idyllisk feriested, men tidligere et beryktet isolat hvor man deporterte spedalske og sinnslidende. Finske Sebastian Fagerlund henter ut orkesterets fulle ressurser og hele fargepalett i dette vakkert-gysende symfoniske diktet, nærmest de tusen sjøers motstykke til Böcklin/Rakhmaninovs The Isle of the Dead. Tonespråket særpreges, i tillegg til en enorm uttrykkskraft, av en tydelig melodisk åre og innslag av tonalitet samt en egen flatefornemmelse og en klanglig og dramaturgisk viskositet, som slekter på dimensjoner i flere av også Sibelius tonedikt. Muntrere blir det ikke med Modest Musorgskijs bistre Dødens sanger og danser ( ) etter fire dikt av A. Golenishchev-Kutuzov, her i Sjostakovitsj orkestrering. Døden opptrer i dette mesterverket personifisert, og som gjest kommer han på ubedte, men typiske besøk. Sangene skildrer dermed fire ulike avskjeder fra livet som var velkjente i 1870-tallets Russland. Musorgskijs musikk er så naken, rått tilhugget og ofte så original og uventet i de harmoniske vendingene at den nesten virker uferdig. Men riktigere er det nok å si at han har funnet frem til språkkoder som står noe særskilt russisk nærmere enn hos kanskje noen andre i komponistkretsen «Den mektige håndfull». Anton Bruckners 6. symfoni, den tredje av den såkalte dur-tetralogien, kom til mellom 1879 og Med sine klare instrumentasjon, attraktive ideer og raffinerte formbehandling er det underlig at den ikke fremføres langt oftere. Uansett bøtes det på det i kveld. Og vi kan glede oss til et symfonisk verk i den helt store stil, som spenner fra både blodvarm og finnervet strykersats til massive, gnistrende messingfanfarer og betagende blåserkoraler. Og så er det denne spesielle høyfjellsidealismen som vi kjenner igjen fra Liszt, men her i en enda frommere dialekt. Sjelekveik etter død og elendighet. Den sterkeste lidenskap er frykt Jean de La Fontaine 38 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 SSO SESONGPROGRAM 2015/16 39