Helsefremming og forebygging i arbeidslivet

Transkript

1 Vi inviterer til kursdager: Helsefremming og forebygging i arbeidslivet 10. oktober 2011, Bodø 13. oktober 2011, Tromsø Kartlegging av arbeidsmiljø Når må man, når bør man og hvilke prinsipper er viktige? 11. oktober 2011, Bodø 14. oktober 2011, Tromsø Kurssted Tromsø: St. Elisabeth hotell og helsehus Kurssted Bodø: Skagen hotell

2 Helsefremming og forebygging i arbeidslivet Lurer du på hva som er forskjellen på helsefremme og forebygge? Det er i år 25 år siden Ottawa Charter of health promotion (1986). Charteret regnes som grunnsteinen i det som kan kalles moderne tenkning om begrepet helsefremme. Målsettingen med Charteret var handling/ tiltak for å oppnå helse for alle innen år Ottawacharteret fungerer fortsatt som en slags grunnlov innen helsefremmende arbeid. Charteret definerer helse som en «tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Helsefremmende arbeid defineres som «.. den prosess som setter folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin helse». - Hvordan brukes begrepet helsefremme i dag? - Brukes begrepet likt på ulike nivåer og innen ulike profesjoner? - Hva er forskjellen mellom helsefremming og forebygging Helsedefinisjonen i Ottawa Charter of health promotion bygger på en helhetlig forståelse av begrepet. Helse forstås mer som et psykososialt begrep enn som et biologisk fenomen, og ansvaret for helsefremmende arbeid går ut over det helsevesenet tradisjonelt har kunnet bidra med. Et individ eller en gruppe må være i stand til å kunne identifisere og virkeliggjøre sine forhåpninger, tilfredsstille sine behov og endre eller mestre sitt miljø. Idealet på individ, gruppe og lokalsamfunnsnivå er bemyndigelse eller empowerment som betyr å sette i stand til. På vår kursdag ønsker vi å rette fokus på hva begrepet har hatt å si for tenkemåter og ulike praksis i helsevesenet og arbeidslivet. Begrepet har fått stort gjennomslag i politikken, men hva med praksis? Vi ønsker å reise spørsmål som; - Hva innebærer det helsefremmende fokus på «best practice» i arbeidsmiljøarbeidet? - Hva er konsekvensene av den helsefremmende strategi for de ansatte i 1. linjetjenesten? - Hva er konsekvensene for den enkelte «pasient», eller «bruker» av helsetjenester? Målgruppe: Målgruppen består blant annet av leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter og andre ved bedriftshelsetjenester, arbeidslivssentra og arbeidstilsynet. Kurset er også beregnet for de som jobber med arbeidsmiljø fra arbeidsgiver-, arbeidstakereller verneombudssiden.

3 Program og : Registrering : Velkommen v/ Overlege og avdelingsleder Jan Vilis Haanes : Fra forebygging til helsefremming Kun en språklig nyvinning? v/ Kathrine Kristoffersen, LIS (Lege i spesialisering) og Thor Eirik Eriksen, samfunnsviter/ stipendiat og Ingemar Rödin, Overlege, AMA : Pause : Fra forebygging til helsefremming Kan helsefremme bli helseskremme? v/ Kathrine Kristoffersen, LIS (Lege i spesialisering) og Thor Eirik Eriksen, samfunnsviter/ stipendiat og Ingemar Rödin, Overlege, AMA : Lunsj : Hvordan jobbe fremmende for helsen? Kommunikasjon og holdninger i praktisk virke. v/yrkeshygieniker Arild Øvrum, AMA : Pause : Hvordan jobbe fremmende for helsen? Positiv psykologi, teori og praksis, myter og fallgruver. v/ Psykologspesialist, Martin Øien Jenssen, AMA : Pause : Reflektorium/gruppearbeid: Hvordan praktisere Salutogenese? Konsekvenser for praksis i førstelinjetjenesten (og andrelinjetjenesten)? Hva betyr en helsefremmende forebyggende håndtering? Kan helsefremming bli lønnsomt?

4 Kartlegging av arbeidsmiljø Når må man, når bør man og hvilke prinsipper er viktige? Er du interessert i kartlegging av arbeidsmiljø? Kartlegging av arbeidsmiljø er blitt et svært aktuelt tema i vår tid. I dag er alle arbeidsgivere pålagt å kartlegge arbeidsmiljø og potensielle sikkerhetsutfordringer på virksomhetsnivå. Dette innebærer systematiske undersøkelser av alt fra hvordan medarbeidere trives og samarbeider, til undersøkelser av fysiske og andre risikofylte forhold. Virksomheter er pålagt å ha oversikt over hva som kan gå galt og hva en kan gjøre for å redusere konsekvensene hvis noe skjer. I følge arbeidsmiljøloven ( 4-1 (1) skal: arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til en hver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet En rekke uklarheter preger kartleggingsfeltet. Hva skjer når noe/noen anses som helsefarlig i arbeidsmiljøet? Hva skjer når arbeidsmiljøkartlegginger brukes i konflikter? Hvordan kan man kvalitetssikre kartleggingsprosedyrer og vite at man måler det en ønsker? Ved å løfte frem temaet Kartlegging av arbeidsmiljø? legger vi opp til et tverrfaglig og kritisk perspektiv på kartlegging. Vi reiser spørsmål som; Når må en kartlegge? Bør man alltid kartlegge? Og hvilke prinsipper er viktige i kartlegging av arbeidsmiljø? Målet er at deltakerne skal få et mer reflektert forhold til kartlegging av arbeidsmiljø ved endt kursdag. Målgruppe: Målgruppen består blant annet av leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter og andre ved bedriftshelsetjenester, arbeidslivssentra og arbeidstilsynet. Kurset er også beregnet for de som jobber med arbeidsmiljø fra arbeidsgiver-, arbeidstakereller verneombudssiden.

5 Program og : Registrering : Velkommen v/ Overlege og avdelingsleder Jan Vilis Haanes / Dr. Polit, Trine Fossland, AMA. Kartlegging et tverrfaglig spørsmål : Psykososial kartlegging et regulert men uavklart område? v/dr. Polit, Trine Fossland, AMA : Pause : Kartlegging i et medisinsk perspektiv: Generell og målrettet helsekontroll v/ Overlege, Gerd Sissel Andorsen, AMA : Lunsj : Ledernes rolle i kartleggingsprosesser v/ Psykologspesialist, Martin Øien Jenssen, AMA : Pause : Kartlegging som yrkeshygienisk utfordring v/yrkeshygieniker Arild Øvrum, AMA : Pause : Kort introduksjon til paneldebatt om kartlegging av arbeidsmiljø Debattleder: Dr. polit Trine Medby Fossland

6 Godkjenninger Kursdagene har følgende godkjenninger: Fysioterapeuter Hver kursdag teller med 6 timer som fysioterapispesifikk etterutdanning i NFFs spesialistordning. Kursene vil også telle til fornyet godkjenning for spesialister. Ergoterapeuter Hver kursdag er godkjent av NETF med 7 timer som spesialistspesifikt kurs meritterende til ergoterapispesialist i Allmennhelse, Arbeidshelse og Folkehelse. Psykologer Hver kursdag er godkjent som 7 timer vedlikeholdsaktivitet. Sykepleiere Hver kursdag er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med 7 timer. Leger Kursdagen om kartlegging av arbeidsmiljøet er godkjent: Allmennmedisin: godkjennes med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen. Arbeidsmedisin: godkjennes med 6 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. Samfunnsmedisin: godkjennes med 6 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. Kursdagen om Helsefremming og forebygging er godkjent: Arbeidsmedisin: godkjennes med 6 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. Samfunnsmedisin: godkjennes med 6 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. Psykiatri: godkjennes med 6 timer for spesialistenes etterutdanning. Allmennmedisin: Vi har per i dag ikke fått svar fra spesialitetskomiteen i allmennmedisin.

7 Deltakeravgift: Dag 1: Helsefremming og forebygging i arbeidslivet kr 1 200,- Dag 2: Kartlegging av arbeidsmiljø kr 1 200,- Deltakelse dag 1+2 kr 2 000,- Prisen inkluderer kursmateriell, kaffe/te og lunsj. Kurssted Tromsø: St. Elisabeth hotell og helsehus Kurssted Bodø: Skagen hotell Det er reservert noen rom på hotellene for overnatting. For hotellbestilling Bodø, ta direkte kontakt m/ Skagen hotell Tlf: og oppgi referansenummer Unn (vi har reservert 25 rom, så her er det først til mølla) - linda@skagen.no. For hotellbestilling Tromsø ta direkte kontakt m/ St Elisabeth Hotell og helsehus Tlf: Påmelding: Påmelding skjer ved innsending av utfylt påmeldingsskjema pr. faks, brev eller tilsvarende informasjon via e-post eller telefon. Påmeldingsfrist: mandag 10. september Faktura sendes ut etter dette. Middag: Vi legger til rette for felles middag i Bodø mandag, og i Tromsø torsdag. Spørsmål: Kontakt Turid Benjaminsen, tlf Kontakt Mona Strømmesen, tlf , e-post arb-miljo-med@unn.no Velkommen til kursdagene 2011!

8 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiinna ossodat Påmelding til kursdager 2011: Bodø: : : Tromsø: : : Helsefremming og forebygging i arbeidslivet Hvordan kartlegge? Helsefremming og forebygging i arbeidslivet Hvordan kartlegge? Navn og tittel: Arbeidssted: Tlf: E-post: Fakturaadr.: Påmelding til: Universitetssykehuset Nord-Norge Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Postboks 16, 9038 Tromsø. Tlf: Fax: E-post: arb-miljo-med@unn.no Påmeldingsfrist: mandag 10. september Betingelser: Bindende påmelding, men deltageravgift kan refunderes ved sykdom. Vi tar forbehold om avlysning ved for få påmeldte.

9 Her er en liste med navn og telefonnummer til ansatte ved avdelingen pr E-post adresse er Ø=O. Navn E-post Stilling Telefon E-post Ekspedisjon Jan Vilis Haanes Avdelingsleder/avdelingsoverlege Mona Strømmesen Adm.sekretær Anna Aminoff Lege i spesialisering Gerd Sissel Andorsen Overlege Berit Bang Forsker Turid Benjaminsen Sekretær Thor Eirik Eriksen Samfunnsviter / cand. polit Trine M. Fossland Dr.polit/ Sosiolog Anne-Grethe Hansen Sekretær Marit Nøst Hegseth Yrkeshygieniker May Helen Holm Yrkeshygieniker Martin Øien Jensen Psykologspesialist Magnar Johnsen Akustiker / audiofysiker Eva Kramvik Spesialingeniør Kathrine Kristoffersen Lege i spesialisering Merethe Larsen Overingeniør Randi Falnes Olsen Overlege Helene Høyvik Rossebø Lege i spesialisering Ingemar Rödin Overlege Morten Skandfer Lege i spesialisering Christin Ørbeck Sørheim Lege i spesialisering Arild Øvrum Yrkeshygieniker Lisbeth Aasmoe Forsker