Innhold: Lund & Heskestad Menighetsblad. Lund Prestegjeld. Prestens penn

Transkript

1

2 Lund & Heskestad Menighetsblad Besøksadresse: Moivn. 7, 4460 Moi Postadresse: Moivn. 9, 4460 Moi E-post adresser: Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: Bankkontonr.: Forsidebilde: Steinar Rettedal Baksidebilde: Stein Rettedal Annonseansvarlig: Magne Handeland Trykk: Hegland Trykkeri A/S Lund Prestegjeld 2 KIRKEKONTORET er betjent mandag - torsdag kl Telefon Fax TREFFTIDER: Sokneprest: tirsdag kl og torsdag kl Kateket: tirsdag kl og onsdag kl Kirkeverge: mandag kl torsdag kl og ellers på tlf TELEFON PRIVAT: Sokneprest Fred Lyder Klungland: Organist John Nikolaisen: Kateket Rolf Petter Eriksen: Kirkeverge Ingvar Vasshus: Mobil: Kirkegårdsarbeider Magnus Stenberg: AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: Lund Givertjeneste: bankkonto: Heskestad Givarteneste: bankkonto: Lund Menighetskasse: bankkonto: Misjonsprosjekt nr bankkonto: Velkommen til kirken! LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Arve Fitjar, tlf LUND SOKN Lund kirke: tlf Klokker ved vigsel og gravferd: Rolf Eriksen, tlf Kirketjener: Gretlies Rusdal, tlf Menighetsrådsleder: Arne Lindland HESKESTAD SOKN Heskestad kyrkje: tlf Klokkar: Edith Sandsmark tlf Klokkar ved gravferd: Rolf Eriksen, tlf Soknerådsleder: Jofrid Stene Kyrkjetenarar: Tone S. Skjærpe, tlf Gladys Slettebø, tlf KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf , innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke: Tlf mellom kl samme dag. KIRKESKYSSEN ER GRATIS! Nettversjonen finner du under Innhold: Prestens penn Åse Kvinen Røiland Gullkonfirmanter Bygdedag Heskestad Miljøtrusselen Olav Brennsæters konsert Act s - Austervoll Takk til ettåringen Kristne symbol Barnas Møter Slekters gang Gudstjenesteliste Annonser NMS regionårsmøte Nytt fra menighetene Baranytt Grønne menigheter og Miljøfyrtårn Bildeklipp Stoff til neste nummer må leveres innen 7. november. Se også kjøreplanen på side 25 Vi er godt i gang med et nytt arbeidshalvår etter sommerferien. Hverdagen er der med sine oppgaver som venter. Det gjelder også i menighetene. Hva hadde vel menighetene vært uten de mange frivillige som legger ned en enorm innsats. Vi gleder oss over at vi har fått to nye medarbeidere til å ta seg av kontortjeneste og trosopplæring for barn og unge. Å ha en visjon, er å se framover. Det er viktig, det engasjerer. Det gjør et arbeid målrettet og meningsfylt. Lund menighet har et slagord: Fra hjerte til hjerte. Vi har et godt budskap, et gledesbudskap om framtid og håp, om Jesus som frelser og venn. Vi vil så gjerne at det skal gå fra hjerte til hjerte i Lund, men også videre utover slik Jesus befaler. Derfor bygger vi fellesskap som tilber Gud, vitner om Jesus, tjener medmennesker og vokser åndelig. Kirken har fått en utfordring denne høsten ettersom flere har fått en ny engleinteresse. Prinsessen har satt engler på dagsorden, og dette er blitt et tema som media har grepet. Den nye englevinden kan blåse i mange retninger. Bibelens engler har tre hovedoppgaver: De er budbærere, de er tjenere og de er beskyttere. Av Bibelen lærer vi at våre henvendelser til den himmelske Se framover verden alltid skal rette seg til Gud og hans sønn Jesus. Det er helt opp til Gud, og ikke oss, om han vil bruke engler til å hjelpe oss. Han holder orden på englene, ikke vi. Jesus gir klar invitasjon til oss om å nærme oss ham. Han vet om lidelse, strev og byrder. Når vi i hverdagen er opptatt med de mange ting, står han foran oss med åpne armer og sier: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt 11, 28). Tro det, du som bærer på noe tungt. Når vi tar ham på ordet, merker vi det mysterium at en sterkere hånd enn alle andre rører ved oss og gir hvile. Han venter på deg når du folder hendene dine i bønn. Han venter på deg når du åpner Bibelen for å møte ham. Han venter på deg ved nattverdbordet når presten sier: Kom, for alt er ferdig. Jesus er der. Han har åpnet veien til Gud for oss. Hvis du vil finne Jesus, så se deg aldri tilbake. For Jesus er alltid rett foran deg. Det er høst. Sett av litt tid til stillhet. Løft blikket og se framover. På den andre siden av det tomme korset og den tomme graven står Jesus. Han er gått foran. Han står der og venter på deg. Helt til du er framme i det himmelske hjem. Derfor: Se framover. Prestens penn 3

3 Åse Kvinen Røiland: Jeg skulle ønske kirka hadde samme kraft på menneskene som fjernsynet har Åse Kvinen Røiland - Starter trosopplæringsprosjekt 4 Foto: SR. Lund og Heskestad menigheter fikk i år innvilget midler til et trosopplæringsprosjekt. Åse Kvinen Røiland har blitt ansatt i denne stillingen i 50 % og i 40 % stilling som kateket. Hun begynte i september. Men hvem er Åse? Åse vokste opp på Ualand. Hun var med i søndagsskolen der fram til hun gikk i 6. klasse. Da hun begynte på Ungdomsskolen på Moi ble hun med søskenbarnet sitt i ungdomsklubben (UK) og her trivdes hun så godt at hun reiste et par ganger i uka til Moi. I tillegg var hun ofte på Moi i helgene og flyttet nesten inn hos sin venninne Stine Birkeland. Hun ble etter hvert med i styret i UK. Hun valgte i motsetning til de fleste andre fra Ualand å gå på videregående skole i Flekkefjord for at det skulle være lettere å holde kontakt med miljøet i UK og vennene. Etter videregående tok hun Kristendom grunnfag i Stavanger, men var fortsatt med i styret i UK for det var så vanskelig å slippe dette. Sammen med bla. forloveden Svein Trygve Røiland, arrangerte de påskeleir i Sirdal, årlig kanotur og de feiret 17. mai på Heievannet. I 1997 reiste hun sammen med Svein Trygve som hun hadde giftet seg med, til Notodden og gikk på lærerskole i 4 år. Hun jobbet deretter et år i barnehage i Kongsberg, før hun studerte litt igjen. - Kan du fortelle litt om menigheten på Notodden? ULIKE OPPGAVER I MENIG- HETEN I begynnelsen av oppholdet på Notodden var jeg litt anonym. Jeg begynte i kirka som student og etter hvert ble jeg med å vaske i menighetshuset Jeg ble så tekstleser og deretter klokker før jeg til slutt ble ansatt. Jeg fikk mange gode venner der og trivdes godt. I 2003 satt jeg i menighetsrådet. Kateketen hadde sluttet og vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Jeg kan ta den, hvis dere kan bruke meg, sa jeg uten å tenke meg særlig om. De andre tente på dette, mens jeg begynte å tenke på hva jeg hadde sagt. Kateketstillingen ble finansierte av givertjenesten så jeg gikk inn i 50 % stilling og det passet bra for vi hadde fått et barn da. Jeg arbeidet med konfirmanter, ungdomsklubb og litt barnearbeid. Jeg hadde hovedansvar for en stor konfirmantleir og var mede på vinterleir. Notodden er en stor menighet, men det var mange eldre og få unge. På gudstjenestene var det sjelden barn utenom våre egne. De drev imidlertid et bra ungdomsarbeid. Notodden har ca innbyggere, men det er bare en menighet med to prester. De vil mye, men har problemer med å få med aktive. I disse dager er det bluesfestival og kirka arrangerer bla. bluescafe. MANGE UNGDOMMER På ungdomskveldene er det ikke mer enn ungdommer som kommer så ungdomsarbeidet på Moi er langt større. Det er flere tusen stuedenter på Notodden og nå har studentene tatt tak i ungdommene på tvers av menighetene og har treff på fredagskveldene. Det er en høy terskel for å gå i kirka. Når jeg sammenlignet forholdene der med forholdene på Moi, og foreslo ting vi kunne gjøre, fikk jeg ofte høre at det var ikke slik. Jeg kom fra bibelbeltet. Vi hadde likevel mange gode venner og det var ikke bare med lett hjerte vi besluttet å flytte til Moi. Jeg er sosial og var mye på besøk hos venner. Jeg brukte mye tid i menigheten og det falt da en del barnepass på Svein Trygve. Han deltok bla. med vask og lydarbeid ved større arrangementer. Åse Kvinen Røiland - Starter trosopplæringsprosjekt 5

4 Åse Kvinen Røiland - Starter trosopplæringsprosjekt 6 SE MAMMA, EN RÅNEBIL Svein Trygve og Åse hadde sterke bånd til Moi, men likevel hadde de nok behov for å løsrive seg og årene på Notodden gjorde nok godt. De snakket om å flytte tilbake, men årene gikk. Da det nå dukket opp jobber for begge på Moi, fant de ut at tida var inne. Begge har familiene sine i kommunen og det er derfor godt å komme hjem til dem, ikke minst for barna. Notodden bærer preg av å være et sted hvor mange bor for en periode og deretter flytter. De hadde litt vanskelig å se for seg at barna skulle bli ungdommer der. Miljøet i Lund oppleves nok mye tryggere. Samtidig syntes de at det var litt feigt å flytte, for de trengte sårt unge mennesker. Notodden har i sommer blitt framhevet som en råneby. Da guttungen stod i stua med en bil i hånda og sa: Se, mamma, en rånebil forstod hun at det var på tide å flytte. Etter å ha bodd på Moi et par uker fikk guttungen spørsmål om han ville tilbake til Notodden. Det ville han ikke. Det var godt å komme tilbake til familie og venner her, og nå ser hun at det faktisk også er fint i vakre Lund. Hun har ikke fulgt med så mye hva som har skjedd i Lund og Heskestad Menigheter mens de var borte. Men hun har fått med seg at ungdomsklubben har et stort arbeide. Åse er sosial og ser fram til å gå på besøk og få besøk. Hun gleder seg også til å ha nær kontakt med familien. Det er noen igjen av vennene hennes og hun gleder seg til å ta opp igjen kontakten. ARBEIDET I MENIGHETENE -Hva skal du gjøre i Lund og Heskestad menighet? Når det gjelder arbeidet i menigheten vet jeg ikke så mye. Jeg har sett prosjektbeskrivelsen på trosopplæringsprosjektet, men mye henger i løse tråder. Jeg har vært innom menighetskontoret og tror det blir et godt arbeidsmiljø. Jeg tror jeg er litt kreativ og lurer på hva vi kan få lov til og få til av installasjoner. Men jeg har ikke fått tenkt så mye siden det har vært sommer. Nå leser jeg en veldig Barna er ikke morgendagens kirke, de er dagens kirke spennende og inspirerende bok om barnearbeid. Hun har forventninger til menighetene og Åse håper at mange kan bidra i arbeidet slik at hun ikke blir alene i det. Hun forteller at hun forventer at foreldrene skal gi barna det beste. Barna er ikke morgendagens kirke, de er dagens kirke. Størst av alt, som trosopplæringsprosjektene blir kalt, sier alt. Hun er glad for at prosjektet skal arbeide for barna i 0 12 års-alderen. Får vi med barna får vi også med foreldrene. Hun synes det er viktig at det er en søndagsskole i tilknytning til gudstjenesten som barna har lyst å komme til og har lyst til å få med seg vennene sine. De må føle seg verdifulle og sett av de voksne. Åse vet ikke helt hvordan de skal dele kateketstillingen, men det hadde vært Stemnet midtsommars på Steine samla også i år mange folk. Gudstenesta var ved Rolf Eriksen, og han og John Nikolaisen song duett. Jostein Bergly hadde eit levande foredrag om dramatiske dagar under krigen på Steine. Nokre av dei som hadde opplevd Stemne på Steine litt moro å delta i konfirmantarbedet. I trosopplæringsprosjektet skal hun som prosjektleder nok være den som har oversikt over de forskjellige gruppene. Hun kan ikke gjøre alt i alle gruppene, men være en støttespiller for de andre. Hun ønsker at de sammen skal gjøre arbeidet og at de kan beholde en del av det eksisterende barnearbeidet. Tida forandrer seg og noe av arbeidet må nok gjennom en forandring. Barna krever nok at det skjer noe. Hennes erfaring er at de også synes at gamle metoder kan være interessante og de liker ofte at fortellinger gjentas. Det er ikke bare video og data som fenger. Hun selv liker både å skive og drive med formingsaktiviteter. Hun har mange ideer og håper hun kan få med seg andre på dette. - Er det noe du brenner for som du ønsker å si til slutt? SKRU AV FJERNSYNET! Det er viktig at alle får være med i et fellesskap. Det er så lett å bli grepet av hverdagen og si at vi ikke har tid til å være med. Menigheten er veldig viktig og viktigere enn jobben. Det er der vi kan bygge kirka og få venner og være sammen med dem. Skru av fjernsynet! Det tar så mye tid. Jeg skulle ønske kirka hadde samme kraft på menneskene som fjernsynet har. Står fjernsynet på blir alle i rommet mer eller mindre opptatt av det. Vi må ikke være så opptatt av at alt skal være så perfekt. Vi kan få gode samtaler over en kaffekopp og da er ikke omgivelsene så viktige. Jeg selv vil gjerne ha mye besøk. Jeg håper også å få kontakt med innvandrere. Jeg har hatt det tidligere og opplevd dette som svært berikende. A.L. dette, var til stades, og dette blei nok spesielt for desse. Stemnet på Steine har det og blitt ein tradisjon kring, og plassen er sommarstid ei fin ramme for slikt. Ingvar Vasshus Gullkonfirmanter 2007 Foran fra venstre: Ingeborg Hamre (Rusdal), Randi Steines, Ruth Solveig Handeland (Surdal), Signe Mørk (Halvorsen), Liv Britha Rusdal (Mageland), Anne Sofie Skjeggestad, Gerd Judith Surdal (Mikkelsen)Berit Solfrid Strømland (Mo Eik), Irma Ingebjørg Øksendal (Topdal Handeland), Anne Berit Ersdal (Skjeggestad), Målfird Braut (Kolltveit), Brita Ingfrid Moi (Stenberg), Reidun Marie Gåsland (Stenberg), Bak fra venstre: Kjell Østrem, Kåre Østrem, Gustav Håverstad, Børge Rannestad, Arnold Eik, Odd Jørgensen, Arvid Hafstad, Ove Egil Litsheim Bygdedag i Heskestad Avtalen mellom Heskestad kyrkjelyd og Den norske tibetmisjonen, Fra venstre:lillian Steen, Jofrid Stene, Kjartan Gullbrå, Magne Dørheim og Kai Arne Steen Foto: Ingvar Vasshus Søndag 26.august var det duka for den årlege bygdedagen i Heskestad. Både under gudstenesta og på samlinga etter matpausen song Audhild Grøsfjeld. Representantar for Den norske tibetmisjonen var med, og Kjartan Gullbrå fortalde og viste bilete frå småkraftutbygging i Nepal. Dette er eit prosjekt Heskestad kyrkjelyd har vedteke å støtta med offer og liknande.gjennom ein avtale med Den norske tibetmisjonen. Heskestad sokneråd hadde laga mat og drikke som blei selde i matpausen i Kyrkjestova. Tradisjonen med bygdedag er lang i Heskestad, og mange utflytta heskestadbuar møter opp på denne dagen. Ingvar Vasshus Foto: SR. Gullkonfirmanter og Bygdedag i Heskestad 7

5 Rolfs spørsmålskasse Flott konsert i Lund Kirke Ved musikktalentet Olav Brennsæter Miljøtrusselen Rolfs spørsmålskasse 8 Hvilket ansvar har kirken og hvilket ansvar har vi alle for jorden vi lever på? Har du spørsmål om tro og liv så send det til kateteket Rolf Eriksen. Han vil prøve å svare så godt som mulig. Du må gjerne være anonym. Du kan også maile det til ham på adressen: kateketen@lund.kommune. no Foto: SR. Miljøtrusselen blir stadig tydeligere. Pga av gassutslipp i atmosfæren av for eksempel CO2, metan o.a. opplever vi en global oppvarming med stadig større konsekvenser. Isbreer smelter og havnivået stiger. På Stillehavsøya Tuvalu vil ikke dagens barn kunne bo når de blir voksne. Øya er bare 4 meter høy. Klimaendringen fører til kluss i vannbalansen. Isbreene i Himalaya skaper elver som forsyner milliarder av mennesker i India, Kina og Bangladesh med vann. Om noen tiår er breene smeltet. Da vil disse landene merke tørke og sult. Og når havet stiger, vil det få store følger for et flatt land som Bangladesh med sine 130 mill. Under årets monsumregn stod 40% av landet under vann! Allerede nå truer tørke og hungersnød flere land i Afrika. Vi får mer ekstremvær både her og der. Vi i vår rike del av verden bidrar sterkt med vår livsstil til at temperaturen stiger. Hvis alle skulle levd som oss, hadde vi trengt tre jordkloder til! Er vi villige til å legge om vår livsstil? BIBELEN sier at vi skal legge jorden under oss. Det skal vi gjøre som gode forvaltere. Guds skaperverk er fantastisk, men det er lagt under forgjengelighet. Alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer, står det i Romerbrevet. Men en dag skal det skapte bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Jeg forstår dette slik at Guds skaperverk preges og lider på grunn av oss mennesker, underlagt synden som vi er. Med synd følger grådighet, egoisme, ødeleggelse, noe som også skaperverket får svi for. Vi er i ferd med å ødelegge naturen gjennom forurensning. En dag vil Gud skape en ny jord. Det må ikke frita oss fra det ansvar vi har for å ta vare på skaperverket. POLITIKERNE HAR ET STORT ANSVAR med mulighet for å lage lover som tar vare på naturen. Hva om de bestemte at miljøvennlige varer skulle bli billigere enn de som skaper klimaendringer? Tenk om alle regjeringer kunne bli enige om hva de skulle gjøre, og så følge det opp i handling? Ikke alle land har vedtatt f. eks. Kyotoavtalen. HVA MED KIRKEN? Den har vel ikke alltid sett på miljøtrusselen som et aktuelt tema i sin forkynnelse. Men kirken er kommet sterkt på banen de senere år. Kirkemøtet har gjort flere viktige vedtak om hva vi kan gjøre. For eksempel står alle våre biskoper bak et krav til regjeringen at minst 50% av klimatiltakene av den såkalte Kyotoavtalen må skje innenfor Norges grenser. Ungdommens kirkemøte går lenger og krever at minst 2/3 av klimautslippene tas nasjonalt. Kirkens Nødhjelp har gjennom Changemakerbevegelsen skrevet mange debattinnlegg i aviser og møtt stadsråder i regjeringen for å få Norge til å ta store klimasteg. I de lokale menigheter og forsamlinger/organisasjoner må det nok i større grad undervises og forkynnes om det forvalteransvar vi har over skaperverket. Måtehold, nøysomhet, solidaritet, rettferdighet og et enklere liv er dyder vi må forkynne tydeligere. Da mener jeg vi må våge å være tydelige og utfordrende. MATERIALISMEN Vi kan jo spare bilen litt mer og bruke sykkel eller gå. Da sparer vi miljøet, og vi får en gevinst i form av bedre helse. Men det er vanskelig å bryte med den livsstilen. For krav til effektivitet gjør at vi må spare tid og bruke bil. Vi reiser stadig oftere til Syden på ferie. Det forurenser, selv om stadig flere av oss letter vår samvittighet med å betale vår klimakvote Vi kjører ofte i helgene til hytta. En livsstil som forurenser. Vi er storforbrukere av klær og mye annet som vi kaster etter kort tid. Mer forurensning. Vi kjøper stadig mer den lettvinte ferdigmaten innpakket i plast. Enda mer søppel. Og mye av den søppelen vi kaster, gidder vi ikke sortere engang. Hvorfor lever vi slik? Må vi leve slik? Nei, men det er makelig og lettvint. Og vi har råd til det. Men er det rettferdig? Vi i den rike del av verden utgjør 20% av verdens befolkning, men utnytter 80 % av ressursene. Verden er i stadig utvikling både på godt og vondt. Miljøtrusselen blir stadig tydeligere. Vi har et ansvar for dem som lever etter oss. Da er det både en kristen plikt og et samfunnsansvar å ta dette inn over seg. Og det må være en del av kirkens budskap, selv om hovedoppgaven er å forkynne evangeliet. Foto: SR. 16. august hadde riktig mange funnet veien til Lund kirke for å få med seg konserten til Olav Brennsæter (16) hvor også Bente Brogeland deltok. Olav er allerede godt kjent for mange til tross for sin unge alder. Han har traktert kirkeorgelet på svært mange gudstjenester i flere år allerede. Han er også en reser på piano. Musikkinteressen begynte i 1. klasse. I tillegg til musikkskolen her på Moi har han gått på musikkskolen i Stavanger i et par år. Han flytter nå til Os ved Bergen for å begynne på Kongshaug musikkgymnas. I anledning dette holdt han nå en stor og variert konsert i Lund Kirke. Programmet spendte fra Bach og Mozart til Grieg og Takle mf. Det var en fin blanding mellom orgel og piano. Han hadde også fått med seg Bente Brogeland til å synge til noen av stykkene, noe som hun gjorde i kjent god stil. Han fortalte også noe om hva som var viktig for ham i livet ved siden av musikken, nemlig troen på Frelseren, Jesus Kristus. Det ble en storslagen opplevelse for alle var til stede i kirken den kvelden. Redaksjonen vil for øvrig ønske ham lykke til på musikkgymnaset. SR. Kjell Erfjord overrekker gave Foto: SR. Piano Orgel Olav Brennsæters konsert i Lund 9

6 Tekst: Asbjørn Lindland Foto: Kristoffer Salvesen Moi Kristne Ungdomsklubb reiste i sommer til Austervoll etter at de fikk en visjon... Visjonen Act s 10 Ordet Act s kommer av det engelske ordet acts, som betyr Apostlenes Gjerninger eller bare gjerninger. Det bygger altså på å gjøre ord til handling. Ungdomsklubben skulle ta et steg videre. Ord var ikke lenger godt nok, nå skulle gjerningene komme. VISJONEN Hele eventyret startet med at en person i vårt ungdomsmiljø fikk en visjon. En visjon om å reise til et lite sted kalt Austevoll og misjonere. Dette ble tatt imot med forskjellige reaksjoner. Noen var svært positive, mens andre var noe tvilende. Men etter en del samtaler om denne visjonen kom vi i felleskap fram til noe en vis mann sa da kristendommen blomstret opp; Er dette menneskelig vil det falle i grus, men er det fra Gud vil ingenting stoppe det. Og det var snart ikke tvil om at dette var fra Gud. Et rekognoseringslag ble sendt til Austevoll. Der ble de møtt av en kultursjef som var mer enn bare positiv. Var det et problem som dukket opp var svaret alltid: Det skal vi ordne, ingen problem det!. Ungdomsklubben hadde nå dannet et fundament til å bygge vår Act s-festival på. Etter en umenneskelig innsats av vår kjære ett-åring og en telefonregning like lang som en do-rull, hadde vi sikret oss soveplasser, anlegg og muligheten til å gjennomføre Act s. Økonomien var skral, men med hjelp av kakelotteri og frivillige gaver nådde vi den økonomiske minimumsgrensen. Act s var nå ikke bare en visjon, men en realitet. DRØM SOM BLE VIRKELIGHET Etter misjonsbefalingens ufravikelige ordre var vi klare til å reise ut og spre evangeliet. Men hva kunne vi unge utrette? Kunne vi som ikke engang var myndige misjonere? Et bibelvers stod sentralt: Forakt ikke dere selv fordi dere er unge. En frimodighet boblet fram fra ungdommene. En kreativitet blomstret. Drømmer ble til ideer, ideer til forslag, forslag til løsninger og løsninger til virkelighet. Med en gnist fra Den Hellige Ånd var ungdommene klar til å ta et skritt videre med Jesus. PÅ AVREISEDAGEN stod det 20 ungdommer, grunnfestet i Jesus, klare til å reise ut på det som for mange av dem ville være deres første misjonsreise. Og for noen av dem ikke den siste. På grunn av transportproblemer reiste halvparten med buss. Etter en rolig tur uten problemer svingte vi opp til skolen hvor vi skulle sove og oppholde oss. Der ventet et par av ungdomslederne i den lokale ungdomsklubben og tok i mot oss. Etter en kjapp omvisning på skolen ble vi etterlatt alene. Siden noen hadde kommet en liten time tidligere med bilene var det meste av fellesarbeidet gjort og maten var nesten klar. Ved skumring samlet vi oss ute i U-en til lovsang og bønn. Noe av tiden gikk med til litt undervisning om Den Hellige Ånd og åndsdåp. Etter hvert som tiden gikk ble gruppa mer og mer spredd og noen valgte å trekke seg litt tilbake i stillhet med Gud. Kvelden var preget av følelser og mange fikk ro til å tenke og be. En ro som ikke kunne oppnås med mindre man reiser bort. Ved midnatt begynte de eldre det nesten håpløse oppdraget med å få ungdommene i seng. Men roen senket seg forbausende raskt over skolen. NESTE MORGEN KOM HARDT og brutalt på enkelte og det var en noe trøtt gjeng som satt ved langbordet dekket med frokost. Etter litt mat og oppvask for heldige utvalgte var det samling i sosialrommet for undervisning. Etter godt og vel en times undervisning og mye visdom senere ble det forberedt på gatemisjon. Noe som skapte en nervøs stemning i rommet. Litt forklaring beroliget de fleste. Så ble folk stuet inn i bilene og kjørt til de sentrale plassene på Austevoll. En god halvtime etter at første bølge med biler hadde kjørt kom den ene telefonen etter den andre. Det var kun ett problem. Hvor var folkene? Riktig nok visste vi at Austevoll ikke var så stort, men alle steder var folketomme. Bare et par tre timer etter at det hele var satt i gang ble ungdommene kalt tilbake. Mange var skuffet, andre lettet. Litt trøst og et løfte om å reise til Bergen neste dag gjorde underverker. Resten av kvelden gikk med til rigging av lydutstyr, sangøvelser og danseøvelser. En noe skuffet gjeng gikk og la seg tidlig. NYE MULIGHETER Onsdagen kom med nye muligheter. Etter en positiv og ikke minst våken frokost fikk vi en kjapp innføring i Skapelsen vs. evolusjonen. Bergen ventet og flere var utålmodige. Vi reiste bort og ankom Bergen med 20 ivrige sjeler. Vår jobb nå var først og fremst å drive reklame for Act s og snakke med folk. Vi delte oss inn i par og gikk rundt og delte ut brosjyrer. Etter noen timer med dette møttes vi alle i hovedgaten. Her stilte vi oss opp og sang lovsanger, mens de som ikke sang delte ut brosjyrer om tro. Responsen var helt utrolig. Selvfølgelig var den blandet, men i det store og hele viste folk respekt og var positive til det vi drev med. Enkelte av oss måtte også ty til engelsk i visse sammenhenger. Den lille gnisten som var tent inni i ungdommene hadde eksplodert til en diger flamme. Ungdommene brant på en måte som aldri før. Lederne måtte dra med seg enkelte for å rekke fergen. Da vi ankom skolen gikk praten om opplevelsene i Bergen. Lovsangsøvelser og danseøvelser stod på planen utover kvelden. Det var en sliten, men fornøyd gjeng som la seg den kvelden. RIGGING På torsdagen ventet teknikerne på anlegget. Derfor ble det etter frokost og undervising øvelser både i dans og sang. Om ettermiddagen kom leketøyet. To tilhengere søkklastet med lyd, scene og lysutstyr. Det hele ble til en gigantisk dugnad som tok hele kvelden og deler av natten. Teknikerne skal ha ros for den innsatsen som ble lagt ned i dette arbeidet. Arve Fitjar, som var ansvarlig for scenebelysning, satt oppe til de små timer for å lære seg det ulogiske programmet for å styre lys. Innsatsen denne dagen var utrolig. Alle hjalp til for å gjøre anlegg og scene klar for action. For mange var det herlig å komme i seng. DEN FØRSTE DAGEN I FESTIVALEN var endelig her. Det begynte riktig nok ikke før utpå kvelden, men stemningen var en smule nervøs. Også denne dagen var det dugnad. Hele lokalet som skulle brukes måtte vaskes, kun teknikerne slapp unna. Frem til kvelden gikk tiden med til øvelser og rigging. Klokken åtte startet møtet som planlagt. Lovsangsteamet, dansegruppa og taleren, Olav Brennsæter, gav et solid program. Det ble talt ca. 70 stykker sittende under møtet. I tillegg må de som gikk ut og inn Visjonen Act s 11

7 Visjonen Act s 12 tas med. Så etter betraktning av hvor stort Austevoll er, må man kunne kalle dette et bra oppmøte. Etter møtet ble det solgt kveldsmat og snacks av Ongdomsklubben på Austevoll. (Ongdomsklubben er fra Austevoll, mens Ungdomsklubben er fra Moi.) Det ble en noe sen kveld hvor flere nye vennskap ble opprettet. Ungdommene på Austevoll var fantastiske mennesker som man følte man hadde kjent hele livet etter bare noen minutters snakk. LØRDAGEN kom hardt og brutalt på mange. Etter en god, lang frokost ble det mulighet for å delta på morgenmøte. Det var noe færre på dette møtet, men det er forståelig. Før middagen gav vi tilbud om seminarer om Evolusjonsteorien vs. Gud, lederskap, misjon, lovsang og dans. Oppmøtet varierte fra seminar til seminar, men det var godt med interesserte folk. Etterpå kom medlemmer i Ongdomsklubben med et vannsporttilbud. Mange fra Ungdomsklubben benyttet dette tilbudet og reiste ned til bryggen til en av ungdomslederne. Her hadde de leid kanoer og skaffet vannski. Her ble ytterligere vennskap stiftet og utdypet. Det var en noe forsinket gjeng som kom hjem igjen til øvelser og lydsjekk. Frem til hovedmøtet gikk det meste av tiden til øvelser og finpuss av lyd og lysutstyr. Møtet gikk veldig bra og hadde et svært inspirerende budskap. På slutten ble det bedt fram til forbønn for å gi mer av livet til Jesus. Det var fantastisk å se at nesten hele salen reiste seg og gikk fram. Etter møtet var det en liten pause før Levende Ord arrangerte lovsangskonsert. Et par fantastiske timer senere åpnet kiosken og det ble solgt mat og drikke. Klokken ble mye før folk begynte å forsvinne. Lørdagen må nesten kalles en suksess. KONSERT Det var mange som syntes søndagen kom altfor tidlig. Etter frokosten var det klart for vasking av hele arealet vi hadde brukt. Bare teknikerne som hadde jobbet på spreng slapp vaskin- gen. Rundt middagstid kom det folk og rigget ned og hentet lydutstyret vi hadde leid. Så bar det full fart til konserten. Det var en vakker kveld ute i skjærgården. Voice of Joy startet det hele med henrivende gospel. Deretter ble stemningen roet ned av Skip Cleavinger som spilte salmer og kjente sanger på tinnfløyte og sekkepipe. Hovedartisten Rebecca St. James og hele hennes band spilte noe mer moderne musikk, men med et viktig budskap. Etter konserten var det stor diskusjon om hvilket av disse innslagene som var best. Det var spredte meninger om dette. Da vi kom tilbake til skolen var det middag. Ut på kvelden åpnet ungdomslederne fra Austevoll bowlingbanen og gav muligheten til gratis bowling. De drog også i gang småleker og andre festeligheter. Det ble en svært sen kveld den dagen. Neste dag reist vi hjem uten dramatikk. SÅ HVA KUNNE VI VISE TIL? Stod det en hærskare med nyfrelste igjen etter oss? Nei, det var ingen hærskare. Men hva hadde vi igjen etter Act s da? Som ungdomsleder kan jeg si at jeg så noe nytt i ungdommene. Jeg så at de virkelig brant for det de gjorde. De tok nye skritt, brøt ned barrierer. Og de vokste i troen. De gjorde ting som de aldri trodde de skulle kunne gjøre. En frimodighet gikk gjennom mange og de fikk trening i det å misjonere. Jeg var helt imponert av den utrolige frimodigheten som de viste. Uten frykt gikk de bort til mennesker og snakket om tro og frelse. Mange stiftet også nye vennskap og interessen for en festival neste år var der. Jeg håper at andre kan bli inspirert av denne turen. For misjonering har ingen aldersgrense, ingen minstealder. Og den har ingen pensjonsalder. Alle kan være med å spre evangeliet. Alle. Uansett alder. Som Jesus sa: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler i det dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se; jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Hvordan har dette året som ettåring vært for deg? Det har vært utrolig kjekt og utviklende. Det flotteste er å se at ungdommene tar nye skritt på troens vei og det er utrolig kjekt å få være med å forme dem. Det har vært et utfordrende år, men også til tider tungt fordi det har krevd mye av meg. Var det slik du hadde forventet? Det har vært bedre enn forventet. Jeg trodde ting skulle være slik det var da jeg var vanlig leder, men jeg føler at jeg på en måte har blitt behandlet på et annet nivå. Ungdomsklubben har også vært i stor vekst dette året. Året som ettåring Hva vil du huske best fra dette året? Kanskje ikke de store tingene, men småting som har skjedd. Det å se at ungdommene tar ansvar og utvikler seg er fantastisk. Lederweekenden på Fjelltun var også fantastisk flott hvor ungdommene virkelig viste at de vil noe med det de tror. Jeg vil også nevne Act-festivalen på Austevoll hvor ungdommene tok ansvar med seminarer og konserter. Etter hvert kunne jeg nesten bare gå rundt og være der, for alle så hva som trengtes å gjøre. Det er ingen tvil om at vi har en meget solid ungdomsflokk. Kristoffer Salvesen får stor takk fra Mari Brennsæter Kristoffer Salvesen er nå ferdig som ettåring i Lund og Heskestad menighet. Mesteparten av tida har han brukt sammen med ungdommene i ungdomsklubben. Det er derfor tid for en liten oppsummering. Foto: Arne Lindland Vil du anbefale andre å bli ettåring? Ja, absolutt. Men det er nok en stor fordel at enkelte forutsetninger er til stede. En ettåring bør ha kjennskap til ungdomsklubben og være åpen for nye utfordringer. Menigheten må også legge forholdene til rette og støtte opp om ettåringen. Menigheten bør også være tidlig ute med å signalisere at det er behov for en ettåring og utfordre de som kan tenkte seg dette. For meg ble det et kall. Vi vil alle rette en stor takk til Kristoffer for at han ga så mye av seg selv dette året. Han er savnet av mange allerede. Vi vil også ønske han lykke til i Bergen hvor han har begynt på lærerhøgskolen. A.L. Takk til ettåring Kristoffer Salvesen 13

8 Kristne symbol v/ Fred Lyder Klungland Kirkeskip Kristne symbol Kirkene våre er utsmykket med flere symbol. Av og til undres vi over betydningen. Hvorfor henger det f. eks. skip i mange kirker, ikke bare ved kysten? Rett nok har Norge vært en skipsfartsnasjon, men likevel. Skipene er vakre og pynter opp, men de henger der for å fortelle noe. Den kristne kirke er som et skip underveis til en havn. Målet er himmelen, styrmannen og losen ombord heter Jesus Kristus. I dåpen ble vi Guds barn. Vi ble tatt opp i frelsens båt, sier Luther. En av kirkefedrene har sagt det slik: Kirken er et skip som seiler gjennom verden. Herren er styrmann, de troende besetning. Masten er korset, seilet er den evangeliske tro, drivkraften Den Hellige Ånd. Drevet av ham seiler kirken inn i Paradisets og det evige livs havn. Guds ord er kursgiver, håpet er anker, bønnen er ankertau og Guds trofasthet ankergrunn. St. Markus kirke i Venezia er eksempel på kirke bygget med ujevnt golv for at det skulle forestille bølger. Lund Kristus selv står ved roret. De kristne er kalt til å være mannskap. Slik er skipet også et bilde på kirkefellesskapet. Den delen av kirken der menigheten sitter, kalles skipet. Heskestad Foto: SR. Skip/båt omtales flere steder i Bibelen. Mest kjent er Noah og arken (1 Mos 6, 9ff). Redningen da vannflommen kom, var å være om bord i arken. Disiplene hadde også sine båtferder (Matt 8, 23 27). Sjøen var urolig, men Jesu disipler hadde ingen grunn til å frykte. Mesteren selv var ombord i båten og hadde full kontroll over vind og bølger. I begge våre kirker henger det kirkeskip. Nåværende skip i Lund er laget av snekker Randulf Skjeggestad og kom på plass etter krigen. Det tidligere skip falt ved en hendelse ned og ble ødelagt en gang da Tønnes Martin Solberg var prest i Lund ( ). Kirkeskipet i Heskestad ble tatt i bruk på Bygdedagen 28. august Det er en modell av misjonsskipet Elieser og laget av Karsten Åsland. Det ble finansiert av arv etter Olena Høye. Til alle tider gjelder det å være ombord i kirkeskipet. Det gir trygghet på reisen gjennom en vanskelig verden med skiftende vinder. Losen, Jesus Kristus, vil hjelpe oss til å ha havna for øyet, Guds fullendte rike. Barnas 14 15

9 Lund Prestegjeld Lund Menighetsenter Møtene begynner kl Bønn kl Oktober: Tema-kveld : Fra hjerte til hjerte-misjon Delemøte v/ Menighetsrådet Delemøte Bibeltime : Fra hjerte til hjerte: Disippelen Andreas. November: Delemøte Normisjon Temakveld: Fra hjerte til hjerte v/ Arne Sørås: Hvordan formidle ev. til fremmede kulturer/ religioner? Delemøte Desember: Julesanger vi altfor sjelden synger Adventssamling Utgår Frelsesarmeen Heskestad Kulturhus, Eide Åpent hus: Tirsdag 9. oktober kl Andakt ved Korpsleder Olav Alvsåker -Sang av Kameratklubben. -Enkel bevertning. Kollekt. Du er velkommen! Nabo- og vennekveld: Tirsdag 6. november kl Andakt ved Korpsleder Olav Alvsåker -Sang ved Heskestadkoret -Bevertning og utlodning. Du er velkommen! Moi Bedehus Oktober: Torsdag 4, kl : Søndag 7, kl : Torsdag 11, kl : Søndag 14, kl : Torsdag 18, kl : Søndag 21, kl : Tirsdag 23 søndag 28: November: Torsdag 1, kl : Søndag 4, kl : Torsdag 8, kl : Søndag 11, kl : Torsdag 15, kl : Søndag 18, kl : Fredag 23 Lørdag 24: Torsdag 29, kl : Desember: Søndag 2, kl : Torsdag 6, kl : Fredag 7. Søndag 9.: Torsdag 13, kl : Søndag 16, kl : Torsdag 20, kl : Lørdag 29, kl : Nattverdmøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Møter Indremisj. Nattverdmøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Julemesse, NLM Bønnemøte. Søndagsmøte Nattverdmøte. Møtehelg v/johnn Hardang Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Julefest Indremisj., Søndagskolen Yngres: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 5. klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 16 år Søndagskole: Annenhver søndag kl Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike hører slike til! Mark Lund: Eirin Bryn Shawn Luca Hamre Nora Kjeldsen Sunniva Sandstøl Sindre Solbjørg Fredrik Kjørmo (Døpt i Bakke kirke) Live Andersen Lea Heskestad: Synnøve Skjærpe Ueland Sveinung Skjærpe Ueland Vigde Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1. Kor Lund: Heidi Mageland og Tommy Eik Marianne Rossebø og Daniel Kjørmo Camilla Øverland og Halvor Magne Skoland Tony Hamre og Terje Hamar Veronika Støre og Svein Magnus Skaara Jordfestet Lund: Salve Andreas Hofsmo Laila Kolltveit Benedikte Øverland Osvald Tor Røyland Olga Olsen Ingvald Østebrød Kristensen Trygve Gustav Kjørmo Ruth Røyland Ludvig Rasmussen Bård Herikstad Tora Medby Heskestad: Peder Skjærpe Børild Skjærpe Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Lund Prestegjeld 16 17

10 Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag 19. S. E. PINSE 07. OKT. HESKESTAD KYRKJE KL Mark 12,28-34:»Dei to store boda» Nattverd. 20. S. E. PINSE 14. OKT. LUND KIRKE KL Mark.2,1-12:»Den lamme» Offer til menighetsarbeidet. Nattverd. MENIGHETSRÅDSVALG 21. S. E. PINSE 21. OKT. HESKESTAD KYRKJE KL Mark 10,2-9: «Ekteskap og skilsmisse» 21. S. E. PINSE 21. OKT. LUND KIRKE KL Tomasmesse. Nattverd. Menighetskoret. BOTS- OG BEDEDAG 28. OKT. LUND KIRKE KL Dan 9, 15-19: «Herre, hør! Herre, tilgi!» Offer til Israelsmisjonen Bæluba ALLEHELGENSDAG 04. NOV. LUND KIRKE KL Matt 5, 1-12: «Saligprisningene». Offer Menighetsarbeidet. Nattverd. Menighetskoret. HELGEMESSESØNDAG 04. NOV. HESKESTAD KYRKJE KL Matt 5,1-12: «Saligprisingane» Nattverd 24. S. E. PINSE 11. NOV. LUND KIRKE KL Matt 22,15-22: «Er det tillatt å betale skatt til keiseren?» Offer til Norsk misjon i Øst. Bæluba 25. S.E PINSE 18. NOV. LUND KIRKE KL Tomasmesse. Nattverd SISTE S. I KIRKEÅRET 25. NOV. LUND KIRKE KL Familiegudstjeneste. Utdeling av 4- årsbok. Lundbago deltar. Offer til IKO. 1. S. I ADVENT 02. DES. HESKESTAD KYRJKE KL Luk 4,16-22a: «Jesus vert avvist i Nasaret». Familiegudsteneste. Bok til 4- åringane. Offer til IKO. 1. S. I. ADVENT 02. DES. LUND KIRKE KL Luk 4,16-22a: «Jesu blir avvist i Nasaret» Offer til Ungdomsarbeidet i Lund. Konfirmanter deltar. 2. S. I. ADVENT 09. DES. LUND KIRKE KL Luk 12,35-40: «Vær beredt når Herren kommer!». Søndag for fred og menneskerettigheter. Tenning av adventslys. Offer til Menneskeverd. Nattverd. Bæluba. 3. S. I. ADVENT 16. DES. HESKESTAD KL Jes 40,1-8: «Den glade bodskap til Jerusalem». Offer til Normisjon. 3. S. I. ADVENT 16. DES. LUND KIRKE KL Julekonsert Gudstjenesteliste 25. S. E. PINSE 18. NOV. HESKESTAD KYRKJE KL Joh 5,24-29: «Den som høyrer mitt ord, og trur på han som har sendt meg, han har evig liv» Offer til Israelsmisjonen Gudstjenesteliste 18 19

11 Annonser Annonser 20 21

12 Det Norske Misjonsselskap Regionårsmøte 2007 på Moi Tekst: Kjell Erfjord Menighetsrådsvalg 14. oktober 2007 NMS regionårsmøte på Moi 22 Alle foto: SR. Bibeltime ved generalsektretær Kjetil Aano Fullstappet sal på Lundheim Tidligere misjonærer fra Dalane og Flekkefjord Flott sang av mannskvartetten Det Norske Misjonsselskap (NMS) la i år sitt regionsårsmøte til Moi lørdag 2. juni. Rundt 300 misjonsengasjerte personer møttes fra Karmsund i nord til Kvinesdal i sør. Forrige gang anrrangementet ble lagt til Moi var i Den lokale komiteen åpnet arrangementet med å komme inn med misjonsflaggene Deretter ønsket leder i Moi Misjonsforening Berit Erfjord forsamlingen velkommen. Ordfører og rådmann presenterte så kommunen i ord og bilder. Generalsekretær Kjetil Aano holdt bibeltime over regionsårsmøtet motto: Av ditt eget gir vi deg tilbake Det var sang av en kvartett fra Moi. Årsmelding og regnskap viste stort engasjement rundt i regionen, og et godt økonomisk resultat ble presentert. Preben Lindøe ble gjenvalgt som leder. På ettermiddagen var det temamøte: Frivillighet i NMS. NMS har mange, gode og engasjerte frivillige, men det er behov for flere. Under en fin og frisk debatt ble nye arbeidsmåter presentert. Temamøtet viste stort engasjement, men utfordringene er mange i misjonsoppdraget. På misjonssamlingen om kvelden spilte Misjonskorpset fra Egersund. Aano gav en tankevekkende presentasjon av temaet: Utfordringer fra Midtøsten Bente Brogeland gledet forsamlingen med vakker sang. Det var også presentasjon av tidlingere misjonærer fra Dalane og Flekkefjord område. Nye misjonærer ble også presentert. Regionsårsmøtet 2007 var en inspirasjonssamling til arbeidet i NMS, og den lokale komite fikk gode tilbakemeldinger på et praktisk godt tiltrettelagt arrangement. Valg 07 Lund menighet skal ha valg på 4 nye medlemmer og 5 varamenn til menighetsrådet søndag 14.oktober. Ved valget for 2 år siden ble 4 av medlemmene valgt for 4 år og 4 medlemmer for 2 år. Dette ble gjort for å få bedre kontinuitet i rådet slik at vi ikke risikerer at alle medlemmene er nye. Ved valget i oktober blir de 4 som får flest stemmer valgt til faste medlemmer og de 5 neste på lista vil bli varamedlemmer for 2 år. Etter gudstjenesten på søndag 14. oktober avholdes valget. Det er også mulig å forhåndsstemme på kirkekontoret i kontortiden 21. september oktober 2007 og lørdag 6. oktober kl Lista på foreslåtte medlemmer er klar og kan ses på kirkekontoret eller menighetssenteret. På stemmesedlene kan følgende forandringer gjøres: - Kumulere navn, det vil si, føre opp navn som står på en godkjent valgliste en gang til ved å sette et kryss, eller ved å skrive kum ved navnet, eller ved å skrive navnet en gang til. - Tilføye navn på valglisten og tydelig angi hvor på listen navnet skal stå. - Stryke navn på valglisten ved å sette strek over det - Endre rekkefølgen på navn ved å endre nummer foran navnene elelr endre plassen på stemmeseddelen. Alle som er medlemmer av Den Norske Kirke og som har fylt 15 år har stemmerett. Vi håper at mange benytter stemmeretten og er med og velger medlemmer som kan bidra til å gjøre Lund menighets visjon til virkelighet. A.L. Karen Egeland ny sekretær på Kirkekontoret Foto: SR. På kirkekontoret har vi fått ny sekretær. Karen Egeland har siden 1. juni vikariert for Lilly Marie Røiland, som har permisjon. Karen har og vært engasjert i forberedelsene med trosopplæringsprosjektet i sommer. Karen bor på Lundestranda, er utdannet lærer og har i de siste årene hatt vikariater på Lundheim og ved Heskestad skule. Vi ønsker henne velkommen til arbeidet ved kirkekontoret og lykke til med oppgavene. Vi ønsker i samme anledning å utrykke en foreløpig takk til Lilly Marie Røiland for hennes gode innsats som sekretær de siste 5 år. I.V. Div. nytt fra menighetene 23

13 Logo for Lund Menighet Cellegruppe - ditt felleskap? Divers nytt fra menighetene 24 Som sikkert mange har fått med seg har Lund menighet en tredelt visjon for arbeidet vårt. Vi ønsker å arbeide ut fra det doble kjærlighetsbudet.(du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene. Matt ) og misjonsbefalingen (Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde at det jeg har befalt dere. Matt ) Børild Grøssfjell Tønnes Martin Dyrskog Foto: Ingvar Vasshus Vi ønsker å uttrykke dette i et slagord og har derfor bestemt at vårt slagord skal være: Fra hjerte til hjerte. Vi har nå også fått laget en logo for dette slagordet for Lund menighet som vi ønsker skal brukes i ulike sammenhenger. Logoen viser to åpne hjerter hvor slagordet kommer ut av hjertene fra et åpent kors. Med denne logoen ønsker vi å vise at vi vil være inkluderende og dele vår tro. Dette er en stor utfordring for hele menigheten og vi utfordrer hverandre med Guds hjelp til å leve etter denne visjonen. A.L. Taket på Heskestad kyrkje er ferdig reparert Skifertaket på Heskestad kyrkje har så å sei lege urørt i over 100 år. For eit par år sidan blei det oppdaga at lektene, som skiferen var feste til, ikkje helt spikrane så fast at steinane låg støtt i ver og vind. Ein kunne koma på kyrkjegarden og oppdaga at stein hadde blese av og ut mellom gravstøttene. Lund kommune løyvde pengar til reparasjon, og Børild Grøsfjell har i sommar lagd om heile taket. Han har gjort eit framifrå arbeid og nå går det sikkert 100 år til før ein treng å gjera noko. Under arbeidet blei det funne ein dansk 25-øring frå 1905, kanskje lagd der for at dei som skulle fiksa taket skulle finna han. Kva som er lagt opp denne gongen, kan ein skriva om om 100 år! Ein del stein kunne ein ikkje bruka om att, men ein var heldig og fekk kjøpa same slag av Anne Lise Birkemo Bilstad. Faren, Lars Birkemo, hadde teke vare på stein frå den gamle løa si. I.V. Løsninger fra side 15 En bit av blokken: Det er 33 terninger som mangler Kjøreplan for Menighetsbladet Lund menighet har nettopp begynt med cellegrupper hvor alle som ønsker det kan være med. Cellegruppe er for deg som er usikker på din tro, cellegruppe er for deg som har mange spørsmål om Jesus, Gud og Bibelen, cellegruppe er for deg som ønsker å bli kjent med andre som er på vei, cellegruppe er for deg som ønsker et kristent fellesskap. En celle er i vekst og den deler seg. Slik ønsker vi også at våre cellegrupper skal fungere. Når en gruppe kommer opp i et visst antall går noen fra gruppa ut og danner en ny gruppe. Slik vil det alltid være en plass for akkurat deg. Men du må også være innstilt på at den gruppa du er med i på et tidspunkt kan bli delt for at andre også skal få være med. Nr Ut ca. uke 50 uke 10 uke 21 uke 40 uke 50 Cellegruppene skal ha en noenlunde fast rutine og gruppene møtes ca. hver 14. dag og varer ca. 1 ½ time. Vi starter med en liten runde på medlemmene, hva har skjedd siden sist, er det noe vi er berørt av osv. Etterpå samtaler vi ut fra spørsmål fra søndagens tekst. Det er derfor en fordel å ha vært på gudstjenesten. Deretter ber vi sammen om ting vi er opptatt av. De som føler behov for det ber høyt og de som ikke ønsker det ber inni seg eller tenner et lys og lignende. Til slutt spiser vi litt enkel mat sammen og har tid til å snakke om løst og fast. Savner du et fellesskap? Kanskje dette er noe for deg. Ta kontakt med menighetskontoret og meld deg på. A.L. Wanted Siste frist for stoff 07.nov. 06.feb. 16.april 03.sept. 12.nov. Gammel trebåt ønskes til trosopplæringsprosjekt Som nevnt tidligere i bladet starter vi med et trosopplæringsprosjekt i Lund og Heskestad menigheter. I den forbindelse ønskes en gammel trebåt som kan brukes i opplegget. Dersom du har en som du kan avse til dette, vil vi svært gjerne at du kontakter Kirkekontoret. Red. Foto: SR. Diverse nytt fra menighetene 25

14 Baranytt 26 Lund Menighet støtter Baraprosjektet på Madagaskar. Det er Klaus-Christian Küspert med familie som har stått sentralt i dette arbeidet. Vi bringer her et forkortet brev fra ham om familien og arbeidet i den seinere tid. Bara-nytt Foto:: Privat EKSTRAÅRET sammen med barna som vi hadde gledet oss så stort til, går mot slutten. Har det blitt så bra som vi hadde drømt om? Om mulig enda bedre! Sophie og Hans-Christian stortrivdes tilbake på Madagaskar, og vi hadde en fantastisk tid sammen. Selv om hverdagen til tider var svært travel og spesielt for Sophie og meg som var mye underveis, føler vi at vi aldri har stått hverandre så nær som nå! SONJA er den som holder stillingen i Antsirabe og som alltid er der når man trenger henne. Og det er mange som trenger henne! Jobben som tunansvarlig ved Den Norske Skolen har vist seg å være ganske omfangsrik og krevende - og Sonja er et grundig menneske! Blant annet så har hun ansvar for vaktene og gartnere. Og siden antallet nordmenn går ned og eiendommene gradvis overleveres til den gassiske kirka, kan det lett bli snakk om overtallighet. Slik var det i år da NMS kvittet seg med to store eiendommer utenfor skoletunet. Takket være fleksibilitet og velvillighet, gikk det nesten uten oppsigelser. Bare den yngste av gartnerne, Moto, mistet dessverre arbeidsplassen. Men også her greide man å finne en overgangsløsning som gjorde tapet noe lettere. Selv om vi kanskje synes at en inntekt på ca. 500 kroner i måneden ikke er til å skryte av, så er arbeidsplassene ved misjonen meget ettertraktet. De gir sikkerhet og forholdsvis gode arbeidsvilkår. FOR SOPHIE har dette året vært et eneste stort eventyr. Til sammen fire ganger, noen ganger flere uker i strekk og helt alene, har hun levd og arbeidet blant barafolket i Mikoboka-fjellene. Dette området nord for Toliara er vanskelig tilgjengelig, og folk fra høylandet synes at området og menneskene som bor der er skumle og farlige. Men det er som med mye annet også når man først kommer innenfor, ser ting ganske annerledes ut. Baraene der ute i de avsides bygdene er åpne og gjestfrie folk, og de passer godt på sine venner. Sannsynligvis er det mye farligere for en enslig jente å gå i hvilken som helst storby enn å ferdes på viddene i Bara hvor alle vet hvem hun er. Det ville være en skam for hele området om det skulle skje noe stygt! Sophie har undervist ved ulike barneskoler i det grønne programmet, har deltatt i lærerveiledning og hjulpet til ved sykestua i Mitsinjo, drevet av vår gode venn Masoandro og kona Patricia. Noen har kanskje lest artiklene hun har skrevet i Misjonstidende om sider ved sitt engasjement. Videre har Sophie vært en viktig og trofast Foto:: Privat støttespiller ved innføringen av det grønne skoleprogrammet, både gjennom gode og kreative ideer, hjelp på kontoret og som lærer ved kurs og seminarer. Tema som barnas rettigheter, kreative og inspirerende undervisningsmetoder og utdanning og muligheter for jenter er det hun er mest opptatt av. Neste år skal hun studere pedagogikk ikke det dummeste valget for noen som er så glad i barn og allerede har så mye erfaring fra ulike sider ved denne virksomheten. Og så kommer hun sikkert tilbake til Madagaskar Mparany, forloveden hennes, venter på henne! HANS-CHRISTIAN har i større grad holdt seg til Antsirabe og gått trofast på skolen andre klasse videregående på Filadelfia, gymnaset til den reformerte kirken. Der var han før jul med å stifte et fotballag, og så ble det mest fotball, trening flere ganger i uken og kamp om søndagen. Selv har jeg aldri hatt sansen for fotball, men samholdet og iveren guttene viser, er imponerende. Skyss og kampoppsett må organiseres, og det skal innsamlingsaksjoner til for å kunne kjøpe drakter og fotballsko på deling - de fleste har ikke sjanse til å kjøpe egne, private fotballsko. Gjennom klubben har Hans fått mange venner, er godt integrert i miljøet og har i hvert fall ikke problemer med fritiden. Lærerne fra Grønne Skoler Bara på kurs i Ihosy, juni2007 Så tok han motorsykkelsertifikatet i høst her får man lov til å kjøre tung MC som 16-åring og kjøpte en brukt terrengsykkel, Honda 400XR. Det ble en del turer både på grus- og gjørmeveier rundt Antsirabe og på sandpistene nede i sør og vest. Noen turer kunne vi ta i lag, og Hans har vært en del med ute i Bara. For meg er det et stort privilegium å ha en 17 år gammel sønn som viser interesse for farens arbeid.. Dagene og nettene sammen ute i bushen, å dele slit og glede, støv, varme, soloppganger og en uendelig stjernehimmel, sveiser sammen og fyller hjertet med takknemlighet. Jeg vil tro at Hans-Christian har mange gode minner i bagasjen når han drar tilbake til Framnes i høst for å ta siste året på videregående. Men det blir neppe en lett avskjed fra Madagaskar. DAGENE TIL ALMA er preget av skolen og lek ved det norske tunet på Antsirabe. Hun var den som var minst begeistret da vi måtte forlate Ihosy. Vi var alle blitt glad i denne støvete småbyen og spesielt i kollegene våre. For Alma betydde det å ta avskjed fra gode venner og et stort og aktivt barnemiljø. Nå prøver vi å holde kontakten ved å tilbringe i hvert fall høytidene i Ihosy. I påsken organiserte Alma en barnefest for sine gamle venner, og imponerte med stor selvstendighet, og en spesiell evne til planlegging. Det ble laget mat og drikke, leker ble forberedt og om kvelden ble det bål i hagen. Alma sin kreativitet og selvstendighet skyldes sikker til en stor del skolen og lærerne. Den norske skolen på Antsirabe stimulerer disse evnene og setter elevene i stand til å tenke og handle selv. Til neste år blir det store utskiftninger, men skoletilbudet kommer til å fortsette. Da Reimar og Evy Brun etter 4 år dro hjem til Vesterålen nå i juni, mistet vi gode venner og skolen en utmerket rektor og kreative og positive lærere. Heldigvis kommer det et nytt lærerektepar med to skolepliktige barn ut til høsten, så antallet elever blir uforandret hele 4 stykker fordelt på 4 ulike klasser! NÅR DET GJELDER MEG så var det arbeidet med det grønne undervisningsprogrammet ProVert som har krevd sitt, og som både har gitt en del bekymringer og frustrasjoner, mye stress, men også mye glede og nye erfaringer, og følelsen av å lykkes med noe viktig. I forbindelse med denne oppgaven har jeg kommet i tett kontakt med så å si alle prosjektene som drives i regi av den gassiske lutherske kirka og som har med undervisning å gjøre, og er blitt kjent med mange flotte og dyktige folk. Videre så har jeg hatt et nært samarbeid med kirkeledelsen og den norske ambassaden på Madagaskar, som har ført til interessante innblikk i administrative strukturer og avgjørelsesprosesser. BARA-PROSJEKTET SOFABA INN I SISTE RUNDE Til min store glede har jeg fremdeles et lite ansvar for Bara-prosjektet So- FaBa i Ihosy, om enn bare som rådgiver, og kan holde nærkontakt med menneskene ute og med venner og kolleger i Ihosy. Jeg prøver å sette av noe tid for å kunne være med i hvert fall ved noen av turneene ute på landet. Det er der, sammen med lærerne på landsbyskolene, sykepleierne som står på både dag og natt, barna som hopper av glede når vi kommer, at jeg ser best at arbeidet vårt har en mening og bærer frukt. Jeg trives veldig godt der ute på baraviddene og føler meg Baranytt 27

15 Baranytt 28 lett og fri og mindre fremmed enn i byen hvor man står i fare for å bli tatt for å være turist eller fransk forretningsmann! SoFaBa har gått i siste runde nå, prosjektet avsluttes til jul. Dette betyr ikke at det blir slutt på aktivitetene i Ihosy. Det ble sendt en søknad om et nytt prosjekt til Norge og vi håper på positiv behandling. Det nye prosjektet blir på en måte en videreføring av nåværende SoFaBa. Vi håper å kunne beholde største delen av staben og benytte oss av de erfaringene og den kompetansen som i årenes løp kunne samles. På den andre siden er det viktig at det ikke blir en kopi av det gamle prosjektet, men at erfaringene fra de siste 10 årene flyter inn i de nye planene og gjør SoFaBa II til et enda bedre prosjekt. Da Baraprosjektet ble startet i 1998, var dette nybrottsarbeid og på mange måter et modig forsøk på å prøve noe nytt. Det ble en klar suksess og en modell for lignende utviklingsprosjekter. Dette håper vi å få bekreftet under evalueringen i oktober, og det vil også bli markert ved 10-års jubileum og samtidig avslutningen av gamle prosjektet i november. I DET NYE PROSJEKTET som vi håper å kunne starte opp allerede over nyttår, vil det bli nye arbeidsområder, mindre begrenset enn de gamle landsbyene. Oppbyggingen av egne institusjoner som skoler og sykestuer tones ned, derimot legges det mer vekt på kompetanseoverføring, hjelp til selvhjelp og samarbeid med eksisterende strukturer som de lokale kirkene, kommunene og frivillige organisasjoner. Vi er på let etter et nytt gassisk navn for å markere at det er mer enn en forlengelse av gamle SoFaBa, men i Norge beholdes det den kjente og avholdte betegnelsen Bara-prosjektet. Og så håper vi selvfølgelig også å beholde den store og verdifulle støtten som vi hittil har fått kanskje til og med får flere partnere til et enda bedre prosjekt som hjelper enda flere i Bara til et bedre liv og hele regionen til å delta i den positive utviklingen som vi ser på hele Madagaskar. Dere, våre venner, ber vi om støtte i denne spennende, men også vanskelige overgangsprosessen, å informere om arbeidet vårt og å være trofast overfor det nye Bara-prosjektet. BINDELEDDET MELLOM SO- FABA OG DET GRØNNE UNDERVISNINGS- PROGRAMET er Sekoly Maitso Bara de grønne skolene i Bara. SoFaBa har lenge jobbet med grønne skoler som prøver å se det enkelte barn, tilby relevant undervisning og ta vare på miljøet. Nå ble det altså til et eget underprosjekt med budsjett og egen koordinator - min gode kollega Mparany som har gitt et uvurderlig bidrag til både de grønne skolene i Bara og hele det grønne undervisningsprogrammet. Rett etter skoleslutt i juni kunne vi samle alle lærerne til kursing og erfaringsutveksling i Ihosy. I denne forbindelse hadde vi også den store glede å tilsette 5 nye lærere, nettopp uteksaminert fra lærerskolen vår i Fandriana. Det er så fint å se hvor stort engasjement lærerne har, hvordan de med litt hjelp får til små mønsterskoler i svært avsidesliggende områder, områder som for noen få år siden ble regnet for ørken både for kirke- og skolearbeidet. TAKK Som før så takker vi hjertelig for støtte både i form av bønn og pengegaver. Vi ber dere å være med SoFa- Ba når prosjektet nå skal avsluttes og forhåpentligvis et nytt prosjekt startes over nyttår, være med det grønne undervisningsprogrammet når det etter bare ¾ år skal gjennom sin første evaluering i september, være med de mange medarbeiderne ute i prosjektene som står på for at barna på Madagaskar skal få en bedre hverdag og større sjanser i fremtiden. Med vennlig hilsen fra hele familien, Klaus-Christian Küspert. Kommunikasjon Kommunikasjon er et innholdsrikt ord. Det kommer som så mange andre ord fra latin og betyr opprinnelig å gjøre noe sammen, videre å meddele, være i forbindelse og på talefot, utveksle meldinger. Av dette ordet er også communion, nattverden, avledet. Da tydeliggjør det den nære forbindelsen i vinen og brødet mellom Jesus og den som mottar nattverden. Bønn i Jesu navn er også dypest sett en form for kommunikasjon en toveis forbindelse der vi gjennom bønnen «gjør noe sammen». Jesus oppfordret alle troende å be. Det er vel også slik at mange som ikke har frimodighet til å kalle seg troende, ber bønner i gitte situasjoner. Men både kommunikasjon i videste forstand og bønn i kristen betydning forutsetter at vi lytter. At Gud lytter, har vi hans eget ord for. Hvis bønnen blir en enveiskjøring fra vår side, glemmer vi å lytte. Og da hører vi ikke svarene. Lytter vi? Kristelig Pressekontor Ber og arbeider for klimaet Nordmenn flest gjennomgår en oppvåkning når det gjelder klima- og miljøutfordringene. Rådgiver Hans- Jürgen Schorre i Kirkerådet tror denne oppvåkningen er minst like sterk i kirker og menigheter som ellers i samfunnet. Norske menigheter ber og arbeider for klimaet. Av Ole Andreas Husøy, Kristelig Pressekontor, KPK Utfordringene når det gjelder miljø og klima er satt på dagsorden i en rekke kirkelige og kristelige sammenhenger det siste året. Rådsmøtet i Norges Kristne Råd, som samler de fleste kristne trossamfunn i Norge, gikk i mars ut med en oppfordring til landets menigheter om å bli Grønne menigheter Grønne menigheter og Miljøfyrtårn På årsmøtet i Norges Kristne Råd tidligere i år var Eline Moe fra Grønn hverdag til stede og oppfordret kirkesamfunn og menigheter til å bli enda mer miljøbevisste. (KPKfoto: Ole Andreas Husøy) INGEN SENTRAL OVERSIKT Det foreligger imidlertid ingen sentral oversikt over hvor mange menigheter i Den norske kirke som har registrert seg som Grønne menigheter. Ordningen har eksistert noen år, og de første registrerte seg rundt år Schorres inntrykk er at norske menigheter er blitt mer miljøbevisste, og at det startet en oppvåkning senhøstes i fjor. Mange menigheter har i år for eksempel markert Skaperverkets dag. Schorre mener det er behov for å bevisstgjøre folk ytterligere på hva miljøengasjementet har med kristen tro og etterfølgelse å gjøre. Han har merket seg at flere av organisasjonene innen Den norske kirke, og likedan flere frikirkesamfunn, har satt søkelys på miljøspørsmål. Eksempelvis har både Frikirken og Normisjon gått ut og oppfordret ansatte og tillitsvalgte til å unngå å reise med fly, når det er praktisk mulig. MILJØFYRTÅRN OG GRØNNE MENIGHETER Ved siden av at en del menigheter er blitt Grønne menigheter, er det også menigheter som har fått godkjenning som Miljøfyrtårn. Å bli godkjent som Miljøfyrtårn er en mer krevende prosess. En ekstern person må der gå gjennom tiltakene og vurdere om det er bra nok for å få godkjenning. En slik registrering koster også litt penger. Å bli Grønn menighet er enklere. Menigheten må krysse av på 25 miljøtiltak som de vil forplikte seg på å følge. Her er det altså menigheten selv som registrerer seg. De fleste bispedømmerådene i landet har nedsatt egne utvalg som arbeider med miljøspørsmål. Grønne menigheter og miljøfyrtårn 29

16 Bildeklipp: Ungdommens adrenalintur Bildeklipp: Felles friluftsgudstjeneste ved Gursligruvene 30 31

17