Eidsbergskolen hvor går vi? Rådmannens rapport

Transkript

1 Eidsbergskolen hvor går vi? Rådmannens rapport

2 Innholdsfortegnelse Oppsummering... 2 Skolestruktur i et skolefaglig kvalitetsperspektiv... 3 Skolestruktur i et skolefaglig ressursperspektiv... 3 Rådmannens ord... 4 Innledning... 4 Kvalitet i opplæringen... 5 Pedagogisk og administrativ skoleledelse... 5 Læremidler, utstyr og pedagogiske ressurser... 6 Resultatoppfølging og utviklingsarbeid, kvalitetssystem Opplæringsloven Faglige utvikling i et fremtidsperspektiv... 7 Undervisning og organisering... 7 Arbeidsmiljø for elever og ansatte... 7 Fysisk arbeidsmiljø... 8 Psykososialt arbeidsmiljø... 8 Kompetanse og rekruttering... 8 Bygg... 9 Økonomi... 9 Folkehelse Skoleskyss og gang- og sykkeleveier Lokalsamfunn Appendix: Oppsummering Vi må ha fokus på fremtid og tørre å ta et langsiktig valg et valg om hvilken skolestruktur som fremmer likeverdige muligheter for alle elever til å utvikle sitt potensiale og få opplæring i et miljø som både fysisk, psykososialt og kompetansemessig fremmer læringslyst og gir alle muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv 1. I Kommuneplanen understrekes det at læring og kunnskap handler om barnehager, skoler og utdanning, men også om informasjon, kunnskapsformidling og dialog med hele befolkningen. Læring og kunnskap er grunnleggende for å skape engasjement og for å ta vare på dagens samfunn og å utvikle det videre i den retning vi ønsker. Fullført skole og utdanning for alle er vesentlig for muligheter til arbeid og for helse og livskvalitet. Alle elever har rett til kunnskap. Om alle skal være med til slutt, må alle være med fra begynnelsen. 1 Se Meld. St. 21 «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen» s. 5 Side 2

3 Eidsbergskolen har gjennom mange år hatt gode grunnskoler med desentralisert skolestruktur, men Eidsbergskolen utfordres av for dårlige resultater, stor ressursmangel, bygg som ikke gir mulighet til å ivareta det læringstrykket som det er behov for, små elevmiljøer som utfordrer likeverdigheten og fleksibilitet i læringsarbeidet, minimale fagmiljøer og store rekrutteringsutfordringer. Det er nødvendig å ha en skolestruktur som best kan møte disse utfordringene og frigjøre økonomiske ressurser som gir et handlingsrom til å møte dette inn i fremtiden. Det er viktig at skolestruktur og bosettingspolitikken sees i sammenheng. Læringsbegrepet er tradisjonelt knyttet til skolegang, studier og arbeidsliv, men «livslang læring» innebærer å styrke grunnlaget for læring gjennom hele livet. Gjennom hele livsløpet må enkeltmennesket ha mulighet for deltakelse, mestring og positive opplevelser. Ikke minst er det viktig med kunnskapformidling om faktorer som gir god helse. 2 Skolestruktur i et skolefaglig kvalitetsperspektiv Det er helt klart at det i dag ikke gis et likeverdig opplæringstilbud til alle kommunens elever, økonomiske midler bindes opp i dagens skolestruktur og det er variasjon i kompetansetilgang for elevene avhengig av hvilken skole de går ved. Ressurstilgangen i de ulike læringsmiljøene for både elever og ansatte i Eidsbergskolen er skjevfordelt, men tvinges til å være slik da handlingsrommet er minimalt etter at man har lagt den juridisk lovpålagte organiseringen med en voksen per gruppe/klasse og sikret ivaretagelse av elever med rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Agenda Kaupang beskriver skoler i kommunen som er bygd for Normalplanen fra Det er et stort behov for endring av skolenes bygg. Nye bygg med gode fasiliteter som kan ivareta kravene i Opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og samtidig sikre mulighetene for å kunne nå målene i Kunnskapsløftet, vil føre til at Eidsbergskolen blir mer attraktiv og tiltrekkende for dyktige, utviklingsorienterte ansatte. Vi ønsker å styrke elevenes læring for at elevene skal være godt rustet for livslang læring, for fremtidig arbeidsliv og kunne ta aktiv deltakelse i samfunnet. Faglig og pedagogisk dyktige lærere og ledere er en nøkkel for å oppnå det. Vi har et felles ønske om at skolen skal være et sted der ansatte har mulighet til å utvikle seg faglig, både individuelt og i et profesjonelt fellesskap. Dagens skolestruktur oppleves som fragmentert og langt fra likeverdig. Små læringsmiljøer kan være hyggelige og gi trivsel, men forskning støtter Rådmannens bekymring over at for små læringsmiljøer binder opp økonomiske ressurser uhensiktsmessig. Undervisning kan ikke organiseres i tråd med lovverket og den sosial læringsarenaen kan bli for ensom for flere. Fagmiljøene og kompetansen hos de ansatte kan ikke utnyttes til det beste for flere og skolebyggene fremstår som utdaterte og lite egnet for å møte det læringssynet som vil prege fremtidens skole. Skolestruktur i et skolefaglig ressursperspektiv Hovedkonklusjonen i analysen Agenda Kaupang har gjort av Eidsbergskolen er at Eidsberg har en dyr grunnskole, på grunn av mange små skoler. Samtidig har kommunen et kvalitetsprobelm. Det er derfor veldig viktig å frigjøre større ressurser til utviklingsarbeid og investeringer i grunskolen i årene 2 KS sak 14/96 den 4. desember 2014: Side 3

4 fremover. Kvalitet i skolen er svært sammensatt, men kan ikke skilles fra økonomi. Spørsmålet er hva som kan gjøres for det overskytende, etter at alle de primære behovene (strøm, lærerlønninger osv.) er dekket. Kunne vi prioritert overordnede planverk for Eidsbergskolen, som sikrer det likeverdige tilbudet og bidrar til kvalitet i undervisningen? Kunne vi tilbudt lærerne et system og noen ressurser som hjelper dem på veien til den gode undervisningen? Kunne vi tilbudt elevene utstyr, opplevelser og erfaringer som setter dem bedre i stand til å møte det arbeidslivet og det samfunnet som de skal leve resten av sitt liv i? Kunne vi satset på de gode lærerne og sørge for å holde dem gode gjennom kompetanseheving og faglig utvikling? Og da er det egentlige stor spørsmålet: Hvordan kan vi få noe «overskytende», og frigjøre oss fra å leve fra hånd til munn? Rådmannens ord Eidsbergskolen hvor går vi? Det er det store spørsmålet som skal besvares. I en politisk initiert prosess foreligger det nå en rapport fra Agenda Kaupang med en utredning på nåtid og fremtid. Det er nødvendig å gjøre grep i Eidsbergskolen for å bedre kvaliteten, sikre likeverdige opplæringstilbud og en langsiktighet i retningen for skolen vår. Rådmannen er bedt om å komme med en sak til politisk behandling i juni Saken skal ta utgangspunkt i Agenda Kaupang sin rapport, i høringsinnspill på saken, samt rådmannens egne vurderinger. Rådmannen har valgt å lage sin egen rapport som belyser mange av sidene i saken og som besvarer en rekke av de spørsmålene som er stilt både gjennom høringsinnspill og fra politisk nivå. Dette har også vært en stor prosess i Rådmannen og det er gjort mange vurderinger i saken som har resultert i rapporten og rådmannens saksfremlegg. Saken er skrevet for å gi et godt grunnlag for politisk behandling der vi til nå står i saken. Mange spørsmål og høringsinnspill i saken er besvart, men det er også en rekke ubesvarte spørsmål som må tas stilling til senere i prosessen. Det som er helt klart fra rådmannens ståsted er at det er behov for å gjøre et retningsvalg for Eidsbergskolen. Dette retningsvalget vil naturligvis utløse behov for flere utredninger av lokalisering, regulering og prosjektering for å realisere det retningsvalget som er tatt. Det er på dette grunnlaget vi kan bygge Eidsbergskolens fremtid videre, også inn i en ny kommune. Et retningsvalg nå vil innebære at Eidsberg i løpet av de neste 10 årene vil kunne ha et moderne, fremtidsrettet og likeverdig skoletilbud til alle våre elever. Fattes det ikke et retningsvalg setter det prosessen helt på vent og dagens utfordringer videreføres i et lengre tidsperspektiv. Rådmannen anbefaler ikke en slik utsettelse, noe som også er sammenfallende med Agenda Kaupang sine vurderinger. Innledning Det er vedtatt et overordnet mål i kommuneplanen som sier at «Eidsberg kommune, som skole- og barnehageeier, skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst, blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltakelse.» Det er nå tid for å ta stilling til hvilke strukturelle grep som er nødvendig å ta for å gi likeverdige opplæringsmuligheter for alle elever i fremtiden. Agenda Kaupang har påpekt hvilke utfordringer vi står ovenfor i dag og noe må gjøres. Skolestrukturen i Eidsberg gir ikke dagens skoleelever et likeverdig opplæringstilbud og binder ressurser på en måte som anses for ikke å være hensiktsmessig hverken pedagogisk, bygningsmessig eller økonomisk. Kvalitetet på det opplæringstilbudet vi gir Eidsbergs unge kunne vært tilrettelagt på en bedre måte. Side 4

5 Det er tidligere lagt ned mye arbeid i to ulike rapporter rundt Eidsbergskolens fremtid 3. Disse rapportene viser blant annet at befolkningsutviklingen har tatt en annen retning enn først antatt, men de tar opp i seg flere grundige diskusjoner og belyser dilemmaer i tråd med Agenda Kaupang sin vurdering av Eidsbergskolen i dag. Kvalitet i opplæringen En tredjedel av den norske befolkningen tilbringer mesteparten av sin våkne tid i kunnskapssektoren, enten som barn, elev, student eller ansatt. Kvalitet i skolen må vurderes opp mot i hvilken grad og på hvilke områder skolen lykkes i å oppfylle sitt mandat gitt i Opplæringsloven og i hvilken grad man når målene i Kunnskapsløftet. I dag er hovedutfordringene for kvaliteten i grunnskolen i Eidsberg følgende: Det er en for stor andel elever som går ut av grunnskolen og ikke mestrer grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter) godt nok. Dette vanskeliggjør deltakelse i videre utdanning og arbeidsliv. 4 Det er en for stor andel elever som ikke gjennomfører videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Resultatkvaliteten målt ved grunnskolepoeng er gjennomgående lavere enn nasjonen. Dette har vedvart over lang tid, og guttene kommer betydelig dårligere ut enn jentene. Dette har videre stor betydning for senere arbeids- og samfunnsliv (livskvalitet). 5 Det er en for stor andel elever som ikke opplever inkludering og mestring. 6 Eidsberg kommune har dårlige sosioøkonomiske forhold. 7 Dette gir spesielle utfordringer, men understreker samtidig behovet for å løfte utdanningsnivået gjennom et godt grunnskoletilbud. En aktiv, lokal skolepolitikk må ha som sitt fremste mål å sikre alle elever like muligheter, realisere skolens samfunnsmandat, og sikre god forvaltning og videreutvikling av kunnskapsformuen. 8 For å lykkes med å heve kvaliteten i grunnskolen blir derfor fremtidens skolestruktur av avgjørende betydning. Grunnskolen må rigges bygningsmessig og strukturmessig for å møte utfordringene fra et mer kunnskapsdrevet samfunn. Det har stor betydning for elevenes faglige resultater at skoleledelsen har fokus på lærernes faglige kompetanse og kan utnytte denne til det beste for alle elevene i kommunen. Det er etter Rådmannens vurdering en klar fordel for å kunne arbeide målrettet med fagkompetanse og hensiktsmessig organisering, at en skole er tilstrekkelig stor. 9 Pedagogisk og administrativ skoleledelse Gjennom rapporten til Agenda Kaupang kritiseres kommunen for manglende overordnede planverk og felles rutiner og standarder. Å imøtekomme dette er et svært tidkrevende, men viktig arbeid. Vi har noe, mer er på gang, men med dagens struktur og fordeling av ressurser er det problematisk og 3 «Grunnskolen i Eidsberg- Hvor er vi og hvor går vi?» - Rapport fra arbeidsgruppe mai 2010 «Eidsbergskolens fremtidige behov og utvikling» - Rapport fra arbeidsgruppa Oktober Se 5 Se 6 Se 7 Se 8 Se 9 Se Side 5

6 utfordrende å skulle prioritere noe som er ressurskrevende på kort sikt, men som kan ha en faglig og kvalitetsmessig gevinst på lang sikt. Skolelederne har en todelt oppgave. 1. De skal lede den pedagogiske utviklingen på skolen og i kommunen. 2. De skal være administrative ledere og sikre at skolen drives innenfor lovverkene. I tillegg skal de sikre å drive innenfor kommunens gitte økonomiske rammer. På de små skolene i kommunen er rektor alene om å ivareta alle disse oppgavene. Den administrative delen av jobben har fastere rammer, frister og krav og blir derfor den dominerende praksisen, selv om forskning er tydelig på at den pedagogiske ledelsen er den som sikrer kvaliteten i skolen. De to middels store skolene (EUS og Mysen) har noen flere muligheter til å organisere lederteam som til sammen ivaretar begge de to hovedområdene på en mer likeverdig og ønsket måte. Når det gjelder merkantilressurs er disse fordelt etter skolens størrelse. Rektorene ved grendeskolene opplever at lite administrativ støtte/ledelsesstøtte hindrer muligheten til å følge opp det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen på en god nok måte. Man har minimal beslutningsstøtte og sparringsmuligheter, man har ansvaret for et enormt omfang av oppgaver og tidsbruken er styrt av administrative oppgaver. Lederen må håndtere et stort spenn av oppgaver, som for eksempel motivasjon, elevenes læring, enkeltvedtak, organisasjonsutvikling, HR og personaladministrasjon, etablering og videreutvikling av organisasjonskultur, strategisk ledelse, arkivering, IT systemer, relasjonsutvikling, beslutningstaking, økonomistyring, innovasjon, eksterne samarbeidspartnere, foresatte og pedagogisk ledelse. Det er med bakgrunn i dette urealistisk å forvente at en person skal kunne klare å ivareta alle disse arbeidsoppgavene med like god kvalitet som en ledergruppe ved en større skole har muligheten til. Læremidler, utstyr og pedagogiske ressurser Lærebøker utdateres raskt, ikke fordi kvaliteten på bøkene ikke er gode nok, men fordi teknologi, ny vitenskap og ikke minst verdensbildet endrer seg. Dette utfordrer skolenes økonomi og det utfordrer lærernes praksis. Eksempelvis henger forlagene bedre med i utviklingen, og tilbyr gode ressurser til undervisning via smartboards og/eller internett. Men mange av våre lærere kan ikke utnytte disse ressursene fordi den tekniske parken i Eidsbergskolen er mangelfull. I tillegg er pedagogiske lisenser o.l. dyrt, og må regnes som løpende kostnader mer enn investeringer, i allerede trange driftsbudsjetter. Fagenes karakter og innhold har også endret seg mye, og fordrer mer og annet utstyr enn det som tilbys på skolene per dags dato. En sløydbenk og noen plankebiter dekker ikke behovet når det skal arbeides med for eksempel arkitektur og/eller design. Eidsbergskolen har ikke handlingsrom i dag til å investere i en teknisk pcpark, oppdaterte lærebøker eller praktisk, pedagogisk utstyr som det er skrikende behov for og ønske om. Resultatoppfølging og utviklingsarbeid, kvalitetssystem Opplæringsloven Eidsbergskolen har de siste fem årene jobbet med å utvikle et helhetlig og felles kvalitetsutviklingsystem for Eidsbergskolen. Intensjonene er gode, men dette er tidkrevende og prosessløpet påvirkes av skifte av skoleledere og andre oppgaver som presser på. Vi er forpliktet, i henhold til Opplæringsloven 13:10 å ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. I tillegg skal det leveres en kvalitetsmelding til politisk skoleeier hvert år. Eidsbergskolen har ønsket å ha fokus på utvikling og ikke bare rapportering i sitt system. Det er derfor etablert rutiner for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Et slikt system er ikke statisk og er under stadig evaluering og utvikling. Det har vært viktig å ha fokus på brukermedvirkning og inkludering av både elevråd, personalet og Foreldrenes Arbeidsutvalg/Samarbeidsutvalget. Dette er krevende å Side 6

7 ivareta på en god måte med det som oppleves som lite ledelsesressurs. Faglige utvikling i et fremtidsperspektiv Vi er forpliktet til å sørge for at alle elever får likeverdige opplæringsmuligheter. Vi må til enhver tid ha fokus på i små og store valg vi tar, hvordan vi sikrer alles lærings- og utviklingsmuligheter. Resultatene varierer mellom skolene våre og fra år til år. Det er ønskelig å danne seg en større erfaringsbase og samhandling/læring av hverandre. I dag er allikevel dette vanskelig, da man er fordelt på mange skoler, har et stort tidspress i hverdagen og opplever at man ikke får jobbet så langsiktig og systematisk som man ønsker.vi må bestrebe oss i enda sterkere grad på å gi elevene i Eidsberskolen et tilnærmet likt opplæringstilbud. Men hvordan skal vi organisere oss slik at vi sikrer alle elever og ansatte likeverdige muligheter til god utvikling og læringsmuligheter? Undervisning og organisering Opplæringsloven og Kunnskapsløftet er førende for all undervisning i skolen. Opplæringsloven 5-1 omhandler særskilt tilrettelagt undervisning. Undervisning som krever sakkyndig vurdering av eleven og utarbeiding av en Individuell Opplæringsplan (IOP) faller innunder denne paragrafen. Opplæringsloven 2-8 omhandler rettighetene til de elevene som har en fremmedspråklig bakgrunn som igjen kan gi dem retten til særskilt norskopplæring. Det vil si norskopplæring tilpasset deres språk- og øvrige forkunnskaper. Alle elever har krav på en type omtanke og utfordring som driver dem frem i egen læring. Elever som skal ha undervisning etter Opplæringsloven 5-1 og 2-8 kan organiseres: en til en, i gruppe, eller i klasserommet sammen med klassen. Her er det den enkelte elevens forutsetning og skolens kapasitet som avgjør hvordan undervisningen gjennomføres. Historiske tall på elever med spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for de enkelte skolene kan hentes ut på GSI, Grunnskolens informasjonssystem 10. Man kan ikke vite noe om fremtidens behov, men skolene opplever til tider at det er svært krevende å tilrettelegge på en hensiktsmessig måte for alle elever. Handlingsrommet oppleves svært begrenset når timer til lovpålagt organisering er ivaretatt. Det er lite handlingsrom for generell styrking, deling av grupper for å kunne gi mer praktisk tilnærming til fag eller handlingsrom til å ansette andre yrkesgrupper i skolen. Opplæringstilbudet som gis til elever med rett til 5-1 og 2-8 varierer. Ved noen skoler er det svært sårbart når elever som kunne nytt godt av å få timer i grupper ikke kan få dette, da de er den/de eneste med de utfordringene ved egen skole. Det ønskede fagmiljøet med ekspertise på ulike diagnoser/språkvansker/faglige utfordringer finnes ikke, da elevene er fordelt på mange skoler og ulike trinn. Fagkompetansen og tilbudet det er mulig å gi er derfor av veldig ulik karakter i dagens skolestruktur. Det handler ikke om at det ikke er fokus på kvalitet eller at det mangler vilje til utvikling, men det er ikke handlingsrom til å tilsette fagfolk med spesifikke kompetanser/utdanninger ved alle skolene våre når de er så små. Det vil binde opp ressurser som må dekke klasseromsundervisning og kontaktlærerrollen. Arbeidsmiljø for elever og ansatte Lovverket regulerer og sikrer fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for elever og ansatte gjennom Arbeidsmiljøloven, Internkontrollforskriften, Forskrift om miljørettet helsevern i skoler/barnehager og Opplæringsloven 9a. Dette lovverket er veldig omfattende og krever mye arbeid i forhold til oppfølging og utforming av rutiner og retningslinjer, kontroll og tilsyn. Det oppleves svært 10 Se Side 7

8 arbeidskrevende, spesielt for små virksomheter, å ha et system innenfor dette som ivaretar lovverket på en fullgod måte. Med likeverdighet i tilbudet som mål, er det langt frem fra hvor man er nå. Fysisk arbeidsmiljø Lovverket stiller krav som mange av skolene ikke oppfyller, eller kan oppfylle, blant annet fordi de er bygget ut fra andre forutsetninger enn de som gjelder nå. Det fysiske arbeidsmiljøet fremstår som ulikt i de 6 virksomhetene som utgjør Eidsbergskolen. Viser her til rapporten fra Agenda Kaupang kap De ansatte uttrykker i medarbeiderundersøkelser i stor grad at de er fornøyd med arbeidplassen sin, men internt på skolene i dialog med rektor uttrykkes det ofte misnøye med det fysiske arbeidsmiljøet i forhold til trange arbeidsplasser, manglende møterom, manglende grupperom, dårlig luftkvalitet. Dette gjelder spesielt grendeskolene 11. Elevundersøkelsen gir et tilsvarende bilde av hva elevene mener. Det fysiske læringsmiljøet, som inkluderer luftkvalitet, garderobeforhold, toaletter osv, er helt klart et punkt som er gjengangere med lav score 12. Psykososialt arbeidsmiljø De ansattes psykososiale arbeidsmiljø ivaretas blant annet gjennom Eidsberg kommune som Inkluderende arbeidsliv-bedrift, personalavdelingen og ledelsesressursene på skolene. Ingen av skolene skiller seg vesentlig fra de andre når det gjelder sykefraværet eller i forekomst av personalsaker. Det varierer fra år til år ved alle skolene og det varierer mellom arbeidsplassrelaterte årsaker og ytre årsaker. Medarbeiderundersøkelsene har gjennom år 13, gitt et bilde av godt psykososialt arbeidsmiljø (på linje med nasjonal poengscore) på alle skolene i kommunen og kan sånn sett ses på som et uttrykk for likeverdighet mellom skolene. Allikevel opplever ledelsen ytringer fra ansatte som, i medarbeidersamtaler og via tillitsvalgsapparatet, bekymrer seg for økt arbeidspress på grunn av det de opplever som lav ressurstilgang i store elevgrupper og på den andre siden ansatte som ytrer bekymring over lav ressurstilgang og for små læringsmiljøer. Kompetanse og rekruttering Kvalitetsforbedring og kompetanseheving er krevende arbeid. Det stiller store krav til profesjonalitet og endringsvilje blant de som skal gjennomføre det. Økt kunnskap om læring eller fag i skolen er ikke nok for å sikre kvalitet. Det må avsettes tid for teoristudier og felles refleksjon i skolen for å oppnå den kvalitetsforbedringen som skolens styringsdokumenter etterspør. Det kreves anerkjennelse fra skoleeier, skoleledelse og politisk hold for å utvikle denne typen kompetanse. Det kreves felles innsats. Hva er det så som gjør et jobbtilbud attraktivt? Reskin og Roos (1990) 14 hevder at et fellestrekk ved yrkesaktive er at de ønsker best mulig lønn, jobbsikkerhet, gode arbeidsforhold, interessant arbeid, avansementsmuligheter og en grad av frihet i yrkesutførelsen. Veiledning, samarbeidskultur og fagfokus peker seg ut som sentrale faktorer ved skoler jobbsøkere anser som attraktive. For skoleåret 2017/2018 var det 70 søkere til 30 lærerstillingene i Eidsbergskolen. En god del av søkerne var 11 Viser til Medarbeiderundersøkelse 2013 i Eidsberg 12 Se Elevundersøkelsen 2014, 13 Viser til Medarbeiderundersøkelsen K10/ Se 431c-b680-53bb8e87663d Side 8

9 dessverre uaktuelle grunnet de nye kompetansekravene 15. Vi må være svært bevisste på hvilken kompetanse vi henter inn. Vi vet at det per i dag ikke rekrutteres nok lærere med faglig og pedagogisk kompetanse. Bygg Agenda Kaupang har i sin rapport gitt en vurdering av dagens skolebygg og hva de mener det er nødvendig å gjøre med de for at de skal fremstå som skolebygg som legger til rette for muligheten til å gi et likeverdig og fremtidsrettet opplæringstilbud for alle elever. Det er to innganger til å vurdere skolebygg byggteknisk og skolefaglig. Byggteknisk og kortsiktig, så har kommunen selv i 2016 laget en rapport om hva de umiddelbare rehabiliteringsbehovene er og hva dette estimert vil koste 16. Den prosessen vi nå er inne i handler om å ta et valg for fremtiden. Et valg om hvilken skole vi ønsker for våre elever. Hvordan bør skolebygg fremstå for å kunne ivareta fremtidens krav til undervisning og læring? Den skolefaglige vurderingen av byggene var tungtveiende da Agenda Kaupang ga sine vurderinger og dette støttes fra Rådmannens side 17. Rådmannen understreker viktigheten av å bygge skoler med universell utforming, som er tilrettelagt for fremtiden og som gir likeverdige opplæringsmuligheter for alle elever og ansatte. Vi skal utdanne våre elever til en fremtid og et arbeidsmarked vi ennå ikke kjenner. Allikevel vet vi at teknologi og innovasjon vil prege samfunnet og læringsprosessene i fremtiden. Læringsmiljøer som er store nok til at elever og ansatte kan utvikle kompetanse i samarbeid med andre er viktige for å heve kvaliteten og læringsresultatene for alle elever i Eidsbergskolen. Rådmannen har i etterkant av Agenda Kaupangs fremlegging av sin rapport hatt en grundig gjennomgang av rapporten for å vurdere kalkylene som settes opp for byggene. Det er gjennomført arbeidsmøte med en ekstern byggfaglig rådgiver for å kvalitetssikre rapporten med særlig fokus på talldelen. Deretter har eiendomsstaben hatt en særlig gjennomgang. Rådmannen anser det som mulig å redusere rehabiliteringsinvesteringene noe fra den grovskissen Agenda Kaupang estimerer, mens det støttes at nybygginvesteringene er i henhold til erfaringstall. Det må understrekes at Agenda Kaupang også bekreftet at nybygginvesteringene er et minimumskrav. Hva slags skole Eidsberg kommune eventuelt ønsker å bygge er noe helt annet. Det som er helt klart er at Eidsberg kommune uansett må gjøre betydelige skoleinvesteringer de nærmeste årene. Så vil en mer detaljert prosjektering og egne ønsker til standard, arealprogram og funksjonalitet måtte gi et mer nøyaktig økonomisk kostnadsbilde. Økonomi Agenda Kaupang har i sin rapport kap 4.1 sammenlignet Eidsberg kommunes skoleutgifter med andre kommuner basert på KOSTRA-regnskapet 18. KOSTRA-regnskapet er et organisasjonsnøytralt regnskap, og danner det beste utgangspunkt for sammenligning med andre kommuner. KOSTRA- 15 Se forskrift til Opplæringsloven kap Se vedlegg til politisk sak: «Tilstandsanalyse utdrag med kostnadsoverslag» 17 Se rapporten fra Agenda Kaupang kap KOSTRA = Kommune Stat - rapportering Side 9

10 regnskapet inneholder regnskapet for Mortenstua skole og Pedagogisk-Psykologisk-tjeneste. Dette er en type kostnader alle kommuner har og ved sammenligning må disse kostnadene være med. Rapporten til Agenda Kaupang viser at med den skolestrukturen som finnes i Eidsberg i dag, er kostnadene til undervisning i tråd med forventningene. Men i forhold til de andre kommunene i KOSTRA-gruppe 19 7 og utvalgte sammenligningskommuner har Eidsberg den høyeste netto driftsutgiften til undervisning pr elev. Rapporten belyser utgiftsnivået i forhold til andre kommuner, og rådmannen vil derfor i denne fremstillingen belyse utviklingen i utgiftene internt i Eidsberg kommune. Utgifter til undervisning har økt med 14,3 mill fra 2012 til 2016, dette utgjør en økning på 13 %. I samme periode er lønnsutgiftene på funksjon samlet økt med 18,1 mill, som utgjør en økning på 19 %. I hovedsak gjelder denne økningen lønn til lærere, noe som tilsier at kostnadene til driftsutgifter i skolen er blitt redusert. Dette gjenspeiler de tilbakemeldinger som meldes fra skolene om knappe ressurser. Utgiftene til undervisning (funksjon 202) fordeler seg som følger innenfor virksomhet skole. (For å få sammenlignbare tall er tallene justert for kommunal deflator 21 -Kommunal deflator er 3,0 % for 2013 og 2014, 2,9 % for 2015 og 2,6 % for 2016): Hærland skole Kirkefjerdingen skole Tenor skole Trømborg skole Sum grendeskoler Mysen skole Sum barneskoler Eidsberg ungdomsskole Skoleledelse, gjesteelever, Mortenstua og PPT Sum Kostragruppe: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. 20 Funksjon 202 = kommunens ressursbruk på grunnskole 21 Kommunal deflator = Den samlede pris og kostnadsveksten i kommunesektoren Side 10

11 Basert på justerte regnskapstall som gjelder pr kalenderår og antall elever pr skoleår er snittkostnader pr elev til undervisning (funksjon 202) beregnet til følge: Hærland skole Kirkefjerdingen skole Tenor skole Trømborg skole Sum grendeskoler Mysen skole Sum barneskoler Eidsberg ungdomsskole Utgifter til skolelokaler nevnt ovenfor gjelder kun de kostnadene som er belastet virksomhet skoles regnskap, og gjelder i hovedsak energikostnader. Totaltkostnadene for skolelokaler (funksjon 202) i Eidsberg kommune, som inkluderer vaktmestere, renholdere, driftsmessig vedlikehold og avskrivninger er som følger: Totalkostnader drift skolelokaler Totalkostnader drift skolelokaler eks avskrivninger Totalkostnader drift skolelokaler eks avskrivninger justert for kommunal deflator Totalkostnaden for skolelokaler er som Agenda Kaupang påpeker i sin rapport kap på om lag 16 millioner (2015-tall benyttes i rapporten), noe som er lavt i forhold til sammenligningskommunene. Det er ikke forventet at det blir besparelse på forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) ved etablering av en ny skole, da dagens kostnader er ved et minimum. Ved opprettholdelse av dagens skolestruktur kan man forvente økte kostnader, dersom aktivitetsnivået skal økes. Finanskostnader som renter og avdrag vil avhenge av hvilket investeringsnivå man velger. Rådmannen legger Agenda Kaupangs rapport, kap og vedlegg 5, til grunn for beregningen av kapitalkostnader. Agenda Kaupang understreker i sin analyse at en løsning med fem barneskoler koster 10 mill. mer i årlige utgifter enn en løsning med to barneskoler. Disse tallene vil helt sikkert justere seg avhengig av hvilken løsning man ønsker. Allikevel er det avgjørende å se at dagens struktur, uavhengig av skolebyggmessige endringer, binder menneskelige ressurser i en organisering som ikke fremmer et likeverdig tilbud eller gir gode nok muligheter for en organisering til elevenes beste. Det er helt tydelig, med bakgrunn i den økonomiske situasjonen Eidsberg kommune er i, at det ikke kan videreføres en organisering som hverken pedagogisk eller økonomisk gir oss muligheten til å utnytte ressursene best mulig. Basert på en målsetting om et likeverdig tilbud til alle elever i Eidsberg kommune, sett fra et økonomisk perspektiv, bør det etableres en ny skole som har kapasitet til å romme det antall elever Side 11

12 som grendeskolene gjør i dag og samtidig er rustet til å møte den forventede fremtidige elevtallsveksten. Folkehelse Barnehager og skoler er viktige arenaer for folkehelsearbeidet. Etter folkehelseloven 6 og 7 skal mål, strategier og tiltak være egnet til å møte kommunens folkehelseutfordringer, blant annet på områder som oppvekst og utdanning. Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Den enkeltes helsetilstand består av både fysisk helse og psykisk helse. Begrepet «helse» i denne sammenheng skal forstås som «evne til å mestre hverdagens krav». Det innebærer at helse er mer enn fravær av sykdom. Mestring gir livsglede, mening og overskudd. Forskning har vist at helse fordeler seg ujevnt avhengig av sosial status. Sammenhenger mellom utdanning, arbeid og inntekt på den ene siden og helseadferd og helsetilstand på den andre siden er godt dokumentert. Mennesker med høy sosioøkonomisk status lever lengre og har bedre helse enn mennesker med lav sosioøkonomisk status. Et vikig mål med folkehelsearbeidet er å bidra til utjevning av den sosiale helseforskjellen. Den viktigste langsiktige innsatsen for å bedre levekårene og redusere sosial ulikhet i helse er ved å øke utdanningsnivået i befolkningen, gjennom å satse på barnehage og skole. Skoleskyss og gang- og sykkeleveier Elevene i Eidsbergskolen har enten skyss i henhold til fylkeskommunale eller kommunale rettigheter eller fordi de etter søknad har fått vurdert sin skolevei som særdeles trafikkfarlig. Det meste av skoleskyssen gjøres med buss, men på enkelte strekninger har Østfold kollektivtrafikk valgt å benytte drosje. De skolerutene som benyttes i dag vil ikke kunne sammenlignes direkte med hva som vil kunne bli hensiktsmessige skoleruter i en eventuell ny skolestruktur. Det som er viktig å få frem er følgende: I lovverket står det som krav at skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. Det er ikke fastsatt konkrete juridiske grenser for akseptabel reisetid for elevene i Østfold, men Østfold Kollektivtrafikk bekrefter at det som er førende praksis er at det ikke skal være mer en 45 minutter (barneskole) og 60 minutter (ungdomsskole) fra første elev kommer på bussen til bussen ankommer skolen. Det samme gjelder for hjemreise. I september 2014 ble planen «Hovednett for sykkeltrafikk i Mysen og omegn» (kalt Hovedplan for sykkeltrafikk), utarbeidet av Statens vegvesen, vedtatt av kommunestyre i Eidsberg. Høsten 2015 sendte Askim og Eidsberg kommune inn en felles søknad om å få status som «Sykkelbyen Askim- Mysen». Dette ble godkjent i fylkestinget, Østfold fylkeskommune, Både i hovedplanen for sykkeltrafikk og i søknaden om å bli sykkelby har Eidsberg kommune lagt vekt på a) trafikksikkerhetstiltak (trafikksikkerhetsplan, belysning, nye fortau etc) og b) bygging av gangog sykkelveier fra grendene og inn til Mysen sentrum (hhv fra Hærland kirke og Trømborg). Det er også satt av penger til dette. I tillegg jobbes det med å forbedre sykkelveien mellom Mysen og Askim Planlegging og utbygging av gang- og sykkelveger (KS sak 16/99 dtd ): Side 12

13 Lokalsamfunn Østlandsforskning har for andre kommuner foretatt en litteraturstudie av tilgjengelig forskning om skolens betydning for lokalsamfunnet. Et skolebygg har flere funksjoner enn å være en ren utdanningsinstitusjon. I en debatt om skolestruktur er det helt naturlig at skolens betydning for lokalsamfunnet er et bærende argument for ikke å legge ned skoler. Opprettholdelse av en desentralisert skolestruktur er en målsetning i Norges distrikts- og regionalpolitikk. Det er også nedfelt som et mål i kommuneplanens samfunnsdel at Eidsberg kommune skal ha levende bygdesamfunn. Kommuneplanens samfunnsdel sier videre (s.12) at: Kommuneplanen legger vekt på at den fremtidige veksten i kommunen hovedsakelig bør skje gjennom fortetting og videreutvikling i Mysenområdet. Målsetning om styrket by- og sentrumsutvikling bygger opp under dette. Strategier og målsetninger fra områdereguleringsplanen for sentrumsområdet vil være avgjørende for en rekke premisser for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Framtidig kapasitetsutvidelse knyttet til barnehage, skole, idrettsanlegg og omsorgsboliger bør derfor skje i Mysen. Videre står det på (s.14): Økt fortetting og transformasjon i eksisterende tettsteder/grender som har potensiale for effektiv og attraktiv kollektivtrafikk, er nødvendig for å oppnå bærekraftig by- og tettstedsutvikling, redusert transportbehov og avhengighet av bil. Dette har også stor betydning for effektiviteten i kommunens tjenestetilbud innen tekniske tjenester (vei, vann, avløp med mer), omsorgstjenester (hjemmesykepleie, hjemmehjelp med mer) og skole for å nevne de viktigste. I kommuneplanens samfunnsdel er det føringer for fremtidige løsninger knyttet til skole. Ser man dette i sammenheng med målet om å drive en effektiv og kvalitativ god skole utfordrer det dagens organisering og målet om levende grender og lokalsamfunn. En nærmiljøskole er en skole som ligger i byer og bygdesentre og hvor flertallet av elevene går. Den har stor betydning for lokalsamfunnet dersom den også brukes til andre formål for beboerne i området. I litteraturen skilles det mellom tre modeller; samfunnsignorante, samfunnspassive og samfunnsaktive skoler. Skolene i Eidsberg kan i ulik grad betegnes som samfunnsaktive skoler. De yter tjenester til lokalsamfunnet gjennom å tilby sosiale fellesskap, gjennom å låne ut skolelokalet til ulike formål og gjennom selv å arrangere ulike sosiale treff og arrangementer. Det viktigste arrangementet er kanskje 17. mai-feiringen, men også skoleforestillinger, solidaritetsaksjoner og utleie til frivillige lag og foreninger er betydningsfulle bidrag i skolens rolle som kulturbærer og formidler av lokal kultur. Agenda Kaupang viser i sin rapport til at skolen har en sentral plass i lokalsamfunnet. En nedleggelse av den lokale skolen vil i ulik grad påvirke utviklingen av lokalsamfunnet. Det vises til at det foreligger lite forskning på fagfeltet, og det vises til to danske undersøkelser der hovedsakelig to scenarioer &variant=p& =4&variant=P&ct=RA-PDF Side 13

14 pekes på. De levende bygdene og de som tørker ut. Rådmannens vurdering av dette er sammenfallende med Agenda Kaupang sine. I Eidsberg vil en nedleggelse påvirke lokalsamfunnene i ulik grad, avhengig av hvor sterkt det lokale engasjementet er. Det er et rikt aktivitets- og organisasjonsliv i Eidsberg som vil ivareta mye av dette, uavhengig av skolens beliggenhet. At det vil medføre nye utfordringer og behov for endringer betviles ikke. Endringer må ikke bare ses på som negative da dette også vil kunne gi nye og gode tilbud til barn og unge. Dette avhenger igjen av ildsjelene og lokalt engasjement, akkurat som i dag. Byggene nevnes i mange sammenhenger som en nøkkelfaktor for grendenes videre liv. Dette spørsmålet utredes ikke i denne rapporten, men vil være av betydning for saken videre, forutsatt et retningsvalg. Her vil både lokalsamfunn, politikere og Rådmannen ha mye å bidra med dersom et slikt scenario skulle bli en realitet. Det er helt klart for Rådmannen at lokalsamfunn og grender er en viktig del av Eidsberg kommune, men det store spørsmålet i denne sammenheng er om det er skolen som opplæringsarena sitt ansvar å opprettholde et lokalsamfunn. Rådmannen er av den klare oppfatning at Kvalitet i Opplæringen skal være tungtveiende i valget av hvilken skolestruktur som skal vedtas for fremtiden. Appendix: Michael Fullan (professor ved universitetet i Toronto og æresprofessor ved to andre universiteter i andre verdensdeler) skrev i «All systems go» i 2014 at: «Politikerne ønsker å bli gjenvalgt og å tjene den gode sak. I den rekkefølgen. Fagforeningsledere ønsker å ivareta sine medlemmer og å tjene den gode sak, i den rekkefølgen. Men hvis vi kan finne en løsning som oppfyller egeninteresser først, så vil det kunne bane vei for ønsket om å strekke seg etter moralske mål. ( ) Politikerne må ta det første skrittet, i og med at de er folkevalgt til å styre» (Fullan, 2014, s. 118). Samtidig viser han m.fl. (eks. Hattie og Nordahl) at for å få til forbedring, må alle deler av systemet virke sammen. Det er nå Eidsberg kommune, som skoleeier kan legge standarden for hva det er å virke sammen. Hvis du gjør det du alltid har gjort, så får du det du alltid har fått. Side 14