USIKRE TIDER. I øst ser Jens Stoltenberg et mer aggressivt Russland. I sør bekymrer Midtøsten og Nord-Afrika. Møt den nye Nato-sjefen.

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR OKTOBER USIKRE TIDER RETURUKE 45 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- I øst ser Jens Stoltenberg et mer aggressivt Russland. I sør bekymrer Midtøsten og Nord-Afrika. Møt den nye Nato-sjefen. SIDE 32

2

3

4 Biletet BLOKKERT: Aksel Jusnes bærer vekk forskalingsbord etter å ha støypt igjen Malangen torpedobatteri. Milliardholet 1,3 mrd kroner kosta dei nye kystforta. No har berre flaggermusa tilgang. Det siste av Kystartilleriet (KA) sine 15 anlegg vart siste arbeidsdagen i august plombert med ein betongmur, og dermed er ei æra definitivt over for ein våpenart med historie tilbake til Milliard. Malangen torpedobatteri var det nyaste anlegget til KA bygd på slutten av 90-talet for å skydde innseglinga til Tromsø. Bygginga av fem andre anlegg blei stansa i siste liten, men tre faste minefelt og tre torpedobatteri i Troms og Hordaland kosta til saman 1,3 milliard kroner. Dei fekk alle eit kort liv. Presisjonsstyrte våpen brukte i Golfkrigen, reiste rett og slett tvil om verdien av stasjonære anlegg, sjølv om dei er aldri så gode reint teknisk. To hol. Torpedobatteriet i Malangen sto ferdig og blei prøveskotne med to torpedoar 13. juni 2001, same dagen vedtok Stortinget å legge alle kystforta i såkalla møllpose. 13 år seinare er dei alle anten øydelagde, blokkerte, verna eller fjerna, nokre er også selde. Alle våpen er destruerte, og miljøkrav er oppfylte. I Malangen er det no berre flaggermusa som kan ta seg inn: Det er nemlig to hol i den 30 centimeter tjukke muren. Tunnelen innanfor er 700 meter lang. Vi har hatt eit godt samarbeid med Forsvaret i eit felles saneringsprosjekt. Difor har vi også brukt berre 181 millionar sia vi starta å fjerne kystforta i Det er godt under kostnadsramma. Vi har også hatt inntekter på sal av nokre anlegg, seier prosjektleiar Ellen Belsom i Skifte eigedom. Tekst og bilete: TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 4 5

5 innhold FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS FORSIDEN: Jens Stoltenberg har forberedt seg godt til jobben som ny Nato-sjef. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 8 Kort fortalt 9 Redaksjonell kommentar 10 Kalender 11 Ledelsen 12 Klipp 14 Forsvarsbudsjettet 16 Renholdere uten jobb 18 Fotoikoner 20 Reddet medsoldat 29 Livet: Robert Mood 30 Brent jords taktikk 32 Dokument: Nato Alliert tokt På Rena ble utenlandske styrker satt inn for å øve på Natos første respons ved en krig «Krigen mot terror var ikke slutt likvel» HELGE LURÅS 50 Meninger 54 «Hva klarte 28 statsledere å beslutte i Cardiff?» YVONN ANDREASSEN Kommandørkaptein 55 Meniges mening 56 Forsvaret og jeg: Siri Lill Mannes FOTO: KRISTIN ELLEFSEN FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN 58 Miniportrett: Tone Skinnarland 66 Kultur 70 Miks 72 Kryssord 73 Konkurranser DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. SEPTEMBER aktuelt Slår fra seg Kvinner på seminar i Moss tok til bare nevene. 24 aktiv Ankeret går til bunns Bedriftsidretten lever også i Forsvaret - men økonomien er svært forskjellig. 62 portrettet HRM i FIF-LOSen I oktober lanseres ny forvaltningsløsning i Forsvaret. Arild Dregelid leder staben

6 8 kort fortalt Dyrt vedlikehold Hovedoverhalingen av KNM Roald Amundsen ble dyrere enn antatt. Det har bidratt til redusert seilingsaktivitet i Sjøforsvaret ut Ifølge Bergens Tidende kom overhalingen på cirka 145 millioner kroner, det er 50 millioner kroner mer enn budsjettert. Men Forsvarets logistikkorganisasjon ønsker ikke å kommentere beløpets størrelse. Vi jobber med å se nærmere på tallene, og for å finne årsaken til overskridelsene, sier informasjonsdirektør Marianne Øiahals. Fregattene skal overhales hvert sjette år, og KNM Otto Sverdrup er nå inne til samme overhaling. Fartøyet vil først være seilbart i Det er derfor for tidlig å si noe om kostnadene. Veteranprosjekt over Tre år etter at Pilotprosjekt Østerdalen ble opprettet som et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for ivaretakelse, er prosjektet historie. Prosjektet har gitt oss ny kunnskap om hvordan lokalsamfunn kan ivareta veteraner som trenger støtte, sier statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet. Han mottok i september en sluttrapport om pilotprosjektet. Gjennom praktiske erfaringer vet vi nå mer om hva som virker og hva som ikke virker. Det skal vi ta lærdom av, sier Bø. Erfaringene fra pilotprosjektet ble blant annet brukt i den nye oppfølgingsplanen for veteraner: «I tjeneste for Norge». Falsk knute ga fall Manglende kunnskaper om å knyte slynger på et tau og feil innfesting til helikopteret var årsak til at en spesialjeger falt sju-åtte meter fra et Sea King-helikopter og ned på en plattform 1. april i år. Spesialjegeren fikk bruddskader i beina, armen og i hodet og trykkskader i ryggen. Granskningen av uhellet avdekker både menneskelig svikt og systemsvikt. Ulykken skjedde i mørke på øvelse Aries i Stavanger, med 330-skvadronen og Forsvarets spesialkommando som aktører. Patruljer skulle ved hjelp av såkalt fastrope settes ned på en treningsplattform da tauet plutselig løsnet. Norsk støtte til Ukraina To norske stabsoffiserer deltok på øvelse Sea Breeze i Ukraina i september. I tillegg skulle Norge stille med to observatører på øvelse Rapid Trident. Norge skal også overta rollen som nestleder ved Natos liaisonkontor i Kiev. I etterkant av den russiske annekteringen av Krim-halvøya og kampene i Øst-Ukraina, har Norge trappet opp sin tilstedeværelse i Ukraina. Norge og Ukraina har hatt et forsvarssamarbeid siden I sommer ble stridsrasjoner donert til det ukrainske forsvaret, i tillegg utvides kadettutvekslingsordningen. ENIGE: Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er enige om at norske stabsoffiserer skal bidra i planleggingen av krigen mot IS. Planlegger for krigen Fem stabsoffiser leder det norske militæret bidraget i kampen mot den selverklærte islamske staten IS. Regjeringen kunngjorde i midten av september at Norge sender fem offiserer til Tampa i USA for planlegge for krigen mot terrororganisasjonen. Det er ennå ikke klart om, når og i hvilken grad Norge skal bidra militært i Irak, men ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide antyder hun at det vil dreie seg om «kapasitetsbygging». Ingen garanti. Det er ingen tvil om at det det behov for et bredt spekter av virkemidler mot en gruppe som IS. Blant de tingene vi vurderer er kapasitetsbygging det mest nærliggende blant annet trening, rådgiving og opplæring. I et eventuelt bidrag i Irak er det utelukket at norske styrker skal gå i direkte kamper mot IS? Det er ingen garantier for ikke å bli angrepet det spiller jo inn på hvilke bidrag vi skal sende og hvilke forutsetninger som ligger til grunn og hvilke land vi samar - beider med, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til F. Kapasitet. Forsvarsministeren forteller at stabsoffiserene som etter hvert blir sendt, først til USA og deretter trolig til Kuwait, skal komme med innspill for hvilke bidrag som det kan bli aktuelt å stille med fra norsk hold. Har dere lagt føringer for hvilke innspill de kan komme med? Den rammen vi setter er kapasitetsbygging og det utelukker en rekke ting, men det betyr samtidig at innenfor denne rammen er det flere valgmuligheter, sier Søreide. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Ja, det går an! Forsvaret har fått Ipsos MMIs omdømmepris Det hadde eg nok ikkje trudd for nokre år sidan. Mange av oss som arbeider i og nær Forsvaret, ser sjølvsagt ting vi meiner kunne vore betre. Vi gløymer kan hende heile biletet som er lettare å sjå på litt avstand. Omdømeprisen vert delt ut til ei norsk verksemd, ein etat eller organisasjon som nordmenn flest har eit godt totalinntrykk av. Prisen kan også gå til nokon som har vist evne eller vilje til å styrke profilen sin særs mykje over ein kort periode. Blant tidlegare vinnarar dei ti siste åra finn vi verk - semder som Tine, Raudekrossen i Noreg, Frelses arme - en, Metrologisk institutt, TV2, Norsk Luftambu lanse, IKEA, Coop Norge og NRK. Det er ikkje noko dårleg selskap å kome i. Forsvaret får prisen fordi verksemda over lang tid har styrkt omdømet sitt gjennom langsiktig kommunikasjon, skriv juryen. Juryen meiner Forsvaret er den av verksemdene, etatane og organisasjonane som har hatt den mest positive utviklinga dei siste ti åra. Sidan 2005 har dei som har eit godt inntrykk av Forsvaret på meiningsmålingane, auka frå 24 prosent til «Det er skikkelege verdiar og skikkeleg arbeid som over tid gjer inntrykk på folk» 20 år siden redaksjonelt 14,3 milliarder kroner kjøpte Forsvaret varer og tjenester for i året som gikk. Om lag ansatte produserer forsvarsmateriell for 11,3 milliarder kroner. De største kontraktene havner i USA, med US Air Force som den største med 2,3 milliarder kroner. Det blir slutt på ulovlig skjenking av øl til menige om bord i marinens fartøyer, noe som har foregått i flere år. General - inspektør Kjell A. Prytz har innskjerpet reglene. En typisk kontoravgjørelsen fra en som aldri har vært på sjøen, uttalte en orlogs - kaptein. 56, og talet på dei som har eit dårleg inntrykk har minka frå 54 til 18 prosent. Juryen skriv at ei av årsakene til at Forsvaret får prisen i år er at «etaten går frem på samtlige faktorer i 2014, og befester lang tids fremgang på alle områder vi måler». Samfunnsansvar og moral er det som Forsvaret scorar aller best på i meiningsmålinga. Omdøme og omdømebygging er ord somme av oss til tider har hatt problem med. Vi kan ha sete med eit inntrykk av at det var viktigare å sjå god ut enn å vere god ei særs dårleg tilnærming. Det er skikkelege verdiar og skikkeleg arbeid som over tid gjer inntrykk på folk. På lengre sikt lar dei seg ikkje lure. Det er viktig å halde fram og ikkje slakke av på krava. Difor tenkjer eg at prisen ikkje berre verdsett det arbeidet som vert gjort av Forsvarets mediesenter og kommunikasjonsfolk sentralt. Prisen er eit klapp på skuldra til mange ved avdelingane utover landet som har krevjande oppgåver og gjer ein god jobb. Det gjeld ikkje minst dei som er inne til førstegongsteneste, og som det er flott å møte i uniform. Dei opptrer i tenesta på ein måte som skapar tillit og tru på Forsvaret. Ja, ein slik pris gjer det hyggeleg å kunne seie: «Eg arbeider i Forsvaret, eg.» 50 år siden Norske marinefartøy deltar i en stor NATOøvelse sammen med 125 skip og soldater. Øvelsen pågår helt fra Norskehavet til Biscaya. Mannskapsavisa fulgte øvelsen om bord på hangarskipet USS Independence. Forsvarsdepartementet har gitt fem millioner tomhylser til Det frivillige skyttervesen. Dette er en form for subsidiering av ammunisjon til den sivile beredskapen. 9

7 dette skjer oktober ledelsen Det norske Forsvaret av i dag holder høy kvalitet. MØTE OG SEMINAR 6/10: Utanriksminister Børge Brende i Oslo Militære Samfund. 7-9/10: Seniorkurs i Bergen. 8-9/10: Innovasjons- og eksperimenteringsforum på Lillehammer. 13/10: Regional veterankonferanse i Bergen, dagen etter i Stavanger. 13/10: Nordisk Råd sin rundebordskonferanse om nordisk forsvarssamarbeid. 14/10: NOF-landsmøte på Hamar /10: Veterankonferanse i Tromsø /10: IA-seminar på Bæreia /10: Karriereskiftkurs på Bardufoss. 27/10: Debatt om spesialistane i Oslo Militære Samfund. 28/10: Dialogkonferansen Oslo: Leiing av mangfald. 28/10: FFI-forum om terrortaktikk i Oslo. 28/10: Debattkveld på Sjøkrigsskolen. 29/10: Landsrådsmøte for HV. 3/11: FOH-sjef Haga Lunde i Oslo Militære Samfund. KULTUR 9/10: Marinemusikken og Knut Jørgen Røed Ødegaard med planetkonsert i Horten /10: Stabsmusikken med Tango på Jessheim, Sandvika og Oslo /10: Frigjeringsjubileum i Aust-Finnmark. 23/10: Kavaleriklubben, møte i Oslo. 26/10: Luftforsvarets musikk og Jannike Kruse med barnesongar i Trondheim. 2/11: Forsvarets minnedag. IDRETT 8-16/10: VM femkamp i Sør-Korea. 9-14/10: Maraton-VM i Nederland /10: VM luftfemkamp i Brasil. ØVINGAR 6/10: Avslutning Silver Arrow i Latvia /10: Terra Haust /10-10/11: Bold Alligator i USA /10: Sjøklar. 3/11: Start Joint Action i Sverige. 4/11: Helseberedskapsøving på Svalbard. ANDRE HØGDEPUNKT 6-8/10: Forsvarssjefen gjestar Estland. 8/10: Temadag rus på Bardufoss. 8/10: Forslag til statsbudsjett vert lagt fram. 9-10/10: Utanriks- og forsvarskomiteen i Paris. 10/10: Fredsprisvinnar vert kunngjord. 14/10: Stortinget handsamar endringane i vernepliktslova 10 VERVA: Norges Offiserforbund sitt landsmøte vil debattere medlemskap for verva. ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Landsmøte i NOF Befalsordninga og medlemskap for dei verva kjem til å prege landsmøtet i Norges Offisersforbund. NOF er den største fagforeininga i Forsvar et med 5400 medlemmar. Dei har landsmøte berre kvart fjerde år. Landsstyret har allereie opna opp for nesten 200 grenaderar, og truleg vil landsmøtet seie at dette er greitt. Naturleg. Dei verva vil jo då kunne melde seg inn i organisasjonar for både sivile og befal. Vi synest jo at NOF er naturleg for alle som går i uniform, meiner nestleiar Torbjørn Bongo. Matrosar og grenaderar skal no kunne få tilsetting inntil fylte 35 år, altså tenestegjere i inntil 15 år. Nokre få kan få gjere teneste til og med til dei er 60. Spørsmålet er om lengre kontraktar er nok for å halde på dei verva, som i dag ofte berre tar eit år eller to før dei sluttar. Det finst 1200 av dei i dag. Debatt. Bongo leiar komiteen som handsamar handlingsplanen til NOF, og han er oppteken av kva som skjer med befalsordninga. Forslaget om å innføre underoffiserar er ikkje i seg sjølv omstridt, mange Nato-land har jo eit underoffiserskorps. Men tilsettingsregimet skapar debatt: Er det greitt at ungt befal blir sparka ut når dei fyller 35 år? NB: Vi ser jo at avdelingsbefalet sluttar lenge før dei blir 30, dei ser inga framtid i Forsvaret. Det å få ei ny gruppe befal såkalla OR-befal utan meir føreseielege vilkår er ikkje berre av det gode. Det hjelper ikkje berre med nye distinksjonar. Eg veit at meiningane er delte. Men mest av alt vil eg kritisere at det berre blei greidd ut ein modell, det var tre modellar som etter kompetansemeldinga skulle greiast ut. Eg ser for meg ein livlig debatt på landsmøtet, det vil ikkje vere typisk NOF ikkje å ta eit standpunkt i saka, fastslår Bongo. Den nye befalsordninga kjem truleg opp i vårsesjonen i Stortinget etter at høyringsrundane er ferdige. Ei ytterlegare tilnærming til BFO blir neppe tema når 150 delegatar samlast på dette landsmøtet 14. oktober. Det er heller ikkje venta nokon stor debatt om leiar - vervet. Egil André Aas har no fullført første fireårsperiode. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no På Forsvaret sin minnedag 2. november blir det på Luftkrigsskolen avduka eit minnesmerke over dei som har mista livet i teneste for Luftforsvaret etter krigen. Det er Luftmilitært samfund som har løfta fram prosjektet. Rustet for en ny tid? Vi har moderne materiell, vi har godt trent, utdannet og motivert personell i alle kategorier. Vi løser våre daglige oppdrag i Norge på en meget god måte, og vi har vist gjennom en rekke operasjoner utenlands at vi holder en høy, internasjonal standard. Gjennom de siste årene har det også blitt nedlagt et betydelig stykke arbeid som gjør at vi driver Forsvaret på en kosteffektiv måte. Jeg har all grunn til å være både stolt av den gode jobben som gjøres, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Men, som jeg sa tidligere i år når vi oppsummerte 2013, noen utfordringer fremstår tydeligere. Jeg tror den viktigste er hvorvidt vi er godt nok rustet til å møte de mest krevende oppgavene vi skal kunne utføre. Det siste året har vi vært vitne til store endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss. Disse endringene medfører nye risikoer for Norge, og har ført til at større oppmerksomhet er rettet mot Forsvarets beredskap og reaksjonsevne. På Nato-toppmøtet i Wales var nettopp alliansens reaksjonsevne et av de viktigste temaene. Handlingsplanen «Readiness Action Plan» ble lansert på toppmøtet, hvor opprettelsen av en ny hurtig reaksjonsstyrke står sentralt. Jeg deltok nylig også på møte i Natos militærkomité der vi har startet arbeidet med å operasjonalisere styrkingen av reaksjonsevnen til Nato-styrkene. Dette blir et viktig arbeid for alliansen fremover, med betydning også for Norge. Både fordi en styrking av beredskapen i Nato er viktig for forsvaret av Norge, og fordi vi som medlem av alliansen må se på hvordan vi innretter vår egen beredskap for å bidra. Gjennom de siste årene har Nato i større grad rettet søkelyset mot alliansens militære kjerneoppgave det kollektive forsvaret av medlemslandene. Parallelt med dette har Europa opplevd en økonomisk krise der mange av våre allierte har måttet kutte i sine forsvarsbudsjetter. I fremtiden må vi derfor være forberedt på å ta større ansvar for egen sikkerhet, men vi må også kunne bidra i Nato for øvrig. Telemark bataljons deltakelse på øvelse i Latvia nå i høst er et godt eksempel på hvordan vi bidrar til å styrke Natos beroligelsestiltak og et økt nærvær i øst. Fremveksten av nye ekstreme terrororganisasjoner med globale ambisjoner kombinert med et belte av svake stater som strekker seg gjennom Afrika og inn i Midtøsten, angår også Nato og Norge. Vi skal bidra i den militære koalisjonen i kampen mot IS, og vi har flydd inn nødhjelp til Irak med et av våre Hercules-fly. Det viser med all tydelighet at Forsvaret fremdeles må være relevant for internasjonal innsats. «Vi blir nødt til å finne nye veier for gode løsninger på utfordringene» Det er et litt forslitt utrykk, men det er likevel sant; Vi lever i om - skiftelige tider, og vi må være forberedt på å utvikle oss til å møte nye utfordringer. Det er min oppfatning at når vi blir nødt til å finne nye veier for gode løsninger på utfordringene, så gjør vi det fra et godt utgangspunkt. Uavhengig av nye tider og nye utfordringer nyter Forsvaret godt av dyktig og motivert personell som stadig imponerer meg med sin innsats for å trygge Norge og Nato. Jeg tror vi har den menneskelige beredskapen for å møte nye tider, spørsmålet er om vi klarer å utvikle våre kapasiteter slik at vi bidrar til å styrke vår egen og Natos beredskap. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef

8 FOTO: LARS MAGNE HOVTUN akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: ASLAK BONDE Jens Stoltenberg får uvanlig store utfordringer, men han har også fått bedre verktøy enn forgjengeren hadde. Et godt verktøy ILLUSTRASJON Vi må enten øke bevilgningene eller ta kutt i strukturen. Vi må vise åpenhet om de faktiske forhold. Nå blir det spennende å se resultatet fra de som tidligere satt i opposisjon og var enige med oss om behovet for økte midler, sier leder Jens B. Jahren (bildet) i BFO, og sikter til forslaget til statsbudsjett som legges fram 8. oktober. Vanskeligere. Det tolv sider lange temaheftet som BFO har laget påpeker at forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide har vært klar på at regjeringens forsvarspolitikk skal måles på åpenhet, realisme og bærekraftig utvikling. I opposisjon etterlyste hun nettopp dette. BFO får signaler fra tillitsvalgte om at situasjonen blir stadig vanskeligere, og erfarer at manglende vilje til å diskutere overordnede problemstillinger med andre enn «sine egne» kun bidrar til å dekke over de reelle stridstemaene. Det er tydelig for oss at Forsvarsdeparte men - tet så langt har hatt egeninteresse av å ikke være åpen om Forsvarets utfordringer, hevder Jahren. Nå må det følges opp 8. OKTOBER: Bare få dager inn i oktober vet vi mer om forsvarsbudsjettet når forslag til statsbudsjett fremlegges. Befalets fellesorganisasjon er spent på om regjeringen følger opp sine løfter fra tiden i opposisjon. Fregatt og fly. Selv om budsjettet for 2014 hadde en liten økning, var den så marginal at den blir spist opp av bl.a. økte erstatninger til veteraner. BFO er bekymret over måten langtidsplanleggingen gjøres, ved at det ikke er sammenheng mellom vedtatte strukturmål/kostnader og budsjettene over tid. Resultatet har ifølge BFO blitt over- og feilinvesteringer. Som eksempel nevnes i heftet de fem fregattene som man ikke har råd til å drifte, fordi kjøpekraften i budsjettet er 15 milliarder lavere enn da beslutningen ble tatt sist på 90-tallet. Anskaffelsen av nye kampfly fryktes å lide samme skjebne: Kjøpekraften har falt med 2 milliarder siden vedtaket om F-35 i Fortsetter økonomien slik, vil realverdien av budsjettet være milliarder lavere når F-35 overtar for F-16, mener BFO. 2 prosent. Inneværende forsvarsbudsjett er på 43 milliarder kroner. Det er under 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), mindre hvis Norge som mange andre land holder Kystvakta og Redningstjenesten utenom. Nå har vi jo forpliktet oss til å komme opp på 2 prosent i løpet av ti år. Vi kan jo se til Sverige det tar lang tid å bygge opp det som tidligere er bygd ned. Vi vet at vi har lite robuste enheter og mangler personell i strukturelementene vi er kort sagt lite utholdende, sier Jens B. Jahren. «Om budsjettet årlig er stort nok til å dekke de løpende utgiftene er det vanskelig å ha noen formening om så lenge Forsvarets reelle operative evne ikke er offentlig kjent. Det er imidlertid ting som tyder på at det er problemer. For eksempel er påstanden om at det til tider er bare 14 kampfly tilgjengelig, ikke blitt motsagt. Det er også problemer med driften i Sjøforsvaret», heter det i temaheftet. Ekstra til fly. Jahren mener å ha støtte hos FFI når han hevder at vi må nesten 25 år tilbake i tid for at budsjettet skal oppfylle forutsetningene i gjeldende langtidsplan. Viktig her er den særlig høye prisstigningen på militært materiell. Forsvarets forskningsinstitutts forsker Steinar Gulichsen bekrefter at prisveksten på høyteknologisk militært materiell har vært høyere enn den generelle kostnadsveksten i samfunnet. På enkelte områder er dette kompensert, men det er avhengig av hva man legger til grunn for analysen. Noe er også underkompensert. På DYRT UTSTYR: Både fregatter og nye fly vil koste Forsvaret dyrt, noe BFO forventer at regjeringen følger opp når forslag til statsbudsjettet legges frem. FOTO: LOCKHEED MARTIN den annen side er det også forskjell på kjøpekraft i volum og kjøpekraft i effekt. For eksempel vil F-35 være et bedre våpen enn F-16, sier Gulichsen, som jobber med langsiktige kostnadsanalyser. BFO ønsker at det årlig utarbeides ugradert oversikt over den reelle operative evne; budsjettutviklingen må vurderes mot den reelle kostnadsutviklingen i forsvarssektoren og arbeidet med langtidsplanen må holde spesielt fokus på bærekraft. En egen gruppe bør ha ansvar for rullerende 20-årsplanlegging. Men tror Jahren på større budsjett for neste år? Det har ikke vært budsjettlekkasjer eller signaler om det. Så jeg tror vel ikke på store endringer, medgir lederen i BFO, vel vitende om at F- 35 fra 2015 er inne i budsjettet. Mellom 22 og 28 ekstra-milliarder skal få de nye kampflyene betalt. Forsvarsministeren har en kort kommentar til BFO-utspillet: Jeg har bedt om innspill og fått det fra flere. BFO er en viktig premissleverandør i forsvarsdebatten og det setter jeg stor pris på. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Utfordringer Leder Egil André Aas i Norges Offisersforbund støtter på mange områder det BFO hevder, særlig framhever han utfordringene ved omstillingen i Luftforsvaret: Problemet synes å være manglende overordnet styring av prosessene. Jeg har sagt tidligere at hvis vi ikke tar grep, vil det få alvorlige konsekvenser for operativiteten. Selvfølgelig får den nye generalsekretæren det tøft. Han skal være med på å avskrekke Russland uten å virke provoserende. De mektigste av hans medlemsland skal bruke våpen mot IS i Irak og Syria samtidig som de ikke skal bli trukket inn i en ny krig. Nesten alle medlemslandene skal øke forsvarsbudsjettene i en tid der statens inntekter nesten ikke vokser. Utfordringene ser mye større ut nå enn for bare et drøyt halvår siden da Jens Stoltenberg sa ja til å bli generalsekretær. Den nye generalsekretærens store fordel er at de nye utfordringene har ført til at Nato-landene er blitt opptatt av sikkerhetspolitikk igjen. For et halvt år siden regnet de fleste med at toppmøtet i Wales ville bli som de mange andre toppmøtene der diplomatene forhandler seg frem til formuleringer og vedtak som nesten ikke betyr noe som helst. Slik ble det ikke. Toppmøtekommunikeet, som kan anses som Jens Stoltenberg viktigste arbeidsinstruks, er mer forpliktende enn på lenge. Viktigst er det at allianselandene forplikter seg til å etablere en ny hurtig reaksjonsstyrke, og at de i praksis vil ha styrker i de østlige medlemslandene på permanent basis. Det ville ha vært i strid med tidligere avtaler med Russland å ha regulære baser tett innpå russerne, men det omgås ved at man lager et rotasjonssystem der det til enhver tid er allierte soldater sammen med soldatene fra de landene som føler seg mest truet av Russland. Det blir først og fremst en militær utfordring å gjøre Natokommunikeets ord på dette området om til handling. Den delen av toppmøte-erklæringen som kan bli mest nyttig for Jens Stoltenberg, dreier seg om økonomi. Den har klare formuleringer om at kuttene i forsvarsbudsjettene må stanse, og mindre klare formuleringer om en økning: Forsvarsutgifter på to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen en tiårsperiode og en investeringsandel på minst 20 prosent. Jens Stoltenberg har mange tiårs erfaring med å forsøke å bruke ulne politikerformuleringer for mer enn de er verdt. Nå kan han dra rundt til alle medlemsland og minne dem på at de i Wales undertegnet en erklæring der de sa at de «har et mål om å bevege seg mot 2 prosent-målet» innen en tiårsperiode. I Natos verden må man kunne kalle en slik formulering for et ganske godt verktøy. «Viktigst er det at allianselandene forplikter seg til å etablere en ny hurtig reaksjonsstyrke» 12 13

9 #GIS sin melding om at han ikke har et personellproblem i #Sjøforsvaret, er en misvisning. Bare #Fregattene trenger over 200 flere hoder. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde vil bli fylkesmann i Oppland. Jeg trodde det fylket var rasert nok fra før. Du vet du er feltprest når menighetsarbeid inkluderer gjørmeløype og felthinderbane. #skikkeligmøkketeuniform #forsvaret #hæren #kirken Følge oss @INGJERDRA tall 20 arbeidsplasser i FLOs forsyningsavdeling i Trondheim skal innen fem år flyttes til Værnes. Bygget på Lademoen selges nå, med fem års tilbakeleie. På Værnes skal det bygges nytt. Også Cyber for svarets 15 ansatte på Persaunet er snart på flyttefot til Værnes, der skal de inn i lokalene etter Heimevernets befalsskole. Derimot er det mindre klart hvor Forsvarsbygg ender opp, de er også i dag på Persaunet. Om noen år vil bare Luftkrigsskolen, Rustkammeret og musikken være igjen inne i Trondheim kroner. Det er regninga Forsvaret har fått etter at den franske fregatten Primauguet kom borti et oppdrettsanlegg i Fanafjorden natt til 11. februar i år. Besetningen merket at skipet var borti anlegget, men egen inspeksjon viste ingen skader. Sjøtroll havbruk har imidlertid sendt bilder av skaden og krever dekket de utgiftene det har vært med inspeksjon og reparasjon. Det er Forsvars departementet som skal godkjenne en slik erstatning under øvelse HV-våpen vil om noen år være lagret områdevis, dersom Heimevernet sin egen anbefaling blir fulgt opp med bevilgninger. Et utvalg har foreslått å etablere sikre lagre for landets 240 HV-områder. I dag har de fleste HV-mannskapene sine personlige våpen heime, men uten tennstempel. Det vil gi høyere beredskap å ha hvert våpen innskutt og klart på ett sted. Nå må våpen som har vært oppbevart heime kontroll eres før de får brukes, forklarer oberstløytnant Ole J. Eilertsen i HVstaben. Det skal beregnes hva det vil koste å etablere sikre våpenlagre. Sjetteparten av HV-soldatene har til nå skiftet ut AG-en med HK 416. klipp Krystallklart Beskjeden er krystallklar: Europeiske land må bære en større del av byrdene skal USA stå ved sine forpliktelser i Europa. Sverre Strandhagen, kommentator, i Dagens Næringsliv Farligere Norge står og ser på mens EU og Nato gjør konflikten med Russland enda farligere. Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant, Frp, til Klassekampen I denne tid Uansett Nato kommer neppe utenom å gi etter for Russland i Ukraina, uansett hva lederne sier på toppmøtet. Frank Rossavik, politisk redaktør, i Bergens Tidende I denne høyteknologiske verden handlet det ikke lenger om en mann eller kvinne og et gevær. Folkeforsvarets tid er forbi, så også vernepliktsforsvaret. Det er med den bakgrunnen spørsmålet om Nato-medlemskap virkelig blir viktig. Borås Tidning på lederplass Grensen Vi tror bestemt at det i diverse departementer som både justis-forsvars- og utenriks, og sikkert også andre steder i planleggingsbyråkratiet, fortsatt er folk som helst ser at den norsk-russiske grensen forblir tilnærmet lukket. Sør-Varanger Avis, Kirkenes, på lederplass Det nye Nato Det nye Nato vil ligne det gamle, blir det sagt. Det er en god formulering som skjuler en farlig forenkling av situasjonen. Alf Ove Ask, kommentator, i Aftenposten Kalifatet Hvorfor gjorde de det? ISIL er ingen isolert sekt, men et teknologikyndig byråkrati som overvåker fienders Twitter-kontoer og konsumerer akademisk litteratur. Vi bør være forsiktige med å avfeie denne erklær - ingen som virkelighetsfjern ideologi, og heller gå ut fra at det er grundig kalkulert. Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt, i Dagbladet Syriafarere Det er over tusen år siden det skjedde for første gang. Da dro norske væringer til Miklagard for å tjenestegjøre i den private armeen til keiseren av Bysants. Allerede i år 995, lenge før Bashar al-assad kom til makten, dro væringene til kamp mot arabere i Syria. Putin ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Mathias Fischer, kommentator, i Bergens Tidende Noen innbiller seg at Putin er en stor strateg og har en plan for gjenreisning av Sovjetunionen. Intet er lengre fra virkeligheten. Jyllands-Posten på lederplass kjapt om Vernepliktsutredning Navn: Knut Are Seierstad (55) Stilling: Oberst og utvalgssekretær Hvorfor settes det ned et utvalg for å modernisere vernepliktsordningen? Regjeringen ønsker å videreutvikle og modernisere førstegangstjenesten og verneplikten parallelt med en videre profesjonalisering av de operative avdelingene. Flere forhold gjør det nå nødvendig å se på hvordan vi benytter vernepliktsordningen. Allmenn verneplikt for kvinner i forhold til det begrensede antallet vernepliktige vi har behov for er ett moment, men Forsvarets økende behov for kompetanse, spesialisering og gripbarhet er også viktig. Hva går mandatet ut på? Å vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektiver ved verneplikten og anbefale en framtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov, altså hva som gir best operativ evne. Hvem skal sitte i utvalget? Dette blir et eksternt og politisk ledet utvalg med åtte representanter. Det er en blanding av politikere og eksperter, inkludert én representant fra Forsvaret. De skal jobbe i ett år og levere sin anbefaling til forsvarsministeren. Anbefalingen vil bidra til utformingen av Regjeringens politikk på området, eksempelvis som del av ny langtidsplan. Les om utvalget på side 60. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN 14 15

10 Aktuelt Mange løse tråder Britt Karlsen, Mai-Britt Bråthen og 400 andre renholdere står uten jobb om ti måneder. Bøtteballetten skal ut på anbud. NYE KOSTER: Britt Karlsen (t.v.) og Mai-Britt Bråthen vet ikke om de har jobb når Forsvaret setter vasketjenesten ut på anbud. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Begge har vasket i Forsvaret på Skjold i mellom 15 og 20 år; de har fagbrev og trives i jobben. Men i midten av september kom sjokkbeskjeden om at renholdet innen 1. august 2015 skal kjøpes fra sivile firmaer; Forsvarsbygg skal ikke lenger ha monopol. Det var grusomt og uvirkelig å få en slik beskjed, sier Britt Karlsen (44), mens Mai-Britt Bråthen (44) forteller at nyheten ikke gikk opp for henne med det samme. Først etter informasjonsmøtet ble hun lei seg, for nå mister hun mange gode kollegaer. Lokalt. De vasket for Forsvaret før Forsvarsbygg ble etablert, og merket ikke noen stor overgang. Men det har jo blitt færre renholdere og kortere tidsrammer, men også bedre teknisk utstyr med årene, sier de to. Begge betrakter Forsvarsbygg som en svært profesjonell arbeidsigver. Her i Øverbygd er det et svært begrenset arbeidsmarked; vi tror jo et nytt firma vil måtte rekruttere lokalt. Vi trives veldig godt i Forsvarsbygg, det er et godt arbeidsmiljø og de fleste av oss elleve renholderne som vasker på Skjold, Mauken og Njunis bor også i Øverbygd, forteller de to kvinnene, som begge har mer eller mindre voksne barn og ektemenn i Forsvaret. Ikke overdragelse. Ingen kan si så mye om framtida deres før 1. desember da skal flere fakta ligge på bordet. Og da har de kanskje for siste gang vært på plassmajorens julebord, for han har pleid å invitere renholderne. Britt og Mai-Britt klandrer heller ikke Forsvaret, for det er jo politikerne som har bestemt at vaskingen skal ut på anbud, for å spare penger: «Regjeringen vil effektivisere offentlig sektor. Forsvarsdepartementet har derfor besluttet at Forsvarsbyggs monopol på å levere renholdstjenester til Forsvaret skal opphøre. Forsvaret skal i stedet kjøpe renholdstjenester basert på åpen konkurranse. Totalt brukes det i overkant av 300 millioner kroner i året på renhold, med et betydelig innslag av eksterne leverandører. Med bakgrunn i de erfaringer forsvarssektoren har med gjennomførte anbudskonkurranser, vil det over tid være en besparelse på titalls millioner hvert år ved å anskaffe en større andel av renholdet eksternt lokalt eller regionalt», skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch (bildet) i FD i en epost til F. Hun legger til: «I og med at det er åpent for flere ulike bedrifter i en åpen konkurranse som vi ikke vet hvem er enda er dette ingen virksomhetsoverdragelse.» Kort tid. Beslutningen om utsetting av ren holds - tjenestene kom som lyn fra klar himmel også for Ann Berit Sagedal, som i Forsvarsbygg er sentralt tillitsvalgt for NTL Forsvaret. Vi vet ennå ikke om dette er å regne som en virksomhetsoverdragelse, og uansett vil ikke alle være garantert videre jobb. Det vi vet er at det nå må inngås en omstillingsavtale i tråd med hovedavtalen. Forsvaret må konkurranseutsette tjenes - ten innen 1. august, og det er veldig kort tid. Vi vet at mange firmaer i bransjen bruker nye landsmenn som det tar mye lengre tid å sikkerhetskla - rere, om det i det hele tatt er mulig, sier Sagedal. Stemningen er dårlig. Jeg tror ikke de som står bak dette vet hva de gjør. Selv om Forsvarsbygg betaler høyere lønn enn bransjen for øvrig, tror jeg ikke det blir noen innsparinger av økonomisk art, for sivile firmaer forventer også overskudd, sier Sagedal. Plan. I Forsvarsbygg har Ola Haave fått ansvaret for å lede omstillingsarbeidet. Og ifølge ham er det mange løse tråder etter at meldingen fra departementet kom: De fleste fast ansatte har seks måneders oppsigelse, og ennå er ingen er sagt opp. Vi vil lage en framdriftsplan som skal beskrive personalløpet og hvordan Forsvaret skal etablere sin organisasjon. Da Forsvarsbygg ble etablert i 2001, fikk etaten renholdet overført fra lokal forvaltningsmyndighet. Siden er tjenesten utviklet, med kursing, egenkontroll og sertifisering. Spørsmålet nå er i hvilken grad Forsvaret må bygge opp egen innkjøpskompetanse på renhold. Dette er en bransje som har skjerpet seg betydelig de siste årene, sier Haave, og viser til at Forsvarsbygg også har benyttet noen sivile firmaer som underleverandører. Han minner om at etter Tjenestemannsloven har overtallige fortrinnsrett til ledige stillinger i Staten. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 16 17

11 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav FOTO: SIR CECIL BEATON /IWM/GETTYIMAGES Bildet: Eileen Dunne, en tre år gammel jente fra Nord-England, ble offer for et tysk bombeangrep under «blitz-krigen» i Dette bildet samt flere av Beatons bilder av kongefamilien og Winston Churchill var med å bygge sympati for nasjon ens kamp mot Tyskland og styrke ønsket om å delta aktivt i krigen blant USAs befolkning. Sir Cecil Beaton Beatons oppvekst var i en middelklassefamilie i Hampstead i London. Allerede i barneskolen ble hans kunstneriske talent oppdaget, og teater var i hele hans liv hans ekte lidenskap. I oppveksten hadde han en barnepike som både fotograferte og kopierte egne bilder. Hun inspirerte unge Cecil til både fotografering og mørkeromsarbeid, ofte med familiemedlemmer som motiv. Hans velstående bakgrunn førte ham til privatskolen Harrow og St. Johns college i Cambridge. Noen eksamen i akademiske fag ble det ikke, han forlot universitetet i Cambridge uten å fullføre. Etter et mellomspill som mislykket forretningsmann bestemte han seg for en karriere som fotograf. Uredd og med høyt ambisjonsnivå stilte han ut sine bilder i et galleri i London. Bildene vekket oppsikt, og han ble etter hvert en ettertraktet fotograf. Han ønsket å utvikle seg videre og reiste til New York. Her opparbeidet han seg et godt renomme som sosietets- og motefotograf. Med fast jobb for Vogue og Vanity Fair burde hans fremtid i USA ha vært sikker, men i 1938, etter å ha skrevet noen anti-semittiske ord i en bildetekst om New Yorks sosietetsliv, fikk han sparken og reiste hjem til England. Her fikk han flere portrettoppdrag for kongehuset som ved krigsutbruddet anbefalte ham som fotograf til informasjonsdepartementet. Han ble en kjent krigsfotograf under annen verdenskrig. Etter krigen fikk han i tillegg til fotograf - karrieren regi- og designeroppgaver for film og teater. Han var scenograf, lysdesigner og kostymedesigner for kjente teater og musikaloppsetninger på Broadway. Blant annet ble han tildelt tre Oscar-statuetter for kostymedesign og kreativ ledelse i filmatiseringer av musikaler. Beaton hadde kjærlighetsforhold til både menn og kvinner, best kjent er hans stormforelskelse med Greta Garbo. ARNE FLAATEN af@fofo.no LIFE MAGAZINE, 23. SEPTEMBER

12 aktuelt MEDALJE: Granatulykken på Terningmoen kunne raskt fått et tragisk utfall for Andre Wilhelm Auke (tv). Men livreddende førstehjelp fra Christian Stibolt gjør at han idag er tilbake i tjeneste ved krigsskolen. LIVREDDEREN Andre Wilhelm Auke kan takke Christian Stibolt for at han fortsatt har livet i behold. 23. januar På Terningmoen øver kadetter fra Krigsskolen framrykning mot fiendtlige stillinger. Smellene runger mellom furutrærne når det trenes med skarp ammuni - sjon. På grunn av den dype snøen er det festet markeringsteip til håndgranatene. Dette skal gjøre det enklere å finne igjen eventuelle blindgjengere. Bak en voll ligger Andre Wilhelm Auke (23) og gjør seg klar. Jeg trekker ut splinten og kaster granaten. Jeg forsøker å se hvor den lander, men blir blindet av solen og hiver meg i dekning. Mest sannsynlig har jeg satt kneet på markeringsteipen. Håndgranaten henger derfor fast og lander i snøen rett foran meg. Den eksploderer mellom beina mine slik at jeg blir kastet over på ryggen. Tunnelsyn. Rundt 50 meter unna ligger kadett Christian Stibolt (25). Sammen med makkeren har han ansvaret for å holde «fienden» nede med et lett maskingevær. Det eksploderer granater hele tiden og han reagerer derfor ikke før noen begynner å skrike like i nærheten. Jeg er den på laget som har høyest sanitetsutdannelse, og det er derfor naturlig at jeg tar ansvar. Jeg får litt tunnelsyn og begynner å visualisere hvordan jeg skal behandle skaden som jeg antar er et vådeskudd. Det er først da jeg kommer bort til skadestedet, at jeg skjønner det er snakk om en granatulykke. Deler av klærne er sprengt bort, og snøen er skitten og blodig. Jeg starter førstehjelp og finner fram tourniqueter som festes rundt begge lårene for å stoppe blødningene, sier Stibolt. Arterieblødning. Jeg forstår straks at jeg er hardt skadet og trenger hjelp. Det var ikke store smerter i starten, bare en følelse av nummenhet, forteller Auke. Det som gjorde mest vondt, var faktisk tourni queten på høyre lår. Den var festet helt oppe mot hoftebeinet ettersom lårmuskelen var ødelagt helt til lysken. I tillegg var høyre lårbein knekt og arterien på venstrebenet avrevet med pulserende blødning. Uten rask førstehjelp kunne jeg mistet livet i løpet av minutter, sier Auke. Bevissthet. Mens Stibolt bandasjerer sårene, holder de andre i laget kontakten med den skadde og forhindrer ham i å se på skadene. En am bulan se er på vei fra Elverum sykehus, men det tar tid å kjøre inn til skytebanen. Vi pakker Auke inn i tepper for å holde ham varm og sjekker kontinuerlig tilstanden mens vi finner fram båre. Heldigvis er han ved bevissthet da han blir overlevert til ambulanse personalet, forteller Stibolt. På Elverum står det tilfeldigvis et helikopter. Auke flys umiddelbart til Ullevål sykehus. Skadene er alvorlige, og han ligger flere dager i koma. Men takket være den raske hjelpen kan både livet og beina reddes. Forsvarsmedaljen. Det er egentlig utrolig at det gikk så bra, sier Stibolt halvannet år senere. Det er sol og varmt i været på oppstillingsplassen på Krigsskolen i Oslo. Stibolt har akkurat mottatt Forsvarsmedaljen med laubærgren. Ved siden av står Andre Wilhelm Auke med våpen og full utrustning. Mye arrdannelse og noe muskelskader merkes fortsatt. Likevel er han tilbake i jobb som grenader. De to har hatt jevnlig kontakt etter at Stibolt besøkte ham på sykehuset etter ulykken. Hva betyr det å få medaljen? Det er veldig stort, men jeg føler at den tilhører alle i laget like mye som meg. Men dette blir en bursdag jeg kommer til å huske en stund, sier Stibolt som fylte 25 år samme dag. Det gjør ham til den yngste som noensinne har mottatt Forsvarsmedaljen med laubærgren. Kneik. Jeg synes det er en veldig fortjent medalje. Det er bra at man får annerkjennelse også for innsats i Norge. Stibolt reddet livet mitt. Eneste forskjellen fra utenlandsoppdrag var at ingen skjøt på oss samtidig, sier Auke. Han har planlagt å fullføre utdannelsen ved Krigsskolen. Det betyr at han må gjennom den samme øvelsen med granatkasting på nytt. Det er en kneik å komme over. Men jeg utfordrer meg selv gradvis og er fast bestemt på at det er dette jeg vil jobbe med. Men jeg synes fortsatt ikke håndgranater er særlig hyggelige våpen, sier han. NB: Sikkerhetsreglementet ble endret etter ulykken. Det er nå forbudt å feste markeringsbånd på håndgranater. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 20 21

13 aktuelt SAMARBEID: Caspar Versteegden mener øvelse Noble Ledger er viktig for å samøve Nato-land. Noble Ledger Norge var vertsnasjon for rundt 6000 Nato-soldater under øvelse Noble Ledger i Østerdalen. Det var Nato Response Force (NRF) som øvde sammen fra 2. september til 2. oktober. Øvelsen skal klargjøre NRF for internasjonalt samarbeid, og er en av tre sertifiseringsøvelser. Fra 2015 er det denne styrken som skal reagere først ved humanitære kriser og væpnede konflikter. Denne styrken skal være først på plass hvis et Nato-land blir angrepet. UTBRYTERNE: Michael, sersjant i det nederlandske forsvaret, hadde inntatt rollen som soldat fra utbryterregionen «Kalmar» under Nato-øvelsen på Rena. SPRENGSTOFF: Brua som leder til Renaleir skulle «sprenges» om nødvendig. ARENA RENA 6000 internasjonale soldater gjorde Hedmark til et krigsskuespill under øvelse Noble Ledger. Vi er underlagt ulike stridsgrupper fra forskjellige land, derfor ønsker vi å se hvordan de jobber sammen ikke ulikt det som skjedde under «Operation Market Garden» i annen verdenskrig. Det sier den tidligere fallskjermjegeren fra det kongelige nederlandske forsvaret, Caspar Versteegden. Han flankeres av Tjeerd Dijsktra som forteller om krigsscenarioet som skal spille seg ut: Arnland er preget av indre stridigheter og separatister som ønsker selvstendighet. Myndighetene ønsker ikke dette og har bedt Nato om militær hjelp blant annet ved hjelp av Chinook- og Apache- helikoptre i tillegg til en rekke stridsvogner som befinner seg i området. I timene F besøkte leiren var aktiviteten lav blant de 1500 nederlandske soldatene, blant annet på grunn av tett morgentåke. Sprengstoff. Ved broen der Glomma møter elven Rena gjør Michael seg klar til å detonere sprengladningene om nødvendig. Det glinser i gulltannen til sersjanten i det han forteller om oppdraget. Vi har sittet her hele natten og ventet, forteller sersjanten som er en del av Nato Response Force, forsvarsalliansens hurtige reaksjonsstyrke. Jeg tror de har planer om å ta broen, og hvis de forsøker skal jeg ringe min overordnede og be om tillatelse for å sprenge den. Invasjonen lar likevel vente på seg, men styrkene i utbryterregionen «Kalmar» er i beredskap dersom de blir angrepet. Det er andre gang jeg er på øvelse i Norge, første gang var i 2005 og da var jeg bare menig, forteller Michael. Han tilhører ingeniørstyrkene. Å være her er ikke så veldig forskjellig fra hva vi gjør i Nederland, men her finnes det i hvert fall fjell, sier Michael før han igjen klatrer om bord panservognen YPR. Storøvelse. I tillegg til nederlenderne, var det blant annet tyskere, dansker, amerikanere og styrker fra Telemark bataljon med under sertifiseringsøvelsen. Multinasjonalitet er nøkkelen til å løse fremtidens kriser, sier major Tjeerd Dijkstra i det han leder et lite pressefølge på en vei og peker ut plasser der soldatene er stasjonert. Har denne øvelsen noen sammenheng med konflikter som skjer nå? Det er elementer av dette scenarioet som har relevans for pågående kriser, blant annet i Afrika og Øst-Europa. Likevel er det viktig å påpeke at denne øvelsen ble planlagt før situasjonen i Ukraina, sier Dijkstra. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 22 23

14 aktuelt SLAGKRAFTIG. Anne Lise Hagen Fredriksen (til venstre) og Anne-Lill Opheim fikk slått fra seg på selvforsvarskurs. DENGER LØS Forsvarets høgskole samlet kvinner til kamp for å fremme likestilling i Forsvaret.

15 aktuelt kvinner i kamp FASTE GREP: Instruktør Torbjørn Arntsen passet på at deltakerne på seminaret lærte seg rett teknikk. «De lærer seg teknikker og får bedre balanse. De blir litt tryggere på seg selv» TORBJØRN ARNTSEN, med-instruktør FORSIKTIG: Pass på at dere ikke slår for hardt håndledd kan brekke tvert, formante Merete Bakken (t.h.) til Rita Øygarden og tilhørerne. 30 kvinner går fysisk løs på hverandre, mens det brøles og hvines. Ansikter vrenger seg. De lyser av kampvilje iblandet en hel masse smil og latter. Ha deg vekk! Kom deg unna! ropes det mellom skubbing og knær som treffer gummibeskyttelse. Parvis øves det kvelergrep, smidige teknikk - er for å frigi seg selv samt spark og slag for å få utløp for aggresjon. Når du har vært på sånne kurs, så får du jo mer selvtillit det er likevel utrolig mye å lære på kort tid, sier Rita Øygarden, som har reist hele veien fra Bardufoss til Moss for å delta i kamp en. Nå begynner jeg å bli klar for en bytur, sier Ulrika Gravdehaug spøkefullt, mens hun vift er med hendene i det som ligner kungfu-bevegelser. Fupp, fupp, fupp, fortsetter hun, og slår ut i luften. Sterke kvinner. På Refnes gods i konferansesal «Vanity Fair» begynner seminaret å nærme seg slutten. I to dager har kvinner som jobber for Forsvarets høgskole, vært samlet under parolen «Sterke kvinner i et sterkt samfunn». Her har de utvekslet ideer og erfaringer om det å være kvinne i Forsvaret. Det har vært fokus på nettverksbygging, sier Jane Meyer (bildet) ved Forsvarets høgskole og hovedansvarlig for «Likestillingsseminaret». Vi jobber jo i et mannsdominert miljø som tidvis føles utfordrende. Når vi kvinner kommer sammen, er det lettere å dele erfar - inger og komme fram til tiltak uten at menn er tilstede. Meyer forteller at seminaret har som ambisjon å fremme likestilling. Og for anledningen å beskytte seg mot poten sielle overgripere. I selvforsvar. Bruk stive armer, instruerer Merete Bakken (bildet). Hun har trent et utall ulike kampsporter, har høye graderinger i flere av dem og vet akkurat hva som må til av teknikker når en overgriper går til angrep. Det handler om å bruke motstanderens kropps - vekt og fysiske styrke mot ham, forteller Bakken. Det er ikke noe vits å gjøre «push-ups» på hverandre da bruker dere unødvendig mye energi til ingen nytte. Dere er mye sterkere enn dere tror, og når dere kjemper for livet, får dere usannsynlige krefter. Det finnes kvinner som har løftet biler for å redde et barn, sier med-instruktør Torbjørn Arntsen. Kan de forsvare seg etter en økt som denne? Ikke nødvendigvis, men de lærer seg likevel teknikker og får bedre balanse. De blir litt tryggere på seg selv, og det inspirerer kanskje til at de vil trene videre, sier Torbjørn Arntsen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no FOTO: KRISTIN ELLEFSEN 26 27

16 livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. ROBERT MOOD om: drivkraft Sjef for den norske militærmisjonen i Nato «De reiser jo ut frivillig» Mange tenker at ingen oppsøker krigens grusomheter for andre grunner enn penger og spenning basert på naiv romantisering. Min erfaring er at helt andre grunner er viktigere: idealisme, kameratskap og vilje til å ta ansvar, for å nevne noe. Penger spiller selvsagt en rolle, men for de som er ansatt i Forsvaret, vil mange heller tjene mindre enn når de reiser ut i en operasjon. På den annen side tenker nok unge soldater at startkapital til videre studier, leilighet eller et år på reise vil komme godt med. De som har opplevd den gru soldaten noen ganger møter, enten det er den 1,5 tonn store bilbomben i morgenrushet, lukten på kanten av massegraven eller en drept kamerat, forteller at spenning ikke er drivkraften. Drivkraften i slike situasjoner er å gjøre jobben sin profesjonelt og riktig. Første gangen vi drar ut knytter spenningen seg til egen reaksjon; vil jeg duge når det gjelder? Når opplevelsen av å vinne fordi vi lykkes med det vi trente på, gir spenning og glede i hele kroppen, er spiren til nye turer lagt. Norge som fredsnasjon, nasjonen som deler ut Nobels fredspris og dyrker sitt selvbilde i skyggen av den, skal være varsom med å undervurdere idealismens kraft. Lysten og viljen til å engasjere seg ut over å putte noen ekstra hundrelapper på bøssene under TV- aksjonen, står sterkt også blant Forsvarets unge. Troen på at fredsoperasjoner berger liv og gir mange sjansen til bedre helse, skolegang og en sikker fremtid, er sterk og tydelig. I så måte skiller ikke soldatenes idealisme seg dramatisk mye fra de som velger utenrikstjenesten, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Leger uten grenser eller Making Change. Soldatene er imidlertid bevisste at muligheten for å lykkes også handler om å nedkjempe ekstremistene slik at rommet for de moderate krefter beskyttes og utvides. Fremfor alt har soldaten bevisst erkjent at eget liv kan ofres og andres liv tas, dersom det kreves. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE Malin Stensønes' boktittel «På Våre Vegne» favner et annet element av idealismen: at mange av oss faktisk reiser ut fordi vi har et bevisst forhold til at våre verdier og familier noen ganger må forsvares med våpen i hånd der ute, ikke bare med forberedelser og trening hjemme. Soldaten vet jo også godt at kamperfaring gir oss et vesentlig bedre forsvar her hjemme når overraskelsene kommer. Et forsvar som bygges videre med kamperfarne ledere og stabsoffiserer som kan sikre at den tidløse «You Fight as You Train»-erkjennelsen blir positiv. Kameraten er viktigere enn alt i kampens hete. Frykten for å svikte parkameraten, laget og resten av teamet har siden tidenes morgen drevet soldater fremover når instinktet ropte: Gjem deg eller flykt! Kamerater legger imidlertid også et tungt press på hverandre når en som ikke burde reise ut blir utfordret med at hun eller han er ønsket som siste brikke på teamet. Penger og spenning er selvsagt med i beregningen når beslutningen tas, men idealisme, kameratskap og vilje til å ta personlig ansvar er langt mer fremtredende. Vi hører noen ganger samfunnstopper søke tilflukt i frasen «de drar jo ut frivillig» når de viker unna sitt ansvar for å ta vare på soldatene og deres familier etter oppdragene. Frivillighet har lite med saken å gjøre. Soldatene oppfatter sterkt at de drar ut «På Våre Vegne» for at våre barn og barnebarn skal kunne leve i en tryggere verden enn vår. Når alt er sagt, er dessuten respekt, ansvar og mot kjerneverdier vi sloss for med glede: respekt for oppdraget, respekt for andre kulturer og for eget team. Vilje til å ta ansvar selv, vilje og evne til å ta ansvar for sine kamerater og for sine egne handlinger. Mot til å ta fatt på de vanskeligste oppdrag, mot til å utfordre seg selv og vedtatte sannheter og mot til å utfordre sjefen når det trengs. Dessuten er det jo jobben vår! «Idealisme, kameratskap og vilje til å ta personlig ansvar er langt mer fremtredende» 28 29

17 Tyskerne Frigjøringsjubileet = Tyske tropper I år er det 70 år siden nazistene evakuerte Finnmarks befolkning med tvang. Så startet de den brente jords taktikk. Nordkynhalvøya tvangsevakuerte Til sammenligning ble om lag bolighus ødelagt i resten av landet gjennom hele krigen. Vardø Vadsø Da tyskerne tvangsevakuerte ble i all hovedsak sendt med båt, først til Tromsø, så videre sørover. TANAELVA PORSAN GER tyske soldater bolighus Områder rammet av den brente jords taktikk Vardø i FOT NTB Scanpix FOTO: LAKSEFJ ORDEN Finnmark i flammer 22/10: Ekskursjon til Litza. 23/10: Historiekonferanse i Kirkenes. 24/10: Avduking av monumentet «Erindring» i Tana hvor de russiske soldatene snudde. 25/10: Kransnedleggelse ved Krigsmødremonumentet og Russermonumentet i Kirkenes. Nordkapp 26/10: Kransnedleggelser på Magerøya monumenter ved Skafferhullet, Noselva/Høybuktmoen og Neiden. TANAFJO RDEN UTDRAG FRA PROGRAMMET: Hammerfest FLEST ANGREP AV ALLE BYER I NORGE UNDER KRIGEN: Kirkenes ble utsatt for 328 flyangrep Bugøynes Grense Jakobselv Kirkenes Sørøya Lakselv gjemte seg 28. oktober klarte å gjemme seg for tyskerne. De overvintret i huler og gammer. Hjemmefronten oppfordret folk å motsette seg evakueringa. Alta De tyske troppene startet tilbaketrekningen fra Karasjok Finnmark. Den skulle skje etter den brente jords taktikk. Praktisk talt alt av bebyggelse mellom Tanaelva og Lyngen i Troms ble utslettet av tyskerne. Fra russergrensa til Tanaelva var det bare Bugøynes og Grense Jakobselv som ble spart fjøs og uthus TR O M S Tromsø LYNGEN Dette ødela tyskerne da de trakk seg tilbake 25. oktober 1944 FINLAND Rundt tyske soldater skulle trekkes tilbake. De hadde med seg hester, kjøretøy og materiell og forsyninger for seks til ni måneder. Pasvik Kirkenes var den første byen som ble frigjort etter krigen. 25. oktober 1944 befridde den Røde Armé gruva i Bjørnevatn. De 3500 menneskene som hadde gjemt seg i gruvetunnelen ble de første til å heise det norske flagget i et frigjort norsk område. Kautokeino NORGE RUSSLAND FINNM A RK 30 Finnmark hadde 14,2 dødsfall per innbyggere under krigen. Gjennomsnittet for Norge var 6,8. En av ni hadde returnert i 1946 SVERIGE Tyskerne var ute av Finnmark i april sykehus og sykestuer 40% 27 kirker 53 hoteller og gjestgiverier 60 bygninger for offentlig administrasjon 106 skoler 140 forsamlingshus 230 bygninger for industri og håndverk 306 fiskebruk 420 forretninger 14,2 dødsfall per innbyggere KILDER: Arvid Petterson. Fortiet fortid Tragedien Norge aldri forsto, Kristian Husvik Skancke. Redningsoperasjonen på Sørøya bakgrunn og strategisk kontekst, stortinget.no, gjenreisningsmuseet.no. Tilbake sommer 1945 Flyktninger fra Nord-Norge kommer til Karesuando i Sverige. FOTO: NTB Scanpix 50% Tilbake i løpet av % Kirkenes oktober Byen i ruiner etter bombeangrep. Etter Malta er Kirkenes det sted som har vært mest utsatt for bombeangrep under denne krigen. FOTO: NTB Scanpix Tilbake senere Det tok ni år før Finnmark var gjenreist. 31

18 TEGNINGER: KATHRINE KRISTIANSEN dokument UNDER PAR Natos toppledere møttes på en golfbane for å snakke om resten av verden. 32»

19 dokument Nato «Vi må vise landene i øst at de har Nato i ryggen, at vi er til å stole på» INE ERIKSEN SØREIDE, forsvarsminister» Pass opp! Golf spilles fra høyre! Fareskiltet står der, men det er ingen køller eller golfballer i sikte. Da er det mer slagkraft i de to britiske stridsvognene og F-35 flyet som er plassert midt mellom to hull. Nato-toppmøtet på golfhotellet Celtic Manor utenfor Newport i Wales er i ferd med å starte. Statsledere fra 28 medlemsland og en rekke partnerland kommer, til sammen teller de nærmere 100 statsråder. Nato-toppmøter er «big business» politifolk er hentet inn fra hele Storbritannia for å sørge for sikkerhet, og halvannet døgn med Nato-prat skal koste en halv milliard kroner. Men dette møtet blir viktig, det sier i alle fall alle som deltar. Også statsminister Erna Solberg: Dette er en av de viktigste konferansene i nyere tid, sier hun. Vi har betydelig mer urolige omgivelser i dag enn for noen år siden. Urolig verden. Tre norske statsråder har pressemøte rett ovenfor stridsvognene. For det er ikke mer enn et år siden det ble diskutert om det i det hele tatt var noen grunn til å ha et nytt Nato-toppmøte, forteller utenriksminister Børge Brende. Nato er på vei ut av Afghanistan hva skulle man snakke om nå? Siden den gang har den islamske stat tatt over deler av Syria og Irak som grenser til Nato-landet Tyrkia. Og demonstrasjoner førte til kamper i Ukraina, så annekterte Russland Krim-halvøya. Nå kriges det i Øst-Ukraina. Det er første gang siden annen verdenskrig at et europeisk land invaderer et annet, sier Brende. Russlands brudd er uakseptabelt, sier Solberg. 34 Sikkerhetsbildet er varig endret, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Vi må vise landene i øst at de har Nato i ryggen, at vi er til å stole på. Det har Norge allerede gjort, og det skal vi fortsette med, sier hun. Hva skal Norge gjøre? Telemark bataljon drar på øvelse i Latvia. Norske fartøy er del av Natostyrke i Østersjøen for andre halvåret på rad. Og i Ukraina vil Norge overta ansvaret for et Nato-fond som driver med omskolering av tidligere offiserer, forteller Søreide. I tillegg kommer de nye styrkebidragene, de skal det signeres avtaler om i Wales. Norge blir del av britisk-ledede JEF Joint Expeditionary Force. I tillegg: RAP, Readiness Action Plan en hurtigvariant av det som i dag er Nato Response Force. Mål: å avskrekke. Med andre ord det samme som Nato drev med under den kalde krigen. Også den gang var det Russland de fleste snakket om. Men hvorfor trenger man nye styrker? Det er en erkjennelse av at det vi har i dag, ikke er raskt nok, sier Erna Solberg. Gjør Nato nok? De norske statsrådene haster videre for å treffe generalsekretær Anders Fogh- Rasmussen og kolleger. De skal ha bilaterale samtaler med blant annet Polen og Australia og delta på et Nato-møte om Afghanistan. Nato er på vei ut derfra, den største koalisjonsstyrken i nyere historie er snart over mer enn en firedel av verdens nasjoner har bidratt. Men først drar utenriksminister Børge Brende til et naboarrangement for unge ledere fra hele verden. Også der handler det mest om Midtøsten og Russland. Gjør Nato for lite i Ukraina? Jeg leste en kommentar om det i New York Times, forteller Brende. Jeg er ikke enig. Vi har vært tydelige. Ukraina er et partnerland, ikke et medlemsland. Da gjelder ikke artikkel fem. Men vi har bidratt med sanksjoner som har lammet russisk økonomi. Vi har gitt politisk støtte til Petro Porosjenko. Og vi må være realistiske: Det må komme en politisk løsning på situasjonen i Øst-Ukraina. Georgia-krisen. Det som har skjedd i Ukraina, har også vært vondt for oss, sier Alanasia Iraklis, forsvarsminister i Georgia. I 2008 brøt det ut krig mellom russiske og georgiske styrker i regionen Sør-Ossetia. Det var blant annet en reaksjon på at Georgia ville inn i Nato. Seks år senere annekterte Russland en del av Ukraina. Vi var en tidlig advarsel på hva Russland kan gjøre, sier Iraklis. Hvordan påvirket det som skjedde i 2008 dere? På sikt gjorde det oss mer samlet. Det motiverte hæren vår, vi sto sterkere sammen. Nå jobber vi sammen med Ukraina for å overføre all vår erfaring fra Georgia hadde i mange år fri handel med Russland (samt Ukraina og Moldova). Avtalen ble stanset i 2008, så ble den åpnet igjen. Men i sommer ble den på nytt lagt til side. Og Georgia vil fortsatt inn i Nato, Iraklis tror de kommer til å bli medlem på sikt på tross av Russland. Det mest effektive vesten kan gjøre er å lamme russisk handel. Det vil få dem til å tenke seg om før de angriper et nytt land. Har det som har skjedd i» Ukraina, gjort noe med deres måte å tenke forsvar? 35

20 dokument Nato Viktig at Nato er til stede NB! Under toppmøtet signerte også landene en veteranerklæring. Den skal bidra til tettere samarbeid når det gjelder oppfølging av veteraner, ikke minst med tanke på informasjonsutveksling. Våre soldater har vært sammen i operasjoner ute. Mange utfordringer er de samme, på tvers av landegrensene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. FOTO: ERLING EIKLI Jeg er veldig glad for at alle de 28 landene sto sammen, sier Latvias forsvarsminister Raimonds Vejonis (bildet). Jeg var i forkant litt bekymret for at noen kanskje hadde en annen tilnærming, men jeg er veldig tilfreds med sluttresultatet. For oss er det viktig å få på plass og realisere disse vedtakene. Utrykningsstyrker kommer og det skal etableres baser, så vi vil få mye å gjøre de neste månedene. Forsvarets forum møter ham noen dager etter Nato-toppmøtet i forbindelse med den årlige Riga-konferansen. Ville du foretrukket permanente styrker fremfor roterende styrker? For oss er det viktig at Nato øker sin tilstedeværelse i regionen. Hvordan? I praksis blir det det samme. Selv om det er avdelinger som kommer og går, vil dette i virkeligheten være det samme som en permanent tilstedeværelse. For oss betyr det mye at våre allierte, som USA, Tyskland og Norge, kommer. Hvilke tiltak gjør dere selv? Vi har startet en prosess som innebærer økte budsjetter, økte investeringer og økt satsing på forsvar. Planleggingen har pågått en stund allerede. Krisen i Ukraina har gjort at tempoet på dette arbeidet økes. Et område som må styrkes, er luftforsvaret. Vårt hjemmevern, som er en frivillig styrke, må få bedre og flere våpen. Ukraina-krisen har ført til at flere ønsker å bli en del av denne styrken. Er det noen områder Norge kan bidra på? Det er sannelig ikke lett å se, sier Vejonis, og smiler. Samarbeidet mellom våre to land er så godt og så bredt at det kan nesten ikke bli bedre. I Latvia: ERLING EIKLI ee@fofo.no «Kan Russland annektere deler av Ukraina, kan de også gå inn i Georgia» ALANASIA IRAKLIS, forsvarsminister i Georgia» 2008 forandret oss. I dag prøver vi å være pragmatiske, deler av landet vårt er allerede okkupert. Og på et politisk nivå, er det viktig å holde kanaler mot Russland åpne. Var dere overrasket over utviklingen i Ukraina? Nei, vi vet hva Russland er i stand til. Men vi var overrasket over måten det skjedde på og hvilket omfang det har fått. Kan Russland annektere deler av Ukraina, kan de også gå inn i Georgia. Det viser hva som kan skje hvis vi lar Russland være i fred. Hvem har ansvaret for at Russland ikke skal få «være i fred»? Vesten og Nato, det er det ingen tvil om. Våpenhvile. Vi må erkjenne at Nato har mistet mye troverdighet de siste 15 årene, sier Frans Timmermann, utenriksminister i Nederland. Han mener det blant annet skyldes krigen i Irak, stikkordet er moral. Inntrykket mange sitter igjen med, er at Nato-land oppførte seg på måter de sa de skulle kjempe i mot. Har Nato fortsatt troverdighet? Vi spør forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, hun er ikke enig med Timmermann. Et eksempel: innsatsen som er lagt ned i Afghanistan. Bidraget har FN-mandat, det hadde også innsatsen i Libya. Vi kan og er villige når det trengs, sier hun. Men vi er nødt til å tilpasse oss, det er det ingen tvil om. Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, det krever nye typer styrker. Drøyt et døgn forsvinner i møter, pressekonferanser og middager. Erna Solberg møter sin kollega i Ukraina, Petro Porosjenko. En våpenhvile skal være på plass mellom Ukraina og Russland. Det er positivt, sier Solberg på et nytt norsk pressemøte med stridsvognene som kulisse. Men holdningen er likevel klar: Hun tror det ikke før hun får se det. En håndfull norske journalister hører på, toppmøtet skal oppsummeres. Drøyt 100 meter unna har Porosjenko pressemøte. Flere hundre journalister flokker seg rundt ham. Ukrainas delegasjon har vært så populær at arrangøren har gått tom for ukrainske flagg. Nå vil Ukraina bli Natomedlem, men det skjer neppe med det første. Georgia, Montenegro, Makedonia og Bosnia- Hercegovina har stått på venteliste lenge. Trygger øst. Vi har fått et mer samlet Nato, sier Erna Solberg. Alliansen er blitt sterkere, sier Ine Eriksen Søreide. Og vi har fått på plass styrker med kortere reaksjonstid. Opplever du at de baltiske landene har blitt til - strekkelig beroliget? Mitt inntrykk er at de har blitt det. Vi er 28 medlemsland i Nato, alle bidrar. Og det vi gjør, er relevant. At Telemark bataljon skal øve i Latvia i høst, blir tatt positivt i mot. De ser at vi stiller opp, sier Søreide. Hvor viktig er det for Norge at Sverige og Finland blir del av Nato? Veldig. Vi er blant de sterkeste forkjemperne for å få Sverige og Finland inn i Nato-fellesskapet. Nå defineres Sverige og Finland som «host nation support». Det betyr at de kommer tettere på alliansen. I Ukraina jobber det norske forsvaret med reform av sikkerhetssektoren. Nå skal Norge ta over ansvaret for omskolering av tidligere offiserer. Kan det bli aktuelt å sende flere instruktører? Det vil vi vurdere. Den jobben vi allerede har gjort, er viktig. Da Russland annekterte Krimhalvøya, kunne det blitt blodig. En av grunnene til at det ikke gikk verre, var at Nato hadde kommet langt i arbeidet med å utvikle sikkerhetssektoren. Det bidro til at situasjonen ikke kom ut av kontroll. Sjekkliste. Statsrådene er fornøyde, selv om Russland og Midtøsten bekymrer. I den formelle toppmøte-erklæringen er ikke-nato-landet Russland omtalt flest ganger: 43. Syria og Irak er beskrevet 13 og 14 ganger. Afghanistan, som har vært Natos hovedprioritet det siste tiåret, dukker opp 16 ganger. Før Wales satte generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen opp kriterier for et vellykket toppmøte: forsterke forsvaret av landene i øst. Forpliktelser om å øke forsvarsinvesteringene. Et sterkere cyberforsvar. Og kapasitet til å hjelpe andre land å bygge forsvar. Vi går gjennom sjekk lista. Avtaler om nye styrker er signert, målet er blant annet å avskrekke Russland. Alle Nato-land skal jobbe for at forsvarsbudsjettene når 2 prosent-målet av brutto nasjonalprodukt innen en tiårsperiode. I tillegg øremerkes 20 prosent investeringer. En tiltaksplan om cyberforsvar er lagt frem. Der sidestilles cyber med andre typer angrep. Nato skal hjelpe Ukraina med å bygge forsvar. Her bidrar også Norge. Med utgangspunkt i lista til Fogh-Rasmussen: Møtet var en suksess. Eller for å si det på golfspråket: under par. Og nå skal Jens Stoltenberg overta. F har fulgt Jens Stoltenberg i forberedelsene for å bli generalsekretær. Møt den nye Natosjefen på de neste sidene.» I Wales: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 36 37

21 dokument Nato NATO-BEREDT Inne på militært område har Jens Stoltenberg forberedt seg på å forsvare mer enn én milliard mennesker.» MØTEROMMET: Dette var spisestua i kommandantboligen, nå er det møterom. Jens Stoltenberg går gjennom forberedelsene til 1. oktober. På høyre side sitter Gjermund Eide (f.h.), Randi Ness og Vegard Ellefsen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Hva blir Jens Stoltenbergs største utfordring som generalsekretær i Nato? Monica K. Mattsson Kämpe, generalsekretær i Folk og Forsvar: Med et Russland som igjen viser muskler i Natos nærområder, og et Midtøsten i flammer, er det nok å ta fatt på. Den største utfordringen blir å koordinere 28 lands sikkerhetsinteresser slik at alliansens ressurser kan brukes til felles beste. Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten: Å forstå og analysere de langsiktige virkningene av det som nå skjer i forholdet til Russland, og trekke de nødvendige konse - kvensene av konklusjonen. Forsvar er i seg selv langsiktighet, og slikt er krevende i en verden med mange og raske forandringer. Fredrik Græsvik, journalist i TV2: Den videre utviklingen i Afghanistan sammen med Putins ekspansive politikk vil være store utfordringer. Nato kan bli tvunget til å aksjonere om IS gjennomfører aksjoner i Europa eller USA. Anders Fogh-Rasmussen, generalsekretær i Nato frem til 1. oktober: Å fortsette forsvarsreformen i medlemslandene slik at vi kan modernisere alliansen og styrke vårt kollektive forsvar. Nato står overfor et bredt spekter av sikkerhetsutfordringer. I tillegg må han være tålmodig. Å skape konsensus mellom 28 medlemsland tar både tid og krefter

22 dokument Nato «For mange Nato-land er det som skjer i sør i land som Irak, Syria, Egypt og Libya vel så skremmende» JENS STOLTENBERG The right man for the job, sier Anders Fogh-Rasmussen. Nato-toppmøtet i Wales er snart over, generalsekretæren holder pressekonferanse, og den nye Nato-sjefen skal presenteres. Jens Stoltenberg har vært på slike toppmøter siden 2001, men for første gang har han ingen formell rolle. Nato har bare én generalsekretær, og det er Anders Fogh-Rasmussen, har Jens Stoltenberg gjentatt til det kjedsommelige. Han tar over 1. oktober. På et pressemøte har norske medier prøvd å få Stoltenberg til å mene noe om forholdet til Russland eller hva Nato skal gjøre i Midtøsten. Om Russland? Vi lever i en mer usikker verden, svarer Stoltenberg. Om Midtøsten? Vi står overfor en gruppe som ikke skyr noen midler, sier han. Det er et problem for Irak og Syria og en trussel mot Nato. Men det har skjedd mye i kulissene i Wales. Stoltenberg har møtt regjeringssjefer og hatt samtaler med statsledere fra Tyrkia, Australia, Canada, Storbritannia, Tyskland, USA, Nederland og Finland. Og nå er det pressekonferanse: Fogh-Rasmussen roser, Stoltenberg takker. Så er det Stoltenbergs tur, dette er hans første formelle tale på en Nato-arena som påtroppende generalsekretær. Han sier at Nato er mer enn en militær allianse. Nato er en familie av verdier på tvers av Atlanterhavet, som beskytter mer enn én milliard mennesker, sier Stoltenberg. De verdiene må vi stå opp for. Fra sør og øst. Et par uker senere er Jens Stoltenberg i et stort, lyst trehus på Akershus festning. Han snakker igjen om verdier, om demokrati og frihet og Nato som politisk plattform for samarbeid. Verdiene ligger i bunn, det er Natos store styrke, sier Stoltenberg. 1. oktober er bare drøyt en uke unna. Inne på selve festningen på militært område, i boligen som har huset kommandanter og forsvarssjefer har Stoltenberg over lengre tid forberedt seg på jobben som Nato-sjef. En krevende jobb, sier han. Det sikkerhetspolitiske landskapet har endret seg, usikkerheten er kommet nærmere. Vi ser det i øst. Der bruker et mer aggressivt Russland makt for å endre landegrenser og bryter internasjonal rett, sier Stoltenberg. Og vi ser det i sør. Der vi har en bue av usikkerhet, fra Afghanistan via Midtøsten og inn i Nord-Afrika. Syria og Irak grenser til Natolandet Tyrkia. Det understreker viktigheten av en sterk og beredt allianse. Han kaller erklæringen fra toppmøtet i Wales en bra basis. Alliansen har staket kursen, nå skal han følge opp. Hva som må gjøres? Jo, Nato må stanse kuttene i forsvarsbevilgningene, sier Stoltenberg. Så må de økes. Og det må brukes mer og bedre på forsvar. Det har Norge allerede gjort, forklarer han, og viser til at Norge er blant få Nato-land som har økt forsvarsbudsjettet de siste årene. I tillegg må vi utvikle flere styrker som kan utplasseres på kort varsel, evne å ta beslutninger raskt og samarbeide godt med partnerlandene våre. Det sikkerhetspolitiske landskapet i dag er et annet enn da du ble utnevnt? Ja. Og det bare forsterker betydningen av Nato. Beredskap og sikkerhet er noe man lett undervurderer. Jeg har hørt flere si: Norge og Europa lever i dyp fred, krig er utenkelig. Men sikkerhet er ingen selvfølge, nå har vi et mer aggressivt Russland i øst. Og for mange Natoland er det som skjer i sør i Midtøsten og Nord- Afrika, i land som Irak, Syria, Egypt og Libya vel så skremmende. Kommandantboligen. Jeg ønsker å bidra til fred og stabilitet i vår verdensdel, sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i mars. Da var han nettopp utnevnt til ny generalsekretær. Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet fikk i oppdrag å forberede ham til jobben, de valgte å se mot Danmark. For hvordan hadde Fogh-Rasmussen blitt forberedt på Nato-spørsmål? Stoltenberg fikk sin egen midlertidige stab, med kontorer i den gamle kommandantboligen. Forrige forsvarssjef Harald Sunde bodde der, men admiral Haakon Bruun-Hanssen har valgt å pendle. Derfor sto boligen tom. Spisestua ble gjort om til møterom, en av stuene kontorlandskap. I et tilstøtende rom fikk Stoltenberg sitt kontor. Derfra ser de utover festningen og Oslofjorden. Fordelen med å være her, er at det er så sentralt, sier brigader Gjermund Eide. Forsvarsdepartementet er rett utenfor festningen, Statsministerens kontor rett ved siden av. Og Utenriksdepartementet holder til i Vika. Det har ikke minst vært praktisk med tanke på alle de besøkene vi har hatt. I tillegg er det trygt. Og hvor mange andre er det som har slik utsikt? Eide var en av fire i den opprinnelige staben. De begynte å legge planer. Leksjoner ble satt opp, forelesere hentet inn, besøk planlagt. Alle møtene skulle foregå på engelsk. 22. april kom Jens Stoltenberg til de nye lokalene. Noe av det første de gjorde, var å ha en case-studie om Nato-operasjonen i Libya. Hvor mye har krisen i Ukraina preget opplæringen?» En del. Det har vært mindre om Afghanistan og mer om Hva blir Jens Stoltenbergs største utfordring som generalsekretær i Nato? Robert Mood, generalløytnant, sjef for den norske militærmisjonen i Brussel: En viktig oppgave blir å sikre at politisk dialog og militær styrke reetableres som to sider av samme sak i alliansen. Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen: Forholdet til Russland, dernest opprettholdelsen av det transatlantiske samarbeidet. På tross av situasjonen i Ukraina vil USA ha fokus mot Sørøst-Asia. At Europa må betale mer for egen sikkerhet, blir en utfordring: «Burden sharing»-debatten blir viktig. Jørgen Berggrav, kontréadmiral, generalsekretær i Norske Reserveoffisers Forbund: Å håndtere forholdet til Russland. Dette må skje på en måte som gir trygghet til land som føler behov for det, samtidig som man ikke støter Russland lenger vekk. Jeg synes Stoltenberg passer bra til oppgaven, han fremstår som en bedre koalisjonsbygger enn sin forgjenger. Erna Solberg, statsminister: Å fortsette forsvarsreformen. Noen land har allerede vært gjennom den, deriblant Norge, men mange gjenstår. For Stoltenberg er det viktig at han klarer å beholde det momentumet han har fått i opplæringsfasen og tar det med seg inn i jobben

23 dokument Nato PRESSEMØTE: Mange ville ha en bit av Jens Stoltenberg på toppmøtet i Wales. I kulissene hadde han samtaler med en rekke statsledere. FOTO: OLE KÅRE EIDE FØRSTE TALE: Anders Fogh-Rasmussen presen terer Jens Stoltenberg som ny Nato-sjef. FOTO: NATO LUNSJMØTE: Admiral Haakon Bruun-Hanssen og generalløytnant Robert Mood er på besøk. De skal videre til forsvarssjefsmøte i Litauen. Der blir temaet Nato-toppmøtet i Wales. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ» Stoltenbergs stab Russland, Midtøsten og Nord-Afrika. Men det er også naturlig, sier Eide. Startet reformen. Frem til 14. juni var Jens Stoltenberg fortsatt partileder, han sjonglerte rollene. Omtrent to-tredeler av tiden gikk til Arbeiderpartiet, forteller politisk rådgiver Randi Ness. Resten dreide seg om Nato. På landsmøtet gikk Jens Stoltenberg av. Den kvelden var det fest, og Stoltenberg danset til langt på natt. Grytidlig neste morgen møtte han på Gardermoen. Neste stopp: Washington. Etter det har det vært Nato hele veien. Stoltenberg var i USA og dro på tredagerstur i Europa for å møte tre statsledere og en generalsekretær: fra Belgia til Tyskland til Polen til Frankrike. Han reiste til Horten for å treffe spesialstyrkene. Men de aller fleste har kommet til lokalene på Akershus festning. Stoltenberg har møtt fagpersoner fra Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for forsvarsstudier og Etterretningstjenesten. For å nevne noen. Og alle de syv assisterende generalsekretærene i Nato, militære toppsjefer i Nato og en rekke statsråder har vært på besøk. Jeg har skiftet jobb mange ganger, men da har jeg ofte bare hatt dager på meg. Nå har jeg hatt måneder, og det har vært en fordel, sier Jens Stoltenberg selv. Og så merker jeg at som regjeringsmedlem og statsminister har jeg jobbet med forsvarsspørsmål før. Jeg var statsminister da den store forsvarsreformen startet. Den har gjort at Forsvaret er omstilt, bruker pengene på bedre måte, trener bedre og har bedre utstyr. Vi gjennom - førte store beslutninger som kjøp av kampfly og transportfly og hadde tunge bidrag i Afghanistan og Libya. Det ga oss og meg viktige erfaringer, sier han. I tillegg har jeg fått lov til å besøke mange norske soldater. De er helt i verdensklasse. De er dyktige og ansvarsfulle, og jeg fikk ofte skryt for den innsatsen de la ned. Fra dag én. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen kommer på arbeidslunsj. Han er på vei til forsvarssjefsmøte i Litauen. I går var den finske forsvarsministeren Carl Haglund på besøk. Og for noen dager siden arrangerte staben mottakelse. Alle som har hjulpet til, var invitert til kommandantboligen. Til sammen ble de personer. Resten av tiden, innimellom alle besøkene og alt det praktiske, bruker Stoltenberg og staben på å forberede seg på det som skal skje etter 1. oktober. Gjermund Eide forteller at de opererer med to programmer. Ett gjelder den første uka. Det andre de første 100 dagene. Programmene planlegges ned til minuttet. Målsettinga er å være oppe og gå 1. oktober. Stoltenberg skal inn i jobben fra dag én, sier politisk rådgiver Randi Ness. Skjer det noe som gjør at Nato må handle før Stoltenberg overtar klokka ni den 1. oktober, er det Anders Fogh-Rasmussens oppgave, forklarer Eide. Men etter klokka ni, heter Natos nye generalsekretær Jens Stoltenberg. I Wales/Oslo: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no I mars ble en interim-stab satt ned, etter modell fra Danmark. Forsvarsdepartementet (FD) og Utenriksdepartementet (UD) hadde ansvaret. Stoltenberg tilhører formelt UD frem til han blir generalsekretær. Den opprinnelige staben besto at Torleiv Opland (UD), Erling Alvestad (FD), Gjermund Eide (FD) og Øyvind Wangberg (UD). 16. juni ble Stoltenberg og politisk rådgiver Randi Ness formelt tilknyttet staben. I løpet av sommeren ble det avklart hvem som følger Stoltenberg til Brussel. Eide og Ness er henholdsvis militær og politisk rådgiver. Vegard Ellefsen som var Norges Nato-ambassadør inntil nylig blir stabssjef. Stian Jenssen, som allerede jobber i den internasjonale staben i Nato, blir også en av Stoltenbergs medarbeidere. Han er tidligere landstillitsvalgt i Forsvaret. Turid Måseide blir kommunikasjonsrådgiver. Hun har vært kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor. Hva blir Jens Stoltenbergs største utfordring som generalsekretær i Nato? Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister: Å sikre at Nato forblir en sterk og samlet allianse i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Stoltenberg vil måtte holde alliansens medlemmer samlet om en jevnere byrdefordeling, tettere samarbeid og forsterket operativ evne. Haakon Bruun-Hanssen, admiral, forsvarssjef: Å videreutvikle Nato med tilstrekkelig reaksjonsevne og beredskap. Dette for å sikre at alliansen har den nødvendige militære kapasitet til fortsatt å være et relevant svar på de utfordringene som trer frem grunnet en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og truslene mot vår sikkerhet fra andre deler av verden. Børge Brende, utenriksminister: Å tilpasse alliansen, både politisk og militært, til å møte de nye sikkerhetsutfordringene vi står overfor i dag. Det er en krevende, men nødvendig, oppgave å sørge for at medlemslandene øker sine investeringer i forsvaret og å sørge for en jevnere byrdefordeling mellom alliansens medlemmer. Sverre Diesen, general, tidligere forsvarssjef: At svært få om noen europeiske Nato-land kommer til å innfri målsettingen om 2 prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvar. Det betyr at forsvarsbudsjettenes kjøpekraft vil minke, og at forsvarene vil krympe hver gang vi moderniserer materiellet. Eneste vei ut av uføret er et omfattende flernasjonalt europeisk forsvarssamarbeid

24 portrett Aktuell: Ny sjef for Forsvarets logistikkprosjekt Bor: Drøbak Født: Voss Alder: 55 Sivil status: Samboer, tre barn Losen Brigader Arild Dregelid vil gjerne lose Forsvarets omstillingsprogram i havn. Jeg ville nok ikke fått likestillingspris av samboeren min, sier Arild Dregelid. Og bekrefter dermed ryktet sitt som en ærlig og oppriktig mann. Egentlig er jeg en ganske lat mann, og det gir seg utslag i manglende innsats på hjemmebane. Gi gjerne denne mannen ansvaret for tunge prosjekter som ville overveldet mange andre. Med tilhørende store budsjetter og harde tidsfrister. Da blomstrer Dregelid. Men ikke sett ham til å lage mat eller husarbeid. Det overlater han altså til samboer Gunn. Jeg er ikke flink til huslige sysler og utsetter derfor mest mulig. Byttet kontor. Det er romslig, kontoret hans på Langkaia i Oslo, bare et par steinkast fra Akershus festning. Her regjerer brigaderen over LOSprogrammet. Dregelid har parkert den lange, hengslete kroppen på en stol på den ene siden av møtebordet. Herfra har han god utsikt til kolleger som passerer kontoret. Noe av det første jeg gjorde som ny sjef, var å bytte kontor. Jeg hadde et enda finere i starten, men det lå litt bortgjemt. Som sjef vil jeg gjerne være synlig og tilgjengelig. I dag er det riktig nok uvanlig stille her, siden kollegene er på seminar. Pådriver. LOS-programmet utvikler og innfører Forsvarets felles løsning for virksomhetsstyring og forvaltning, kalt Felles integrert forvaltningssystem (FIF). Den omfattende reformen har siden 2000 kostet Forsvaret flere milliarder. Målet er en rimelig ere, enklere og mer oversiktlig drift fra FIF-utviklingen har vært krevende, men har gitt synlige forbedringer og gevinster i form av reduserte kostnader og bemanning, sier Drege - lid, vel vitende om at det har vært overskrid - elser både i tid og penger. Men det er ikke Dregelids feil. Nå vil han prøve å unngå flere budsjettsprekker og forsinkelser. Kjenner du ansvaret tynge? Jeg kjenner på ansvaret, ja. Vi gjør alt vi kan, og jeg ser ingen store skjær i sjøen. Men det er mange små holmer vi må navigere rundt. Jeg tror at jeg med min bakgrunn har et godt utgangspunkt for å få til dette. Min rolle som sjef er å være en pådriver og skjære gjennom hvis det er nødvendig. Jeg skal være en motivator, ikke minst fordi det er slitasje på en del av personellet som har vært med lenge. Nå må vi heve blikket fra det som har vært vanskelig i prosessen tidligere, og heller ha fullt fokus på samarbeid og praktiske løsninger. Dregelid har også vyer som strekker seg utover LOS-programmets eksistens. Og ambisjoner på vegne av sine medarbeidere. Når prosjektene er ferdig levert, er jeg opptatt av at de skal få nye, relevante stillinger. Ikke minst for å sikre at den kompetansen vi har bygget opp over lengre tid, skal videreføres. Stødig kurs. Det var forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen som valgte å omdøpe Program Golf til LOS. Golf var blitt et belastet navn. Hun håpet at det nye navnet, LOS, som henspil ler på begrepet logistikksystem, skulle «gi assosiasjoner til noe som gir klar retning, og som oppfattes som noe stødig og sikkert». En karakteristikk som mange gjerne vil si passer på personen Arild Dregelid også. Kilder forteller at han aldri bedriver noe spill eller har skjulte agendaer, men er ryddig, rettferdig og generelt enkel å forholde seg til som sjef og medarbeider. Og at han er kommet dit han er i dag uten spisse albuer, men ved å bare være en likandes kar. Hva tenker du er en god leder? Som sjef skal man både løse oppdraget og ivareta folk rundt seg. Jeg prøver å være klar og tydelig på hva vi skal oppnå. I tillegg er det viktig å tilpasse lederstilen til den enkelte medarbeider: Noen må for eksempel ha mye oppmuntring for å utvikle seg karrieremessig, mens andre kan ha litt urealistiske ambisjoner. En god sjef skal løfte frem folk, oppmuntre til initiativ og la andre slippe til» innenfor fornuftige rammer. Som leder har man sterke og «Egentlig var det litt flaut å få likestillingsprisen, jeg syntes jo ikke selv at jeg hadde utrettet noe spesielt» 44

25 portrett Arild Dregelid Milepæler: 10 år: Bor på slektsgården på Voss. Har fått to yngre søsken. Elev på Framnes barneskole. 20 år: Elev på Befalsskolen for Ingeniørvåpnet. Går på dansekurs på Hønefoss for å bli kjent med lokale jenter. 30 år: Elev på den svenske forsvarshøgskolen i Stockholm. Trener til maraton. 40 år: Tar med familien til Brüssel, der jobb i Nato-hovedkvarteret venter. 50 år: Sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben. Følger opp barna i skole og fritid. Leder av Drøbak-Frogn fotball. svake sider, så det er viktig å omgi seg med medarbeidere som utfyller en selv. Og så skal man klare å gi slipp på dyktige medarbeidere og ønske lykke til videre for de som er klar for noe nytt. Litt flaut. Dregelid har muligens reflektert mer over lederrollen enn mange, i og med at han i flere år formelt har vært en samtalepartner og rådgiver for offiserer i Forsvaret med topplederambisjoner. Gjennom Luftforsvarets mentorprogram har han lyttet og gitt innspill, ut fra egen, årelang ledererfaring. For å bidra til «påvirkningskraft, indre trygghet, verdiforankring, utvikle strategiske evner og helhetlig bevissthet om toppledelse», som det heter i beskrivelsen av mentorprogrammet. Flere av topplederspirene han har mentorert er kvinner. Arild Dregelid fikk Forsvarets likestillingspris i 2012 etter å ha blitt nominert, flere år på rad. Selv om det var veldig gledelig, var det nesten litt flaut å få likestillingsprisen, jeg syntes jo ikke selv at jeg hadde utrettet noe spesielt i den sammenhengen. Men jeg er stolt av å være æresmedlem i Nettverk for kvinnelig befal. De som nominerte Dregelid, mente tydeligvis at han har utmerket seg. Odelsgutt. Arild Dregelid vokste opp på slektsgården på Voss, som eldst av tre tette søsken. Senere fikk han to søsken til. Han beskriver seg selv som en skoleflink, forsiktig og sjenert gutt. Særlig søsteren min vil nok si at jeg i tillegg var litt av en ertekrok, det er kanskje en side av meg som er mindre kjent. Jeg har fortsatt en litt sleivete humor. På fritiden var han opptatt med fotball, ski og leikarring. Skyting ble han også tidlig interessert i, og i flere år deltok han på Landskytterstevnet. Det var obligatorisk å delta i gårdsarbeidet etter behov, men unge Dregelid var ikke spesielt interessert i å overta, selv om han opprinnelig er odelsgutt. Det var aldri aktuelt, og heldigvis har jeg en såpass ung far som kunne drive gården videre. I stedet hadde vossingen planer om ingeniørstudier på NTNU, den gang NTH. Siste året på videregående bestemte jeg meg for å ta befalsskolen for å få ekstra poeng til høgskolesøknaden. Han forlot Vestlandet til fordel for Befalsskolen for ingeniørvåpnet, som lå ved Hønefoss, og så seg aldri tilbake. Det gikk slik det har gjort for mang en offiser både før og etter ham: Jeg trivdes så godt at jeg ble værende i Forsvaret. Tragedien. Som ungt befal opplevde Dregelid en av de største tragediene i det norske forsvaret i fredstid: Vassdalen-ulykken i mars 1986, der 16 soldater omkom. I en stor Nato-øvelse i Nordland skulle et kompani ingeniørsoldater etablere en beltevogntrasé da et skred gikk i fjellet og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner. Noen av soldatene var heldige og kom seg løs fra snømassene på egen hånd. Men ikke alle. Jeg satt på kommandoplassen til brigaden i Nord-Norge og tok meldinger da ulykken skjedde, og det er klart man forblir preget av en slik hendelse, jeg kjente jo alt befal i ingeniørkompaniet. I forkant var jeg med på å skrive øvingsbestemmelsen, og har tenkt mye på hva som kunne vært gjort annerledes. Det burde jo ringt bjeller på flere nivåer i Forsvaret på grunn av været og skredene som gikk i tiden før ulykken. Men det er alltid lettest å være etterpåklok. Noe av det viktigste jeg har lært, er at man i tillegg til å dra lærdom av erfaringer, også må klare å gå videre. Et hundeliv. En vanlig arbeidsdag for Dregelid starter tidlig. Ringeklokken står fast på halv seks, og like etter er han på vei ut døren med Birgit. Som lyder kjælenavnet Biggi, hun er en korthåret fuglehund, av rasen vorsteh. Biggi er glad i å være med matfar på tur, enten det er de daglige rundene på hjemmebane i Drøbak eller når de har tid til å dra til fjells på jakt etter rype, orrfugl og tiur. De siste årene har det dessverre blitt mindre tid til jakt, opplyser den travle brigaderen. Klokken sju hver morgen er han på plass i stolen sin på Havnelageret. Du er et utpreget A-menneske? Nei, opprinnelig er jeg B-menneske, men er med årene blitt et tillært A-menneske, av nødvendighet. Arbeidsdagen varer til fem seks stort sett hver dag, men det må til i denne jobben. Spesielt når man vil være en tilgjengelig sjef som tar seg tid til å snakke med folk som kommer innom kontoret. Etter arbeidstids slutt setter han seg igjen på ekspressbussen til Drøbak og prøver å komme hjem i tide til middag. Som Gunn lager, siden hennes livsledsager etter eget sigende ikke er interessert i matlaging. Nei, mat er ikke viktig for meg. Jeg kunne nok fint klart meg på pizza og havregrøt. Men om husarbeid og kokkelering kommer i annen rekke, har Dregelid til gjengjeld prioritert å følge opp barna sine. Særlig gjennom felles interesse for idrett, der han har bidratt som leder og trener. Ikke overraskende finner han store prosjekter å styre i lokalmiljøet også. Som leder av idrettsrådet i Frogn kommune har han bidratt til beslutningen om bygging av idrettsanlegg til 300 millioner kroner. Opprusting av stadion og en flunkende ny svømmehall er til glede for hele lokalmijøet. Klare mål, utholdenhet og langsiktig arbeid gir resultater uansett hva man jobber for å få til, sier Dregelid. Klar tale. En omgjengelig fremtoning til tross, ingen må tro at denne brigaderen ikke har meningers mot. Jeg blir opprørt over urettferdighet, og da føler jeg for å si i fra. Det er viktig som leder å være tydelig på hvilke verdier man står for, opplyser Dregelid. Når rettferdighetssansen våkner for alvor, kan han si i fra så høylytt at ingen i hele Forsvaret, og i minst halve kongeriket, kan unngå å få det med seg. Som da regjeringen i 2011 valgte å utelate Kong Harald fra veterandagen 8. mai. Slikt vekker harme og ubehag hos Dregelid og resulterte i et leserinnlegg i VG. Der kritiserte han både det politiske byråkratiet, forsvarsministeren og regjeringen for dårlig gangsyn. Har du angret på det utspillet i ettertid? Jeg står fortsatt bak det jeg sa den gangen. Men jeg ville nødvendigvis ikke gjort det igjen, sier Dregelid. Og smiler. På det daværende tidspunktet var han sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben. Det er vanskelig å ytre seg når man er kommet på et visst nivå og sitter nær ledelsen. Men jeg fikk mange støtteerklæringer etter det innlegget. For offiserer er det ikke nødvendigvis et sjakk - trekk å gå hardt ut offentlig med meningene sine hvis de vil opp og frem i systemet. Er du den første norske offiseren som har blitt offentlig refset for et avisinnlegg? Jeg fikk ikke refs, men jeg ble innkalt til en samtale hos forsvarssjef Harald Sunde. Og det var en alvorlig samtale. Men så ble vi ferdig med saken der og da. Eksiltilværelse. Like etterpå ble Dregelid sendt til London på kurs. Et år han ser tilbake på som en sann fornøyelse. Faktisk nesten for godt til å være sant, så langt ut i karrieren, i en alder av 52 år. Ja, Forsvaret burde kanskje ikke sende såpass gamle offiserer på attraktive kurs i utlandet, for de får jo begrenset utbytte av den kompetansen videre, sier han, med henblikk på at militære kan gå av med pensjon allerede når de er 57 år. Men for meg personlig var det veldig givende! Familien tok sammen et valg om at denne gangen var det riktig at far dro avgårde på egenhånd, mens samboer og barn ble igjen hjemme i Drøbak. Dermed fikk Arild Dregelid muligheten til virkelig å fordype seg i studiene. Såpass mye at han, da året var omme, ikke bare satt igjen med et diplom fra Royal College of Defence Studies, men attpåtil en mastergrad ved King s College. Om bare to år kan Arild Dregelid henge fra seg offisersluen for godt, hvis han vil. Foreløpig lar han det nøyaktige tidspunktet være litt i det blå. Jeg kommer nok til å gå av mellom 57 og 60 år. Akkurat nå er jeg i en fase der jeg er opptatt av å få best mulig resultater i LOS-programmet. Men dukker en ny drømmejobb opp, er det bare å gripe sjansen. Man kan ikke la mulig - hetene gå fra seg. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN «Jeg fikk ikke refs, men jeg ble innkalt til en samtale hos forsvarssjef Harald Sunde» 46 47

26 utsyn HELGE LURÅS Leder Senter for internasjonal og strategisk analyse utland Krigen mot terror var ikke slutt likevel. Respons påkrevd mot IS Den Islamsk Stat (IS) har tiltrukket seg mennesker fra mer enn 50 land, deriblant flere titalls med tilknytning til Norge. En aura av suksess og ekspansjon ble spunnet rundt IS i IS spiller på religiøse narrativ og historiske paralleller som kan finne gjenklang blant mennesker med i hovedsak en tekstuell forståelse av islam, noe som er hovedkilden for muslimer som vokser opp i for øvrig ikkeislamske samfunn. I tillegg finnes bokstavtro islam (salafisme) som offisiell religion i Saudi-Arabia og andre Gulf-stater. Selv om IS har sine mektigste lokale motstandere i Midtøsten innen sjiaislam, er terrortrusselen mot ikke-muslimer og mot sekulære, vestlige land også latent. Etterretningsorganisasjonene bruker med rette store ressurser på å fange opp trusler fra IS. Et i hovedsak vestlig angrep på IS, med lokale partnere, vil kunne gi taktisk militær fremgang, spesielt i Irak. Men trusselen utenfra vil bekrefte IS fiendebilde. De kjemper guds kamp mot de vantro. Motstanden og de radikale organisasjonene vil i beste fall mutere. Anarki og krig, som er tilstander religiøse fundamentalister kan utnytte gjennom sin allerede etablerte»strategiske» plattform, vil være en del av situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten i mange år fremover. De mest innbitte lokale motstanderne av IS og likesinnet sunniideologi er Iran og andre sjiamuslimske grupper, inkludert Hezbollah og Assad-regimet. Til dels er det derfor slik at motstandere av Vesten bekjemper og utmatter hverandre i Syria og Irak. Full fred hadde vært å foretrekke, men det er ikke Vesten mulig å innføre verken med overtalelse eller makt. Enhver inngripen må derfor ha Vestens egne interesser i førersetet. Nasjonalfølelsene i Syria og Irak er nærmest i ruin etter mange år med borgerkrig. Hvilke politisk operative identiteter gjenstår dermed? Identitet som sunnimuslim vs. sjiamuslim er et åpenbart utviklingstrekk som har forsterket seg. For kurderne er den etniske dimensjonen mulig. Kristne samfunn er i oppløsning og på flukt. For øvrig snakkes det om at stammene kan mobiliseres. Men stammenes svakhet er at de er fragmentert og statiske. Koordinasjon mellom de over hundre stammene og de enda flere klanene som finnes blant de ca. seks millioner sunnimuslimene i Irak, er ingen enkel oppgave. IS derimot, kan tilby en ideologi som kan høste støtte blant dem alle. Norges flerkulturelle utvikling gjør at islamsk fundamentalisme er en strategisk utfordring. Norge er en del av Vesten og bør ta sin del av byrden med å demme opp for IS. Nøyaktig hva man skal bidra med, er kanskje mindre viktig. Spesialstyrker er alltid nyttige, men det gjenstår oppgaver i Afghanistan. På den aktive flyfronten har USA trolig det som trengs selv. Kapasitetsbygging er derfor nærliggende, og det virker som om Regjeringen allerede konsentrerer seg om det i Kurdistan. Fra stan til stan, med andre ord. Krigen mot terror var ikke slutt likevel. vår store verd MILITÆRPARADE: 22. September markerte Iran datoen for begynnelsen av Iran-Irak krigen som varte fra 1980 til 1988, det 20. århundres lengste konvensjonelle krig. President Hassan Rouhani presiserte at Iran er midtøstens hjørnesten av stabilitet når terrorister herjer i regionen. Militærparaden inkluderte disse tungt kamuflerte soldatene fra Irans hær. FOTO: BEHROUZ MEHRI AFP NTB/SCANPIX Krenket svensk luftrom To russiske jagerfly fløy nylig flere kilometer inn over svensk territorium. Flyene av type SU-24 tok av fra enklaven Kaliningrad før de krysset Østersjøen i det som beskrives av det svenske forsvaret som et forsøk på å teste beredskapen. Jas Gripen jagerfly ble sendt på vingene, noe som førte til at russerne gjorde vendereis. Dette er ikke en enkeltstående hendelse. Senest i fjor øvde russiske bombefly på angrep mot svenske militærbaser. I august økte Forsvaret beredskapen ved å utplassere jagerfly på øya Gotland, skriver avisen Expressen. Kampen mot ebola President Obama sender 3000 soldater fra det amerikanske forsvaret for å bistå i kampen mot ebola-epidemien i Vest-Afrika. De vil hovedsakelig hjelpe til med medisinsk støtte til det lokale helsevesenet menneskeliv har gått tapt så langt i utbruddet, ifølge CBS News. Tester norsk missil Tidligere i år skjøt den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen et skarpt NSM-missil som del av storøvelsen Rim of the Pacific. Nå har den amerikanske marinen fått øynene opp for det norske sjømålsmissilet og vil selv prøveskyte våpenet i løpet av høsten. NSM har betydelig lengre rekkevidde enn Harpoon-missilene som benyttes av amerikanerne i dag. Dette kan åpne opp for kontrakter i milliardklassen dersom testen blir vellykket. Så langt er det bare Norge og Polen som benytter NSM, ifølge tidsskriftet Janes s. Østeuropeisk brigade Polen vil sammen med Ukraina og Litauen opprette en felles militæravdeling. Denne vil kunne ta del i fredsbevarende operasjoner eller danne utgangspunkt for en «Nato Battle Group». Avdelingen vil bli av brigadestørrelse og ha hovedkvarter i den polske byen Lubin, mens soldatene til daglig vil være stasjonert i sine hjemland, melder Global Post

27 meninger annonse «The two percent community» Det er grunnleggende politiske årsaker til at forsvarsutgiftene generelt er lave i Europa og Canada og lavere enn i USA. Skribenten PAAL SIGURD HILDE Førsteamanuensis Institutt for forsvarsstudier På toppmøtet i Wales september ble Natos stats- og regjeringssjefer enige om en rekke målsettinger knyttet til medlemslandenes forsvarsutgifter. Fallet i forsvarsutgiftene skal stanses, medlemslandene skal ha som mål å øke budsjettene når økonomien (igjen) vokser og, sist men ikke minst, de skal «ha som mål å bevege seg mot» ambisjonen om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar «innen et tiår». Nato skal være en «two percent community». HVEM SKAL BETALE? På Natotoppmøtet i ble statsledere fra 28 medlemsland enige om en rekke økonomiske målsettinger. Kutt skal stanses og på sikt skal budsjetter økes. Les mer om Nato-toppmøtet i dokumentet på side 32. FOTO: NATO Som den runde formuleringen antyder, var det ikke enkelt å komme til enighet om to prosentmålet. USA har i det meste av Natos historie, men også i senere tid presset hardt på for å få europeiske land til å øke forsvarsbudsjettene sine. USA står i dag for omlag to tredeler av totale forsvarsutgifter i Nato, til tross for at landets andel av samlet Nato-BNP er litt mindre enn halvparten. Med amerikanske øyne er ubalansen urimelig. Dette er kjernen i den transatlantiske byrdefordelingsdebatten. For Washington fremstår to-prosentambisjonen som et nyttig virkemiddel for å få europeerne til å forplikte seg til et konkret mål om økt forsvarsinnsats. Canada (hvor forsvarsbudsjettet utgjorde 1,0 prosent av BNP i 2013) og flere europeiske allierte, mest markert Tyskland (1,3 prosent), har imidlertid stått imot å vedta en tallfestet ambisjon. Vel vitende om at det er vanskelig å se for seg en økning i Tysklands tilfelle med 50 «Forsvarsbudsjettet må øke med 40 prosent eller omlag 17 milliarder for å nå to prosent-målet» prosent og i Canada en dobling av forsvarsbudsjettene, har disse heller hevdet at det viktigste er hvordan forsvarspengene brukes, ikke hvor mye. Den tydelige markeringen i toppmøteerklæringen også av målet om å bruke 20 prosent av forsvarsutgiftene på investeringer i nytt og riktig (sett ut fra Natos målsettinger) forsvarsmateriell, er nok et resultat også av dette. Kan man forvente at forpliktelsene de allierte har gjort i Wales, vil føre til en avgjørende endring i europeiske forsvarsutgifter? Slik det var med pyramidespillet «The five percent community» noen år tilbake, er det nok naivt å tro på mirakler. Det er grunnleggende politiske grunner til at forsvarsutgiftene generelt er lave i Europa og Canada og lavere enn i USA. USA er en supermakt med globale interesser og har en tradisjon for å bruke militær makt for å forsvare sine interesser. I Europa er det kun Storbritannia og Frankrike som har sammenlignbare ambisjoner. De er da også blant landene i Europa som bruker mest på forsvar (2,4 prosent og 1,9 prosent). En annen enda viktigere grunn til at europeiske land ikke bruker mer på forsvarene sine, er at befolkningen ikke anser landet militært truet. Det er få stemmer å vinne med forsvarssaken i for eksempel Belgia (1 prosent) og Spania (0,9 prosent), særlig i en tid med store økonomiske problemer. I mange land gjør Ukraina-krisen liten forskjell. «Fem på gaten» i Luxembourg (0,4 prosent) vil trolig ikke svare at landet må øke forsvarsbudsjettet som følge av det som skjer. I en del land har Ukraina-krisen forsterket oppfattelsen av Russland som en potensiell trussel. Både Litauen (0,8 prosent) og Latvia (0,9 prosent) har selv satt seg som mål å mer enn doble forsvarsutgiftene. Det bør heller ikke være overraskende at Estland (2,0 prosent) og Polen (1,9 prosent) bruker mye på forsvaret. Land som oppfatter at de kan bli truet militært, vil prioritere forsvar. Under den kalde krigen utgjorde forsvarsbudsjettet i mange europeiske land rundt 3 prosent av BNP. De gjorde det fordi de var militært truet, ikke fordi de erklærte en villighet til å gjøre det. Hvor er Norge i dette bildet? Ifølge Nato brukte Norge 1,4 prosent (målt i 2013 priser, 1,6 prosent i 2005-priser) av BNP på Forsvaret i Vi er dermed omlag midt på treet i Europa. Gitt at Norges BNP er såpass stort, er imidlertid forsvarsbudsjettet også relativt stort, særlig i forhold til befolkningsstørrelse. Slik sett passer Norge bildet om at land som oppfatter en trussel, vil bruke penger på forsvar. Men om regjeringen mener alvor med lovnaden i Wales, må den søke tverrpolitisk enighet om en kraftig og varig opptrapping av forsvarsbudsjettet. Om man bruker dagens budsjett og 1,4 prosent av BNP som utgangspunkt, må forsvarsbudsjettet øke med 40 prosent eller omlag 17 milliarder for å nå 2 prosentmålet. Regner man over 10 år, med vekst i BNP, blir summene enda større. Det er ikke umulig; blir den midlertidige budsjettøkningen for anskaffelse av kampfly varig, vil målsettingene fra Wales faktisk være innen rekkevidde. Som i de fleste land i Europa er det imidlertid nærliggende å anta at også i Norge vil bare oppfattelse av en klar og overhengende trussel bringe politisk vilje til å oppnå «the two percent community». Slik sett er kanskje Putin den som kan sørge for at Norge oppfyller lovnaden fra Wales

28 meninger Historieløst håndverk Sikre garnisoner? Etter mitt første besøk på Vardøhus festning er følelsen frustrasjon og tristhet. I sommer hadde jeg en opplevelse som jeg tror kan illustrere hva som er aktuelt, produktivt og kontraproduktivt i tiltakene i daglig garnisonsdrift som skal gjøre samfunnet tryggere i disse tider med terrortrusler og et ustabilt sikkerhetspolitisk verdensbilde. Forsvarets grunnleggende aktivitet, med styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og opera - sjoner, legger jeg til grunn at bidrar til sikkerhet på en positiv måte. At denne aktivitetenfår foregå uforstyrret og mest mulig effektivt, har derfor en verdi. I de senere år, især ved terrorberedskapsnivå A, har høyst lokale og varierte tiltak for angivelig å «øke sikkerheten» sett verdens lys. Jeg har inntrykk av at disse tiltakene innføres og opprettholdes ukritisk til hvorvidt de er effektive eller kontraproduktive i å øke sikkerheten. «Strengt er bra», og «slik må det være», får jeg høre. Forsvaret ønsker å fremstå som en reflektert og profesjonell organisasjon med dyktige medarbeider. Slagordet er «For alt vi har. Og alt vi er». Hæren har som hovedvisjon «Respekt Ansvar Mot». De andre forsvarsgrenene lignende floskler. Floskler fordi vi så tydelig ikke makter å etterleve disse i praksis. Hvor er respekten, ansvaret og motet i forbindelse med Vardøhus festning? Som et kulturhistorisk, krigshistorisk og nasjonalt monument i en del av landet der vi mer enn noe annet sted burde ta vare på den del av historien som har overlevd krig og nedbrenning. Vi har miljøstyring, sikkerhetsstyring og kvalitetsstyring. Vi har DIVØ og forsvarlig forvaltning. Vi har fine brosjyrer på kostbart og glanset papir. Det som for 700 år siden ble opprettet som en helt nødvendig suverenitetshevdelse mot øst, prioriterer vi ikke å forvalte, eller ivareta. Det kan synes som om det er lenger fra Akershus og FAKT (Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon) i dag, enn det var fra København til Vardøhus festning 700 år tilbake. En institusjon som i dag bør stenges av hensyn til helse miljø og sikkerhet (HMS), og noen som bør refses for tjenesteforsømmelse. Ikke vet jeg hvordan en i FAKT ønsker å rekruttere offiserer til festningen, men 1,8 m/s sidevind og temperaturer under null på kontoret hjelper neppe. Manglende FISbasis og takbjelker som er i ferd med å ramle ned, samt råtten bordkledning er vel heller ikke noe som lokker. Sett så dette sammen med et driftsbudsjett som er langt lavere enn hva sentrale konferanser koster oss årlig, så er det åpenbart. Vi mangler respekt, ansvar og mot. Det er alt vi har og alt vi er. KJETIL HANSSEN Major og finnmarking VARDØHUS: Forsvaret makter ikke å etterleve sitt slagord «Respekt Ansvar Mot» overfor sin historiske bygning i Vardø. ARKIVFOTO annonse Min konkrete opplevelse var da jeg skulle sende noe materiell fra Bergen til Ørland før en øvelse. Jeg pendler fra Bergen til min jobb på Rygge i det daglige og har ikke bil i Bergen. Materiellet var rimelig uhåndterlig å frakte til fots mer enn hundre meter av gangen. Jeg fikk avtalt med FLO at de kunne frakte mine kolli til Ørland, fra sin terminal som lå et godt stykke innenfor porten på Sjøforsvarets Hovedbase Haakonsvern (SHH). Garnisonen har en policy som de lokalt ansatte ikke merker i det daglige, nemlig at ansatte i resten av Forsvaret må skaffe et lokalt adgangskort ved SHH, og disponerer de ikke egen bil, blir alt temmelig upraktisk. Minimum 10 telefonsamtaler og en god porsjon flaks upraktisk. Som ansatt har jeg FD-ID, et bilde-id-kort som jeg i utgangspunktet synes at vies alt for lite tillit på de ulike garnisonene i Norge. Hva som egentlig er begrunnelsen for at man ikke kan bruke dette som et gjesteadgangskort, har jeg aldri fått noe svar på, spesielt ikke om disse kontrolleres mot registeret ved ankomst. Hvorfor jeg videre ikke får lov til å «eskortere» en taxi rundt i garnison når jeg først har dette kortet, skjønner jeg heller ikke. Det stilles strenge krav til å få taxiløyve, og hvis jeg med FD-ID i tillegg følger med, forstår jeg ikke hva slags fanteri vi skulle kunne finne på. Men det kunne ikke SHH tillate. Jeg hører at mange garnisoner har tilsvarende policy. ADGANG: Innsenderen opplever adgangskontrollen på Haakonsvern som problematisk. ARKIVFOTO Det SHH derimot kunne tillate, var at jeg via Forsvarets sentralbord uten problemer fikk snakke med transportkontoret, som heldigvis hadde anledning til å hente mine kolli i vakten. Når det først var arrangert, stusset jeg over å deretter kunne møte transporten i sivilt, og levere mine tunge kolli uten å legitimere meg, hvorpå sjåføren fraktet dette inn på basen uten spørsmål. Skribenten JOAKIM RAMSE Løytnant Luftoperativt inspektorat Min leveranse gikk altså i orden. Men hva om den hadde inneholdt en bombe? Den som misforstår dette innlegget, ville fokusere på å gjøre transporttjenesten strengere og ikke bare kreve identifikasjon (fornuftig), men sågar begrense muligheten til transport (ufornuftig). Som nevnt må vi anta at Forsvarets aktivitet har til hensikt, og faktisk sørger for en økt sikkerhet. Det viktigste er derfor å balansere alle tiltakene og virkemidlene vi har til å sørge for en effektiv daglig drift, et fornuftig nivå av kontroll, innenfor en akseptabel kostnad i penger, tid og merarbeid. Når sikkerhetstiltakene oppleves som uhensiktsmessige i fredstid, kan en saktens spørre seg hvordan det skulle gå i en nasjonal krise med enda større krav til mobilitet og tilpasninger

29 mediegruppen meniges mening Sindre Bæk Landstillitsvalgt Hva klarte 28 statsledere å beslutte i Cardiff? Toppmøtet i Wales ble møtt med høye forventninger. Alliansen er inne i en brytningstid. Tilstedeværelsen i Afghanistan reduseres til et minimum, mens nye utfordringer som Russlands annektering av Krim-halvøya, IS i Irak og Syria og borgerkrigen i Syria hadde høyeste prioritet på toppmøtet. Så hva klarte de 28 statslederne som møttes i Cardiff å beslutte, og hva vil det kunne bety for Nato og i senere instans Norge? For det første ble det lagt press på alle medlemslandene om å stoppe nedgangen i forsvarsbudsjettene og i neste tiårsperiode øke dem til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Per i dag er det bare USA, Storbritannia, Hellas og Estland som bevilger to prosent eller mer av BNP til forsvarsbudsjettet. Norge ligger cirka på 1,4 prosent. Presset må sees i sammenheng med at USA per i dag står for cirka 75 prosent av Natos budsjett og forsøker å få de øvrige medlemslandene til å betale en større del av Nato-kaken. Da må de europeiske forsvarsbudsjettene økes betraktelig. Den opplevde trusselen fra Russland og ikke-statlige aktører som IS kan medvirke til økning av forsvarsbudsjettene, slik vi allerede har sett i ikke-natolandet Sverige. Skribenten YVONN ANDREASSEN Kommandørkaptein Forsvarets høgskole For det andre ble allianselandene enige om en Readiness Action Plan for å styrke Natos kollektive forsvar, herunder øke Natos tilstedeværelse i Øst-Europa. Dette gjøres gjennom etablering av en hurtig reaksjonsstyrke på rundt 4000 soldater, med utgangspunkt i allerede eksisterende Nato Response Force (NRF). I praksis innebærer dette at deler av NRF blir satt på betydelig kortere varslingstid enn i dag. Videre vil den hurtige reaksjonsstyrken være til stede i Øst-Europa, sannsynligvis i de baltiske statene, på rotasjonsbasis. Rotasjonen av styrkene gjøres for å overholde en avtale med Russland fra 1997, som i kort gikk ut på å ikke opprette permanente Nato-baser i de baltiske statene. Norske styrker må regne med økt tilstedeværelse i Baltikum fremover. Dette er ikke en stor endring fra dagens praksis hvor for eksempel norske marinefartøy i flere år har deltatt i minerydderoperasjoner gjennom Natos stående minerydderstyrke i baltiske farvann, mens norske landstyrker jevnlig har deltatt på øvelser, nå sist i Litauen og Latvia. USA og en koalisjon av ni andre «villige» Nato land ble enige om å gjennomføre operasjoner mot IS i Irak og Syria. En rekke andre land har ettersigende også sagt seg villige til å delta i denne koalisjonen. Norge kan kanskje bli forespurt om spesifikke bidrag til disse operasjonene på et senere tidspunkt, og det vil være naturlig at vi bidrar på en eller annen måte som verdsettes av våre allierte i Nato, for eksempel med transportstøtte eller etterretning. Videre ble det besluttet å tilby Georgia en omfattende tiltakspakke for å hjelpe landet med forberedelser frem mot potensielt Natomedlemsskap. I tillegg skal alliansen bestemme seg innen utgangen av 2015 om de vil invitere «Det vil utvilsomt bli en utfordrende balansegang for både Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, og den norske regjeringen» BALTIKUM: Natos 28 statsledere vedtok sterkere tilstedeværelse i Baltikum, noe norske soldater kommer til å bli mer vant til å tiden fremover. FOTO: NATO Montenegro som medlem av Nato. Dette innebærer i så fall at alliansen utvides ytterligere østover med de potensielle utfordringer det innebærer i forholdet til Russland. Under den kalde krigen snakket vi om balansegangen mellom avskrekking og beroligelse. Vi ser noe av det samme i dag hvor Nato er veldig tydelige på sine avskrekkingstiltak og øker sin tilstedeværelse og aktivitet i Øst-Europa. Samtidig bedriver de litt beroligelse ved å understreke at de ikke vil bryte avtalen med Russland om ikke å ha permanente Nato-styrker tett opp til den russiske grensen. Natos generalsekretær fra 1. oktober er norsk. Dette innebærer at Norge kommer i en særstilling og utfordres i vårt forhold til Russland. Vi ønsker både å opprettholde et pragmatisk og godt forhold til vår store russiske nabo, men samtidig må vi vise styrke og vilje til handling gjennom Nato. Det vil utvilsomt bli en utfordrende balansegang for både Natos general - sekretær, Jens Stoltenberg, og den norske regjeringen. Klart for allmenn verneplikt? Tillitsmannsordningen krever at Forsvarsdepartementet prioriterer mannskaps - forlegningene. Tillitsmannsordningen (TMO) har jobbet lenge for allmenn verneplikt. Vi har også vært tydelige på at Forsvarets fasiliteter og utstyr må tilrettelegges for både menn og kvinner. Ser vi på dagens mannskapsforlegninger (kaserner), er ikke det tilfellet alle steder. De fleste av Forsvarets kaserner er bygget i en tid hvor det stort sett var bare menn i førstegangstjenesten. Når disse byggene i dag skal huse både menn og kvinner, oppstår det problemer. Flere steder er det de sanitære fasilitetene det skorter på. Huseby og Madla er relevante eksempler. Disse to leirene har flere kaserner med for få dusjer og toaletter til å kunne gi både menn og kvinner et fullverdig tilbud. I en kaserne på Haakonsvern bor menn og kvinner i forskjellige etasjer fordi det mangler skjerming mot innsyn når noen går ut dørene til dusjrommene. TMOs prinsipp er at det skal være likeverdige forhold for kvinnelige og mannlige soldater. Mannskapsforlegninger med en ordentlig standard handler ikke bare om komfort og hva man kan forvente ut i fra samfunnets sosiale, teknologiske og velferdsmessige utvikling. Det handler også om trivsel og trygt og godt sosialt arbeidsmiljø. For å få et trygt og godt miljø, i tjenesten og på fritiden, må soldatene både ha tillit til og kjenne hverandre. Da må kasernene være laget slik at menn og kvinner kan bo i samme etasje, og eventuelt på samme rom, slik vi ser i flere av Hærens avdelinger i dag. En minimumsstandard for kaserner er viktig for å heve standarden på mannskapsforlegningene. TMO følger opp arbeidet med minimumsstandard som pågår i Forsvarsdepartementet. Vi har også stilt klare krav til både mannskapsforlegninger og idretts- og velferdsbygg i arbeidsgruppen for innføring av allmenn verneplikt. Kaserneløftet for noen år tilbake, ga soldater ved flere av Forsvarets avdelinger et bedre sted å bo. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter nå som allmenn verneplikt innføres. TMO er glade for at politikerne ønsker allmenn verneplikt og dermed antagelig flere kvinner i Forsvaret. Men stortingsvedtaket om allmenn verneplikt betyr også at politikerne må sette av penger slik at Forsvaret har fasiliteter til å ta vare på alle soldatene sine. min Jens Stoltenberg overtar som Nato-sjef 1. oktober. Tror du han vil gjøre en god jobb? Hva mener nettleserne? Ja: 57% Nei: 31% Vet ikke: 12% Si din mening du også på Jørn Myhren (65) Oberstløytnant (p) Hamar Ja, han vil gjøre en bra jobb. Han har bred nasjonal og internasjonal erfaring som vil være bra for jobben. Tove Aasen (46), elektriker Bardufoss: Jo, det tror jeg. Vi merker vel uansett ikke så stor forskjell, Nato er jo en stor organisasjon. Anders Mikkola (40), personalkonsulent Kirkenes: Han vil gjøre en kjempegod jobb, med stor kunnskap om Nordområd - ene. Og det vil telle at Norge har vært en liten nabo til Russland. Stian Ødegaard (18), Menig, Kolsås Ja. Fordi han gjorde en god jobb som statsminister, tror jeg han vil gå inn for jobben i Nato. Erling Tokheim (19), Menig, Kolsås Ja, jeg har tro på Stoltenberg. Jeg hilste på ham på gaten en gang og fikk et godt inntrykk av ham som person

30 folk forsvaret&eg Siri Lill Mannes jubilantar 30 år Magnus Arvesen, Haakonsvern Helje Borud, Rena Morten Tuntland Hauge, Madla Marte Boye Haakonsen, Oslo Jon-Remi Haugen Knoph, Bodø Ronny Ledang, Sessvollmoen Åshild Lunåshaug, Bergen Tonje Taraldsvik Nordsveen, Rena Steinar Olsen, Oslo Aksel Sveum, Bardufoss 40 år Lars Andre Bakken, Linderud Fredrik Bassøe Borgmann, Haakonsvern Hans Olav Gundersen, Kolsås Morten Hogseth, Kjeller Anders Aune Sverdrup Klette, Reitan Brage Andreas Larssen, Reitan Anita Nordengen, Rena Vilhelm Einar Rikstad, Haakonsvern Jon Inge Storåsen, Elverum Gunnar Sæbu, Gardermoen 50 år Mary Ann Bakkland, Harstad Torgeir Sten Berg, Rygge Vidar Dahl, Heistadmoen Ole Ingemar Eggen, Kolsås Linda Hardy, Bodø Harald Huse, Oslo Wiggo Korsvik, Reitan Pål Eirik Lund, Bardufoss Terje Meisingset, Ørland Torhild Rykkje, Haakonsvern 60 år Gerd Inger Granheim, Sola Jan Erik Heimdal, Bardufoss Wenche Herdis Hostvedt, Ørland Arvid Jensen, Kolsås Johannes Karijord, Kolsås Alf Harald Lund, Setermoen Frode Malm, Rygge Willy Olafsen, Bergen Rune Opperud, Haakonsvern Sissel Ranøien, Trondheim Dei viktige behova Operative behov må styre korleis Forsvaret skal bli i framtida, ikkje distriktspolitikk. Det meiner Siri Lill Mannes, tidlegare nyheits anker i TV2, som også blir hyra inn av Forsvaret til konferansar. Viss eg var forsvarsminister, ville eg opprette fleire basar for dei nye kampflya. I ein operativ situasjon meiner eg det er feil og direkte uklokt å samle alle våre viktigaste våpen på berre ein kampflybase, slik det no er planlagt, seier Mannes. Som journalist i TV2 i nærare 20 år, dekte Mannes kriser og konfliktar. Ho blir engasjert når temaet er forsvarspolitikk. Sjølv om det er lenge sidan ho pakka vekk den grøne uniforma, følgjer ho interessert med på Forsvaret. Russisk. 18 år gamal blei Mannes tatt opp på Befalsskulen for Infanteriet på Heistadmoen og russiskkurset. Det var 1,5 år med pugging døgnet rundt. Kurset var tøft, og vi vart pressa opp mot grensa til kva som er mogleg å lære på kort tid. I tillegg til språk, var innsikt i eiga tåleevne det viktigaste eg lærte. Tida i Forsvaret lærte meg også at eg klarte mykje meir enn eg ante på førehand. Som ung befalselev fekk Mannes oppleve slutten av den kalde krigen på slutten av åttitalet, like før muren fall. Eit av høgdepunkta var då vi som første norske militæravdeling fekk reise inn i Aust- Berlin. Å vere yngst på russiskkurset, synest ikkje Mannes var noko problem. Heller ikkje å vere ein av berre tre jenter. Eg vaks opp som storesøster til tre yngre brør. Så eg begynte tidleg å sjefe med gutane, smiler Mannes. Kontrastar. Trass i positive erfaringar og gode resultat, hadde ikkje Mannes noko ynskje om å fortsette i Forsvaret. Nei, eg ville bli journalist. Eg hadde flaks, og fekk tilbod om jobb i utanriksavdelinga i TV2 då kanalen starta opp i Første oppdraget var å dekke borgarkrigen i Somalia. Eg var 22 år, og kontrasten frå Noreg var enorm. Mogadishu var anarki, rusa menn med svære skytevåpen i bilar og skinnmagre born overalt. Ein gammal mann bad meg om å redde eit spedborn frå klanen hans ved å ta det med heim. Tilbake i Noreg var det rett på opningsfest for TV2. Då hadde eg vanskeleg for å vere i stemning. Eg fatta ikkje at ein kunne svi av så mykje pengar på fest og fjas, medan tusenvis svelt ihel nokre flytimar unna. Frå Tsjetsjenia til Ukraina. Sidan befalsskulen, har Mannes halde fokus på Russland, og ho tok mastergrad på konflikten i Tsjetsjenia. Eg ser klare likheitstrekk mellom det som skjer i Ukraina og krigane i Tsjetsjenia på slutten av 90-talet. Det er ei svært urovekkjande utvikling, seier Mannes. Nokre ekspertar hevdar no at Vesten, med utvidinga av Nato, har pressa fram Putins aggre- «Mogadishu var anarki, rusa menn med svære skytevåpen i bilar og skinnmagre born overalt» RUSSLANDSEKSPERT: Siri Lill Mannes er svært oppteken av internasjonal storpolitikk og er uroa over utviklinga i Russland. sjon i Ukraina. Men faktum er at Putin heilt sidan han kom til makta har brukt krig for å oppnå politiske mål og popularitet. Krigane i Tsjetsjenia var det første dømet. Der bygde Putin sitt image som tøff leiar, og på rekordfart blei han Russlands mest populære politikar. Army Summit. Den røynde journalisten har skrive to bøker med tema krig og storpolitikk. Dokumentarboka «Livvakt i helvete Aleksandr og krigen i Tsjetsjenia» og thrilleren «66 grader nord». Det er både russarar, norsk etterretningsteneste, ein leigemordar frå Balkan og ein livredd tsjetsjenar blant rollefigurane. I 2010 tok Siri Lill Mannes sluttpakke frå TV2. No lærer ho andre å formidle, gjennom sitt eige firma. I tillegg tar ho oppdrag som programleiar, og var nyleg konferansier på Army Summit i regi av Hæren. Ho skal også leie Veterankonferansen i Tromsø i oktober. Det er sterkt å høyre historiene til veteranane, blant anna skadde frå Afghanistan. Mange betaler ein høg pris for deltakinga til Noreg. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Siri Lill Mannes (44) Gründer og dagleg leiar av SpeakLab i Bergen frå Journalist og nyheitsanker i TV2 frå 1992 til Hovudfag i historie frå Universitetet i Bergen, mellomfag i russisk. Statsvitskap frå USA. Befalsskule og russisk-kurs frå Forsvaret. nytt om navn Oberst Tor Mjelstad (47) er ny sjef i HV-08. Stein Myrvang (51) er tilsatt som oberst og nestleder ved seksjon for Styring, budsjett og resultatanalyse i Forsvarsdepartementet (FD). Trond Salthammer (46) er tilsatt som oberst og økonomisjef i Luftforsvarsstaben. Johan Christian Harstad (49) har blitt kommandør og nestleder ved seksjon for Transatlantisk og europeisk sikkerhetspolitikk i FD. Oberst Espen Arntzen (46) skal nå styre menneskelige ressurser (HR Styring) i Forsvarsstaben. Olav Skard Jørgensen (44) er tilsatt som oberst og avdelingssjef i E-tjenesten. Frode A. Kristoffersen (43) er nå oberst og ny FSK-sjef. Halvor Johansen (44) har fått opprykk til oberst og er ny sjef for materiell og utvikling i Forsvarets spesialstyrkeavdeling (FSST). Oberst Esben Aas (6236) tiltrådte nylig som nestleder ved seksjon for Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid i FD. Generalmajor Trond R. Karlsen (55) er disponert som leder for logistikk- og ressursdivisjonen ved det allierte hovedkvarteret Ims i Brussel. Karin-Elin Berg (36) overtar 1. desember som festningsforvalter på Fredrikstad festning. Oberst Morten Eggen (47) er ny sjef for Cyberforsvarets kompetanseog transformasjonsavdeling. Oberst Atle G. Stai (54) har blitt avdelingssjef for fellesoperasjoner ved Stabsskolen/Forsvarets høgskole. Olav Njøs (50) blir oberst og nestleder ved seksjon for Sikkerhetspolitisk analyse i FD. Lars Lervik (43) er nå oberst og seksjonsleder på Nasjonal sikkerhetspolitikk, krisehandtering og beredskap i FD. Årets lærling: Arild Solheim Vårdal (20) er kåret til årets lærling i Forsvaret. Vårdal har de to siste årene tjenestegjort som matros - lærling om bord på KV Sortland. Han er kåret til den beste fra sitt kull i år og har i tillegg skåret bemerkelsesverdig godt på fagprøven

31 folk brudeparet FOTO: TORJE RØRSTAD miniportrett JOBBSKIFTE: Tonje Skinnarland har jobba fire år i Forsvarsdepartementet og er no også overadjutant på Slottet for Luftforsvaret. FOTO: ARNE FLAATEN Kongen sin hjelpar På Twitter skriv Tonje Skinnarland et ho er ein luftlandsett oberst oppteken av beredskap. Men ho er meir aktiv på Facebook. Ingrid Vik-Strandli (25) og Andre Wilhelm Auke (23) ble 12. april i år viet i Akershus Slottskirke av feltprest Peter Shaw Wilhelmsson. Hun jobber som baseleder for 1. trinn på Ekeberg aktivitetsskole samtidig som hun tar mastergrad i verdibasert ledelse. Han skulle egentlig vært kadett på Krigsskolen nå, men grunnet en alvorlig ulykke med en håndgranat i januar i fjor jobber han som grenader mens han trener seg opp til å fortsette. Det var stort å få dette til, i og med at vi for halvannet år siden ikke visste om jeg kom til å klare å gå igjen, sier Andre. Han synes det var flott å bli viet av presten som har fulgt dem helt siden han lå i koma. Peter er en god venn og en avgjørende støttespiller i det vi har vært gjennom, sier Andre. Ingrid og Andre har tross sin unge alder vært sammen lenge siden de var 14 og 15 år gamle, men hele ungdomstiden bodde han i Drammen og hun i Nes i Akershus. Vi er vant til å være en del borte fra hverandre, det kommer jo godt med i yrket jeg har valgt, smiler Andre. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo 58 I september tok Tonje Skinnarland over som overadjutant frå Luftforsvaret hos Hans Majestet Kongen. Ein adjutant er ein militær rådgjevar, sekretær eller assistent, og uniforma er utstyrt med ei fletta snor. Allereie andre arbeidsdagen var jobben å ta imot den estiske presidenten, men normalt blir det berre eit par dagar i månaden at overadjutanten stiller på Slottet i hovudsak knytt til seremonielle oppgåver når ambassadørar overleveraer sine akkreditiv til Hans Majestet Kongen i samband med statsbesøk, galla midd agar, lunsjar og andre tilstellingar ved Slottet. Skinnarland er mellombels brigader og til dagleg fungerande nestleiar på tryggingspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet. På Twitter-kontoen har ho skrive at ho er ein luftlandsett oberst oppteken av beredskap. Hjartet i nord. Eg er veldig lite aktiv på Twitter. Faktisk freista eg å finne ut kva Twitter var då eg oppretta profil. Eg følgjer meir med på Facebook, men er ganske selektiv og har ikkje noko mål om mange venar. Men Facebook er ein god infokanal både privat og meir profesjonelt, seier Tonje Skinnarland. I jobben i Forsvarsdepartementet har ho ansvar for oppfølging etter 22. juliterroren og beredskapsplanlegging. Med ein pappa i Kyst artilleriet lærte ho beredskap under den kalde krigen med mykje flytting. Hjartet mitt ligg i nord, men slekta kjem frå Telemark der eg har mitt fastpunkt, men aldri har budd. Eg vaks dels opp i Lødingen, men er jo for Nato-unge å rekne. Ein dialekt-schizofren nordlending, ler ho. Sjølvmeldinga Et helst: Altetande, føretrekk tapas med god vin. Feltrasjon eller fastfood: Fastfood. Ligg på nattbordet: «Godt nok for de svina», om å leie. Øvst eller nedst i køyeseng: Nede. Må ha på øving: Dopapir. Dårlegaste eigenskap: Livredd for å gå glipp av noko-syndromet. Sist besøkte nettstad: Ser på TV: NRK nyhende og debatt og seriar på opptak. Køyrer: Gubben sin Mercedes eller min gamle Opel Astra. Ferien: Hytta på Sørlandet. Siste strekk: Konstruktiv kritikk er alltid godt. Kan ingenting om: Elektronikk. Pendlar. Skinnarland er gift med ein offiser, og dei har begge hatt sine periodar i utlandet. I mange år var paret aktive med to redningshundar, det blei ein livsstil. Saman med krevjande teneste i Forsvaret førte det til at familielivet vart sett litt på vent. Eg er takknemleg for at eg likevel fekk bli mor i vaksen alder, seier 46-åringen, som gjekk ut i åtte månaders mammaperm nesten samstundes med at ho byrja som sjef på Mågerø. No bur dei med ei dotter på sju år i eige hus i Moss, og Tonje dagpendlar inn til Oslo medan mannen John-Arild jobbar på Rygge. Dei er begge litt på farta, då er det godt å ha ei bestemor og venninner med eldre born som kan stille opp. Luftmakt. Tonje Skinnarland har vore aktiv i Nettverk for kvinneleg befal: Det er viktig for å utveksle røynsler og byggje nettverk. Sjølv har eg hatt kjempestor nytte av det. Men samstundes må eg seie at eg aldri har opplevd meg som veldig aleine som kvinne ikkje før eg kom i leiargruppe. Då måtte eg reflektere, sjølv om eg ikkje følte det som problematisk eller utfordrande. Du var beste elev på Luftkrigsskolen. Er du ein strebar? Tja, det er eit lada ord, men eg er ambisiøs og pliktoppfyllande. På Krigsskolen var luftmakt favorittfaget mitt, grunnlaget for karrierevalet mitt blei etablert då eg gjekk der. Mitt vonde samvit er regelmessig trening. Det har vorte ein salderingspost i ein hektisk kvardag utan at det har øydelagt for dei fysiske testane. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 59

32 folk SLUTT: Dette er det siste bildet av RAFA Norwegian Branch' medlemmer med ledsagere og gjester. I september ble foreningen lagt ned. FOTO: ARNE FLAATEN Slutt etter 50 år Den norske avdelingen av Royal Air Forces Association er nå historie. 18. september 1964 er en merkedag i Royal Air Forces Associations (RAFA) historie. Da ble Norwegian Branch stiftet og på dagen 50 år senere var det slutt. Hedret. Krigsveteranene samlet seg på Akershus festning for å minnes, feire og avslutte sitt arbeid. Prinsesse Astrid var til stede under markeringen som startet med kransnedlegging på monumentet over Luftforsvarets falne, og som ble avsluttet med en festmiddag på Artil - leri loftet med godt over 100 gjester til bords. Tilstede for å hedre luftens helter fra annen verdenskrig var også statssekretær Øystein Bø, sjef for forsvarsstaben generalløytnant Erik Gustavson og generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Per Egil Rygg. Livsvarig. Styreleder for Luftmilitært Samfund (LMS), brigader Øyvind Kirsebom Strandman takket i sin tale medlemmene i RAFA for innsatsen og forærte alle sammen et livsvarig medlemskap i Luftmilitært Samfund. Generalløytnant Wilhelm Mohr ble spesielt hedret med æresmedlemskap for sin livslange innsats for Luftforsvaret. Mohr var også kveldens hovedtaler. ERLING EIKLI ee@fofo.no 40 år i Forsvaret. John B. Lilland (bildet)ble takket for lang og tro tjeneste 2. september i år da han gikk av for aldersgrensen etter 40 år i Forsvaret. Forsvarssjef Haakon Brun-Hanssen holdt en takketale der han understreket Lillands evne til å oppnå raske resultater i nye oppdrag utenlands og innenlands. FOTO: ARNE FLAATEN Vernepliktsutvalg. Deltakerne i utvalget som skal se på moderniseringen av vernepliktsordningen er klare. Utvalget bester av leder Jonni Solsviksom er ordfører i Andøy, stortingsrepresentant Marit Nybakk, sentralstyremedlem i KrF Elisabeth Løland, tidligere stortingsrepresentant Per Ove Width, seniorforsker Nina Græger i ved NUPI, sjefsforsker Frank Brundtland Steder ved FFI, tidligere forbundsleder Petter André Moe og brigader Anne Rydning. Utvalget vil trolig gjennomføre første møte i løpet av oktober. 60

33 aktiv KASSA ER TOM Uten støtte fra Forsvaret forsvinner bedriftsidrettslaget på Haakonsvern allerede i høst. MÅL: Det er intensitet og stor idrettsglede når bedriftsidrettslaget på Haakonsvern møtes til trening

34 aktiv «Slik økonomien er nå, må vi dekke bedriftsidretten gjennom dugnadsarbeid» KJETIL HOLVIK Bedriftsidrett Det finnes ingen sentrale retningslinjer om hvor mye støtte hvert bedriftsidrettslag i Forsvaret har krav på. Det er opp til den lokale avdelingssjef å bestemme hvor mye penger som skal settes av til dette, iht statens regulativ og lover Norges Idrettshøgskole/ Forsvarets institutt arbeider med nye bestemmelser for militær idrett og trening Forsvaret, hvor retningslinjer for fritidsidretten vil inngå. KILDE: Major Jon Kirknes, Norges Idrettshøgskole/Forsvarets institutt PENGELENSE: Lars Erik Knudsen (til venstre) leder bedriftsidrettslaget «Ankeret». Sammen med Kjetil Holvik fortviler de over dårlig økonomi. SKYTEBANE: Lars Erik Knudsen etterlyser klarere retningslinjer fra Forsvaret om økonomisk støtte til bedriftsidretten. Her er han på luftgeværbanen som skyttergruppa har bygget inne i fjellet. Den økonomiske situasjonen har vært dårlig lenge. Vi har tidligere fått noe støtte fra bedriften kombinert med dugnadsarbeid. Men for to år siden fikk vi avslag da vi søkte om penger. Begrunnelsen var at FLO ikke støtter bedriftsidrett på prinsipielt grunnlag, sier Lars Erik Knudsen. Vi møter leder for bedriftsidrettslaget «Ankeret» inne på et av verkstedene i fjellhallen utenfor Bergen. Nå må han kalle inn til et ekstraordinært årsmøte i oktober hvor det sannsynligvis blir besluttet å legge ned. Bedriftsidrettslaget ble startet i Det jeg etterlyser, er tydeligere signaler om støtte til bedriftsidretten. Det er nemlig store variasjoner i hvordan dette praktiseres ulike steder i landet, sier Knudsen. Blakk. Han har tatt en liten ringerunde til andre bedriftsidrettslag i Forsvaret. Resultatet var overraskende. Enkelte får mye i støtte, mens vi sitter igjen med nesten ingenting. Det er klart vi føler oss litt urettferdig behandlet. Jeg skrev en mail om situasjonen og sendte til flere ledere i Forsvaret for noen år siden. Dette førte til at Generalinspektøren for Sjøforsvaret kalte inn til et møte på Haakonsvern i 2012, sier han. Sjøforsvarsstaben bevilget deretter kroner av de kronene «Ankeret» trengte til driften i I år er situasjonen enda mer prekær. Etter flere purringer fikk bedriftsidrettslaget inn kroner i august som dekker forsikringene ut året. Nå er kassa tom, forteller Knudsen. Forskjeller. For mens «Ankeret» knapt har økonomi til å holde idrettslaget flytende, er situasjonen ganske annerledes for Bedriftsidrettslaget på Kolsås. Her finansieres hele driften av Basestøtteavdelingen som bidrar med kroner årlig. Dette dekker alt fra startkontingenter til treningsutstyr. Alle som er tilknyttet FLO, blir automatisk medlemmer. Vi har gode og forutsigbare økonomiske rammer som gjør at vi slipper medlemsavgift eller dugnadsarbeid, sier Michael Jonas Nes som leder Forsvaret Kolsås Bedriftsidrettslag. I fjor var forbruket på kroner. Nes mener at mindre penger ville gått ut over mangfoldet og aktiviteten i gruppene, og at bedriftsidrettslaget er en viktig måte å synliggjøre Forsvaret på. Vi bidrar til å profilere arbeidsplassen vår på en god måte også i sivile arrangementer. Idrett skaper bedre trivsel og samhold. Dessuten skal man ikke underslå den helsemessige effekten, sier han. Dugnad. Tilbake på Vestlandet er fotballgruppa i gang med en intensiv kamp i høstsola. Bergenske gloser hagler over kunstgresset når ansatte fra Haakonsvern og ubåtbunkeren på Laksevåg barker sammen. Her har vi en salig blanding av uniformer og kjeledresser. Det er dette vi snakker om i pausene på jobben. Idrett skaper samhold og et stort kontaktnett på tvers av avdelingene, sier Kjetil Holvik (36), som er leder for fotballgruppa. En ball kommer susende mot oss som den røslige midtstopperen tar imot med en nydelig demping før han sparker den til keeperen. Baneleie koster 5000 kroner i året og dommeravgiften det samme. Men slik økonomien er nå, må vi dekke dette gjennom dugnadsarbeid. Vi sveiser både ødelagte fotballmål og diverse treningsutstyr for å kunne spille. Men vi har ingen midler til drakter eller annet utstyr, sier han. Til daglig jobber han som mekaniker i ubåtbunkeren. For en stor kar som meg er det trangt å kravle rundt inne i en ubåt. Gjennom fotballen får jeg løst litt opp, noe som er en klar fordel også i jobbsammenheng. Det er skuffende hvis Forsvaret ikke ser verdien av dette, sier han. Nedrykk. I fjellhallen på Haakonsvern viser Knudsen fram pokalskapet. De er litt støvete, konstaterer han, og bøyer seg ned for å se på håndfaste bevis på idrettslige prestasjoner. Hva har den økonomiske situasjonen å si for aktiviteten? Den har stilnet betraktelig. Det er jo vemodig dersom vi må legge ned. Jeg har sittet som leder i 14 år og er litt lei alt det økonomiske rotet. Men jeg vil gjerne fortsette dersom vi får litt inspirasjon i form av lovnader om mer penger. Aller nederst i skapet får han øye på en håndballpokal. Denne var jeg med på å vinne i Da rykket vi opp til 1.divisjon takket være mange gode vernepliktige soldater. Da disse sluttet var det rett ned til 2.divisjon igjen, sier han. Nå kan det gå samme veien med bedriftsidrettslaget. Uten garantier om fast støtte kan «Ankeret» gå rett til bunns. Uten mulighet for opprykk. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN 64 65

35 kultur Politikeren Churchill Winston Spencer Churchill var en av forrige århundres mest profilerte personligheter og en av dem som, ved sin standhaftige motstand mot Hitler, påvirket utfallet av andre verdenskrig sterkest. Storbritannia sto sommeren 1940 alene etter Frankrikes fall. Sterke krefter i Storbritannia ønsket en løsning med Hitler, men Churchill var ubøyelig og landet holdt ut. Hvem var han så denne farverike, hyperaktive, kreative og utrettelige politikeren. Boken beskriver Churchills barne- og ungdomstid. Han vokste opp i imperiets glansdager og ble sterkt formet av sine opplevelser før Født på Blenheim slott, utdannet på kostskole og på hærens krigsskole Sandhurst. Han deltok i kolonikriger både på grensen til Afghanistan og i Sudan. Han utnyttet sin familiebakgrunn til det ytterste, drev meget aktiv personlig PR og var svært kontroversiell. Han ble dekorert i krigene og han skrev reportasjer for avisene og utga bøker. Boerkrigen dekket han som sivil korrespondent, ble tatt til fange og skrev igjen en rekke reportasjer og bøker. Tilbake i Storbritannia gikk han inn i politikken først i det konservative partiet så over til det liberale partiet. I 1905 kom han inni i regjeringen, han ble innenriksminister i 1910 og marineminister i Som en meget aktiv og verbal statsråd (eneste med krigserfaring) var han sentral i politikken frem mot krigsutbruddet i 1914, og med de reformer han drev gjennom, bidro han sterkt til at Royal Navy var klar da krigen brøt ut. Boken gir en meget god beskrivelse av Churchills og utviklingen av britisk politikk frem til krigsutbruddet i Noen uheldige oversettelser av engelske militærutrykk til norsk finnes. Eksempelvis var unge Churchill ikke en underoffiser (non commissioned officer/sersjant), men en subaltern offiser (utnevnt offiser av lavere grad, fenrik/ løytnant). ERIK IANKE «Ung Gigant. Winston Churchill og opptakten til første verdenskrig» Schibsted forlag Oslo sider Røde kvinner i krig I Den Røde Hær kjempet det rundt én million kvinner under annen verdenskrig. De fleste var svært unge og idealistiske da de meldte seg og kjempet på alle arenaer i krigen: som kampflypiloter, frontsoldater, skarpskyttere, stridsvognsmannskap, artilleri, partisaner, sanitet og ingeniører. Kvinnene led like store tap som andre, men etter krigen ble deres historier i stor grad tiet ihjel. De ble dekorert, dimittert og sendt hjem. Det var ikke plass til dem i styrkene lenger etter krigen, og de ble sendt tilbake i tradisjonelle roller. Historien om kvinnenes innsats ble kun beskrevet i den grad det passet inn i den offisielle heroiske beskrivelsen av «Den Store Fedrelandskrigen». Forfatteren Svetlana Aleksijevitsj, som er født i Vest-Ukraina etter krigen, samlet over en periode på fire år historiene til mange av kvinnene og møtte store problemer i sitt arbeide. Mange av de historiene hun ble fortalt og leste om, passet ikke i det offisielle heroiske bildet som hadde blitt skapt. Den første utgaven av boken som kom i 1984, var også sterkt sensurert. I 2004 kom den komplette utgaven som vakte stor oppmerksomhet og ble oversatt til mange språk. Historiene er brutalt ærlige og gir et usminket bilde av livet ved fronten. Vi kan være glad for at boken ble gitt ut for ti år siden, da den neppe hadde blitt gitt ut i dag med de nye lovene som gjør det straffbart å «sverte» den heroiske innsatsen i Den store dedrelandskrigen. Boken av Aleksijevitsj er meget velskrevet og sterk med en helt annen innfallsvinkel enn vanlige krigsbøker. ERIK IANKE «Krigen har intet kvinnelig ansikt» Svetlana Aleksijevitsj Kagge Forlag, Oslo 2014, 384 sider. Jakten i Belfast «71» er en berg- og dalbane av intens drama og action som tviholder oppmerksomheten filmen gjennom Gary Hook er bare så vidt ferdig med grunntreningen som soldat før han blir sendt til Belfast. Han er på ingen måte forberedt på det som venter i byen av sekte - riske kamper, hat mellom folket, og mot den britiske hæren. Farlig miks. Byens innbyggere er delt, lojalister mot republikanere, de som ønsker løsrivelse fra Storbritannia og de som vil forbli i unionen. Katolikker mot protestanter, som igjen har sterke innbyrdes motsetninger. Opp i denne eksplosive miksen av nasjonalisme og religiøst hat, blir Hook adskilt fra troppen etter en demonstrasjon som fort springer ut av kontroll. Det som følger er en jakt på liv og død der den unge soldaten får satt sitt eget virkelighetsforståelse på prøve. Spenning og driv. «71» gjør det meste rett. Det er en troverdig tidskoloritt av Belfast, fra kulisser, stemning og dialog. Rollebesetningen er glimrende, selv om de færreste vil dra kjensel på skuespillerne, fra den stille Hook (Jack O Connell) til mer breiale smågutter og mistenkelige etterretningsagenter. Fra åpningsscenen og de neste 98 minuttene tviholder filmen, regissert av Yann Demange, på oppmerk som - heten. Det er følelser, spenning og driv uten at det tipper over i klisjeer. Enkelte voldsscener er grafiske og brutale, men det bidrar bare til å forsterke følelsen av kaos og hjelpeløsheten menig Hook føler ved å være forlatt på fremmed jord. Filmen har det historiske bakteppet som gir en opplevelse av hvordan det måtte ha vært å leve i hovedstaden i Nord-Irland på 70-tallet. «71» er film som fortjener oppmerksomhet, og å bli sett. Det er et actiondrama av godt merke. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no film Film: «71» Sjanger: Krigsdrama Skuespillere: Blant andre Jack O Connell, Sean Harris og Sam Reid. Premiere: 17. oktober Spilletid: 1 time og 33 min. FOTO: ROADSIDE ATTRACTIONS Statuefesten Joachim Rønneberg ble feiret med statue på sin egen 95-årsdag. Flere tusen kranset rådhusplassen i Ålesund den siste lørdagen i august. De kom fra fjern og nær, Prinsesses Astrid, fru Ferner, fiskeri min - ister Elisabeth Asapaker, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, kamerater fra Lingeklubben, forsvarsattacheer, familie, venner og mange tilskuere alle ville de hedre mannen som ledet operasjon Gunnerside som sprengte tungtvannsanlegget på Vemork i En æresvakt fra Forsvarets spesialkommando med Linge-kompaniets fane var også på plass. Utstilling. Rønneberg tok prinsesse Astrid, forsvarssjefen og statsråden med på en eksklusiv runde i spesialutstillingen som Ålesund museum har laget om ham. Utstillingen handler om speidergutten som senere rømte til England for å fortsette kampen mot nazistene. I England traff han Martin Linge og Rønneberg skulle bli en av kompani Linges mest sentrale skikkelser. Utstillingen forteller om Rønnebergs virksomhet under krigen og litt om hans liv etter freden. Man kan kikke nærmere på flere autentiske gjenstander, som teltet han brukte under Fieldfare-operasjonen i Tafjordfjella, ikke så langt fra Ålesund. En spesialsydd sovepose, Rønnebergs uniform og skistøvlene han brukte under Tungtvannsaksjonen vises også frem. Med stokken pekte han engasjert på bildene og fortalte med stor iver om sine opplevelser. Statue. Prinsesse Astrid stod for avdukingen av statuen på rådhusplassen i Ålesund. Den er laget av kunstneren Håkon Anton Fagerås og viser soldaten Rønneberg som klatrer i en granittblokk. På sok kel en ved siden står navnene på alle de som deltok i Tungtvannsaksjonen og operasjon Fieldfare. Rønneberg hadde selv insisterte på at disse måtte være med. Volsdalen barnekor avsluttet markeringen på torget med å synge bursdagssangen for en beveget 95-åring, som for en gangs skyld hadde vanskelig for å sette ord på sine følelser. Ålesunds store sønn. En flott anerkjennelse av en stor mann, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, som var mektig imponert over markeringen. Dersom det skulle være noen usikkerhet om hvem som er Åle sunds store sønn, så er den tvil fjernet en gang for alle. Det er ingen over og ingen ved siden, fastslår kultursjef Lars Johan Huse. ERLING EIKLI ee@fofo.no AVDUKING: Prinsesse Astrid fru Ferner var til stede da Joachim Rønneberg fikk sin statue avduket i Ålesund. FOTO: ERLING EIKLI 66 67

36

37 mix Tjuvstarta feiring FOTO: PRIVAT Perfekt whisky for befalet Tok fram champagnen Eg skrubba dekket. Det tok halvanna time. Vi gjorde det litt ekstra nøye i dag, vi var to. Ein sto med slanga, eg låg på dekk, fortel 20 år gamle Stian Waet. I tillegg festa eg gjerde rundt heile fartøyet. Eigentleg skulle forsvarsministaren kome på kaffi og frukt mellom dei mange møta på Nato-toppmøtet og middagen med dei andre forsvarsministrene. KNM Skudd låg til kai i Cardiff i Wales under Nato-toppmøtet saman med fleire andre Natofartøy. Hensikta: å profilere Norge og vise fram noko som det norske forsvaret kan stille med i ein ny innsatsstyrke. Men statsråden kom aldri, hun blei så forsinka at hun måtte rett i middagen. Synd, syntes mannskapet, som sto oppstilt og venta. Synd, syntes og Søreide. Difor drog ho på fartøyvisitt etter middagen i stadet. Da svarte mannskapet med å bytte ut kaffi med champagne. Ein flott avslutning på dagen, fortel skipssjef Trond Sivertsen. Les meir om kva KNM Skudd gjorde på Nato-toppmøtet på fofo.no. Les òg side 82. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Under Nato-toppmøtet i Wales kom forsvarsministar Ine Eriksen Søreide på kveldsvisitt til KNM Skudd. Fire soldatar frå Korpfjell grensestasjon hjelpte til (biletet) då norske og russiske skuleelever tjuvstarta markeringa av frigjeringsjubileet med ein lengre marsj i historisk lende. Aust- Finnmark blei frigjort hausten 1944, etter harde kamper på Litza-fronten. Frigjeringsmarsjen starta inne i Russland, og enda opp i Kirkenes. Undervegs var det overnatting i telt. Vi sette opp telt og syfta for feltrasjonar og naudsynt transport. Det var ein grei ekstrajobb på frivakta, fortell grensejeger Haakon Vognild. Soldatane ga også ein leksjon om fyring av primus og held vakt i teltleiren. Siste helga i oktober markerast det at det er 70 år sidan Aust-Finnmark blei frigjort. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no VETERANTREFF: I Norway House sine lokalar i Lommedalen var det veterantreff 21. september. Mange tok turen med familie, born og vener for å møte andre veteranar. FOTO: TROND WERNER X-ord på Nato-møter Ifølge den nye selvbiografien «Duty Memoirs of a Secretary at War» taklet tidligere forsvarsminister i USA, Robert Gates, store utfordringer i sin tjeneste for ikke mindre enn to presidenter. Hele hans periode var preget av krig. Likevel var noe av det mest krevende å delta på at Natos toppmøter. Så ekstremt kjedelig at han måtte ty til kryssord for å holde seg våken. Vi får håpe Jens Stoltenberg får såpass sving på møtene at kryssordene i salen legges til side... JAPANSK: Befalet flaskes opp med god omtale av japansk whisky i Befalsbladet. BEFALSBLADET NR «Perfekt etter en tung jakt - middag med storviltkjøtt, nydelig på blankskurt svaberg mens kajakken glinser i kveldssolen», heter det når siste utgave av Befalsbladet omtaler blant annet single malt Whisky fra Japan, rikt illustrert med både bilder av flaskefôr, priser og med leveran - dør enes nettadresser oppgitt i samme sak. Det minner mistenke lig om blader du normalt finner i stol rygg en foran deg på internasjonale flygninger. Redaktør Markus Källvik bedyrer at saken er laget i beste hensikt nå som jaktsessongen er i gang og båldrammen skal frem, sokkene og helsetrøya henger til tørk og hund - en slapper av etter endt jaktdag. Artikkelen er ikke signert, og det fremstår som usikkert om dette er en annonse eller redaksjonelt stoff. En feil hos oss. Det er en redaksjonell sak fra en frilanser som er frilufts- og whiskykjenner, forteller Källvik Det tviler vi ikke på

38 x-ord Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på Leveringsfrist: 17. oktober Lykke til! Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 9 er: «Kavaleri» 1. premie (15 Flax-lodd) Liv Inger Marken, Moelv 2.premie (10 Flax-lodd) Åge-Jan Kaspersen, Bodø 3.premie (5 Flax-lodd) Ove J Karlsen, Hemnesberget #forsvaretsforum Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en ipad. Minesveiper Hvor mange miner skjuler seg på brettet? De tomme rutene er allerede klarert. Tallene viser hvor mange miner akkurat den ruten som tallet står i, grenser mot vannrett og loddrett, men ikke diagonalt. Send svaret til konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på Leveringsfrist: 17. oktober Løsning i nr. 9 er: 13 miner Vinner av 15 Flax-lodd Trygve Selmer, Harstad Vinn en ipad! SHAVE: Joans Håland har publisert dette bildet under tittelen «Barbering av berret». FOTO: JONAS HÅLAND 1. Åtte. 2. Libanon. 3. Donald Duck. 4. St. Helena. 5. Jerven. 6. Åtte. 7. Kjell Arne Bratli. 8. Ris. 9. Sør-Sudan. 10. Hattestad. 11. Detroit 12. Mexico. SVAR QUIZ: Menig 1. Når klokken er åtte i Bergen, hvor mye er den da i Berlin? 2. I hvilket land tjenestegjorde den norske bataljonen i Unifil (bildet)? Sersjant 3. Hvilken tegneserie har blant andre Don Rosa og Arild Midthun tegnet? 4. På hvilken øy døde Napoléon Bonaparte (bildet)? Fenrik 5. Hva er det største mårdyret som lever i norsk natur? 6. Trafikkskilt er vanligvis runde, trekantede eller firkantede. Men hvor mange sider har skiltet «Full Stopp»? Kaptein 7. Hva heter ombudsmannen for Forsvaret? 8. Hva er hovedingrediensen i retter som paella, nasi goreng, risotto og jambalaya? Major 9. Hvor er Salva Kiir (bildet) president? 10. To norske kvinner med samme etternavn tok OL-gull henholdsvis i 1994 og Hvilket etternavn? General 11. Hva heter grensebyen som hadde 1,8 millioner innbyggere i 1950, men har under nå, som ble en del av landet den nå ligger i, i 1796, som har gitt navn til en sang som Bobby Bare har toppet den norske singlelisten med, og som begjærte seg selv konkurs i fjor? 12. Veldig mange land har en a i navnet på norsk. Hva er det mest folkerike landet i verden som ikke har noen a i navnet? F-quiz Fs egen quizmaster og kryssordforfatter Georg Mathisen har løst og laget kryssord siden før han begynte på skolen og quizzet fra Afrika i sør til Svalbard i nord. Det meste av 1990-tallet tilbrakte han i Forsvarets forum

39 INF ORMASJONSBLAD AD F OR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr årgang Dårlig sikt: Tåken ligger tett over hele fjellet når Simen Seter Våtvik og Thomas Overland skal ut på patrulje. Foto: Martin Birkeland. annonse AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: EINAR HOLST CLAUSEN 76 Til Latvia for å øve 78 Den viktige portalen 79 Kommentar: Sats på brigaden 80 Måler vanntemperaturen 82 HV passet Haakonsvern 82 KNM SKudd i Cardiff 83 «En virkelig stor omstillingsprosess er på trappene» HELGE MARTIN TONNING Kommandør 86 Femte året med C17 i Papa 86 Norge skal lede ACE 87 Kommentar: Travle dager 88 Fargerikt fellesskap 90 Forsvarssjef inspiserte 90 Stor øvingsmåned i HV 91 Kommentar: Øvelse gjør mester Alle flygeres Mohr Veteran Wilhelm Mohr (97) fikk møte og fly sitt elskede Spitfire. 10 F O RSVARET S INGENIØRHØGSKOLE 14 NY SOLDAT HVERDAG I NORD 16 NOBL E-G ARDIST ER FOTOREPORTASJE NOBLE LEDGER 16 SOLDATNYTT Oktober 2014 Noble gardister SOLDATNYTT Oktober Bladet Soldatnytt har vært på øvelse Noble Ledger og blant annet fulgt gardistene Skipsbyggeren i Korea 92 Kort om 93 Kommentar: Fortid nåtid fremtid 94 Øyne og ører i havgapet 95 ««Planer må jevnlig revideres»» SOLVEIG KREY Flaggkommandør 96 Skal med til USA 97 Kommentar: Linker inn i fremtiden 74