Sjekk. posten. Et år i dødens forgård Side 6 Veteranrettigheter - hvor står vi? Side 14 Ledersamling Side 17

Transkript

1 Sjekk posten NR Et år i dødens forgård Side 6 Veteranrettigheter - hvor står vi? Side 14 Ledersamling Side 17 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 :innhold Sjekk posten NR Nr ISSN: Her elsker de nordmenn? :aktuelt: ute snakker flytende Lensmannen i Ebel Elsaki en stor festdag. norsk og 17.mai har blitt - Gratulerer med dagen! vesle landsbyen Omar Assi er lensmann i den norsk tar Ebel Elsaki i Libanon. På flytende som har ene han i mot de vel 30 nordmenn g i landsbyen valgt å feire Norges nasjonalda hans. rde tjenestegjo soldater norske Rundt under borgerkrii Unifil-styrken i Libanon fått et spesielt forgen. Mange nordmenn har t mellom hold til landet som ligger innesteng tilkomme å velger Israel og Syria, og noen sammen bake år etter år for å feire 17.mai med lokalbefolkningen. på innsatsen de - Vi setter utrolig stor pris oss og Libanon. norske soldatene gjorde for aldri til å vi kommer det og De ofret mye, Omar Assi også glemme forteller lensmann g. det på flytende norsk, selvfølgeli SpeSiell dag som var plassert De mange norske soldatene y to timers kjørei Ebel Elsaki en fjellandsb Beirut har tur fra Libanons hovedstad til innbyggerne knyttet ekstra sterke bånd ene først nordmenn i landsbyen. Helt siden en spesiell dag kom i 1978, har 17. mai vært dro 30 personer for lokalbefolkningen. I år feire sammen fra Norge til Libanon for å ambassadør med lokalbefolkningen. Norges deltok også i Libanon, Aud Lise Norheim, i feiringen. etter de nor- Det har vært mange soldater og Spania ske. Fra Ghana, Nepal, Indonesia måle med seg de blant annet, men ingen kan for lokalbefolknorske. De gjorde mye godt godt etterningen, og har fått et fantastisk og pusse opp mæle. De hjalp til med å bygge og ikke minst huser her, drev sanitetsarbeid sier lensmannen. var det trygt å ha dem her, ene kom - Jeg var 12 år da de første nordmenn de så lærte hit. Først lærte de meg engelsk, i fjor aldri meg norsk, sier Assi, som inntill hadde vært i Norge. så i fjor var - Vi fikk en ambulanse av Norge, ger, som er jeg på ambulansekurs i Kongsvin forteller Ebel Elsaki vennskapsby i Norge, Assi. å høre norske Han sier det ikke er uvanlig har ett eller annet gloser i landsbyen sin. Alle som kan forhold til Norge. Vi er tre-fire kan noen flytende norsk, og veldig mange få gloser, sier Assi. Et år i dødens forgård Side 6 Veteranrettigheter - hvor står vi? kjøpekraft fikk seg også en Den bortgjemte landsbyen tring på grunn voldsom økonomisk oppbloms av den norske tilstedeværelsen. Vi handlet tv, - Vi la igjen mye penger her. familiene våre, video, fotoutstyr og gaver til Else Nilsen. forteller FN-veteran Astrid og nye soldater Men da nordmennene dro av optimismen overtok, forsvant også mye i landsbyen. Side 17 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO landsby, to timer Ebel Elsaki er en bortgjemt nordmenn jobbet, fra Beirut. Her har en rekke forhold til byen. og mange har fått et spesielt Neste nummer av Sjekkposten (nr 4) kommer ut i august, og deadline for bidrag er 6. august. (Sjekkposten nr. 5, deadline 1. oktober.) holdt tradisjovi fikk likevel feiret dagen og n Asgeir Dahlen Alene i fjor nen ved like, sier FN-vetera tradisjoner i Ebel et norsk tv17.mai-feiringen har lange fra Mo i Rana. Sammen med hvert år siden som Elsaki, og dagen har blitt feiret team, var han den eneste nordmann bli å ved nær fjor I fjor var dagen imidlertid r i Beirut feiret dagen i Ebel Elsaki i avlyst. Da var det nemlig urolighete ville og mange fryktet en ny borgerkrig annet omkom MAnge ble blant bryte ut. Flyplassen i Beirut soldater mistet livet sitt i området norske 21 FN-vetede norske stengt, noe som førte til at rundt Ebel Elsaki. tjenestegjorde ranene aldri kom seg til Libanon. FN-veteran Astrid Else Nilsen feiring, men i år tilbake til Li- Det ble en ensom og amputert to år i Ebel Elsaki, og hun var nasjonaldagen. banon for å feire den norske og mange venner - Vi har mange flotte minner men samtidig her. Det er godt å være tilbake, Det vil jeg var det jo mye vondt som skjedde. det er vanskelig for imidlertid ikke snakke om, å forstå hva vi dem som ikke har vært her egentlig opplevde, sier Nilsen. EKSEMPEL e-kbjerkli@mil.no Ø M E R KE T ILJ Opplag: Opplag: Teknisk produksjon: Høegh Teknisk produksjon: Høegh as as Trykk: Norby as as Trykk: NorbyGrafisk Grafisk Annonsesalg: PerPer EllefEllef Amble, tlf: Annonsesalg: Amble, tlf:08990 e-post: e-post:per-eamb@online.no per-eamb@online.no M 24 1 vennskapsby. Kongsvinger er Ebel Elsakis Flere av FN-veteranene foran minnesmerket i Ebel Elsaki. Norge har FN-soldater i Libanon også i dag. Her er Ingrid Prestetun (til venstre) sammen med FN-veteran Astrid Else Nilsen. Norges ambassadør Aud FN-veteran Asgeir Dahlen, Omar Assi sammen med Lise Norheim og lensmann norsk og har vært sine to døtre. Assi snakker flytende Fossmark. Håkon i Norge bare én gang. FOTO: et lite 17. maidet ble gjort forsøk på å arrangere huset i Ebel Elsaki. tog fra kirken til forsamlings over toget, sier Men det var ikke akkurat disiplin Dahlen med et smil. arrangør og veteran Asgeir Side Trykksak 7 Siden forrige nummer av Sjekkposten har den ene milepælen avløst den andre. Det har vært avholdt ledersamling i Stavern, med nyttige diskusjoner rundt viktige temaer i forbundet. Mer om dette i Kommentar fra Ove Mørch, GS har ordet, og i egen artikkel i Aktuelt: Hjemme. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Aktuelt Leder På politioppdrag i Kabul... 5 Et år i dødens forgård... 6 FN avgjørende for fred... 8 Jahn Otto Johansen kommenterer: Forhastet optimisme i Irak...10 Arbeidet med veteranrettigheter - hvor står vi?...14 Ove Mørch kommenterer: God dag veteraner...16 Ledersamling FN operasjonen på Haiti Her elsker de nordmenn? Ny forsvarssjef En meget vellykket FN operasjon Bæreia - 50 år G.S har ordet Lokalforeningene Stormønstring for kommandanten på Akershus Påsken -09, 17. mai deltakelse på Tynset BNBBs hedersmedalje, invitasjon mai markeringer Kontakt med leserne Afghanistan - hvor mye mer? Pårørendegruppa for skadde FN- og NATO veteraner...41 Verdens eldste store krigsgravplass Nye bøker Redaktør Side 14 Ledersamling 9 k Av: Håkon FossemAr Tidl. publisert i vg Ansvarlig utgiver: NVIO Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: e-post: vfalck@nvio.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: kbjerkli@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: e-post: kostboll@nvio.no Forbundskontor: Berit Magnussen Tlf.: e-post: bemagnussen@nvio.no Jan Steen Telefon: e-post: jsteen@nvio.no Rådgivere: Bjørn Næss Telefon: e-post: bnaess@nvio.no Geir Stamnes Mobil: e-post: gstamnes@nvio.no Forbundets hjemmesider: e-post: post@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO, telefon eller faks Det har vært hektisk aktivitet i forbundet for å gi innstillinger til Forsvarskomitèen vedr. Odelstingsproposisjon nr. 67 om endringer i forsvarspersonelloven, og Stortingsmedling nr. 34. om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Status for dette arbeidet med veteranrettigheter kan du lese mer om i dette nummerets Leder og i Aktuelt: Hjemme. Det har skjedd flere personellmessige endringer i forsvaret i det senere. Tidligere GIH General Robert Mood er på plass i sin nye jobb som FN-sjef, og deler sine første inntrykk i ett intervju. Forsvaret har tatt fatt på sin nye utenlandsoperasjon, og tok i mai over FNs feltsykehus i byen Abéché i Tsjad. Det er for tidlig med rapporter fra denne operasjonen, men du kan lese om Svein Wærenskjolds inntrykk fra den nylige avsluttede FN-tjenesten i Sudan i Aktuelt:Ute. I mai har det vært 8. mai markeringer over hele landet, feiring av 17. mai både hjemme og ute, og Veterankompaniet som nå teller 4 avdelinger ble inspisert av Brigader Holmenes på Akershus festning. Dette kan du lese om i Lokalforeningene. Arbeidet med å skifte NVIOs profil fortsetter, og i dette nummeret presenterer vi en rekke nye profileringsartikler for salg. Vi håper de fallers i like god smak som t-shirten vi lanserte tidligere i år. Det jobbes også på spreng med å få ferdig prototypen for nye lokalforeningshjemmesider. Dette har satt endelig ferdigstillelse av NVIOs hovedsider litt på vent, men vil bli tatt opp igjen så raskt som mulig, slik at nye funksjoner og sider kommer til der etter hvert. Følg med! Ønsker alle en riktig god sommer! Kristin Bjerkli Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :aktuelt: ute Leder Veteranene og fremtiden Det har fra ulike hold over tid vært reist kritikk mot Forsvaret og Forsvarsdepartementet for manglende oppfølging av veteraner. Mye av kritikken har vært berettiget og det har tatt lang tid å få det riktige fokus på veteranenes rettigheter og deres anerkjennelse. Mye positivt har skjedd de siste fire årene selv om det gjenstår mye arbeid. Bæreia er blitt et godt rekreasjonssenter for bl.a. veteraner og deres familier. Forsvarets Veteranadministrasjon er etablert. Forsvarssjefens Veterandirektiv er utgitt. Forsvarssjefen har gitt betydelig moralsk og økonomisk støtte til kameratstøttearbeid, gjensyntreff for veteraner, Gaza- og Unifil-jubileum. Det er etablert MC-gruppe og Veteranavdelinger og de nye veteranene møtes med honnør i form av hjemkomstparade med medaljeseremoni. Forsvarssjefen har tatt veteranoppfølging på alvor. Forsvarsministeren(FMIN) er genuint interessert i veteranarbeid og anerkjennelse av veteraner, noe som har resultert i forutsigbare rammer i forbindelse med tildeling av økonomisk støtte. FMIN har vært en sterk pådriver når det gjelder oppfølging og behandling av Gulfkrig-veteranene. Dette arbeidet har dessverre fått en litt treg start, men etter mange innspill og påtrykk fra NVIO tror jeg vi nå er på riktig vei fremover. Det store og meget viktige arbeid som har pågått i ca. 2 år er endring av forsvarspersonelloven. I denne prosessen har det vært et tett samarbeid mellom personell- og veteranorganisasjonene. Odelstinget vedtok ovennevnte lov mandag 8. juni, og loven skal behandles i Lagtinget tirsdag 16. juni. Det tas sikte på at loven iverksettes fra 1. januar Forsvarsministeren(FMIN) er genuint interessert i veteranarbeid og anerkjennelse av veteraner, noe som har resultert i forutsigbare rammer i forbindelse med tildeling av økonomisk støtte. De viktigste elementene i loven er: Staten skal uavhengig av skyld erstatte tap påført personellet pga. skade eller sykdom som følge av tjeneste i internasjonale operasjoner. Loven vil gjøre det enklere å få erstatning for personell som blir skadd under tjeneste. For psykiske belastningsskader som relateres til perioden fra 1978 og frem til 1. januar 2010 innføres en særskilt kompensasjonsordning som begrenses oppad til 2,45 millioner kr. og graderes etter ervervsmessig uførhet. Denne ordningen kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser og eventuelle utbetalinger av private forsikringer. NVIO ser med undring på forskjellsbehandlingen av veteraner og frykter at dette kan føre til at våre eldste veteraner basert på en kunstig tidsakse og økonomisk skille fra 2010, vil opprettholde sine stevninger mot FD og den norske stat. Noe som alle aktører i dette meget viktig arbeid hadde håpet å unngå. Derfor vil jeg sterkt håpe at Forsvaret og Forsvardepartementet i en overgangsperiode praktiserer Forsvarspersonelloven med stor smidighet og romslighet til beste for veteranene og deres pårørende. Først da kan vi snakke om anerkjennelse av veteranene, og det arbeid de har utført. Selv om NVIO ikke har fått gjennomslag for alle sine innspill (se for øvrig artikkelen Arbeidet med veteranrettigheter - hvor står vi? i dette nr), vil jeg takke sekretariatet og alle veteraner for stor innsats og utrettelig pågangsmot i hele prosessen. Høsten vil bli travel med forskriftsarbeidet til Forsvarspersonelloven. God sommer til dere alle! Odd Helge Olsen Presiden NVIO Norge bidrar med 18 polititjenestemenn i Afghanistan, hvorav 4 er stasjonert i PRT'n i Maymaneh. Kontingentleder for denne styrken er Dag Størken som har permisjon fra sin stilling som politistasjonssjef i Skien. Dette er hva han forteller om arbeidet og hva han opplever som utfordrende i dette urolige hjørnet av verden. Av: Ragnar Holm På politioppdrag i Kabul Kameratstøtte.no Publisesrt Kan du fortelle litt om hva oppdraget består i? - Norsk politi har vært tilstede i Afghanistan siden Det hele startet med noen få tjenestemenn som etter hvert har økt til dagens styrkebidrag som er 18 norske polititjenestemenn/-kvinner. Regjeringen har nettopp besluttet at styrken skal økes ytterligere til 23 tjenestemenn i løpet av inneværende år. Det afghanske folket formelig roper på lov og orden, og bakgrunnen for vår tilstedeværelse er å bidra til utvikling av politiet i Afghanistan. Norsk politis tilstedeværelse i landet er basert på en bilateral avtale mellom Norge og Afghanistan, og i de første årene arbeidet vi utelukkende bilateralt. Etter hvert er organiseringen av den internasjonale støtten endret, og vi arbeider i dag hovedsakelig under multilaterale paraplyer som EUPOL og den amerikanske enheten CSTC-A. De av våre som arbeider under disse paraplyene tjenestegjør i hovedsak som mentorer med ansvar for ulike områder som gjelder utvikling av det ordinære politiet. I tillegg har vi en rådgiver i UNAMA, to rådgivere i det sentrale narkotikapolitiet, og 3 tjenestemenn arbeider med et kvinneprosjekt, der hovedmålsettingen er å gi kvinner i politiet kompetanse og bidra til å høyne deres status slik at de blir tildelt relevante posisjoner og oppgaver. Av dagens 18 medarbeidere er 14 stasjonert i Kabul, mens 4 er stasjonert i den norskledede PRT en i Maymaneh, Faryab provins. Deres hovedoppgave er utvikling av det lokale politiet og grensepolitiet i Faryab. Min oppgave i Afghanistan er å være kontingentleder for hele styrken på 18 polititjenestemenn/-kvinner, og således Politidirektoratets forlengede arm i landet. Hvordan er samarbeidet med de lokale myndighetene? - Samarbeidet med de lokale myndighetene går veldig bra, men p.g.a. mangel på politioperativ kompetanse, manglende skrive- og leseferdigheter, dårlig utstyr og relativt store korrupsjonsproblemer, har utviklingen av politiet i Afghanistan gått sakte. Hva du gjør på fritiden? - Alle vi 14 norske politifolkene i Kabul bor i to hus på en felles eiendom i utkanten av sentrum, og mye av fritiden blir tilbrakt der. Selv om sikkerhetssituasjonen ikke er den beste er vi likevel en del på farten i byen, både for å se oss om og for å handle. Vi har imidlertid et sikkerhetsregime som skal følges, og det medfører bl.a. bruk av pansret kjøretøy, bruk av vernevest og bevæpning. Ellers går tiden i boligen med til film- og TV-titting, ulike spill og mye fysisk trening. Vi har godt med treningsutstyr i form av tredemøller, spinningssykler, romaskin og vektutstyr av god kvalitet, og de aller fleste benytter anledningen til å trene mye. Alle bor for øvrig på enerom, og det er internettilgang på samtlige rom. Det gjør at også en del tid går med til å oppdatere seg på norske nyheter, lytte til norsk radio og å maile familie, venner og bekjente hjemme i Norge. De fleste er også flinke til å lese bøker, så en del tid går også med til det Noen av medarbeiderne i politikontingenten har også vært pådrivere for at vi skal engasjere oss litt i humanitært arbeid på fritiden, og bildet jeg vedlegger er fra en flyktningleir der vi en fredag (vår søndag og fridag) delte ut en sekk med kull og en sekk med mel til samtlige 65 familier som bodde i telt under særdeles kummerlige forhold. Midlene til dette var delvis samlet inn hjemme i Norge, og delvis bidrag fra kontingentmedlemmene. Tiltaket ble satt utrolig pris på, og det var rørende å se den takknemligheten vi ble vist for dette etter vår målestokk lille bidraget Hvordan er spenningsnivået i dag i forhold til sist du var der nede har noe endret seg? - Jeg var også ett år i Afghanistan i 2005/2006, og den generelle sikkerhetssituasjonen i landet har dessverre utviklet seg til det verre. Når det gjelder reelle hendelser har ikke situasjonen i Kabul forverret seg dramatisk, men jeg må likevel bare respektere at vi dessverre må forholde oss til et noe strengere sikkerhetsregime nå. I stedet for at utviklingen skulle gå mot et åpnere og tryggere samfunn, har dessverre utviklingen gått i retning av en noe mindre bevegelsesfrihet, men det er for eksempel fremdeles mulig å gå på enkelte restauranter om man ønsker det en gang i blant. Krigen i Gaza - påvirket den stemningen i byen? - Krigen i Gaza har ikke påvirket spenningsnivået i nevneverdig grad. Det er rapportert om enkelte demonstrasjoner, men det har ikke vært noe som har påvirket verken vårt arbeid eller vår ferdsel. Hvordan er samarbeidet med de norske styrkene i Meymaneh? - Det norske politiprosjektet har et relativt tett samarbeid med ulike enheter i forsvaret. Vår 4 tjenestemenn i Meymaneh har et særdeles tett samarbeid, i og med at de er stasjonert i den norske PRT en. De har således bolig og kontor i samme leir som forsvaret, og er også ofte ute sammen med personell fra forsvaret på joint operations i felt. Alle i politikontingenten nyter også godt av muligheten til å fly til/fra Norge med forsvarets logflight i forbindelse med avviklingen av leave. Hvordan takler du å være i et område hvor faren for å bli skadet hele tiden er tilstede? - Etter tidligere å ha tilbrakt 2 ½ år i Karachi i Pakistan og ett år i Afghanistan, er jeg rimelig bekvem med situasjonen her, omstendighetene tatt i betraktning. Jeg sover godt om nettene, og greier stort sett å senke skuldrene, men kjenner jo det er deilig å komme meg vekk herfra etter 6-7 uker. Det er ikke til å stikke under en stol at selv om man er relativt bekvem med situasjonen, så er det belastende over tid å ha den daglige risikoen hengende over hodet. Vi har imidlertid en ganske god leaveordning med 3 leaver i halvåret, og det er et gode som vi setter stor pris på 4 5

4 :aktuelt: ute :aktuelt: ute Et år på brent jord: Parellelt med herjinger fra regjeringsstyrker, Janjaweed og opprørsstyrker gjorde Svein Wærenskjold sitt beste for å skape håp. Nå er han kommet hjem til Mandal, etter et år som FN-politi i Darfur. Ett år i dødens forgård Av: DAG LAUVLAND, Lindesnes avis Foto: Svein Wærenskjold Jeg fikk med meg skoleavslutningen på Ime skole i fjor. Det var en helt absurd opplevelse. Forventningsfulle og glade unger, fulle av energi og trygge. Har sjeldent følt meg så «på siden av alt» som da, sier Svein Wærenskjold (40) fra Mandal. Han var da hjemme på permisjon etter å ha opplevd Afrika og verden på sitt aller verste. Fra FN-tjeneste i Darfur i Sudan. Militsen, «Janjaweed», har fått økende regjeringsstøtte for å fjerne sivile fra «illojale» områder, noe som har ført til massiv flyktningstrøm, drap, voldtekter og plyndringer. Janjaweed bruker den brente jords taktikk, slik at store deler av områdene Fur, Zaghawa og Massaleits nå er ubebodd. Selv var Svein utplassert som FN-politi i FN-leiren ved El Geneina. En voldsom kontrast til jobben i Agder Politidistrikt. Vi hadde ikke mer enn kommet til Darfur da vi skulle på en såkalt «long distance patrol» til landsbyen Sirba. Regjeringsstyrkene hadde vært der dagen før og bombet området. Og Janjaweed dro inn i etterkant med soldater og kameler og la resten av landsbyen øde. 50 sivile ble drept i raidet. Andre flyktet over grensen til Tsjad, sier Wærenskjold. Long distance patrols var én av oppgavene de fire norske politimennene skulle ivareta. De skulle kartlegge ødeleggelser, snakke med sivilbefolkningen, og hjelpe der det over hodet var mulig å hjelpe. Alt i en provins på størrelse med Frankrike. Det er beveget Svein som prater. Selv sier han at mange av minnene blir vel sterke når han begynner å snakke om dem. Og ennå har han ikke blitt debrifet etter oppholdet. Nå venter imidlertid en skikkelig debrifing, for både han og kona Lena som har holdt skansene i Mandal. Jeg fikk med meg skoleavslutningen på Ime i fjor. Det var en helt absurd opplevelse Lena har vært helt utrolig, og selvfølgelig kunne jeg ikke ha dratt om ikke hun hadde støtte meg på det. Også for henne har jo dette året bydd på en vanvittig mengde ekstraarbeid, sier Svein. Som i et fengsel To og en halv millioner mennesker er på flukt, både i eget land og i nabolandene, ifølge FN. I tillegg til store materielle tap Farlige handleturer: En handletur i El Geneina var en handletur i forsøplete gater. Og den måtte skje med oppbud av væpnet FN-personell. For ett år siden tok han fatt på FN-tjeneste i Darfur. Nå har Svein Wærenskjold (40) nylig kommet hjem, etter å ha stått midt i situasjonen FN omtaler som verdens verste humanitære katastrofe. melder humanitære organisasjoner om at minst liv har gått tapt i konflikten. El Geneina er hovedstaden i Vest-Dafur og ligger rett ved grensen til Tsjad. Leiren ble opprettet av FN for fem år siden. De har 350 soldater her, i hovedsak fra afrikanske land. Wærenskjold var sammen med tre andre nordmenn de eneste «vestlige» i leiren. Og det, på et 885 kvadratmeter stort område de aldri kunne forlate uten solid væpnet støtte fra FN-soldater. Det var som å bo i et fengsel. Stå opp på morgenen, gå på jobb, og klokken fem på ettermiddagen, etter jobb, ta noen løpeturer rundt leiren eller løfte litt vekter. Dette var, bokstavelig talt, den eneste «underholdningen» leiren hadde å by på. Hvorfor valgte du å dra dit? Det lå vel et ønske om virkelig å kunne bidra til en forandring for noen, samt at jeg alltid har vært litt rastløs og full av eventyrlyst. Men drar en på et slikt oppdrag for pengenes skyld har man ikke noe der å gjøre. Det er da heller ikke verdt det. Mistet kolleger Wærenskjold kom hjem med malaria. Men slapp unna tyfusen som også herjet området, grunnet elendige sanitære forhold. Og tross alt var han heldig med skytsengelen som lot ham slippe fra det hele med livet i behold. 22 av hans kolleger måtte bøte med livet. Enten etter angrep fra milits eller opprørsstyrker. Andre i «car jacking» eller bilulykker, blant annet forårsaket av sjåfører uten den minste form for grunntrening bak rattet. Verre var det likevel for sivilbefolkningen. Ingen vil ta ansvar, og med all død og lidelse landet har opplevd er heller ikke et liv mye verdt Det er kvinnene som arbeider og sørger for mat og ved. Skulle de ut med eslene for å sanke ved kunne de risikere å komme inn på områder kontrollert av Janjaweed. Var de «heldige», ble de voldtatt. Andre - drept. Og det hjalp da heller ikke å anmelde voldtekten. Den islamske sharia en står sterkt. Og ifølge den skal du kunne stille med fire mannlige vitner til hendelsen, om du selv vil unngå å bli tiltalt, sier Wærenskjold. Ansvarsfraskrivelse Wærenskjold hadde ansvaret for en gruppe på 12 menn og for kursing av Community Policing, som ivaretar en blanding av forebygging og natteravnvirksomhet. I tillegg underviste han i temaet «Human Rights and Gender Based Violence». Et stort satsingsområde i et land hvor vold mot kvinner og barn er utbredt, og brudd på menneskerettighetene, mange. Denne oppgaven kan nok i utgangspunkt virke umulig, men min opplevelse var at vi faktisk utgjorde en forskjell, sier Svein. Som sanitetsinstruktør hjemmefra hadde han :fakta Darfur: også et utvidet ansvar for saniteten. Han ble dermed bedt om å ta med en mengde førstehjelpsutstyr fra Norge. Og det fikk vi til de grader bruk for. Vi ble kalt ut til landsbyen Selea der en mann hadde gått amok med maskingevær etter at han hadde mistet hele familien i et angrep dagen før. Han skjøt seks kvinner. Vi fant én av dem som ble skutt, hardt skadet, men så vidt i live. Da fikk vi oppleve hvordan den ene instansen etter den andre fraskrev seg alt ansvar for kvinnen. Det endte med at vi måtte kjøre i seks timer med henne før hun fikk skikkelig legehjelp. Dette var absolutt ikke av sjeldenhetene. Ingen vil ta ansvar, og med all død og lidelse landet har opplevd er heller ikke et liv mye verdt, sier Wærenskjold. Ble «pappa» Midt i elendigheten ble trebarnsfaren Svein «pappa» på ny. Tolken vår, Fateh El Karimble ble en svært god venn av meg. Han var vordende far og jeg tok med en masse babytøy som vi hadde hatt liggende fra datteren vår, Hannah. Fateh fikk en datter 29. november og jeg ble senere invitert i barnedåpen. Og jeg kunne vel neppe ha blitt mer rørt; barnet ble døpt, nettopp Hannah, til ære for meg. President i Sudan, Umar Hasan Ahmad Al- Bashir ble i fjor sommer siktet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for i alt ti forhold: Tre tilfeller av folkemord (på stammene fur, masalit og zaghawa), fem tilfeller av forbrytelser mot menneskeheten og to tilfeller av krigsforbrytelser. Hva siktelsen gjør med klimaet for FNs tilstedeværelse er fremdeles usikkert. Og Wærenskjold sier at FN avventer og at det foreløpig ikke skal sendes noen ned for å ta nordmennenes plass ved El Geneina. Opprørere i den sudanske provinsen Darfur har siden februar 2003 kjempet mot regjeringen i Khartoum som de anklager for å diskriminere den ikke-arabiske delen av befolkningen i provinsen. Den arabiske militsgruppen Janjaweed, som kjemper mot opprørerne, har gått hardt fram mot lokalbefolkningen i form av plyndring av landsbyer og drap på lokalbefolkningen. Regjeringen i Khartoum avviser at den kontrollerer militsen og tar offisielt avstand fra Janjaweed. USA kaller konflikten et folkemord. I april 2004 ble det inngått en våpenhvile mellom partene. Den afrikanske union (AU) har sendt nær fredsbevarende soldater for å overvåke våpenhvilen og beskytte flyktningene. Våpenhvilen har blitt brutt gjentatte ganger av begge parter. I mai 2006 skrev den ene av opprørsgruppene under en fredsavtale med myndighetene. Hoveddelen av opprørerne har avvist avtalen som de mener ikke garanterer befolkningens sikkerhet, og de har dannet en ny koalisjon for å fortsette kampen. I august 2006 vedtok FNs sikkerhetsråd at FN sammen med AU skal sende fredsbevarende soldater til Darfur. Regjeringen i Sudan har foreløpig ikke gått med på dette. Farlig vei: Etter en tur i landsbyen Selea møtte FN-konvoien på denne armerte granaten i veien. Gjerningsmennene må ha hatt dårlig tid, da disse vanligvis graves ned i grusen i veien. Et bildekkmøte med denne ville ha betydd den sikre død. Granaten ble isolert og skiltet i påvente av eksperthjelp for desarmering. Kampklare: En kampklar patrulje fra opprørsstyrkene, utstyrt med granater og annet tungt skyts. - Vi visste aldri hvordan de ville reagere i møte med oss. Men disse tillot altså at vi kunne fotografere dem, sier Svein. Skuddrama: Kulen gikk gjennom armen, inn i kroppen og ut gjennom brystet på denne kvinnen. I den tilstanden ble hun fraktet av Wærenskjold og kollegene i seks timer. Ingen leger eller legevakter ville ha henne. Her har hun endelig blitt tatt imot, og senere operert. Kvinnen overlevde. 6 7

5 :aktuelt: ute :aktuelt: ute FN avgjørende for fred GOLANHØYDEN/MIDT ØSTEN: Etter én måned i stolen som ny FN-sjef, er general Robert Mood klar i sin tale. Jeg er ikke i tvil om at Israel og de arabiske nabolandene kan leve i fred med hverandre. Av: major Hanne Olafsen, UNTSO tekst og foto Tidl. publisert i offisersblaset Men legger til at det er de fem landene Israel, Syria, Libanon, Egypt og Jordan som selv må finne løsningen og implementere den. - Og vi skal hjelpe dem, slår han fast og fortsetter: Enten en bor på Gaza eller i Israel er veien til langsiktig bærekraftig fred gjennom barn og ungdom, skole, helse og trygghet - noe de må jobbe for, sier Mood. Nylig var den nyslåtte FN-sjefen i diplomatiske samtaler med ambassadene i Damaskus samt befaring av den okkuperte Golanhøyden som er stridens kjerne mellom Israel og Syria, noe den har vært gjennom 60 år. :fakta: På Golanhøyden mellom Israel og Syria har FN to organisasjoner; en ubevæpnet observatør- styrke på rundt 80 kalt United Nation Truce Supervision Organisation (UNTSO), og en bevæpnet styrke på rundt 1200 kalt United Nation Disengagement Observer Force (UNDOF). Golanhøyden, eller ingenmannsland er stridens kjerne. United Nations har ca 1300 soldater og offiserer i området, hvor 1200 av dem er bevæpnet. Oppdraget er å observere, patruljere området, inspisere syriske og israelske militære styrker og rapportere om brudd på våpenhvileavtalen fra For mer fakta klikk : fol/nsim/start/article.jhtml?sourceid =757573&source=ftd - En liten gnist kan skape militær konfrontasjon. At ingenting skjer på Golan er suksess og gjør at politikken får tid til å virke. Det gir en mulighet for helhetlig fred, derfor er FNs tilstedeværelse i område helt avgjørende, fortsetter han og understreker at militær suksess ikke måles i antall kamphandlinger men heller om å innfri det politiske formålet. Før krigen i Gaza var det en god dialog mellom partene og den nye amerikanske administrasjonen representerer nå en ny mulighet. - Men de kan ikke trylle. Situasjonen i Midt Østen blir ikke mindre kompleks ved å få ny administrasjon. Likevel skapes det nye utsikter for Israel og Syria. Det er spennende med ny dynamikk i regionen, sier generalen. Den opplyste og kunnskapsrike generalen ble dog noe overrasket over sitt møte med hovedstaden Damaskus i Syria. - Jeg kom nok hjemmefra med et noe negativt bilde. Når en ser tv-nyhetene er det lett å sitte igjen med et dystert bilde av et lukka samfunn - en fiende. Men Damaskus er tvert imot både moderne og vennlig, og med trygge gater. Han mener vi i den Vestlige delen av verden må være varsomme med å skape fiendebilder, og frykt for det ukjente. - Det er farlig når politikerne skaper et fiendebilde, et bilde som bidrar til om man er for eller i mot. Det er sjeldent i tråd med virkeligheten. I rollen som øverste sjef for den norske Hæren var Mood kjent for å være tøff og ta til ordet når det trengs. - Som Generalinspektør hjemme er det nødvendig å være tilstede i det offentlige rom for å komme med standpunkt og konsekvenser av utviklingen, men som UNTSO sjef er det viktigere å være der når det trengs og ikke innta en proaktiv sjefsrolle, sier Mood og fortsetter: - Jeg kan nok være litt utålmodig, men jeg kommer til å jobbe med systemet, ikke mot. Det gir bedre resultater enn å gå i den fella å endre alt, det er viktig. Så langt har den 50 år gamle Generalen hatt en hektisk innkjøringsperiode. - Så langt har det vært en god start, hektisk men inspirerende, sier han. Og det blir ikke roligere med det første, med bare seks dager på kontoret i april måned. - Misjonsområdet er mitt kontor. Det å være ute hos observatørene, de som gjør jobben, gir meg førstehåndskjennskap og kunnskap og gir meg en langt større glede enn å sitte på kontoret å stable papirer, understreker han. Hva er likheten med jobben hjemme som Generalinspektør for Hæren og sjef UNTSO? - Hjemme er jeg styrkeprodusent for FOHK, har ansvaret for å stille styrker klar. Som Head of Mission UNTSO får jeg samme ansvaret, stille folk klar til å jobbe under Force Commander UNDOF og UNIFIL. Vi i den Vestlige delen av verden må være varsomme med å skape fiendebilder, og frykt for det ukjente. Og hva er de største ulikhetene? - Her blir jeg som FNs militærattache i Midt Østen og dekker også den diplomatiske dimensjonen, i tillegg til senior militært lederskap - En må være mer varsom i det offentlige rom. Som GIH er det nødvendig å være tilstede i det offentlige rom for å komme med standpunkt og konsekvenser av utviklingen. Som COS er det viktig at du tjener de fem landene hvor FN skal assistere viktigere å være der når noen trenger deg enn å innta en proaktiv sjefsrolle. Det er en fordel å etablere en trygghet på rolle, være klar over mandatet. Mood er aktiv maratonløper. Det betyr vel at du er seig, noe som kan komme godt med i jobben? - Et maratonløp starter på 30 km, du må stå hele løpet ut, være bevisst på hele etappen, ikke starte som en virvelvind, så går man tom for krefter etter halvgått løp Om seg selv: - født i 1958 og oppvokst i Kragerø - jeg trives med å være ute, flink til å lytte, tror ikke på det opplyste enevelde, tror på teamarbeid med forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn og preferanser som til sammen gir bedre diskusjoner, løsninger og et bedre forsvar - for å sitere Arne Næss Senior og Nelson Mandela (forbilder), du innser at livet er en reise med livslang læring. Jo lenger man lever så skjønner du at en ikke har skjønt så mye. Viktig med ydmykhet. - startet i Forsvaret i 1977, ville gjøre noe fornuftig ut av førstegangstjenesten hadde da inntressen med småviltjakt, friluftsliv. 8 9

6 :kommentar: :kommentar: Forhastet optimisme i Irak Den amerikanske Irak-optimisme, som også har preget europeiske medier, har vist seg å være forhastet. Denne og forrige uke har det vært en serie med blodige selvmordsaksjoner som truer forholdet mellom sjiamuslimer og sunnitter. Av: Jahn Otto Johansen Knapt to måneder etter at det ble inngått en avtale om at den amerikanske tilbaketrekking skulle begynne til sommeren, ble nærmere 150 irakere drept i selvmordsaksjoner. På ett døgn ble det drept flere irakerne i en enkeltaksjon enn på over ett år. Det verste angrepet kom ved Iman Moussa al-kadhim-moskeen i Bagdad. Det er et av sjiamuslimenes helligste steder, og selvmordsaksjonen skjedde da det var fullt av pilegrimer, mange av dem iranere. Aksjonen liknet på dem som krevde tusener av menneskeliv i Da var det mange, inklusive denne kommentator, som fryktet at sekterisk og religiøs strid ville føre til at Irak gikk opp i limingen. Men så fikk den amerikanske øverstkommanderende, general David Petraeus, Bush-administrasjonen med seg på en ny strategi. Nå ble vekten ikke lenger lagt på å ta til fange eller drepe fiender, men å beskytte den sivile befolkning. Omleggingen skulle demonstrere mer respekt for irakerne, noe som var mangelvare i de aksjoner der amerikanerne skjøt først og spurte etter på. Da ble det drept flere sivile enn terrorister. Den amerikanske krigføringen skapte stadig mer skepsis til utenlandske tropper som ble betraktet som okkupanter. Supergeneral Petraeus General Petraeus er et lysende eksempel på en ny type amerikanske offiserer. De har gjerne en doktorgrad ved siden av sin militære utdannelse og erfaring og er villige til å gå inn i diskusjoner som amerikanske militære tidligere skydde og som visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld ikke ville vite noe av. Dessuten er Petraeus en sympatisk fyr. Han er belest, også utover det rent faglige. Han satte seg grundig inn i de historiske og etniske forhold i Irak, i motsetning til dem den første Bush-administrasjonen sendte til Irak. General Petraeus` strategi førte til stor nedgang i terroraksjoner, noe mange observatører ikke trodde var mulig. Helomvending Typisk var Washington Post-veteranen Thomas Ricks helomvending. I sin meget kritiske bok om Irak for tre år siden, «Fiasco: The American Military Adventure in Iraq», levnet han amerikanerne ingen ære. Etter hans mening hadde Bush-administrasjonen gjort alle de feil som kunne begås. I sin nye bok, «The Gamble: General David Petraeus and the American Military Adventure in Iraq, », er han like rosende og optimistisk som han tidligere var fordømmende og pessimistisk. Inntil for kort tid siden så det ut til at Rick skulle få rett. Faren for at irakerne skulle kaste seg over hverandre i en blodig borgerkrig straks amerikanerne var ute, så ut til å være over. Men selv den nyomvendte optimisten Thomas E. Rick så ikke helt bort fra at regionale og religiøse motsetninger på ny kunne bryte ut og true Irak straks amerikanerne trakk seg ut. Rick mente det var nødvendig å holde amerikanske tropper i landet lenger enn president Obama hadde lovet. Uforsonlig statsminister Idag ser vi at Petraeus, Rick og andre var for optimistiske. Og en av grunnene til det er at statsminister Nouri Kamal al-maliki egentlig aldri trodde på den forsoning amerikanerne la opp til over for moderate sunnitter. USA betalte til og med for opplæring av sunnittiske militære og utstyrte dem med moderne våpen. al-makliki var hele tiden skeptisk til dette. Han ønsket ingen forsoning med sunnittene som han mente var Baath-tilhengere alle som en. Og Baath står for Al-Maliki og sjiamuslimer fleste som selve symbolet på Saddam-regimets mangeårige undertrykkelse av folkeflertallet. Kurderne hater Baath. Amerikanerne satset på sunnitter Amerikanerne forsøkte å få til en avtale med en av de siste Hussein-generaler som var på frifot, Raad Majid al-hamdani som ledet forsvaret av Bagdad i Han flyktet til Jordan der han fremdeles oppholder seg. Generalløytnanten takket nei til et amerikansk forsoningstilbud fordi han rett og slett ikke trodde på statsminister al-maliki, og det med god grunn. Ifjor fikk al-maliki riktignok gjennom et lovforslag i parlamentet. Det innebar at tidligere Baath-medlemmer igjen skulle tas inn i varmen. Men det ble aldri noe av dette, og fra slutten av mars kom han med en rekke meget sunnikritiske synspunkter og lot en fremtredende sunnileder arrestere, anklaget for terrorhandlinger. Det var ingen tvil om at Washington og Bagdad så ganske forskjellig på de tidligere Baath-folk. Obamas timeplan går i vasken Den nye utvikling kan føre til at Obamas timeplan går i vasken. Amerikanske og irakiske myndigheter drøfter nå muligheten av å utsette den innledende tilbaketrekking som altså skulle begynne 30. juni. Allerede før de siste terrorhandlinger var det klart at amerikanerne ville forbli i Mosul der al-qaida fortsatt står sterkt. Den amerikanske militære talsmann, generalmajor David Perkins, sa nylig til The New York Times at «Skal al-qaida vinne, må de ta Bagdad, men for å overleve må de kunne bite seg fast i Mosul. Mosul er det siste området der de i hvert fall har passiv støtte». USA har i dag soldater i Irak, men trapper opp i Afghanistan som kan bli en enda vanskeligere nøtt å knekke for Obama. En stor del kan bli holdt tilbake i Irak lenger enn planlagt, men det vil skjerpe den negative stemningen mot det irakere flest betrakter som okkupasjon. Anklager mot amerikanerne De irakske myndigheter kommer med stadig flere anklager mot amerikanerne for at de har brutt avtaler og har drept eller skadet sivile, nå sist under en aksjon i Wasit-provinsen. Al-Maliki må fordømme slike aksjoner, selv når amerikanerne ikke er skyldige, fordi det øker hans popularitet blant velgerne. Vi vil i stigende grad se at fortsatt militært nærvær øker befolkningens skepsis. Det er jo ikke første gang i historien at soldater som først kom som befriere, i hvert fall slik de selv fremstilte det, endte opp som okkupanter. Vinneren er Iran Vinnerne etter seks års Irak-krig er hverken amerikanerne eller regjeringen i Bagdad. Det er iranerne. De har nå større innflytelse enn noen gang. Selv om myndighetene har nedlagt forbud mot skilter på farsi, iranernes språk, på de hellige steder der det kommer iranske pilegrimer, så øker den iranske innflytelsen. I Nadscjhaf, der grunnleggeren av sjia, Iman Ali, ligger begravd, er farsi blitt dagligspråket. På markedet er det hovedsaklig iranske varer, og hotellene er fulle av iranske gjester. I Iraks nest største by Basra, som britene nå har forlatt, er to tredjedeler av alle bøker fra Iran. Mullaene i Teheran forstod hvordan de skulle fylle det vakuum som oppstod i Irak etter at deres erkefiende, Saddam Hussein, ble borte

7 1. Profilartikler til salgs ArtIKKEL ANt. str. farge dame herre pris totalt 1. T-shirt 125,- Ørken (camo) Skog (camo) 125,- Oliven 125,- Hvit 125,- Marineblå 125,- 2. Caps 100,- 3. Termokrus 125, Medlemsnål i gull 100, Ryggsekk 275,- 6. Leatherman 1100, Mini maglite 250, Drikkeflaske 85,- 9. Softshell jakke (Tulsa) 607,- Beige Orange 10. Rød Limegrønn Grå 12. Svart 10. Microfiberhåndkle 150,- 11. Vindjakke (Jack) 250,- 12. Solbriller 200,- Navn:... Adr:... Postnr:... Poststed: Sendes til: NVIO, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kan også betilles på post@nvio.no (husk å oppgi str., antall og farge)

8 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Arbeidet med veteranrettigheter - hvor står vi? Når dette leses har Stortinget forhåpentligvis vedtatt de foreslåtte endringene i forsvarspersonelloven om styrking av veteranenes rettigheter, og behandlet Stortings-melding nr 34 ( ) om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Vi har gitt våre merknader til begge dokumentene i høringer med Stortingets forsvarskomite, og selv om vi ikke klarte å få til noen forbedringer i selve lovforslaget, gir komiteens merknader oss godt grunnlag for å arbeide videre med å få til så gode forskrifter og en så god kompensasjonsordning som mulig. Av:Vidar Falck OT.prp. nr 67 ( ) om endringer i forsvarspersonelloven er et langt skritt fremover for å ivareta veteranene og deres pårørende på en bedre måte, blant annet ved at: den understreker at Forsvaret har et særlig ansvar både for personellet i og deres pårørende før, under og :fakta: etter tjenesten (våre uthevinger) den lovfester prinsippet om rett til oppfølging fra Forsvaret en viss tid etter tjenesten den innfører objektivt erstatningsansvar man vil innføre en særskilt kompensasjonsordning for de som har fått psykiske skader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner, før loven trer i kraft. April 2005: Målet om en egen veteranlov blir tatt inn i FNVLFs virksomhetsplan. Nov. 2006: FD nedsetter to arbeidsgrupper for å vurdere veteranenes økonomiske rettigheter, arbeidsgivers ansvar og hvilke rettigheter veteranene har og bør ha. FNVLF er representert i den "interne gruppen" og i referansegruppen for den "eksterne gruppen". Mai/juni 2007: Arbeidsgruppene legger frem sine rapporter og anbefalinger. Nov/des 2007: FD begynner arbeidet med forslag om endringer i forsvarspersonelloven. FNVLF deltar aktivt i referansegruppen, sammen med tjenestemannsorganisasjonene og SIOPS. April 2008: Landsmøtet i FNVLF vedtar nye mål for arbeidet med veteranrettigheter. Juli 2008: Forslag om endringer i Forsvarspersonelloven sendes på høring. September 2008: Høringsuttalelsen leveres. Januar 2009: Arbeidet med stortingsmeldingen om oppfølging av personell før, under og etter tjeneste i utlandet påbegynnes. NVIO deltar på to innledende møter. Februar 2009: NVIO får utkastet til stortingsmelding til raskt gjennomsyn. Dokumentet sendes ikke på høring. 17. april 2009: OT.prp. nr. 67 ( ) om endringer i forsvarspersonelloven godkjennes i statsråd. 6. mai 2009: Høring om OT.prp. nr. 67 i Stortingets forsvarskomite 8. mai 2009: St.meld. nr 34 ( ) "Fra vernepliktig til veteran" blir godkjent i statsråd. 20.mai 2009: Høring om St.meld. nr 34 i Stortingets forsvarskomite. 4. juni 2009: Forsvarskomiteen legger frem sine innstillinger. 8. juni 2009: Sakene behandles i Stortinget. Forslaget går imidlertid ikke langt nok, og i høringen i Stortingets forsvarskomite anbefalte vi at Stortinget endrer 12 a til å omfatte helsemessig oppfølging uten behovsprøving, og enten uten tidsbegrensning eller med en sikkerhetsventil (rett til ett års oppfølging fra det tidspunkt man søker hjelp for plager som følge av tjenesten) at forskriftene må skrives slik at begrepet tjenestegjøring gis en vid fortolkning, at erstatningen kan utbetales helt eller delvis i rater dersom skadelidte ønsker det, og at foreldelsesfristen for å søke erstatning regnes fra det tidspunkt skadelidte blir erklært helt eller delvis arbeidsufør at den særskilte kompensasjonsordningen må gjelde både fysiske og psykiske skader, med en maksimal ramme på 65 G, uten tidsbegrensning. Vi har særlig gitt uttrykk for skuffelse over at loven ikke vil bli gitt tilbakevirkende kraft. Det er ikke klart ennå hvordan den særskilte kompensasjonsordningen vil bli, men mye tyder på at den blir skreddersydd til å bli ferdig med de sakene som ligger i departementet, og at mange fortsatt vil måtte gå til sak for å få den erstatningen de burde ha krav på. Vi er redde for at den særskilte kompensasjonsordningen vil skape ny urettferdighet, både fordi erstatningsbeløpet blir lavere enn den avtalefestede erstatningen for yrkesskader under internasjonale operasjoner, og fordi den ikke omfatter fysiske skader som ikke skyldes arbeidsulykker. Vi er også miss- fornøyde med at det er skrevet inn viktige begrensninger for veteranenes rettigheter i forhold til det høringsutkastet vi uttalte oss om tidlig i fjor høst. Det er verdt å merke seg at både tjenestemannsorganisasjoner, veteranorganisasjoner og pårørende var svært samstemte i sin kritikk av forslaget, selv om begrunnelsene skilte seg noe fra hverandre. St.meld. nr. 34 er en redegjørelse om hva Regjeringen planlegger å gjøre, og er et mye mindre forpliktende dokument enn OT. prp.nr 67. Arbeidet med meldingen begynte ikke for fullt før i januar i år, og vår mulighet til å påvirke prosessen har vært svært begrenset. I våre høringsmerknader til Stortingets forsvarskomite har vi understreket at mens vi er svært tilfreds med at FD allerede nå lager en melding om hvordan den nye formålsparagrafen i forsvarspersonelloven skal følges opp, mener vi at saken er så viktig at den hadde fortjent en grundigere behandling, der NVIO og de andre veteranog tjenestemannsorganisasjonene kunne gitt vesentlige bidrag, før meldingen ble sendt til Stortinget. I våre merknader til selve meldingen gir vi uttrykk for stor tilfredshet med at Regjeringen vil lage en handlingsplan på tvers av samfunnssektorene for å sikre ivaretakelse av veteranene. Dersom handlingsplanen blir god og omsettes i konkrete tiltak, kan det være at vi til slutt får til ordninger som sikrer at gamle og nye veteraner får den oppfølgingen i fremtiden som de har krav på og behov for. Vi uttrykker imidlertid missnøye med at meldingen legger for lite vekt på forebygging, både for å unngå at skader oppstår, og for å forhindre at veteraner med problemer blir syke veteraner meldingen ikke drøfter muligheten for å opprette et eget veteranombud det legges for liten vekt på forskning om alle sider ved veteraners helse de pårørendes, og særlig barnas, interesser er altfor overfladisk behandlet i meldingen, selv om videreutvikling av familiepolitikken er listet som et prioritert område i forsvarssektoren. Nordisk kameratstøttesamling på Bæreia Av:Vidar Falck 14. og 15. mai var representanter for kameratstøttearbeidet i de fire nordiske land samlet på Bæreia, med Bæreias venner og NVIO som vertskap. Med på møtet var også representanter for Forsvarsdepartementet, med politisk rådgiver Ragnhild Mathisen og ekspedisjonssjef Elisabeth Bødtker Larsen i spissen, mens stabssjefen i Forsvarets veteranadministrasjon, Erik Myroldhaug, representerte Forsvaret. Møtet var en oppfølging av et tilsvarende møte i 2006, og hensikten var å klargjøre status for det nordiske veteran- og kameratstøttearbeidet, og å drøfte om vi er på rett vei, om det er noe som kan gjøres bedre, og om det er behov for et nærmere nordisk samarbeid. I sitt innlegg understreket Ragnhild Mathiesen blant annet at myndighetene ikke kan erstatte det arbeidet de frivillige veteranorganisasjonene gjør, og at det derfor er nødvendig å ivareta et godt samarbeid og sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for veteranorganisasjonene. Hun understreket videre at i arbeidet for å styrke oppfølging og rettigheter for veteranene, må vi ta det viktigste, å sikre rettighetene, først. Professor Lars Weisæth innledet sitt foredrag med å peke på at forskningsfeltet om veteraners psykiske helse er et av de få der kunnskapen ikke er akkumulert, og mente at dette kunne ha sammenheng med at dette var kunnskap man ikke ville ha. Han pekte videre på at de medisinske fremskritt under krigene de siste hundre år, har gjort at dødeligheten på grunn av fysiske skader har gått radikalt ned. Dette har ført til et sterkt øket behov for både fysisk og psykisk rehabilitering. Etter at delegasjonene hadde orientert om utviklingen i de respektive land, var det lett å konkludere med at det er gjort store fremskritt de siste tre år, og at utviklingen Selv om det fortsatt er mye som kan bli bedre når det gjelder veteranrettigheter og samfunnets oppfølging og ivaretakelse av sine veteraner, representerer de to dokumentene et langt skritt fremover for å bedre forholdene for, særlig fremtidens, veteraner. Det gjenstår imidlertid mye arbeid før vi kan si at alle veteraner blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, uansett når eller hvor de har tjenestegjort. Da Forsvarskomiteen la frem sine innstillinger torsdag 4. juni, kunne vi med tilfredshet konstatere at komiteen i sine merknader viser at de har lagt vekt på våre argumenter i sine vurderinger. Dessverre kunne vi også konstatere at disse vurderingene ikke hadde ført til forslag om forbedringer i den foreslåtte lovteksten. Når Stortinget har sagt sitt, blir det å gi seg i kast med arbeidet med å få utformet så gode forskrifter til loven som mulig, og en best mulig kompensasjonsordning for de som er skadet før loven trer i kraft, trolig 1. januar siste år har vært helt eksepsjonell. Nå er det nødvendig å sikre at det som er satt i gang får tid til å festne seg, slik at det gode arbeidet som har vært gjort kan bli ført videre. Det var også enighet om at det er nødvendig at veteranspørsmål kommer inn som et fast agendapunkt på nordiske forsvarsmøter, både på politisk og fagmilitært nivå, samtidig som samarbeidet mellom de nordiske veteranforeningene blir videreført og styrket. Etter seminaret var våre nordiske kamerater invitert på omvisning på flysamlingen på Gardermoen og på Akershus festning. Besøket ble avsluttet med å følge barnetoget 17. mai fra VIP-plass foran Slottet