Hovedoppgave LKSK II Modul VI

Transkript

1 Har vi utfordringer i nord som betinger økt bruk av overvåking? 1 Hovedoppgave LKSK II Modul VI Mens vi under den kalde krigen kunne påregne alliert støtte for vår nordområdepolitikk, kan vi i dag ikke ta det for gitt at våre allierte fullt ut deler våre vurderinger og interesser i nordområdene. Utenriksminister Jan Petersen, februar 2005 Utfordringer i Nord - økt overvåking? Kull 54 unba/\\kuhfs0001\data$\lksk\lksk bibliotek\bibliotek\fordypningsoppgaver\hoved05\torkildsen\torkildsen.doc Luftkrigsskolen 2005/04

2 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Problemstilling Avgrensning/Forutsetning HVA ER OVERVÅKNING? OPPGAVENS OPPBYGNING Metode og kritikk av oppgaven GENERELT LITTERATURSTUDIE Utfordringer RESSURSMESSIG MILJØMESSIG SIKKERHETSPOLITISK SAMMENDRAG Forsvaret SIKKERHETSPOLITISKE VURDERINGER FORSVARETS OPPGAVER STRUKTUR NORDOMRÅDENES DILEMMA I FORSVARET ETTER SAMMENDRAG Overvåking GENERELT DAGENS SYSTEMER FOR OVERVÅKING, SOM VIDEREFØRES ETTER MORGENDAGENS SYSTEMER FOR OVERVÅKING HVILKE OVERVÅKINGSSYSTEMER INNEHAR DISSE KRITERIER? PRESENTASJON AV SATELLITTER SOM RESSURS SATELLITTOVERVÅKING I FORSVARET SAMMENDRAG Oppsummering Bibliografi FIGURLISTE Vedlegg DET ELEKTROMAGNETISKE SPEKTER TYPER AV SENSORER...55

3 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 3 1 Sammendrag Denne oppgaven identifiserer hvorvidt økt overvåking vil hjelpe Forsvaret i å løse de nye utfordringene i våre nordområder. Våre nordlige områder har opplevd en stigende interesse. Mye av årsaken ligger i de nye prospekter for nasjonale rikdommer som ligger begravd i havbunnen, men også de følger dette får for miljøet, Norges rolle som nabo til Russland og deltaker i det internasjonale miljø. Oppgaven søker å identifisere de bekymringene som oppstår, og se på hvilke utfordringer dette kan gi for det norske Forsvaret. På samme måte sees Forsvarets utvikling i lys av de siste omstillinger. Hvilken retning Forsvaret omstilles i disse dager, vil ha betydning for Forsvarets evne til å møte utfordringene i fremtiden. Denne oppgaven betrakter derfor økt overvåking som et tilsvar til Forsvarets fremtidige utvikling for å kunne møte utfordringene som nordområdene gir.

4 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 4 2 Innledning Våre nordlige områders aktualitet har i de siste år hatt en stor dreining. Gjennom den kalde krigen hadde våre nordområder en stor verdi for det storpolitiske spillet. Det nordlige Atlanterhav, Barentshavet og havet under isen i Arktis ble et operasjonsrom for de store supermaktene og ikke minst deres langtrekkende atomubåter. Sovjetunionen måtte gjennom passasjen mellom Norges fastland og Svalbard, for å komme ut i Atlanteren med sine marinestyrker på Kolahalvøya. Norge med sin beliggenhet var derfor meget vel egnet som utgangspunkt for militær overvåking av dette området. De norske havområder er i dag nesten syv ganger større enn det norske fastlandet. Norge er på denne måten å regne for en stormakt til sjøs. Det er et absolutt mål for Norge å kunne hevde suverenitet over disse arealene. Selv om den kalde krigen nå er over, betyr ikke det at nordområdene har mistet sin viktighet for Norge. Fra flere hold har det kommet signaler om at det er noe på gang i nord. En rekke sentrale politikere, spesielt i nåværende opposisjon, har i det siste uttrykt sin bekymring over en påstått forsømt politikk fra den sittende Regjering i nordområdespørsmål. Sist ut var leder av Senterpartiet, Åslaug Haga, som i en kronikk i Dagbladet 1 etterlyser offensivitet fra Regjeringen. Tidligere har våre største aviser på lederplass og gjennom reportasjer belyst interesse for situasjonen. 2 For Forsvarets del har det vært avholdt flere seminarer i den senere tid med nordområdene som tema, spesielt i Sjøforsvaret. Men også Luftforsvaret har satt problemstillingene i nord på dagsplanen, sist gjennom Generalinspektøren for Luftforsvarets årlige Luftmaktseminar i februar Det er naturlig at Forsvaret setter nordområdene på sin agenda, da denne etaten har et spesielt ansvar for regionen. En egen krisestyringskommando for nordområdene ble opprettet ved Landsdelskommando Nord i november Kommandoen skal ivareta alle enkeltstående hendelser og daglige situasjoner som forekommer i nord. Som overalt ellers er det også Forsvaret som skal stå for overvåking, jurisdiksjon, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Forsvaret foretar imidlertid store nedskaleringer av egen etat. 1 Åslaug Haga, Kronikk; Hva skjer i nordområdene? (Dagbladet, 13 februar 2005) s 42 2 Halvor Elvik, Leder; Uvillig stormakt (Dagbladet, 2 desember 2004) og Arne Øverby, Leder; Langt, langt mot nord (VG, 3 desember 2004, samt flere i aftenposten; siste: Kjell Dragnes, kommentar; Vårt rike matfat i politisk bakevje (15 desember 2005) 3 Luftkrigsskolen, Program for Luftmaktseminaret 2005: Luftmakt i nord nasjonale interesser og adekvate luftmilitære virkemidler for fremtiden (Luftkrigsskolen februar 2005)

5 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 5 3 Problemstilling Denne oppgaven vil med utgangspunkt i de utfordringer som finnes i våre nordområder, diskutere Forsvarets utvikling etter Stortingsproposisjon 42, spesielt med hensyn til hvilke overvåkingsressurser Norge er oppsatt med i dag, hvilke det allerede er bestemt skal videreføres i ny struktur etter 2008 og hvilke overvåkingssystemer som det ville være naturlig for Norge å satse på. Problemstillingen for denne oppgaven blir derfor: Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 4 Avgrensning/Forutsetning Finn Sollie, forsker og medlem av daværende perspektivgruppen for nordområdespørsmål, nevner i en lengre artikkel i bladet Norges Forsvar 4 allerede i 1986 de sentrale spørsmål som på mange måter enda gjelder for nordområdene; uavklart grenseområde med vår tradisjonelt skremmende nabo Russland, store ressurser i samme område, Norges plass i Europa og NATO. Hva som er anslått nytt i dagens situasjon er en aktualisering gjennom økte muligheter for effektiv ressursutvinnelse i de kalde regioner, samtidig som Norge påstås å ha en svinnende plass i vårt felleskap i Europa og NATO. Levninger fra den kalde krigen sikkerhetiserer på samme tid spørsmålene om full utnyttelse av nordområdene. Siden oppgaven dermed bygger på en antakelse om at det finnes utfordringer i nord, må det foretas en nærmere studie av disse. Studien vil bli gjort gjennom å se på tre faktorer; sikkerhetspolitisk, ressursmessig og miljømessig. Norge har som en stor havmakt store forpliktelser for overvåking, jurisdiksjon, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre områder, noe som tradisjonelt har blitt ivaretatt av vår Kystvakt og Marine. Forsvaret i Norge er imidlertid gjenstand for nedbemanning og nedbygging, noe også våre maritime styrker har merket. Ivaretakelse av våre store havområder må derfor gjøres mer effektivt enn tidligere, med rett styrke på riktig plass og til rett tid. En god styring av egne ressurser for jurisdiksjon og myndighetsutøvelse krever en oppdatert og god situasjonsforståelse. Som hoveddel vil det derfor bli sett nærmere på situasjonen til det norske Forsvaret etter de siste omstruktureringer og da spesielt med hensyn på overvåkingsmuligheter. Nye overvåkingssystemer vil bli evaluert, hvorvidt det ville være naturlig for Norge å inneha 4 Finn Sollie, Artikkel; Nordområdenes militære og politiske betydning (Norges Forsvar 1/1986) s 42

6 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 6 disse for bedre å svare på utfordringene i nord. I oppgaven konsentreres det rundt satellittovervåking, dette vil også bli begrunnet. Nordområdene er definert gjennom Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) som området nord for Polarsirkelen. 5 AMAP er en underorganisasjon til Arktisk Råd. Denne definisjon er også benyttet i NOU 2003:32, Mot Nord! 6 Jeg vil i oppgaven konsentrere meg om Nord-Norge og Barentshavsregionen, med fokus på Norsk økonomisk sone, vernesonen rundt Svalbard, og tilstøtende havområder østover til Novaja Zemlja. Diskusjonen begrenses også i hovedsak til overvåking av overflate. Kun sporadisk diskuteres overvåking av undervann og luftrom. Det som tradisjonelt diskuteres inn under etterettning, for eksempel COMINT, ELINT og SIGINT, vil ikke bli drøftet i oppgaven. 4.1 Hva er overvåkning? Nærmeste definisjon kan hentes fra Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, 2.7.1: Systematisk observasjon av luftrom, overflate eller undervannsområder, steder, personer eller objekter ved hjelp av visuelle, hørselsbaserte, fotografiske, elektroniske eller andre hjelpemidler. 7 Jeg vil støtte meg til denne definisjonen, men for oppgaven passer muligens enda bedre en definisjon som den beskrevet under. Definisjonen er hentet fra Wikipedia Encyclopedia: Surveillance is a process of close monitoring of behaviour. Although the word surveillance literally means (in French) "to watch from above" (i.e. a God's-eye view looking down from on-high) the term is often used for all forms of observation, not just visual observation. However, the all-seeing eye-in-the-sky is still an icon of surveillance in general. It is commonly used to describe observation from a distance by means of electronic equipment or other means 8 Utøvelse av myndighet i de nordlige havområder krever store ressurser pga av de store sjøarealer. Det indre norske farvann sammen med norsk økonomisk sone (NØS), 5 Arctic Monitoring and Assessment Programme, ( Geographical Coverage, oppdatert 2003) 6 Norges offentlige utredninger, NOU 2003:32, Mot Nord! (Utenriksdepartementet, 2003) s 21 7 Forsvarets stabsskole, Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, (Forsvarets Overkommando 2002) s 68 8 Hentet fra: oppdatert 5 mars 2005

7 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 7 fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen, dreier seg til sammen om mer enn to millioner kvadratkilometer, som er nesten syv ganger større enn Fastlands- Norge. Dette er formidable areal som Norge har interesser i og ansvar for. 9 Myndighetene med Forsvaret som nesten eneste utøvende etat, skal sikre norsk kontroll, suverenitet og utøve myndighet over områdene og oppgavene blir derfor mangesidige. Dette innebærer blant annet å holde oppsyn med fiskeriene og den nylig oppstartede gassutvinning, overvåke trafikk i området, overvåke miljøforhold, håndheve Schengen-avtalen samt bilaterale fiskeriavtaler, utøve antiterrorvirksomhet og holde spesielt oppsyn med de områder som omfattes av Svalbardtraktaten. Effektiv overvåking av nordområdene har derfor allerede en stor betydning, og den vil bare øke for fremtiden med de økte aktiviteter som forventes. 4.2 Oppgavens oppbygning Det er naturlig å starte oppgaven med en diskusjon over utfordringene i nord. Dette er grunnlaget for diskusjonen vedrørende nødvendighet av økt overvåking. Dette vil bli gjort i kapittel 6, Utfordringer. Kapittel 7 vil så ta for seg Forsvarets dilemma i nord gjennom en diskusjon vedrørende den pågående omstilling og prioriteringer oppimot våre nordområder. Dette er med hensyn til kapasiteter for å løse den nye situasjon i nord, og hva som det vil Utfordringer i nord Betydning for staten Norge være naturlig å satse på i den forbindelse. Forsvarets dilemma i nord Kapittel 8 fortsetter med et nærmere etter omstruktureringer innblikk i dagens systemer for overvåking. Tilslutt gis det innblikk i Systemer for overvåking Kan dette hjelpe Forsvaret hvilke overvåkingsressurser det finnes som kan tas i bruk i nær fremtid, og hvorfor disse er eller burde være aktuelle for Forsvaret. Figuren viser en visuell framstilling: Figur 1: Oppbygning av oppgaven 9 Vidar S. Andersen, FFI Fokus , Nye utfordringer krever bedre kyst og havovervåking (FFI 2003)s 2

8 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 8 5 Metode og kritikk av oppgaven 5.1 Generelt Hovedoppgaven er løst gjennom en kvalitativ metode. Oppgavens natur ansporer til dette. Gjennomgående har det vært benyttet litteraturstudie over temaet, men også samtaler med ressurspersoner innen emnet er brukt. Jeg har kontaktet disse via deltakelse på to forskjellige seminarer hvor nordområdene og overvåking har stått i fokus. Dette var et satellittseminar ved landsdelskommando Nord på Reitan og Luftmaktseminaret ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Denne tilnærmingsmåten har blitt benyttet da oppgaven har en bred innfallsvinkel, og inneholder flere forskjellige elementer. De enkelte delelementer er studert inngående og betraktet innenfra, men oppgaveløsningen skal forsøke gi et helhetsbilde av tematikken. Et av utfordringene ved valg av denne type metode blir derfor vekslingen mellom det indre perspektiv og det ytre, eller mellom det å forstå et enkeltemne og det å forklare sammenhengen. 10 Kvalitativ metode skal nettopp få fram helhetssituasjonen gjennom dypere innsikt, med veksling på bredde. Hovedstyrken er allikevel et intensivt studium av de enkelte enheter. Kvalitativ undersøkelse har på denne måten fleksibilitet med hensyn til å ta i bruk det som etter hvert dukker opp av data. Dette har forhåpentligvis dreid oppgaveløsningen i den riktige retningen. Fleksibiliteten vil også kunne være en svakhet, da det kan være vanskelig å sammenligne data fra forskjellige enheter. 11 Kvalitative data bør i størst mulig grad samles inn nær objektet, da dette vil lette beskrivelsen av egenart og situasjonsbetingede forhold. 12 Dette gjelder spesielt for samfunnsvitenskapelige oppgaver, hvor objektene gjerne er av menneskelig karakter. I en studie av teknologiske systemer eller modeller kan man si at dette behovet er mindre tilstede. Allikevel vil det være en fordel å få førstehånds kjennskap til systemene, gjennom personellet som opererer disse, for eksempel. Dette har jeg forsøkt å få fram gjennom samtaler og ikke minst gjennom studie av deres egne rapporter eller artikler. Jeg var også så heldig å bli gitt en egen grundig gjennomgang ved Landsdelskommando Nord. 10 Idar M Holme og Bernt K Solvang, Metodevalg og metodebruk, (Tano 1996) s88 11 Ibid, s Fra John Lofland, Analyzing Social Settings, hentet fra Idar M Holme og Bernt K Solvang, Metodevalg og metodebruk, (Tano 1996) s 88

9 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 9 En utfordring med en kvalitativ tilnærming er objektivitet. Et dypere studium fordrer en tese eller en forutgående interesse for fagfeltet som kommer fra et ståsted, og dette kan vri min tilnærming til mottatte data. I samme forbindelse må en tenke på egen rolle ved innsamling eller samtale, skal dette være i passiv eller aktiv form? Jo mer aktiv, jo større er sjansen for å påvirke undersøkelsesenheten, men det gir også større sjanse for å oppnå resultater. Dette er en avveining som må ivaretas. Den nødvendige nærhet til stoffet kan også være et problem. Gjengivelse kan bære preg av egne eller undersøktes forventninger, begeistring som oppstår underveis som dermed får arbeidet ut av kurs eller skifte av fokus. Noe av dette er forsøkt balansert gjennom å følge en struktur ved gjennomføringen, forklart i kapittel 4.2 Oppgavens oppbygning. 5.2 Litteraturstudie En studie i overvåking av nordområdene har i hovedsak dreid seg om studier av litteratur om temaet. Dette har vært alt fra artikler, bøker, tekniske rapporter og ikke minst dyptgående teknisk litteratur om denne type overvåking. Dette betyr en veksling mellom samtids og fremtidsbeskrivelse samt dypere studie av tekniske systemer som er av mer tidløs karakter. En kildebeskrivelse og egen kritisk gjennomgang av dette har derfor vært viktig. Kilden må uansett sees i perspektiv av sin egen tidshistoriske situasjon, det vil si man må forstå kilden sett i lys av tiden eller situasjonen den kommer fra. En enkelt kilde er også en del av en større forståelse. Skal det veksles mellom forskjellige typer av kilder, så bør en være klar over forskjell mellom vurderende (normative) og berettende (kognitive) kilder. 13 Alle kilder vil fortelle noe til en leser. Normative har en mer subjektiv karakter med påvirkning som budskap, mens kognitive har mer karakter av oppramsing, data, statistikk. Jeg oppdaget dette problemet ved studie og samtaler med enkeltpersoner når det gjaldt rent sikkerhetspolitiske spørsmål og mulig konfliktsituasjon i nord, her er meningene delte og mulighetene for skjønnsmessig vurdering er absolutt tilstede. Min vinkling ble å forsøke å gi en beskrivelse av fakta, og vurderinger tas på vegne av dette. Men også når jeg skulle studere framtidas muligheter innen overvåking, som man skulle tro ville være mer teknisk og datamessig, endte jeg til tider opp i samme problemet. Framtidsrettet litteratur kan fort gi uttrykk for ønsker eller forfatters perspektiv på framtida. Utfordringen blir å skille mellom de enkelte deler. Men generelt har jeg også vurdert det 13 Idar M Holme og Bernt K Solvang, Metodevalg og metodebruk, (Tano 1996) s 120

10 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 10 som en styrke å kunne veksle mellom ulike kilder, enten de er av vekslende kvalitet eller typer. Kildegransking har jeg utført hvor jeg har ment det nødvendig, og det vil gjenspeile seg i mindre kommentarer eller som fotnoter i oppgaven. Temaet nordområder har gjerne interesse for de som har en agenda, det vil si et mer eller mindre skjult budskap å komme med. Når disse benyttes som kilde, gjelder det å se deres ståsted nettopp i lyset av hvilket budskap de kommer med. En nærmere granskning av forfatter eller opphavsinstitusjon har vært påkrevd. Dette vil også si noe om kildens troverdighet til temaet. Ved en litteraturstudie blir uansett en oppgave et resultat av litteraturen den er basert på. Utfordringene for meg er å danne et så balansert syn som mulig, da forfatterne har forskjellige meninger om emnet. Innsamling av data og stoff til hovedoppgaven har spredt seg over et bredt felt og fra korte artikler til bøker. De forskjellige opphavlitterater har i tillegg blitt funnet på forskjellige medier, med forskjellige referanser og så videre. Strukturering og organisering ble utført ved å bruke et enklere felles datasamlingsnotat i en tekstbehandler. Formen er skrevet etter mal fra stabsstudien, Forsvarets maler. Oppgaven tilstreber å være holdt i en lettlest stil for alle grupper. Allikevel skal den ha dokumentasjon på den forståelse som skal formidles.

11 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 11 6 Utfordringer Den store interessen for nord har sitt utspring i den aktualitet som området har fått i den senere tid. Aktualiteten har en hovedårsak, nemlig en gigantisk økning i den økonomiske verdi. Tidligere har man snakket om områdets potensiale, men nå kan man snakke om den reelle verdi som ligger begravd i havbunnen, i havet og i de omkringliggende landområder. En verdimessig økning aktualiserer på samme måte flere andre problemstillinger, kanskje spesielt den miljømessige fare dette utgjør for Norge. Men også Norges svinnende sikkerhetspolitiske posisjon i Europa og USA, samt vårt uavklarte grenseområde med Russland i samme området, vanskeliggjør ytterligere vår situasjon. Norges utenriksminister Jan Petersen holdt 15 februar 2005 den halvårlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget hvor han sa følgende, sitat: 14 Mens vi under den kalde krigen kunne påregne alliert støtte for vår nordområdepolitikk, kan vi i dag ikke ta det for gitt at våre allierte fullt ut deler våre vurderinger og interesser i nordområdene. Jeg vil i det påfølgende se nærmere på situasjonen i nord ved disse faktorene; Ressursmessig, miljømessig og sikkerhetspolitisk. Dette er de faktorene som oftest er nevnt i samme åndedrag som våre nordlige områder, om enn under forskjellige benevnelser. 6.1 Ressursmessig Potensialet for økt verdiskapning i nord er formidabel, spesielt innen olje og gassektoren. Det er anslått at omtrent 25% av verdens uutnyttede olje og gassforekomster finnes i de arktiske områder, spesielt Nord-Russland og Barentshavet. 15 Både Russland og Norge har startet utvinning av ressursene i nord, Norge gjennom utbygging av Snøhvit-feltet. Russland har ikke kommet like langt med offshore - utvinning, men har allerede store landbaserte anlegg i produksjon både for olje og gass. Utvinningen har skutt fart i Russland. Både EU og USA er store energibrukere og disse er blant partene som presser på for økt uttak. Nordområdene regnes for å være i stand til å kunne gi den nødvendige avlastning for leveransene fra Midtøsten, som er preget av uro og konflikter. Området er 14 Utenriksdepartementet, Utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget, første halvår 2005 (hentet fra oppdatert 15 februar Norges offentlige utredninger, NOU 2003:32, Mot Nord! (Utenriksdepartementet, 2003) s 48

12 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 12 derfor også av betydning for Russlands økonomiske utvikling. 16 Den internasjonale pressituasjonen har gjort at Russland har endret fokus fra leveranse av gass gjennom rørledning fra Russland til EU, og heller satset på transport av gass med hjelp av båt til USA. Figur 2: Oversikt over det antatte område for olje og gassforekomster. Mørke felter viser hvor gass/olje er påvist. Skravert område med grenser viser uavklart grenselinje Russland Norge (Disputed area) Dette har igjen ført til et norsk behov for kontroll av den økte trafikken, samt en oppbygging av kapasitet innen slepe- og redningsbåter i nord. Geologer forventer en økt aktivitet i de østlige områder av norsk territorium, da de tror at dette er et av verdens store gassterritorium. Dette er inn i det omstridte gråsoneområdet, hvor det ikke er avklart grenseforhold med Russland. Russland har også rettet fokus på samme området, da det er lettere å få en lønnsom produksjon i disse feltene. Fiskeriene har hatt og har en stor verdi. De siste årene har det ikke vært en stor økning i kvoter, det vil si hvor mye fisk som lovlig kan tas ut av de forskjellige nasjoner. Men verdien av fiskeriene har allikevel hatt nærmest en dobling de siste ti år. På det samme 16 Johan P Barlindhaug, Artikkel; tid for konstruktiv norsk ledelse, (Europaprogrammet, Fokus Europa 1/2004) s 8

13 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 13 tidsrom har også de statlige subsidiene til fiskerinæringen nærmest gått ned til null. 17 På denne måten har verdiøkningen for fiskeriet i staten Norge vært enda større. For 2004 hadde fiskerinæringen en eksportverdi på 28 milliarder kroner og er på denne måten Norges andre viktigste eksportvare, etter petroleumsproduktene. 18 Verdien på norsk sjømateksport (innen fiskeri) økte med 2 milliarder kroner i 2004, mens volumet fisk som ble fanget gikk ned. Dette betyr at verdien på fisken som vare er økt. En meget stor del av verdien kommer fra de arktiske fiskerier. Regulering av fiskeriene i nord skjer gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Russland, hvor også tredje land gis kvoter. Det er den økte uregelmessighet i uttak av fisk som bekymrer partene. Begge land har derfor nylig blitt enige om tiltak for å hindre dette, blant annet økt overvåking og informasjonsutveksling. 19 Russland er derimot ikke enige om total størrelse på fiskekvoter, hvor Norge har gått i bresjen for kutt, spesielt innen torskefisket. Norge har et restriktivt og såkalt bærekraftig syn på den mengde fisk som skal tas ut. Russland har et annet syn på dette. Der mener man at Norge kalkulerer nøyaktig hvor stort kutt som kan foretas i fiskeriene og veies opp med oppdrett slik at konkurrenten, dvs Russland, må lide nød for dette. 20 Russerne ser dette som naturlig, det er en del av deres forståelse for nasjoner som rasjonelle aktører som handler i egen økonomiske interesse. Dette er noe av utfordringene for Norge. Russland og Norge har to vidt forskjellige syn på hvilke regimer som skal gjelde for dette området, og kan vanskelig møtes på midten. Tilgangen til ulike naturressurser er viktige for alle nasjoner. De naturgitte ressurser skaper grunnlag for menneskets bosetting, overlevelse og kanskje enda bedre, velstand og rikdom. En mangel på viktige naturressurser mener mange er en ofte forekommende årsak til spenninger og militære konflikter mellom stater. 21 Rent ressursmessig har Norge gjennom det 20. århundre blitt forunt med store havområder. Vi har på mange måter kunnet gjort krav på disse i en skygge av våre sterke allierte, som igjen holdt en lav profil 17 Fiskeridepartementet, Folder: Nøkkeltall, fiskeri og havbruk 2003( oppdatert 2004) s Fiskeridepartementet: Stortingsmelding nr 19, Den Blå Åker, fremlagt 18 mars 2005 ( oppdatert mars 2005) kapittel Fiskeridepartementet, Protokoll fra den 33. sesjon i den blandete Norsk-Russiske fiskerikommisjonen okt 2004 ( oppdatert nov 2004) s 2 20 Geir Hønneland, Barentsbrytninger, (HøyskoleForlaget 2005) s Ibid s 7

14 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 14 selv om de kanskje ikke var enige med Norges standpunkter i mange saker. 22 Barentshavet var altså så strategisk viktig før Sovjetunionens fall, at våre allierte lot Norge få lov til å bli den store havmakt som nasjonen faktisk er. Her kan nevnes Svalbardtraktatens utstrekning og opprettelsen av en fiskevernsone rundt samme øygruppen, hvor mange nasjoner ikke egentlig har godkjent dette. De lar allikevel Norge få drive sin nasjonale jurisdiksjon i områdene siden det hittil har handlet om fiskerier og Norge har bevist at vi holder en god nok politikk på dette området. Aksen Russland Norge var heller noe samarbeidsfattig før I ettertid har det vært forskjellige forsøk for å bringe et samarbeid i gang i nord, både for stabilisering og utveksling av kunnskap over landegrensene. Mange forsøk har imidlertid strandet, med det resultat at det har blitt skapt en oppfatning i Norge om russere som er lite samarbeidsvillige og bare vil melke nordmenn for deres ressurser. 23 Russerne på sin side, fikk en oppfatning av nordmenn som utbyttere, som bare ville ha kloa i de russiske ressurser innen olje og fiskeri og som lovte gull og grønne skoger, men som aldri kom tilbake med annet enn vakre ord og nye lovnader. 24 Norge og Russland kan med rimelig sikkerhet plasseres inn under de to forskjellige retninger som internasjonal sikkerhetspolitikk ofte deles inn i, den realistiske idéretning og den liberale. Realister har som forutsetning at det er stor forskjell på nasjonal og internasjonal politikk. Internasjonal politikk handler i ytterste konsekvens om staters maktkamp i et anarkistisk verdensbilde. Liberalister derimot, har en tro på at andre aktører enn bare staten kan ha betydning for forhold mellom nasjoner, og at overnasjonale organisasjoner som FN skal ha mest innflytelse. Statene er således gjensidig avhengig av hverandre og handler derfor også for hverandres beste. Norge og vår politikk er som småstat typisk stor tilhenger av denne tenkningen. Russland og russere diskuteres derimot oftest inn under begrepet realister. Nyere russisk samfunnsvitenskap er preget av en realfaglig tilnærming, det vil si at sosiale systemer ses i lys av biologiske modeller og analyser av internasjonal politikk ses i lys av enkle økonomiske modeller. Stater ses som rasjonelle, enhetlige aktører hvor alle handlinger 22 Olav Orheim, Kronikk; Nye utfordringer i Nordområdene, utgitt i magasinet Marinen, nr 2/2005, s 16. Orheim er direktør for Norsk Polarinstitutt og var også lederen av Utenriksdepartementets utredningsgruppe for nordområdene, som la fram rapporten Mot Nord! i I tillegg til neste ref, se også: Iver B Neumann Ståle Ulriksen, Sikkerhetspolitikk, (NUPI / Tano Aschehoug) s 339; Samarbeid i Barentsregionen, kun en del av norsk overføringspolitikk til distriktene. 24 Geir Hønneland, Barentsbrytninger, (HøyskoleForlaget 2005) s 120

15 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 15 søker å nyttemaksimere egen stats vinning. Stater er på denne måten i kamp med hverandre, og den enes brød er den andres død. For en russer vil det også være en seier å påføre en annen stat et tap, selv om man ikke kan vinne selv. 25 At det ligger en, også sikkerhetspolitisk, utfordring innen de økte prospekter for nasjonal rikdom som finnes i området, viser kanskje også det faktum at en stortingsmelding om nordområdene som Utenriksdepartementet skulle gitt ut flere ganger, stadig er blitt utsatt. Grunnlagsarbeidet gjennom NOU 2003:32 Mot Nord, var ferdig allerede 8 desember Dette forteller at arbeidet med å utarbeide en politikk for nordområdene har en kompleks karakter. Stortingsmeldingen er nå berammet å komme ut i den aller nærmeste fremtid (uke 15, 2005), og Utenriksminister Jan Petersen har brukt svært mye tid i Russland siste tiden. Blant annet deltok han på et seminar om olje og gass samarbeid i Murmansk 8 april, samt foreleste 7 april ved Moscow State Institute for International Relations, hvor temaet hans nettopp var norske perspektiver for fredelige konfliktløsninger Miljømessig Høyt fokus på miljøet i nord er en av forutsetningene for at fiskerinæringen i Norge skal kunne være levedyktig. Når petroleumsindustrien flyttes nordover, vil det være økte muligheter for alvorlige konsekvenser for nettopp en av de største og reneste områder hvor vill fisk fanges. Norges omdømme som fiskerinasjon baserer seg mye på det rene og arktiske, hvor god kvalitet på fiskeriproduktene er en selvfølge. Markedet for norske fiskeriprodukter vil få en alvorlig knekk skulle det oppstå ulykker og havområdene bli tilgriset. Et arktisk klima bruker veldig lang tid på å restituere seg. Den største umiddelbare miljøfaren er igangsettingen med frakt av petroleumsprodukter langs norskekysten. Russland er allerede verdens nest største oljeeksporterende land, og noe av transporten fraktes langs norskekysten med tankskip. I tillegg kommer den økte transport av gass. Det kan nevnes at Russland transporterte 4 millioner tonn olje forbi vår nordlige kyst i 2002, mens tallet var økt til 12 millioner tonn i Tallet kan øke til 100 millioner tonn fra 2007, da fire av de største oljeselskapene i Russland nylig gikk sammen om å bygge en oljeledning fra feltene i Vest-Sibir til Murmansk. Oljen skal så 25 Geir Hønneland, Barentsbrytninger, (HøyskoleForlaget 2005) s Norges offentlige utredninger, NOU 2003:32, Mot Nord! (Utenriksdepartementet, 2003) s 3 27 Utenriksdepartementet, se nyheter, oppdatert 9 april Olav Orheim, Kronikk; Nye utfordringer i Nordområdene, utgitt i magasinet Marinen, nr 2/2005, s 16

16 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 16 fraktes videre med båt fra Murmansk. 29 Ved en eventuell ulykke vil olje kunne forurense kystripen alvorlig, og enda verre vil det være at reproduksjonsevnen til fisk antakelig skades av denne type forurensing. Figur 3: Det mørke feltet i bildet viser utslippet etter Exxon Valdez - ulykken ved Bligh Reef, Alaska,i 1989, sett i forhold til utstrekningen av norskekysten. Exxon Valdes slapp ut tonn med råolje. Bildet er hentet fra Arne Morten Grønningsæter, FD, Foredrag ved Luftmaktsseminaret, LKSK, februar 2005 Den norske stat vil ha frakten ut i rom sjø, det vil si rundt 12 nautiske mil fra kysten, men dette er ikke alltid ønskelig fra frakters side som får betydelig lengre strekning å seile. Naturvernorganisasjoner vil ha transporten minst 50 nautiske mil fra kysten. 30 Overvåking av denne type transport kan i så fall bli vanskeligere. Nordområdene er allerede i faresonen miljømessig på grunn av den kjernefysiske aktivitet som ble bedrevet fra Kolahalvøya under den kalde krigen. Mange frykter nye utslipp i den nærmeste framtid på grunn av dårlig vedlikehold av den eldre, atomdrevne russiske marineflåten som ligger ved forskjellige marinebaser langs kysten av Kolahalvøya. Verst for Norge er kanskje basen i Andrjeva-bukta, under 5 mil fra Norges grense. Her ligger det lagret atombrensel fra 90 russiske atomubåter i falleferdige lagre. 31 Kjernefysisk 29 Jacob Børresen; Delstudie 1; Sjømakt og sjømilitære regimer i Nord-Atlanteren, strategiske utfordringer for Norge og Norden (Europaprogrammet okt 2004) s Vidar S. Andersen, FFI Fokus , Nye utfordringer krever bedre kyst og havovervåking (FFI 2003) s5 31

17 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 17 materiale skal i tillegg fraktes langs norskekysten til andre anlegg i Russland og gjennom nordøstpassasjen til Japan. 32 Også andre rester av Russlands kjernefysiske industri bekymrer Norge. Russland har tidligere bygd opp rundt 750 fyrlykter langs den Russiskarktiske grense, som alle drives av et høyradioaktivt strontiummateriale. Fyrlyktene representerer en forurensingsfare, samtidig som de ligger tilgjengelig for uvedkommende som kan videreutvikle dette materialet til masseødeleggelsesvåpen. Norge har derfor besluttet å støtte ombyggingen av de 110 nærmeste fyrlyktene til solcelleteknologi. 33 Miljøet i nord overvåkes også som følge av drivhuseffekten, som kan føre til alvorlige konsekvenser for jordens befolkning om de verste spådommer skulle slå til. Tykkelsen på drivis og ozonlag over de nordlige områder kan gi pekepinner på jordens tilstand i overskuelig fremtid. Norge balanserer sine høye krav til miljøspørsmål i sine treffpunkter med Russland. For høye krav kan i seg selv skape uheldige tendenser som for eksempel å se på disse som urealistiske eller totalt overse Norge og ikke ta disse til følge. Med liten ryggdekning fra større nasjoner kan vår forståelse for en bærekraftig utvikling være uforståelig og provoserende for andre nasjoner, kanskje spesielt Russland. Skulle det for eksempel oppstå en krise en annen plass i verden, hvor behovet for Russlands oljeeksport ble sterkt ekspanderende, kan dette føre til utilbørlig press mot norske interesser, også av militær karakter. Dette kan være press fra Russland eller de nasjoner som er kunder av Russland. 34 Som forebyggende konfliktarbeid har derfor Norge et stort behov for å få regulert miljøspørsmålene inn i en videre internasjonal kontekst. Dette betyr at de må inn som grunnleggende faktorer både i EU, USA og Russland. Et eksempel kan være hvordan Norge kom fram til en avtale om det tidligere nevnte atomsikkerhetssamarbeidet, hvor blant annet Norge har fått gjennomført sikring av fyrlykter på Kolahalvøya. Det konservative russiske byråkrati ville ikke gå inn i en slik avtale, før USA og EU kom på banen. 35 Da var det svensk ledelse i EUs formannskap, noe som talte sterkt til norsk fordel. 32 Kjetil Sørlie, Kortinfo nr , Norges utfordringer i nordområdene, (DNAK 2001) s 3 33 Utenriksdepartementet, Opening statement at the Contact Expert Group Seminar on RTGs (UD 16 februar 2005) 34 Jacob Børresen; Delstudie 1; Sjømakt og sjømilitære regimer i Nord-Atlanteren, strategiske utfordringer for Norge og Norden (Europaprogrammet okt 2004) s29 35 Thorbjørn Jagland, debattartikkel; Effektiv utenrikspolitikk (Aftenposten 5 april 2005) s 36

18 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 18 Miljøspørsmålet kan altså gi utfordringer for det norske Forsvaret på flere måter. Sikkerhetspolitikk i vår tid handler ikke lengre bare om tradisjonelle militære spørsmål, men også om miljøspørsmål. 36 Dette bekreftes også av sjef LDKN, kontreadmiral Jørgen Berggrav, sist i et foredrag for Forsvarets Geoforum 7 april Han trekker nettopp fram at kjennskap til miljøproblematikken og Forsvarets kompetanse til å løse kriser innen dette er viktig. 6.3 Sikkerhetspolitisk En økende statlig norsk bevissthet over nordområdene kan sees i løpet av det 20. århundre. Norge greide i perioden å opprette norsk kontroll over enorme land- men spesielt havområder i nord. Dette har først og fremst vært mulig med støtte fra våre allierte, og i lys av en stabiliserende kald krig. Norge har senere utvidet sin økonomiske sone til 200 nautiske mil ut av kysten, med enerett til ressursene i hav og havbunn. 38 Norge mente i utgangspunktet at dette også gjaldt for våre øyer. Men det fikk Norge liten internasjonal støtte for når det gjaldt Svalbard, her ble det derfor opprettet en ikke-diskriminerende fiskevernsone, under norsk kontroll. Opprettelsen av fiskevernsonen bestrides av Russland, men inntil nylig har russiske fiskere avfunnet seg med dette. 39 I tillegg finnes Figur 4: Norges økonomiske sone. det enda uavklarte grenseområder med Hentet fra Atlanterhavskomiteen, det sikkerhetspolitiske bibliotek nr Russland, i norsk økonomisk sone. Flere setter spørsmålstegn ved norsk jurisdiksjon i området, spesielt aktuelt er dette nå ettersom Norge mener at sokkelen rundt Svalbard ikke er underlagt Svalbardtraktaten, men tilhører 36 Iver B Neumann Ståle Ulriksen, Sikkerhetspolitikk, (NUPI / Tano Aschehoug 1996) s Hentet fra Forsvarsnett, artikkel; med tankene i olje og gass, se fra foredrag under Forsvarets Geoforum med kontreadmiral Jørgen Berggrav, sjef Landsdelskommando Nord. 38 Norges offentlige utredninger, NOU 2003:32, Mot Nord! (Utenriksdepartementet, 2003), s 124

19 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 19 sokkelen fra Norges fastland. Dette vil ha innvirkning på den aktivitet som kan utøves på sokkelen. Norges sikkerhetspolitiske situasjon er i dag preget av en svinnende rolle i NATO og blant våre øvrige allierte. Russland eller Sovjet er ikke lengre en militær truende stormakt for Europa eller NATO. EU konsoliderer seg innad og har fokus på egne medlemsland og deres interesser i større grad. USA opererer militært på et friere grunnlag enn tidligere, og har løsrevet seg mer fra det som tidligere var et av fastpunktene for Norge, nemlig NATO. NATO strever på samme måten med å opprettholde samme grad av relevans. Russland har på den annen side fremdeles mye av sine militære interesser i nord, og for den Russiske marine har området fått økt sin viktighet. 40 Dette er i store trekk på grunn av begrenset tilgang til andre skikkelige marinehavner for den store marineflåte som Russland enda besitter. Rent militært er det fremdeles et gedigent asymmetrisk forhold mellom småstaten Norge og den Russiske stormakt. Den svinnende sikkerhetspolitiske rolle nevnte daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland allerede i nov Dette er igjen påpekt av nåværende utenriksminister i sin halvårlige redegjørelse for Stortinget i februar i år. 42 Distansen kan nå øke ytterligere, da andre nasjoner for tiden heller knytter seg til Russland for høyere tempo på utnyttelse av naturressursene. Her er det fra flere hold påvist en liten maktkamp. USA omtaler bare denne regionen som det atlantiske energibasseng, et basseng som skal sikre USA en større forsyningssikkerhet innen petroleumsressurser. Innen de store nasjonene i Europa merkes det en mobilisering for samme området, da det er en økende bekymring for at USA skal få en for dominerende posisjon. 43 Norge opprettholder et mer restriktivt syn på utnyttelse av områdene og vil gjerne at dette skal foregå i et bærekraftig og miljømessig riktig perspektiv. Ved en eventuell situasjon mellom Norge og Russland, kan det derfor bli en realpolitisk diskusjon blant våre tradisjonelt allierte om hva som gagner egne interesser. 44 Norges innflytelse på Russland blir av samme årsak svakere. Gjennom den tidlige fiskeriavtalen var Norge en spydspiss 39 Jørgen Berggrav, Artikkel: Forsvarsperspektiver i Nord, (Norsk Militært Tidsskrift, 10-04) s 5 40 Norges offentlige utredninger, NOU 2003:32, Mot Nord! (Utenriksdepartementet, 2003) s Grethe Værnø, Norges dilemma i et nytt Europa, delstudie I (Forsvarets høgskoleforening, 2003), s Utenriksdepartementet, Utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget, første halvår 2005 (hentet fra oppdatert 15 februar Se f eks; Johan P Barlindhaug, artikkel; Norsk nærvær i Barentshavet, Aftenposten 1 april Barlindhaug er tidligere leder for regjeringens distriktskommisjon, nå rådgiver for oljeselskaper og i Europakommisjonen.

20 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 20 for Russlands samarbeid vestover. Med de direkte forbindelser Russland - EU/USA er denne rollen også redusert. 45 En antakelse er derfor at Norge må greie naboskapet med Russland på egen hånd Allianser vil gå på kryss og tvers, og Norge vil møte helt andre mønstre for utenrikspolitikk også i nordområdene, enn hva som har vært sett tidligere. Dette er et bilde hvor det har gått fra statisk konfrontasjon til dynamisk rivalisering. 48 I en slik kontekst er det lett å se Forsvarets utfordringer, knyttet til synlig tilstedeværelse for å gjøre hevd på statens suverene rettigheter eller bedrive myndighetsutøvelse. For en liten nasjon med store naboer, blir dette ingen enkel sak. Både med tanke på den fysiske størrelsen av området og det press som kan forekomme fra andre aktører. Vi gjør Nordområdene sikrere - hver dag Ulikt syn i Nord Norsk syn: Svalbardtraktaten gjelder kun landog sjøterritoriet. Ingen egen sokkel Andre: Svalbardtraktatens ikke-diskriminering må gjelde i Vernesonen Russisk Svalbard-politikk fortsatt sikkerhetisert: Underskuddsforetak Føler seg diskriminert Norge militariserer? Norsk syn: Midtlinjen ihht havretten Russisk syn: Sektorlinje: Spesielle forhold Gammelt sovjetisk krav Gråsonen: Midlertidig Regulerer fisket 1/3 ubestridt norsk Figur 5: Med denne illustrasjon ville jeg vise noen av de ulike syn som råder i nord. Hentet fra Kontreadmiral Jørgen Berggrav, Foredrag ved Luftkrigsskolen, Luftmaktseminaret, februar Vigleik Eide, Ny strategisk posisjon, (Europaprogrammet, Fokus Europa 1/2004) s Grethe Værnø, Norges dilemma i et nytt Europa, delstudie I (Forsvarets høgskoleforening, 2003), s Kristian Åtland, Russisk nordområdepolitikk etter den kalde krigen, (FFI/rapport 2003/00713, 2003)s Forsvarsdepartementet, St.prp nr 42, Den videre modernisering av Forsvaret i perioden (FD 2004)s13 48 Jacob Børresen; Delstudie 1; Sjømakt og sjømilitære regimer i Nord-Atlanteren, strategiske utfordringer for Norge og Norden (Europaprogrammet okt 2004) s29. Børresen er tidligere flaggkommandør i Sjøforsvaret og nå seniorrådgiver for Europaprogrammet.

21 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 21 Det skal sies at det finnes andre synspunkter til samme sak. 49 En annen vinkling på samme tematikken er nettopp at de sikkerhetspolitiske problemstillingene nå er desikkerhetisert, og er derfor gitt mulighet til en politisk diskusjon i større grad enn før. Relasjonene mellom Norge og Russland er på mange måter bredere enn hva de har vært siden pomorhandelen. Bare for få år siden var all diskusjon mellom de to nasjonene preget av sikkerhetspolitiske og militærmessige spørsmål, mens det for tiden er andre områder som først og fremst diskuteres. Russlands tilnærming til de andre store nasjoner, spesielt USA gjennom krigen mot terror, har bidratt til et nærere forhold sikkerhetspolitisk mellom disse to. Siden USA og Russland er viktige premissleverandører for norsk sikkerhet i nord, vil et tett samarbeid disse imellom også være til Norges fordel Sammendrag Analysen viser at Norge i verste fall må forholde seg til en annen virkelighet i nord enn det som har vært rådende til nå. Nordområdenes fysiske verdier har hatt en enorm økning, så stor at den har fått nasjonal ressursmessig betydning både for Norge og Russland. Den for Norge så stabiliserende allianse med store nasjoner i Europa og USA, spesielt gjennom NATO, har hatt en svekkelse på grunn av splid mellom disse. Samtidig blir Norge på mange måter redusert i det sikkerhetspolitiske bilde fordi det foregår en sterkere konsolidering innad i EU og en avstandsøkning mellom USA og Europa. En ytterligere redusering av Norges betydning kan skje på grunn av at de store nasjonene heller knytter seg til Russland enn Norge, for hurtigere utvinning av hardt tiltrengte petroleumsressurser. På den annen side analyseres situasjonen også slik at Russland har behov for tilnærming til andre nasjoner, og Norges posisjon som havmakt i nord trygges gjennom økt samarbeid mellom Russland og EU/USA. 49 Synspunkter som går på tvers av den så langt beskrevne er i fåtall, i hvert fall som er registrert av undertegnede. I all beskjedenhet vil jeg forsikre om at det har vært studert en anselig mengde litteratur om emnet. Men med referering til kildekritikken, så er det selvsagt fullt mulig at mye kan ha blitt forbigått. Kontreadmiral Berggrav er både i kraft av person og stilling en mann som det bør lyttes til i disse spørsmål. På den annen side var det nettopp han som viste siste figur, på luftmaktseminaret ved LKSK. 50 Jørgen Berggrav, Artikkel, Forsvarsperspektiver i Nord, (Norsk militært tidsskrift, NMT 10-04) s 6

22 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 22 7 Forsvaret Etter min egen oppbygning av denne oppgaven, vil jeg her foreta en diskusjon av det Forsvaret vi vil se etter Stortingsproposisjon 42 (St prop 42), iverksettingsbrevet og dokumentet Styrke og relevans. De nevnte dokumenter legger premissene for Forsvarets utvikling fra inneværende år, med gjennomføring senest i løpet av Jeg konsentrerer meg om det som er regjeringens syn på sikkerhetspolitikken, samt Forsvarets struktur og fremtidige oppgaver, spesielt det som omhandler nordområdene og overvåking. 7.1 Sikkerhetspolitiske vurderinger De sikkerhetspolitiske vurderinger som er lagt til grunn for Forsvarets omlegging er i hovedsak beskrevet i Stortingsproposisjon 42 (St prop 42 ) og Regjeringens strategiske konsept, Styrke og relevans. Regjeringen har definert et utvidet sikkerhetsbegrep i forhold til tidligere, hvor det ikke bare er tatt høyde for et militært angrep mot Norge, såkalt statssikkerhet, men hvor også områder som samfunnssikkerhet og menneskelig sikkerhet er tatt med. Det regnes som mer sannsynlig med anslag mot samfunnssikkerheten enn et militært angrep mot Norge. Herunder kommer for eksempel terroranslag. Forsvaret regnes sådan som ett av flere virkemidler som staten kan ta i bruk for å forebygge eller hindre et slikt anslag. Typiske virkemidler for staten er politiske, lovmessige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og tilslutt militære. 51 Forsvaret regnes allikevel for et sentralt virkemiddel i tilfeller hvor det ikke kreves aktiv bruk av militærmakt, men hvor allikevel en relevant militær styrke kan skaffe det nødvendige handlingsrom. I henhold til St prop 42 omstilles Forsvaret i disse dager på grunnlag av to hovedlinjer, strategiske rammevilkår og nasjonale økonomiske forhold 52. Under strategiske rammevilkår ligger NATO og det internasjonale samarbeid som en helt sentral ramme for videre utvikling. Under nasjonale økonomiske forhold ligger en nedskalering av de budsjettmessige forhold fra tidligere langtidsplan, og ytterligere rasjonaliseringstiltak skal gjennomføres for å skape balanse mellom Forsvarets bevilgninger og utgifter. Det er altså andre årsaker til den praktiske omstilling som foretas, enn den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder. Dette er muligens en motsigelse til hva som er beskrevet i dokumentet Styrke og relevans, hvor Forsvarets to hovedoppgaver, (a) de nasjonale og (b) 51 Forsvarsdepartementet, Styrke og relevans, Strategisk konsept for Forsvaret (FD 2004) s 20

23 Kan økt bruk av overvåking hjelpe Forsvaret i å løse utfordringene i nordområdene? 23 oppgaver som løses sammen med våre allierte og eventuelt andre, skal være styrende for strukturutviklingen. 53 Jeg sier muligens, fordi begge dokumenter må forstås i den kontekst de er skrevet for. Våre nordområder vurderes ikke som noen større enkeltfaktor i dimensjoneringsspørsmålet for Forsvarets utforming, og da tenker jeg spesielt på Norges forhold til Russland. Det påpekes imidlertid at både Russland og Norge grenser til et område av stor ressursmessig og strategisk betydning for begge parter. Russland og den arv som vårt forhold har etter den kalde krigen, blir evaluert slik at dette er en dimensjonerende faktor for politikken som skal føres. Det er allikevel den umiddelbare forurensingsfare ved russisk militær aktivitet, kjernekraftverk og økt olje/gassutvinning som får størst fokus, med påpekning av at dette må kunne håndteres. 54 Premissgivende for Forsvarets utforming er de forsvarspolitiske mål som beskriver hva Forsvaret skal bidra med for best mulig oppnåelse av de sikkerhetspolitiske målsettinger, innenfor en gitt økonomisk ramme. Disse målsettingene er beskrevet både i Styrke og relevans 55 og i St prop Av relevans for denne oppgaven må nevnes to av de fire målene, sitat: Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press; sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet; Begge målene beskriver på mange måter det samme, bare at det første er mer spesifikt på våre nærområder samt at vi skal greie dette alene og sammen med allierte. Når det gjelder å sikre norsk suverenitet, gjelder dette også i områder hvor vår nasjon kun kan hevde suverene rettigheter, det vil si våre enorme havområder utenfor territorialgrensa. 57 Dette er da regulert av FNs havrettskommisjon som setter et regime av regler og forpliktelser for slike områder, både for overflaten, luften, vannet og havbunnen. Norge har imidlertid 52 Forsvarsdepartementet, St.prp nr 42 Den videre modernisering av Forsvaret i perioden (FD 2004)s Forsvarsdepartementet, Styrke og relevans, Strategisk konsept for Forsvaret (FD 2004) s Ibid, s Ibid, s Forsvarsdepartementet, St.prp nr 42 Den videre modernisering av Forsvaret i perioden (FD 2004)s Forsvarsdepartementet, Styrke og relevans, Strategisk konsept for Forsvaret (FD 2004) s 23