I Terje Vigens Fotspor

Transkript

1 I Terje Vigens Fotspor Text & Foto: Håkon Sevheim Dansker valfarter til Norge og især Sørlandet for å dykke. De fleste er ekstremt vrakinterresserte og hvorfor de reiser til Norge når de har enormt med vrak i Danmark måtte vi reise ned og finne svaret på. Bakgrunnen for turen er en kjedelig stund i sofaen hvor man søker på tyske ubåter og historien rundt deres senkning. Da er det meget lett at det glir over til å søke etter hvilke man kan dykke på. Har dykket flere ubåter med U711 i Harstad som den store høydaren. På nettet dukker U-251 i Danmark opp som et dykkemål på ca 30m. Noen ord med en av innehaverne på Stavanger dykkesenter så er det bestemt at vi skal til Danmark å dykke. Snejlehusvraget, et flott vrak av en tysk vaktbåt senket i 1945 av fly. Når man skal reise og dykke et bestemt vrak fra en bestemt plass må man selvsagt se hva nnet som er i nærheten. Murphys lov sier at alle planlagte dykk kan gå åt skogen og da er det greit å vite hva annet av vrak og severdigheter man har i nærheten. Kattegattsenteret viser seg å tilby dykkere å svømme med haier til en overkommelig pris så det blir første stopp. Her møter vi innehaveren av det mobile dykkesenteret som guider oss inn i akvariet. Det første av dem inneholder nordiske fiskearter, deriblant småflekket rødhai, pigghå og to stører av alle ting. Det er ikke det samme som å møte en pigghå i sitt rette element i en norsk fjord, men her kan man se det som er av Moro for ungene med dykkere i akvariene haier. Sikten er også meget god så myten om at Danmark har elending sikt begynner vi å miste troen på. Kattegattsenteret tar betaling før man komme rinn på senteret slik at man allerede har betalt for dykking når man ser tennene på haiene i den andre tanken. Her får vi desverre ikke benytte blitz. Årsaken er at de frykter at dette kan forstyrre haiene.

2 Uten blitz så er det meget høy iso som må til. Haier er kjappe og det blir bare blurr om man bruker normale innstillinger. Vel oppi haitanken som er altfor varm for en norsk vekselvarm dykker så omringes i av whitetip og sandtigerhaier. En interressant opplevelse og tanken på at jeg sparer på å ikke reise til Rødehavet streifer forbi sammen med haiene. Men det er ikke haier vi er kommet til Danmark for å dykke på, her er det tysk ubåt som teller. Vi resier ut med et tidligere norsk kystvaktfartøy som er mer enn romslig nok. Været er flott med sol og ganske så stille hav. Hvor enn man ser er det skipstrafikk i området. Slikt var det også i 1945 i sluttfasen av andre verdenskrig. Festung Norwegen hadde mye styrker og krigsmateriell som var sårt tiltrenkt for å forsvare østfronten som kom stadig nærmere Berlin. Banff Strikewing som inneholdt en norsk skvadron skiftet fokus. De forrige årene hadde denne wingen spesialisert seg i stadige Fra den skandinaviske haitanken angrep på shipping langs norskekysten og er ansvarlige for en meget stor prosentandel av de vrakene vi dykker i Norge. Nå begynte skvadronen anti shipping oppdrag i Danske farvann for å stoppe tilførselene av tropper og krigsmateriell til Tyskland. 23.september 1939 bestiller Kriegsmarine en ubåt hos Bremer Vulkan verftet. 26.Juli.1941 skjøsettes ubåten og får betegnelsen U-251 og blir lagt under kommando av kpt.ltn Heinrich Timm. Frem til begynnelsen av 1942 er ubåten i trening til den blir overført til 6 ubootflotille. 03.mai 1942 er U-251 med i en wolfpack med kodenavnet strauchritter og senker skipet Jutland på 6500 tonn. Jutland er en større britisk fraktebåt som er med i konvoien PQ15 og på vei til Murmansk med forsyninger når de blir angrepet av tyskerne. Skipet blir først skadet av en tysk flybåren torpedo så senket av U-251 nord av Kirkenes. U-251 er med i det beryktede angrepet på konvoien PQ17 som skal til Russland. Her angriper både overflateskip, fly og ubåter og av 33 skip blir 24 senket utenfor Kirkenes. 430 stridsvogner, 210 bombely og flere tusen militære kjøretøy sammen med tonnevis av utstyr havner på havbunnen. U-251 senker El Capitan på litt over 5000 tonn. Mot slutten av krigen er U-251 en treningsubåt. Russerne rykker nærmere og nærmere Tyskland og mange tyskere finner ut at å overgi seg til Sovjetunionen er dårlig butikk.

3 På tampen av krigen handler det om å komme seg over til vestre del av Tyskland eller så langt vekk som mulig. Å overgi seg til vestmaktene betyr human behandling og ikke arbeidsleire, tortur og liten mulighet for å komme til friheten i live igjen. Dette vet U-251 og 19. April er de på vei nordover for å komme unna tyske marinebaser som blir okkupert av Sovjet. Hvor de hadde destinasjon vites ikke, men de eneste ubåtbasene som var under tysk kontroll var i Norge. Ubåten er lastet med proviant. Samtidig har Banff strikewing i Skottland skiftet jaktmarker. Det handler ikke lenger om å stoppe forsyninger til Norge og jernmalmen til Tyskland. Målet er å holde en halv million soldater og deres krigsmateriell i Norge slik at de ikke kan delta i sluttkampene i Tyskland. Banff strikewing var en avdeling bestående av flere skvadroner som spesialiserte seg på angrep på shipping. En av skvadronene var norsk og den 19.April er den også på vingene. U-251 blir senket av raketter og legger seg til hvile på litt over 30m dyp. Alle ombord omkommer og Forskipet er den dag i dag fremdeles inne i vraket. Vern av tyske graver er ikke noe visse dykkere tenker på og ubåten blir plyndret av danske skattejegere. Innvendig kan de berette om at de kan kjenne smaken av råttent kjøtt og at alt er sort inne i vraket. Man kan finne en video av en danske som beretter om sitt tokt i ubåten på youtube og flere bilder av gjenstander tatt opp på google. Ordet bjergning bør man bytte ut med gravplyndring. Usmakelig å plyndre graven til 36 sjømenn. Vi bykser uti fra hekken på kystvaktskipet og finner fort ut at det er strøm i Danmark også, men kommer oss omsider nedover langs bunnlina. Den beste beskrivelsen av sikten er vel bæsj, men dykket ubåten gjorde vi.

4 Sikten er null de første 6 metrene så går den over i meget grønn med store partikler. Vet lenge før jeg kommer ned på vraket at det vil være et stummende mørke der nede. Ser såvidt baugpartiet i det vi lander på ubåten. Ser fort tårnet og trykkflasker liggende på dekk. Ubåten er ikke i Grønt er ikke skjønt samme stand som U Oppe på tårnet kan vi se periskopet og kikke ned i luka. Det sies at den er plombert med sement, men det stemmer ikke. Det er trangt og det frister ikke en plass å svømme ned i gravstedet, her kan de få lov til å hvile i fred. Ubåter er egentlig store stålrør, men baug og hekk er flotte fotomotiv så vi beveger oss mot hekken. Her tror jeg at jeg ser propellene nede i mudderet, men kan ikke si det sikkert så vi fortsetter mot tårnet hvor det henger et fiskegarn. Hvorfor danskene reiser til Norge når de har tusenvis av intakte vrak begynner jeg å skjønne. Dansker vil dykke i sikt. Ubåten er allikevel flott å dykke, men bunntiden renner ut så det er på tide å trekke oppover til sikkerhetsstopp. Den relativt grunne dybden gjør dykket lite komplisert og lett å gjennomføre. Det blir stopp over natten i Anholdt før vi skal dykke minesveiperen. Her treffer vi en dansk dykkeklubb som fraråder å dykke der. Den ligger i et mudderhull og med vinden som har vært de siste dagene så vil det være null sikt på vraket. Vi blir anbefalt å dykke på Nordsiden av Anholdt da det her er sandbunn og betraktelig bedre sikt. Valget faller på et vrag de kaller Snejlehusvraget. Bekmørkt og dårlig sikt, men vraket var allikevel kledd i dødmannshånd og vi så flere digre torsk.

5 Det såkallte Snejlehusvraget har et annet navn også. Skipet heter S.FI Stutthof. Skipet ble bygget i 1917 som damptråler og fikk navnet Nienstedten. Under 1 verdenskrig ble skipet benyttet som vaktbåt frem til den i mellomkrigstiden igjen havnet på sivile hender. I 1939 har det hjemmehavn i Danzig og bærer navnet Stutthof. Det sies at skipet ble benyttet av Kriegsmarine frem til 1941 hvor det etterpå gikk tilbake til sivil fiskefart. De allierte som skjøt ned nådeløst uansett om det var sivilt kommer raskt over båten som er på fiske og peprer det i senk. I krigens sluttfase eksekverte de dødsdom på all shipping uansett om det var militørt eller ikke. Den norske sivile rutebåten Vindafjord er et stygt eksempel på denne krigføringen. Vi hopper uti og tar turen nedover langs bunnlina. De danske dykkerne har helt rett, her er sikten noe bedre, men fremdeles ganske dårlig. Det er store partikler i vannet når vi svømmer ned på baugen av vraket. Vraket står rett på bunnen og er et vakkert skue med noe tåke. Detaljene er mange og man kan svømme ned i maskin og gjennom styrhuset. Når man har et kamera i hånden så må man akterut og fotografere hekken. Den dårlige sikten gjør at det ser ut som skipet er på vei inn i en tåkebank. Skipet er begrodd av anemoner og dødmannshender. For de som klarer å huske å koble blitzskoen til kamera så er det mye farger å fotografere på dette vraket. Vel oppe i båten igjen så sitter vi igjen med et godt inntryk. Å dykke i Danmark kan anbefales da folk er meget hyggelige i dette landet og de har enorme mengder vrak som ikke er knust av havets kvern. Prisen man betaler er at sikten er av en helt annen standard enn i Norge. Dårlig sikt i Norge er ofte meget god sikt i Danmark og det er lange båtturer ut til vrakene. Uansett så er Danmark en god plass å reise om man vil på dykketur og oppleve vrak. Om du reiser her for naturdykk, tareskog eller nakensnegler så har du tatt danskebåten feil vei... Takk til Danske dykkere for en flott ekspedisjon.