ALLMENNLEGENS ROLLE I FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE

Transkript

1 ALLMENNLEGENS ROLLE I FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE Grunnkurs B Nidaroskongressen, 19. oktober 2017 Petter Øgar, Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet

2 HVA ER EN ROLLE En rolle er forventningene om hvordan et individ skal handle i bestemte situasjoner eller posisjoner. Avledede spørsmål blir da: Hva mener dere er rimelige og urimelige forventninger til allmennlegerollen? Og hvem kan med rimelighet ha forventninger til denne rollen?

3 FLERE ROLLER Et menneske har nesten alltid flere roller. Hvilke andre roller enn allmennlegerollen har du?

4 NOEN AKTUELLE ROLLER Allmennlege kliniker Portvakt - prioriteringsaktør Medlem av et team Leder Arbeidstager eller næringsdrivende Kollega Medmenneske Partner Mor/far, datter/sønn Fagforeningsmedlem

5 ROLLESPØRSMÅL Det kan ofte være klokt å stille seg noen rollespørsmål, særlig når du er i en offentlig rolle: Hvilken rolle er jeg i nå? Hvilken legitimitet har denne rollen for meg? Er det en rolle jeg må være i, en rolle jeg kan velge om jeg vil være i eller en rolle jeg ikke har rett til å være i? Dersom det er en rolle jeg kan være i, er det en rolle jeg bør være i? Er det klokt?

6 FORVENTNINGER TIL ALLMENNLEGENE Hvem er det rimelig har forventninger til allmennlegene? Pasientene - befolkningen Legene selv, kollektivt Legeforeningen Legenes familie Samarbeidende instanser og personell Kommunen Staten Media Mange, og til dels sprikende forventninger vil være normalsituasjonen Hva er rimelige forventninger? Hvem har og bør ha definisjonsmakten?

7 FORVENTNINGENES BETYDNING Norsk Standard: Kvalitet er forholdet mellom det som forventes og det som faktisk leveres Kvaliteten kan derfor endres både ved å endre tjenestene og ved å endre forventningene til tjenestene Har vi et leverings- og/eller et forventningsproblem? Er norsk helsetjeneste verdens beste krise? Vi må ha fokus både på forventningsskaping og tjenestenes faktiske omfang og innhold Forventningsavklaring og varedeklarasjon er nesten alltid viktig både utad og innad

8 HVA ER EGENTLIG FASTLEGEORDNINGEN? Essensen i fastlegeordningen er min rett til å ha en fast lege som er forpliktet til å yte meg (gode) allmennmedisinske tjenester når jeg trenger det, og at denne legen samarbeider med og henviser meg til andre tjenesteytere/tjenester når det er nødvendig 25. oktober

9 MYNDIGHETSKRAV TIL ROLLEN En rekke lover: Helsepersonelloven, kommunal helse- og omsorgstjenestelov, pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven, smittevernloven mfl Noen forskrifter: fastlegeforskriften, akuttforskriften, forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Nasjonale faglige retningslinjer fastsatt av Helsedirektoratet

10 FASTLEGEFORSKRIFTEN Gir viktige juridiske rammer og verdimessige signaler for fastlegenes arbeid, men etterlater et betydelig handlingsrom, som vil fylles av: Politisk vilje til budsjettmessig påfyll Innholdet i utdanningen, veiledere og faglige retningslinjer fra myndighetene Kommunenes vilje og evne til å integrere fastlegene på en god måte Men ikke minst av fastlegenes og Legeforeningens utforming av fastlegerollen og dens verdigrunnlag

11 HELSE- OG OMSORGS-TJENESTELOVEN 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter denne lov skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

12 NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISINS PRINSIPPROGRAM (1) Kvalitetsarbeid skal inngå i allmennmedisinsk praksis..systematisk forbedringsarbeid bør være obligatorisk og integreres i den ordinære virksomhetsutøvelsen. Forebygging av sykdom og uhelse er en viktig og integrert del av allmennlegenes arbeid. Fastlegen er den medisinske koordinator for den enkelte pasient. Fastlegen skal ta aktivt ansvar for å sikre godt samarbeid mellom aktørene i helse og sosialtjenesten. Fastlegen har medansvar for prioritering av behov for helsetjenester.

13 NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISINS PRINSIPPROGRAM (2) Fastlegen skal gi tilbud til alle på sin liste, også dårlige etterspørrere med behov for hjelp. Det bør utvikles verktøy som gjør at fastlegen kan få oversikt over pasientene på listen, og dermed bevisst forholde seg til beskjedne brukere av tjenester. Hverdagen må organiseres slik at allmennlegen er mest tilgjengelig for de pasienter som har størst behov for hjelp, herunder akutt syke og tid til legebesøk hos egne pasienter. Det skal ikke velges unødig kostbare strategier der det finnes rimeligere løsninger som er gode nok.

14 KVALITET - ET VERDIMESSIG UTGANGSPUNKT Vi har en etisk forpliktelse til å gi befolkningen/pasientene best mulige tjenester Det innebærer at vi må: kunne beskrive kvaliteten på tjenestene vi yter ha en mening om hva som er godt (nok) være i stand til å forbedre tjenestene dersom de ikke er gode nok

15 QUALITY IS PERSONAL Kan du beskrive (og dokumentere) kvaliteten på tjenestene du yter? Har du en begrunnet mening om hva som er godt (nok) når det gjelder tjenestene du yter? Er du i stand til å forbedre tjenestene dersom de ikke er gode nok?

16

17 GJENNOMGÅENDE UTFORDRINGER Sykdomsbildet er endret: multimorbiditet, mer komplekse tilstander. Dette fordrer økt kompetanse, flerfaglighet og nye arbeidsformer Tjenestene er fragmenterte, for dårlig koordinerte og for lite helhetlige Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet Ledelsesutfordringene er store ikke minst overfor fastlegene Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv Bærekraftutfordringen Nærhet og helhet 17

18 NOEN UTFORDRINGER FOR FASTLEGENE Uklare forventninger - hva er det rimelig at fastlegene gjør? Er det greit at bare 19% gjør GU? Vi vet for lite om hva fastlegene bruker tiden til og kvaliteten på arbeidet deres For store variasjoner for eksempel henvisningspraksis For dårlig utnyttelse av IKT-mulighetene og tilpasningen til en digitalisert virkelighet For lite forskning i primærhelsetjenesten For mye solist i et terreng der flere og flere spiller i orkester for å yte gode tjenester?

19 GJENNOMGÅENDE LØSNINGSSTRATEGIER Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Ta i bruk digitaliseringens muligheter

20 DET POLITISKE BUDSKAPET Fastlegeordningen videreføres med bred støtte, men fastlegene må integreres bedre i de øvrige helse- og omsorgstjenestene noen pasientgrupper får et for dårlig tilbud Primærhelseteam pilotforsøk starter i 2018 For liten kunnskap om tjenestene som ytes og kvaliteten på disse etablering av KPR Ingen lovnad om betydelig vekst i antall fastleger. Det er heller ikke varslet endringer i finansieringsmåten, men det er aktuelt å utrede dette Nærhet og helhet 20

21 ULIKE BEHOV FOR 5 % TJENESTER I BEFOLKNINGEN 20 % 75 % Mange sykdommer, store, sammensatte behov Flere sykdommer, behov for systematisk oppfølging 1-2 sykdommer, få, sporadiske behov Nærhet og helhet 21

22 SAMLOKALISERING OG TEAM Samlokalisering et viktig første steg To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose Nærhet og helhet 22

23 PRIMÆRHELSETEAM En utvidet allmennpraksis; allmennlege, sykepleier og administrativt personell Utgjør befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, som fastlegenes rolle i dag Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktigere bruk av kompetanse Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom, NCD og andre, alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov Nærhet og helhet 23

24 MULIGE SYKEPLEIEROPPGAVER Oppfølging av kronisk syke: starte opptak av sykehistorie, gjøre målinger, evt være til stede i (deler av) legekonsultasjonen, resepter, avtale evt mellomliggende kontakter Drive pasient og pårørendeopplæring Konsultasjoner eller sykebesøk utløst av forverring Delta for fastlegen i tverrfaglige møter, i større team og gjøre hjemmebesøk i samband med utskrivning av pasienter fra sykehus Ha en koordinerende funksjon Nærhet og helhet 24

25 OPPFØLGINGSTEAM Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging i eget hjem Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (utgjør oppfølgingsteamet). I tillegg samarbeid med andre Teamet tilpasses den enkelte brukers behov Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner eller deltager i teamet Regjeringen vil legge til rette for oppfølgingsteam blant annet ved å videreføre læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus Nærhet og helhet 25

26 LEDELSE AV PRAKSIS, TEAM OG KOMMUNAL LEGETJENESTE Mange fastleger vil også ha en lederrolle, mens andre må finne seg i å bli ledet Ledelse av kommunal legetjeneste: KS FoU (Agenda Kaupang) februar 2016: Betydelig handlingsrom for ledelse som ikke benyttes pga manglende prioritering av ledelse og/eller mangelfull ledelseskompetanse Ledelse handler ikke bare om "å styre" fastlegene, men like mye om å utnytte deres kompetanse i utformingen og utviklingen av tjenestene 25. oktober

27 THE POTENTIAL OF EACH PRIMARY CARE CONSULTATION (STOTT & DAVIS 1979) Management of presenting problems Modification of help-seeking behaviours Management of continuing problems Opportunistic health promotion 25. oktober 2017 Tittel på presentasjon 27

28 LÆR PASIENTENE Å STILLE GODE SPØRSMÅL Hvorfor bør jeg ta denne prøven eller undersøkelsen? Kan den gi falske eller villedende svar? Er det risiko forbundet med den? Hvorfor bør jeg ta denne medisinen? Kan jeg oppnå samme resultat med andre medisiner eller på andre måter uten bruk av medisiner? Hvilke bivirkninger kan medisinen ha? Hvorfor bør jeg gjennomgå denne operasjonen? Hvilken risiko er knyttet til den? Hvilken erfaring har sykehuset/kirurgen med denne operasjonen? Er det alternative måter å behandles på?

29 PROAKTIVITET Det er en forventning om at fastlegene skal være mer proaktive; hjelpe folk til å holde seg friske og håndtere egne, kroniske sykdommer i større grad selv (optimalisert behandling, sekundær- og tertiærforebygging) Ikke bare respondere på og behandle de som søker hjelp Verktøy for risikostratifisering Men tiltak skal fortsatt være kunnskapsbasert Og dere skal ikke frata pasientene deres eget ansvar

30 DIGITALISERINGENS LYS- OG SKYGGESIDER Tre problemstillinger: Å utnytte mulighetene Digitaliserte personer/pasienter i en tid preget av helsefrykt og medikalisering Konkurrerende nettdoktere

31 PASIENTENS ADVOKAT ELLER SAMFUNNETS PORTVOKTER? Helt avhengig av pasientenes tillit Forvalter av betydelige samfunnsressurser - portvaktfunksjonen Populasjonsansvaret: åpen butikk eller styrt virksomhet? Svar: Ja, dere må ivareta alt på en åpen og balansert måte

32 YRKESUTØVELSE I EN KREVENDE KONTEKST Helse og livet er for de fleste det kjæreste du har Avtagende tro på et liv etter døden og en tiltagende, nesten korresponderende overtro på helsetjenestens muligheter til å sikre et langt og smertefritt liv Nesten enhver er seg selv nærmest, særlig når jeg er syk Mange har mye penger som de om nødvendig vil bruke på helsa og det er mye penger i dette Det offentlige kan ikke innfri alles krav og ønsker Solidariske fellesskapsløsninger og helsepersonells etiske standard settes på prøve Tittel på presentasjon 32

33 OPPSUMMERT: EN KREVENDE, VIKTIG OG MENINGSFULL ROLLE Framskaffe og forvalte medisinsk kunnskap, bl.a. vurdere og kommunisere risiko og gevinster i et skjønnspreget landskap Være viktige forventningsskapere til hva helsetjenesten kan utrette Treffe beslutninger Gir råd til pasienter og beslutningstagere Være meningsbærere i det offentlige rom Formidle verdier Balansere det å være pasientenes advokat og forvalter av fellesskapets ressurser

34 25. oktober 2017 TITTEL PÅ PRESENTASJON 34

35 ST.MELD. NR. 47 ( ) OM ALLMENNLEGETJENESTEN Fastlegeordningen fungerer ikke godt for pasienter som ikke selv oppsøker legen Forebygging og oppsøkende virksomhet skjer i for liten grad Psykisk helse: Fastlegene samhandler i liten eller variabel grad med andre aktører Samarbeid med kommunal omsorgstjeneste bør bli bedre Hjemmebesøk bør brukes i større grad For lav deltagelse i legevakt

36 TIDLIGERE VERDIGRUNNLAG KOPF Lille kopf KOPF: -Kontinuerlig -Omfattende -Personlig -Forpliktende kopf: -tillit -omsorg -prioritering -forebygging Tillit trygghet tilgjengelighet Styrking av allmennlegetjenesten og fastlegeordningen frem mot 2020 Legeforeningen 2009

37 PASIENTENS HELSETJENESTE HVA ER VIKTIG FOR DEG? Mer og annerledes enn å sette pasienten først eller i sentrum. Du må se tjenestene gjennom pasientens øyne Vi må spørre; Hva er viktig for deg - istedenfor å fortelle hva vi tror er best for pasienten «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» Pasientenes stemme skal veie tyngre når vi skal utforme morgendagens helsetjeneste. Pasientene er ofte de mest radikale endringsagentene. Forutsetter endringer i ledelse, holdninger, kulturer og arbeidsformer. En kulturrevolusjon for store deler av helsetjenesten