Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressurslærerseminar 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø"

Transkript

1 Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

2 Innramming Mål: At dere ressurslærere får et godt grunnlag til å koble sammen forståelser av lesing i ungdomstrinnsatsingen med hvordan dere kan bidra til å utvikle den lesedidaktiske praksisen som foregår lokalt Å igangsette et praktisk arbeid som binder sammen våre tre samlinger, hvor kunnskapselementer i samlingene bearbeides skriftlig 2

3 Hva vi skal gjøre og hvordan Vi skal i dag: -Konkretisere og diskutere viktige aspekter ved God lesing på ungdomstrinnet -Diskutere lesedidaktisk alignment i lys av kompetansemål -Vise til praktisk eksempel på samarbeid mellom skole og uh. Hva kunne ressurslærers rolle vært i dette (i lys av udirs beskrivelser)? 3

4 Hvorfor skal vi gjøre det vi gjør i dag? Det henger sammen med dagen i morgen og tiden videre fremover i denne kvalifiseringen Begrunnelsen handler om å gi lesefaglige og didaktiske forutsetninger for et sammenbindende mellomarbeid som vil tas opp igjen og forlenges i de kommende samlingene i

5 Tenkt plan i dag Økt 1 Innledning og presentasjon av God lesning på ungdomstrinnet Ca Økt 2 Lesedidaktikk: Kompetansemål og alignment av innhold, vurdering og arbeidsmåter Ca Økt 3 - Samarbeidseksempel 5

6 Ressurser om lesing Hva kjennetegner en gode leser på ungdomstrinnet? 6

7 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet?

8 Hva kjennetegner kunnskap i kunnskapsløftet? Noen som kjenner igjen disse bildene?

9 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre 9

10 10

11 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Samfunns -fag 11 helse Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål. Naturfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans. Kunst og håndverk Mat og Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Faglige tekster (oppskrifter,

12 Paratekstene i fagbøker Lærestoff presenteres i alle fag ved hjelp av mange ulike ressurser: verbaltekst/brødtekst, men også mange andre betydningselementer: fotografier, tegninger, tegneserier, modeller, tabeller, billedtekst, margtekst, oppgavetekst, sammendrag, overskrifter. Disse betydningselementene kan kalles paratekster. 12

13 13 Hva viser tegningen? Forklar med ord.

14 Eksempel: Kompetansemål i geografi, etter 10. trinn Læreplanen: Mål for opplæringa er at elevene skal gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering Eksempel: å avkode, forstå og fortolke en befolkningspyramide 14

15 15 Hvordan avkode og lese en befolkningspyramide?

16 Definisjon: En befolkningspyramide er en figur som viser hvor mange mennesker det finnes, etter alder og kjønn, innen et fastsatt område, vanligvis et land. Den består av to grafer, hvor befolkningen fordeles etter kjønn, fordelt i grupper på fem år. Endringer i befolkningsveksten kan leses ut fra denne, og fortolkes ut fra kunnskap om historiske, helsemessige, økonomiske og kulturelle forhold. age_pyramid/ 16

17 17

18 Multiple tekster Befolkningspyramiden må også tolkes i forhold til andre tekster som gir oss annen kunnskap om befolkningsvekst i Kina. Å lese i fag = å trekke slutninger mellom ulike tekster. Å lese multiple tekster er å lese flere tekster om ett emne, som utfyller, utdyper eller kontrasterer hverandre. 18

19 En befolkningspyramide kan fortolkes i lys av kultur, tradisjoner, teknologi og må derfor leses sammen med andre tekster - om hvordan kinesisk kultur verdsetter sønner høyere enn døtre - om kjønnseleksjon ved hjelp av ultralyd og abort - om sosiale konsekvenser for menn som ikke finner livsledsagere - om traficking/rov av jenter fra naboland 19

20 20

21 21

22 Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike teksttyper og sjangre Område for utvikling: Elevene ser ikke ut til å lese bilder eller figurer på en relevant måte Analyse av eksisterende praksis I min leseundervisning har jeg ikke hatt fokus på å trene elevene i å avkode bilder og figurer Mulige aksjoner i et fag:?? 22

23 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Kan lese på ulike måter. Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

24 Å kunne lese på ulike måter Erlien og Mork,

25 Prosessorientert lesing Aktivere førforståelse Strek under ord du er usikker på betydningen av Ordforklaringstabell Ord Kannibal Avle fram Krabater Forklaring Å spise hverandre Dyrke, få til å leve Små barn Strek under ord/setninger som beskriver egenskaper ved hummer Egenskapene til hummeren Egenskapene til hummeren Utseende Levested Næring To klør, en gripeklo og en knuseklo I fjordene, i sjøen Spiser hverandre og andre krepsdyr (Artemis) Annet Er luksusmat for mennesker Er truet dyreart 25

26 Ny prosess Lese teksten på ny med fokus på ord som beskriver forskernes arbeidsmetoder Å forstå og tolke innhold med utg.pkt i påstander: Hummeren er en truet dyreart Roboter mater hummerbarn Hummerbarn er kannibaler Hummeren lever i Trondheimsfjorden Forskerne har fisket opp all hummeren Alle hummeregg blir til hummere Hummeren vil dø ut i løpet av kort tid 26

27 Ny prosess - Å gjenskape teksten Bearbeidelse i ny teksttype Luksusbarna Hei! Jeg er hummeren Kasper. Jeg har fått mitt helt eget rom av forskerne i Trondheim. De mater meg med det beste jeg vet, nemlig Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som jeg virkelig elsker. Jeg liker best levende mat. Det blir liksom ikke det samme hvis jeg får noe som er dødt. Da jeg ble født hadde jeg mellom og søsken, men uheldigvis døde mange av dem. Da vi ble født, sendte forskerne ned et rør som sendte ut luftbobler. Det gjorde meg helt svimmel, og jeg tror at jeg kom til å bite en av brødrene mine i halen. Forskerne liker ikke at vi biter hverandre, og det er derfor vi må bo hver for oss. Gutt 8. trinn 27

28 Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike tekster på ulike måter Område for utvikling: Elevene er best til å finne informasjon som er eksplisitt uttrykt, men strever mer med tolking og refleksjon. Analyse av eksisterende praksis Leseopplæringen vår har for stort fokus på å lese for å finne svar i boka. Mulige aksjoner i et fag: Prosessorientert lesing som vektlegger alle aspekter ved lesing 28

29 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

30 God leseundervisning er å utvikle elevenes vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk og ord, trenger fagspråk og begreper Arbeid med begreper er arbeid med fag En praktiserer sitt fag gjennom fagets språk Lesemengde Leseforståelse Vokabular 30

31 31

32 Allianser og handelsblokader Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 32

33 !## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater. 33

34 Fagspesifikt begreper: Allianse, handelsblokade, admiral, flåte, invasjon, handelsimperium, tsar, Preussen, buffersone Hvordan kan en stimulere elevene til å lære seg nye fagspesifikke begreper? Emnenøytralt ordforråd: Britisk, generasjon, konflikt, tyrkerne, nøytralt Språklige bilder/metaforer: Konger på havet, buffersone 34

35 Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til ordlæring Område for utvikling: Elevene må utvikle sitt fagrelevante begrepsapparat Analyse av eksisterende praksis Har ikke vært bevisst nok på vokabularets betydning for leseforståelse Modellerer ikke strategier for å lære nye ord Et fagspesifikt vokabular er ikke en del av vurderingskriteriene i fagene Mulige aksjoner i et fag: Oppmuntre elevene til å plukke ut vanskelige ord Begrepskart Ordbok Begrepsvurderinge?

36 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

37 Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Eksemplifisering av ulike leseposisjoner mellom fag og innad i fag. Målet med eksempelet er å vise hvordan en tekst vil bli lest ulikt alt etter sak, person og situasjon. En god leser er kjent med dette og kan innta ulike posisjoner til teksten og hente ut ressurser fra teksten ut fra ulike posisjoner. 37

38 Ulike leseposisjoner mellom fag Eksempelet kunne vært brukt isolert i musikk, engelsk, RLE og samfunnsfag i arbeidet med gitte kompetansemål Eksempelet kunne også vært brukt på et annet nivå, som et redskap for å utvikle gode lesere på tvers av fag ungdomstrinnet 38

39 Sangtekst: Lady Gaga - Gypsy And what about our future plans? Does a sin we have, that makes sence. When I got the whole world in front of me. So I said, I don't wanna be alone forever, but I can be tonight. I don't wanna be alone forever, but I love a gypsy life. I don't wanna be alone forever, maybe we could see the world together. I don't wanna be alone forever, but I can be tonight. Cause I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm a Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm And then he asked me, he said 'Baby, why do we love each other?' I said 'Honey, it's simple - it's the way that you love and treat your mother.' Thought that I will be alone forever, but I won't be tonight. I'm Russian, UK, Paris, I'm Italian, Asian, Combined African, DIIN, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm Latin-American, I don't speak German but I try Someday, in Jakarta, I'm American, I'm Gypsy, I Bangkok, Australia, Malaysia, Sweden, Finland, Norway. Be my home, just for the day. Dankeschön, I'm a Gypsy,Gypsy,Gypsy 39

40 Lesing ut fra ulike posisjoner innad i fag RLE Eksempelet som følger viser hvordan ulike leseposisjoner kan inntas også innenfor et fag: Personlig forhold Utenfra-perspektiv Faglig forhold Utenfra-perspektiv Personlig forhold Innenfra-perspektiv Faglig forhold Innenfra-perspektiv Eidhamar,

41 Den buddhistiske myten om de 4 tegnene Siddharta tok fire turer utenfor palasset for å oppleve den virkelige verden. Først møtte prinsen alderdommen i form av en krokrygget gammel mann med stokk. Alderdommen var skjebnen til alle levende vesener. Deretter møtte prinsen sykdom. Han så en syk mann, og ble fortalt at dette var noe som kunne ramme alle. Under den tredje turen så Siddharta et lik, og møtte døden. På den fjerde turen ut av palasset møtte Siddharta en munk som hadde funnet fred. Prinsen innså nå at faren hadde skjult mange av livets realiteter for ham. Han ble svært nedslått. Han kunne ikke forstå hvordan menneskene kunne ha fred i sinnet eller le så lenge alderdom, sykdom og død fantes i verden. (Et eksempel på en nett-tekst) 41

42 Eksempel: Fremmer undervisningen elevenes evne til å innta ulike posisjoner? Område for utvikling: Elevene ser ut til å bruke samme posisjon uansett hva de leser. Analyse av eksisterende praksis For lite opptatt av å modellere ulike leseposisjoner og vise tekstenes ulike affordanser Mulige aksjoner:?? 42

43 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen 43

44 44

45 Det sentrale budskapet er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. 45

46 46

47 Hvorfor virker Ungdommens kritikerpris? 47

48 Noen mulige forklaringer 48 Elevene blir tatt på alvor, de blir stolt på og ikke minst: stilt krav til De behandles som voksne, til og med ekspertvoksne De ansvarliggjøres til hardt lesearbeid De utfordres til å forstå noe betydelig i voksenverden, og mene noe om det Lesearbeidet har reell betydning i virkeligheten ikkeskolsk De møter eksperter (kritikerfaddere) som tar dem på alvor De driver selv prosjektet fram, prosjektet er avhengig av dem De leser og lærer sammen stort element av samlæring De snakker og debatterer hele veien underveis om kvalitetene i tekstene de leser sosial talk around the text De må til slutt argumentere for egen forståelse og egen smak når bøkene skal vurderes får bruke seg selv og eget indre

49 Frelseshistorier Ungdommens kritikerpris har vært et utrolig spennende prosjekt, og selv om jeg leser mye til vanlig leser jeg aldri norsk samtidslitteratur. Så Ungdommens kritikerpris har vært en utrolig morsom opplevelse og åpenbart en verden av spennende norske forfattere som jeg kan tenke meg å lese mer av. Norskfaget har i denne perioden gått fra et av de fagene jeg har likt minst til mitt absolutte yndlingsfag. Jeg er fornøyd, siden jeg mener at jeg har lært mye av å lese. Jeg har lært nye begreper og uttrykk, selv har jeg lært å bygge opp setninger på en god måte og ha variasjon mellom de ulike setningene. Så i helhet har jeg forbedret skriveferdighetene mine. Jeg har også leselyst nå og selv har leseferdighetene mine blitt bedre. Nå leser jeg teksten fort og forstår alt det jeg leser, imens tidligere leste jeg veldig sakte, noe som førte til at leselysten ble redusert og selv ble spenningen i boka ødelagt. Jeg har lest alle bøkene. 49

50 50

51 Gunilla Molloy forstår at hun ikke kan forstå om å finne elevens leseridentitet Jag älskar att mecka. Jag brukar mecka på landet med mina moppar. Nu har jag 2 St., en stylad Ciao som är lackad med flammor, fast den är till salu nu på blocket. Sen så meckar jag mycket med Sendan, det är en crossmoppe. Den har just blivit trimmad och gör upp till 80 km/h. Man kan trimma den mer utan att köpa trim. Med 70 cc och 23 mm förgasare och en ny kylare kan den göra 180 km/h, fast det är väldigt dyrt att trimma dem så mycket. Men utan trimmet bara om jag drar en plugg vid cylindern så kan de göra 120 km/h. Den är också nyrenoverad för 6000 och går som en klocka nu. Min första moppe som jag fick när jag var 12 var en Puch Florida 68. Den hade jag i typ 2 veckor. Sen så sålde jag den och köpte en liten svart Ciao. Den hade jag hela sommaren tills motorn skar (osv.). 51

52 En aktiv og engasjert leser aktiverer førkunnskaper, involverer seg i teksten, knytter ny kunnskap til tidligere kunnskap og bygger forestillingsverdener i forhold til det som leses 52

53 En aktiv og engasjert leser Er motivert for å lese for å oppnå personlige mål Deltar i sosial interaksjon omkring teksten 53

54 54

55 55

56 Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til engasjement og motivasjon Område for utvikling: Elevene virker ikke engasjert og motivert for lesing. Analyse av eksisterende praksis: - #% tekstutvalg? - gis ikke ansvar? - ingen rel. krav? - ingen samlæring? - 0 leseridentitet? - 0 førlesingsakt.? Mulige aksjoner i et fag:?? 56

57 Hvordan få elever til å lese? Kanskje ble jeg en leser fordi jeg så en norsklærer gråte. I en time, under arbeidet med en tekst, ble min norsklærer så grepet at han måtte snu seg bort og tørke bort tårene. Kanskje var det å stå der og grine en mer virkningsfull undervisning enn alt annet han sa og fant på. Iallfall forsto jeg brått hva litteratur kunne gjøre med et menneske, hvor dypt den kunne nå. Litteratur var ikke bare tolkning, litteratur var eksistens. ASCHEHOUG

58 58

59 METAKOGNISJON Metacognitive knowledge includes an understanding of when, where and how to apply the strategies, as well as assessing the success of the strategy" Symons, Richards & Green (1995), s

60 60

61 61

62 Kafédialog om god lesing Vi deler i grupper: ca 6-7 deltakere pr gruppe (10 grupper) Hver gruppe velger en vert (den med lengst hår, sier vi) Kafé-snakk sammen i ca 7 min. om - What was in it for you? Hva tenker du nå om de seks aspektene ved god lesing mht. lesedidaktisk praksis? Reflekter og fyll ut bildearket tenk aksjoner... Hvis tid Én eller flere verter presenterer kort gruppas kafénotater i plenum SÅ ENDELIG PAUSE 62

63 ET PRAKSISEKSEMPEL FRA PILOTEN Samarbeid med bygdeskole i Telemark Lesesenteret som lærerutdannere (ressurslærere) i Ungdomstrinnsatsingen Dag Husebø og Jan Inge Reilstad lesesenteret.no

64 Noen pros & cons med U-trinnsatsingen Noen åpenbare styrker og håp: en ambisiøs satsing med tro på langsiktige og strukturelle endringer på ungdomstrinnet fokus på å styrke skolene som lærende organisasjoner håp om at et mer motiverende, relevant og praktisk ungdomstrinn på lang sikt skal kunne motvirke frafall i videregående skole Noen utfordringer med relevans for ressurslærere: sårbar implementering (for eksempel mange aktører avhengige av hverandre lærere, skoleledere, skoleeiere, UH, ressurslærere ) bottom up eller top down? (bør være det førstnevnte ) menneskelige (og faglige?) omkostninger å stå i langvarige lærings- og endringsprosesser? (overskride komfortsonen akkurat nok ) 64

65 65 Aktørbildet i skolebasert kompetanseutvikling

66 SKU & læreren Hovedmål: å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving Seks faktorer med antatt positiv innvirkning på lærernes profesjonsutvikling: 1 utvikling over tid (SKU i halvannet år, minst ) 2 støtte av eksterne eksperter (ressurslærere ) 3 sterkt engasjerte lærere (ressurslærer kan bidra!) 4 utfordre læreres forestilling om læring (ressurslærer) 5 deltagelse i et profesjonelt praksisnettverk (jf. forrige bilde) 6 støtte fra skoleledelsen (nødvendig, men ikke gitt ) 66

67 1 - Praksiseksempel fra skole indre Telemark Epost-korrespondanse over 1-2 mnd før første møte 67

68 Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike teksttyper og sjangre Område for utvikling: Elevene ser ikke ut til å lese bilder eller figurer på en relevant måte Analyse av eksisterende praksis I min leseundervisning har jeg ikke hatt fokus på å trene elevene i å avkode bilder og figurer Mulige aksjoner i et fag:?? 68

69 2 - Se film om lesing som GRF - respondere Det dere kunne ha gjort var å forberede dere gjennom å ta i bruk en film som vi har produsert. Det ville vært ønskelig om dere startet opp dagen med å se denne filmen i fellesskap. Den handler om lesing i alle fag. Deretter foreslår vi at dere diskuterer hva som var interessant for dere i filmen? Hva fikk dere bekreftelse på at dere gjør mye av allerede? Hvilke nye begreper og redskaper fikk dere i forhold til det å være leselærer i deres fag/trinn? Og hva ser du/dere kunne vært spennende å ta tak i med tanke på egen/deres praksisutvikling? Var det noe som trigget deg/dere til å prøve ut noe spesielt, enten i forbindelse med filmen eller noe annet som du brenner for? 69

70 lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/ 70

71 3- Mellom snakk og praksis / mellom kalendre Hei hei Takk for tilbakemelding. Me tykkjer det blir litt hals over hovudet dersom de skal kome i veke 7. Me ser at me kan få til arbeid med film og refleksjon kring den her på skulen i veke 7. Me har vinterferie i veke 8. Har de høve til å kome på besøk til oss i veke 9? Hei, Irene, I uke 9 er vi alle på nettverkssamling i Trondheim + har andre oppdrag. Hvilken uke etter uke 9 passer for dere? Når du melder tilbake, kan jeg høre med gruppen om den uken du foreslår passer med andre planer. 71

72 4- Leder og kollegium allerede trigga av førlesing av film før vi kom Hei, Vonar de har hatt ein god vinterferie. No har me sett film og arbeid oss i gjennom spørsmålsformuleringane du kom med. Eg har berre fått positive tilbakemelding på det arbeidet: "Dette var nyttig og dette har eg sakna" var nokre kommentarar som kom fram. Eg legg ved dei stikkorda som kom fram under arbeid med filmen. Det som var slåande var høg grad av elevmedverknad. Med det meiner eg at elevane var delaktig i å gjenfortelle/fortelle kva dei hadde forstått av fagstoffet. 72

73 Møtekoreografi og flere forberedelser

74 6- Aksjoner ved denne Telemarksskolen Område for utvikling: Elevene trenger å aktiveres, gis mulighet til medvirkning og deltagelse. Lærerne trenger didaktisk påfyll ift lesing og engasjement. Analyse av eksisterende praksis I vår leseundervisning har vi ikke hatt nok fokus på å skape engasjement og medvirkning hvor elevene får ansvar og utfordringer Mulige aksjoner i et fag:?? 74

75 75

76 7 TIPS FOR IGANGSETTING AV AKSJONER Finne frem til det aspektet ved god lesing den enkelte læreren/lærerkollegiet selv mener han/de trenger å utvikle og arbeide bedre med komme nedenfra, være skolebasert Aktivere lærerens forkunnskaper anvendelig metafor: pedagogisk loppemarked (H. Fjørtoft) La aksjonen / hjelperessursen ta form som et undervisningsopplegg / praksiseksempel som læreren selv skal utvikle med din hjelp Bistå og være samtalepartner i prosessen med å utvikle opplegget / eksempelet I første fase kanskje delta i og med observasjon i klasserommet omkring det utviklingsbehovet som er adressert 76

Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Innramming Mål: At dere ressurslærere får et godt grunnlag til å koble sammen forståelser av lesing i ungdomstrinnsatsingen med hvordan dere

Detaljer

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell Arbeid med lesing 6.11.2013 Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell Nå ser jeg tydeligere for meg What s hvordan vi in kan it for me? samarbeide med de nasjonale sentrene. Jeg ser at komplementære

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing !Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Hvorfor satse på lesing? Praktiske eksempler / erfaringer fra piloteringen Lesesenteret

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! Plan for ressurslærersamlingene

Detaljer

Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag 22.09.14

Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag 22.09.14 Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Interkommunal kursdag 22.09.14 Mål for dagen Å bidra med praktiske og teoretiske redskaper som peker i retning av en helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet 21.10.14 lesesenteret.no Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser

Detaljer

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis Skoleeiersamling 5.5.2015 VISJON OG UTVIKLINGSMÅL Elevene i Rissa-skolen skal være like motivert for å lære når de går ut

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 01.11.2016 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Den utviklende samtalen

Den utviklende samtalen Den utviklende samtalen Ressurspersonrollen og lærende nettverk Henning Fjørtoft Postdoktor i skoleutvikling NTNU Hva sier strategien om det praktiske arbeidet? arbeidsformer pluss innhold veiledning i

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Hva kjennetegner den gode leser?

Hva kjennetegner den gode leser? Hva kjennetegner den gode leser? Lærer/elev observerer lesing Liv Engen, Lesesenteret, UiS Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen.

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Drømmejobben: Ressurslærer

Drømmejobben: Ressurslærer Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Lesing i alle fag. Metoder og strategier

Lesing i alle fag. Metoder og strategier Lesing i alle fag Metoder og strategier Mål med foredraget Alle pedagoger skal få ideer til hvordan en kan arbeide med den grunnleggende ferdigheten lesing i alle fag. Tema for foredraget Hvordan kan systematisk

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! 3 Kven er du? Kvifor er du

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse

Detaljer

(Wiliam, 2007, s. 187)

(Wiliam, 2007, s. 187) Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Kjerneaktiviteter: Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no

Detaljer

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009

Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september

Detaljer