GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2"

Transkript

1 GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 1 Review questions 2 Prediksjoner i en vitenskapelig forstand kan være prediksjoner om framtiden, men mer presist så er det en logisk konsekvens av en hypotese. Vi kan for eksempel ha en hypotese om at jorden jorda beveger seg i en elipse rundt sola, og da kan vi predikere at solarkonstanten endrer seg i løpet av året. Dette kan vi så sjekke i datamaterialet (som allerede eksisterer). Ergo trenger ikke prediksjonen handle om framtiden. 3 Hvorfor er det vanskelig å definere toppen av atmosfæren? Når vi beveger oss oppover i atmosfæren så minker trykket og tettheten blir lavere og lavere (det er lenger og lenger mellom molekylene). Dermed er det ingen absolutt grense, men atmosfæren glir gradvis over i vakum. 5 Forskjellen mellom permanente og variable gasser i atmosfæren? Hvilke bidrar mest til atmosfærens totale masse? Permanente gasser finnes i omtrent lik konsentrasjon uavhengig av tid og i rom, mens variable gasser varierer med tid og sted. Dette gjelder innenfor homosfæren. Om en gass er permanent eller variabel er relatert til dens atmosfæriske oppholdstid. Hvis en gass har lang atmosfærisk oppholdstid vil den blande seg ut og være relativt jevnt fordelt (permanent), mens hvis den har kort atmosfærisk oppholdstid, så vil den kunne variere og er en variabel gass. Permanente gasser utgjør 99,999% av atmosfæren. 6 Hvorfor bryr vi oss overhodet om de variable gassene når de finnes i så små mengder? På tross av at de utgjør lite masse, er de variable gassene svært viktige. Dette er fordi de for eksempel påvirker strålingsbalansen. CO2, vanndamp, metan, ozon osv. absorberer utgående langbølget stråling og gir oss drivhuseffekten. Ozon beskytter oss fra skadelig UVstråling og vanndamp gir oss skyer og nedbør (ledd i den hydrologiske sirkelen). 7 Hvorfor kan ozon være både bra og dårlig? Ozon er O 3 dannes både i troposfæren og stratosfæren. I stratosfæren dannes ozon gjennom Chapman mekanismen: O 2 + hv O + O (hv < 240nm), O + O 2 + M O 3 + M. Troposfæren mottar ozon fra stratosfæren, men det dannes også ozon i troposfæren. Fordi den høyfrekvente strålingen (bølgelengde under 240nm=0.24µm) som driver ozonproduksjonen i stratosfæren ikke finnes i troposfæren, så er ikke Chapman mekanismen effektiv her. Istedet dannes ozon når NO 2 photolyserer. Ozon i stratosfæren er nyttig for oss fordi det beskytter oss mot skadelig UV-stråling. Ozon i troposfæren er imidlertid skadelig fordi det er en giftig gass. 8 Hvorfor har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt over de siste 100 årene? Før den industrielle revolusjonen var det omtrent likevekt mellom utslipp og opptak av CO 2 i atmosfæren. Planter tar opp i seg karbon fra CO 2 når de vokser og CO 2 slippes ut når det organisk materiale rotner. Når vi brenner olje og gass, slipper vi imidlertid ut CO 2 som ikke er del av dette kretsløpet og biosfæren klarer ikke ta opp den ekstra CO 2 en som tilføres. Dermed har konsentrasjonen økt siden den industrielle revolusjonen. 12 Gjennom photosyntese tar plantene opp CO 2 fra atmosfæren og binder det i organisk materiale. Plantecellene respirerer, akkurat som våre celler, og da bruker de oksigen (og glukose) og slipper 1

2 ut CO 2. I sum tar planter opp mere CO 2 enn den slipper ut det er slik den øker biomassen sin. (Siden planter bare produserer oksigen når det er lyst er det egentlig en dårlig idé å ha planter på soverommet hvis man er opptatt av frisk luft de bruker den samme oksigenen som oss om natta!). Når planter dør, råtner den. Da slippes CO 2 ut igjen i atmosfæren. Dette fører til en årlig syklus i mengden CO 2 i atmosfæren, særlig ved høye breddegrader. 13 Hvordan varierer tettheten til atmosfæren med høyde? Tettheten synker med høyden. På samme måte som trykket synker tettheten eksponentielt. 14 Hva er karakteristisk ved troposfæren, stratosfæren, mesosfæren og termosfæren? Vi definerer atmosfærelagene utifra temperaturprofilen til atmosfæren. Troposfæren: Temperaturen synker med høyden fordi bakken varmer opp atmosfæren nedenfra. Nederst ved overflaten, ca mellom 0 og 10 km høyde (skjønt dette avhenger av temperatur og dermed breddegrad). I troposfæren finner vi værsystemene. 90% av atmosfærens masse er i troposfæren. Stratosfæren: Temperaturen stiger med høyden fordi ozonlaget absorberer innkommende kortbølget stråling. Mellom ca 10 og 50 km høyde. Fordi temperaturen stiger med høyden er stratosfæren svært stabil og det er lite vertikal utveksling (den er stratifisert eller lagdelt). Stratosfæren er svært tørr (pga lite utveksling med troposfæren) og vi har svært få skyer og ingen nedbør (men perlemorskyer er et eksempel på en stratosfærisk sky). I stratosfæren har vi sterke skyer. Stratosfæren inneholder 19.9% av massen i atmosfæren. Mesosfæren: Fra 50 til 80km i høyde. Temperaturen avtar med høyden. Termosfæren: km høyde. Temperaturen øker med høyden pga absorbsjon av innkommende stråling. Dette er det varmeste laget (opp til 1500 grader), men det er svært langt mellom molekylene her (lav tetthet), er varmeinnholdet til mesosfæren likevel lavt. 15 Hva er tropopausen Dette er overgangen fra troposfæren til stratosfæren. Her er temperaturprofilen nesten rett (temperaturen endrer seg lite med høyden). Fordi stratosfæren er så stabil, så vil sterke stormskyer kræsje med stratosfæren og spre seg utover i tropopausen. 16 I hvilket atmosfærelag finner vi ozonlaget? Hvorfor er ozonlaget en noe misledende term? Vi finner ozonlaget rundt 25km høyde i stratosfæren. Det er en noe misledende term fordi ozon finnes i hele atmosfæren, konsentrasjonen er bare høyere i ozonlaget. 17 Hvorfor inneholder troposfæren mer masse en stratosfæren, selv om den er tynnere? Selv om troposfæren (ca 10 km tykt lag) er mye tynnere enn stratosfæren (ca 40 km tykt lag), så er luftens tetthet mye større i troposfæren enn i stratosfæren. Masse = tetthet volum (1) 2

3 Masse er gitt ved tettheten ganget med volumet, så selv om troposfærens volum er mindre enn stratosfærens volum så er tettheten i troposfæren mye større enn tettheten i stratosfæren. Derfor blir allikevel den totale massen av troposfæren større en stratosfærens. 18 Hvor stor andel av atmosfærens masse er innhold i stratosfæren og troposfæren til sammen? Ca 99.9% 19 50% reduksjon per 5km gir ca 450 mb. 23 Hva er isobarer? Linjer/flater der trykket er likt. Iso betyr lik og bar er en enhet for trykk (som i millibar=1hpa). 24 Hvilke viktige effekter har variasjon i trykk på andre værfenomener? Disse variasjonene gir oss bl.a vind! Lufta beveger seg mot lavtrykket (og blir avbøyd, mer om dette senere). Critical thinking: 1. Det første vi kan tenke på her, er at vulkanutbrudd har vi hatt tidligere også og det er ingen tydelig trend (som jeg vet om) som skulle tilsi at vi får flere eller færre vulkanutbrudd. Dermed er det lite som skulle tilsi at disse utslippene vil påvirke konsentrasjoner av gasser på lang sikt. Man kunne imidlertid tenke seg at vulkanutbrudd hadde en effekt på kort sikt! Men utslippene fra vulkaner er, for de fleste fleste gasser, svært små sammenliknet med både antropogene og naturlige kilder. I sum bidrar vulkanutbrudd til konsentrasjonen av CO2, vanndamp ect i atmosfæren, men ikke nok til å utgjøre noen stor forskjell. Utslipp fra vulkaner kan imidlertid ha en effekt gjennom å tilføre store mengder SO 2 i stratosfæren. SO 2 reagerer med vanndamp og danner H 2 SO 4 som gir et stort antal aerosoler i stratosfæren. Disse reflekterer innkommende sollys og kjøler derfor temperaturen ved overflaten. I troposfæren vil aerosoler som regel ha en kort levetid (1-2 uker) fordi de tas opp i skyer/regndråper. I stratosfæren vil de imidlertid ikke regne ut fordi stratosfæren er svært tørr (få skyer, ikke regn). Dermed kan disse aerosolene ha en nedkjølende effekt i flere år. 2. Det er to varmekilder vi bør ta hensyn til her: Bakken varmes opp av sola og varmer troposfæren/atmosfæren nedenfra. Ozonlaget absorberer UV-stråling fra sola, varmes opp og varmer opp stratosfæren. Derfor er temperaturprofilene så forskjellige i troposfæren og stratosfæren. Ettersom vi beveger oss oppover i troposfæren vil vi komme lenger og lenger fra varmekilden (bakken), mens når vi kommer over i stratosfæren vil vi bevege oss nærmere og nærmere varmekilden (ozonlaget). 3. Dette er et spørsmål om hvor mye energi du mottar og hvor mye du gir fra deg. Temperaturen i dine omgivelser er et mål på hvor mye molekylene omkring deg beveger seg. Når trykket er veldig lavt vil det være svært få molekyler per volum, men disse kan godt bevege seg veldig fort/mye og dermed ha høy temperatur. Men de har lav varmekapasitet. Det betyr at de ikke klarer å varme deg opp i noen særlig grad! Varmekapasitet er hvor mye energi som kreves for å varme opp et system/noe en grad og måles i J/K. Vi kan sammenlikne denne situasjonen med f.eks å ta på isopor som har ligget i fryseren og å ta på isbiter. Selv om disse har samme temperatur, så vil du bli mye kaldere av å holde på isbitene enn isoporen. Isoporen har nemlig svært lav varmekapasitet (og leder varme dårlig) og dermed synker ikke temperaturen i fingrene dine mye før isoporen har samme temperatur som fingrene. Slik er også atmosfæren i termosfæren. Du vil gi fra deg varme gjennom varmestråling, men motta nær null varme fra omgivelsene dine. Du vil dermed fryse ihjel. 3

4 Kapittel 2 Review questions: 2 Hva er forskjellen på konveksjon og konduksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje av sølv over et stearinlys. Molekylene i den delen av skjeen som er over flammen vil begynne å vibrere fortere når de blir varme, og denne bevegelsen sprer seg oppover og oppover i skjeen helt til den delen du holder i også blir varm. Skjeen har imidlertid beholdt sin form og ingen molekyler har skiftet plass. I atmosfæren foregår konduksjon i de nederste mm ned mot bakken (varm asfalt må jo ikke blande seg med lufta for å overføre varme til den overføringa skjer i stedet ved konduksjon). Konveksjon: Varmeoverføringen skjer ved blanding av en gass eller et fluid. Varme fluider er gjerne lettere enn kalde fluidet stiger oppover ny kald og tyngre fluid tar dens plass en sirkulasjon er satt i gang. I atmosfæren er denne mekanismen typisk opphav til bomullsliknende sommerskyer og tordenskyer. Figure 1: Kumulusskyer fra konveksjon 4 Hvorfor er det kjekt å vite bølgelengden, og ikke bare mengden/raten energi som overføres, når vi snakker om stråling? Fordi bølgelengden forteller oss hva slags stråling det er snakk om. Kortbølget stråling er mer energirik enn langbølget stråling, derfor kan vi se for oss to situasjon der like mye energi overføres men en er gjennom mindre kortbølget stråling, mens en annen består av mer langbølget stråling. I tilfellet kunne den første situasjonen vært farlig (jmf. skadelig UV-stråling), mens den andre er helt ufarlig. Bølgelengden avgjør hva slags egenskaper strålingen har. Jo lengere bølgene er, jo lettere absorberes de/lar seg stoppe. Derfor går gammastråler rett igjennom oss (og skader oss ikke), røntgenstråling går delvis igjennom oss (derfor kan vi se skjelletet, men ser gjennom hud og kjøtt) mens UV-stråling absorberes i huden. 6 Beskriv hvordan bølgelengde og total utstrålt energi endres når temperaturen til et legeme endrer seg Når et legeme varmes opp så utstråler det mere energi. Dette fenomenet beskrives gjennom Stefan-Boltzmans lov for sorte legemer: I = σt 4 (2) Når et legeme varmes opp vil det også utstråle mer energi med kortere bølgelengde (mer energirik stråling). Dette beskrives ved Wiens forskyvningslov: λ max = max T 4 (3)

5 der λ max er den bølgelengden som har høyest intensitet (det utstråles mest energi ved denne bølgelengden). (NB: husk at T er i Kelvin!!) 8 Solarkonstanten er rundt 1367W/m 2. Hvis avstanden mellom sola og jorda ble fordoblet, hva ville den nye solarconstanten vært? Fordi strålingen reduseres med kvadratet av avstanden, ville den nye solarkonstanten vært én fjerdedel av det den er nå, altså = W/m Hva er den aller viktigste årsaken til årstidene på jorda? Den aller viktigste årsaken til årstidene er at jordens akse har en helning på ca 23,5o i forhold til det elliptiske planet. Når aksen peker vekk fra solen har vi vinter på nordlige halvkule, og når aksen peker mot solen har vi sommer på nordlige halvkule. (Dette ville selvfølgelig ikke hjulpet hvis jorda sto stille, men da ville vi brutt en masse fysiske lover, så la oss ikke tenke på det :) ) Figure 2: Den viktigste årsaken til sesongene på jorda, er rotasjonsaksens helning. 11 Hva er betydnignen til den Arktiske og Antarktiske sirkelen? Dette er sirkenen ved breddegraden ( =66.5 N/S) der vi får 24 timer sol/natt ved sommersolverv/vintersolverv. 13 Hvis jordaksen helte bare 10, hvor ville vi da finne den Arktiske og Antarktiske sirken? Ville dette endre datoene for sommersolverv, vintersolverv, vårjevndøgn, høstjevndøgn eller perihelion og aphelion? I tilfellet ville vi funnet den Arktiske og Antarktiske sirkelen ved N/S. Dette ville ikke endret datoen med mindre aksen pekte i en annen retning, altså roterte i tillegg til å endre vinkel. I tilfellet ville datoen som sommer- /vintersolverv og høst-/vårjevndøgn endret seg. Perihelion og aphelion er imidlertid definert ved jordas bane rundt sola og ville derfor ikke blitt påvirket. 14 Hvordan påvirker solens høyde på himmelen intensiteten på strålingen som treffer bakken? Stråler som treffer en flate på skrå vil fordele seg ut over et mye større område, og intensiteten vil dermed bli svakere. Stråler som treffer vinkelrett ned på en flate har aller høyest intensitet. Dessuten må strålene som treffer skrått passere gjennom mye mer atmosfære, og da blir en del av strålingen reflektert og absorbert før den treffer bakken. Derfor er solstrålenes intensitet aller lavest sent på kvelden og om vinteren, hvor solen står lavt på himmelen. Critical thinking: 2. Stikkordet her er varmeledning/konduksjon. Luft er en dårlig varmeleder. Når vi lager små luftposer som er isolerte fra hverandre, forflyttes luften heller ikke internt (konveksjon) og vi får en isolerende dyne. 5

6 Figure 3: Solvinkelens innvirkning på intensiteten i strålingen som treffer bakken 3. Sola sender ut stråling i mange andre bølgelengder også. NIR, ultraviolett osv. 4. Jorda ville motta samme mengde energi totalt fra sola, men det ville kunne endre hvor mye stråling som blir reflektert, hvor mye som blir reemittert (langbølget stråling som kjøler ned planeten) og slik hvor mye energi som lagres. Rotasjonshastgheten bestemmer lengden på et døgn. Lavere rotasjonshastighet vil føre til lengre døgn og dermed vil den delen av jorden som opplever stråling bli varmet opp mer i løpet av en dag og også bli kjølt mer ned i løpet av en natt (langbølget stråling ut fra jorden). Hvis rotasjonshastigheten økte ville vi på den annen side få kortere døgn og kortere tid for å varme opp og kjøle ned jordflaten. 6. Det er rett og slett mindre variasjon i solvinkelen rundt ekvator lengre mot polene (hvor solen til og med forsvinner deler av året hvis man drar langt nok nord eller sør). 7. Solen går opp i øst og ned i vest. Dermed vil en østvendt bakke oppleve mer stråling tidlig på dagen, når solen står øst for bakken, mens den vil nedkjøles raskere enn en flat bakke senere på dagen. En vestvendt bakke vil ha motsatt trend: tidlig på dagen vil den motta lite lys per areal, men etter 12 (når solen står midt på himmelen) vil den motta mer stråling. 8. Skyer, partikler i atmosfæren og diverse gasser er avgjørende for hvor mye stråling som når overflaten. Disse reflekterer/sprer og absorberer innkommende stråling. Månen på sin side, har kun en veldig tyn atmosfære og ingen skyer. Dermed blir solvinkelen den avgjørende faktoren for hvor mye stråling overflaten mottar. Problems & Exercises: 1. Stefan-Boltzmans lov: I = σt 4 6

7 Vi kan da gjøre om på denne likningen og få: I T = 4 σ 365Wm T = Wm 2 K 4 (4) 2. Igjen betrakt Stefan-Boltzmans lov, men nå med emissivitet: I = ɛσt 4. Emissiviteten er 0.9 og temperaturen 300 K. Hvis vi reduserer emissititeten med 50%, får vi en reduksjon på 50% totalt (vi multipliserer enkelt nok høyresida med 0,5). Hvis vi derimot reduserer temperaturen med 5%, så er det det samme som å multiplisere høyresida i likningen med = 0.81, altså en total reduksjon på 19%. Vi får altså større effekt på intensiteten til strålingen ved å redusere emissititeten med 50% enn temperaturen med 5%. 3. Vi bruker inverse square law, nemlig at vi deler den totale energien sola utstråler per tid (i Watt), W), på arealet til en kule som rekker helt ut til der jorda er (bruker overflatearealet av en kule= 4πr 2 ). Da får vi for perihelion: S p = W 4π( m) 2 = Wm 2, (5) og for aphelion: 4. S a = W 4π( m) 2 = Wm 2. (6) Vi gjør det samme som i oppgave 3, men nå bruker vi avstanden til saturn: 5. S s = Midt på dagen, 10 N,sommersolverv, får vi: Midt på dagen, 10 N,vintersolverv, får vi: For 30 får vi tilsvarende: Sommersolverv: Vintersolverv: W 4π( m) 2 = Wm 2. (7) = = = = 37 Vi ser at det er mye større sesongvariasjon i solvinkelen ved 30 N enn ved 10 N. Dette fører til at vi har større sesongvariasjon av innkommende sollys per arial mot polene enn mot ekvator og dermed tydeligere årstider. 7

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall a) Jo større bølgelengde, jo lavere bølgetall. b) ν = 1 λ Tabell 1: Oversikt over hvor skillene går mellom ulike

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200 Løsningsforslag nr.2 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave a) Monokromatisk emissivitet: Hvor mye monokromatisk intensitet et legeme emitterer sett i forhold til hvor mye monokromatisk intensitet et

Detaljer

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Oppgavesett nr.2 - GEF2200

Oppgavesett nr.2 - GEF2200 Oppgavesett nr.2 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no 1 Oppgave 1 Definer begrepene monokomatisk... emissivitet absorptivitet reflektivitet transmissivitet Oppgave 4.15 Et ikke-sort legeme (A) antas å stråle

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og bølgetall? Figur 1

Detaljer

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) a) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1 Oppgave 1. a. Forklar hva vi mener med størrelsene monokromatisk strålingsintensitet (også kalt radians, på engelsk: Intensity) og monokromatisk flukstetthet (også kalt irradians, på engelsk: flux density).

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019 Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019 Oppgave 1 Løve og sebraen starter en avstand s 0 = 50 m fra hverandre. De tar hverandre igjen når løven har løpt en avstand s l = s f og sebraen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

Løsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 øsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgave 13.02 T ute = 25 C = 298, 15 K T bag = 0 C = 273, 15 K A = 1, 2 m 2 = 3, 0 cm λ = 0, 012 W/( K m) Varmestrømmen inn i kjølebagen er H

Detaljer

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Temperatur Temperatur er en indikator for varmeenergi og er direkte knyttet til tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 4. Juni 2015 Tid for eksamen: 14.30-17.30 Oppgavesettet er på X sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009 Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2015 Tid for eksamen: 11.00-13.00 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

Detaljer

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018 Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018 Oppgave 1 a) Bølgen beveger seg en strekning s = 200 km på tiden t = 15 min = 0,25 t. Farten blir v = s 200 km = = 8, 0 10 2 km/t t 0, 25t b) Først faller

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200 Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Læreboken bruker to ulike uttrykk for å beskrive hvordan den monokromatiske intensiteten til en stråle svekkes over strekningen

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEF2210 (10 studiepoeng) Eksamensdag: 9. Desember 2004 Tid for eksamen: 1430-1730 Oppgavesettet er på 6 sider (Vedlegg 0 sider)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 1

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 1 FYS4 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig. januar 8 Her er løsningsforslag for Oblig som dreide seg om å friske opp en del grunnleggende matematikk. I tillegg finner dere til slutt et løsningsforslag

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte

Detaljer

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp

Detaljer

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012 GEF2200 Atmosfærefysikk 2012 Løsningsforslag til oppgavesett 09 A.42.R Exam 2005 4 The atmosphere has an absorbtivity a ir for infrared radiation, and a sol for shortwave radiation. The solar irradiance

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen:

Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen: Løsningsforslag: Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen: 15.00-17.00 Oppgave 1. a. Skriv opp den generelle massebalanselikningen for en komponent X i et gitt volum (dvs. vi har

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF10 Eksamensdag:. desember 011 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

Løsningsforslag til ukeoppgave 12 Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda

Detaljer

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene

Detaljer