GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2"

Transkript

1 GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 1 Review questions 2 Prediksjoner i en vitenskapelig forstand kan være prediksjoner om framtiden, men mer presist så er det en logisk konsekvens av en hypotese. Vi kan for eksempel ha en hypotese om at jorden jorda beveger seg i en elipse rundt sola, og da kan vi predikere at solarkonstanten endrer seg i løpet av året. Dette kan vi så sjekke i datamaterialet (som allerede eksisterer). Ergo trenger ikke prediksjonen handle om framtiden. 3 Hvorfor er det vanskelig å definere toppen av atmosfæren? Når vi beveger oss oppover i atmosfæren så minker trykket og tettheten blir lavere og lavere (det er lenger og lenger mellom molekylene). Dermed er det ingen absolutt grense, men atmosfæren glir gradvis over i vakum. 5 Forskjellen mellom permanente og variable gasser i atmosfæren? Hvilke bidrar mest til atmosfærens totale masse? Permanente gasser finnes i omtrent lik konsentrasjon uavhengig av tid og i rom, mens variable gasser varierer med tid og sted. Dette gjelder innenfor homosfæren. Om en gass er permanent eller variabel er relatert til dens atmosfæriske oppholdstid. Hvis en gass har lang atmosfærisk oppholdstid vil den blande seg ut og være relativt jevnt fordelt (permanent), mens hvis den har kort atmosfærisk oppholdstid, så vil den kunne variere og er en variabel gass. Permanente gasser utgjør 99,999% av atmosfæren. 6 Hvorfor bryr vi oss overhodet om de variable gassene når de finnes i så små mengder? På tross av at de utgjør lite masse, er de variable gassene svært viktige. Dette er fordi de for eksempel påvirker strålingsbalansen. CO2, vanndamp, metan, ozon osv. absorberer utgående langbølget stråling og gir oss drivhuseffekten. Ozon beskytter oss fra skadelig UVstråling og vanndamp gir oss skyer og nedbør (ledd i den hydrologiske sirkelen). 7 Hvorfor kan ozon være både bra og dårlig? Ozon er O 3 dannes både i troposfæren og stratosfæren. I stratosfæren dannes ozon gjennom Chapman mekanismen: O 2 + hv O + O (hv < 240nm), O + O 2 + M O 3 + M. Troposfæren mottar ozon fra stratosfæren, men det dannes også ozon i troposfæren. Fordi den høyfrekvente strålingen (bølgelengde under 240nm=0.24µm) som driver ozonproduksjonen i stratosfæren ikke finnes i troposfæren, så er ikke Chapman mekanismen effektiv her. Istedet dannes ozon når NO 2 photolyserer. Ozon i stratosfæren er nyttig for oss fordi det beskytter oss mot skadelig UV-stråling. Ozon i troposfæren er imidlertid skadelig fordi det er en giftig gass. 8 Hvorfor har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt over de siste 100 årene? Før den industrielle revolusjonen var det omtrent likevekt mellom utslipp og opptak av CO 2 i atmosfæren. Planter tar opp i seg karbon fra CO 2 når de vokser og CO 2 slippes ut når det organisk materiale rotner. Når vi brenner olje og gass, slipper vi imidlertid ut CO 2 som ikke er del av dette kretsløpet og biosfæren klarer ikke ta opp den ekstra CO 2 en som tilføres. Dermed har konsentrasjonen økt siden den industrielle revolusjonen. 12 Gjennom photosyntese tar plantene opp CO 2 fra atmosfæren og binder det i organisk materiale. Plantecellene respirerer, akkurat som våre celler, og da bruker de oksigen (og glukose) og slipper 1

2 ut CO 2. I sum tar planter opp mere CO 2 enn den slipper ut det er slik den øker biomassen sin. (Siden planter bare produserer oksigen når det er lyst er det egentlig en dårlig idé å ha planter på soverommet hvis man er opptatt av frisk luft de bruker den samme oksigenen som oss om natta!). Når planter dør, råtner den. Da slippes CO 2 ut igjen i atmosfæren. Dette fører til en årlig syklus i mengden CO 2 i atmosfæren, særlig ved høye breddegrader. 13 Hvordan varierer tettheten til atmosfæren med høyde? Tettheten synker med høyden. På samme måte som trykket synker tettheten eksponentielt. 14 Hva er karakteristisk ved troposfæren, stratosfæren, mesosfæren og termosfæren? Vi definerer atmosfærelagene utifra temperaturprofilen til atmosfæren. Troposfæren: Temperaturen synker med høyden fordi bakken varmer opp atmosfæren nedenfra. Nederst ved overflaten, ca mellom 0 og 10 km høyde (skjønt dette avhenger av temperatur og dermed breddegrad). I troposfæren finner vi værsystemene. 90% av atmosfærens masse er i troposfæren. Stratosfæren: Temperaturen stiger med høyden fordi ozonlaget absorberer innkommende kortbølget stråling. Mellom ca 10 og 50 km høyde. Fordi temperaturen stiger med høyden er stratosfæren svært stabil og det er lite vertikal utveksling (den er stratifisert eller lagdelt). Stratosfæren er svært tørr (pga lite utveksling med troposfæren) og vi har svært få skyer og ingen nedbør (men perlemorskyer er et eksempel på en stratosfærisk sky). I stratosfæren har vi sterke skyer. Stratosfæren inneholder 19.9% av massen i atmosfæren. Mesosfæren: Fra 50 til 80km i høyde. Temperaturen avtar med høyden. Termosfæren: km høyde. Temperaturen øker med høyden pga absorbsjon av innkommende stråling. Dette er det varmeste laget (opp til 1500 grader), men det er svært langt mellom molekylene her (lav tetthet), er varmeinnholdet til mesosfæren likevel lavt. 15 Hva er tropopausen Dette er overgangen fra troposfæren til stratosfæren. Her er temperaturprofilen nesten rett (temperaturen endrer seg lite med høyden). Fordi stratosfæren er så stabil, så vil sterke stormskyer kræsje med stratosfæren og spre seg utover i tropopausen. 16 I hvilket atmosfærelag finner vi ozonlaget? Hvorfor er ozonlaget en noe misledende term? Vi finner ozonlaget rundt 25km høyde i stratosfæren. Det er en noe misledende term fordi ozon finnes i hele atmosfæren, konsentrasjonen er bare høyere i ozonlaget. 17 Hvorfor inneholder troposfæren mer masse en stratosfæren, selv om den er tynnere? Selv om troposfæren (ca 10 km tykt lag) er mye tynnere enn stratosfæren (ca 40 km tykt lag), så er luftens tetthet mye større i troposfæren enn i stratosfæren. Masse = tetthet volum (1) 2

3 Masse er gitt ved tettheten ganget med volumet, så selv om troposfærens volum er mindre enn stratosfærens volum så er tettheten i troposfæren mye større enn tettheten i stratosfæren. Derfor blir allikevel den totale massen av troposfæren større en stratosfærens. 18 Hvor stor andel av atmosfærens masse er innhold i stratosfæren og troposfæren til sammen? Ca 99.9% 19 50% reduksjon per 5km gir ca 450 mb. 23 Hva er isobarer? Linjer/flater der trykket er likt. Iso betyr lik og bar er en enhet for trykk (som i millibar=1hpa). 24 Hvilke viktige effekter har variasjon i trykk på andre værfenomener? Disse variasjonene gir oss bl.a vind! Lufta beveger seg mot lavtrykket (og blir avbøyd, mer om dette senere). Critical thinking: 1. Det første vi kan tenke på her, er at vulkanutbrudd har vi hatt tidligere også og det er ingen tydelig trend (som jeg vet om) som skulle tilsi at vi får flere eller færre vulkanutbrudd. Dermed er det lite som skulle tilsi at disse utslippene vil påvirke konsentrasjoner av gasser på lang sikt. Man kunne imidlertid tenke seg at vulkanutbrudd hadde en effekt på kort sikt! Men utslippene fra vulkaner er, for de fleste fleste gasser, svært små sammenliknet med både antropogene og naturlige kilder. I sum bidrar vulkanutbrudd til konsentrasjonen av CO2, vanndamp ect i atmosfæren, men ikke nok til å utgjøre noen stor forskjell. Utslipp fra vulkaner kan imidlertid ha en effekt gjennom å tilføre store mengder SO 2 i stratosfæren. SO 2 reagerer med vanndamp og danner H 2 SO 4 som gir et stort antal aerosoler i stratosfæren. Disse reflekterer innkommende sollys og kjøler derfor temperaturen ved overflaten. I troposfæren vil aerosoler som regel ha en kort levetid (1-2 uker) fordi de tas opp i skyer/regndråper. I stratosfæren vil de imidlertid ikke regne ut fordi stratosfæren er svært tørr (få skyer, ikke regn). Dermed kan disse aerosolene ha en nedkjølende effekt i flere år. 2. Det er to varmekilder vi bør ta hensyn til her: Bakken varmes opp av sola og varmer troposfæren/atmosfæren nedenfra. Ozonlaget absorberer UV-stråling fra sola, varmes opp og varmer opp stratosfæren. Derfor er temperaturprofilene så forskjellige i troposfæren og stratosfæren. Ettersom vi beveger oss oppover i troposfæren vil vi komme lenger og lenger fra varmekilden (bakken), mens når vi kommer over i stratosfæren vil vi bevege oss nærmere og nærmere varmekilden (ozonlaget). 3. Dette er et spørsmål om hvor mye energi du mottar og hvor mye du gir fra deg. Temperaturen i dine omgivelser er et mål på hvor mye molekylene omkring deg beveger seg. Når trykket er veldig lavt vil det være svært få molekyler per volum, men disse kan godt bevege seg veldig fort/mye og dermed ha høy temperatur. Men de har lav varmekapasitet. Det betyr at de ikke klarer å varme deg opp i noen særlig grad! Varmekapasitet er hvor mye energi som kreves for å varme opp et system/noe en grad og måles i J/K. Vi kan sammenlikne denne situasjonen med f.eks å ta på isopor som har ligget i fryseren og å ta på isbiter. Selv om disse har samme temperatur, så vil du bli mye kaldere av å holde på isbitene enn isoporen. Isoporen har nemlig svært lav varmekapasitet (og leder varme dårlig) og dermed synker ikke temperaturen i fingrene dine mye før isoporen har samme temperatur som fingrene. Slik er også atmosfæren i termosfæren. Du vil gi fra deg varme gjennom varmestråling, men motta nær null varme fra omgivelsene dine. Du vil dermed fryse ihjel. 3

4 Kapittel 2 Review questions: 2 Hva er forskjellen på konveksjon og konduksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje av sølv over et stearinlys. Molekylene i den delen av skjeen som er over flammen vil begynne å vibrere fortere når de blir varme, og denne bevegelsen sprer seg oppover og oppover i skjeen helt til den delen du holder i også blir varm. Skjeen har imidlertid beholdt sin form og ingen molekyler har skiftet plass. I atmosfæren foregår konduksjon i de nederste mm ned mot bakken (varm asfalt må jo ikke blande seg med lufta for å overføre varme til den overføringa skjer i stedet ved konduksjon). Konveksjon: Varmeoverføringen skjer ved blanding av en gass eller et fluid. Varme fluider er gjerne lettere enn kalde fluidet stiger oppover ny kald og tyngre fluid tar dens plass en sirkulasjon er satt i gang. I atmosfæren er denne mekanismen typisk opphav til bomullsliknende sommerskyer og tordenskyer. Figure 1: Kumulusskyer fra konveksjon 4 Hvorfor er det kjekt å vite bølgelengden, og ikke bare mengden/raten energi som overføres, når vi snakker om stråling? Fordi bølgelengden forteller oss hva slags stråling det er snakk om. Kortbølget stråling er mer energirik enn langbølget stråling, derfor kan vi se for oss to situasjon der like mye energi overføres men en er gjennom mindre kortbølget stråling, mens en annen består av mer langbølget stråling. I tilfellet kunne den første situasjonen vært farlig (jmf. skadelig UV-stråling), mens den andre er helt ufarlig. Bølgelengden avgjør hva slags egenskaper strålingen har. Jo lengere bølgene er, jo lettere absorberes de/lar seg stoppe. Derfor går gammastråler rett igjennom oss (og skader oss ikke), røntgenstråling går delvis igjennom oss (derfor kan vi se skjelletet, men ser gjennom hud og kjøtt) mens UV-stråling absorberes i huden. 6 Beskriv hvordan bølgelengde og total utstrålt energi endres når temperaturen til et legeme endrer seg Når et legeme varmes opp så utstråler det mere energi. Dette fenomenet beskrives gjennom Stefan-Boltzmans lov for sorte legemer: I = σt 4 (2) Når et legeme varmes opp vil det også utstråle mer energi med kortere bølgelengde (mer energirik stråling). Dette beskrives ved Wiens forskyvningslov: λ max = max T 4 (3)

5 der λ max er den bølgelengden som har høyest intensitet (det utstråles mest energi ved denne bølgelengden). (NB: husk at T er i Kelvin!!) 8 Solarkonstanten er rundt 1367W/m 2. Hvis avstanden mellom sola og jorda ble fordoblet, hva ville den nye solarconstanten vært? Fordi strålingen reduseres med kvadratet av avstanden, ville den nye solarkonstanten vært én fjerdedel av det den er nå, altså = W/m Hva er den aller viktigste årsaken til årstidene på jorda? Den aller viktigste årsaken til årstidene er at jordens akse har en helning på ca 23,5o i forhold til det elliptiske planet. Når aksen peker vekk fra solen har vi vinter på nordlige halvkule, og når aksen peker mot solen har vi sommer på nordlige halvkule. (Dette ville selvfølgelig ikke hjulpet hvis jorda sto stille, men da ville vi brutt en masse fysiske lover, så la oss ikke tenke på det :) ) Figure 2: Den viktigste årsaken til sesongene på jorda, er rotasjonsaksens helning. 11 Hva er betydnignen til den Arktiske og Antarktiske sirkelen? Dette er sirkenen ved breddegraden ( =66.5 N/S) der vi får 24 timer sol/natt ved sommersolverv/vintersolverv. 13 Hvis jordaksen helte bare 10, hvor ville vi da finne den Arktiske og Antarktiske sirken? Ville dette endre datoene for sommersolverv, vintersolverv, vårjevndøgn, høstjevndøgn eller perihelion og aphelion? I tilfellet ville vi funnet den Arktiske og Antarktiske sirkelen ved N/S. Dette ville ikke endret datoen med mindre aksen pekte i en annen retning, altså roterte i tillegg til å endre vinkel. I tilfellet ville datoen som sommer- /vintersolverv og høst-/vårjevndøgn endret seg. Perihelion og aphelion er imidlertid definert ved jordas bane rundt sola og ville derfor ikke blitt påvirket. 14 Hvordan påvirker solens høyde på himmelen intensiteten på strålingen som treffer bakken? Stråler som treffer en flate på skrå vil fordele seg ut over et mye større område, og intensiteten vil dermed bli svakere. Stråler som treffer vinkelrett ned på en flate har aller høyest intensitet. Dessuten må strålene som treffer skrått passere gjennom mye mer atmosfære, og da blir en del av strålingen reflektert og absorbert før den treffer bakken. Derfor er solstrålenes intensitet aller lavest sent på kvelden og om vinteren, hvor solen står lavt på himmelen. Critical thinking: 2. Stikkordet her er varmeledning/konduksjon. Luft er en dårlig varmeleder. Når vi lager små luftposer som er isolerte fra hverandre, forflyttes luften heller ikke internt (konveksjon) og vi får en isolerende dyne. 5

6 Figure 3: Solvinkelens innvirkning på intensiteten i strålingen som treffer bakken 3. Sola sender ut stråling i mange andre bølgelengder også. NIR, ultraviolett osv. 4. Jorda ville motta samme mengde energi totalt fra sola, men det ville kunne endre hvor mye stråling som blir reflektert, hvor mye som blir reemittert (langbølget stråling som kjøler ned planeten) og slik hvor mye energi som lagres. Rotasjonshastgheten bestemmer lengden på et døgn. Lavere rotasjonshastighet vil føre til lengre døgn og dermed vil den delen av jorden som opplever stråling bli varmet opp mer i løpet av en dag og også bli kjølt mer ned i løpet av en natt (langbølget stråling ut fra jorden). Hvis rotasjonshastigheten økte ville vi på den annen side få kortere døgn og kortere tid for å varme opp og kjøle ned jordflaten. 6. Det er rett og slett mindre variasjon i solvinkelen rundt ekvator lengre mot polene (hvor solen til og med forsvinner deler av året hvis man drar langt nok nord eller sør). 7. Solen går opp i øst og ned i vest. Dermed vil en østvendt bakke oppleve mer stråling tidlig på dagen, når solen står øst for bakken, mens den vil nedkjøles raskere enn en flat bakke senere på dagen. En vestvendt bakke vil ha motsatt trend: tidlig på dagen vil den motta lite lys per areal, men etter 12 (når solen står midt på himmelen) vil den motta mer stråling. 8. Skyer, partikler i atmosfæren og diverse gasser er avgjørende for hvor mye stråling som når overflaten. Disse reflekterer/sprer og absorberer innkommende stråling. Månen på sin side, har kun en veldig tyn atmosfære og ingen skyer. Dermed blir solvinkelen den avgjørende faktoren for hvor mye stråling overflaten mottar. Problems & Exercises: 1. Stefan-Boltzmans lov: I = σt 4 6

7 Vi kan da gjøre om på denne likningen og få: I T = 4 σ 365Wm T = Wm 2 K 4 (4) 2. Igjen betrakt Stefan-Boltzmans lov, men nå med emissivitet: I = ɛσt 4. Emissiviteten er 0.9 og temperaturen 300 K. Hvis vi reduserer emissititeten med 50%, får vi en reduksjon på 50% totalt (vi multipliserer enkelt nok høyresida med 0,5). Hvis vi derimot reduserer temperaturen med 5%, så er det det samme som å multiplisere høyresida i likningen med = 0.81, altså en total reduksjon på 19%. Vi får altså større effekt på intensiteten til strålingen ved å redusere emissititeten med 50% enn temperaturen med 5%. 3. Vi bruker inverse square law, nemlig at vi deler den totale energien sola utstråler per tid (i Watt), W), på arealet til en kule som rekker helt ut til der jorda er (bruker overflatearealet av en kule= 4πr 2 ). Da får vi for perihelion: S p = W 4π( m) 2 = Wm 2, (5) og for aphelion: 4. S a = W 4π( m) 2 = Wm 2. (6) Vi gjør det samme som i oppgave 3, men nå bruker vi avstanden til saturn: 5. S s = Midt på dagen, 10 N,sommersolverv, får vi: Midt på dagen, 10 N,vintersolverv, får vi: For 30 får vi tilsvarende: Sommersolverv: Vintersolverv: W 4π( m) 2 = Wm 2. (7) = = = = 37 Vi ser at det er mye større sesongvariasjon i solvinkelen ved 30 N enn ved 10 N. Dette fører til at vi har større sesongvariasjon av innkommende sollys per arial mot polene enn mot ekvator og dermed tydeligere årstider. 7

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall a) Jo større bølgelengde, jo lavere bølgetall. b) ν = 1 λ Tabell 1: Oversikt over hvor skillene går mellom ulike

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) a) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Temperatur Temperatur er en indikator for varmeenergi og er direkte knyttet til tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 4. Juni 2015 Tid for eksamen: 14.30-17.30 Oppgavesettet er på X sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009 Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200 Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Læreboken bruker to ulike uttrykk for å beskrive hvordan den monokromatiske intensiteten til en stråle svekkes over strekningen

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEF2210 (10 studiepoeng) Eksamensdag: 9. Desember 2004 Tid for eksamen: 1430-1730 Oppgavesettet er på 6 sider (Vedlegg 0 sider)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012 GEF2200 Atmosfærefysikk 2012 Løsningsforslag til oppgavesett 09 A.42.R Exam 2005 4 The atmosphere has an absorbtivity a ir for infrared radiation, and a sol for shortwave radiation. The solar irradiance

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF10 Eksamensdag:. desember 011 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 3 Review question 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Begge

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 03.05.2005 Kari Alterskjær Gruppe 1 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 våren 2005 Hensikten med prosjektoppgaven er å studere Jordas bevegelse rundt sola og beregne bevegelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2016 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Løsning til øving 1 for FY1004, høsten 2007

Løsning til øving 1 for FY1004, høsten 2007 Løsning til øving 1 for FY1004, østen 2007 1 Oppgave 4 fra læreboka Modern Pysis, 3 utgave: a Bruk Stefan Boltzmanns lov kalt Stefans lov i boka til å regne ut total utstrålt effekt pr areal for en tråd

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på sider 7 Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 2 Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Ekvator er ei linje som deler jorda i to halvkuler Nord for ekvator er den nordlige halvkule Sør for ekvator er den

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer