Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden"

Transkript

1 Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden Gunnar Nossum Jon Olav Veie Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere NTF-arbeidsnotat : 2003:8 Prosjektnummer : 1580 : BYGDEKOMPASSET Evaluering av pilotperioden : Gunnar Nossum Jon Olav Veie Christian Wendelborg ISSN : Oppdragsgiver Referat Dato : Juni 2003 Antall sider : 24 Pris : 50, Utgiver : Bygdekompasset v/ Nord-Trøndelag bondelag : Dette arbeidsnotatet tar for seg evalueringen av pilotperioden av Bygdekompasset. Det er gjennomført både en deltaker- og veiledervurdering av Bygdekompasset. : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 iii INNHOLD side INNHOLD FIGURLISTE TABELLER iii iv iv 1. BYGDEKOMPASSET Avgrensing og formål Gjennomføring 1 2. DELTAKERNE Informasjon om og deltakelse i Bygdekompasset 3 3. DELTAKERNES VURDERINGER 4 4. VEILEDEREVALUERINGEN Bakgrunn for veilederevalueringen Gjennomføringen av veilederundersøkelsen Informasjon fra intervjuene Praktiske råd og erfaringer fra veilederne OPPSUMMERING 16 LITTERATUR 17 Vedlegg 1: Spørreskjemaet til deltakerne

4 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Oppfatning av nytteverdi i kapitelene i deltakerpermen fordelt på de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med ektefelle eller andre i bedriften (Gjennomsnitt, 1 = lite nyttig, 6 = svært nyttig) 4 3.2: Deltakernes vurderinger av effekter av bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = i liten grad, 6 = i stor grad) 5 3.3: Deltakernes innstilling til påstander om konsekvenser av Bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = helt uenig, 6 = helt enig) 6 3.4: Deltakernes oppfatning av tidsbruken i Bygdekompasset i kurset totalt, inklusiv hjemmearbeid (prosent) 7 3.5: Deltakernes oppfatning om kurset har svart til deres forventninger (prosent) 8 3.6: Deltakernes hovedkarakter av kurset og helhetsvurdering av veilederne sett i forhold til den enkelte veilederen 9 TABELLER Tabell side 2.1: Kjønnsfordeling 2 2.2: Aldersfordeling 2 2.3: Yrkesstatus Hvilke informasjonskanaler 3 2.5: Deltakelse i bygdekompasset alene eller sammen med andre 3 3.1: Utviklingsvei som oppgis som viktigst i følge handlingsplanen til deltakerne 8 3.2: Vil du anbefale Bygdekompasset til andre 9

5 1. BYGDEKOMPASSET Bygdekompasset (BK) ble igangsatt som et pilotprosjekt i trøndelagsfylkene, med første utprøving sommeren BK er opprinnelig et svensk kurskonsept (Bondeföretagaren), med formål å gjøre den svenske bonden klar for det europeiske landbruksmarkedet. I Sverige deltok bønder, og tiltaket betegnes som svært suksessfullt. Norges bondelag har adoptert det svenske kurskonseptet, og Trøndelag har vært testregion fram til april Blir erfaringene gode, skal BK tilbys som et nasjonalt utviklingskonsept for mindre bedrifter og gårdsbruk fra høsten Kursene gjennomføres som en studiering, men i motsetning til tradisjonelle studieringer har hvert kurs en veileder som har grunnkompetanse i såkalt prosessveiledning Avgrensing og formål NTF har våren 2003 gjennomført en evaluering av BK. Det er gjennomført både en deltaker- og veilederevaluering. Hovedmålet med evalueringene har vært å vurdere om BK er et konsept som bør videreføres. Dernest har målet vært å se på forbedringsområder både når det gjelder selve konseptet og veilederutdanningen. I denne evalueringen er det ikke mulig å si noe om selve BK er en suksess eller ikke, til det har det gått for kort tid etter BK-kursene. Vi har altså ikke mulighet til å si om BK-deltakerne er bedre rustet til å møte framtidige endringer enn andre. Det vi prøver å si noe om er om deltakerne og veilederne opplever at selve konseptet fungerer og hva som gjør at det fungerer og hva som kan forbedres. 1.2 Gjennomføring Datainnsamlingen til deltakerevalueringen er gjennomført ved hjelp av et spørreskjema. De fleste kursene var fullført når evalueringen ble gjennomført derfor ble skjemaene sendt i posten til deltakerne. Dersom det skal gjennomføres evalueringer i fortsettelsen bør det avsettes tid ved kursavslutning til å fylle ut skjemaene, dette for å øke svarprosenten. Spørreskjemaene fokuserer i hovedsak på å gi en vurdering av: studiemateriellet (kvalitet, stoffmengde, tilgjengelighet) og studieformen (gruppedynamikk/samarbeid, veileders rolle) Veilederevalueringen ble gjennomført ved at ti veiledere ble intervjuet. Fokuset der var veilederutdanningen og praktiske erfaringer og råd.

6 2. DELTAKERNE Det ble sendt ut 280 skjema og vi fikk svar fra 145, dermed blir svarprosenten 52. En del av de som var på adresselisten hadde ikke fullført BK derfor vil den reelle svarprosenten være høyere enn 52, men vi vet ikke det nøyaktige antallet deltakere som har fullført. I dette underkapittelet vil vi kort presentere bakgrunnen til respondentene. 2 Tabell 2.1: Kjønnsfordeling Kjønn Antall Prosent Kvinne 53 37,3 Mann 89 62,7 Total ,0 Tabell 2.1 viser at det er en overvekt av menn som har svart på spørreskjemaet, 67,2 % menn og 37,3 % kvinner. Tabell 2.2 under viser aldersfordeling på utvalget. Tabell 2.2: Aldersfordeling Alder Antall Prosent Under 30 år 8 5, år 43 29, år 52 35,9 50 år eller eldre 42 29,0 Total ,0 Det er færrest deltakere under 30 år som har svart på spørreskjemaet (tabell 2.2). Det er relativ lik fordeling av respondenter i aldersgruppene år, år og 50 år eller eldre. Det vil si at rundt 30 % havner i hver av disse aldersgruppene. Tabell 2.3: Yrkesstatus Yrkesstatus Antall Prosent Gårdbrukere ,1 Annen næringsdrivende 18 12,6 Lønnsmottaker 38 26,6 Under utdanning 1 0,7 Annet 6 4,2 Total ,2 Tabell 2.3 viser yrkesstatusen til de som har svart på spørreskjemaet. Flere av respondentene har flere jobber, derfor er antallet (189) høyere enn antallet som har svart på

7 3 spørreskjemaet (145). Hovedvekten av respondentene er gårdbrukere, 88,1 % (126), mens 26,6 % (38) er lønnsmottakere (ansatte) og 12,6 % (18) har krysset av for at de er annen næringsdrivende. I tabellene 2.3 og 2.4 regnes prosentene av antall skjema, derfor blir summen høyere enn Informasjon om og deltakelse i Bygdekompasset Respondentene fikk spørsmål om hvordan de fikk informasjon om BK som fikk dem til å melde seg på kurset og om de deltok alene eller sammen med ektefelle eller andre i bedriften. Dette blir omhandlet i tabell 2.4 og 2.5 nedenfor. Tabell 2.4: Hvilke informasjonskanaler Informasjon Antall Prosent Fikk skriftlig info/ omtale i presse og media 49 34,3 Fikk info på infomøte 51 35,7 Fikk info ved direkte forespørsel 42 29,4 Fikk info gjennom andre kanaler 23 16,1 Total ,5 Tabell 2.4 viser at flesteparten (35,5 %) fikk opplysninger om BK på informasjonsmøte. Respondentene har fått informasjon på flere ulike måter og har kunnet krysset av på flere ulike informasjonskanaler. Derfor er antallet større (165) enn antall respondenter (145). 34,3 % fikk skriftlig informasjon eller omtale i media, mens 29,4 % fikk informasjon ved direkte forespørsel. 16,1 % opplyser at de har fått informasjon via andre kanaler. Tabell 2.5: Deltakelse i bygdekompasset alene eller sammen med andre Deltakelse Antall Prosent Alene 48 35,0 Sammen med ektefelle/samboer 81 59,1 Sammen med andre i bedriften 8 5,8 Total ,0 65,0 % av respondentene tok BK sammen med ektefellen eller andre i bedriften, i følge tabell 2.5. De resterende 35,0 % tok kurset alene.

8 3. DELTAKERNES VURDERINGER I det videre vil vi se på deltakernes vurderinger av BK. Vi velger også å sammenligne vurderingene av de som har deltatt på kurset alene med de som har deltatt sammen med ektefelle eller annen. 4 Alene Sammen 6 5 Gjennomsnitt 4 3 3,39 3,23 4,01 3,86 4,10 3,88 3,67 3,63 4,26 3,98 3,73 4,15 3,75 4, Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Figur 3.1: Oppfatning av nytteverdi i kapitelene i deltakerpermen fordelt på de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med ektefelle eller andre i bedriften (Gjennomsnitt, 1 = lite nyttig, 6 = svært nyttig) Figur 3.1 viser deltakernes meninger om nytteverdien i de ulike kapitlene i deltakerpermen. Kapitlene omhandlet følgende: Kapittel 3. Omverdenen Kapittel 4. Livskvalitet og bedriften Kapittel 5. Bedriften og ressursene Kapittel 6. Økonomisk analyse Kapittel 7. Sterke og svake sider Kapittel 8. Utviklingsveier Kapittel 9. Forretningsidé og mål Det er ingen kapitler som peker seg særlig jf. figur 3.1. Samtlige kapitler ligger rundt fire, som er på den øvre delen av skalaen. Respondentene utrykker altså at kapitelene var relativt nyttig for dem. Kapittel 3 omverdenen er det kapitelet som skårer lavest av respondentene. Men forskjellen mellom kapittel 3 og de øvrige er ikke dramatisk stor. Det kommer også fram i figur 3.1 at de som har tatt BK alene gjenom-

9 5 gående (foruten kapittel 6; økonomisk analyse) uttrykker at kapitlene er mindre nyttige for dem enn det de som har tatt kurset sammen med ektefelle eller andre i bedriften. Forskjellen mellom disse to gruppene er ikke veldig stor, men særlig for kapittel 8 og 9 er det en markert forskjell. Alene Sammen 6 5 Gjennomsnitt 4 3 3,87 3,32 3,30 2,96 3,89 4,24 4,11 3, Forbedringstiltak Ideer til nye utviklingsveier Nyttig på lengre sikt Helhetsinntrykket av kursleder(ne) Figur 3.2: Deltakernes vurderinger av effekter av bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = i liten grad, 6 = i stor grad) På spørsmål om hvor trolig det er at respondentene vil iverksette forbedringstiltak i bedriften som direkte følge av erfaringer/kunnskap fra kurset, har de som deltok alene på kurset gjennomsnittlig skåret 3,3 på skalaen, mens de øvrige respondentene har skåret 3,87 på den samme variabelen. Denne forskjellen er stor og uttrykker følgelig at de som har deltatt på kurset sammen med ektefelle eller annen i bedriften opplever det som mer trolig at de vil gjennomføre forbedringstiltak som følge av kurset. Forskjellene mellom gruppene er ikke like stor for de øvrige variablene i figur 3.2. Når det gjelder om kurset har bidratt til at en har kommet videre med idéer til nye utviklingsveier for egen bedrift, uttrykker respondentene at dette er tilfelle i en moderat grad. Respondentene har lagt seg litt under midten av skalaen. Respondentene opplyser imidlertid at kurset og utarbeidelsen av handlingsplan i relativ stor grad vil være nyttig for dem. Helhetsinntrykket av kurslederne er også relativ godt blant kursdeltakerne. Her er hele skalaen benyttet, tre (2,2 %) har krysset av på 1 (lite godt) mens tolv (8,8 %) har krysset av på 6 (svært godt) Respondentene ble bedt om å ta stilling til seks påstander om BK og gradere hvor enig de var i påstanden på en skala fra en til seks, hvor en er helt uenig og seks er helt enig. Påstandene var:

10 6 Påstand 1. Jeg hadde tilstrekkelig informasjon om bygdekompasset, så jeg visste hva jeg gikk til da kurset startet Påstand 2. Kurset har gjort at jeg har blitt mer bevisst og reflektert og dermed en bedre bedriftsleder Påstand 3. Prosessen jeg har gjennomgått i kurset er av større nytteverdi enn selve handlingsplanen som ble utarbeidet Påstand 4. Metodikken med gruppeprosess var fremmed og gjorde meg usikker Påstand 5. Kurset har gitt meg et mer bevisst forhold til bedriftens sterke og svake sider, noe jeg utnytter når jeg planlegger for framtida Påstand 6. Det er en fordel at flere personer fra hver bedrift deltar sammen i Bygdekompasset Hvor enige respondentene er i påstandene vises i figur 3.3. Alene Sammen 6 5,46 5 4,30 4,44 Gjennomsnitt 4 3 2,87 2,94 3,33 3,77 3,85 3,80 3,97 2 2,02 2,17 1 Påstand 1 Påstand 2 Påstand 3 Påstand 4 Påstand 5 Påstand 6 Figur 3.3: Deltakernes innstilling til påstander om konsekvenser av Bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = helt uenig, 6 = helt enig) Det er særlig påstand 4 som skiller seg ut i figur 3.3. Påstand 4 er den eneste påstanden hvor det må betraktes som positivt med en lav skår. Kursdeltakerne er uenige i at metodikken med gruppeprosess var fremmed og gjorde dem usikker. De er også relativt uenige i påstanden om at de hadde tilstrekkelig informasjon om BK slik at de visste hva de gikk til. Respondentene er i stor grad enige i påstanden om at det er en fordel at flere personer fra hver bedrift deltar sammen i BK. Her er det imidlertid en stor forskjell mellom innstillingen til de som deltar alene i kurset og de øvrige kursdeltakerne. For de øvrige påstandene er respondentene verken enige eller uenige i disse. Det er en relativt stor forskjell mellom svarfordelingen mellom gruppene (alene og sammen) for påstand 2 og 3, hvor de som har deltatt alene i BK er mindre enig i at

11 7 kurset har gjort dem mer bevisst og reflektert og dermed en bedre bedriftsleder, samt i at prosessen som er gjennomgått i kurset er av større nytteverdi enn selve handlingsplanen som ble utarbeidet. 50 Alene Sammen Total Prosent ,1 38,5 34,3 31,9 32,1 26,1 18,2 19,6 14,3 11,0 10,2 8,7 4,3 4,4 3,6 1,5 2,2 0 For mye tid For lite tid Figur 3.4: Deltakernes oppfatning av tidsbruken i Bygdekompasset i kurset totalt, inklusiv hjemmearbeid (prosent) Flertallet av respondentene oppgir i følge figur 3.4 at de hadde brukt litt for liten tid på kurset, 76,6 % har plassert seg på den øvre delen av skalaen. Figur 3.4 viser også tydelig at det er en forskjell mellom de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med andre, hvor førstnevnte gruppe opplever i lavere grad at de brukte for lite tid.

12 8 Alene Sammen Total ,6 Prosent ,0 16,3 14,6 18,5 16,1 31,4 29,3 22,2 22,8 22,6 10,9 11,1 11,1 10 6,5 6,5 4,4 0 I liten grad I stor grad 0,0 Figur 3.5: Deltakernes oppfatning om kurset har svart til deres forventninger (prosent) Figur 3.5 viser at flertallet av respondentene mener at BK i relativ stor grad svarte til deres forventninger. Imidlertid ser en også at hele 20 % av deltakere som ikke var sammen med ektefelle eller andre fra bedriften, mener at kurset i liten grad har svart til forventningene. Tabell 3.1 Utviklingsvei som oppgis som viktigst i følge handlingsplanen til deltakerne Prosent Videreutvikle dagens drift med dagens produksjoner 50,3 Hente mer inntekt utenfor bruket (lønnet arbeid) 4,8 Å utvikle tilleggsnæringer på bruket 19,3 Starte ny husdyrproduksjon/jordbruksproduksjon 1,4 Avvikle egen produksjon på bruket 2,1 Selge bruket 0,7 Annet 3,4 Ikke svart 17,9 Total (n) 100,0 (145) Det å videreutvikle dagens drift med dagens produksjoner er den utviklingsvei som flest oppgir som viktigst i deres handlingsplan (tabell 3.1). 50,3 % oppgir dette, mens 19,3 % sier at det å utvikle tilleggsnæringer på bruket er den viktigste utviklingsvei.

13 9 Tabell 3.2: Vil du anbefale Bygdekompasset til andre Anbefaling Antall Prosent Ja 94 67,6 Nei 9 6,5 Vet ikke 36 25,9 Total ,0 Tabell 3.2 viser at 67,6 % vil anbefale andre til å ta BK. Bare 6,5 % vil ikke gjøre dette, mens 25,9 % ikke vet om de vil anbefale kurset til andre. Dersom en lager en gjennomsnittsskår av spørsmålene 6, 7, 8, 9 og 10 i spørreskjemaet får en en "hovedkarakter" for den enkelte deltakerens kursvurdering. Denne karakteren kan variere fra én til seks, hvor én er dårligst vurdering og seks er best. I materialet vårt ser en at hovedkarakteren varier fra 1,2 til 5,3 og at gjennomsnittet ligger på 3,9. Det er 13 % av deltakerne som har gitt BK en hovedkarakter under 3,0 og det er 10 % som har en verdi fra 5,0 og over. Dersom en lager en slik hovedkarakter for hver enkelt veileder ut fra svarene som deltakerne har gitt ser en at den varier fra 3,1 til 5,1. Mange veiledere har bare hatt en gruppe og fra en del grupper er det få som har svart derfor er det for få svar bak tallene for en del veiledere til å bruke dette ukritisk. I figuren under er denne hovedkarakteren og helhetsvurderingen av veilederen satt inn i samme figur. Hovedkarakter og helhetsinntrykket av veilederne Hovedkarakter Helhetsinntrykket av veilederne Veiledere Figur 3.6: Deltakernes hovedkarakter av kurset og helhetsvurdering av veilederne sett i forhold til den enkelte veilederen

14 Det er ingen tvil om at veilederen har stor betydning for hvordan den enkelte deltakeren opplever BK. I figur 3.6 er veilederne sorter etter stigende helhetsvurdering. Det figuren viser er at selv om det er enkelte avvik så er det i stor grad samvariasjon mellom hovedkarakteren og helhetsvurderingen av veilederne. 10

15 11 4. VEILEDEREVALUERINGEN 4.1 Bakgrunn for veilederevalueringen Prosjektgruppen for BK ønsket at vi skulle gjøre en kort evaluering av prosessveilederkurset som ble gjennomført i forkant av BK samt gjennomføre en oppsumming av erfaringene fra veilederne. Denne evalueringen har tre vinklinger: 1. Hvordan har veilederne opplevd prosessveilederkurset. 2. I hvilken grad har prosessveilederkurset bidratt til utførelsen av veiledningen av BK. 3. Praktiske erfaringer som veilederne har gjort seg. 4.2 Gjennomføringen av veilederundersøkelsen Det ble gjort et utvalg av informanter som har gjennomført prosessveilederkurset og som har praktisert som veileder i kurset. Ti informanter er intervjuet. Dette antallet ble bestemt ut fra tidsmessige og økonomiske ressurser, men også ut fra den informasjonen informantene gav. Svarene var rimelig samstemte, noe som betyr at flere informanter ikke ville gitt særlig mye ny informasjon. Thagaard (1998) hevder at man når et metningspunkt når det gjelder størrelse på utvalget. Det er innholdet som bestemmer når man har nådd metningspunktet, ikke antall informanter i seg selv. Når man opplever at nye informanter ikke har noe nytt å bidra med, har man nådd dette punktet. Det er altså en skjønnsmessig vurdering som ligger bak avgjørelsen om at metningspunktet er nådd, dvs. ikke særlig mye ny informasjon fra nye informanter. Intervjuene med informantene ble gjennomført på telefon. Listene over informantene ble gjort tilgjengelig fra oppdragsgiver, som også sendte e-post til samtlige. Dette ble gjort for å opplyse om hensikten med undersøkelsen samt at de var forbredt på å bli intervjuet. Samtlige ble stilt de samme spørsmålene. For noen spørsmål ble de bedt om angi på en skala fra én til syv slik at det blir enklere å trekke ut de sentrale tendensene i materialet. 4.3 Informasjon fra intervjuene Informantene opplyste at arbeidsmengden i kurset var avhengig av hva de la inn av innsats i kurset. Majoriteten av informantene mente at arbeidsmengden var overkommelig. Enkelte påpekte at det var lite nytt og derfor lite arbeidskrevende. Dette kom naturlig nok an på hvilken bakgrunn informantene hadde. Det samme er tilfelle for opplevelsen av vanskelighetsgraden av kurset. Noen mente det var enkelt, mens andre opplevde det mer utfordrende. Det var ingen som mente at prosessveilederkurset var i overkant arbeidskrevende eller utfordrende med hensyn til vanskegrad. På en

16 12 skala fra én til syv, hvor én er svært lite arbeidskrevende og syv svært arbeidskrevende plasserte samtlige seg på midten eller den nedre delen av skalaen. I et tilsvarende mønster plasserte informantene seg ved angivelse av vanskegrad. Det vil si at nær sagt samtlige informanter mente at det var passe eller relativ lav vanskegrad i prosessveilederkurset. Når det gjelder i hvilken grad informantene var tilfreds med kurset, uttrykte de en måtelig tilfredshet. På skalaen plasserte flesteparten seg i midten, men det var enkelte som plasserte seg i den øvre delen av skalaen. Det ble påpekt at kurset i og for seg var interessant, men at ikke alt var like relevant for deres senere utøvelse som veiledere i BK. Så godt som samtlige informanter påpekte at generell organisasjonsteori fikk i overkant stor plass i kurset. Informantene så ikke alltid relevansen med eksempler fra store, internasjonale organisasjoner med tanke på deres egen prosessveiledning i BK. Flertallet savnet flere eksempler som konkret omhandlet "landbruket i Nord-Trøndelag" som en informant uttalte. Prosessveilederkurset var for mange på et for overordnet nivå i forholdt til det de selv følte behov for. Prosessveiledning og organisasjonsteori med eksemplene fra store organisasjoner, innehar elementer som en trenger i prosessveiledning, men det ble uttrykt som et savn at det ikke var flere konkrete eksempler fra den konteksten informantene befinner seg i. En informant trakk fram at det hadde vært ønskelig med mer fokus på én til én veiledning, og prosessveiledning i mindre organisasjoner, med kanskje bare to eller tre personer. Det er enmanns- og småbedrifter som er karakteristisk for landbrukssektoren og informantene uttrykte ønske om en nærmere sammenheng mellom kurset og praksisfeltet. Mange av informantene savnet flere konkrete eksempler på veiledningsmetoder og problemstillinger knyttet til veiledningssituasjoner. En informant savnet også "triks" om hvordan man kommer videre i fastlåste situasjoner. "Hva gjør og sier man når man kommer opp i slike situasjoner?" Det som informantene trakk fram som positivt, var særlig møte med de andre studentene som deltok i kurset. Den erfaringsutvekslingen med "likesinnede" som de fikk anledning til gjennom kurset ble sett på som nyttig og praksisnært. Også casegjennomgangene ble sett på som viktige selv om også casene ble sett på som overdrevent komplekse og vanskelige sett i forhold til de problem og utfordringer informantene opplevde i BK. Bevisstgjøringen av hvilken rolle en har som veileder og de ulike veilederrollene, ble opplyst å være nyttig og nødvendig. I tillegg ble erfaringene fra Sverige trukket fram som viktig og nyttige. Selv om informantene ikke mente at alt i kurset var like relevant i forhold til deres egen veiledning i BK mente flertallet at det var nyttig å ha gjennomført kurset. Det ble sett på som et fundament og gav en trygghetsfølelse i forhold til deres egen veilederrolle i BK. Likeså var det enkelte som opplyste at de ikke hadde tatt på seg veiledningsansvaret i BK uten å ha gjennomført kurset. På spørsmål om prosessveilederkurset var nødvendig for egen veiledning i BK, skilte informantene litt lag. Enkelte mente at de for sin egen del kunne greid veilednings-

17 13 rollen uten prosessveilederkurset. Dette begrunnet de ut fra sin egen bakgrunn, men trodde likevel at de fleste ville ha nytte av et slikt kurs. Andre informanter vektla at kurset ga det nødvendige utgangspunkt for å veilede BK. Flere påpekte at en fikk direkte nytte av arbeidsmetodene som ble brukt i kurset i veiledningen av deltakerne i BK. Gruppekontrakter og diskusjoner rundt dette ble uttrykt som noe av det mer nyttige i prosessveilederkurset sett i forhold til den praktiske utførelsen av veiledningen i BK. Når det gjelder informantenes vurdering av egen veilederrolle, mente flertallet at det gikk rimelig bra. Selvfølgelig opplevde de en viss usikkerhet i startfasen, men tilbakemeldingene ble opplevd som positive. Materiellet i veileder- og deltakerpermene ble på den ene siden opplyst å ha for lite konkrete eksempler og på den andre siden som for omfattende. Det var vanskeligere å opprettholde "trøkket" når veiledningsperioden gikk over lengre tid og med lang tid mellom hver samling/møte. Noen informanter trakk fram at selve veiledningssituasjonen i BK var mer tidkrevende enn først forventet. I tillegg var det vanskelig å avtale tidspunkt som passet slik at det ofte gikk lange perioder mellom hver veiledningsseksjon. Dette gjorde veiledningssituasjonen komplisert og gjorde det vanskelig å opprettholdet fremdrift og "trøkk". Det ble etterlyst konkrete eksempler på hva de da skulle gjøre. En informant trakk fram et mer organisatorisk/administrativt problem i forhold til veilederne i BK. Det ble ikke opplyst hva som var kjøregodtgjørelse og hva som var lønnsutbetaling. Dette problemet ligger utenfor denne evalueringens mandat, men slike innspill kan være med å videreutvikle BK. Det ble også uttrykt at BK er svært hensiktmessig som prosess og at det ikke er forelesninger eller rådgivning. Derfor mente informantene også at prinsippet om prosessveiledningskurs er riktig, men at ikke alt i kurset var relevant for den oppgaven de skulle utføre i BK. Det kommer klart fram fra intervjuene at det er en uoverensstemmelse mellom forventning og utbytte for deltakerne på prosessveilederkurset. Det har vært en forventning om at prosessveilederkurset skulle være nært knyttet til BK og dermed ha innhold som er direkte knyttet til det praksisfeltet veilederne skulle operere i senere. Enkelte av informantene opplyste at de var klar over at kurset var et generelt kurs som gikk på generell veiledning i prosesser. En informant opplyste at hun var klar over at det var et skille mellom kurset og BK, men at så lenge det er sterkt knyttet opp mot BK, ville det vært nyttig med en nærmere tilknytting til det. En informant mente at istedenfor et prosessveiledningskurs, hadde det vært mer hensiktsmessig med en samling med gjennomgang av materialet i BK. Denne informanten mente at en rendyrking av prosessveiledningsrollen, samt en to dagers samling hvor veilederne samles og utveksler erfaringer og kunnskap, lettere kunne gi den praksiskunnskapen informantene trenger.

18 14 Det informantene samlet trekker fram, er et ønske om at prosessveilederkurset bør inneholde mer stoff og kunnskap knyttet til metoder og arbeidsteknikker i forhold til veiledningssituasjoner og mindre generell teori. En informant trakk fram at en behøver mer kunnskap om hvordan folk tenker og mindre om organisasjonsutvikling. I forbindelse med dette trakk en annen informant fram at kursansvarlige i kurset kunne ha kompetanse fra sosionom- eller barnevernspedagogutdanningen, som etter denne informantens mening, innehar den veiledningskompetansen som veilederne i BK trenger. 4.4 Praktiske råd og erfaringer fra veilederne Informasjonen i dette delkapitlet er delvis hentet fra en samling som veilederne hadde om bord på Hurtigruta og i Kristiansund 10. og 11. juni Det var mange som hadde gjort erfaringer og hadde råd å komme med, men hovedinntrykket var at det var relativt få fellestrekk. Noen fellestrekk var det likevel. Det første er tidspunket på året som en bør gjennomføre BK på. Alle var enig om at ettersom BK er arbeidskrevende, er det viktig å finne en tid på året det ikke er alt for mye annet som foregår. Ettersom det er personer knyttet til landbruket som i stor grad har deltatt, vil det si at det tidspunktet på året det er mest gunstig er etter høstonna (kanskje også etter elgjakta) og før våronna. I praksis vil det for de fleste si mellom 5. oktober og 15. april, med en pause fra 15. desember til 10. januar. De aller fleste har gjennomført samlingene på kveldstid, dermed er det ikke ønskelig å gjennomføre lengre økter enn ca. 3 timer. Med 20 timer i fellesskap fører det til at en trenger sju kvelder på å komme gjennom stoffet. Dersom en treffes hver 14. dag blir total gjennomføringslengde på ca. 3 måneder. Det er viktig å finne en intensitet som er passe. På den ene siden må det være så lenge mellom treffene at deltakerne får mulighet til å forberede seg, mens på den andre side bør det ikke være så lang tid mellom treffene at en "glemmer" det en holder på med. Det finnes også andre måter å organisere treffene på, enten som 1-dagssamlinger eller som helgesamlinger, men det er i så liten grad forsøkt at det er vanskelig å komme med klare anbefalinger om den ene måten er bedre enn den andre. En fordel med lengre (og dermed færre) økter er at en da står litt friere i forhold til å justere tidsbruken på hvert enkelt delkapittel i forhold til deltakernes interesser. En kan da bruke kortere tid på tema som fenger lite, mens en bruker lengre tid på tema som deltakerne er opptatt av. En annen erfaring som ble diskutert en del var gruppesammensetningen. Flere mente at det var best med grupper som var heterogene, også informasjonsutvekslingen ble bedre når deltakerne i gruppen hadde ulike produksjoner. Svenskenes råd i så måte var at enten burde gruppen være helt homogen f.eks. bare melkeprodusenter, ELLER så burde gruppen være veldig heterogen hvor mange ulike produksjoner (og dermed erfaringer) var samlet. Svenskene mente også at det i slike grupper var svært gunstig med deltakere som kom fra annen næringsvirksomhet enn landbruket. Ettersom ett av hovedtemaene i BK er "det gode liv på bygda", er det selvsagt at deltakerne har nær tilknytning til bygda selv om de ikke kommer fra landbruket.

19 15 I forhold til materiellet var det til dels sprikende oppfatninger. Alle var enig om at det var viktig å ha slike permer, men mange syntes at permene var for omfattende og inneholdt for mye stoff. Dersom en heller litt til det svenskene har erfart, blir dette bedre når veilederne blir litt mer erfarne. Veilederne vil få større selvtillit og dermed i større grad frigjøre seg fra innholdet i permene. Den enkelte veilederen supplerer med sitt eget stoff, og blir mindre redd for å hoppe over deler. En annen observasjon i forhold til permene, var at det virket som om det ble sett på som bedre å utviklet ny næringsvirksomhet enn å videreutviklet den produksjonen en holder på med. I permene er lite stoff om hvordan en kan utvikle det en holder på med. De fleste var enige om at kapitlet 3 "omverden" var det viktigste, men mange syntes at det var vanskelig. En av grunnene til at dette kapitlet oppleves som vanskelig er at mange bønder i dag ikke føler at de har noen kunder unntatt Tine og Norsk kjøtt mange bønder har ikke noe forhold til sluttkunden. Flere var også inne på at kapittel 6 "økonomisk analyse" var vanskelig. Flere av skjemaene i dette kapitlet var vanskelig å bruke for andre enn de med regnskapsprogrammet Duett. Fra f.eks. programmet Agro Økonomi Regnskap er det ingen rapport som tilsvarer næringsoppgaven, dermed blir det vanskelig å gjennomføre de enkle analysene som ligger inne i permene. Andre mener at det bør fokuseres på å finne ut om deltakerne har tilstrekkelig med økonomisk informasjon om egen bedrift, og til det formålet fungerer kapitlet. Uansett virker det som om innholdet i permene bør tilpasses veilederens erfaringer og deltakernes behov. Noen peker på at det kunne være ønskelig at veilederpermen ble en ren metodisk/ didaktisk perm, eller i det minste at det ble litt flere tips om f.eks. hvordan få folk til å åpne seg. Til slutt kan en trekke fram noen ord som er viktig å ta med: EMPATI, YDMYKHET og ÆRLIGHET. Med empati menes at en skal bry seg; "Å gå på besøk uten å innvadere!" Ydmykhet ble brukt i forhold til at alle deltakerne har ett eller annet å bidra med, et hvert menneske kan mer enn andre om enkelte tema/evner. Ærlighet virker kanskje selvfølgelig, men det er viktig å ta det med likevel. I denne sammenhengen er det like viktig at en ikke prøver å skjule den kunnskapen en selv besitter, som å skryte av ting en ikke behersker.

20 5. OPPSUMMERING Denne undersøkelsen beskriver deltakerne og veilederne i BK sin oppfatning av kurset og hva de mener må forbedres i BK og hva som fungerer. Resultatene viser at det er hovedsakelig tre element som er viktig for at BK skal fungere hensiktsmessig: (1) studiematerialet, (2) veilederen og (3) gruppedynamikk. Deltakervurderingene av studiemateriellet er relativ positiv. Imidlertid er veilederne mer kritisk til dybden og omfanget i enkelte av kapitlene. Det er hovedsakelig kapitlene tre og seks som veilederne trekker fram og hvor de ønsker forbedringer. 16 Helhetsinntrykket av veilederne er positivt og det viser seg at deltakernes utbytte av BK avhenger mye av veilederen. Opplæringen av veiledere er derfor viktig. Veilederne opplyste at prosessveilederkurset inneholdt for mye generell organisasjonsteori og for få konkrete eksempler og problemstillinger knyttet til veiledningssituasjonen. Når det gjelder veiledernes erfaringer med sitt arbeid i BK så uttrykte de at det er viktig med empati, ydmykhet og ærlighet i prosessen. Flere av veilederne mente at det er viktig med heterogene grupper. Erfaringene fra Sverige viser at enten burde gruppen være helt homogen eller veldig heterogen hvor mange ulike produksjoner (og dermed erfaringer) var samlet. Dessuten kommer det fram at det er viktig å gjennomføre BK en tid på året det ikke er alt for mye annet som foregår, samtidig som en må finne en intensitet som er passe. Resultatene i denne undersøkelsen indikerer også at BK blir mest fruktbart dersom en deltar sammen med ektefelle eller andre fra bedriften og ikke alene. Det er sannsynlig at frafallet fra BK reduseres ved at deltakerne informeres bedre om hva BK handler om og hva som kreves for å gjennomføre kurset.

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kundeundersøkelse 2015

Kundeundersøkelse 2015 ? Kundeundersøkelse 0 Etat for bygg og eiendom «Våre eiendommer skal gjøre byen stolt» Innhold Innledning.... Om kundeundersøkelsen.... Gjennomføring.... Svarprosent og feilmargin.... Resultater og fremstilling....

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008 RAPPORT 2/2008 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Vurdering av egen økonomistyring... 4 2.1 Generelt...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse TRONDHEIM KOMMUNE Tilbud på gård Brukerundersøkelse 16 Sommeren 16 gjennomførte Enhet for service og internkontroll en brukerundersøkelse overfor brukere som har aktivitetstilbud på de fire gårder som

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016 Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016 Emneansvarlig: Eirunn Thun Emnet «PSYK102 Generell psykologi 2» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant av forelesningsrekken

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen. Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen med SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati og

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Medarbeiderundersøkelsen 2007 Arkivsaksnr.: 07/18397 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/18397

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Undersøkelse blant produsentlagsledere og AUmedlemmer

Undersøkelse blant produsentlagsledere og AUmedlemmer Undersøkelse blant produsentlagsledere og AUmedlemmer i TINE Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av Questback i perioden 25. oktober til 4. november 2016 Invitasjon til å svare ble sendt ut til samtlige

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4480 Praksis Semester H-2016

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt Kursplan bruk og vern november 2012 Bruk og vern Næringsutvikling i og ved verneområder Kursplan Januar 2013 Skogbrukets Kursinstitutt 1 Dette kurset er ment som en starthjelp for personer som ønsker å

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Rapport 2/09 www.agroutvikling.no Innhold 1. Om undersøkelsen... side 5 1.1 Bakgrunn... side 5 1.2 Formål side 5 1.3 Avgrensinger og definisjoner.

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester høsten 2007. Evalueringen er basert på en elektronisk spørreundersøkelse som ble

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene. Bachelor i spesialpedagogikk, 3. år SPED3000 Oppsummering av midtveisevaluering høst 2012 Av 113 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 40 svar i perioden 10-17. januar 2013. Studentene fikk invitasjon

Detaljer

Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse

Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Christian Wendelborg Anders Sønstebø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere NTF-notat : 2003:11 Prosjektnummer : 1599 :

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NUG er et opplæringsprogram i entreprenørskap rettet mot bønder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av

Detaljer

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet?

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Eva Aigeltinger Grethe Haugan og Anne Lene Sørensen LDH Bakgrunn: LDH startet i 2013 utdanning i klinisk veiledning for praksisveiledere på bachelor-, videreutdannings-

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester 28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår I uke 9 og 10 2014 ble alle studenter på 1. og 2. studieår oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse om arbeidsgrupper. Hovedmålet med undersøkelsen

Detaljer

Norske bønder oppslutning om samvirke

Norske bønder oppslutning om samvirke Norske bønder oppslutning om samvirke 2002-2006 Frekvensrapporter fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2002, 2004 og 2006 Reidar Almås og Oddveig Storstad Notat nr. 1/07 ISSN 1503-2027 reidar.almas@bygdeforskning.no

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

SAMPOL100 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL100 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL Emneevaluering høsten 214 Om emnet Emnet ble holdt for førstegang høsten 23. Høsten 214 var Svein Erik Helle og Lise Rakner emneansvarlige. Gjennom faget skal studenter få en oversikt over faget

Detaljer

EVALUERING AV NOSP103-F (FJERNORD) «SPRÅKHISTORIE OG TALEMÅL» VÅREN 2016

EVALUERING AV NOSP103-F (FJERNORD) «SPRÅKHISTORIE OG TALEMÅL» VÅREN 2016 Ivar Utne, 23.9.2016 EVALUERING AV NOSP103-F (FJERNORD) «SPRÅKHISTORIE OG TALEMÅL» VÅREN 2016 Kort oppsummert Studentene var godt fornøyde med det faglige, administrative, helgesamlingene og at det er

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016) Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til

Detaljer

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon Undervisningsleder Elisabeth Staksrud Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon (vedlegg 1 til studiekvalitetsrapporten 2014) Metode Studenter ved IMK som leverte masteroppgave

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer