Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden"

Transkript

1 Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden Gunnar Nossum Jon Olav Veie Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere NTF-arbeidsnotat : 2003:8 Prosjektnummer : 1580 : BYGDEKOMPASSET Evaluering av pilotperioden : Gunnar Nossum Jon Olav Veie Christian Wendelborg ISSN : Oppdragsgiver Referat Dato : Juni 2003 Antall sider : 24 Pris : 50, Utgiver : Bygdekompasset v/ Nord-Trøndelag bondelag : Dette arbeidsnotatet tar for seg evalueringen av pilotperioden av Bygdekompasset. Det er gjennomført både en deltaker- og veiledervurdering av Bygdekompasset. : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 iii INNHOLD side INNHOLD FIGURLISTE TABELLER iii iv iv 1. BYGDEKOMPASSET Avgrensing og formål Gjennomføring 1 2. DELTAKERNE Informasjon om og deltakelse i Bygdekompasset 3 3. DELTAKERNES VURDERINGER 4 4. VEILEDEREVALUERINGEN Bakgrunn for veilederevalueringen Gjennomføringen av veilederundersøkelsen Informasjon fra intervjuene Praktiske råd og erfaringer fra veilederne OPPSUMMERING 16 LITTERATUR 17 Vedlegg 1: Spørreskjemaet til deltakerne

4 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Oppfatning av nytteverdi i kapitelene i deltakerpermen fordelt på de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med ektefelle eller andre i bedriften (Gjennomsnitt, 1 = lite nyttig, 6 = svært nyttig) 4 3.2: Deltakernes vurderinger av effekter av bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = i liten grad, 6 = i stor grad) 5 3.3: Deltakernes innstilling til påstander om konsekvenser av Bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = helt uenig, 6 = helt enig) 6 3.4: Deltakernes oppfatning av tidsbruken i Bygdekompasset i kurset totalt, inklusiv hjemmearbeid (prosent) 7 3.5: Deltakernes oppfatning om kurset har svart til deres forventninger (prosent) 8 3.6: Deltakernes hovedkarakter av kurset og helhetsvurdering av veilederne sett i forhold til den enkelte veilederen 9 TABELLER Tabell side 2.1: Kjønnsfordeling 2 2.2: Aldersfordeling 2 2.3: Yrkesstatus Hvilke informasjonskanaler 3 2.5: Deltakelse i bygdekompasset alene eller sammen med andre 3 3.1: Utviklingsvei som oppgis som viktigst i følge handlingsplanen til deltakerne 8 3.2: Vil du anbefale Bygdekompasset til andre 9

5 1. BYGDEKOMPASSET Bygdekompasset (BK) ble igangsatt som et pilotprosjekt i trøndelagsfylkene, med første utprøving sommeren BK er opprinnelig et svensk kurskonsept (Bondeföretagaren), med formål å gjøre den svenske bonden klar for det europeiske landbruksmarkedet. I Sverige deltok bønder, og tiltaket betegnes som svært suksessfullt. Norges bondelag har adoptert det svenske kurskonseptet, og Trøndelag har vært testregion fram til april Blir erfaringene gode, skal BK tilbys som et nasjonalt utviklingskonsept for mindre bedrifter og gårdsbruk fra høsten Kursene gjennomføres som en studiering, men i motsetning til tradisjonelle studieringer har hvert kurs en veileder som har grunnkompetanse i såkalt prosessveiledning Avgrensing og formål NTF har våren 2003 gjennomført en evaluering av BK. Det er gjennomført både en deltaker- og veilederevaluering. Hovedmålet med evalueringene har vært å vurdere om BK er et konsept som bør videreføres. Dernest har målet vært å se på forbedringsområder både når det gjelder selve konseptet og veilederutdanningen. I denne evalueringen er det ikke mulig å si noe om selve BK er en suksess eller ikke, til det har det gått for kort tid etter BK-kursene. Vi har altså ikke mulighet til å si om BK-deltakerne er bedre rustet til å møte framtidige endringer enn andre. Det vi prøver å si noe om er om deltakerne og veilederne opplever at selve konseptet fungerer og hva som gjør at det fungerer og hva som kan forbedres. 1.2 Gjennomføring Datainnsamlingen til deltakerevalueringen er gjennomført ved hjelp av et spørreskjema. De fleste kursene var fullført når evalueringen ble gjennomført derfor ble skjemaene sendt i posten til deltakerne. Dersom det skal gjennomføres evalueringer i fortsettelsen bør det avsettes tid ved kursavslutning til å fylle ut skjemaene, dette for å øke svarprosenten. Spørreskjemaene fokuserer i hovedsak på å gi en vurdering av: studiemateriellet (kvalitet, stoffmengde, tilgjengelighet) og studieformen (gruppedynamikk/samarbeid, veileders rolle) Veilederevalueringen ble gjennomført ved at ti veiledere ble intervjuet. Fokuset der var veilederutdanningen og praktiske erfaringer og råd.

6 2. DELTAKERNE Det ble sendt ut 280 skjema og vi fikk svar fra 145, dermed blir svarprosenten 52. En del av de som var på adresselisten hadde ikke fullført BK derfor vil den reelle svarprosenten være høyere enn 52, men vi vet ikke det nøyaktige antallet deltakere som har fullført. I dette underkapittelet vil vi kort presentere bakgrunnen til respondentene. 2 Tabell 2.1: Kjønnsfordeling Kjønn Antall Prosent Kvinne 53 37,3 Mann 89 62,7 Total ,0 Tabell 2.1 viser at det er en overvekt av menn som har svart på spørreskjemaet, 67,2 % menn og 37,3 % kvinner. Tabell 2.2 under viser aldersfordeling på utvalget. Tabell 2.2: Aldersfordeling Alder Antall Prosent Under 30 år 8 5, år 43 29, år 52 35,9 50 år eller eldre 42 29,0 Total ,0 Det er færrest deltakere under 30 år som har svart på spørreskjemaet (tabell 2.2). Det er relativ lik fordeling av respondenter i aldersgruppene år, år og 50 år eller eldre. Det vil si at rundt 30 % havner i hver av disse aldersgruppene. Tabell 2.3: Yrkesstatus Yrkesstatus Antall Prosent Gårdbrukere ,1 Annen næringsdrivende 18 12,6 Lønnsmottaker 38 26,6 Under utdanning 1 0,7 Annet 6 4,2 Total ,2 Tabell 2.3 viser yrkesstatusen til de som har svart på spørreskjemaet. Flere av respondentene har flere jobber, derfor er antallet (189) høyere enn antallet som har svart på

7 3 spørreskjemaet (145). Hovedvekten av respondentene er gårdbrukere, 88,1 % (126), mens 26,6 % (38) er lønnsmottakere (ansatte) og 12,6 % (18) har krysset av for at de er annen næringsdrivende. I tabellene 2.3 og 2.4 regnes prosentene av antall skjema, derfor blir summen høyere enn Informasjon om og deltakelse i Bygdekompasset Respondentene fikk spørsmål om hvordan de fikk informasjon om BK som fikk dem til å melde seg på kurset og om de deltok alene eller sammen med ektefelle eller andre i bedriften. Dette blir omhandlet i tabell 2.4 og 2.5 nedenfor. Tabell 2.4: Hvilke informasjonskanaler Informasjon Antall Prosent Fikk skriftlig info/ omtale i presse og media 49 34,3 Fikk info på infomøte 51 35,7 Fikk info ved direkte forespørsel 42 29,4 Fikk info gjennom andre kanaler 23 16,1 Total ,5 Tabell 2.4 viser at flesteparten (35,5 %) fikk opplysninger om BK på informasjonsmøte. Respondentene har fått informasjon på flere ulike måter og har kunnet krysset av på flere ulike informasjonskanaler. Derfor er antallet større (165) enn antall respondenter (145). 34,3 % fikk skriftlig informasjon eller omtale i media, mens 29,4 % fikk informasjon ved direkte forespørsel. 16,1 % opplyser at de har fått informasjon via andre kanaler. Tabell 2.5: Deltakelse i bygdekompasset alene eller sammen med andre Deltakelse Antall Prosent Alene 48 35,0 Sammen med ektefelle/samboer 81 59,1 Sammen med andre i bedriften 8 5,8 Total ,0 65,0 % av respondentene tok BK sammen med ektefellen eller andre i bedriften, i følge tabell 2.5. De resterende 35,0 % tok kurset alene.

8 3. DELTAKERNES VURDERINGER I det videre vil vi se på deltakernes vurderinger av BK. Vi velger også å sammenligne vurderingene av de som har deltatt på kurset alene med de som har deltatt sammen med ektefelle eller annen. 4 Alene Sammen 6 5 Gjennomsnitt 4 3 3,39 3,23 4,01 3,86 4,10 3,88 3,67 3,63 4,26 3,98 3,73 4,15 3,75 4, Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Figur 3.1: Oppfatning av nytteverdi i kapitelene i deltakerpermen fordelt på de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med ektefelle eller andre i bedriften (Gjennomsnitt, 1 = lite nyttig, 6 = svært nyttig) Figur 3.1 viser deltakernes meninger om nytteverdien i de ulike kapitlene i deltakerpermen. Kapitlene omhandlet følgende: Kapittel 3. Omverdenen Kapittel 4. Livskvalitet og bedriften Kapittel 5. Bedriften og ressursene Kapittel 6. Økonomisk analyse Kapittel 7. Sterke og svake sider Kapittel 8. Utviklingsveier Kapittel 9. Forretningsidé og mål Det er ingen kapitler som peker seg særlig jf. figur 3.1. Samtlige kapitler ligger rundt fire, som er på den øvre delen av skalaen. Respondentene utrykker altså at kapitelene var relativt nyttig for dem. Kapittel 3 omverdenen er det kapitelet som skårer lavest av respondentene. Men forskjellen mellom kapittel 3 og de øvrige er ikke dramatisk stor. Det kommer også fram i figur 3.1 at de som har tatt BK alene gjenom-

9 5 gående (foruten kapittel 6; økonomisk analyse) uttrykker at kapitlene er mindre nyttige for dem enn det de som har tatt kurset sammen med ektefelle eller andre i bedriften. Forskjellen mellom disse to gruppene er ikke veldig stor, men særlig for kapittel 8 og 9 er det en markert forskjell. Alene Sammen 6 5 Gjennomsnitt 4 3 3,87 3,32 3,30 2,96 3,89 4,24 4,11 3, Forbedringstiltak Ideer til nye utviklingsveier Nyttig på lengre sikt Helhetsinntrykket av kursleder(ne) Figur 3.2: Deltakernes vurderinger av effekter av bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = i liten grad, 6 = i stor grad) På spørsmål om hvor trolig det er at respondentene vil iverksette forbedringstiltak i bedriften som direkte følge av erfaringer/kunnskap fra kurset, har de som deltok alene på kurset gjennomsnittlig skåret 3,3 på skalaen, mens de øvrige respondentene har skåret 3,87 på den samme variabelen. Denne forskjellen er stor og uttrykker følgelig at de som har deltatt på kurset sammen med ektefelle eller annen i bedriften opplever det som mer trolig at de vil gjennomføre forbedringstiltak som følge av kurset. Forskjellene mellom gruppene er ikke like stor for de øvrige variablene i figur 3.2. Når det gjelder om kurset har bidratt til at en har kommet videre med idéer til nye utviklingsveier for egen bedrift, uttrykker respondentene at dette er tilfelle i en moderat grad. Respondentene har lagt seg litt under midten av skalaen. Respondentene opplyser imidlertid at kurset og utarbeidelsen av handlingsplan i relativ stor grad vil være nyttig for dem. Helhetsinntrykket av kurslederne er også relativ godt blant kursdeltakerne. Her er hele skalaen benyttet, tre (2,2 %) har krysset av på 1 (lite godt) mens tolv (8,8 %) har krysset av på 6 (svært godt) Respondentene ble bedt om å ta stilling til seks påstander om BK og gradere hvor enig de var i påstanden på en skala fra en til seks, hvor en er helt uenig og seks er helt enig. Påstandene var:

10 6 Påstand 1. Jeg hadde tilstrekkelig informasjon om bygdekompasset, så jeg visste hva jeg gikk til da kurset startet Påstand 2. Kurset har gjort at jeg har blitt mer bevisst og reflektert og dermed en bedre bedriftsleder Påstand 3. Prosessen jeg har gjennomgått i kurset er av større nytteverdi enn selve handlingsplanen som ble utarbeidet Påstand 4. Metodikken med gruppeprosess var fremmed og gjorde meg usikker Påstand 5. Kurset har gitt meg et mer bevisst forhold til bedriftens sterke og svake sider, noe jeg utnytter når jeg planlegger for framtida Påstand 6. Det er en fordel at flere personer fra hver bedrift deltar sammen i Bygdekompasset Hvor enige respondentene er i påstandene vises i figur 3.3. Alene Sammen 6 5,46 5 4,30 4,44 Gjennomsnitt 4 3 2,87 2,94 3,33 3,77 3,85 3,80 3,97 2 2,02 2,17 1 Påstand 1 Påstand 2 Påstand 3 Påstand 4 Påstand 5 Påstand 6 Figur 3.3: Deltakernes innstilling til påstander om konsekvenser av Bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = helt uenig, 6 = helt enig) Det er særlig påstand 4 som skiller seg ut i figur 3.3. Påstand 4 er den eneste påstanden hvor det må betraktes som positivt med en lav skår. Kursdeltakerne er uenige i at metodikken med gruppeprosess var fremmed og gjorde dem usikker. De er også relativt uenige i påstanden om at de hadde tilstrekkelig informasjon om BK slik at de visste hva de gikk til. Respondentene er i stor grad enige i påstanden om at det er en fordel at flere personer fra hver bedrift deltar sammen i BK. Her er det imidlertid en stor forskjell mellom innstillingen til de som deltar alene i kurset og de øvrige kursdeltakerne. For de øvrige påstandene er respondentene verken enige eller uenige i disse. Det er en relativt stor forskjell mellom svarfordelingen mellom gruppene (alene og sammen) for påstand 2 og 3, hvor de som har deltatt alene i BK er mindre enig i at

11 7 kurset har gjort dem mer bevisst og reflektert og dermed en bedre bedriftsleder, samt i at prosessen som er gjennomgått i kurset er av større nytteverdi enn selve handlingsplanen som ble utarbeidet. 50 Alene Sammen Total Prosent ,1 38,5 34,3 31,9 32,1 26,1 18,2 19,6 14,3 11,0 10,2 8,7 4,3 4,4 3,6 1,5 2,2 0 For mye tid For lite tid Figur 3.4: Deltakernes oppfatning av tidsbruken i Bygdekompasset i kurset totalt, inklusiv hjemmearbeid (prosent) Flertallet av respondentene oppgir i følge figur 3.4 at de hadde brukt litt for liten tid på kurset, 76,6 % har plassert seg på den øvre delen av skalaen. Figur 3.4 viser også tydelig at det er en forskjell mellom de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med andre, hvor førstnevnte gruppe opplever i lavere grad at de brukte for lite tid.

12 8 Alene Sammen Total ,6 Prosent ,0 16,3 14,6 18,5 16,1 31,4 29,3 22,2 22,8 22,6 10,9 11,1 11,1 10 6,5 6,5 4,4 0 I liten grad I stor grad 0,0 Figur 3.5: Deltakernes oppfatning om kurset har svart til deres forventninger (prosent) Figur 3.5 viser at flertallet av respondentene mener at BK i relativ stor grad svarte til deres forventninger. Imidlertid ser en også at hele 20 % av deltakere som ikke var sammen med ektefelle eller andre fra bedriften, mener at kurset i liten grad har svart til forventningene. Tabell 3.1 Utviklingsvei som oppgis som viktigst i følge handlingsplanen til deltakerne Prosent Videreutvikle dagens drift med dagens produksjoner 50,3 Hente mer inntekt utenfor bruket (lønnet arbeid) 4,8 Å utvikle tilleggsnæringer på bruket 19,3 Starte ny husdyrproduksjon/jordbruksproduksjon 1,4 Avvikle egen produksjon på bruket 2,1 Selge bruket 0,7 Annet 3,4 Ikke svart 17,9 Total (n) 100,0 (145) Det å videreutvikle dagens drift med dagens produksjoner er den utviklingsvei som flest oppgir som viktigst i deres handlingsplan (tabell 3.1). 50,3 % oppgir dette, mens 19,3 % sier at det å utvikle tilleggsnæringer på bruket er den viktigste utviklingsvei.

13 9 Tabell 3.2: Vil du anbefale Bygdekompasset til andre Anbefaling Antall Prosent Ja 94 67,6 Nei 9 6,5 Vet ikke 36 25,9 Total ,0 Tabell 3.2 viser at 67,6 % vil anbefale andre til å ta BK. Bare 6,5 % vil ikke gjøre dette, mens 25,9 % ikke vet om de vil anbefale kurset til andre. Dersom en lager en gjennomsnittsskår av spørsmålene 6, 7, 8, 9 og 10 i spørreskjemaet får en en "hovedkarakter" for den enkelte deltakerens kursvurdering. Denne karakteren kan variere fra én til seks, hvor én er dårligst vurdering og seks er best. I materialet vårt ser en at hovedkarakteren varier fra 1,2 til 5,3 og at gjennomsnittet ligger på 3,9. Det er 13 % av deltakerne som har gitt BK en hovedkarakter under 3,0 og det er 10 % som har en verdi fra 5,0 og over. Dersom en lager en slik hovedkarakter for hver enkelt veileder ut fra svarene som deltakerne har gitt ser en at den varier fra 3,1 til 5,1. Mange veiledere har bare hatt en gruppe og fra en del grupper er det få som har svart derfor er det for få svar bak tallene for en del veiledere til å bruke dette ukritisk. I figuren under er denne hovedkarakteren og helhetsvurderingen av veilederen satt inn i samme figur. Hovedkarakter og helhetsinntrykket av veilederne Hovedkarakter Helhetsinntrykket av veilederne Veiledere Figur 3.6: Deltakernes hovedkarakter av kurset og helhetsvurdering av veilederne sett i forhold til den enkelte veilederen

14 Det er ingen tvil om at veilederen har stor betydning for hvordan den enkelte deltakeren opplever BK. I figur 3.6 er veilederne sorter etter stigende helhetsvurdering. Det figuren viser er at selv om det er enkelte avvik så er det i stor grad samvariasjon mellom hovedkarakteren og helhetsvurderingen av veilederne. 10

15 11 4. VEILEDEREVALUERINGEN 4.1 Bakgrunn for veilederevalueringen Prosjektgruppen for BK ønsket at vi skulle gjøre en kort evaluering av prosessveilederkurset som ble gjennomført i forkant av BK samt gjennomføre en oppsumming av erfaringene fra veilederne. Denne evalueringen har tre vinklinger: 1. Hvordan har veilederne opplevd prosessveilederkurset. 2. I hvilken grad har prosessveilederkurset bidratt til utførelsen av veiledningen av BK. 3. Praktiske erfaringer som veilederne har gjort seg. 4.2 Gjennomføringen av veilederundersøkelsen Det ble gjort et utvalg av informanter som har gjennomført prosessveilederkurset og som har praktisert som veileder i kurset. Ti informanter er intervjuet. Dette antallet ble bestemt ut fra tidsmessige og økonomiske ressurser, men også ut fra den informasjonen informantene gav. Svarene var rimelig samstemte, noe som betyr at flere informanter ikke ville gitt særlig mye ny informasjon. Thagaard (1998) hevder at man når et metningspunkt når det gjelder størrelse på utvalget. Det er innholdet som bestemmer når man har nådd metningspunktet, ikke antall informanter i seg selv. Når man opplever at nye informanter ikke har noe nytt å bidra med, har man nådd dette punktet. Det er altså en skjønnsmessig vurdering som ligger bak avgjørelsen om at metningspunktet er nådd, dvs. ikke særlig mye ny informasjon fra nye informanter. Intervjuene med informantene ble gjennomført på telefon. Listene over informantene ble gjort tilgjengelig fra oppdragsgiver, som også sendte e-post til samtlige. Dette ble gjort for å opplyse om hensikten med undersøkelsen samt at de var forbredt på å bli intervjuet. Samtlige ble stilt de samme spørsmålene. For noen spørsmål ble de bedt om angi på en skala fra én til syv slik at det blir enklere å trekke ut de sentrale tendensene i materialet. 4.3 Informasjon fra intervjuene Informantene opplyste at arbeidsmengden i kurset var avhengig av hva de la inn av innsats i kurset. Majoriteten av informantene mente at arbeidsmengden var overkommelig. Enkelte påpekte at det var lite nytt og derfor lite arbeidskrevende. Dette kom naturlig nok an på hvilken bakgrunn informantene hadde. Det samme er tilfelle for opplevelsen av vanskelighetsgraden av kurset. Noen mente det var enkelt, mens andre opplevde det mer utfordrende. Det var ingen som mente at prosessveilederkurset var i overkant arbeidskrevende eller utfordrende med hensyn til vanskegrad. På en

16 12 skala fra én til syv, hvor én er svært lite arbeidskrevende og syv svært arbeidskrevende plasserte samtlige seg på midten eller den nedre delen av skalaen. I et tilsvarende mønster plasserte informantene seg ved angivelse av vanskegrad. Det vil si at nær sagt samtlige informanter mente at det var passe eller relativ lav vanskegrad i prosessveilederkurset. Når det gjelder i hvilken grad informantene var tilfreds med kurset, uttrykte de en måtelig tilfredshet. På skalaen plasserte flesteparten seg i midten, men det var enkelte som plasserte seg i den øvre delen av skalaen. Det ble påpekt at kurset i og for seg var interessant, men at ikke alt var like relevant for deres senere utøvelse som veiledere i BK. Så godt som samtlige informanter påpekte at generell organisasjonsteori fikk i overkant stor plass i kurset. Informantene så ikke alltid relevansen med eksempler fra store, internasjonale organisasjoner med tanke på deres egen prosessveiledning i BK. Flertallet savnet flere eksempler som konkret omhandlet "landbruket i Nord-Trøndelag" som en informant uttalte. Prosessveilederkurset var for mange på et for overordnet nivå i forholdt til det de selv følte behov for. Prosessveiledning og organisasjonsteori med eksemplene fra store organisasjoner, innehar elementer som en trenger i prosessveiledning, men det ble uttrykt som et savn at det ikke var flere konkrete eksempler fra den konteksten informantene befinner seg i. En informant trakk fram at det hadde vært ønskelig med mer fokus på én til én veiledning, og prosessveiledning i mindre organisasjoner, med kanskje bare to eller tre personer. Det er enmanns- og småbedrifter som er karakteristisk for landbrukssektoren og informantene uttrykte ønske om en nærmere sammenheng mellom kurset og praksisfeltet. Mange av informantene savnet flere konkrete eksempler på veiledningsmetoder og problemstillinger knyttet til veiledningssituasjoner. En informant savnet også "triks" om hvordan man kommer videre i fastlåste situasjoner. "Hva gjør og sier man når man kommer opp i slike situasjoner?" Det som informantene trakk fram som positivt, var særlig møte med de andre studentene som deltok i kurset. Den erfaringsutvekslingen med "likesinnede" som de fikk anledning til gjennom kurset ble sett på som nyttig og praksisnært. Også casegjennomgangene ble sett på som viktige selv om også casene ble sett på som overdrevent komplekse og vanskelige sett i forhold til de problem og utfordringer informantene opplevde i BK. Bevisstgjøringen av hvilken rolle en har som veileder og de ulike veilederrollene, ble opplyst å være nyttig og nødvendig. I tillegg ble erfaringene fra Sverige trukket fram som viktig og nyttige. Selv om informantene ikke mente at alt i kurset var like relevant i forhold til deres egen veiledning i BK mente flertallet at det var nyttig å ha gjennomført kurset. Det ble sett på som et fundament og gav en trygghetsfølelse i forhold til deres egen veilederrolle i BK. Likeså var det enkelte som opplyste at de ikke hadde tatt på seg veiledningsansvaret i BK uten å ha gjennomført kurset. På spørsmål om prosessveilederkurset var nødvendig for egen veiledning i BK, skilte informantene litt lag. Enkelte mente at de for sin egen del kunne greid veilednings-

17 13 rollen uten prosessveilederkurset. Dette begrunnet de ut fra sin egen bakgrunn, men trodde likevel at de fleste ville ha nytte av et slikt kurs. Andre informanter vektla at kurset ga det nødvendige utgangspunkt for å veilede BK. Flere påpekte at en fikk direkte nytte av arbeidsmetodene som ble brukt i kurset i veiledningen av deltakerne i BK. Gruppekontrakter og diskusjoner rundt dette ble uttrykt som noe av det mer nyttige i prosessveilederkurset sett i forhold til den praktiske utførelsen av veiledningen i BK. Når det gjelder informantenes vurdering av egen veilederrolle, mente flertallet at det gikk rimelig bra. Selvfølgelig opplevde de en viss usikkerhet i startfasen, men tilbakemeldingene ble opplevd som positive. Materiellet i veileder- og deltakerpermene ble på den ene siden opplyst å ha for lite konkrete eksempler og på den andre siden som for omfattende. Det var vanskeligere å opprettholde "trøkket" når veiledningsperioden gikk over lengre tid og med lang tid mellom hver samling/møte. Noen informanter trakk fram at selve veiledningssituasjonen i BK var mer tidkrevende enn først forventet. I tillegg var det vanskelig å avtale tidspunkt som passet slik at det ofte gikk lange perioder mellom hver veiledningsseksjon. Dette gjorde veiledningssituasjonen komplisert og gjorde det vanskelig å opprettholdet fremdrift og "trøkk". Det ble etterlyst konkrete eksempler på hva de da skulle gjøre. En informant trakk fram et mer organisatorisk/administrativt problem i forhold til veilederne i BK. Det ble ikke opplyst hva som var kjøregodtgjørelse og hva som var lønnsutbetaling. Dette problemet ligger utenfor denne evalueringens mandat, men slike innspill kan være med å videreutvikle BK. Det ble også uttrykt at BK er svært hensiktmessig som prosess og at det ikke er forelesninger eller rådgivning. Derfor mente informantene også at prinsippet om prosessveiledningskurs er riktig, men at ikke alt i kurset var relevant for den oppgaven de skulle utføre i BK. Det kommer klart fram fra intervjuene at det er en uoverensstemmelse mellom forventning og utbytte for deltakerne på prosessveilederkurset. Det har vært en forventning om at prosessveilederkurset skulle være nært knyttet til BK og dermed ha innhold som er direkte knyttet til det praksisfeltet veilederne skulle operere i senere. Enkelte av informantene opplyste at de var klar over at kurset var et generelt kurs som gikk på generell veiledning i prosesser. En informant opplyste at hun var klar over at det var et skille mellom kurset og BK, men at så lenge det er sterkt knyttet opp mot BK, ville det vært nyttig med en nærmere tilknytting til det. En informant mente at istedenfor et prosessveiledningskurs, hadde det vært mer hensiktsmessig med en samling med gjennomgang av materialet i BK. Denne informanten mente at en rendyrking av prosessveiledningsrollen, samt en to dagers samling hvor veilederne samles og utveksler erfaringer og kunnskap, lettere kunne gi den praksiskunnskapen informantene trenger.

18 14 Det informantene samlet trekker fram, er et ønske om at prosessveilederkurset bør inneholde mer stoff og kunnskap knyttet til metoder og arbeidsteknikker i forhold til veiledningssituasjoner og mindre generell teori. En informant trakk fram at en behøver mer kunnskap om hvordan folk tenker og mindre om organisasjonsutvikling. I forbindelse med dette trakk en annen informant fram at kursansvarlige i kurset kunne ha kompetanse fra sosionom- eller barnevernspedagogutdanningen, som etter denne informantens mening, innehar den veiledningskompetansen som veilederne i BK trenger. 4.4 Praktiske råd og erfaringer fra veilederne Informasjonen i dette delkapitlet er delvis hentet fra en samling som veilederne hadde om bord på Hurtigruta og i Kristiansund 10. og 11. juni Det var mange som hadde gjort erfaringer og hadde råd å komme med, men hovedinntrykket var at det var relativt få fellestrekk. Noen fellestrekk var det likevel. Det første er tidspunket på året som en bør gjennomføre BK på. Alle var enig om at ettersom BK er arbeidskrevende, er det viktig å finne en tid på året det ikke er alt for mye annet som foregår. Ettersom det er personer knyttet til landbruket som i stor grad har deltatt, vil det si at det tidspunktet på året det er mest gunstig er etter høstonna (kanskje også etter elgjakta) og før våronna. I praksis vil det for de fleste si mellom 5. oktober og 15. april, med en pause fra 15. desember til 10. januar. De aller fleste har gjennomført samlingene på kveldstid, dermed er det ikke ønskelig å gjennomføre lengre økter enn ca. 3 timer. Med 20 timer i fellesskap fører det til at en trenger sju kvelder på å komme gjennom stoffet. Dersom en treffes hver 14. dag blir total gjennomføringslengde på ca. 3 måneder. Det er viktig å finne en intensitet som er passe. På den ene siden må det være så lenge mellom treffene at deltakerne får mulighet til å forberede seg, mens på den andre side bør det ikke være så lang tid mellom treffene at en "glemmer" det en holder på med. Det finnes også andre måter å organisere treffene på, enten som 1-dagssamlinger eller som helgesamlinger, men det er i så liten grad forsøkt at det er vanskelig å komme med klare anbefalinger om den ene måten er bedre enn den andre. En fordel med lengre (og dermed færre) økter er at en da står litt friere i forhold til å justere tidsbruken på hvert enkelt delkapittel i forhold til deltakernes interesser. En kan da bruke kortere tid på tema som fenger lite, mens en bruker lengre tid på tema som deltakerne er opptatt av. En annen erfaring som ble diskutert en del var gruppesammensetningen. Flere mente at det var best med grupper som var heterogene, også informasjonsutvekslingen ble bedre når deltakerne i gruppen hadde ulike produksjoner. Svenskenes råd i så måte var at enten burde gruppen være helt homogen f.eks. bare melkeprodusenter, ELLER så burde gruppen være veldig heterogen hvor mange ulike produksjoner (og dermed erfaringer) var samlet. Svenskene mente også at det i slike grupper var svært gunstig med deltakere som kom fra annen næringsvirksomhet enn landbruket. Ettersom ett av hovedtemaene i BK er "det gode liv på bygda", er det selvsagt at deltakerne har nær tilknytning til bygda selv om de ikke kommer fra landbruket.

19 15 I forhold til materiellet var det til dels sprikende oppfatninger. Alle var enig om at det var viktig å ha slike permer, men mange syntes at permene var for omfattende og inneholdt for mye stoff. Dersom en heller litt til det svenskene har erfart, blir dette bedre når veilederne blir litt mer erfarne. Veilederne vil få større selvtillit og dermed i større grad frigjøre seg fra innholdet i permene. Den enkelte veilederen supplerer med sitt eget stoff, og blir mindre redd for å hoppe over deler. En annen observasjon i forhold til permene, var at det virket som om det ble sett på som bedre å utviklet ny næringsvirksomhet enn å videreutviklet den produksjonen en holder på med. I permene er lite stoff om hvordan en kan utvikle det en holder på med. De fleste var enige om at kapitlet 3 "omverden" var det viktigste, men mange syntes at det var vanskelig. En av grunnene til at dette kapitlet oppleves som vanskelig er at mange bønder i dag ikke føler at de har noen kunder unntatt Tine og Norsk kjøtt mange bønder har ikke noe forhold til sluttkunden. Flere var også inne på at kapittel 6 "økonomisk analyse" var vanskelig. Flere av skjemaene i dette kapitlet var vanskelig å bruke for andre enn de med regnskapsprogrammet Duett. Fra f.eks. programmet Agro Økonomi Regnskap er det ingen rapport som tilsvarer næringsoppgaven, dermed blir det vanskelig å gjennomføre de enkle analysene som ligger inne i permene. Andre mener at det bør fokuseres på å finne ut om deltakerne har tilstrekkelig med økonomisk informasjon om egen bedrift, og til det formålet fungerer kapitlet. Uansett virker det som om innholdet i permene bør tilpasses veilederens erfaringer og deltakernes behov. Noen peker på at det kunne være ønskelig at veilederpermen ble en ren metodisk/ didaktisk perm, eller i det minste at det ble litt flere tips om f.eks. hvordan få folk til å åpne seg. Til slutt kan en trekke fram noen ord som er viktig å ta med: EMPATI, YDMYKHET og ÆRLIGHET. Med empati menes at en skal bry seg; "Å gå på besøk uten å innvadere!" Ydmykhet ble brukt i forhold til at alle deltakerne har ett eller annet å bidra med, et hvert menneske kan mer enn andre om enkelte tema/evner. Ærlighet virker kanskje selvfølgelig, men det er viktig å ta det med likevel. I denne sammenhengen er det like viktig at en ikke prøver å skjule den kunnskapen en selv besitter, som å skryte av ting en ikke behersker.

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008 RAPPORT 2/2008 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Vurdering av egen økonomistyring... 4 2.1 Generelt...

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Rapport 2/09 www.agroutvikling.no Innhold 1. Om undersøkelsen... side 5 1.1 Bakgrunn... side 5 1.2 Formål side 5 1.3 Avgrensinger og definisjoner.

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort 2008 Klubbsjekken [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering a v innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse

Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Christian Wendelborg Anders Sønstebø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere NTF-notat : 2003:11 Prosjektnummer : 1599 :

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet Deltakerevaluering av første skoleringsrunde 2011 Øyvind Kvanmo Sund - Utdanningsdirektoratet Svarprosent Gardermoen Trondheim Stavanger Totalt Antall som har svart 194 165

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NUG er et opplæringsprogram i entreprenørskap rettet mot bønder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 GLOBAL FUTURE Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 Innhold Bakgrunn Evalueringsoppdrag Rekruttering og målgruppe Vurdering

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Tromsdal, Verdal 23.04.15 kl 17-21 10 av 12 deltakere har besvart undersøkelsen. Identiteten er skjult 8 kvinner og 4 menn Alderspenn 26

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Markedsundersøkelse av GråkallBanen

Markedsundersøkelse av GråkallBanen Markedsundersøkelse av GråkallBanen Gjennomført av markedsføringsklassen ML1 ved Byåsen videregående skole våren 2008 Side 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Hoveddel... 3 Introduksjon...

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2002 1 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 35.02 ISBN nr: 82-7520-470-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot.

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot. Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen med SAMPOL106 «Politiske institusjoner i etablerte demokrati»

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer