ÅRSMELDING 2009 OSLO GODE OVERGANGER - NYE MULIGHETER

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 OSLO 1 GODE OVERGANGER - NYE MULIGHETER

2 Januar: Kirkens SOS åpner ny krisetelefon Ordfører Fabian Stang får æren av å være den første til å løfte av telefonrøret når Kirkens SOS i Oslo åpner en ny krisetelefon for minoriteter. Ni prosent av befolkningen i Norge sliter med dårlig psykisk helse, mens det tilsvarende tallet for innvandrerbefolkningen er 27 prosent. - Vi tror tabuet omkring psykisk helse er enda større blant minoritetene enn ellers i befolkningen, sier generalsekretær Nora Blåsvær. SAFIRs forumteater til London Etter et vellykket år med stort engasjement og forestillingsturné i Oslo, reiser 11 personer fra SAFIR til London for å kurse seg videre i forumteater. En iherdig gruppe har arbeidet med forumteater som prosjekt siden januar I januar reiser to ansatte og ni medlemmer og frivillige til Cardboard Citizens i London for en ukes profesjonelt kurs i forumteatermetoden. En dag med luksus på Enga Beboerne på Kirkens Bymisjon Enga får en dag utenom det vanlige når Enga arrangerer velværedag. Beboerne kan glede seg over massasje, hudpleie, frisør, gratis klesbutikk og tatovering. - Hovedmålet er at alle skal skjemmes bort, sier initiativtaker Tanja Høyvang Arvesen. Klient nr på Gatejuristen En milepæl i Gatejuristens historie nås når klient nummer 1000 kommer til rettshjelpskontoret for rusavhengige i Rådhusgata 9. Den historiske hendelsen finner sted nesten nøyaktig fire år etter at den første klienten meldte seg til saksmottaket. - Dette viser at vi nå er et godt etablert tilbud for våre klienter, sier daglig leder Cathrine Moksness. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Kirkens Bymisjons visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Denne visjonen springer ut av troen på Gud som livets og kjærlighetens kilde, og på ethvert menneskes unike verdi. Dette er en grunnleggende drivkraft i vårt arbeid. Vi fastholder at mennesker er like mye verd, men ulike. Vi vil arbeide for et samfunn der ethvert menneske blir møtt med respekt og forventning. Respekt for hvem vi er og forventning til hva vi kan. Ingen er bare det du ser. Kirkens Bymisjon vil i alt vårt arbeid søke ressurser og muligheter, og bidra til å utløse livsmot og mestringsevne. Oppdrag Vi ser vårt oppdrag og hele vår virksomhet som del av kirkens diakonale arbeid i storbyen. Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. (Den norske kirkes plan for diakoni, vedtatt november 2007.) Oppdraget er omfattende. Det innebærer å avdekke og lindre krenkelser, urett og nød, og bidra til å fjerne årsakene til at urett oppstår. For å løse dette oppdraget er virksomheten vår bred og mangfoldig: Fra forebyggings og omsorgstiltak for barn og unge til bo- og behandlingstilbud for eldre. Fra fleksible lavterskeltilbud på gateplan til tverrfaglig spesialisthelsetjeneste innen rus og psykiatri på institusjon. Fra botiltak og etablering av møtesteder, til ferie- og avlastningstilbud for barn og voksne. Fra frivillighetssentraler og sysselsettingstiltak, til gudstjenestefellesskap og flerkulturell organisering. Fullstendig årsrapport med regnskap er lagt ut på vår hjemmeside Årsrapport kan også bestilles fra vårt hovedkontor. Tollbugata 3, 0152 Oslo - e-post: firmapost@skbo.no - Giverkonto: Grafisk form: Torstein Ihle, Ihlcom og Scandinavian Design Group Foto:Torstein Ihle, Atle Briseid,, Per Frogner og Kirkens Bymisjon arkiv. Trykk: Prinfo Unique (Fra Kompasset strategidokument for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ) 241 MILJØMERKET Trykkeri 709 Fra Ungdomsbølgen, Mortensrud Verdier Verdidokumentet beskriver verdiene Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo legger til grunn for sin virksomhet: Verdighet Fellesskap Rettferdighet Solidaritet Barmhjertighet Håp og tro Formål Kirkens Bymisjon har som formål i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag. Menneskene vi har kontakt med gjennom vårt arbeid og våre tjenester, spenner over alle aldersgrupper. Arbeidsfeltet omfatter tiltak innen sosialog helsesektoren; rusfeltet, eldreomsorg, psykisk helsevern, arbeidsmarkedstiltak, boligutvikling, nærmiljø og frivillighet, arbeid blant barn, unge og familier, og kirkelig virksomhet med sjelesorg og menighetsarbeid. Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse som ble grunnlagt i 1855 som Foreningen for indre mission i Christiania Eksempler fra driften i Kirkens Bymisjon i 2009: Bymisjonssenteret i Lillestrøm hadde personer fra 10 nasjoner i tre verdensdeler representert blant sine arbeidstakerne i prosjekt Arbeidslaget Ullern Frivilligsentral registrerte 7424 frivillig utførte arbeidstimer (4,1 årsverk) i 2009 Nadheim hadde kontakt med 764 personer fra 39 forskjellige land 185 personer oppsøkte Primærmedisinsk Verksted for veiledning Helsesenteret for Papirløse Migranter (startet i oktober) gjennomførte åtte åpningskvelder med 29 pasienter og ca 90 konsultasjoner. De benyttet 60 aktive helsefaglige frivillige, og hadde 20 på venteliste. 199 familier med til sammen 267 barn og unge har fått hjelp gjennom samtaler og bistand fra Robust. Dette er en økning på 53 barn og unge fra foreldre som ikke lenger har omsorg for sine barn har deltatt i Foreldrestøttens møter på Heggeli. 32 familier med til sammen 51 barn har fått hjelp fra en frivillig ressursperson gjennom Home Start Familiekontakten Myrsnipa har gjennomført 1154 samvær med 210 barn og 194 foreldre 1450 deltok i SKBOs rusbehandlingstiltak 4000 besøkte Møtestedet og det ble servert middager Gatejuristen bisto 472 personer 1349 barn var på feriekoloni på Hudøy 52 personer deltok i faste bo-oppfølgingstilbud gjennom ByBo Vi har fem sykehjem med til sammen 388 plasser. 151 personer døde i sykehjem og boliger knyttet til Kirkens Bymisjons eldreomsorg 131 sykepleiestudenter hadde praksis ved Bymisjonens sykehjem 388 personer brukte sosionomtjenesten ved Engelseborg eldresenter. 163 mottok hjemmebesøk av sosionom. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo SKBO hadde ved årsskiftet: Ansatte i hele og delte stillinger: 1161 Årsverk: 911 (Samletallene vil ved inkludering av timebetalte og ekstrahjelper være betydelig høyere.) Antall frivillige: institusjoner og virksomheter Arbeidsmarkedsbedriften Unikum A/S: 70 årsverk Stiftelsen Hudøy: 4 årsverk Kirkens Bymisjon i Norge Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo (SKBO) er den største og eldste av bymisjonssstiftelsene i Norge. Kirkens Bymisjon er nå tilstede med 10 selvstendige stiftelser i like mange fylker, fordelt på 18 byer i Norge. Nettverket av bymisjonsstiftelser har samme utspring og logo, og har nært samarbeid bla. gjennom Fellesrådet for bymisjoner i Norge (FBN). 2 3

3 Gode overganger Av Sturla J. Stålsett, generalsekretær Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Lokale krefter redder Arbeidslaget Skedsmo kommune vil kutte i støtten til Kirkens Bymisjons sysselsettingstiltak for rusavhengige og vanskeligstilte i Lillestrøm. Det får lokalmiljøet til å reagere. Et ekteparet går ut i lokalavisen og lover å betale hele beløpet dersom ikke andre aktører også melder seg som støttespillere. Like etter melder både den lokale Nordeafilialen og Akershus Energi seg som økonomiske støttespillere. - Nå er vi glade, for dette vi har prøvd å få til en stund; å få lokale og litt større sponsorer på banen, sier daglig leder Jarl Bøhler. Februar: Debatt om helsesenter-planer Kirkens Bymisjon får stor oppmerksomhet i mediene rundt planene om å etablere et helsetilbud for papirløse migranter sammen med Oslo Røde Kors. Planene skaper umiddelbart politiske motreaksjoner, og flere hevder at et slikt senter vil være ulovlig. - For oss er dette en humanitær utfordring som vi vil gjøre noe med. Den representerer et alvorlig helsebehov som ikke er dekket i Norge, sier generalsekretær Sturla Stålsett. Matekspressen kommer i gang Kirkens Bymisjon Oslo inngår et samarbeid med kioskkjeden Deli de Luca om å videreformidle overskuddsmat til våre virksomheter. MøllerGruppen stiller med gratis varebil, og tre frivillige sjåfører henter og bringer maten. Bymisjonen har i flere år hatt et tilsvarende samarbeid med Kiwi-kjeden, der noen av våre virksomheter selv har hentet mat som snart går ut på dato. Nå får de maten brakt på døren. 4 Skape gode overganger: Det skal ifølge vår nye strategi, Kompasset , være et kjennetegn ved all virksomhet i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Overgangene er kritiske. Vi befinner oss som enkeltmennesker og samfunn stadig i overgangsfaser, i mellomposisjoner, på vei fra noe til noe annet. Vi er ikke lenger helt den vi var, og er heller ikke ennå helt den vi kan bli. Midt i dette søker vi trygghet, stabilitet, fellesskap, mening. Vel inne i 2010 kan dette stå som en overskrift for arbeidet. Vi går over i en ny fase i vårt arbeid: En ny strategiperiode. Vi forhandler fram nye kontrakter. Vi har satt i gang nye virksomheter, og planlegger flere. Vi ser fram mot etterlengtet fornyelse av gamle bygg. Samtidig er det meste videreføring av det gamle. Vi vil ikke slippe taket, eller hoppe rastløst videre til nye arbeidsfelt. Trofasthet er også et uttrykk for solidaritet, som krever utholdenhet og sans for de lange linjene var preget av stor aktivitet i hele bredden av Kirkens Bymisjons virke. Alt med henblikk på å oppfylle visjonen: At mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Samtidig har vi fått til en betydelig nysatsing, i tråd vedtatte planer. Et blikk på noen av de nye tiltakene i 2009 kan gi bud om både bredden og tyngden i denne nysatsingen. 24SJU En av satsningene som strategiplanen for forrige periode ( ) utløste, var en lenge etterspurt tilnærming mellom feltene rus og psykiatri, både innad i vårt arbeid og ikke minst viktig utad. Det ble arbeidet fram en skisse til et spesialrettet tiltak som skulle imøtekomme det behovet vi ser for styrket tilgjengelighet for høy kompetanse, særlig innen psykisk helse overfor den mest utsatte gruppen av rusmiddelavhengige i byen. Dette prosjektet ble presentert for Helsedirektoratet og Oslo kommune. I februar 2009 ble vi kontaktet fra politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med forespørsel om vi kunne yte en ekstra innsats for bedret helse og økt sosial inkludering for den samme målgruppen. Etter en rask intern prosess, og med bakgrunn i det nevnte fagutviklingsarbeidet og prosjektskissen innen rus/psykiatri, valgte vi å svare positivt på denne utfordringen. I mars 2009 mottok vi et oppdragsbrev fra HOD, fulgt av en bevilgning på 30 mill kr. til dette arbeidet, med intensjon om samme bevilgning i det påfølgende år. Vi ble også bedt om å vurdere om noen av disse midlene kunne brukes gjennom vårt nettverk i andre byer, for eksempel Bergen. Det ble besluttet å stille 10% av det samlede beløpet til disposisjon for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bergen (SKBB), med henblikk på å yte innsats med samme formål, men i mindre målestokk, der. Helse- og omsorgsministeren opprettet også et samarbeidsutvalg som skulle bistå Kirkens Bymisjon i gjennomføringen av oppdraget, med representanter på høyt nivå fra Helsedirektoratet, HOD, Oslo Politi, Helse Sør Øst og Oslo kommune. Det ble lagt ned et intenst og solid arbeid i de følgende månedene. Arbeidet startet umiddelbart. Virksomhetsledelsen ble ansatt, som i pilotfasen særlig konsentrerte seg om behov- og situasjonsanalyse, planer for metodeutvikling og kunnskapsinnhenting, plassering og utforming av lokaler og rekruttering av fagpersonell. Det å etablere gode samarbeidsrelasjoner på ulike nivåer ble vurdert som helt avgjørende for å løse oppdraget. Kirkens Bymisjon har engasjert seg i debatten om Rom-befokningens situasjon.

4 Flere gjennomfører rusbehandling 55 prosent av pasientene ved rusinstitusjonen Veslelien i Brumunddal gjennomfører hele behandlingsopplegget. Det er betraktelig flere enn i de to foregående årene (46 % og 30 %). - Individuell behandlingsplan er jo ikke noe nytt, men det ser nå ut til å begynne å fungere, ikke minst i forhold til samarbeidet med andre aktører før og etter behandlingen, sier fungerende institusjonssjef, Elisabeth Reitan. Bymisjonsfest i teatret Det er fullt hus og summende tilfredshet når 600 frivillige, ansatte og pensjonister fra Kirkens Bymisjon fyller Christiania Teater i midten av februar. Tango på tvers er tittelen på gledeskvelden. Konferansierene Børre Arnøy og Elizabeth Kloster varmer opp publikum før Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik gir en kortversjon av forestillingen Tango for to, og komiker Shabana Rehman holder en satirisk sammenligning mellom norsk og asiatisk kultur. Mars: Demens-dager på Engelsborg Helseminister Bjarne Håkon Hanssen åpner fagdagene Glemsk, men ikke glemt på Engelsborg eldresenter. Tre tirsdager i mars arrangerer eldresenteret fagsamlinger for pårørende til demente. I dag er nordmenn rammet av en demenssykdom, og i deres nærhet står pårørende. Om 30 år forventer man at det er dobbelt så mange demente i landet - det vil altså bli etterspørsel etter flere fagdager om temaet i tiden fremover. Leverer anbud på Omsorg+ Aldring & Kultur og eiendomsavdelingen leverer et anbud på å opprette 70 boliger i Oslo kommunes nye satsing i eldreomsorgen, Omsorg+. Tilbudet er lokalisert til Kampen. Omsorg + er et forebyggende tilbud til de eldre og skal være forbeholdt personer med behov for pleie og omsorg, men ikke med så omfattende behov at de trenger sykehjemsplass. Omsorgstilbudet skal være bemannet hele døgnet for blant annet å bidra til gi trygghet for beboerne. 6 Den 2. september kunne vi la statsråd og byrådsleder åpne vårt nye døgnåpne tiltak 24SJU i Dronningens gate 8. Ved utløpet av året hadde vi registrerte totalt 297 henvendelser til 24SJU. Av disse var det totalt 195 menn og 102 kvinner. Blant disse var 34 under 23 år. Kun 86 personer var Oslo-tilhørende, 56 personer var registrert hjemmehørende i andre kommuner, tre personer hadde utenlandsk opprinnelse og 152 personer kjente vi ikke bostedstilhørigheten til. Overordnet er vi ikke overrasket over det totale antallet henvendelser. Men vi er bekymret over at gruppen unge under 23 år utgjør en såpass stor andel av dem. Helsesenter for papirløse migranter Kompasset satte fokus på Bymisjon i globalt perspektiv, og nevnte eksplisitt mennesker uten lovlig opphold som en utsatt gruppe Bymisjonen ville gjøre en innsats i forhold til. Et grundig utredningsarbeid, kombinert med diakonal, juridisk og politisk refleksjon og alliansebygging, resulterte i 2009 i etableringen av Helsesenteret for papirløse migranter i samarbeid med Oslo Røde Kors. Senteret har hatt jevn og økende pågang etter oppstarten den 27. oktober. I løpet av åtte åpningskvelder i 2009 ble det gitt ca 90 konsultasjoner pasienter fra til sammen 15 ulike land. Politisk har dette arbeidet skapt betydelig motstand og turbulens som forventet. Samtidig har vi fått overveldende støtte fra fagmiljøet, solidaritetsmiljøet, kirkelige sammenhenger og frivillige engasjerte. Senteret er et eksempel på at vi også er beredt til å stå i politisk motvind når vårt verdigrunnlag og oppdrag krever det av oss, og at vi driver diakonalt og sosialfaglig nybrottsarbeid i Norge. Det er interessant at de politiske signalene fra regjeringen synes å ha endret seg, ved at Helseog Justisministeren nylig bekreftet at denne gruppen har rett til helsehjelp. Karakteren og omfanget av denne helsehjelpen skal nå utredes. Vi følger årvåkent med, for å sikre at det ikke legges begrensninger på den etter vår mening menneskerettighetsbaserte status slike hjelpetiltak har. Samtidig arbeider vi for å sikre finansiering og forsvarlig oppfølgning av den helsehjelpen papirløse migranter trenger. Vi ser også at det vil være behov for å utvide vårt tilbud. Lauras Hus En annen utsatt gruppe er mennesker som er eller står i fare for å bli offer for menneskehandel. Det gjelder ikke bare, men særlig, innen området prostitusjon. Innføringen av sexkjøpsloven har endret situasjonen på dette feltet, både for brukere og hjelpetiltak. Nadheim senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring har fått økte bevilgninger etter at sexkjøpsloven ble iverksatt i januar Loven har ført til betydelige endringer i Nadheim sitt arbeid. En viktig nysatsing ble opprettelsen av en egen døgnbemannet boenhet for ofre for menneskehandel Lauras Hus. Dette følger direkte regjeringens satsing på feltet, og er særlig knyttet til tiltak 10 under Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel: Trygge bosteder med tilpasset oppfølging. Prosjektet åpnet for innflytting 15. april 2009, og består av fem leiligheter med tilknyttede fellesarealer. Hovedmålet for Lauras hus er at de som mottar oppfølging gjennom prosjektet skal gis muligheten til å definere egne ønsker og behov i sin livssituasjon, at de skal oppleve trygghet og respekt, og få bistand i henhold til individuell plan. Et hovedmål er at de når de flytter ut kan ha utviklet økt selvstendighet og styrket selvfølelse. Myndiggjøring er et sentralt stikkord i arbeidet på Lauras hus. Beboerne på Lauras hus har til nå kommet fra Afrika og Øst-Europa. De har ulik oppholdsstatus, og dermed ulike rettigheter. De fleste av dem var såkalte reflektanter, det vil si mennesker som vurderer å anmelde at de er blitt utsatt for menneskehandel. Mange av disse har senere søkt om asyl. Gjennom dette arbeidet har vi fått nærmere innsyn i hvilke utfordringer og problemer det skaper at ulike oppholdsstatus i landet gir ulike rettigheter. En reflektant har andre rettigheter og muligheter enn en asylsøker. Vi ser imidlertid at personens utsatthet og behov ikke endrer seg ved endring av oppholdsstatus. Vårt fokus er på mennesker og deres konkrete livssituasjon, og vil derfor innebære et kritisk søkelys på juridiske formaliteter og ordninger som hindrer menneskers muligheter til å motta rettmessig hjelp og bistand i utsatte livssituasjoner. Grønn omsorg Min mann er i ferd med å bli dement. Han har aldri løst livets motbakker ved å sette seg ned over en kopp kaffe for å snakke om dem. Han har søkt ut i friluft. Han har villet jobbe med hendene. Hvordan tror du han nå skal løse den store utfordringen det er å bli rammet av demens? Dette utfordrende og på mange måter innlysende spørsmålet fra en pårørende, ga Pårørendeskolen og avdeling Aldring & Kultur en ytterligere påskyndelse til å utvikle Grønn omsorg et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens. Prosjektet startet opp den 1. september i samarbeid med Skjerven Gård i Maridalen, Fylkesmannens landbruksavdeling og Oslo kom- 7

5 mune. Målgruppen er hjemmeboende personer med demens. Dagtilbudet er byomfattende, og det tilbys 6 plasser 3 dager i uken. Det er et stort behov for tiltaket. Femti prosent av mennesker med demens bor hjemme, men bare 4 prosent har et dagtilbud. Grønn Omsorg er et spennende eksempel på nyutvikling i samspill med mange og til en viss grad uventede alliansepartnere. Kirkens Bymisjon vil være helt i tet når det gjelder å tilby tilpasset og oppdatert eldreomsorg av høy kvalitet. Da gjelder det å satse på fornyelse og kreativitet. Vi er overbevist om at samfunnets utfordring innen eldreomsorgen framover må løses ved et styrket fokus på kvalitet, fag, mangfold og kompetanse innen denne sektoren. Kommunikasjon og formidling av eldreomsorgens mange positive og livgivende sider, både for enkeltmennesker og fellesskap, er helt avgjørende for at dagens og morgendagens ungdomskull kan ønske seg en yrkesframtid innen dette feltet. Og dét er vi avhengige av, om vi som samfunn skal dekke behovet. Grønn omsorg peker i riktig retning. Kontrakt om Omsorg + på Kampen Et annet viktig ledd i omsorgskjeden overfor eldrebefolkningen er den perioden der det fortsatt er mulig å bo hjemme, men der forsterket oppfølging er ønskelig eller påkrevet. Denne type tiltak har fått navnet Omsorg +. Omsorg + er et forebyggende tilbud til de eldre og skal være forbeholdt personer med behov for pleie og omsorg, men ikke med så omfattende behov at de trenger sykehjemsplass. Omsorgstilbudet skal være bemannet hele døgnet for blant annet å bidra til å gi trygghet for beboerne. Oslo kommunes store satsing på dette konseptet er etter modell og inspirasjon fra Skovheim allsenter, et godt eksempel på vår policy om å utvikle nye og tilpassede tjenester, med henblikk på å dele og spre de gode ideene og arbeidsformene. Det var derfor naturlig for oss å bidra ytterligere på dette området også, når muligheten meldte seg. I 2009 utarbeidet vi derfor et anbud på å opprette 90 omsorgsboliger lokalisert til Kampen i Oslo. Etter konstruktive forhandlinger med kommunen ble det inngått kontrakt, som innebærer at Gamle Kampen sykehjem vil bli revet, og et nytt Kampen Omsorg + vil bli bygget på samme sted. Vi regner med at det nye bygget vil stå ferdig innen årsskiftet Foreldede kontrakter og nye forhandlinger Våre sykehjem drives på kontrakt med Oslo kommune. Disse kontraktene utløp formelt i 2008, og vi har levd med stor usikkerhet og mye forsinkelser knyttet til tidspunkt, metode for og omfanget av fornyelsen av disse kontraktene. Vi har i de senere årende arbeidet systematisk og målrettet med å klargjøre og vinne gehør for de spesielle rammevilkårene vi har som ideelle aktører innen dette feltet. Ikke minst har spørsmålet om pensjonsordninger vært viet stor oppmerksomhet. Men også selve spørsmålet om konkurranseutsetting om, når, hvordan og på hvilke vilkår har vært, og er, sentralt. Dette er spørsmål som berører hele grunnlaget for vårt framtidige arbeid innen dette feltet, faktisk også samspillet med det offentlige i hele sin bredde. Arbeidet med dette er krevende fordi spørsmålene er store og uoversiktlige. Viktige grunnpremisser er ikke avklart. Det gjelder for eksempel følgene av den nye pensjonsreformen, og spørsmål om hvordan loven om offentlige anskaffelser og unntaket i den bør og kan anvendes. Vi erfarer at kunnskapen og bevisstheten om konsekvensene av disse spørsmålene til nå har vært mangelfull, også blant politikere og innen forvaltningen. Batterister møtes i Trondheim Deltakere fra Batteriene i Trondheim, Bergen, Bodø, Kristiansand og Oslo møtes for første gang i Trondheim. Målet for møtet er å bli kjent, ta opp relevante temaer som kan gi Batteriene en felles identitet, kartlegge behovene og etablere en felles visjon. April: Avtale om energisparing Aspelin Ramm og Evotek inngår et samarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo om energiøkonomisering i organisasjonens bygninger. Prosjekt 24 går over 24 måneder og skal gi like mange prosents innsparing. Totalt regner man med å spare fire millioner kroner. Kirkens Bymisjon arbeider for tiden aktivt med miljøsatsing i organisasjonen, og får med avtalen en kjærkommen anledning til å styrke sin grønne profil. Mai: Sturlas 1. mai-tale Magasinet i Dagbladet utfordrer Sturla Stålsett til å skrive en 1. mai-tale sett fra Kirkens Bymisjons ståsted. Hans tale begynner slik: Kjære landsmenn og -kvinner! Du får ikke være med! Kjenn på de ordene. Jeg tror ikke noen andre ord slår like hardt og vondt i mellomgolvet. De trenger ikke en gang å bli sagt. De er like iskaldt avvisende i det som ikke sies. Grønn omsorg startet som nytt eldreomsorgstilbud på Skjerven Gård i Maridalen, som samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Fylkesmannens landbrukskontor og Oslo kommune. Imens har altså våre sykehjem vært drevet på gamle og betydelig utdaterte kontrakter. Det har vært utfordrende, ikke minst økonomisk. Det ble i løpet av 2009 avklart at de ideelle organisasjonene skulle gå i direkte forhandlinger om nye kontrakter for drift av sykehjem i Oslo. De nye kontraktene forventes å være fremforhandlet i løpet av Utfordringen for oss er å få på plass gode, bærekraftige avtaler som sikrer en kvalitetsmessig god drift, og muligheter for å videreutvikle kompetanse og tilbud innen dette feltet. I dette er vi overbevist om at kommunen og vi har felles interesse, til beste for beboerne på sykehjemmene og hele byen. Millionbil i gave til Kirkens Bymisjon Kirkens Bymisjon blir innvevet i norsk bilhistorie når MøllerGruppen AS feirer importen av sin bil nummer én million med å gi en gassdrevet varebil til organisasjonen. Med den skal Kirkens Bymisjon frakte gratis mat til gjester på bymisjonsvirksomhetene. I en årrekke har Møller lånt ut biler til Bymisjonens aksjonsbehov, og også støttet arbeidet på andre måter. 9

6 Homestart i 10 år Home-Start i FORUS feirer sitt 10-årsjubileum med en enkel og på flere måter smakfull markering av årene som er gått og arbeidet som gjøres nå. Kirkens Bymisjon var den første som startet med frivilligarbeidet Home-Start Familiekontakten i Oslo. Nå er HSF FORUS på plass i tre bydeler og Kirkens Bymisjons er fortsatt største på feltet i Oslo med sine ca 30 kontaktfamilier. Samarbeid for arbeid Arbeid og aktivitet gir livet rammer og mening. Det skaper relasjoner og tilhørighet og bygger identitet. Mange av oss ønsker å bruke oss selv og være til nytte for noen eller noe. (Kompasset, SKBOs strategidokument) Bymisjonens arbeidsmarkedsbedrift Unikum og Bymisjonens sykehjem har siden 2003 samarbeidet for arbeid. Unikum har ansatte med spisskompetanse innen arbeidsavklaring, opplæring og kvalifisering. Bymisjonen drifter sykehjem med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Dette samarbeidet har vist seg å være utelukkende positivt for alle involverte parter. Praksis på sykehjem gir deltakerne en variert arbeidshverdag hvor møtet med beboere og oppgaver innen sykehjemmets mange funksjoner gir god og realistisk arbeidstrening. Sykehjemmene får økt antall medarbeidere som bidrar til å øke kvaliteten på tilbudet til den enkelte beboer. Åpningsfest på Nybøle Bymisjonens nyeste rusinstitusjon, Nybøle, blir offisielt åpnet med fest og feiring, fagdag med flere hundre deltakere, og pasientdag med konsert, stand-up og piknik på plenen. Nybøle fremstår som et praktfullt og åpent gårdstun med moderne nybygg og en stor, ombygget låve full av aktivitetsog utviklingsmuligheter. Nadheims brukerråd stiller krav Brukerrådet ved Nadheim - senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring presenterer åtte krav til regjeringen og inviterer stortingspolitikere til senteret for å diskutere situasjonen etter innførselen av sexkjøpsloven. Mange problemer står fortsatt uløste etter at loven trådte i kraft. Juni: Lønn som fortjent rydder rundt Oslo S Kirkens Bymisjons sysselsettingstiltak for folk i rusmiljøet, Lønn som fortjent, inngår en avtale med ROM Eiendom om å rydde områdene rundt Oslo sentralstasjon. Tre ganger i uka skal fire personer plukke søppel foran inngangspartiet til Oslo S, på hele Jernbanetorget og på sjøsiden av stasjonen. Oppdraget varer i første omgang ut året, men kan utvides både i tid og omfang. Deltakerne ved sykehjemmene utfører oppgaver som avlaster personalet, så som vaktmesteroppdrag, resepsjonstjeneste, matlaging, servering, omsorgsoppgaver samt vaskeri- og renholdstjenester. Økt livskvalitet Å arbeide på et sykehjem er meningsfullt fordi man bidrar til å høyne livskvaliteten til sine medmennesker. Det gir også verdifull arbeidserfaring som kanskje på sikt kan skape interesse for å fortsette en yrkeskarriere innen omsorgsarbeid. Med erfaringen fra samarbeid for arbeid i Bymisjonen, startet prosjektsamarbeidet Unikum inn på Tunet, med Friluftsetaten i På Bogstad Besøksgård er det etablert er et arbeidstreningstilbud for deltakere med fokus på gårdsdrift, økologisk landbruk, dyrepass, vedproduksjon og skogsarbeid. Her jobber man tett på naturen gjennom alle sesongene, og deltakerne får anledning til å stifte bekjentskap med et mangfold av ulike oppgaver knyttet til gårdsdrift. Arbeidet på Bogstad gård kjennetegnes av et godt sosialt fellesskap der alle fyller ulike funksjoner ved gårdsdriften. Statsminister Jens Stoltenberg la i nyttårstalen sin vekt på at det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden. Det er store gevinster å hente i å samarbeide for arbeid, og vi mener at dette er en flott mulighet for bedrifter som har arbeidsoppgaver som skal løses og for mennesker på vei mot arbeid. Unikum og Bymisjonen ønsker kontakt med flere bedrifter for samarbeid for arbeid. - Kontakten med Bymisjonen har gitt meg tilbake selvtillit og optimisme. Nå går jeg på med krum hals igjen for å skaffe meg lønnet arbeid. Jeg vil bevise for meg selv og andre at en 58-åring ikke er utgått på dato. (Arbeidsledig på vei tilbake til yrkeslivet) Bekkelagshjemmet feirer 20 år Bekkelagshjemmet feirer 20 år siden innflyttingen i nye bygg. Jubileet markeres blant annet med båttur i Oslo-skjærgården. Turen går fra Rådhusbrygga og innholder et godt måltid, program og underholdning med interne krefter. Unikum har også et kreativt verksted der arbeidstreningen består av kunsterisk virksomhet. av Anne Marie Johansen avdelingsdirektør Aldring & Kultur 11 10

7 Frivillighet - samspill med sprengkraft Vi kaller det en av søylene i arbeidet: Frivillig innsats. Sprengkraften i frivilligheten ligger nettopp i at folk mobiliseres både på egne og andres vegne i et samspill og fellesskap. Det er i dag ca 1350 frivillige medarbeidere i Kirkens Bymisjon Oslo, og totalt ca 3000 frivillige medarbeidere i Bymisjonen på landsbasis. De utgjør en betydelig ressurs for organisasjonen både konkret i forhold til de timene de gir, men kanskje enda viktigere: i sitt møte med folk. Frivillige fungerer som ambassadører både inn til - og ut av Bymisjonens egne arenaer. Alle avdelingene i stiftelsen har virksomheter med betydelig frivillig aktivitet, enten som en del av sitt hovedoppdrag, eller som en berikende tilleggskraft til personalet. Noen frivillige bruker sin formelle fagkompetanse: Juristene ved Gatejuristen eller språklærerne ved Nadheim er gode eksempler. Andre frivillige ønsker å gjøre noe helt annet enn det de har utdanning i eller gjør til daglig. Mulighetene er mange og virksomhetene blir stadig tryggere på at frivillighetsarbeidet kan og bør tilpasses det enkelte steds egenart. Frivillighet i endring Bymisjonen har i alle tider vært en del av frivillighetsfeltet, mens forståelsen av frivillighetsarbeidet har endret seg over tid fra veldedighetsfokus til økt bevissthet om likeverd. Vi mener frivilligheten i dag fremmer solidaritet i samfunnet nettopp ved å være en arena hvor folk møtes på tvers av alder, utdanning og sosial status. Sprengkraften vi ser i frivilligheten ligger nettopp i at folk mobiliseres både på egne og andres vegne i et samspill og fellesskap. Dette har vært noe av bakgrunnen for økt nysatsning på frivillighetsarbeidet både i forrige og nåværende strategiperiode ( ). Hele frivillighetsfeltet i Bymisjonen er faglig knyttet tettere sammen og har fått en mer helhetlig forståelse av frivillighetens muligheter. Et frivillighetsforum bestående av lokale frivillighetsansvarlige er etablert og koordineringen styrket. Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for frivillige medarbeidere, og felles vilkår for nye frivillige medarbeidere ved kontrakter. Også i 2009 har nye virksomheter inkludert frivillige medarbeidere, mens virksomheter med lange tradisjoner i feltet stadig er i endring og utvikling. Eksempelvis er Helsesenteret for papirløse migranter i hovedsak bemannet av faglig kompetent frivillig helsepersonell. Flere beboere ved våre institusjoner er nå frivillige medarbeidere ute ved andre Bymisjonsvirksomheter. Frivillighetsveteranen Kirkens SOS utviklet nytt veiledningsprogram. Vi beveger oss stadig sideveis eller fremover og utforsker frivillighetsfeltet fra mange ulike ståsted og med oppriktig nysgjerrighet i ønske om å kunne utløse nettopp den positive sprengkraften vi mener finnes her. Fem dager for en human asylpolitikk Batteriet er åstedet for festivalen Ut-flukt09. En teltleir blir slått opp i forgården til Batteriet, med 20-mannstelt og gratis matservering til 100 personer. Festivalen er en markering av at det er tre år siden afghanernes sultestreik på Domkirkeplassen, og to år siden pilegrimsmarsjen fra Trondheim til Oslo. Fellesnevneren for alle arrangementene er kravet om en mer human asylpolitikk. Pris til frivillighetssentral Bydel St. Hanshaugen gir Inkluderingsog mangfoldsprisen til St. Hanshaugen Frivillighetssentral under bydelsdagen i juni. - Dere har skapt et viktig møtested med stort mangfold i bydelen, sier Hadia Tajik når hun overrekker prisen til en stolt Jorid Tharaldsen. Kongelig besøk på Aksept-konsert Hagekonserten på Aksept på St. Hansaften blir den største noensinne når ca 1600 personer overværer den nesten tre timer lange artistmønstringen. På første rad sitter Kronprinsparet. - Aksept er ett av mine favorittsteder. Jeg er stolt og glad over å kunne tilbringe mye tid her, sier H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit når hun taler fra scenen. August: Nye frivillige ønskes hjertelig velkommen, og takk til alle dere som allerede bidrar i solidaritet og fellesskap. Frivillighet handler om solidaritet, samspill og fellesskap. 12 av Jeanine Brenna rådgiver for frivillighet Åpnet 16 boliger for vanskeligstilte Det er stor stemning i bakgården i Pilestredet 30 når ByBo åpner 16 nye leiligheter for personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Den lyse og store bakgården er for anledningen gjort om til konsertscene og folkemøtesal, med fire sentrale politikere til stede for å diskutere boligpolitikk. - Tiden er inne for å prioritere boligsosialt arbeid. Tak over hodet er ikke alltid nok. Det er behov for boliger med oppfølging, sier ByBo-leder Marit Nybø i sin tale. 13

8 Debatt om øst-europeiske tiggere Justisminister Knut Storberget varsler at han ser på muligheten for å innføre forbud mot tiggere fra øst-europeiske land. Generalsekretær Sturla J. Stålsett svarer følgende til NtB og flere nettredaksjoner: - En ordning der det blir forbudt for enkelte grupper å tigge vil være ekstremt stigmatiserende og urettferdig for dem som ikke får tigge ( ). Dersom det bestemmes av hudfarge og nasjonalitet, vil det være i strid med helt grunnleggende rettsprinsipper, understreker Stålsett. Grillfest på Børsens brostein Den lille parken foran Oslo Børs blir en ettermiddag i august gjort om til festområde, og gjestene er rusavhengige og personer fra Oslo gatemiljøer. Omkring 300 gjester koser seg i ettermiddagssola med helstekt lam og hyggelig samtale. Ansatte fra Sodexo, Norske Shell, Fred. Olsen og Oslo Børs er for anledningen verter og servitører. - Det betyr noe å bli satt pris på og å bli invitert i stedet for å bli jaga, er en av mange positive reaksjoner fra gjestene. September: Bordets gleder på St. Hanshaugen Frvilligsental Oppfordrer til å lese for eldre Kirkens Bymisjon og kommunikasjonsfirmaet EMC lanserer prosjektet 60 minutter, som skal rekruttere frivillige til å lese for beboere på Bymisjonens sykehjem og møtesteder for eldre. Gjennom Facebook-kampanjen håper Kirkens Bymisjon å skape gode møter mellom unge mennesker og den eldre generasjon. Forfatter Anne Holt er ambassadør for kampanjen og deltar under lanseringen på St. Hanshaugen eldresenter. Ta et fat og la det vandre Åtte, ti, tolv, fjorten personer samlet til lunch på St. Hanshaugen frivilligsentral. Ordet lunch er ikke dekkende for det som skjer rundt kjøkkenbordet hver torsdag i timen fra kl Noen ganger enda lenger Dette er ett måltidsfellesskap, ett gjestebud i beste bymisjonsånd. Her teller ikke titler eller stillinger, her er alle likeverdige, her byr folk på seg selv. I denne hellige timen er det de fire t-ene som gjelder: tid, tilstedeværelse, trygghet og tillit. Et nytt kjøkkenbord er innkjøpt for kroner fire hundre på finn.no. Det gamle var rett og slett utslitt etter utallige luncher og en god del middager. Her er ingen spisse hjørner er strenge blikk som stenger noe ute. Vi sitter rundt det store ovale bordet, og sender hverandre fatene: kaffen, brødet, osten, syltetøyet. Den ene etter det andre sendes rundt sammen med varme blikk, smil, småprat og latter. Her er levende ord rundt ett levende bord. Her er et sted å være, en sone fri fra mas og krav. Selvsagt må noe gjøres, noe må stelles i stand: mat legges på fat, stoler settes på plass. Ofte er det en ekstra godbit; litt varmmat, en delig kake. Alt gjøres som frivillig innsats, her er flere naturlige hjelpere som ikke ønsker at det skal snakkes for høyt om deres gjerning. Også betalinga er på fellesen: Til slutt sendes kaffekverna rundt bordet og alle legger noen kroner i skuffen. Første torsdag i måneden går veien fra kjøkkenbordet til en oval sirkel rund lystenningsstedet i stua. Det tennes lys for den enkelte med navns nevnelse. For de som er til stede og de for som hører med i fellesskapet, men som ikke er her akkurat i dag. Vi tenner lys for våre kjære, for det som skjer i samfunnet rundt oss og for den store verden som vi alle er en del av. Vi synger litt og deler gode ord med hverandre. Det er bedre å tenne lys enn å stirre seg blind på mørket. Store ting skjer i Bymisjonen og i byen vår, store arrangementer med pressoppslag og medie-fokus. Men rundt omkring skjer også et hav av beskjedne samlinger som har stor verdi, som bokstavlig talt er livsviktige. Noe er stort og flott, men det meste er smått og godt! sier Jorid, lederen på frivilligsentralen. Olga Tvedt bymisjonsprest 14 15

9 De vakreste barna i skogen er mine Hver synes best om sine barn fortelles i eventyret om jegeren og myrsnipa, et av våre kjente og kjære folkeeventyr. Det er en kort og trist fortelling men likevel vakkert og uforbeholdent om morskjærlighet. Myrsnipa er et eventyr. I Kirkens Bymisjon er Myrsnipa også et møtested for barn og foreldre under FORUS - senter for barn, unge og familier. Hovedmålsettingen for Myrsnipa er å tilrettelegge for gode og trygge samvær mellom foreldre og barn. Det hele startet i 2002 som et tilbud rettet mot kvinner som hadde samværsrett, men ingen plass å treffe barna. Kvinnene på Natthjemmet snakket ofte om sine barn og flyktige samvær som sjelden fikk ro og kvalitet over seg. Nå har Myrsnipa to besøksleiligheter der foreldre kan være sammen med barna under forhold som ligner mest mulig på et vanlig hjem. Myrsnipa samarbeider med samtlige barnevernkontor i Oslo og har i 2009 hatt 1150 samvær mellom 210 barn og 194 foreldre. Mange av våre prosjekter og tiltak oppstår som kreative og gode ideer bygget på erfaringer våre brukere har formidlet. Flere av disse innovative grundervirksomhetene har fått stor spredning i Bymisjonene landet rundt slik også med Myrsnipa. Både i Vestfold og Trondheim er Myrsnipa nå godt i gang. Det er lettere å starte opp et prosjekt enn å få varig tilskudd til det. Og da er det ekstra gledelig når 360 Interflora butikker i landet har gått sammen om å støtte dette arbeidet og blomsterhandlerne har samlet inn kr til Myrsnipetiltakene i Kirkens Bymisjon. Myrsnipa har på denne måten fått støtte til å utvikle arbeidet med samvær mellom innsatte i fengsler og deres barn. Det er fint at barn kan slippe å gå gjennom fengselsporter for å være sammen med foreldrene sine. Tidlig hjelp Det er dessverre ikke alt innovativt og viktig nybrottsarbeid vi får finansiering til. Nanna-Maries hjem er et bymisjonstiltak med lange tradisjoner og som på bakgrunn av erfaringer la om til et innovativt arbeid for å kunne sette inn hjelpen så tidlig som mulig overfor spedbarn og familier. Hensikten var å yte et tilbud der det ikke var påkrevd en henvisning fra offentlige instanser og der en viktig del av tilbudet var tett oppfølging i hjemmet. Det er beklagelig at det ikke lar seg gjøre å finne offentlig finansiering av et forebyggende tiltak som tidlighjelpen Nanna-Marie. Dette er et eksempel på hvordan eksterne rammevilkår og finansieringsordninger spiller inn og begrenser hvilken form for bistand vi i Kirkens Bymisjon kan tilby til ulike grupper. Det er også et eksempel på at det er særlig vanskelig å få økonomisk støtte til tidligintervensjon og forebyggende tiltak bygget på frivillighet, selv om disse lønner seg både i den enkeltes liv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nytt dagtilbud i Maridalen Kirkens Bymisjon nye dagtilbud for personer med begynnende demens, Grønn Omsorg, starter opp på Skjerven gård i Maridalen. Prosjektet er det første i sitt slag i Oslo og har plass til seks deltakere. Oslo kommune finansierer driften. - Gården er et eldorado, med dyr, turstier og mange muligheter for aktivitet, sier prosjektleder Anita Ellefsen. Åpner psykiatrien mot gata Kirkens Bymisjons nye lavterskeltilbud til de mest utsatte rusavhengige i Oslo sentrum, 24SJU åpner i begynnelsen av september. Det døgnåpne tilbudet skal særlig ha fokus på tilgjengelig omsorg og veiledning, og gatenær psykiatrisk bistand. 24SJU er resultatet av et direkte initiativ fra helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. - Med dette stedet kan vi møte de som sliter mest, og si: Det finnes et sted som alltid er åpent der du kan få hjelp når du trenger det, sier Hanssen. Vi etablerer imidlertid nå et helt nytt tiltak, Familiehuset Nanna-Marie som skal drives etter ny lov fra 2010 om regulering av barneverntiltak. Denne loven ønsker vi velkommen og tror den kan være med på å gjøre arbeidet med spedbarn og familier økonomisk bærekraftig og forutsigbart for de barna og familiene som blir henvist gjennom barnevernet. La oss håpe de blir henvist så tidlig som mulig. av Hildegunn Dømbe Hermansen avdelingsdirektør Mangfold & Oppvekst Bymisjonen i nytt utseende Kirkens Bymisjon presenterer sin nye grafiske profil som frontes av en oransje logo og slagordet Rom for alle. Den nye profilen gjør seg gjeldende på alle flater hvor Bymisjonen presenterer seg selv. Kirkens Bymisjons symboluttrykk med brostein, lys, kors og hjerte blir beholdt, men får nye uttrykk i et eget bildesett

10 På internett for første gang Noen av Norges fremste IT-eksperter har brukt fritiden på å lære innvandrerkvinner å bruke internett. Arbeidslinja i gang på Lillestrøm Bymisjonssenteret på Romerike oppretter Arbeidslinja. Tiltaket finansieres av NAV og blir et slags mellomledd mellom sysselsettingstiltaket Arbeidslaget og NAVs kvalifiseringsprogram. - For det første har vi lenge savnet en link til NAV-systemet. For det andre har Arbeidslaget blitt så stort at det er mange personer vi ikke får tid til å følge opp skikkelig. Og for det tredje er flere av arbeidstakerne så flinke og dyktige at de både kan og bør ta et skritt videre, sier daglig leder Jarl Bøhler. Oktober Bymisjonsdelegasjon til Romania I oktober reiser en delegasjon med styre- og stabsfolk fra Kirkens Bymisjon Oslo på studiereise til Romania. Bakgrunnen er sosiale utfordringene knyttet til Rom-befolkningen, som over lang tid har preget også norske miljøer. Erfaringen fra samtlige møter er at fattigdom er den viktigste bakgrunnsfaktoren for at mennesker settes i sårbare situasjoner og utnyttes i menneskehandel. Hvordan fungerer en mus? Hva er internett? Hvordan sender man en e-post? For de pakistanske kvinnene som sitter foran skjermene i IT-selskapet Sterias lokaler høyt oppe i Postgirobygget, er svarene med på å åpne en helt ny verden. - Jeg kan ingenting om data, men jeg liker å lære. Det er interessant, sier Nasreen Akhtar mens hun får hjelp av IT-konsulent Shomaila Kausar til å finne adressen til Tøyen legekontor på gulesider.no. I løpet av vinteren var 38 innvandrerkvinner tilknyttet Kirkens Bymisjons flerkulturelle senter Primærmedisinsk verksted på kurs hos IT-selskapet for å lære å sende e-post, lese aviser fra hjemlandet, finne adresser på gulesider og bruke oversettingsprogrammet til Google. En av senterets målsetninger er å gi innvandrerkvinner økt kontroll over eget liv og helse, og motvirke isolasjon. Barneoppdragelse Tahira Iqbal fra Primærmedisinsk verksted mener internett har skapt en generasjonskløft som det er viktig å begrense. Grunnleggende opplæring i data er derfor midt i blinken for å hjelpe kvinnene til å vinne tilbake kontroll i et nytt og fremmed samfunn. - Barna våre kan data. De kan si at de gjør lekser, mens de i stedet surfer rundt og snakker med hvem som helst - uten at mødrene skjønner hva som skjer. Derfor er det viktig å ha innsikt i hva barna driver med på internett. Det handler om barneoppdragelse, sier hun. Hun forteller at de ansatte på Primærmedisinsk verksted bruker mye tid på å hjelpe innvandrerkvinnene med å betale regninger, finne adresser og holde kontakt med offentlige instanser. - Hvis de i alle fall kan lære å betale regninger selv, er det en god hjelp. Men de trenger mer kursing og repetisjon, sier hun. Helsesenteret åpner dørene Helsesenteret for papirløse migranter tar imot de første pasientene i oktober. Senteret, som er bemannet av frivillig helsepersonell, er åpent en tirsdagskveld i uka. I løpet av årets siste uker får 29 pasienter hjelp gjennom totalt 90 konsultasjoner. Det er Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors som står bak senteret. November: Kjemperespons på Facebook Medlemmene strømmer til Bymisjonens side på Facebook etter en vervekampanje. I løpet av to uker passerer gruppen fans /tilhengere. Dette er en ypperlig måte å komme i dialog med Bymisjonsvenner over hele landet. - Det har vært en fantastisk repsons og mange hyggelige tilbakemeldinger de siste dagene, forteller markedssjef Hans Jacob Torkildsen. 18 Fra bollebaking til datakurs Samarbeidet mellom Kirkens Bymisjon og Steria begynte da de ansatte i IT-selskapet på eget initiativ bestemte seg for å bake boller til rusavhengige. Året etter kom selskapet med tilbud noe de kan mye bedre enn å bake boller, nemlig å formidle kunnskap om data. - Dette gir mening på en helt annen måte, sier personalansvarlig Hilde Solberg Holm. Hun viser til at internett er et så sentralt verktøy i samfunnet at man blir satt helt på sidelinjen dersom man ikke behersker det. - I dag kan du nesten ikke betale regninger, levere selvangivelsen eller fylle ut søknader, uten å beherske internett. Jeg tror kursene kan hjelpe kvinnene til å holde kontakt med både fortiden og fremtiden, sier hun. Det frivillige arbeidet er også med på å skape stolthet og bygge kultur innad selskapet, forteller Holm. Kurskveldene ble en snakkis i kantina og noe til og med toppsjefen ved hovedkontoret i Paris trekker frem i sine festtaler. - Jeg blir nesten rørt når noen av Norges fremste IT-eksperter, med solid utdannelse fra NTNU, har lyst til å bruke fritiden til å lære andre hvordan man sender en e-post, sier hun. Tekst og foto: Atle Briseid Nasreen Akhtar og Shama Butt får hjelp av IT-konsulent Shomaila Kausar til å finne adressen til legekontor på gulesider.no. 19

11 Olavstipend til bymisjonsprest Kirkestatsråd Rigmor Aasrud deler ut Olavstipend til Anne Helene Jørstad for prosjektet Så ta da mine hender og før meg frem. Jørstads prosjekt handler om hvordan mennesker med demens selv forteller om sin tro og en formidling av hvordan det kan legges til rette for trosliv hos mennesker med demens. Møtestedet kafé i Skippergata - et sted for nye muligheter. AUGNEBLENKOMSORG Avdeling Helse & Sosial spenner over eit breidt spekter av verksemder, i 2009 fekk vi enno eit nytt tiltak, 24SJU. Dette er eit tiltak for dei mest utsette rusavhengige og målsettinga er god samhandling for mennesker med rus- og psykiske lidingar, og gjere eksisterande behandlingstilbod tilgjengelege for folk i overgongen mellom gata og behandlingssystema. Eit sentralt kjenneteikn er spesialistkompetanse på lågterskelnivå. Viktig er også at det er ope 24 timar i døgnet. I tillegg til 24SJU utvida vi buoppfølginga ved at det vart oppretta butiltak både i Pilestredet og Bogstadveien. Vi ynskjer at gode overgongar skal vere kjenneteiknet ved arbeidet vårt. Overgongar er kritiske for oss alle. Å vere på veg, i mellomposisjon kan vere krevjande. I desse overgongane er det godt å vite at vi har nokon saman med oss. Vi i Kirkens Bymisjon vil vere til stades når folk treng oss. Vi vil også at alle skal ha ein trygg bustad. Difor er satsinga vi har hatt i 2009 grunnlaget for å gi betre tilbod til alle rusavhengige, både til dei som ynskjer seg inn i behandling og til dei som treng omsorg og bistand i augneblenken. Vi skal drive gode lågterskeltiltak der rusavhengige erfarer respekt og omsorg. Like viktig er det å vere med å gi rusavhengige gode behandlingsforløp som tek vare på samansette og varierande behov. Dette inneber at vi ikkje må tenkje rusbehandling som ei rett line frå ein stad til ein annan. Det er skilnad på å operere ei hofte og verte behandla for rusavhengigheit. Av og til får ein inntrykk av at det burde vere slik: dop avgifting - behandling rehabilitering frisk! Nei dette er ein veg som går opp og ned og av og til med kraftige sidespor. Nettopp fordi det er ein kronglete veg, er behovet for god samhandling på alle nivå mellom ideelle, stat og kommune stort. Det må lagast saumlause ordningar slik at samhandlinga ikkje vert hindra av betalingsordningar eller byråkratiske tersklar. For den rusavhengige er det krevjande å gå inn i behandling og det inneber mange utfordrande overgonger. I eit liv der rus har fått ein sentral plass er tid underordna. Å møte til avtalt tidspunkt kan vere umogleg. Å bli verande i avrusing er ikkje sjølvsagt. Kroppen protesterer, tilliten til eiga meistring er sviktande og dei dårlege erfaringane med hjelpeapparatet vert påtrengande. På samme vis er overgongen etter behandling krevjande fordi kompetansen og erfaringane frå behandlinga skal omsettast til praktisk kvardagsliv ute i samfunnet. Det er viktig å gi folk rett til å freiste mange gonger før ein finn ein god måte å leve sitt liv. Utfordringa i dette arbeidet er å vere der, gå saman med, gå ved sidan av. VIKTIGE OVERGONGER For å kome inn i behandling, må ein få tilgong til avrusing eller avgifting. Det er eit stort paradoks at rusavhengige må vente i månader på akuttbehandling. Dette må det gjerast noko med, og pasientar som har rett til døgnbehandling må få tilgong til avrusing i forkant utan ventetid. Pasientar som har rusepisoder i behandlingsforløpet, må få rask tilgong til avrusing slik at dei kan kome tilbake til behandling. Og det må vere slik at slitne og forkomne rusavhengige må få tilgong til avrusing/skjerming sjølv om dei ikkje har eit avklart behandlingsforløp framfor seg. Kirkens Bymisjon er ein stor aktør i rusfeltet, vi forvaltar store ressursar på vegne av stat og kommune og vi brukar mykje av innsamlingsmidla innanfor dette feltet. Vi skal både gi augneblenkomsorg og gode behandlingopplegg. Og vi skal avdekke og påverke for at det skal verte betre. Vi er på veg, men det ligg store oppgåver framfor oss! av Oddrun Remvik avdelingsdirektør Helse & Sosial Lanserer Lys i Mørket-låt Kjernen i årets Lys i Mørket-aksjon er en duett mellom Maria Solheim og Hans-Erik Dyvik Husby. Sangen Rom for alle er en sterk låt om å våge å møte blikket til medmennesker som strever med livet sitt. Den lanseres bredt i landets radio- og tv-medier, og spilles inn som musikkvideo med skuespillere fra Kirkens Bymisjons virksomheter. Platekompaniet selger CD-singelen over disk og på nett. Sangen topper VG-lista og selger til dobbel platina. Desember: Vakkert og verdig på Verdens aidsdag Hans-Erik Dyvik, Husby Shabana Rehman og Nicolai Cleve Broch er blant artistene som bidrar under solidaritetsgudstjenesten i Trefoldighetskirken på Verdens aidsdag. - I år blir ikke Jesus født i en stall, men på et asylmottak, av foreldre med HIV, sier gateprest Carl Petter Opsahl i sin preken

12 EN DAG PÅ 24SJU Det døgnåpne tilbudet 24SJU åpnet i september. Den åpne døra i Oslo sentrum vender ut mot de mest utsatte i rusmiljøene, og særlig de som trenger psykisk helsevern i tillegg til oppfølging for rusproblemer. Her jobber fagfolk på flere felt med mottoet: Lav terskel - høy kompetanse. Mye kan skje på kort tid i de åpne lokalene... Brosteinprisen til jusprofessor Kristian Andenæs får Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjon for sitt mangeårige engasjement for marginaliserte grupper og minoriteter. Rusavhengige, fattige, rombefolkning og hjemløse er grupper han særlig har vært opptatt av. - Kristian Andenæs tar med stor faglig tyngde og personlig engasjement initiativ for å sikre gode livsvilkår og rettigheter for folk i utsatte grupper, heter det i begrunnelsen for prisutdelingen. Det er morgenmøte, kvelds- og nattrapporten gjennomgås. Ole-Fredrik, Anne og Stian har fått være over i natt. Ole Fredrik skal tilbake til behandlingsstedet har hatt et avbrudd, men tok rask kontakt med oss og får komme tilbake til behandlingsstedet i dag. Vi skal følge ham på toget. Anne og Stian er et ungt par, de har bostedstilhørighet i en sørlandskommune, men vil ikke reise hjem. Vi skal prøve å jobbe mer med kontakten med dem og hjelpeapparatet i hjemkommunen. En god ide da å la dem være her over natta. Sover Ute. Morten stormer inn døra. Han er på humør i dag litt vel mye humør, har problem med å holde styr på armer og bein og har mye å fortelle. Går rundt i rommet og prater og diskuterer med alt og alle. Så dukker Astrid opp. Hun er sint, veldig sint. Norge og Europa får sitt pass påskrevet. Ola og Guri kommer inn døra, de går rett bort til serveringsdisken. Er veldig sultne, forteller at de har ligget ute i natt det var ingen hybelhus som hadde ledige plasser for par det er det sjeldent. Da foretrakk de å sove ute, ville ikke sove hver for seg. For øvrig har de også fått beskjed om at de ikke kan benytte seg av hybelhusene lenger, de er ikke fra Oslo og har fått beskjed om at de må reise tilbake til sin hjemstedskommune. De er fra ulike steder i landet og ønsker å finne et sted å bo sammen de vil ikke bo i sine hjemkommuner. Etter hvert dukker også Arve, Kjell, Lars, Martin, Tone, Hilde og Dag opp. Alle vil ha ei brødskive eller en tallerken havregryn. De må ha en pause fra byens kaos og vandring. Har fått tak i det de trenger for å holde seg friske til natta. Dag har vi et samarbeid med i forhold til søknad om uføretrygd. Martin har mistet sin kommunale leilighet på grunn av bråk og manglende innbetaling av husleie. Kjell er innom hovedstaden for å få tak i stoff sier han skal reise hjem i dag. Arve setter seg i et hjørne, vil sitte i fred det er tydelig at han har en dialog med noen vi ikke ser. Hilde gråter, sier hun trenger noen å prate med. En ansatt tar henne med til et annet rom. Tone vil gjerne låne telefonen. Sier hun skal ringe fosterhjemmet for å høre hvordan datteren hennes har det. Klokka er blitt Glassengler på kjøpesenter Arbeidstakerne i Englekoret på Lønn som fortjent selger engler til julegavehandlere på kjøpesenteret Steen & Strøm. Kjøpesenteret bruker også glassenglene til å smykke ut ett av sine utstillingsvinduer. av Kirsten Frigstad, leder av 24SJU Den brede døra til 24SJU er nær gata midt i sentrum - og kan åpnes hele døgnet

13 Styret VIRKSOMHETER - STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO UTENFOR OSLO: BYMISJONSSENTERET PÅ ROMERIKE, VESLELIEN I BRUMMUNDAL AMMERUDHJEMMET GRØNN OMSORG - SKJERVEN GÅRD STOVNER FRIVILLIGSSENTRAL Grefsen Stig Torhild Skogsholm Leder Knut Isachsen Ansatt Olav Molven Ingeborg Rokkones Rikke Lassen Nestleder Anne Karen Jenum Peder Nustad Gerd Rønsen Ansatt Hengsenga Holmen Bygdøy Kongsgard Bygdøy Skøyen østre Skøyen Oscarshall 150 Ris 168 Vestre Gravlund 161 E18 St. Hanshaugen Vigelandsanlegget Kongen Dronningen Bygdøynes Gaustad FORUS- HEGGELI BARNEHJEM BYBO BOLIGER ULLERN FRIVILLIGHETSSENTRAL Frogner Filipstad Blindern Vestre Aker Vika Ullevål Akershus slott Ullevål BYBO BOLIGER Fagerborg BPR Aker brygge sykehus BPR-TÅSEN NATTHJEMMET Ila Frogner- parken Gamle Aker Sagene Bjølsen Grünerløkka Torshov ST. HANSHAUGEN ELDRESENTER Storo Sinsen Hasle Disen Lofthus Aker sykehus Tonsen H7- KORTTIDSTILBUD Grefsen RUSFELTET. A-SENTERET MYRSNIPA 4 HELSESENTERET FOR PAPIRLØSE MIGRANTER NATTERGALEN AKSEPT UNIKUM AS ENGELSBORG ELDRESENTER SOFIENBERGSENTERET ST.HANSHAUGEN FRIVILLIGSENTRAL Refstad Økern Løren Psykiatrisk døgnrehab 163 søndre Hovin Ulven Årvoll Høyenhall Risløkka Grorudbanen BYBO BYBO BOLIGER Tøyen BYBO BOLIGER Botanisk hage BYBO BOLIGER og museum 162 BATTERIET KIRKENS SOS AKTIVITETSHUSET PRINDSEN BYMISJONSSENTERET TØYENKIRKEN / LØNN SOMFORTJENT Østre Teisen Domkirken SAFIR gravlund Stortinget PMV FORUS ROBUST Kampen Rådhuset Grønland NADHEIM MØTESTEDET GATEJURISTEN KIRKENS BYMISJON Oslo S HOVEDKONTOR 24 SJU VÅLERENGEN BO- OG SERVICESENTER SPORET - OSLO S Etterstad PÅRØRENDESKOLEN Vålerenga Bryn ENGA OMSORGSSENTER ST. HALVARDSHJEMMET E6 Østre Aker 190 Alna Linderud Vollebekk nordre Skøyen søndre Kolås Tveita Alnabru Godlia Vippetangen Gamlebyen Herbern Hovedøya Simensbråten Manglerud Aud Tønnesen Sturla J. Stålsett Generalsekretær Dyna Hukodden 0 3 km «CAMP HUDØY» - TJØME I VESTFOLD VIRKSOMHETER I ØSTFOLD: NYBØLE, ORIOGOSENTERET, LARKOLLEN UNGDOMSPSYKIATRISKE BEHANDLINGSHJEM Ekeberg BEKKELAGSHJEMMET Ryen varde Ryen SKOVHEIM ALLSENTER+BARNEHAGE FORUS - SENTER FOR BARN, UNGE OG FAMILIER Kartagena / Statens kartverk UNGDOMSBØLGEN SØNDRE NORDSTRAND 25 24

14 Aktivitetsregnskap 2009 (Alle tall i hele 1000) hhstiftelsen Kirkens Bymisjon Konsernet Kirkens Bymisjon Bymisjon Konsernet Kirkens Bymisjon Stiftelsen ANSKAFFELSE AV MIDLER Statlige tilskudd Kommunale tilskudd Andre tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på: Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål: Aktiviteter som skaper inntekter Finans og investeringsinntekter Andre inntekter SUM MIDLER Aldring og kultur Arbeidstiltak Barn og unge Boligtiltak Frivilligsentraler HIV-tiltak Prostitusjonstiltak Psykisk helsevern Rusbehandling Væresteder Sosiale tiltak (andre) Kirke og kultur FORBRUKTE MIDLER Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål Tilskudd, bevilgninger mv. til oppfyllelse av organisasjonens formål Kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet: Aldring og kultur Arbeidstiltak Barn og unge Boligutvikling Frivillighetssentraler HIV-tiltak Prostitusjonstiltak Psykisk helsevern Rusbehandling Væresteder Sosiale tiltak Diagram Kirke og kultur Administrasjonskostnader % Finanskostnader SUM FORBRUKTE 40 MIDLER % ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT ,3 2,2 Beregnet administrasjonsprosent 2,9 2,1 89,4 90,5 Beregnet formålsprosent 90,2 91,1 1 % 3 % 7 % 1 % 5 % Stiftelsen presenterer årsregnskapet etter aktivitet i henhold til regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Stiftelsen viser et overskudd kr 2,7 mill mot underskudd kr 3,3 mill i Konsernet viser et overskudd kr 8,1 mill for 2009 mot kr 1,4 mill i Bedret resultat totalt sett i forhold til 2008 skyldes bl.a. bedret finansresultat samt spesielle forhold som at det i 2009 er mottatt kompensasjon for økte pensjonskostnader fra oppdragsgiver for både 2008 og Stiftelsens totalkapital var ved utgangen av året kr 858 mill, en økning fra kr 847 mill året før. Konsernets totalkapital var kr 891 mill mot kr 875 mill året før. Den økonomiske og finansielle stilling danner et godt grunnlag for driften framover og gir støtte til den vedtatte strategiplanen. er beregnet som administrasjonskostnader delt på sum forbrukte midler. Formålsprosenten er beregnet som forbrukt til formålet delt på sum forbrukte midler. Aldring og kultur Innsamlingsprosenten er beregnet slik: Arbeidstiltak Innsamlede midler (brutto inntekt, inkl naturalia) fratrukkert kostnader til innsamlinger (direkte kostnader inkl fordelte felleskostnader) = disponibelt til formålet, regnes i prosent av innsamlede midler Barn og unge Boligtiltak Frivilligsentraler HIV-tiltak Prostitusjonstiltak Psykisk helsevern Rusbehandling Væresteder Sosiale tiltak (andre) Kirke og kultur Stiftelsen SKBO 2009 Beregnet administrasjonsprosent: 3, Beregnet formålsprosent: 89,9 % Innsamlingsprosent: 73,5 % For nærmere informasjon om økonomiske forhold vises det til fullstendig årsregnskap på våre nettsider: Diagram 3 Slik brukes midlene 40 % 1 % 3 % Aldring og kultur Barn og unge Frivilligsentraler Prostitusjonstiltak Rusbehandling Sosiale tiltak (andre) 27 % 7 % Arbeidstiltak Boligtiltak HIV-tiltak Psykisk helsevern Væresteder Kirke og kultur 7 % 1 % 5 % Aldring og kultur Barn og unge Frivilligsentraler Prostitusjonstiltak Rusbehandling Sosiale tiltak (andre) Organisasjonskart Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Stiftelsen Kirkens Bymisjon Aksept senter for alle berørt av hiv. Psykososialt tilbud med dag- og døgnavdeling. Batteriet selvhjelpssenter for grupper som er sosialt ekskluderte pga dårlig råd, eller som er truet av fattigdom. Bymisjonssenteret Romerike treffsted for rusavhengige. Bymisjonssenteret Tøyenkirken hverdagsmenighet og kirke på gata. Lønn som fortjent sysselsettingstiltak for rusavhengige i Oslo sentrum. Arbeid og lønn på dagen. Sporet kontakttilbud med trivsel, trygghet og helse på Oslo S. Forus - senter for barn, unge og familier: Familiehuset Nanna-Marie forebyggende heldøgnsinstitusjon for familier henvist av barnevernet Forus Frivillighet prosjekter hvor frivillige medarbeidere er ressurspersoner for barn, unge og familier. Forus Tiltaksutvikling utvikler nye tiltak som ikke finnes, på oppdrag fra Barneverntjenesten. Heggeli barnehjem/ Familiebaser barnehjem og familie-baser for oppvekst. Arbeidstiltak Boligtiltak HIV-tiltak Psykisk helsevern Væresteder Kirke og kultur Robust tilbud til barn og unge som opplever en bekymring, og til nettverket rundt dem Eiendom, informasjon, IKT, marked, fagutvikling, personal, økonomi Mangfold & Oppvekst Myrsnipa møtested for foreldre og barn, for barn under barnevernets omsorg. Helsesenteret for papirløse migranter helsetilbud til migranter som ikke oppsøker eller får bistand av offentlig helsetilbud. Samarbeid med Oslo Røde Kors. Kirkens SOS i Oslo et menneske å snakke med når livet er som verst. Krisetelefon, internettjeneste, sjelesorg ved frammøte. ROM - samtaletilbud for lesbiske og homofile. Nadheim senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. Primærmedisinsk verksted senter for helse, dialog og utvikling. Ungdomsbølgen frivillighetssentral for ungdom på Mortensrud og Klemetsrud. Skovheim barnehage pedagogisk tilbud til 58 barn fra 3-6 år i Nordstrand bydel. Stovner Frivilligsentral synlig, mangfoldig og flerkulturell virksomhet som engasjerer til frivillig innsats og deltakelse. Ullern frivilligsentral forbedring av lokalsamfunnet gjennom økt frivillig innsats. Aktivitetshuset Prindsen uformelt miljø- og aktivitetstilbud for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. A-senteret tilbud til pasienter med rusmiddelproblemer i hovedsak knyttet til alkohol. Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering (BPR) Avdeling Louisegate, Avdeling Tåsen psykiatrisk bo- og rehabiliteringstilbud for unge voksne. ByBo - Kirkens Bymisjons virksomhet for drift og utvikling av tilbud på det boligsosiale området. Driver booppfølging i: Schandorffsgate selvstendige boenheter for mennesker med sammensatte problemstillinger (rus/ psykiatri) Bogstadveien, Pilestredet, Thaulows vei og Steenstrupsgate - boliger for sosialt vanskeligstilte. Nattergalen hjem for kvinner med psykiske problemer og rusbruk. H7 kortidstilbud for rusavhengige rusfritt korttidstilbud som gir mulighet til endring av livssituasjon. Gatejuristen fri rettshjelp i rus- og gatemiljøene. Kirkens Bymisjon Enga bo- og omsorgstilbud for rusavhengige uten fast bolig. Helse & Sosial Hudøy feriekoloni/stiftelsen Hudøy gir gode ferieopplevelser til ca 1400 Oslobarn. Larkollen barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjem behandlingstilbud for ungdom fra år. Nybøle tilbyr spesialisert behandling til pasienter med samtidig rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser). Møtestedet kafé med sosialfaglig profil, treffsted for mennesker som oppholder seg i Oslo sentrum Natthjemmet tilbud til kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet. Origosenteret behandling for rusavhengige. Tilbud til par, enkeltpersoner, familier med barn og gravide. Familieavdelingen har egen barnehage. Safir sentral for frivillige på russektoren. Samarbeid med Oslo Røde Kors Veslelien institusjonsbasert behandling for rusavhengige. Bredt skole- og arbeidstreningstilbud med fokus på attføring. 24SJU Døgnåpent helsetiltak innen rus og psykiatri. Representantskap Styre Generalsekretær Ammerudhjemmet boog kultursenter sykehjem med dagsentre og kultursenter. Møtested mellom generasjoner, kulturer og mennesker i bydel Grorud. Bekkelagshjemmet sykehjem med dagsenter og en flott sansehage som er i flittig bruk. Engelsborg eldresenter treffested for godt voksne. Et tilbud for hjemmeboende eldre i bydel Grünerløkka. Pårørendeskolen kurs- og kontaktsenter for pårørende og helsepersonell i demensomsorgen. Grønn omsorg er et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens i en tidlig fase av sykdommen. Dagtilbudet holder til på Skjerven Gård i Maridalen Sofienbergsenteret sykehjem og ressursbase for eldre, med dagsenter og rehabiliteringsavdeling. Omsorgsboliger og storkjøkken. Aldring & Kultur St. Halvardshjemmet sykehjem i historiske Gamlebyen. Skovheim Allsenter kafe og kulturog servicetilbud i tilknytning til eldreboliger på Nordstrand. St. Hanshaugen eldresenter et møtested for seniorer på St.Hanshaugen. Senteret er en del av tiltakskjeden for eldre i bydelen. St. Hanshaugen frivilligsentral senter for frivillig aktivitet. Formidler frivillige til Bymisjonens virksomheter og i bydelen. Vålerengen bo- og servicesenter nærmiljøets ressurssenter for eldre. Sykehjem som også har korttidsplasser og dagsenter. Unikum AS - en tradisjonsrik arbeidsmarkedsbedrift med komplett tilbud innen avklaring, kvalifisering, arbeidsrettede tiltak og tilrettelagt arbeid.

15 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugaten 3, 0152 Oslo Tlf.: Kirkens Bymisjon I Tollbugata Oslo I Tlf: I