Vold mot eldre. Rådgiver Grete Ystgård. Nidaroskongressen 18 oktober 2017

Transkript

1 Vold mot eldre Rådgiver Grete Ystgård Nidaroskongressen 18 oktober 2017

2 Vold mot eldre Overgrep mot eldre har eksistert til alle tider og i alle samfunn! Når ble det tema for fag- og forskning?

3 Definisjonen på norsk Defineres som en enkeltstående handling, gjentatte handlinger eller mangel på riktige handlinger som forårsaker skade, nød eller lidelse hos en eldre person. Overgrep skjer i et forhold hvor det i utgangspunktet er en forventing om tillit. Overgrepene kan være fysiske, psykiske, sosiale, materielle, seksuelle og/eller omsorgssvikt. (WHO 2002)

4 Omfang Forekomststudier gjennomført i Storbritannia og Irland de siste fem årene indikerer at mellom to og fire prosent av befolkningen over 65 år utsettes for vold eller andre former for overgrep. Overført til norske forhold vil dette si at anslagsvis eldre kvinner og menn er utsatt for vold eller overgrep i løpet av et år. (O Keeffe et al., 2007; samt Naughton et al., 2010)

5 Folkemengde pr.1. januar Trondheim kvinner og menn over 70 år 2017 Personer 1601 Trondheim Menn år år år år eller eldre 5 Kvinner år år år år eller eldre 21

6

7 Geir Aas, forsker ved Politihøgskolen, mener at vold mot eldre er et svært interessant tema for politiforskningen. Fenomenet setter yrkesetikken til politiet på en ekstrem prøve.

8 Ulike typer vold mot eldre «the various forms of abuse»: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Økonomiske overgrep Omsorgssvikt (WHO, Torontoerklæringen 2002).

9 Hvem er utøver av volden? Partner Barn Barnebarn Andre familiemedlemmer Bekjente (Jonassen og Sandmoe 2012)

10 De eldres holdninger til volden Hvis ikke fysiske overgrep eller trusler, unnlater å karakterisere disse som overgrep. De eldre ser ikke på seg selv som ofre, hvis overgrepene utføres av familie. Unnlot å bryte ut av forholdet på grunn av - håp om bedring - hensyn til barna, emosjonelt knyttet til begge foreldre (Jonassen og Sandmoe 2012)

11 Syntes synd på overgriper Hovedfunn studie Følte seg forpliktet til å ivareta vedkommende Overgrep fra naboer eller bekjente: - unnlot kontakt med overgriper - flyttet fra stedet Eldre utsatt for strukturelle overgrep følte maktesløshet overfor tjenesten/systemet. Problemene syntes å medføre negativ helseeffekt for mange av de eldre Ønsker sterkere involvering fra helse- og omsorgstjenestene (Jonassen og Sandmoe, 2012)

12

13 Intervjuer med ledere, pleiere og andre ressurspersoner. Formidle konkrete og praktiske tiltak og anbefalinger. Mistanke om overgrep avdekkes gjennom direkte observasjoner. Vanskelig å vurdere om utsatt for overgrep spesielt ved kommunikasjonsproblemer. Usikre på hvordan håndtere. Lederne er sentrale for å avklare saken og for at aktuelle tiltak blir iverksatt. Fastlegen den viktigste samarbeidspartner utenfor egen tjeneste.

14 Privatiserte holdninger 1000 eldre personer svarte på et spørreskjema; medlemmer i Pensjonistforbundet. Handlingene ble ikke definert som overgrep, men kan aksepteres ut fra situasjonen. Eldres rett til selvbestemmelse kan komme i konflikt med og må vike for andre mer praktiske hensyn. De var muligens ikke, er oppmerksomme på volds- og overgrepsproblematikken eller hadde urealistiske forestillinger om forekomst og alvorlighetsgrad. De mente at vold mot eldre må tolereres, enten pga forhold knyttet til overgriper eller fordi de synes offeret har gjort seg fortjent til å utsettes for overgrepene. At de opplever overgrepene som en privat-sak som de ikke ønsker at andre skal få innsyn i eller gripe inn i.

15 Økonomiske overgrep Økonomisk utnytting Tyveri av verdisaker og penger Salg av eiendeler/eiendom Utpressing/lån Tvunget til å kausjonere på lån/pant i lån Stjeler medisin (Hjemdal og Juklestad 2006)

16 Hva er typisk for vold mot eldre? Starter tidlig og varer livet ut Volden kan oppstå ved sykdom i alderdommen Hyppigst i den private sfæren, overgriper er kjent, avhengighetsforhold De mener vold mot eldre må tolereres De opplever overgrepene som en privatsak (Hjemdal og Juklestad, 2006)

17 Ny vergemålslov og ny organisering av vergemålsarbeidet Overformynderiene i kommunene ble lagt ned Fylkesmannen ble vergemålsmyndighet for hele fylket Loven gir 3 muligheter for ivaretakelse av voksne personer: Individtilpasset vergemål Legalfullmakt til de pårørende Framtidsfullmakt til fullmektig Trådte i kraft 1. juli 2013

18 Observasjonskompetanse Spiseproblemer? Søvnproblemer? Angst, forvirring, depresjon? Hjelpeløshet, håpløshet, resignasjon? Selvmotsigende uttalelser? Avvikende? Unngår kontakt med omsorgsgiver fysisk, med blikket eller verbalt Sosialt isolert

19 Hvordan spørre om vold? Hva er det verste som kan skje, hvis du velger å fortelle meg hva som har skjedd? Hva er det verste som kan skje, hvis du velger å ikke fortelle meg?

20 Hvordan oppdage? Være tilstede sammen med den eldre (være i posisjon for observasjoner) Evne til å observere, bygge tillit og relasjoner Kunnskap Akseptere at det er en del av ditt ansvar (Sandmoe, 2011)

21 Strukturelle overgrep Fratatt kontroll over egen økonomi Unntak: når Vergemålsloven kommer inn Tvinges til å dele rom Individuelle behov blir ikke ivaretatt Blir nektet alkohol, å ha et kjæresteforhold, muligheten til å stemme ved valg Omsorgssvikt

22 Spesielt utsatte: Kognitiv svikt Omsorgsgivere og demens Endret maktforhold Stort omsorgsbehov Kvinner Separerte/skilte Deprimert Lav livskvalitet Bruker faste medisiner (Naughton et al.2010 & O`Keeffe et al.2007)

23 Eldre med demens - spesielt utsatt Personer med demens og som har aggressiv og utagerende atferd Slik atferd har større betydning enn grad av hjelpebehov og hvilket kjønn den syke og hjelper har Redusert kognitiv svikt- kan medføre økte spenninger mellom hjelper og den syke, som kan før til vold (Downes et al, 2013)

24

25 Hvorfor bry oss? Antallet øker Livskvaliteten går ned Sykeligheten øker Dødeligheten øker

26 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester I Stortingets møte 8. juni 2017 lovendring etter høring Ny 3-3 a skal lyde: 3-3 a Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

27 Overgrep og vold på sykehjem «Hovedfunnet påpeker behovet for å intervenere. Det er fortsatt mangel på oppmerksomhet rundt dette i mange land, herunder i Norge. En forutsetning for endring er å erkjenne at problemet finnes, deretter må det følges opp med handling»

28 Verdensdagen for eldre 15 juni!

29 Anbefalinger for å bedre eldres forutsetninger: Det bør opprettes flere «Vern for eldre» kontor Opprettelse av egne kommunale stillinger med kompetanse på overgrep mot eldre Tilbud ved krisesentrene for eldre må gjøres mer kjent Oppfordring til tettere oppfølging av voldsovergriper Oppfordring om økt samarbeid mellom foreldre, rus og psykiatri.

30

31 Handlingsberedskap= Helsepersonell bør: - etterspørre/sette seg inn i rutiner og prosedyrer for hvordan «krevende situasjoner» der det er mistanke om overgrep, skal utredes og følges opp, i deres tjeneste. «Har kommunen utarbeidet handlingsplan mot vold i nære relasjoner? Flytskjema? Tiltakskort? Sikkerhetsplan?»

32 Nasjonale referanser: - Jonassen, W.& Sandmoe A (2012) Overgrep mot eldre i Norge erfaringer og løsningsstrategier. Rapport 3/2012. NKVTS. Oslo - Juklestad O. N. (2007). Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. NKVTS. Oslo. - Hjemdal, O. K. & Juklestad, O. (2006). En privatsak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om vold. Rapport 1/2006. NKVTS. Oslo. - Hjemdal, O. K. & Juklestad, O. (2006). Den skjulte volden må frem i lyset. NKVTS. Oslo. - Helse- og omsorgsdepartementet (2006). Overgrep mot eldre. I Mestring, muligheter og mening: - The world Health Organization (2002) The Toronto declaration on the global prevention of elder abuse. Toronto. - Sandmoe, A. & Skraastad, M. (rapport nr7/2013) Vold I nære relasjoner, kommunale tiltak for å hjelpe eldre som utsettes for overgrep - med fokus på hjemmetjenestens pasienter - Solhaug, A. (2007). Men det er vel ikke egentlig overgrep? En studie av eldre som er utsatt for overgrep i familien. Masteroppgave i sosiologi - Universitetet i Oslo, 2007.

33 Internasjonale referanser: Naughton, C., et al. (2010) Abuse and Neglect of Older People in Ireland Mosqueda, L., et al. (2004) Advancing the Field of Elder Mistreatment: A New Model for Integration of Social and Medical Services Gray- Vickrey, P. (2004) Combating elder abuse Wiglesworth, A., et al. (2009) Bruising as a Marker of Physical Elder Abuse O`Keeffe et al. (2007) UK Study of Abuse and Neglect of Older People: prevalence survey report