Landbruksbladet for Kongsvinger

Transkript

1 Landbruksbladet for Kongsvinger Utgitt av Kongsvinger kommune Juli årgang Potetens år Side 22 Nye skogbruksplaner på gang Side 20 Framtid i fjørfe Side 15 Ditt eiendomskart på Internett Side 13 Landbruksforvaltningens gardsarkiv Side 10 Hjorten på frammarsj Side 8

2 LANDBRUKSFORVALTNINGEN I KONGSVINGER - en faggruppe på TEKNISK FORVALTNING Ekspedisjonstider: Mandag-Fredag kl Vi har kontor i Rådhuset, 3. etg., Skolegt. 7 inngang nærmest Sentralskolen Adresse: Kongsvinger kommune, Teknisk Forvaltning, 2226 Kongsvinger Tlf , Telefax I år er det jubileum Av Rune Lund, enhetsleder på Teknisk forvaltning Du holder nå årgang nr. 25 av landbruksbladet i hånden! Landbruksbladet har i mange år hatt en viktig funksjon i å opprettholde kontakt med alle brukerne innenfor landbruket i Kongsvinger, og for kommunen har bladet vært en fin måte å få ut informasjon og ny kunnskap på. Du kan lese mer om bladets historie i en egen artikkel i årets utgave. Nå i begynnelsen av juni er det virkelig fint! Ferdig sådde kornåkrer, lyst grønt vakkert løv og deilig solvarme. Det gir god anledning til å tenke på hvordan vi driver landbruk i Norge og hvor positivt dette påvirker landskapet vårt. Akkurat nå føles det som om forsommeren er den fineste delen av året. Mange kjente lukter er kommet tilbake, fuglene synger og lyse kvelder gir oss gode opplevelser ute. Ta med deg bladet ut, les gode artikler og nyt sommerkvelden. Jeg har ikke selv fått lest noen av artiklene, men innholdslisten ser spennende ut. Inger Christine, som sluttet hos oss i høst, har hatt hovedansvaret for å sy sammen bladet. Det ser ut til at også årets utgave blir en spennende blanding av fagstoff produsert av kommunen selv og av inviterte gjesteskribenter. Jeg er selv nysgjerrig på artiklene som handler om skogbrukskartleggingen, fagartikkel om hjort og landbruksbygg i tre. Skogbruksplanlegging, med bruk av ny teknologi som skanner høyden på trærne er spennende. Denne sommeren skal metoden benyttes i store deler av Kongsvingers skoger. En annen viktig del av planleggingsarbeidet må vi alle få økt oppmerksomhet om fremover. Klimaforandringer, som gir våtere og vanskeligere vær, sammen med et kanskje for høyt krav til effektivitet hos skogentreprenørene gjør at planlegging og gjennomføring av tiltak i forkant av at skogen avvirkes må prioriteres høyere. Det er minst like viktig som tidligere å tenke langsiktig for å kunne utnytte ressursene på en god måte. REDAKSJONEN: Inger Chr. Groseth, Per Rudi og Berit Strømstad FORSIDEBILDE: Potetens år. Foto: Inger Chr. Groseth LAYOUT og TRYKK: Glåmdal Trykkeri AS MEDARBEIDERE: Steinar Haarr, jordbrukssjef Per Rudi, skogbrukssjef Paal Øieren, landbruksveileder Julie Finsrud Lande, landbruksveileder Berit Strømstad, sekretær INNHOLDSFORTEGNELSE: Leder 2 Mykotoksiner, fusarium og fyttirakkern! 3 Plantevern på nett 3 Skogfond på web skogfondkontoen din er bare noen tastetrykk unna 4 Skogfond og tilskudd i 2008 oversikt 5 BSF - informasjon 5 Norsk klimafjøs i tre 6 Hjorten på frammarsj 8 Landbruksforvaltningens gardsarkiv 10 Hjorteviltet på nett 11 Utvidet beverjakt i Kongsvinger 11 Ditt eiendomskart på Internett Kart i Sør-Hedmark 13 Innlandsfiske et satsingsområde 14 Framtid i fjørfe!? 15 SMIL - og vær glad! 17 Det kan da itte bli 25 år? 19 Nye skogbruksplaner på gang 20 Potetens år 22 Nyansatt landbruksveileder 23 Kalender for bonden 24 Ikke glem myggen når du går ut.

3 Mykotoksiner, fusarium og fyttirakkern! Av Inger Christine Groseth Plantedyrking er en evig kamp hvor konkurransen mot skadegjørere hele tiden driver behovet for å tenke nytt. Men visse gamle knep gjelder enda! Korn angripes av ulike former av sopp, og for flere av dem har vi etter hvert gode midler å hjelpe oss med. Dyrkingsmåten er også med å hjelpe på i konkurransen, det kan dempe smittepress og øke konkurranseevnen i vekstsesongen. En av de store, stygge skadegjørerne som volder hodebry for bonde, forsker og møller, er det vi som samlebegrep kaller Fusarium. Det er flere ulike typer innen en slekt med sopp som sprer seg til kornplanten i blomstringa. Dette skjer særlig når det regner litt, sporene hekter seg på en dråpe og blir med til den blomstrende kornplanta. Der får den adgang, sprer seg i planta og litt etter hvert merker vi den. Det slår veldig ulikt ut, og er noe av årsaken til at det er så vanskelig å finne ut alt om denne røveren. Det kan godt skje at planta smittes, men at det ikke skjer noe mer. Men det er i større og større grad slik at vi får store utslag. Hva som gjør det? Været, temperatur, hvor lenge og hva vet jeg. Det er produktet til fusarium og andre soppslekter som er problemet, siden det dannes mykotoksiner (soppgift) som ikke er heldig for folk og fe å få i seg i for store mengder. Analysene som benyttes finner ikke alle sortene som eksisterer de må gå ganske spesielt på enkelttypene. Dermed er det ikke så enkelt å finne skuddsikre tester som avslører alle på en gang. Men vi har erfaring for at det kan gjøres forebyggende arbeid mot problemene vi kan komme opp i utover høsten og fram mot levering og bruk av kornet. Enkle prinsipper du kan følge gir en viss sikkerhet for å slippe de verste problemene: Vekstskifte - reduserer smittefaren. Da får ikke de sortsspesifikke soppene tid og mulighet til å bli så dominerende i det enkelte partiet. Rask nedtørking av kornet - hindrer soppen i å utvikle seg på lager. Kjølig (og tørr) lagring soppen utvikler seg ikke i tørre forhold. Renhold - fjerne gammelt bøss og slikt som kan inneholde soppsporer (i tørke og andre steder en lagrer eller transporterer kornet). Nysgjerrig på mer? Bioforsk sine nettsider gir litt å kose seg med Der finner du mye om alle forskningsområder innenfor planter til mat i Norge. Plantevern på nett nå en ny portal som skal hjelpe deg til å finne ut alt! Av Inger Christine Groseth Bioforsk ( ) presenterte på Plantemøtet på Hamar i februar en ny portal som skal samle all informasjon om planters skadegjørere. Det vil si at både du som yrkesdyrker, hageeier og alle andre kan finne hjelp der. Prinsippet går ut på at du vet hva du dyrker, finner ut hva slags skadegjører som herjer, og så får hjelp til å vite om det er noe å gjøre eller er noen hensikt å fjerne dem. Deretter får du hjelp til hvilken metode som eventuelt er effektiv (og lovlig!). Hvor mye, hva -, og hvordan det brukes. Nettsiden har følgende adresse: Hva om jeg ikke vet helt hva det er? Diagnose-hjelp: Ved hjelp av ulike metoder som er beskrevet er det mulig du kan finne det ut sjøl. Om ikke kan det være aktuelt å kontakte forsøksringen eller sende inn en prøve til laboratoriet (Kimen Såvarelaboratoriet AS, Moerv. 12, 1430 Ås, telefon: ) for å identifisere rakkeren. Et eksempel kan være floghavre det er av og til vi finner planter som likner men som er en annen, og kanskje ikke reagerer på samme bekjempelse. For å unngå å hive penga ut av vinduet er det viktig å kjenne din fiende! Nytt navn Landbrukets Forsøksringer (LFR) har i år vedtatt å skifte navn til Norsk Landbruksrådgiving. LFR har i de siste årene tatt inn i seg nye rådgivningsområder og Norsk Landbruksrådgiving beskriver disse områdene bedre og gjør det enklere å ta inn ytterligere nye fagområder i rådgivningen. Årsmøtevedtaket gjelder sentralorganisasjonen, lokalt er det fortsatt Solør/Odal forsøksring. De har ikke tatt opp navneendring ennå. Se mer på der finner du aktuell kontaktinformasjon og mye annet.

4 Skogfond på web - skogfondkontoen din er bare noen tastetrykk unna Av Dagfinn Haget, Fylkesmannens landbruksavdeling Stadig flere skogeiere velger å få tilgang til sin skogfondkonto (tidligere skogavgift) via internett. På samme måte som når du logger deg på nettbanken kan du nå ved hjelp av brukernavn og passord få innsyn til din skogfondkonto. Via nettet kan du også be om å få skogfondmidler utbetalt. Hva er skogfond? Skogfond er en pliktig avsetning for å sikre finansieringen av et bærekraftig skogbruk på eiendommen. Ved omsetning av tømmer skal det avsettes 4 40 % av virkets bruttoverdi. Det beløp som trekkes overføres til eiendommens skogfondkonto. Alle skogeiendommer har en egen skogfondkonto. Avsatte midler kan deretter utbetales delvis skattefritt til å finansiere de langsiktige investeringene i skogen din. Hvorfor skogfond på nett? Først og fremst vil dette være et godt verktøy til budsjettering av skogfondmidler. Her får du fullt innsyn til din egen skogfondkonto, og dermed kan du holde deg oppdatert på saldo, udekkede investeringer og inn- og utbetalinger på din konto. Det er også mulighet til å ta ut kontoutskrift for skogfondkontoen din. Dette gir et godt grunnlag for å beregne hvor stor trekksats du bør velge ved innmelding av tømmer. På Fylkesmannens nettsider finner du en beregningskalkulator som hjelpemiddel for dette. Via Web-skas kan du også be om utbetaling av skogfondmidler for tiltak som er gjennomført i skogen, men fortsatt er det slik at bilag må sendes til kommunen for godkjenning. Bilagene kan imidlertid skannes og sendes pr. e-post til kommunen. Hvordan får jeg tilgang? Du får tilgang til systemet via internettadressen og velg deretter Logg inn. Her vil du da få 2 muligheter til videre pålogging: De fleste må logge seg på via Altinn. For de som også driver jordbruk, og som har sendt inn sine søknader om produksjonstilskudd elektronisk, vil dette være et kjent system. Hvis du er usikker på hvordan du skal gå frem så finner du en egen Påloggingsveiledning i dette skjermbildet. Hvis du er førstegangsbruker og ikke får opp din konto kan det være at du likevel mangler tilgang, og du må da henvende deg til kommunens landbruksforvaltning. Skogfondskonti som ikke er registrert på en personlig eier med fødselsnummer (f.eks kommuneskog), Bildet viser et eksempel på de avvirkningsdata man får tilgang til via skogfond på nett. Dette viser kun et utsnitt av et skjermbilde. Et fullstendig skjermbilde vil også vise virkets bruttoverdi og avsetning til skogfond det enkelte år. Tilsvarende kan skogeier få aktivitetsdata når det gjelder skogkulturtiltakene som er registrert på eiendommen. må henvende seg til kommunen for tildeling av passord. Hva får jeg tilgang til? Du får tilgang til alle data knyttet til din skogfondkonto fra 1992 og fram til i dag. Dermed får du god oversikt over tømmeromsetning, tilskudd og investeringer knyttet til din eiendom. Spesielt ved eierskifter vil det være nyttig å bli kjent med hva som har skjedd i forbindelse med eiendommen tidligere. Ettersom skogfondkontoen tilhører eiendommen vil dette være informasjon/statistikk den nye eieren vil få tilgang til. Ved å gå inn på SLF sine nettsider får du også tilgang til mye nyttig informasjon om skogfond, herunder oppdatert regelverk, skogfondskalkulator for beregning av skogfondstrekk, spørsmål og svar fra ofte stilte spørsmål osv. På under Snarveier og Skogbruk på høyre side finner du også Brukerveiledning Web-Skas for skogeier.

5 Av Per Rudi Skogkultur Skogsveger Andre formål hogstklasse 1 - etter hogst / før foryngelse hogstklasse 1 og 2 - foryngelse hogstklasse 2 - ungskog hogstklasse 3 - produksjonsskog hogstklasse 5 - gammel skog Skogfond og tilskudd i Kongsvinger 2008 Tiltak Skogfond Tilskudd Flaterydding, sprøyting og grøfting Markberedning Nyplanting og såing Suppleringsplanting Juletre- og pyntegrønt Ungskogpleie Stammekvisting Forhåndsrydding før tynning Stubbebehandling mot råte v/ tynning Gjødsling Nybygging og ombygging Vedlikehold Innkjøp i veganlegg Skogbruksplaner Miljøtiltak (MiS-figurer) () Biovarmeanlegg Oppmerking av eiendomsgrenser Kurs i skogbruk Forsikring av skog Skogfondets skattefordel tilsvarer et direkte tilskudd på 47 % ved en marginalskatt på 35,8 %. Det ordinære tilskuddet til skogkultur er inntil 20 %, veger inntil 30 % og skogbruksplaner inntil 40 %. Miljøtiltak kan for eksempel være rydding rundt kulturminner. Etter en skogtakst åpnes det for delvis dekning av tømmertapet i de såkalte MiS-figurene som Levende Skog-sertifiseringen medfører. Innovasjon Norge gir kroner til mindre gardsvarmeanlegg, mens skogfondet skal gå til litt større anlegg (minst 75 % varmesalg). BSF hvordan går det med studieforbundet?? Av Inger Chr. Groseth I de senere åra har BSF gått gjennom en ganske stor endring. Organisasjonen har tradisjonelt vært bemannet med representanter fra landbruksorganisasjonene, og med egen sekretær i hvert fylke/ region. De seinere åra har økonomi og effektivisering gjort at BSF har måttet omorganisere ganske betydelig. Fra 1. juli er de fleste fylkesleddene (også i Hedmark) lagt ned. De lokalutvalgene som ønsker å bestå må skrive en avtale med BSF sentralt. De som ikke ønsker å bestå må legge ned, eventuelt slå seg sammen med andre og skrive avtale sentralt. I Hedmark vil det være en kontaktperson (ikke vedtatt hvem det blir ennå) som vil ha kontakt med fylkeskommunen, Vofo etc. BSF Solør vil fortsette og dette vil bli det nærmeste lokalutvalget for Kongsvinger som er klart nå. Reidar Jacobsen Holt, tlf kan kontaktes for kurs (autorisasjon for plantevern m.m.). Det vil også være slik at det enkelte laget i BSF sine medlemsorganisasjoner vil kunne administrere sin egne kurs. Dette er selvfølgelig en jobb som lokalutvalgene har vært med på å forenkle for organisasjonene, og det er opp til organisasjonen fortsatt om de ønsker denne formen for studieaktivitet. Hedmark vil ha en kontaktperson i sekretariatet, men det vil i vesentlig grad være for lokalutvalg og organisasjonene. Det vil bli lagt ut mer informasjon på forbundets hjemmesider først i juni:

6 Norsk klimafjøs i tre Av Tore Andre Sines, Trefylket Hvorfor skal vi fylle landsbygda vår med store industrilignende kasser? Hva vil skje når forbrukerne i fremtiden endrer fokuset over til kortreist mat samtidig som de blir mer bevisst på produksjonsomgivelsene? Bakgrunn Større landbruksbygg i tre har de siste årene tapt store markedsandeler til stål/betong industrien. Samtidig vet vi at tre er et ettertraktet produkt blant bønder og eksempler viser at tre i bærekonstruksjon er konkurransedyktig på pris. Markedet for landbruksbygg er stort da det antas investeringer for 20 mrd. innen 2024, grunnet lovbestemt overgang til lausdrift fra 2024 og flere overganger til samdrift. Pr. i dag er ca. 25 % av melkeproduksjonen i Norge lausdrift. Flere og flere fjøs blir også bygd som kalde fjøs og da har tre enda større konkurransefortrinn. I tillegg har tre en varmende effekt både fysisk og psykisk på bonde og dyr samtidig som det er en klimavinner. Det har tradisjonelt vært mye egeninnsats i landbruket. Nå går det mer i retning av prefabrikasjon av elementer der kort byggetid er avgjørende for å holde prisen nede. Samtidig er det viktig at bonden har muligheten til å gjøre noe selv, dersom det er ønskelig med egeninnsats. Ofte bestiller bonden en arkitektplan gjennom en planlegger. Dette legges da ofte ut som en totalentreprise. Dette fordi det er langt enklere å forholde seg til en totalleverandør som også setter Fagverkstakstol med diffusjonsåpent tak- og veggelement med bredde 24 meter, illustrert på Brøttum av arkitektene Dahle og Breitenstein. opp bygget og har det fulle og hele ansvar for byggeprosessen. Dessverre for treindustrien i Norge blir langt oftere utenlandske totalleverandører valgt, med løsninger og konsepter i stål/ betong. All ære til danske leverandører som tenker konsept og smarte løsninger. Håpet er at våre norske leverandører av treløsninger kommer etter. Norsk klimafjøs i tre Trefylket Hedmark og NHO Innlandet initierte derfor et prosjekt Norsk klimafjøs i tre våren 2007 sammen med Nortura, Tine, Gjensidige, DNB Nor og Helsetjenesten for storfe. Målsettingen var å lage; Konkurransedyktige, industrielle løsninger for et tilpasset norskprodusert landbruksbygg i tre. Det første industrielle konseptet på Norsk klimafjøs i tre ble utviklet sammen med aktuelle leverandører Om forfatteren Tore Andre Sines er ansatt i Trefylket som prosjektleder. Målsettingen til prosjektet er å Utvikle Innlandet til en ledende region for moderne trebyggeri. Prosjekt Norsk klimafjøs i tre er et av flere delprosjekt i prosjektet. Du kan lese mer på gjennom to leverandørsamlinger høsten De første pilotprosjektene blir sannsynligvis påbegynt i En viktig faktor for et konkurransedyktig byggkonsept i tre er å tenke smart i planløsningen, samtidig som det tenkes konstruksjon før innredning. Ofte er standard planløsninger på fjøs optimalisert for betong/stål løsninger. Det er også viktig for konkurranseevnen at konseptet baserer seg på påbygg som avstivning. Med påbygg menes kontor, silo, lite overbygg, teknisk rom etc. Klimasoner gir mulighet for diffusjonsåpne løsninger. Eksempel på det er kalvesoner. Føringer og prinsipper Følgende føringer er sentrale for Norsk klimafjøs i tre : - Klimatilpasning til natur og dyr en miljøvinner - Estetisk tilpasset lokal byggeskikk og landskap - Gode driftsløsninger til en konkurransedyktig pris for gardbruker - Planløsning som hensyntar konstruksjoner i tre - Industriell gjentagelse og forutsigbarhet med flere norske leverandørkjeder

7 - Rasjonelt byggeri med prefabrikkerte elementer - Omdisponerbart iht. skifte i bruks- /driftsform For norsk klimafjøs i tre jobbes det med tre typer konstruksjoner (både kaldt og isolert) som hver har optimale bredder på 18, 20 og 24 meter: 1. Diffusjonsåpent limtrefjøs (limtre konstruksjon, prefabrikkerte tak- og veggelementer). 2. Fagverk med diffusjonsåpne tak- og veggelementer. 3. Stolpefjøset (lokalt råstoff, høy egeninnsats, rimelig). For alle tre typer konstruksjoner og bredder jobbes det med følgende byggprinsipp: - Prefabrikkerte takelementer - Diffusjonsbrems i tak - Naturlig ventilasjon i tak m/overlys - Prefabrikkerte fyllelementer i vegg - Diffusjonsåpen vegg - Prefabrikkerte og utskiftbare dekke elementer i grunna - Kombinerte betongkvaliteter - Lettisolert i tak og vegg og klimasoner innvendig for varme fjøs - Tilleggfunksjoner i moduler utvendig som avstivning på hovedbygget Veien videre Intensjonen er at Norsk klimafjøs i tre skal blir en stor nasjonal satsing med forankring i Innlandets sterke trebearbeidende bedriftsmiljøer. Satsingen vil legge tilrette for en stegvis innovasjon med mulighet for flere bygg og flere konseptløsninger med stedstilpasset byggeskikk. Fagverkstakstoler for katedralvirkning med to søylerekker. Viser element i betong for punktfundamentering i svillekant og gjødseltrekk. Illustrasjon ark. Dahle og Breitenstein. - det naturlige valget når du skal selge tømmer Kontakt oss: Odd Fagernes Thor Olsen

8 Hjortens kolonisering av nye områder en trussel eller ressurs? Av Vebjørn Veiberg Forsker ved Norsk institutt for naturforskning, Trondheim & Erling L. Meisingset Forsker ved Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bestandsutvikling Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen av hjorten. Hjorten som beitedyr I beitesammenheng er elg og rådyr klassifisert som spesialister. Dette betyr at valget av beiteplanter kan være svært selektivt, og at fordøyelsessystemet er tilpasset å utnytte næringsrike og lettfordøyelige plantedeler. I motsatt ende av skalaen finner vi husdyrarter som sau og storfe, som er tilpasset inntak og fordøying av mindre næringsrike beiteplanter. Hjorten er derimot mer en generalist der beitestrategi og valg av beiteplanter overlapper alle de nevnte artene. Dette betyr at den kan nyttiggjøre seg et bredt spekter av de til enhver tid tilgjengelige beiteplantene og er en svært tilpasningsdyktig drøvtygger. Sesongvariasjon i beitepreferanse I likhet med rådyret er hjorten en flittig bruker av dyrka mark og husdyrbeiter, og kan vise stor toleranse for menneskelig aktivitet og nærvær. Bruken av innmark varierer både gjennom året og med tilgang på alternative beiteressurser. De største ansamlingene på dyrka mark observeres vanligvis på vårparten når tilgangen på beitevekster i utmarka ennå er begrenset. Ved siden av preferansen for kulturvekster, består hjortens naturlige sommerdiett av gras, urter og blader av løvtrær (eks. rogn, osp, selje og ulike vierarter). Smakelighet og næringsinnhold er viktige utvalgskriterier, og etter hvert som plantene eldes og visner blir de mindre attraktive. Ingrediensene i hjortens meny kan derfor endres mye gjennom vekstsesongen. Ut over høsten og vinteren utgjør blader og skudd av lyng (spesielt blåbær), einer og de før nevnte løvtreartene større og større del av dietten. Det er i denne delen av året, når beitetilgangen er lavest, at potensialet for næringskonkurranse mellom hjort og elg/rådyr er størst. Per i dag er det derimot lite som tyder på at slik konkurranse er av reell betydning for artenes sameksistens. Antall felte hjort etter kommune, Kilde: SSB, kartgrunnlag fra Statens kartverk Antall per kommune Skader på innmark og skog Smakelige og næringsrike kulturvekster er naturlig nok attraktive for hjorten. Det er også grunn til å tro at i områder med høye hjortetettheter, eller (sesongvise) marginale naturlige beiteressurser, kan innmarkas betydning som beiteressurs være helt avgjørende. Dette kan resultere i betydelige beiteskader og konflikter mellom ulike interessehavere. Reduksjonen i avlingsmengde er den mest innlysende konsekvensen av hjortens beiting. Raskere aldring av engareal som følge av tråkkslitasje og selektiv beiting er en annen konsekvens. I tillegg kan tilgrising med møkk føre til feilgjæring og redusert smakelighet av surfôret. På vinteren kan hjortens innhogg i diverse rundballelager også resultere i betydelige tap for utsatte bønder. Frukthager og arealer med bærplanter og andre nyttevekster kan rammes hardt dersom hjorten velger å oppsøke disse. Beiting på korn, både bygg og kveite forekommer også. De mest utsatte periodene er i tidlig vekstfase for kornet. Ellers kan bygget være utsatt rett før skyting, mens havren kan være utsatt i hele vekstperioden. Forebyggende tiltak i form av felling av skadedyr eller effektiv inngjerding vil i slike tilfeller ofte være den eneste langsiktige løsningen. Hjortens beiting kan også føre til skader på drivverdig skog. Barkskrel-

9 ling av furu i hogstklasse 2 og gran i hogstklasse 3 og 4 er de vanligste skadebildene. Beiting av skudd fra de samme artene forekommer også, men representerer sjelden et problem. Barkskrellingen skjer hovedsaklig vinterstid, og sammenfaller gjerne med perioder med store snømengder. Under slike forhold representerer tette plantefelt gode muligheter for skjul og ly. Tilgangen på beiteplanter er derimot svært dårlig og er trolig årsaken til at hjorten da tyr til bark. Sesongvariasjon i områdebruk Selv om enkelte hjorter kan leve hele sitt liv innen få kvadratkilometer, er det vanligste mønsteret en sesongvis forflytning mellom atskilte sommer- og vinterleveområder. Den sannsynlige drivkraften bak disse vandringene er jakten på gode beiteressurser og overvintringsforhold. Vandringsruter og valg av oppholdsområder antas å være tradisjonsbundne gjennom at kalver og ungdyr følger sine mødre. Ved 1 til 2 års alder brytes båndene mellom de unge bukkene og mødrene, og mange vandrer ut til nye områder. Ungkollene kan derimot bli værende i lag med, eller i nærheten av sine mødre. Slike tradisjonsbundne og sesongmessige forflytninger gjør at områder med mye hjort på vår og sommer, kan ha få eller ingen hjorter om høsten og vinteren. Hjort som ressurs Selv om en voksende hjortebestand kan by på utfordringer, bør et nyansert bilde også ta hensyn til hvilke nytte-verdier en slik viltart kan representere. Selv om elg, hjort og rådyr tidvis kan være næringskonkurrenter, vil de hovedsakelig utfylle hverandre når det gjelder utnytting av beiteressurser. Samtidig som dette øker grunnlaget for en næringsmessig utnytting av utmarksarealer, 0 vil hjorten forhåpentligvis også representere et interessant tilskudd for jegere og andre brukere av skog og mark. Ingenting tyder på at hjortens bestandsvekst og kolonisering av nye områder vil stoppe opp med det første. Selv om hjorten fremdeles er fåtallig i Kongsvinger og tilgrensende kommuner, er det fornuftig at både grunneiere, jegere og offentlig forvaltning har en aktiv holdning til forvaltningen av denne arten. Dette vil være det beste grunnlaget for å utvikle hjorten til en verdifull viltressurs og kunne takle eventuelle problemer knyttet til en økende hjortestamme. Antall felt hjort per år Årstall Kilde: SSB Landbruket er viktig, mener vi! Skattespørsmål Fakturering Rådgivning Eierskifte Forretningsførsel Regnskap for alle næringsdrivende Årsoppgjør med selvangivelse Lang erfaring melbye regnskap

10 Landbruksforvaltningens gardsarkiv Av Steinar Haarr Kommunen har hatt en egen landbruksforvaltning i rundt 100 år. I de tidligste periodene var dette valgte tillitsmenn. Herredsagronomordningen ble innført i 1918, da Alf Huse ble ansatt som herredsagronom i Brandval. Han hadde denne stillingen til i Skogoppsynet fikk i 30-åra faste kommunale tjenestemenn. Den første herredsskogmester i full stilling var Kaare Amund Lund som ble tilsatt i Brandval i 1939, og satt i stillingen til i Disse tjenestemennene la ned et stort arbeid for utvikling av landbruket i kommunen, og har, sammen med ansatte etter dette, etterlatt seg et stort arkiv. Vinger Kommunehus brant i Jordstyrets papirarkiv var med i denne brannen, men ble berget rett nok noe skadet på grunn av overfylte arkivskap (se bakgrunns-faksimile). Det meste av dette er i dag samlet i gardsarkivet for Kongsvinger kommune. Her har hver enkelt eiendom sin mappe som forteller mye om eiendommens utvikling. Lovsaker Kommunen har i alle år hatt ansvar for å behandle saker etter landbrukslovgivingen. Alt om fradeling, konsesjon eller omdisponering er behandlet som enkeltsaker. I vårt arkiv har vi gjenpart av disse sakene med vedlegg, og det er mulig for dagens eiere å få tilgang til dette, dersom det er noe en lurer på. Planer Planlegging og rådgiving har hele tiden vært en viktig oppgave for jordstyret og skogoppsynet. De eldste planene vi har er tegninger av driftsbygninger. Dette har vært en viktig tjeneste i de fleste åra kommunen har hatt denne tjenesten, og vi har gjenpart av alle disse tegningene i gardsarkivet. Fra 30- tallet og en 20-års periode framover var bureising viktig i de fleste kommuner. Her hos oss hadde vi flere felt, som for eksempel Ramsøya og Mensrud fra denne perioden. På dette området har gardsarkivet opplysninger om mye av det som ble gjort på disse bruka, både når det gjelder bygninger, oppdyrking og grøfting. Etter krigen ble bruksutbygging viktig, og i åra framover ble det satt i verk mange tiltak for å utvikle landbruket. Det ble innført tilskuddsordninger for nydyrking, senkingsanlegg og grøfting. Kommunene fikk i oppgave å gjennomføre planlegging og godkjenning av slike anlegg. I gardsarkivet har vi gjenpart av alle slike planer, og dersom det er noe dagens brukere lurer på om grøfter og gjenlagte bekker er det tilgang til disse hos oss. Det kan være viktig dersom du ønsker å gjennomføre nye tiltak på eiendommen. I arkivet finnes ofte også opplysninger for enkelte eiendommer om vannforsyning gjennom brønner, planlegging av vatningsanlegg, og i noen tilfeller også anleggsplaner for hele gardsanlegget. Skogbruksplaner Allerede i 30-åra ble det satt i gang arbeid med eiendomsvise driftsplaner. Dette ble utført av private planleggingsfirma. Først på 50-tallet fikk dette noe vesentlig omfang, og skogbrukets organisasjoner satset på arbeidet med egne ansatte. Mange utarbeidete skogbruksplaner fra denne perioden og framover har landbruksforvaltningen et eksemplar av. For eiendommer som har flere planer fram til i dag, gir dette en fin oversikt over skogens utvikling i løpet av 50 år. Skogsveger Moderne skogsdrift med maskinell hogst og transport av tømmer med bil førte til en voldsom utvikling av vegbygging i skogen. Allerede på 30-tallet ble de første vegene bygd i skogen. På 50-tallet førte denne utviklingen, sammen med bulldoseren, til at det ble satt i gang storstilt skogsbilvegbygging i det som i dag er Kongsvinger kommune. De fleste av disse vegene ble bygd med statstilskudd, og dette ble administrert av Skogoppsynet. Vi har derfor i dag et innholdsrikt arkiv over alle veger som er bygd med statsbidrag, både når det gjelder planer, regnskap og kostnadsfordeling. Bruksutbygging Helt fra 1915 har staten hatt banker som har vært med å finansiere utbygging i landbruket. For å få smidighet i dette arbeidet hadde de lokale tillitsmenn. Dette var ofte gardbrukere i bygda. På 60-tallet ble dette overtatt av kommunen. Alle kjente arkiv fra tillitsmennene ble da overført til kommunen, slik at disse er tilgjengelig. Vi har også etter dette et utfyllende arkiv fra Landbruksbanken og senere Innovasjon Norge. Her har vi tegninger, kostnadsoverslag og i mange tilfeller regnskap for de forskjellige investeringer som er gjennomført med hjelp av statens banker. Skylddelingsforretninger Da Sorenskriveren la ned tinglysningsavdelingen og flyttet denne til Hønefoss, så kommunen at det ble vanskelig å få tilgang til nødvendige opplysninger om den enkelte eiendom. Før flyttingen gjennomførte derfor kommunen en fullstendig kopiering av skylddelingsforretningen for alle grunneiendommene i kommunen, og disse er tilgjengelige. I tillegg til gardsarkivet har vi et omfattende arkiv av protokoller fra skogrådets og jordstyrets forhandlinger. Her finnes det også protokoller som viser innkjøp av kraftfôr og kunstgjødsel og gjennomføring av landbrukstellinger, i tillegg til mange andre ordninger som har vært opp gjennom åra. Vi har også flyfoto over mye av kommunen gjennom flyfotograferinger som er gjennomført i forskjellige perioder. Alt dette materiellet gir, dersom en ønsker å sammenstille det, et godt bilde både av den enkelte eiendom og ikke minst over utviklingen av landbruket i kommunen over en lang periode. 10

11 Hjorteviltet på nett Av Paal Øieren Det er nå etablert en åpen, internettbasert innsynsløsning i hjorteviltregisteret, hvor blant annet du som jeger kan følge med i utviklingen innen ditt vald. I tillegg kan du gå inn og se på irregulær avgang av vilt. Inngangen er Bakgrunn Hjorteviltregisteret er en nasjonal database med verktøy for registrering, lagring og presentasjon av data innsamlet fra jakt på hjortevilt, samt irregulær avgang. Det er NINA naturdata som drifter databasen på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Kommunen har ansvar for innlegging og kvalitetssikring av data. Alle med tilgang til internett vil kunne hente ned rådata. Bygger på «Sett Elg» Datagrunnlaget kommer fra jegernes registreringer i skjemaene for «Sett Elg». Et eksempel fra en jaktdag kan se slik ut: Et antall personer i et visst antall timer har sett en ku med en kalv og ku med to kalver, og skutt to kalver. Disse opplysningene blir notert den dagen. Dagens resultat blir hver kveld notert under hele jakta. Verktøyet er et viktig bidrag for grunneiere ved utarbeiding av bestandsplaner. Kongsvinger tok i bruk programmet fra og med 2007 og registreringene er lagt inn på valdnivå. Du kan nå ta ut rapporter for et valgfritt område. Det vil si at man kombinerer data uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Dessuten kan alle tabeller lastes ned i ulike filformater. Fallvilt I samme registeret finner du under irregulær avgang en kartfestet registrering av påkjørte dyr og vilt som er avlivet på grunn av sykdom eller truende adferd. Du vil se de vegstrekningene der det skjer flest ulykker. I tillegg er det en rask måte å få oversikt over hvor mange dyr som er drept i trafikken innenfor ditt vald. Nyttig med tanke på utarbeidelse av forvaltningsplaner. Elg og rådyr påkjørt av bil i hele 2007 på Rv. 200 (Masterudvegen). Viser eksempel på hvordan registreringene kommer fram. Avslutning Ved å bruke hjorteviltregisteret kan jegerne få nytte og glede av sine egne opplysninger. Etter hvert bygges det opp tallmateriale som vil være nyttige å bruke når gamle planer evalueres og nye utarbeides. Og helt til slutt kunne jeg ønske meg følgende med tanke på alle viltpåkjørsler som skjer. Når kjøreruta er lagt inn i navigasjonssystemet på bilen vil føreren få en advarsel foran strekninger med ekstra stor viltfare. Utvidet beverjakt i Kongsvinger Av Paal Øieren Fra og med 1. oktober i år blir det utvidet jakttid på bever. Det innebærer en forlengelse på 15 dager, altså til og med 15. mai. Dagens jakttid på bever er fra 1. oktober til 30. april. To større skogeiendommer i kommunen finner det vanskelig å drive en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor dagens jakttid. De søkte derfor om utvidet jakttid. Det ble ønsket en lengre jakttid fordi beveren over tid har bygd seg opp en stor stamme og at snø- og isforholdene spesielt på Finnskogen til tider kan gjøre det vanskelig å ta ut nok dyr innenfor ordinær jakttid. Kommunen kan ved egen forskrift utvide jakttiden med inntil 15 sammenhengende dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der snø- og isforhold normalt vanskeliggjør jakt. Utvidet beverjakt krever en brei høring ute blant lag og foreninger for å få fram synspunkter blant jegere og ikkejegere, før saken behandles og til slutt ender opp til debatt i kommunestyre for endelig vedtak. Mest diskusjon ute i lagene og i kommunestyret skapte felling av hunndyr med langt utviklede fostre. Forslag om å dele opp kommunen i to soner med ulik jakttid (Finnskogen og resten) ble avvist. Resultatet ble at fra 2008 blir jakttiden på bever fra og med 1. oktober til og med 15. mai. Dette gjelder til og med 15. mai Beverens arbeid langs Glomma. 11

12 Vi har skogfaglig kompetanse, og distriktets største tynningskapasitet! Bestandsgående tynningsmaskiner - det beste i h.kl. III Eidskog/ Kongsvinger Stein Olav Tuhus Tommy Persson Magne K. Tuhus Eidskog/ Kongsvinger Tom Ø. Malmerengen Sven E. Bakken Sør- og Nord-Odal Øystein Jensen Håken Skogstad Romedal Audun Morten Lars Halvor Morten Eidskog/ Grue Jan A. Lilja Jonas Lilja I sommer og høst har vi full avsetning for alt tynningsvirke. Vi tilbyr også tjenester som planting, ungskogpleie, sluttavvirkning mm. Ta kontakt for en uforpliktende skogfaglig befaring og pristilbud på din tynning. Grue/ Åsnes Kolstad Tynningsdrift Cato Kolstad, Trond Einarsrud Stikkveisgående tynningsmaskiner for h.kl. IV og gjennomhogst/ sluttavvirkning Grue/ Åsnes Kolstad Tynningsdrift Marius Engebakken Tom Kolstad Tel.: , Fax: , mail: skogserv@east.no Mobil (Peter Svendsrud), (Ragnar Borrman), (Tore Fladberg) 12

13 Kart i Sør-Hedmark en praktisk presentasjon Av Anne Kjersti Briskerud, annekjersti.briskerud@ kongsvinger.kommune.no GIS-administrator Kommunene Sør- og Nord-Odal, Kongsvinger og Eidskog har siden 2004 hatt en felles kartportal på Internett. Denne kan nås fra de respektive kommunenes hjemmesider eller direkte via linken Første gang du går inn på siden vil du bli spurt om du ønsker å installere Adobe SVG-viewer. Ved å godta dette vil kartet gi best funksjonalitet, men det kan også brukes uten denne. Kartinnhold Når du går inn på kartsiden, åpnes ett oversiktskart for alle kommunene i Sør- Hedmark. Ved å zoome eller søke i kartet vil mer kartinformasjon bli tilgjengelig jo større målestokken blir (mer detaljert). Når målestokken er større enn 1:10000 vil det tradisjonelle grunnkartet (også kalt økonomisk kartverk), vises. I tillegg finnes en rekke forskjellige temakart som for eksempel flomsoner, reguleringsplaner og kulturminner som valgfritt kan slåes på. Kartinnholdet oppdateres jevnlig, og enkelte data slik som eiendoms- og Matrikkelinformasjon oppdateres daglig. Øvrige karttema ajourføres ved behov og nye tema gjøres tilgjengelig i webkartet fortløpende. Flyfoto finnes langs Glomma og over ett mindre område på Austmarka. I løpet av sommeren vil det bli foretatt en heldekkende flyfotografering over kommunen og disse bildene legges ut i kartet i løpet av vinteren Matrikkelen er landets offisielle register over fast eiendom, og har erstattet dagens grunneiendoms-, adresseog bygningsregister (GAB) og digitalt eiendomskartverk (DEK). Matrikkelen er et viktig element i Lov om eiendomsregistrering. 1- kartbilde, 2- søkemuligheter, 3- kartfunksjonalitet, 4- utskrift, 5- valg av karttype, 6 arealmåling. Funksjonalitet Kartsiden har et tredelt utseende. Selve kartbildet er viet den største plassen i midten (1). Til venstre finnes ulike søkemuligheter, valg i forhold til kartpresentasjon og utskriftsfunksjonalitet (2). Her vises også detaljinformasjon fra Matrikkelen når en eiendom (eller en bygning) er søkt opp eller klikket på i kartbildet. Over kartbildet er det ei knapperekke med forskjellige funksjoner som kan benyttes på selve kartbildet (3), slik som valgfri zooming, panorering og arealmåling (6). Kommunale saksbehandlere bruker webkartet i den daglige saksbehandlinga, men disse har tilgang til mer funksjonalitet, slik som informasjon om hjemmelshavere og gårdskart over landbrukseiendommer. Fritegning i kartet Ved å høyreklikke i kartet, får du opp en egen meny for fritegning i kartet. Du kan tegne linjer, flater og sette på tekster. Kart med egne tegninger og tekst kan skrives ut (4) eller kopieres over i et eget dokument (for eksempel word). Fritegninga forsvinner når kartsiden lukkes. Markslag - Arealressurser Ønsker du å se fordelingen av forskjellige markslag på en eiendom, kan du først søke opp eiendommen ved å taste inn gårds- og bruksnummer i søkefeltet til venstre (eller zoome deg inn i kartet ved hjelp av knappen med forstørrelsesglasset i knapperekka). Deretter kan markslagene aktiviseres som et eget temakart ved å velge Markslagskart i rullgardinmenyen Velg karttype over søkefeltene (5). Markslagene blir så synlige sammen med en beregning av arealene fordelt på markslagskategorier innenfor eiendommen. Framtiden Kartsidene vil i tida framover gjennomgå en del forbedringer. For eksempel er et turkart med turistinformasjon under produksjon og blir lagt ut så snart det er ferdig. Det diskuteres også om publikum skal få mulighet til å ta ut informasjon om hjemmelshavere til bruk i nabolisten som må følge en byggesak, men retningslinjer rundt dette styres av sentrale myndigheter. I framtiden kan en også tenke seg at bonden kan kjøre ut sitt eget gårdskart fra kommunens kartløsning. 13

14 Innlandsfiske et satsingsområde Av Steinar Haarr Norsk Innlandsfiskelag Er en interesseorganisasjon for personer/bedrifter som har interesse av og støtter arbeidet for å fremme yrkesfisket i innenlands oppdrett som næring. Nærmere opplysninger kan du finne på Landbruks- og matdepartementet (LMD) har satt fokus på ferskvannsfisk som ressurs. For å medvirke og stimulere til en positiv utvikling innen dette området har de nå laget en handlingsplan for innlandsfiske. Handlingsplanen setter fokus på økt utnytting av fiskeressursen innen matproduksjon og opplevelsesturisme. Den viser klart at det finnes et betydelig uutnyttet næringspotensial her. Handlingsplanen fokuserer på å styrke lokal forvaltning, både blant rettighetshavere, det enkelte bygdesamfunn og kommunen. LMD har derfor ved bevilgning av utviklingsmidler satset innenfor tre områder for utvikling av innlandsfiske som næring: Storruse har revolusjonert innlandsfiske Fisketurisme Turisme er et satsingsområde i hele regionen. Vi setter fokus på fred, ro, uberørt natur og mer eksotiske opplevelser som store rovdyr. Med alle våre vann og vassdrag er det idag likevel lite fokus på fritidsfiske som ressurs. Vi kan tilby fiske fra land og båt og med forskjellig redskap, dersom vi ønsker. Her kan det være mange muligheter for utvikling av pakkeløsninger som innbefatter overnatting, utstyr og muligheter til å ta vare på fangsten. Næringsfiske i ferskvann Større innsjøer har et stort potensial når det gjelder fisk. I dag er det mest fokus på ørret, røye og sik, men det er også andre fiskeslag som kan utnyttes næringsmessig. Utviklingen med fiskeredskaper har gått raskt, og i dag har en mange enkle og effektive redskaper som for eksempel storruser. Disse har den fordelen at fisken kan stå noen dager i rusa, uten at kvaliteten forringes. Næringsfiske kan også utvikles sammen med oppdrett i sjøbaserte anlegg, der en setter ut fisk som er fanget i sjøen, og forer denne opp til slakteferdig størrelse. Innenlands fiskeoppdrett Fiskeoppdrett i innlandet har i dag relativt lav produksjon, men det har et stort potensial. Innlandets bygder, særlig gårdsbrukene har store bygningsmasser som kan nyttes til landbasert produksjon. Landbasert produksjon har en del utfordringer på teknologi, særlig når det gjelder rensing og utslipp. Fordelen kan være blant annet at det er større kontroll på vann inn og ut av anleggene, til forskjell fra sjøbaserte anlegg hvor foring og medisinering kan utgjøre mer ustabile elementer for økosystemet. Konsesjonsbegrensinger er en skranke, særlig i Hedmark, der fylkesmannen som konsesjonsmyndighet setter strenge utslippskrav. Vi håper at LMDs fokus på viktigheten av å utnytte denne ressursen kan medvirke til en mer smidig behandling av søknader om konsesjon innenfor oppdrett. Og jo flere som prøver seg dess mer må dette tas på alvor i sentral forvaltning også. Dataprogram for landbruket: Tlf E-post: olunder@online.no Skifteplan testvinneren! Gjødselberegning og registrering av data for miljøplan. Innebygget kartmodul. Gratis kart over egen eiendom kan nå hentes fra internett. Agro Økonomi Norges beste regnskapsprogram for landbruket. Tilbud på overgang fra Duett. Allskatt skatteberegning og ferdig utfylt selvangivelse. Elektronisk innsending. 14

15 Framtid i fjørfe!? Av Bernt Kr. Snapa, bernt.snapa@nortura.no Daglig leder ved Nortura Samvirkekylling AS, Våler Markedet for hvitt kjøtt er i kraftig vekst. Skal vi la trøndere, rogalendinger, hedemarkinger, nord-østerdøler og østfoldinger få ha dette markedet i fred? Eller skal Solør-Odal / Kongsvingerregionen snart ta sin del av markedet? Mulighetene er der! Nortura Samvirkekylling trenger mange nye rugeeggprodusenter, og vi vil gjerne ha dem i nærområdet! Tidligere var det fjørfe på mange garder i Solør-Odal. Med nye innredningsformer og profesjonaliseringen av fjørfenæringa døde imidlertid miljøet sakte hen, og i dag er det svært få produsenter i dette området som har kommersiell fjørfeproduksjon. Det er ingen grunn til at det skal fortsette slik! Her finnes kornet, her finnes rikelig med plass, her er det stort behov for gjødsla, og det er mange garder som trenger økt verdiskapning for å være levedyktig i framtida. Fjørfe har tradisjonelt vært en tilleggsnæring til andre produksjoner. I dag blir det som regel hovedproduksjonen på garden. Rugeeggproduksjon er full jobb for en person. Nortura Samvirkekylling ligger i Våler og er navet i norsk fjørfeproduksjon. Det er her den norske slaktekyllingproduksjonen starter. Vi har import av rugeegg til foreldredyr, og klekker foreldredyr til hele det norske markedet både til vår egen verdikjede og til konkurrentene. Videre ruger og klekker vi daggamle kyllinger til slaktekyllingprodusenter på Østlandet og i Trøndelag. Vi har ca. 50 % av markedet for daggamle kyllinger. I fjor klekte vi 27,9 mill. kyllinger. I år skal vi klekke 32,9 mill. kyllinger, og i 2012 skal vi klekke ca. 54 mill. kyllinger. Det er en vekst på over 90 % på 5 år! Veksten i produksjon av daggamle kyllinger er ene og alene et resultat av markedsvekst. Hvitt kjøtt finnes på stadig flere frokost-, lunsj- og middagsbord. I framtida vil det bli like vanlig med kjøttprodukter med svin og kylling eller storfe og kylling, som det i dag er produkter med svin og storfe. Hvitt kjøtt er sunt! Og det er klimavennlig. Vi er trygge på at veksten vil fortsette i noen år til, før den trolig flater ut. Vi trenger derfor mange nye rugeeggprodusenter! Og vi trenger dem fort! For: uten egg, ingen kylling. Rugeeggproduksjon er omfattet av konsesjonsregelverket. Grensa for konsesjonsfri drift er 7500 høner. Stordriftsfordelene er så store at det i praksis er uaktuelt å bygge til annet enn 7500 høner høner krever et hus på ca m 2, inklusive nødvendige birom. Det er en stor investering, minst 6 millioner kroner. Men inntjeningen forsvarer investeringen, og det er det avgjørende. Ved gjennomsnittlig produksjon gir 7500 høner en omsetning på ca. 2,7 mill. kroner, og et dekningsbidrag til dekning av kapital og arbeid på ca. 1 mill. kroner i året. Arbeidsforbruket er erfaringsmessig ca. 1,5 årsverk, fordelt med 5-8 timer per dag. Det er i praksis full tids arbeidsplass til en person. Rugeeggproduksjon er som for alle fjørfeproduksjoner preget av store volumer og små marginer. Er du dyktig, blir det gode resultater. Og motsatt. Hva skal så til for å bli en god 15

16 produsent? Du må trives med dyr. Du må være nøyaktig og systematisk og gjøre de rette tingene riktig og på rett tidspunkt. Du må være glad i å arbeide. Og du må ha blikk for høne! Et hønehus er fylt opp med mye teknologi og utstyr som er til god hjelp, men det er fortsatt bonden/røkteren som er den avgjørende faktoren. De rette beslutningene må tas på riktig tidspunkt. Det fordrer at en tilbringer mye tid sammen med hønene. Mange kvier seg for å starte med en ny og stor produksjon fordi de kan for lite. Erfaring viser at egnethet og holdninger er viktigst. Kompetanse og erfaring vil du høste over tid. Det er ikke uvanlig at det første innsettet med høner blir et av de beste! Da følger du boka og de rådene som blir gitt, og du bruker mye tid sammen med dyra. Etter hvert kommer rutinene på plass, og dermed øker også risikoen for at du gjør slik du pleier å gjøre akkurat som om alle høner er like. Vi har fått napp hos en del bønder i Solør og Elverum i vår. Vi ser gjerne at eggbilen etter hvert kjører til Kongsvinger og Eidskog også. Og vi vil gjerne ha 4-5 produsenter, slik at det blir et fagmiljø. Har du lyst til å være med på laget, eller i det minste finne ut mer om rugeeggproduksjon? Ta kontakt med oss! Vi er mye på farten og kan være vanskelige og nå på telefon, men send oss en e-post med navn og nummer, så tar vi kontakt med deg! E-post kan sendes til undertegnede; bernt.snapa@nortura.no. Jordbor enda en gang! Vi har en gang i tiden hatt MANGE jordbor til utlån, i 2001 var det 14 stk. Nå har vi bare et par Det er sikkert flere som har et liggende ta en titt på bilde og se om du ikke kjenner igjen det: Vi blir VELDIG glade om vi får igjen noen av disse for det er stadig noen som trenger å låne for å ta jordprøver. - langsiktighet, sikkerhet og best pris Enten du er storfeprodusent med 2 år produksjonssyklus eller driver med kyllingproduksjon med 30 dagers oppforingstid, så ligger det et langsiktig perspektiv bak investeringene i kjøttproduksjonen. Da er det trygt å ha en samarbeidspartner som har den samme langsiktigheten som selve Vil du prøve? Kulturlandskapskonservator Ola Storbråten forteller om hvordan det går med Åpent landskap langs vei og vassdrag. I et pilotprosjekt, hvor Austmarka Utvikling har gått inn som eiere, er det gjort befaring hvor 5 områder er prioritert. Dette håper vi skal bli en god start på liknende prosjekt for å rydde opp i landskapet i fellesskap (omtalt i fjorårets landbruksblad). En utfordring kan være at grunneiere vegrer seg mot å forplikte seg på vedlikehold i 10 år. Men dette burde kanskje ikke være så vanskelig etter hvert, når det har vært et vanlig kriterium for all tildeling over SMIL-ordninga (og tidligere grunnlaget for sin virksomhet. En samarbeidspartner som gjennom kjente merkevarer garanterer for avsetningen din, uansett hvor du bor eller hvor stor produksjon du har. Men kanskje aller viktigst: En samarbeidspartner med et overordnet mål om å betale den beste prisen for slaktet ditt. STILK m.m.). Vedlikehold handler om at arealene er i en viss bruk, og at en ser an hvert tilfelle hva som trengs av oppfølging. Samarbeide er bra! Samarbeide mellom ulike parter (grunneiere, naboer, velforeninger m.m.) er heldig det gir god respons fra sentralt hold hvor vi henter penga ifra! Har du ideer så er det lurt å ta en prat med Ola Storbråten eller noen i kommunens landbruksforvaltning. Beiteprosjekt interesserte? Meld ifra til Ola Storbråten (telefon ). 16

17 SMIL - og vær glad! Av Inger Chr. Groseth Nå er det fem år siden kommunen fikk ansvar for fordeling av midler til Spesielle Miljøtiltak i jordbruket (SMIL). For å se hvordan det bærer i vei med en av tilskuddsmottakerne tok jeg turen til Lars Ola Gjermshus. Det ble sagt at Gjermshus kom til å gro igjen. Dette ville Lars Ola gjerne gjøre noe med. Men en kornbonde med full jobb utenom har ikke alt av kunnskaper og erfaringer selv, så da må det hjelpere til. Lars Ola er i full jobb utenom gården. Etter 20 år med korndyrking er det en faglig utfordring å ta fatt på grasdyrking og husdyrhold. Kunnskapen kommer etter hvert med erfaring og nyttig hjelp av gode naboer. På nært hold Vi sitter og tar en kopp kaffe på terrassen. En av de gode hjelperne Halvard Pramhus er også med, sammen med undertegnede og kulturlandskapskonservator Ola Storbråten. Lars Ola mener Halvard er gull verdt! Naboen er en god støtte, og i tillegg den som har solgt dyra (6 Herefordkyr m/kalv + en okse) til Lars Ola. Vi ser litt av prosjektet til Lars Ola på nært hold, siden en del av beitet er like i nærheten av huset. Han forteller at buskene kommer deisende ned etter hvert som kyra finner det for godt å spise tennung og kratt. Mye å ta av 1200 daa skog, 220 daa dyrket (herav 110 forpaktet). Dette er fordelt med 180 daa korn og resten gras. Han henter også noe fôr utenfra. Arealene er ikke like gode til korn alle steder Lars Ola synes det er naturlig å bruke jorda til det den passer for. Gras på steinrikt, litt ulendt jord, og korn på det beste, mest rasjonelle arealet. Det Lars Ola med gode hjelpere på beitet. I bakgrunnen skimtes fliskutteren. er 300 daa som egner seg til beite på gården (inn- og utmark). Steinar Velten (konsulent på Miljøplan trinn 2) har vurdert at det trengs 100 voksne dyr på garden for å holde alt arealet ved like, men det er neppe aktuelt med så mange dyr i praksis. Oscar Puschmann (Skog og Landskap) var på befaring og tok bilder i 2006 før rydding og beiting tok til, og ga følgende råd: Ikke full rydding, men slippe dyr på deler av arealet. Utvelgelsen er vanskelig, men må gjøres. Dyr i drift Hvordan få has på skjøtselen så det monner da? Som så mange andre må Lars Ola velge arealer å fokusere på for å få god effekt i alle fall der. For få dyr per arealenhet gir ikke godt nok beitepress, dyra selekterer fôret og det blir ikke noe skikk på det. Å hugge ned alt er heller ikke god løsning da spruter veksten opp igjen fort og en er like langt. Fjerning av næring er vesentlig for å få til en restaurering av det biologiske mangfoldet i botanikken. Et viktig moment er å slippe på de dyra du har i tide om våren. Ingen liker gammelt gras! Med en fliskutter fjernes ryddings- og hogstavfall bedre enn ved å la det ligge eller brenne det (farlig!). Lars Ola vil bruke flisa til strø og etter hvert fyring. Dermed får han utnyttet kutteren, og kan få igjen for investeringen over tid. Gjerding Halvard Pramhus har gjerdet rundt 100 daa for Lars Ola til nå, mer enn 1 km med gjerde (strøm, solide stolper og flere tråder). På disse arealene vises det tydelig at både rydding, fliskutter og kuene allerede har gitt resultater. Lars Ola håper å få til en utnytting av flere av uthusa på gården, blant annet til storfe i samråd med Nortura. Lars Ola tok over i 1987, ved å løse ut søsken. Siste gang det var dyr på gården var i starten på 70-tallet. Planene er mange, men det tar tid å få i gang alt. Det monner lite å kun rydde maskinelt, siden arealene gror fort igjen ved snauhogst. Lars Ola vil ta det gradvis, med noe bruk av rydding og la flishuggeren gjøre sitt og heller bruke mer av tida si på kuene. Han håper på overskudd etter hvert. Det tror jeg er en viktig strategi for de fleste uansett hvor en henter pengene til dette. 17

18 Husprosjekt Lars Ola har også et prosjekt med opppussing av et gammelt hus på gården den opprinnelige hovedbygningen. Han fikk godkjent plan og tildelt midler til restaurering et par år før beiteprosjektet, men det er ikke bare enkelt å få tiltaket i gang når håndverkerne er Eier og konservator ser på hva som kan gjøres med det gamle våningshuset. I bakgrunnen ett av beitene. mangelvare. De som arbeider med slike prosjekt har både håndverksmessig og faglig kunnskap som er nødvendig for å gjøre dette på en riktig måte. Det har skjedd mange ganger særlig i siste århundre at velmenende oppussingstiltak bare har gjort vondt verre. Men her prøver Lars Ola å få gjort det på rett måte. Tilstanden på huset har blitt verre siden søknadstidspunktet, blant annet fordi håndverkerne har mer enn fulle avtalebøker og det medfører forsinkelser. Ola Storbråten er også involvert i forhold til dette tiltaket, og mener det er fornuftig å redusere omfanget og basere seg på den eldste delen av huset (300 år gammel) og ikke ta med hele. Mye er ødelagt av råte og det trengs mye nytt virke for å få alt på plass. Prinsippet for bevaring er ofte å ta vare på alle utviklingstrekkene, historien til huset. Men det kan også være verdifullt å bringe det tilbake til et visst tidsrom. Alternativet er å ikke gjøre noe som helst (og i praksis rive huset). Videre er det viktig å gjøre noe i år, ellers er det for sent. Hull i taket gjør at det forfaller veldig raskt. Viktig melding! For å endre tiltaksplan må det avklares på forhånd med kommunen, som har tildelt midlene til tiltaket. Dette er helt nødvendig og om du har fått tildelt midler fra flere hold må alle disse godkjenne eventuelle endringer på forhånd. Vi får se hvordan dette blir, og håper Lars Ola sammen med konservatoren og kommunen finner en utvei som alle kan være fornøyd med. Areal og Eiendom AS Petter Rundén mob Arild Sunde mob Simen Bie-Larsen mob Anne G. Delphin mob Sigvardt Pran mob Vi kan hjelpe deg med blant annet: Taksering av landbrukseiendom Oppdatering av skogbruksplaner Generell rådgiving i eiendomsspørsmål Grensepåvisning i skog 18

19 Det kan da itte bli 25 år? Av Berit Strømstad og Inger Chr. Groseth Men det er rart hvor fort tida går. La oss se litt på historien til det som nå kalles Landbruksbladet for Kongsvinger. 1. juli 1983 flyttet Landbrukskontoret i Kongsvinger (= jordbruksetaten og skogbruksetaten) og Glåmdal Jordskifterett sammen i gamle DnB-byggets tredje etasje. Det ble tidlig bestemt at fellesskapet skulle gi ut informasjon i en eller annen form til brukerne. Dette var den tida det var stort besøk av brukere på kontoret, men fagfolka våre var vanskelig å treffe inne - for de var mye ute. Derfor var behovet for å informere om når folket var å treffe inne på kontoret, forskjellige søknadsfrister, og alt som ellers rørte seg i næringa ganske stort. Det ble først bare sendt ut enkle ark med informasjon. navnet speilet selvsagt samarbeidet. Fra 2007 har bladet fått fullfarge, og fortsatt med utgivelse til alle brukere i Kongsvinger kommune. Internett er i ferd med å ta over mye av informasjonsoppgaven og det er naturlig å tenke seg at Landbruksbladets innhold blir å finne der også i en eller annen form. Til nå har vi nøyd oss med å presentere bladet i sin opprinnelige form der men det vil sikkert komme flere måter å løse behovet for god og oppdatert informasjon på. Har du noen ideer så hører vi gjerne fra deg! jordbruksutstyr Fra allmannamøte 6. november 1984 står det at utarbeidelse av ny folder (brukerinformasjonen) fra alle 3 etater i fellesskap skulle sendes ut etter nyttår, også med info om kontortid for fagpersonale. I april 1986 laget vi vårt første grønne hefte, TIL LANDBRUKETS TJENESTE I KONGSVINGER. Dette bladet laget vi sjøl helt ferdig på kontoret. Vi skrev alt på skrivemaskin, ny kopieringsmaskin hadde vi fått så det gjorde det mulig å kopiere alt sjøl. Bladet ble fullført med stor dugnad på kontoret - med stiftemaskiner og adresseetiketter. På slutten av 80-tallet satte vi alle kluter til og laget LANDBRUKET I KONGSVINGER - et ordentlig blad som vi fikk trykket hos Glåmdal Trykk. Det var et stort skritt og et mye bedre blad. Siden har bladet bare blitt bedre, både på innhold og layout. I perioden med felles landbruksforvaltning i Eidskog og Kongsvinger ( ) gikk bladet ut til samtlige brukere i begge kommuner, og både innhold og - Vi har det store utvalget Viking og John Deere Hagemaskiner Hageredskaper Arbeidstøy Verneutstyr Torv, bark og blomsterjord Kalk, gjødsel, såfrø Plantevernmidler Drensrør og plast Veisalt Tråtraktor Fritidsklær Hesteutstyr Alt dette og mere til finner du i vår butikk Stikk innom, du er hjertelig velkommen Østre Solørvei 124, 2211 Kongsvinger Tlf: Fax: E-post: akongsvi@online.no Åpningstider: Mandag - Fredag: , Lørdag:

20 Nye skogbruksplaner på gang Av Per Rudi Nå skal vi igjen taksere skogene i Kongsvinger. Det gjenstår å lage nye skogbruksplaner med miljøregistreringer på drøyt en tredjedel av det produktive skogarealet, dvs. ca dekar. Arealet er fordelt på tre adskilte områder; på Finnskogen står Austmarka- Varaldskogen for tur, rundt byen strekker området seg fra Bæreia over elva til Sæter og Edsberg og i Brandval fra Nor til Breiroa. De to siste takstene; Brandval (2004) og Granli (2006) har gått som fellestakster. Samme variant er aktuelt nå. Eiendommer uten planbestilling blir da ikke taksert. Litt historikk Skogtakster er ikke noe nytt fenomen. Skogbruksplanleggingens historie er knyttet til bestandsskogbruket som ble innført på 1930-tallet, og som kom for fullt etter krigen på våre trakter. Bugge og Tøndevolds skogkontor etablerte seg her i byen i Firmaet lagde mange driftsplaner i 1950-årene basert på linjetakst med 5 mann på takstlaget (se illustrasjon). Denne metoden ga god nøyaktighet for skogen samlet, men lite informasjon om det enkelte bestand. Nye takstmetoder med flybilder og bestandsvise målinger utkonkurrerte firmaet og drifta opphørte i Kostnadene har senere drevet fram en rasjonalisering fra enkelttakster til fellestakster over større områder. Navnet har skiftet fra driftsplaner til skogbruksplaner. Den som har taksert mest skog i distriktet er nok Simen Bie-Larsen. Det skyldes lokal forankring, lang fartstid, stor oppdragsmengde og ikke minst områdetakstene som gikk fra 1985 til midt på 1990-tallet. Da lå bestillingsprosenten såpass høyt (borti 90%) at staten kunne finansiere resten slik at hele arealet ble taksert. Bie-Larsen har representert sine arbeidsgivere Glommen og FORAN på en utmerket måte fra sitt krypinn på Rasta i de siste 20 årene. Dessverre har Simen nå skiftet beite, og det er synd for oss som vet å verdsette hans innsats. Det siste nye - laserskanning Takstmetodikken er inne i en rivende utvikling fra å måle trærne i skogen til å måle dem fra lufta. Skogbruksplanens viktigste tall er kubikkmassen i eldre skog. Den finnes ved å måle trærnes diameter og høyde og deretter bruke tabellverket. Diameteren måles best fra bakken. Høydemålinger gjøres nå bedre fra fly. Laserens styrke er svært nøyaktige høydemålinger, noe annet måler den ikke. Derfor er det fortsatt nødvendig med registreringer i terrenget. Ulike fagmiljø har utviklet lasermetoden i to retninger; basert på det enkelte tre eller grupper av trær (bestandet). Begge varianter gir bedre volumtall enn før. Mens fototolkningen fra de siste takstene har hatt en feilmargin på bestandsnivå på 15-30% er laseren nede i 5-15 %. Den arealbaserte laseren ligger et hakk foran på nøyaktighet. Registrering av enkelttrær gir større muligheter for digitale planprodukter, for eksempel hogstsimuleringer og datasøk etter trær med definerte egenskaper. Skogbruksplan trenger du det? For det profesjonelle skogbruket er det helt utenkelig å være uten skogbruksplan. Den gir ingen fasit, men planleggingen går raskere og beslutningene blir bedre. For skogeiere som nøyer seg med å ringe skogbruksleder når ting skal gjøres er den like viktig. Med et godt kart i lomma finner man fort fram i terrenget, og slipper å bruke kostbar tid på leting etter grenselinjer og skogkanter. Planen gir ikke bare oversikt over hvor tømmeret står, men også hvor mye det er. Og ikke minst, hvor mye du kan hogge hvert år uten at eiendommen går tom. Det kreves dessuten god oversikt for å skjøtte den ungskogen som kaster mest av seg. Selv om en skogbruksplan skal betales koster det fort mer å være uten. Eksempel på en eldre driftsplan fra Bugge og Tøndevolds skogkontor Kongsvinger, landbruksforvaltningens arkiv. Åmodt skog, Austmarka,