I skjæringsfeltet mellom fag og administrasjon

Transkript

1

2 Agnete Vabø 14 mars 213 I skjæringsfeltet mellom fag og administrasjon FAP vårseminar Kristiansand

3 Strukturelle utviklingstrekk, fra Studentvekst Vekst i antall vitenskapelig ansatte Omforming av den administrative stillingsstrukturen ved universitetet; sekretær- og kontorassistenter erstattet av administrative konsulent og rådgiverstillinger Endringer i kompetanseprofilen i de administrative stillingene Den stille administrative revolusjon ved universitetene (Gornitzka et. Al 29, Gornitzka 211) Forvaltningsreformer i offentlig sektor modernisering av offentlig sektor= økt institusjonelt ansvar for personal og økonomi (HR avdeling). Planleggingsreform. Finansieringsreform. Revisorsamfunnet (Gornitzka 212) Reformer i høyere utdanning; studiereformer, finansiering og organisering av forskning, internasjonalisering, intern styrings- og organisering, eksterne relasjoner Universitetene som relativt autonome strategisk handlende institusjoner skaper behov for profesjonell administrativ stab Endres i topp-/bunntekst

4 Administrativt personale i UoH-sektoren etter stillingsgruppe Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

5 Administrativt personale ved statlige høgskoler etter stillingsgruppe Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

6 Administrativt personale ved universitetene etter stillingsgruppe Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

7 Forholdstall studenter og ansatte Forholdstall stud/adm Forholdstall stud/vitpers Forholdstall vitpers/adm Universitetet i Bergen 21 Kilde: NIFU for personaltall, DBH for studenttall 8 3 Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø NTNU UMB Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Universitetet i Nordland Universitetene Statlige høgskoler Vitenskapelige høgskoler Norges Handelshøyskole Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Bergen Universiteter og høgskoler Endres i topp-/bunntekst

8 Forholdstall studenter og ansatte forts. Vitpers Admpers Studenter UiB UiO UiTø NTNU UMB UiS UiA UiN Alle Statlige høgskoler Vitenskapelige høgskoler NHH HiOA HiB Alle Endres i topp-/bunntekst

9 Høyere administrativt personale i UoH-sektoren etter utdanning (head count) Utdanning Antall % Antall % Antall % Med universitets utdanning Uspesifisert/ukjent Totalt Herav med doktor grad Utenlandsk doktorgrad Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

10 Høyere administrativt personale ved de statlige høgskolene etter utdanning (head count) Utdanning Antall % Antall % Antall % Med universitets utdanning Uspesifisert/ukjent Totalt Herav med doktor grad Utenlandsk doktorgrad Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

11 Administratorenes utdanningsbakgrunn Utdanning Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Med universitets utdanning Uspesifisert/ukjent Totalt Herav med doktor grad Utenlandsk doktorgrad Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

12 Domineres av samfunnsvitere og humanister (univ.) Samfunnsvitenskap 43 % Humaniora 32 % Rettsvitenskap 3 % Matematikk og naturvitenskap 16 % Teknologi 4 % Medisin og helsefag 2 % N=2 32 Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

13 Kjønnsbalansen i administrasjonen Kontorstilling Saksbehandler Mellomleder Toppleder Kvinner Menn Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

14 Hentes administratorer fra eget fagfelt? Alle Sentraladm Medfak MN/Tekn-fak SV-fak Hum-fak % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Humaniora Rettsvitenskap Teknologi Samfunns-vitenskap Matematikk og naturvitenskap Medisin og helsefag Ukjent/ utdanning av lavere grad N=3 672 Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

15 Jevn vekst i universitetsadministrasjonen Antall Administrative stillinger Høyere tekniske stillinger Vitenskapelige stillinger Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

16 Midlertidige stillinger tatt i betraktning Antall Kontorstillinger Høyere administrative stillinger Fast vitenskapelig/ faglig stilling Annen vitenskapelig/ faglig stilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

17 Kraftig reduksjon i kontorstillinger Antall Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Faglig leder Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

18 Lederstillinger Antall Faglig leder Toppleder Mellomleder Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

19 Administrasjonen i 211 per universitet 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling 2 % 1 % % UiB UiO UiTø NTNU UMB UiS UiA UiN Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

20 Universitetet i Bergen (inkl. Uni Research t.o.m 27) Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

21 Universitetet i Oslo Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

22 NTNU Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

23 Universitetet i Tromsø Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

24 UMB Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

25 Universitetet i Stavanger Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

26 Universitetet i Agder Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

27 Universitetet i Nordland Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

28 Administrativt personale ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter stillingsgruppe Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

29 Administrativt personale ved Høgskolen i Bergen etter stillingsgruppe Faglig leder Toppleder Mellomleder Saksbehandler Kontorstilling Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

30 Organisasjonsnivå 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % UiB UiO UiTø NTNU Sentralt nivå Fakultetsnivå Instituttnivå Sentralt nivå Instituttnivå Fakultetsnivå Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret

31 HEPROs og fremveksten av third space.. Økt kompleksitet i feltet høyere utdanning resulterer i nye roller og, til en viss grad nye enheter; I en tysk undersøkelse fremgår det at områder som: kontroll/planlegging, studentservice, administrasjon sentralt nivå og fakultet, forskningsadministrasjon, informasjons- og kommunikasjonsarbeid som eksempler på nye enheter og/eller enheter med ekspansjon i nye adm. Stillinger de siste 5/1 år, INCHER 212 En del av de høyt utdannede administratorene definerer seg selv om rådgivere, spesialister, yter service til forskjellige grupper av interessenter, de befinner seg i hva Whitchurch 212 begrepsfester som et third space dvs. mellom vitensskapelig ansatte og administrativt ansatte som jobber i linjen. Denne gruppen kjennetegnes ved høy akademisk kompetanse, har gjerne også bakgrunn i forskning og arbeider med oppgaver som befinner seg i skjæringsfeltet mellom administrasjon og vitenskap som utvikling av forskernettverk- forskningssøknader (eks.eu), kunnskapsoverføring (eks. TTO), regionalt samarbeid, partnerskap, bedriftssamarbeid, studierekruttering, karriereveiledning, institusjonelle strategier, kunnskapsgrunnlag; eks kandidatsurveys. Endres i topp-/bunntekst

32 Third space forts. Økt diversifisering og spesialisering i universitetsadministrasjonen Administrative strukturer har blitt mer komplekse og krysser gjerne tradisjonelle organisatoriske grenser; prosjekt prosjektledere Merverdi? Skaffe mer finansiering, utvikle nettverk av betydning, heve kvalitet, avlaste akademisk personale. Endres i topp-/bunntekst

33 Et komparativt sideblikk på England Administratorer med høyere utdanning 47 % Driftpersonale 7 % Kontorpersonale 17 % Administratorer uten høyere utdanning 9 % Ledere 6 % Annet høyere utdannet hjelpepersonal e 5 % Teknisk personale 9 % Kilde: Higher Education Statistics Agency,

34 Øker for mye? En internasjonal trend Administrasjon versus fag; en spenningsfylt relasjon. Eks: Avstand fra administrative gjøremål= symbolisere en tung forskeridentitet Forvaltningens reproduserende dynamikk? I internasjonal sammenlikning er norske vitenskapelig ansatte relativt fornøyd med kvaliteten på administrative tjenester (Vabø 211). Fagpersonalet mener de ikke har tilstrekkelig støtte på sekretærsiden (Vabø & Ramberg 21) Men det er store forskjeller i grad av tilfredshet mellom fagområder (Vabø 211) Behov for et bedre kunnskapsgrunnlag: mer empiriske studier; eks. administrative konsekvenser av Kvalitetsreformen, forvaltningsreformer, endrede eksterne relasjoner Endres i topp-/bunntekst

35 Kilder Gornitzka, Åse, Ingvild Merheim Larsen og Hebe Gunnes 29 Universitetsadministrasjonen i Kvalitetsreformens tiår Oslo: NIFU STEP Gornitzka, Åse 211 Universitetene og en stille administrativ revolusjon. Materialisten 2/211 Vabø, Agnete 211 Norway: Between Humboldtian values and Strategic management, in (eds.) Locke, W., Cummings, W.K, Fisher, D. (eds.) Changing Governance and Management in Higher Education. Netherland: Springer Vabø, Agnete og Inge Ramberg 29 Arbeidsvilkår i norsk forskning. Rapport 9/29. Oslo: NIFU STEP Withchurch, Celia 212 Reconstructing Identities in Higher Education: The Rise of Third Space Professionals. NY Routledge. Endres i topp-/bunntekst

36