KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg

Transkript

1 KARRIERERÅDGIVNING Utradisjonelle valg

2 Innhold 1. Oppsummering Mandat og sammensetning av arbeidsgruppen Arbeidsgruppens forståelse av mandatet Målgruppen for skoleringstiltakene Lovverk og læreplanverk Kunnskap om likestilling og utradisjonelle valg Kulturell frisetting: Fra skjebnesamfunn til valgsamfunn Likestillingsperspektivet vs kjønnsperspektivet Kjønn som begrensende faktor i valg av utdanning og yrke Identitet og kjønn valg av utdanning og yrke Holdninger og holdningsendring det livslange perspektiv Frie og likestilte valg Konsekvenser av tradisjonelle utdanningsvalg Oppsummering likestilling og utradisjonelle valg Samarbeid skole arbeidsliv Noen sentrale utfordringer Beskrivelse av tiltak Tiltak på individnivå Tiltak på systemnivå Videreutvikle rådgivningstjenesten ved den enkelte skole Videreutvikle rådgivernettverket på fylkesnivå Videreutvikle regionale rådgivernettverk Videreutvikle karriesentrene i Nordland Videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv Videreutvikle faget utdanningsvalg i grunnskolen Videreutvikle prosjekt til fordypning i videregående skole Utvikle ordninger med rollemodeller Ta i bruk entreprenørskap som metode Arbeidsgruppens forslag til tiltak Vedlegg 1: Eksempler på tiltak/verktøy Vedlegg 2: Referanseliste

3 1. Oppsummering Kompetansetiltakene som foreslås i denne rapporten gjelder for områdene samarbeid skole/arbeidsliv, likestilling og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Å arbeide med utdannings- og yrkesrådgivning krever god og oppdatert kunnskap, og det er derfor viktig at arbeidet inngår i varige forpliktende nettverk, både internt i skolen og eksternt med andre aktører. Samtidig må den individuelle rådgivningen ivareta elevenes rett til utdannings- og yrkesrådgivning i samsvar med lovverket. Arbeidet med holdninger og kjønn er tidkrevende og må innarbeides som en del av skolens arbeid med utdannings og yrkesrådgiving. Temaet må jevnlig inngå i etterutdanningskurs slik at rådgivingstjenesten kan tilegne seg kunnskaper om hvordan kjønn, likestilling og utradisjonelle valg kan inngå i egen praksis. Utdannings- og yrkesrådgivning er hele skolens ansvar, både skolens ledelse, kontaktlærere, faglærere og rådgivere. Skolering av rådgivingstjenesten må ta utgangspunkt i de anbefalte kompetansekravene for rådgivere som er fastsatt, og samarbeidet med arbeidslivet må forankres i faget utdanningsvalg i grunnskolen og i prosjekt til fordypning i videregående skole. Det er behov for ulike typer verktøy og arbeidsmåter som ivaretar både den individuelle rådgivningen og koordinering/oppfølging på systemnivå. Arbeidsgruppens forslag til tiltak representerer ikke noe nytt, men det er snakk om å ta i bruk de verktøyene som allerede er utviklet, og å bli gode på å bruke dem. Det finnes mange gode eksempler både i eget og andre fylker hvor det kan hentes ideer til tiltak ved egen skole. Det viktigste budskapet fra arbeidsgruppen er at det må jobbes helhetlig og strategisk, og at tiltakene må forankres i ledelsen og den enkelte skoles ulike planer og praksis. Temaet som berører utradisjonelle valg og arbeidslivets behov for kompetanse bør utgjøre en naturlig del av faget utdanningsvalg i grunnskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole, og bør også integreres i andre relevante skolefag. Skoleeier har en viktig rolle i å legge til rette for at elevenes rett til utdannings og yrkesrådgivning følges opp på en god måte. Arbeidet med kjønn, likestilling og utradisjonelle valg dreier seg om å påvirke grunnleggende holdninger og verdier. Dette er et tidkrevende arbeid. Skolen anses som en god arena for å jobbe med disse temaene fordi det er her vi møter morgendagens snekkere og sykepleiere. 2

4 Utdannings- og yrkesrådgivning må ha fokus på reell valgfrihet og utvikling av et mer likestilt arbeidsmarked. Det må jobbes systematisk med dette feltet, ikke bare i skolen men i alle deler av skolesystemet. 2. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppen Bakgrunnen for arbeidet er oppfølging av vedtak i FT-sak 166/11 Likestilling i tilbudsstruktur og rådgivning i videregående opplæring i Nordland. Fylkestinget vedtok bland annet følgende: «Fylkeskommunen må påse at likestilling integreres i rådgivningen i skolen slik at ungdom får hjelp til å foreta utradisjonelle utdanningsvalg. Likestilling og utradisjonelle valg må settes på dagsorden i møter mellom fylkeskommunen og arbeidslivet. Det må arbeides for å øke kvinneandelen innenfor lærlingordningen. For å følge opp dette arbeidet nedsatte fylkesutdanningssjefen i mars 2012 en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Else Lindvig, utdanningsavdelingen, leder, Liv Hov, NHO, Oddmar N. Sjåvik, Karrieresentret Mo i Rana og Geir Otto Hjemaas, Fauske videregående skole. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: 1. Utarbeide en oversikt som viser aktuelle tiltak i eget/andre fylker når det gjelder rådgivingstjenestens arbeid med likestilling og utradisjonelle valg. 2. Lage innhold i skoleringstiltak for rådgivingstjenesten som skal: Gi rådgivingstjenesten god og relevant kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse. Gi innspill til arbeidsmåter, metoder og verktøy som kan brukes for å motivere unge og voksne til i større grad å foreta utradisjonelle valg. 2.1 Arbeidsgruppens forståelse av mandatet Arbeidsgruppen forstår mandatet slik at det skal utarbeides oversikt over tiltak i eget og andre fylker når det gjelder arbeid med likestilling og utradisjonelle valg, og lage innhold i skoleringstiltak for rådgivingstjenesten. Å utarbeide en god oversikt over tiltak i eget og andre fylker vil kreve mye tid dersom det skal innhentes opplysninger fra alle. Arbeidsgruppen velger derfor å lage en oversikt med noen eksempler på tiltak som arbeidsgruppen har kjennskap til, både i eget andre fylker. Oversikten vedlegges rapporten. Arbeidsgruppen vektlegger å belyse området kjønn, likestilling og utradisjonelle valg og lage forslag til innhold i skoleringstiltak for rådgivingstjenesten. Skoleringstiltak oppfattes her i hovedsak som etterutdanningstiltak. 3

5 Arbeidsgruppen oppfatter at innholdet består av to deler. Den ene delen dreier seg om å vurdere arbeidsmåter og metoder som rådgivingstjenesten kan ta i bruk for å motivere elever til å foreta utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Den andre delen handler om hvordan rådgivingstjenesten skal jobbe for at elevene skal få best mulig kunnskap om arbeidslivet. Det betyr at innholdet i skoleringstiltakene er avgrenset til disse to områdene, og er derfor ikke en fullstendig gjennomgang av alle områder for skolering av rådgivingstjenesten. Arbeidsgruppen har rettet en henvendelse til rådgivere i grunnskolen og i videregående skoler for å få tilbakemelding på hvordan skolene samarbeider med arbeidslivet, og hvilke utfordringer som spesielt gjelder rådgivingstjenesten i grunnskolen. Arbeidsgruppen har med noen teorier om forståelse av likestilling for å belyse tematikken omkring utradisjonelle valg, blant annet ved å rette fokus mot det supplerende begrepet kjønn som et nøkkelbegrep. I likhet med SINTEF-rapporten Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? (2010), tar arbeidsgruppen utgangspunkt i at utradisjonelle valg og likestilling i stor grad nettopp handler om hvordan kulturelle betydninger og forestillinger av kjønn fører til begrensninger av individers frihet til å velge utdanning og yrke. Dette for eksempel ved at enkelte yrker blir ansett som henholdsvis kvinneyrker eller mannsyrker, eller at skolefag og utdanningsretninger tillegges feminine eller maskuline verdier og dermed anses som jente- og guttefag. Denne måten å tenke på synes å ha god forankring i tradisjon og kultur, noe som igjen får konsekvenser for likestillingen mellom kjønnene. Dermed vil kjønnsperspektivet utgjøre en sentral faktor i det arbeidet som må gjøres for å endre holdninger. 2.2 Målgruppen for skoleringstiltakene Arbeidsgruppen anbefaler at målgruppen for skoleringstiltakene er rådgivingstjenesten, og retter seg primært til grunnskolen og videregående opplæring. Rådgivningstjenesten omfatter alle pedagogisk ansatte og ledelsen i begge skoleslag, men skoleringstiltakene bør også tilbys sentrale samarbeidspartnere som: Karrieresentre, Opplæringskontor, PPT, OT, NAV og partene i arbeidslivet. Arbeidsgruppen vil peke på at likestillingsarbeid innebærer å jobbe langsiktig, og at dette vil kreve en gjennomgående og helhetlig tilnærming i arbeidet med tiltak på ulike nivåer. I ØFrapport 9/2012 Frie og likestilte valg heter det på s. 101 at: «For å gjøre likestillingsarbeidet til en satsing som endrer holdninger, må tiltakene både være rettet mot et individuelt nivå, et strukturert nivå og et symbolsk nivå». De viser til at de delprosjektene i Agderfylkene som er 4

6 kommet lengst i sitt likestillingsarbeid, er de prosjektene som har tiltak på flere arenaer, i barnehagen, gjennom hele skoleløpet, i skoleadministrasjonen og blant politikere. Arbeidsgruppens tilrådninger i denne rapporten dreier seg om tiltak for skolering av rådgivingstjenesten på skolenivå, men det må jobbes systematisk med dette feltet i alle deler av skolesystemet i Nordland. Med en styrket rådgivingstjeneste på disse feltene kan en også inkludere og bevisstgjøre viktige aktører innen lokalt arbeidsliv, og ikke minst foreldre/foresatte i de unges planlegging av utdanning. 3 Lovverk og læreplanverk Likestillingsloven, 1 a - Plikt til å arbeide for likestilling pålegger fylkeskommunen å: arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. I henhold til 6 - Lik rett til utdanning fremgår det at: Kvinner og menn har samme rett til utdanning. Arbeidsgiver skal likestille kvinner og menn når det gjelder opplæring, videreutdanning og permisjon i forbindelse med utdanning o.l I opplæringsloven er skolens arbeid med likestilling fastsatt i Formålet med opplæringa, og i 9-2 er elevenes rett til rådgiving fastsatt. I forskrift til opplæringsloven, 22.1 fremgår det at: Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle og utnytte sine eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. Elevene har altså rett til rådgiving som er «kjønnsnøytral». I faget utdanningsvalg i grunnskolen skal elevene gis muligheter til å få kjennskap til de ulike utdanningsprogrammene i videregående skole, og tilhørende muligheter for videre karriere. Faget arbeidslivsfag er et alternativ for elever som ikke ønsker andre fremmedspråk og prøves ut i noen grunnskoler i perioden Faget skal gi elever mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Det innføres nå også valgfag i grunnskolen fra 2013, som kan knyttes til samarbeid med arbeidslivet og utradisjonelle valg. Faget prosjekt til fordypning i videregående opplæring skal gi elevene mulighet til å prøve ut, få erfaring med innhold og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen relevante utdanningsprogram. 5

7 I prinsipper for opplæringen fremheves at et godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv gjør opplæringen i fagene mer virkelighetsnær og gjennom det øke elevens evne til å lære. I den generelle delen av læreplanen står det at: Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser, og i Prinsipper for opplæringen: Uavhengig av kjønn, alder, sosial, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeid med fagene i et inkluderende læringsmiljø Skolene og skoleeier er altså gjennom lovverk og læreplanverk pålagt å arbeide med likestilling som tema, både i fagene og innen rådgivingstjenesten. I tillegg til lovverk og forskrifter er det i stortingsmeldinger og handlingsplaner gitt føringer på hvordan arbeidet med likestilling og samarbeid skole og arbeidsliv bør forankres og tilrettelegges i utdanningssektoren. 4 Kunnskap om likestilling og utradisjonelle valg I det følgende ser vi nærmere på teoretiske og forskningsmessige aspekter som berører temaet; likestilling og utradisjonelle valg, med utgangspunkt i kjønnsperspektivet. Et teoretisk bakteppe blir viktig av minst to grunner: 1) Å kunne vise til relevant forskning er viktig blant annet for å kunne legitimere arbeidsgruppens forslag til konkrete arbeidsmåter og verktøy som rådgivingstjenesten kan ta i bruk for å motivere unge og voksne til i større grad foreta utradisjonelle valg. 2) Forskning på området kan også belyse hvor omfattende og komplekst temaet likestilling og utradisjonelle valg er som satsingsområde, og hvilke utfordringer en står overfor som rådgiver/veileder, og som samfunn for øvrig. Et viktig overordnet moment i denne sammenheng er at holdninger til kjønnsroller og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, kan ikke sees uavhengig av den konteksten de er en del av. Det være seg samfunnsmessig/kulturelt eller forskningsmessig Kulturell frisetting: Fra skjebnesamfunn til valgsamfunn Den anerkjente tyske pedagogen Thomaz Ziehe har skrevet mye interessant om utviklingen av det senmoderne samfunnet (dagens samfunn). Dette gjør han bl.a. ved hjelp av teorien om Kulturell frisetting : Den kulturelle virkeligheten forstått som hverdagslivet og dets ritualer, kommunikasjonsmønstre, kjønnsroller osv. har vist stabilitet over tid. I årene 6

8 oppsto imidlertid et brudd med dette karakterisert ved en moderniseringsprosess, som bl.a. innebærer tendensen til oppløsning av tradisjoner og kulturelle og sosiale normer. Løsrivelsen fra tidligere tiders styrende normer, verdier, tradisjoner og samfunnsstrukturer har etter hvert resultert i stadig mer like rettigheter og gitt oss større individuelle muligheter. Mens de unges framtidige karriere i tidligere tider ble valgt ut fra familiens sosiokulturelle ståsted, har de nå langt større muligheter til å delta i planleggingen og utformingen av egen framtid, f.eks. gjennom den lovfestede retten til videregående opplæring. I 1978 fikk Norge en likestillingslov som skulle sikre lik behandling mellom kvinner og menn. Alle utdanninger og yrker skal i prinsippet være åpne for begge kjønn. Således kan vi si å ha beveget seg oss fra det vi kan kalle et skjebnesamfunn til et valgsamfunn (Aasen P 2002). Selv om teorien om kulturell frisetting her kun berøres på overflaten, kan den tilføre interessante aspekter til temaet utradisjonelle valg og likestilling. Teorien om den kulturelle frisettingen bringer f.eks. fram et interessant paradoks: Til tross for at vi på mange måter kan sies å leve i en selvrealiseringens tidsalder, fortsetter likevel den sterke tendensen til at både kvinner og menn foretar tradisjonelle utdanningsvalg. Dette bidrar til opprettholdelse og reproduksjon av et utpreget kjønnssegregert arbeidsmarked. Det kan synes som om våre sosialt konstruerte bilder av maskulinitet og femininitet fortsatt er så sterke, at forestillingen om «jentedominerte» og «guttedominerte fag» og «manne- og kvinneyrker» lever i beste velgående. Og videre at våre tilsynelatende «frie utdanningsvalg» ligger under sterkt press fra mer eller mindre ubevisste og kollektivt konstruerte psykologiske barrierer. Som for eksempel kan det dreie seg om vår forståelse av kjønnsidentitet og roller (SINTEF, 2010). I Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring heter det på s. 3 at: «Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val.» 4.2 Likestillingsperspektivet vs kjønnsperspektivet Som supplement til likestillingsperspektivet ønsker arbeidsgruppen å fremheve kjønnsperspektivet som relevant, da vi mener det kan bidra til å nyansere og synliggjøre omfanget av problemstillingene. I SINTEF-rapporten Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? (2010), behandles nettopp dette temaet gjennom spørsmålsstillinger som: i hvilken grad er kjønnsperspektivet ivaretatt i rådgivingen i skolen i forbindelse med unges valg av yrke og utdanning. Er kjønn et tema når rådgivere skal hjelpe elevene å gjøre 7

9 sine yrkesvalg og er rådgivingen i skolen bevisst på hvordan arbeidsmarkedsstrukturen blir reprodusert gjennom de unges valg?. I rapporten gis det ganske entydig negativt svar på disse spørsmålene, da det konkluderes med at kjønn og utradisjonelle valg nærmest er å betrakte som et ikke-tema blant dagens rådgivere, lærere og elever. I tillegg er det manglende fokus på dette fra myndighetenes side. Av den grunn ønsker arbeidsgruppen å vektlegge den utvidede forståelsen av begrepet kjønn, som en nøkkelfaktor for å imøtekomme utfordringene knyttet til likestilling og utradisjonelle valg. Likestillingsperspektivet Likestilling er et uttalt nasjonalt politisk mål, men det er likevel ikke helt entydig hva innholdet i likestillingsbegrepet innebærer. På systemnivå kan det f.eks. råde uenighet mellom politiske partier om hva de legger i likestilling og hvilken likestillingspolitikk de ønsker å føre (Ellingssæter 2011, Skeie og Teigen 2003). På individnivå spiller ofte individers holdning til likestilling inn, der uenigheten kan dreie seg om vår forståelse og våre forestillinger om kjønn. Tradisjonelt sett blir likestilling vanligvis forstått som det å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. I dag brukes begrepet i utvidet forstand og omhandler også likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion (Wikipedia; se referanseliste). Ut fra arbeidsgruppens mandat velger vi å avgrense likestillingsbegrepet til primært å omhandle likestilling mellom kjønnene. Kjønnsperspektivet Begrepet kjønn er også et flertydig begrep, da vi kan skille mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn (Moi 1998, Taksdal og Wiederberg 1992). Som biologisk term er begrepet riktig nok mer entydig, i form av det medfødte og det naturlige ved kroppen som definerer oss til det ene eller det andre kjønnet. Men begrepet har også en sosiologisk og psykologisk vinkling, der kjønn, eller kjønnsidentitet tenkes konstruert gjennom de sosiale normene og relasjonene som gjør at man opptrer og oppfattes enten som mann eller kvinne. Slik sett kan ikke kjønn bare forstås som noe man bare er eller har, men også som noe vi konstruerer individuelt, søker etter og gjør (handling/atferd) i samspill med omgivelsene (Moi 1998, Taksdal og Widerberg, 1992). Teoriene om hvordan man skal forstå og definere kjønn er mange. Lenge har forståelsen omkring biologisk kjønn og sosialt kjønn vært tenkt strengt dualistisk, mens det i dag hersker et mer nyansert syn (Moi 1998). Flere forskere mener at 8

10 kjønn forstått på det mentale planet ikke bare er en ren sosial konstruksjon, men at det også er kognitive forskjeller mellom menn og kvinner. 4.3 Kjønn som begrensende faktor i valg av utdanning og yrke. I likhet med SINTEF-rapporten Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? (2010), mener arbeidsgruppen at utradisjonelle valg og likestilling i stor grad nettopp handler om hvordan betydninger og forestillinger av kjønn fører til begrensning av individers frihet til å velge utdanning og yrke. Når enkelte yrker blir ansett som henholdsvis kvinneyrker eller mannsyrker, oppstår det et konformitetspress om å følge rådende normer. Denne påvirkningen fra omverdenen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt sett. Kvinne- og kjønnsforskningen viser at de ulikhetsskapende prosessene mellom kvinner og menn er blitt mer skjulte og implisitte enn de var tidligere (SINTEF-rapport s. 4). Stadig nye generasjoner fortsetter å foreta tradisjonelle utdanningsvalg, og bidrar således til reproduksjon av det kjønnssegregerte arbeidslivet som preger Norge i dag (se kap. 4.7). I videregående opplæring er det særlig innenfor yrkesfagene at ungdom velger tradisjonelt. Helse og oppvekstfag og Design og håndverksfag domineres av jenter, mens guttene er i flertall innen byggfag, elektrofag og mekaniske fag. 4.4 Identitet og kjønn valg av utdanning og yrke Ungdomstiden er preget av mange viktige valg, og en av skolens oppgaver er å utdanne ungdom til kyndige borgere som deltar aktivt i samfunnslivet. Gjennom skolen skal elevene bli i stand til å ta egne beslutninger, og skolen skal oppfordre til selvstendighet, samt personlig og faglig utvikling. Identitetsdannelse utgjør en viktig del av denne prosessen, og valg av utdanning og yrke handler derfor mye om identitet (NOU 2008:18). Det å velge hva man vil utdanne seg til, og hvordan man vil prioritere tiden mellom venner, familie og fritidsaktiviteter, fungerer ofte som en sterk indikator på hvem man er som menneske. For dagens ungdom handler det ikke nødvendigvis bare om hva man skal bli og hva man ønsker å gjøre, men like mye om hvem man er, og ønsker å være. I følge teorien om kulturell frisetting (4.1) er ikke identitet lenger noe som overføres automatisk fra generasjon til generasjon, men noe som aktivt velges og skapes i langt større grad enn før. Konstruksjon og rekonstruksjon av identitet er med den kulturelle frisettingen i større grad blitt et individuelt anliggende, der personen er løsrevet fra familiens sosiokulturelle utgangspunkt. Å håndtere usikkerhet blir således en sentral utfordring i et samfunn som har gått fra et vi til et jeg - samfunn. Evne til reorientering i takt med nye krav og muligheter blir en viktig framtidsrettet egenskap for de 9

11 unge, der karriereveiledning i et livslangt perspektiv blir en del av svaret på en slik situasjonsforståelse (NIFU STEP: ). En sentral del av letingen etter - og konstruksjon av identitet, er jakten på en trygg kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet handler først og fremst om hvilke kjønn vi opplever at vi har og hvordan andre definerer oss i samspill med hvordan vi opplever oss selv (sexogsamfunn.no). Dette har igjen utspring i kulturelt betingede forventninger som knytter seg til det å være jente/kvinne eller gutt/mann, og som vi erverver gjennom barne- og ungdomstidens sosialiseringsprosesser. Å utforme og bli trygg på sin egen identitet, og kjønnsidentitet, kan i dagens samfunn være et krevende prosjekt for mange når valg av utdanning og yrke også handler om identitet og kjønn. Våre oppfatninger om kjønn får altså betydning for hvilke muligheter vi som individer opplever å ha til å forme egen identitet og til å foreta personlige utdannings- og yrkesvalg. Når fag, utdanningsveier og yrker i vårt samfunn i sterk grad tillegges kjønn, det vil si at de tillegges maskuline og feminine verdier, kan det å velge utradisjonelt bli vanskelig for mange, og virke direkte truende i forhold til eget selvbilde (Solheim og Teigen, 2006). 4.5 Holdninger og holdningsendring det livslange perspektiv Individers holdninger til likestilling og kjønn dreier seg som tidligere nevnt mye om hvilke forståelser og forestillinger en har om kjønn, og her kan det være ulike oppfatninger (Ellingssæter 2011, Skeie og Teigen 2003). Holdninger som psykologisk/sosiologisk begrep har en noe abstrakt karakter og favner vidt, og består av følgende komponenter: 1) Det kognitive som innebærer hva en person tror eller vet om noe. 2) Det emosjonelle som viser til følelsene og styrken i følelsene for eller i mot holdningsobjektet. 3) Det atferdsmessige som er den handlingsberedskapen den enkelte har overfor handlingsobjektet. Holdninger dreier seg ikke bare om motivasjon for handling, men også til innstiling eller oppfatning om en sak (Asheim 1997). Holdninger som utvikles allerede i tidlig barndom lar seg ikke lett påvirke. Å påvirke unge og voksnes holdninger, eller å påvirke et samfunns holdninger i forhold til et gitt fenomen/objekt, vil i stor grad kreve helhetlige og systematiske tiltak. Et slikt «prosjekt» er utfordrende på mange måter, ikke minst fordi en samtidig må forholde seg til både det kognitive, emosjonelle og atferdsmessige planet. I ØF-sluttrapport 9/2012 Frie og likestilte valg? formuleres det 10

12 slik: For å påvirke holdninger må en rette oppmerksomhet både mot den kognitive, den emosjonelle og den atferdsmessige siden av fenomenet. Det må fokuseres på flere nivå i arbeidet med å oppnå likestilling. På individuelt nivå gjennom de handlinger og valg vi gjør, strukturelt ved at det legges til rette for og åpnes opp for å gjøre slike valg, og symbolsk gjennom en endring i de forestillinger og tradisjoner vi bærer med oss fra langt tilbake om hva kvinner og menn passer til å gjøre eller å være. Endringer i de symbolske forestillingene og forståelsene er endringer som tar tid og ikke nødvendigvis synes på kort sikt. Forskning viser at jo sterkere en holdning er, jo vanskeligere lar den seg endre. Og når vi tenker på at holdninger er kulturelle og sosiale fenomener, vil holdningsendring forekomme gjennom resultat av sosial påvirkning, f.eks. gjennom bevisstgjøring og læring (Aronsen, Wilson og Akkert, 2002). Gjennom skolering av rådgivingstjenesten får en bl.a. sjansen til å fokusere på bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan vi som voksne det være seg rådgivere, lærere eller foreldre formidler holdninger om kjønn og likestilling. Det gjøres ofte på en ubevisst måte, som i enkelte tilfeller kan bidra til å sette uformelle hinder for et individs mulighet til å foreta utradisjonelle valg. 4.6 Frie og likestilte valg Selv om vi som individer, både juridisk og opplevelsesmessig har stor frihet til å kunne velge vår utdannings- og yrkesvei er det mye som tyder på at vi lar oss påvirke. Forskning viser at foreldres sosioøkonomiske bakgrunn og variabelen kjønn har mye å si for de unges utdanningsvalg og prestasjoner (NOU 2008:18). Betydningen av «klasse» kommer f.eks. til uttrykk ved at barn av foreldre med høy utdanning oftere velger seg utdanningsløp som fører til yrker med høy lønn, mens unge med foreldre som har lav inntekt og lite utdanning velger kortere utdanningsløp. Forskningen tegner også et klart blide av et utpreget kjønnssegregert arbeidsmarked, som stadig reproduseres gjennom tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, der gutter søker seg til mer tekniske fag, mens jenter søker helse- og sosialfag. Til tross for at vi i Norge er kommet relativt langt i forhold til likestillingsperspektivets prinsipper om likhet og rettferdighet, ser en at gutter og jenter ikke har de samme reelle mulighetene til å velge det yrket eller den utdanningen de vil. Den formelle rettigheten er der, men slik arbeidsmarkedet og skolesystemet er i dag, har ikke jenter i like stor grad en reell rett som gutter til å bli f.eks. bilmekaniker eller tømrer, fordi hennes kjønn medfører flere uformelle hindringer for å kunne velge og å gjennomføre denne utdannelsen (SINTEF, 2010). Selv om ungdommene legger vekt på at de velger ut i fra egne interesser, er det klart at interessene og dermed valgene 11

13 dannes i et samspill mellom mange ulike aktører og samfunnskrefter. Særlig er dette tydelig i forhold til kjønn, da unges valg følger kjønnsspesifikke skillelinjer i svært stor grad. I videregående opplæring kommer dette til uttrykk spesielt innenfor yrkesfagene (SINTEF, 2010). Det er store mangler både når det gjelder fokus og tiltak på dette feltet, men det er ikke dermed sagt at dette er rådgivernes og skolens ansvar alene. På bakgrunn av nyere forskning kan vi si at er dette et område som krever helhetlig satsing fra øverste politiske nivå. 4.7 Konsekvenser av tradisjonelle utdanningsvalg Forskningen viser til at kjønnssegregeringen i arbeidslivet begynner i utdanningen, og det er særlig tydelig når det gjelder yrkesfagene i videregående opplæring. Andelen kvinner innen høyere utdanning øker, men kvinneandelen synker med stigende nivå på utdanningen. Det er menn som dominerer i toppstillingene (professorater), mens kvinner dominerer rekrutteringsstillingene (stipendiater). Dette vil nok trolig på sikt endres da godt over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner. Norge hevdes å være et av verdens mest likestilte land. Rapporten Global Gender Gap 2007 fra World Economic Forum bekrefter dette bildet. Likevel slår OECD fast at vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i hele OECD- området. Kombinasjonen av høy grad av likestilling generelt i samfunnet og et kjønnssegregert arbeidsmarked, er det som ofte refereres til som det norske likestillingsparadokset (NOU 2008:18). Det etterlyses derfor en mer systematisk og forskningsbasert kunnskap om kjønnssegregering i arbeidslivet. Den skjeve kjønnsfordelingen som preger arbeidslivet fører til store ulikheter i lønn, status, utviklingsmuligheter og arbeidsvilkår mellom kvinner og menn. Et kjønnssegregert arbeidsmarked bidrar til at vi ikke drar full nytte av begge kjønns talenter og samspillet mellom disse. Det kan argumenteres for at alle arbeidsmiljøer nyter godt av - og blir bedre av - et visst mangfold, både når det gjelder kjønn, alder og etniske minoriteter etc. Mangfold anses som positivt for ethvert miljø fordi det kan bidra til en utvikling og dynamikk i miljøet, som igjen gjør det mer åpent for nye impulser. Slik sett kan mangfold også gi positive ringvirkninger, ikke bare i forhold til lønn og status, men også i forhold til trivsel og (arbeids-) glede på jobben (SINTEF, 2010). Det er altså særlig innenfor yrkesfagene i videregående opplæring det bør settes inn tiltak. Innenfor flere yrkesfag trengs økt rekruttering. Det er derfor problematisk at 12

14 rekrutteringsgrunnlaget er begrenset til den ene halvdelen av befolkningen. Disse argumentene må sees både i et samfunnsperspektiv og i et individuelt rettet perspektiv. Samfunnsøkonomisk vil et mindre kjønnssegregert arbeidsmarked kunne føre til bedre utnyttelse av ressursene som vi har tilgjengelig. På individnivå handler det mye om å arbeide for at flere får et arbeid de trives med. Det at individene får større aksept og sosial støtte til å kunne ta utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg vil altså være positivt både for den enkelte, og for samfunnet ( St. meld. Nr 8, ). 4.8 Oppsummering likestilling og utradisjonelle valg Forestillinger om kjønnene om det kvinnelige og det mannlige - utvikles i tidlig barndom gjennom den sosialiseringen som finner sted i hjem, lokalmiljø, barnehage og skole. Forventningene til en gutt og en jente er forskjellige helt fra fødselen av. Ved siden av foreldrene er det flere som er med på å påvirke hvordan man opptrer som kjønn. Eksempler på dette kan være nærmiljøet, kulturindustriens filmstjerner og idrettsutøvere eller personer med synlige yrker, som lege eller lærer. Til sammen kan dette gi forventninger om at f.eks. gutten skal være interessert i bilmekanikk, data og sport, mens jentene skal være flinkere til å lage mat, interessere seg for husarbeid og være opptatt av hvordan hun ser ut. Når det kommer til vår forståelse av kjønn i forhold til valg av utdanning og yrke - synes den kulturelle frisettingen å ha hatt begrenset effekt (Wikipedia; «Kjønnsrolle», se referanseliste) Kjønnssegregeringen i utdanning og arbeidsliv framstår pr. i dag langt på vei som et gitt fenomen et faktum som ikke påkaller særlig oppmerksomhet lenger. Det er svært lite fokus og få tiltak på dette feltet. Den skjeve kjønnsfordelingen som preger arbeidslivet i dag, påvirker igjen den enkeltes valg mellom ulike utdanninger og stillinger og omvendt, og bidrar slik sett til å reprodusere det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. I skolering av rådgivingstjenesten må en fokusere på hvordan skolen kan formidle kunnskap og holdninger, kjønn og likestilling på en slik måte at elevene blir mer bevisste på valg av utdanning. Elevens valg formes i stor grad av de bildene de har av hvem som jobber i de ulike yrkene, og det er derfor viktig å jobbe med holdningsendring og bevisstgjøring. Rådgivningstjenesten bør inkludere tema som omhandler kjønnsperspektivet og utradisjonelle valg, som en fast del av egen praksis. 5. Samarbeid skole arbeidsliv Samarbeid mellom skolen og arbeidslivet er viktig for at elevene, både i grunnskolen og videregående skole skal få best mulig kjennskap til arbeidslivet. Det gjøres mye bra på dette 13

15 feltet, og mange skoler har et godt samarbeid med lokalt arbeidsliv, men det er mye som tyder på at samarbeidet ikke er godt nok formalisert og forankret. Det er også forskjell på «by og land». Det er flere eksempler på at en del mindre skoler har tettere samarbeid med arbeidslivet enn større skoler i sentrale områder. I faget utdanningsvalg i grunnskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole er lokalt arbeidsliv en viktig samarbeidspart. I Fafo s evaluering av prosjekt til fordypning ( 2010 ) fremgår at samarbeidet med arbeidslivet er ofte preget av faglærernes personliges kontakter og nettverk. Et samarbeid som i mange tilfeller er personavhengig og sårbart. Det pekes også på at utplassering i arbeidslivet i seg selv ikke gir god nok læring. Det må utarbeides lokale læreplaner i samarbeid med arbeidslivet som klargjør rammene for faget. Skolen er gjennom læreplanverket pålagt å legge til rette for et godt samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv. Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er en viktig forutsetning for at arbeidslivet skal få kvalifisert arbeidskraft, og skolen på sin side er avhengig av et godt samarbeid for å kunne gi elevene et godt tilbud. I SINTEF s rapport På vei mot framtida men i ulik fart sluttrapport fra evaluering av skolens rådgiving (2011) fremgår det at: «På mange måter kan vi si at rådgivningen i skolen, og særlig yrkes- og utdanningsrådgivningen, befinner seg i et krysspress. Man skal hele tiden møte behov fra elever(og deres foresatte), fra skolen, fra lokalt arbeidsliv og fra storsamfunnet». Arbeidslivets behov for bestemte typer arbeidskraft og skolens behov for å gi elevene muligheter til realistiske utdanningsvalg er ikke alltid samstemte, og i en travel hverdag er det forståelig at elevenes behov prioriteres. I lovverket er også rådgiverens oppgaver definert ut fra elevenes behov. I SINTEF s rapport På vei mot framtida pekes det på at skolens rådgiving må inngå i varige og forpliktende nettverk med andre aktører som andre skoler/skoleslag, rådgivernettverk og lokalt arbeidsliv. Det pekes også på at rådgivere etterlyser mer kunnskap om lokalt arbeidsliv. Partnerskapsavtaler kan være en vei å gå, men det er viktig at dette er reelle avtaler som følges opp. Arbeidsgruppens mandat er å foreslå tiltak for hvordan skolen og rådgivingstjenesten skal arbeide for at elevene skal få best mulig kunnskap om arbeidslivet, samt skissere noen samarbeidsmodeller og verktøy som kan tas i bruk. 6. Noen sentrale utfordringer Når det skal utarbeides forslag til skolering av rådgivingstjenesten er det viktig å vurdere noen sentrale utfordringer som det må tas hensyn til i utvikling av rådgivningstjenesten. En bedre 14

16 og mer profesjonell rådgivingstjeneste fremheves som et av flere viktige tiltak for å øke gjennomføringen av videregående opplæring. Det er derfor etablert flere tiltak med sikte på å heve kvaliteten på rådgivingen. Den nye forskriften til opplæringsloven som tydeliggjør elevenes rettigheter er spesielt viktig. Kravet om at rådgivere skal ha den kompetansen som er nødvendig for å oppfylle elevenes rettigheter har gjort at det er utarbeidet anbefalte kompetansekrav for personale som skal utføre rådgivingsoppgaver i skolen. I de veiledende kompetansekriteriene for utdannings- og yrkesveiledere er det spesifisert hvilken kompetanse som kreves for å ivareta dette arbeidsfeltet. Rådgiving inngår også i det etablerte systemet for etter- og videreutdanning, og fra 2012 er det spesielt vektlagt at rådgiverutdanningen skal gi kompetanse knyttet til utradisjonelle valg. Det er også innført nye fag i grunnskolen (utdanningsvalg, arbeidslivsfag) og i videregående skole ( prosjekt til fordypning) som skal bidra til å styrke elevenes kompetanse i forhold til utdanning og yrke. Nordland fylkeskommune har etablert karrieresentre som skal bistå grunnskoler og videregående skoler i arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning. I de fleste regionene i Nordland er det laget regionale planer for utdannings- og yrkesrådgivningen. Føringer fra sentrale myndigheter og fylkeskommunen legger grunnlaget for arbeidet med utvikling av rådgivningstjenesten i skolen. En kvalitetsheving av rådgivingstjenesten må ha eleven i fokus, og den rådgivingen som tilbys må ha god kvalitet. For å kunne si noe om kvaliteten må skoleeier må ha et system for å vurdere om kravene i lovverket realiseres. Et slikt system er under utarbeidelse i fylkeskommunen, og det blir spennende å få vite resultatene når den første internkontrollen gjennomføres på dette området. I SINTEF s rapport På vei mot framtida men i ulik fart konkluderes det med at «Rådgivningen i skolen i Norge utvikler seg i rett retning, men utviklingen skjer i ulik hastighet. Noen steder er man allerede langt inn i framtiden, mens andre henger litt igjen i fortiden». Hvordan det konkret er i skolene i Nordland har vi ikke god nok kunnskap om, men det er grunn til å tro at elevenes rett til rådgiving også i Nordland praktiseres ulikt. Spesielt tror arbeidsgruppen at det er forskjeller mellom rådgivingstjenesten i grunnskolen og videregående skoler. 15

17 Arbeidsgruppen har fått tilbakemeldinger fra rådgivere i grunnskolen som viser mangel på tilbud om etterutdanning. Fylkeskommunen har gjort vedtak om at rådgivere i videregående skoler skal ha minimum den formelle kompetansen i rådgiving som er anbefalt av utdanningsdirektoraret. En slik bestemmelse er ikke gjort i kommunene i Nordland. At rådgiving er hele skolens ansvar synes det å være stor enighet om. Det er også enighet om at arbeidet med rådgivning må forankres i skolens ledelse og planer, med tydelig ansvars og arbeidsfordeling mellom de som har rådgiveroppgaver ( se nfk s «Veiledende oppgavefordeling for rådgivingstjenesten»). Arbeidsgruppen mener det er viktig at arbeidet med rådgiving er en integrert del av skolens virksomhet. Det vil si en reell forankring som bidrar til å styrke rådgiverarbeidet. Rådgiver er den som har kompetanse på utdannings- og yrkesveiledning og bør være den som koordinerer og leder de ulike rådgiveraktivitetene ved skolen. Rådgiver skal også hjelpe elevene med å søke informasjon. Informasjon som både kan gis individuelt og i grupper. Møte mellom rådgiver og elev er viktig for å kunne hjelpe eleven til å foreta bevisste utdannings- og yrkesvalg. Det å ha nødvendig tid til disse samtalene er viktig for både rådgiver og elev. Arbeidsgruppen har fått tilbakemeldinger fra rådgivere i grunnskolen og videregående skoler som viser at de har for liten tid til samtaler med enkeltelever. Dette kommer også frem i I SINTEF s rapport (2011). Hvis vi skal komme videre med å bevisstgjøre elevene bedre på egne valg, og utradisjonelle valg, må rådgiver ha mer tid til refleksjon sammen med enkeltelever. Arbeidsgruppen vil også hevde at rådgiverressursen er for liten til å kunne innfri de økte forventningene til den nye rådgiverrollen. På systemnivå vil rådgiverne være helt sentrale for koordineringen internt ved skolene, og i forhold til eksterne parter. Arbeidsoppgavene blir flere og mer krevende, samtidig som ressursen har vært uendret siden 70-tallet. Selv om rådgiveroppgavene i skolen ivaretas av flere er det rådgiver som har hovedansvaret, og som bør ha et koordineringsansvar. 7. Beskrivelse av tiltak Skolering av rådgivingstjenesten må ta utgangspunkt i de anbefalte formelle kompetansekravene og de veiledende kompetansekriteriene for rådgivere som er utarbeidet 16

18 av utdanningsdirektoratet. I denne forbindelse er det spesielt kompetansekriteriene for utdannings- og yrkesrådgivere som er å: Gi informasjon om elevenes rettigheter til utdannings- og yrkesveiledning. Gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgiving basert på elevenes ønsker, forutsetninger og muligheter for å bidra til et reflektert og bevisst utdanningsog yrkesvalg. Gi elevene opplæring og veiledning om valg og jobbsøking. Ha kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land, og god kunnskap om utdanningsmulighetene. Ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet. Kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til faget utdanningsvalg og prosjekt til fordypning. Koordinere utdannings- og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen vil understreke at rådgiverarbeid krever jevnlig oppdatert kunnskap og tilbud om relevant etterutdanning. De veiledende kompetansekriteriene kan her brukes for å avdekke områder for etterutdanning. Ut fra arbeidsgruppens definisjon av mandatet skal skoleringstiltakene både dreie seg om hvordan rådgivingstjenesten kan motivere elevene til å foreta utradisjonelle yrkesvalg, og hvordan elevene skal få best mulig kunnskap om arbeidslivet. Skoleringen må derfor fokusere på hvordan skolen kan formidle kunnskap og holdninger om kjønn og likestilling på en slik måte at elevene blir mer bevisste på valg av utdanning. Rådgivningstjenesten må få økt kompetanse om disse temaene, og ikke minst få kunnskaper om hvordan disse temaene kan inngå i egen praksis. Når det gjelder samarbeid med arbeidslivet mener arbeidsgruppen at tiltakene i hovedsak må knyttes til faget utdanningsvalg i grunnskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole. Begge disse fagene ble etablert i forbindelse med Kunnskapsløftet, og har utdannings- og yrkesveiledning som et av formålene. I videregående skole har ikke de tre studieforberedende utdanningsprogrammene prosjekt til fordypning, men det jobbes mye mot høgskoler og universitet. Utfordringen er å få god nok tid til dette samarbeidet. Det er viktig for elever som går studieforberedende 17

19 utdanningsprogram å få muligheter til hospitering i arbeidslivet, men det er ikke satt av tid til dette. Viktig lærdom fra prosjektet «bevisste utdanningsvalg» er at bruk av rollemodeller og erfaring fra arbeidslivet er godt egent til å hjelpe ungdom til å gjøre beviste utdanningsvalg. Videre er etablering av nettverk og skolering av elever som velger utradisjonelt viktig. Arbeidet med holdninger og kjønn er tidkrevende og må innarbeides som en del av yrkesveiledningen i skolen. Det må settes inn konkrete tiltak som forankres i de etablerte systemene i skolen, og ikke som enkeltstående tiltak. Det må jobbes helhetlig og strategisk, og tiltakene må også forankres på alle nivå i utdanningssystemet. 8. Tiltak på individnivå Tiltak på individnivå dreier seg om tiltak for elevene, både individuelt og i grupper. Dette kan illustreres slik: Hospitering og sommerjobb Kunnskap om lokalt arbeidsliv Karrieresamtaler Kunnskap om ulike utdanningsveier Interesser, evner og verdier. Gjøre valg Refleksjon over alle elementer i karrieresamtalene 18

20 Møte mellom rådgiver og elev er viktig i arbeidet med tiltak på individnivå. Det betyr at rådgiver må ha nødvendig kompetanse for å oppfylle elevens rettigheter. Tiltakene skal motivere elevene til ta mest mulig kunnskapsbaserte og bevisste utdannings- og yrkesvalg hvor følgende elementer inngår: 1) Selvforståelse/refleksjon: Sterke sider(egenskaper/evner) interesser, verdier, utviklingspotensial. 2) Valgkompetanse: Muligheter, selvstendige valg, se og vurdere konsekvenser av valg. 3) Informasjon om utdanning og arbeidsliv. 4) Bidra til å motivere og inspirere for egen utvikling. 5) Utprøving sommerjobb. Rådgivere som har den formelle kompetansen som anbefales av utdanningsdirektoratet, har den nødvendige kompetansen som kreves for å kunne hjelpe elevene med selvforståelse/refleksjon og valgkompetanse. I forhold til utradisjonelle valg og kjønn viser forskningen at dette i liten grad er tema i rådgivers arbeid. Det er derfor viktig at rådgivingstjenesten får tilbud om etterutdanning for å kunne formidle kunnskap om kjønn og likestilling på en slik måte at elevene blir mer bevisste på valg av utdanning. Rådgivningstjenesten trenger økt kompetanse om disse temaene, og ikke minst få styrket sine kunnskaper om hvordan disse temaene kan inngå i egen praksis. Samtidig må en ta hensyn til at arbeid med holdninger tar tid, og at disse temaene må tas opp jevnlig. 9. Tiltak på systemnivå. Arbeidsgruppen definerer systemnivået som følger: Det politiske og administrative nivået i kommunene og fylkeskommunen, skoleledelsen og øvrig personale i skolene. Arbeidslivets parter er representert gjennom yrkesopplæringsnemnda. Opplæringskontorene har også en viktig rolle med å bidra til utdanningsinformasjon og jobbe i nettverk med skolene. Tiltak på systemnivå må derfor omfatte alle disse nivåene i utdanningssystemet, og kan illustreres slik: 19

21 Opplæringskontor Yrkesopplæringsnemnda Karrieresenter Rådgivere Medelever UOY i regionen UDV/PTF lærer Kontaktlærer Arbeidsliv og interesseorganisasjoner Familie Rådgivernettverk Skolens ledelse Karrieresentre kan bidra i koordineringen mellom ytre enheter. For å få til en helhetlig og samordnet utdannings- og yrkesveiledning må tiltakene forankres på alle nivå i utdanningssektoren og i forpliktende nettverk. I det følgende beskrives de viktigste tiltaksområdene for tiltak på systemnivå. 20

22 9.2 Videreutvikle rådgivningstjenesten ved den enkelte skole. En god utdannings- og yrkesrådgivning avhenger av at arbeidet er forankret i skoleledelsen, i skolens planer og hos lærerne. Utdannings- og yrkesrådgivning er en oppgave for hele skolen. Det betyr at rådgivning er en av skolens kjerneoppgave, og at hele skolen skal bidra til å gi elevene et godt fundament for å kunne ta gode valg. Både kontaktlærere og faglærere er viktige rådgivere for elevene. De fleste videregående skolene har organisert en elevtjeneste hvor rådgiverne inngår. Hver skole skal ha en plan for utdannings- og yrkesveiledningen som beskriver arbeidsområder og fordeling av oppgaver. Skolen må ha et fungerende internt nettverk rundt elevene, knyttet til den individuelle rådgivningen, og delta i nettverk med aktører utenfor skolen. Arbeidsgruppen mener det er viktig at skolene har en rådgiver av begge kjønn, og at det er en koordinator for rådgivingstjenesten ved skolen. Denne koordinatoren bør være en av skolens rådgivere/en med rådgiverkompetanse og ha ansvaret for å koordinere utdannings- og yrkesrådgivingen, både internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere. 9.3 Videreutvikle rådgivernettverket på fylkesnivå Rådgivernettverket på fylkesnivå består av fire rådgivere fra hver region. En rådgiver fra grunnskolen, en fra videregående skole, en fra oppfølgingstjenesten og en fra Karrieresenteret. Totalt antall er satt til 40 deltakere. Det er også etablert et arbeidsutvalg bestående av fire rådgivere som har to arbeidsmøter i året. Fylkesnettverket samles en gang pr år. Formålet med fylkesnettverket er å bygge opp kunnskap i regionene når det gjelder kvalitet, systematikk og planmessighet i rådgivningstjenesten, sørge for god informasjon og erfaringsutveksling mellom arbeidet i de ulike regionene og fylkesnivået. Arbeidsgruppen mener at representanter fra arbeidsliv, opplæringskontorer og NAV må inn i nettverket. Det betyr at nettverket bør utvides til 50 deltakere. Det bør også være en leder for nettverket på fylkesnivå. Formålet med nettverket må endres slik at erfaringsutveksling om samarbeid skole/arbeidsliv, likestilling og utradisjonelle valg kommer med som viktige perspektiver. 9.4 Videreutvikle regionale rådgivernettverk De regionale rådgivernettverkene i Nordland består av alle rådgivere i grunnskolen og videregående skoler i hver region, oppfølgingstjenesten og Karrieresentrene. I tillegg deltar PPT, opplæringskontor og NAV i de ulike regionale nettverkene. Det er ikke gitt noen føringer eller mandat fra skoleeiernivået. Arbeidsgruppen mener at opplæringskontor og NAV 21

23 bør inn i det regionale nettverket, og det bør være en koordinator som har ressurs til nødvendig koordinering og oppfølging i regionen (for eks en representant fra karrieresentret). De regionale rådgivernettvekene må i sterkere grad knyttes til rådgivernettverket på fylkesnivå og få en definert rolle i arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning. 9.5 Videreutvikle karriesentrene i Nordland Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Indre-Salten, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Sentrene forutsettes å være førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. De skal også være en kompetanseressurs for skolen, NAV og arbeidslivet. De skal blant annet utvikle regionale planer, gjennomføre kompetanseutvikling for rådgivingstjenesten og være med å utvikle nettverk mellom skole og arbeidsliv. Arbeidsgruppen mener at karrieresentrene har en viktig rolle i å styrke arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning på systemnivå og i begge skoleslag. 9.6 Videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv Å arbeide med utdannings- og yrkesrådgivning krever god om arbeidslivet. Forskningen peker på at gode nettverk er viktig, og at arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning må inngå i varige og forpliktende nettverk. Arbeidsgruppen mener at samarbeidet med arbeidslivet må knyttes til faget utdanningsvalg i grunnskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole gjennom å ta i bruk de verktøyene for samarbeid som er utviklet. Inngåelse av partnerskapsavtaler mellom skole og arbeidsliv er et viktig verktøy for å få til et forpliktende samarbeid, men det er viktig at dette er reelle avtaler som følges opp Videreutvikle faget utdanningsvalg i grunnskolen Faget utdanningsvalg, med 113 timer, fordelt på de tre årene på ungdomstrinnet har til hensikt å styrke utdannings- og yrkesveiledningen for ungdomsskoleelevene. Faget har følgende tre hovedområder: Kunnskap om videregående opplæring og arbeidsliv, utprøving av utdanningsprogram i videregående skole og kunnskap om egne interesser og muligheter for valg. Utprøving av utdanningsprogram omfatter 60 % av faget, og kan foregå både i skole og arbeidsliv. NIFU har evaluert faget i 2012 (rapport 28/2012) og oppsummerer blant annet med at det kreves stor grad av differensiering for å nå målet med faget. De peker på to forhold som må bedres. Bedre læremidler og større opplevd nytteverdi. Videre understreker de betydningen av kompetanseheving av lærere som skal undervise i faget. Arbeidsgruppen 22