Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert"

Transkript

1 BIO206 1 Generell økologi Kandidat 4010 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave BIO Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert BIO206 1 Generell økologi Emnekode BIO206 Vurderingsform BIO206 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :53 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE Generell informasjon BIO206 Emnekode: 28/ Emnenavn: Generell økologi Dato: 28.nov 2016 Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: De tre oppgavene teller likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei BIO206 1 Generell økologi Page 2 av 11

3 2 OPPGAVE Eksamensoppgave BIO Oppgave 1 a) Hva er en jordprofil og hva er de viktigste forutsetningene for at det skal dannes et godt utviklet podsolprofil? b) Hvorfor er det en øvre høydegrense for dannelse av podsolprofiler i Norge? c) Beskriv de ulike lagene i et podsolprofil, angi også betegnelse og symbol på lagene, og si litt om årsakene/prosessene som har ført til utvikling av de ulike lagene i profilen. d) På feltkurset undersøkte vi jordprofilene i ulike habitat som myr, furuskog og varmekjær løvskog. Beskriv kort jordprofilene i hvert av disse habitatene og nevn 3 karakteristiske arter for hver habitat type. e) Redegjør punktvis for hvordan fosfor sirkulerer i naturen og hvilke prosesser som er involvert. f) Hva karakteriserer og hvor finner vi jordtypen lateritt? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) En jordprofil er et loddrett flate vertikalt gjennom de forskjellige lagene i en jordsmonn. Lengden på en jordprofil fra øverst til nederst for å få med alle sjikt, kan variere. En podsollprofil er en veldig vanlig jordprofil i Norge, med tydelig sjiktning. Forutsetninger for at en podsolleringsprosess skal skje, er et surt strø og mye nedbør. I tillegg forutsettes det en lav temperatur, slik at nedbrytning går sakte. Ordet podsol betyr askejord på russisk, og surt strø kombinet med mye nedbør vil danne et bleikjordssjikt/ utvaskingslag. En podsollprofil er typisk funnet i barskoger, der furu og/eller gran som regel utgjør mesteparten av tresjiktet. b) Den øvre høydegrensen for dannelsen av en podsollprofil i Norge, er moh i innlandet i sør- Norge, og ca 800 moh i Finnmark. Grunnen til at det ikke dannes podsollprofiler over denne grensen, er fordi prosesser som solifluksjon og andre fryse-tineprosesser blander jorda og visker ut sjiktningen. BIO206 1 Generell økologi Page 3 av 11

4 c) En podsollprofil består av flere lag. Det øverste er strølaget (A00). Dette består av lite nedbrutt organisk materiale, som barnåler, greiner og døde dyr som har falt til bakken. Råhumuslaget (A0) finner en under strølaget. Dette består av mer nedbrutt organisk materiale. På grunn av jordas surhetsgrad og den lave temperaturen, vil den dominerende nedbryteren være sopp, og råhumusen er som regel gjennomvevd av sopphyfer. A1, også kjent som overgangs- eller blandingslaget, finner en som regel under råhumusen. Dette er et jordlag i en overgansgprosess mellom A0 og utvaskingslaget (A2), der sistnevnte følger under A1 igjen. Det er altså i overgangslaget at selve utvaskingen skjer. A2 er dannet ved at nedbøren gjøres sur av strøen/ råhumusen, for så å vaske ut lettløselige mineraler, nedbrutte organiske partikler osv i A1-laget. Dette skjer ved et ionebytte over de negative kolloidepartiklene i jorda. H + byttes ut med fargede ioner, som Na +, Mg 2+, Fe 2+ osv. Til slutt vil det bare være tungt løselige mineraler igjen, som lys kvarts. Utvaskingen danner grunnlaget for en utfelling under utvaskingslaget, og dermed dannes det et utfellingslag (B). Dette kan ha særegne farger utifra hvilke mineraler som dominerer i området. Er det for eksempel mye jernioner som vaskes ut i B-laget, vil typisk utfellingslaget få en rustbrun farge, fordi det dannes jernoksider og -hydroksider. Berggrunnen (C) består kun av berggrunn eller løsmateriale. En podsollprofil er regnet som et fattig jordsmonn, med relativt lite mineralnæring. d) På feltkurset undersøkte vi en jordprofil i en fruskog, i en varmekjær løvskog og på en myr. Jordprofilen i furuskogen var en podsollprofil, med en tydelig sjiktning mellom lagene, og et relativt tynt A2-lag. Vanlige arter var reinlav, furu og røsslyng. På grunn av det tynne A2-laget, kombinert med artsutvalget, klassifiseres skogen som en lavfuruskog, noe som vitner om relativ lite fuktig jordsmonn, sammenlignet med andre typer furuskog. Se c) for et mer om podsollprofiler. I den varmekjære edelløvskogen avslørte jordprofilen en brunjordsprofil. En slik profil krever en relativt stor tilførsel av strø, samt høye temperaturer. Dette fører sammen til en stor nedbrytningsaktivitet, utført av flere typer nedbrytere, som bakterier, sopp og meitemark. Meitemarkens aktivitet fører til en blanding av jorda, noe som visker ut lagdeling. Selv om strøtilførselen er stor, vil den raske nedbrytningen føre til et ganske tynt strølag. Typiske arter vi fant her, var hassel, tannrot og firblad. Brunjord kan også kalles for moldjord, og renges som en næringsrik jordtype. Mye av brunjorden i Norge er i dag omgjort til dyrket mark. På myra fant vi torvjord. En myr karakteriseres med en en høy grunnvannstand, noe som fører til større produksjon enn nedbrytning. Dette igjen fører til en opphopning av organisk materaiel, på grunn av sen nedbrytning. Torvjorda kan deles i flere soner. Øverst finner en typisk et sammenhengende vegetasjonsdekke av torvmoser, med andre høyerestående planter innimellom. Laget under torvmosen kalles for lavhumifisert torv, og danner ved aerob nedbrytning i det O 2 -rike vannet øverst i jordsmonnet. Lenger nede har humifiseringen gått noen skritt videre, og høyhumifisert torv er dannet. Denne er impermeabe for vann. Videre nedbrytning av den høyhumifiserte torva, danner fetttorv, som er torv med mye fettstoffer i.denne er også helt impermeabel for vann, og her skjer ingen nedbrytning. I de to nederste lagene er nedbrytningen anaerob, og svovelbakterier og metanbakterier står for denne. Svovelbakteriene opererer øverst i den anaerobe sonen, mens metanbakteriene produserer fettorven. Typiske arter på torvjord er torvmose, flaskestarr og soldogg. BIO206 1 Generell økologi Page 4 av 11

5 e) Fosfor er et plantenæringsstoff som er blant annet er en viktig byggestein i DNA og RNA, og er derfor svært viktig for alt levende. Det er på formen PO 3-4 løst i jordvannet at fosfor er tilgjengelig for planter. Fosfor har ingen gassfase, og derfor er sirkulasjonen som lokal og ikke global. Fosfor sirkulerer på følgende måte i naturen: - Det største reservoaret med fosfor finnes er i sedimentære bergarter. Disse dannes typisk der en elv renner ut i havet, og løsmateriale synker til bunnen. Sedimentene, som kan inneholder fosfor, blir utsatt for trykk av nye sedimenter og vannet, og over lang tid vil de forsteines. Ved landheving kan slike sedimentære bergarter tørrlegges. - Forvitring av slike sedimentære bergarter vil kunne frigjøre fosfor. Noe vil ved avrenning fjernes fra produsentenes rekkevidde, for eksempel gjennom avrenning til havet. Noe vil også bli igjen i jordsmonnet, løst i jordvannet. - Fosfor løst i jordvannet vil produsentene kunne ta opp og inkorporere i organiske molekyler. Gjennom strødannelse fra produsenten selv eller en konsument, vil nedbrytere frigjøre fosfor igjen, slik at det igjen blir tilgjendelig i jordsmonnet. Noe av dette vil fjernes ved avrenning, men noe kan taes opp i nye produsenter. - Kunstgjødsel brukes i dag i stor skala i blant annet jordbruket, og inneholder fosfor som er utvunnet av mennesker. Dette tilfører mye fosfor til naturen i løpet av kort tid. Også fosfor i vaksemidler etc har vært og er et problem. Avrenning av dette til innsjøer kan føre til eutrofiering og algeoppblomstring. f) Laterittjord er en jordtype som typisk finnes i tropisk regnskog i ekvatoriale strøk. Laterittjord er som regel næringsfattig, turnover-hastigheten er stor pga høy fuktighet og høye temperaturer. Mesteparten av næringsstoffer i regnskog finnes derfor i vegetasjonen. Fjerner man denne, er laterittjorden veldig lite produktiv. BIO206 1 Generell økologi Page 5 av 11

6 3 OPPGAVE Ny oppgave Oppgave 2 a) Nevn 4 sentrale interaksjoner som kan være viktige for utforming av økologiske samfunn. b) Hva er mutualisme? Nevn kort 3 eksempler på mutualisme. c) Definer begrepene nisje og habitat. d) To sentrale begrep i diskusjonen av samfunnsøkologi er ressursdeling og karakterforflytning. Forklar begrepene ved å bruke ett eksempel per begrep. e) Redegjør for det klassiske eksperimentet til økologen Joseph Connell der han studerte 2 rur arter med stratifisert utbredelse på strandberg langs kysten av Skottland: 1. Hva gikk eksperimentet ut på? 2. Hva ble resultatet av eksperimentet? 3. Hvilke(n) konklusjon trakk Connell av eksperimentet? f) Innen klimaforskningen snakkes det mye om tilbakekoblingseffekter (feed backs). Nevn tre positive og en negativ feed back mekanisme som vil kunne virke inn på temperaturutviklingen i atmosfæren. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Fire sentrale interaksjoner som kan være viktig for utformingen av økologiske samfunn, er symbiose, konkurranse, predasjon og herbivori. Symbiose er et tett sammspill mellom to arter, og kan være både positivt og negativt for de hver av de to artene. Konkurranse kjennetegnes ved at to arter konkurrerer om de samme ressursene, noe som typisk har negativ effekt på begge artene. Predasjon er et rovdyr/bytte-forhold, der rovdyrarten i sum går i pluss, mens byttearten går i minus. Herbivori kjennetegnes ved at en primærkonsument spiser en primærprodusent, noe som er positivt for førstnevnte og negativt for primærprodusenten. b) Mutualisme er en form for symbiose, der begge parter kommer godt ut av forholdet. Eksempler på symbiose er mykorrhiza, der sopp vokser rundt en plantes røtter, og forsyner den med vann og mineraler. Tilbake får soppen karbohydrater. Dette er svært vanlig hos mange planter, som hos furu og gran. Et annet eksempel er nitrogenfikserende bakterer som lever i rotknoller hos for eksempel svartor. Bakteriene fikserer BIO206 1 Generell økologi Page 6 av 11

7 atmosfærisk nitrogen (N 2 ), og danner NO - 3 eller andre former som planten kan nyttiggjøre seg. Bakterien får beskyttelse inne i rotknollen, samt karbohydrater, da fikseringen er en svært energikrevende prosess. Et eksempel tredje eksempel er forholdet mellom mange herbivore dyr og deres tarmbakterier. Tarmbakteirene klarer å bryte ned mange av næringsstoffene i plantene, som stivelse. Tarmbakteriene lever av noen av disse stoffene selv, men tilgjengeliggjør resten for vertsdyret. c) En nisje er de abiotiske og biotiske faktorene en art nyttiggjør seg, og kan være svært komplekst og vanskelig å definere. To arter i samme habitat har aldri helt like nisjer. Et habitat er det området en art lever i. Habitatet til grankorsnebb er som regel en granskog, mens habitatet til en fjellørret er en d) Ressursdeling skjer når to arter har overlappende nisje, slik at den mest konkurransesterke arten tar mest av ressursene. Et eksempel er om to firfislearter, som begge lever av å spise insekter og edderkoppdyr, lever i samme skogen. Om den ene arten kan leve trærne, vil den da gjøre dette, slik at de to artene jakter på forskjellige grupper med insekter. Karakterforskyvning vil skje om to arter har nisjer som overlapper hverandre. Det vil da skje en karakterforskyvning, slik at nisjene difrensieres og overlapningen blir mindre. Et eksempel på en slik karakterforskyvning er hos Darwins finker på Galapakosøyene. Her hadde to arter med finker samme matfat, nemlig frø med en viss tykkelse på skallet. Dette førte til en karakterforskyvning, der en art fikk tykkere nedd, slik at denne kunne spise nøtter med tykkere skall, mens en annen art fikk spinklere nebb, slik at den kunne spise nøtter med tynnere skall. e) Økologen Joseph Connell utførte et eksperiment langs kysten av Skottland der han så på 2 rurartes stratifiserte utbredelse på strandberg. Begge artene vokste i tidevannssonen, men den ene arten (art 2) vokste lenger oppe, slik at den tørket i lengre perioder (ved flo) enn arten nederst (art 1). 1 Eksperimentet gikk ut på å fjerne art 1 fra bestemte områder, og å fjerne art 2 fra andre områder. 2 Resultatet ble at der art 1 ble fjernet, tok art 2 over hele rurbeltet. Dette var ikke tilfelle der art 2 ble fjernet. 3 Connell trakk da konklusjonen at art 1 var mer konkurransesterk enn art 2, slik at den utkonkurrerte art 2 der begge var tilstede. Art 2 derimot, var bedre tilpasset lengre tørkeperioder enn art 1, og kunne derfor leve lengre oppe. Art 1 hadde en smalere tørketoleranse, og dette var grunnen til at art 1 ikke vokste i hele rurbeltet der art 2 ble fjernet. f) En tilbakekoblingseffekt/feed-backmekanisme er at en endring fører til mer (positiv tilbakekobling) eller en reversering (negativ tilbakekobling) av endringen. I klimaforskning er dette sentralt, fordi den nåværende temperaturøkningen i atmosfæren vil føre til flere tilbakekoblingseffekter. Et eksempel på positive tilbakekobling ved økt atmosfærisk temperatur, vil være smelting av is og et redusert isdekke i arktiske strøk. Dette reduserer jordas totale albedo, og mer kortbølget stråling fra sola vil absorberes og sendes ut igjen som langbølget varmestråling, som kan reflekteres av klimagassene. En annen positiv tilbakekobling ved økt temperatur, vil være tining av isbreer, noe som kan frigjøre store lagre med blant annet klimagassen metan, noe som vil øke drivhuseffekten. BIO206 1 Generell økologi Page 7 av 11

8 En tredje positiv tilbakekoblingseffekt ved en oppvarming av atmosfæren vil være en parallell oppvarming av havet. CO 2 -gass er mindre løselig i varmt vann enn kaldere vann, og en oppvarming av havet vil kunne redusere CO 2 -konsentrasjonen her. Karbondioksiden fra havet ville bli sluppet ut i atsmofæren, noe som vil økt drivhuseffekten og dermed også temperaturen ytterligere. En negativ tilbakekoblingseffekt som vil kunne virke inn ved økt tempertur i atmosfæren, vil være økt fordampning fra vedenshavene, noe som fører til økt skydekke og redusert innstråling. Dette vil føre til en nedkjøling av atmosfæren. BIO206 1 Generell økologi Page 8 av 11

9 4 OPPGAVE Ny oppgave Oppgave 3 Abiotiske faktorer er viktige i utformingen av skog. Du får oppgitt følgene tall fra Bjerketvedt og Pedersen (1996) som viser hvor mye lys som kommer ned til skogbunnen i barskog og løvskog i prosent av sollyset på en åpen overflate: Tidspunkt på året Granskog Løvskog Slutten av april 8 51 Slutten av mai 7 23 Slutten av august 4 5 a) Lag en utredning der du tolker og forklarer resultatene i tabellen. b) Hvilke konsekvenser får disse forskjellene for artsutvalg og sjiktning i ulike skogstyper? Nevn gjerne eksempler fra feltkurset. c) Forklar hvordan ulik helning og eksposisjon kan influere på jordtemperaturen. d) Hvordan inndeler Bjerketvedt og Pedersen (1996) barskog og løvskog i Norge inn i undergrupper? e) Definer begrepet strålingspådriv. Hvordan virker skydekket inn på jordtemperatur? f) Hva er strø og hvilke organismetyper er det som hovedsakelig tar hånd om dette i 1. furuskog og 2. løvskog? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Tabellen sammenligner hvor mye lys som kommer ned til skogbunnen i granskog og i løvskog i prosent av hvor mye sollys som treffer en åpen flate. Tabellen sammenligner innstrålingen i de forskjellige skogstypene ved tre tidspunkt på året, nemlig slutten av april, slutten av mai og slutten av august. Tabellen viser en markant forskjell mellom de to skogstypene, og også en markant forskjell gjennom sommeren i løvskog. I granskog halveres lysinnstrålingen til skogbunnen fra april til august, fra 8% til 4%. I løvskogen kommer over halvparten av sollyset til skogbunnen tidlig på våren (april). I mai er dette mer enn halvert, mens i slutten av august er innstrålingen tilnærmet lik innstråling i granskogen (5 %). Forskjellene mellom skogstypene er en BIO206 1 Generell økologi Page 9 av 11

10 effekt av bladinnholdet i trekronene. Bartrær er eviggrønne, mens løvtrær feller blandene sine om høsten, før nye dannes om våren. Reduksjonen av innstrålingen gjennom sommeren i barskogen kommer av en fortetning av bladene (nålene) om gjennom sommermånedene. I løvskogen vil nydannelsen av blader fører til en rask reduksjon over noen uker, noe som kan sees i tabellen mellom slutten av de to vårmånedene. Videre fortetning gjennom sommeren fører til reduksjonen mellom mai og august. b) Forskjellen i innstråling i granskog og løvskog har konsekvenser for artsutvalget i de to skogstypene. I en granskog vil den jevne, lave innstrålingen favoritisere skyggetålende planter i felt- og bunnsjiktet. Dette vil føre til en liten grad av stratifisering. Arter som fugletelg, med store grønne bav, samt mange moser, som sigd- og furumose, er skyggeelskende og klarer seg ofte bra under slike forhold. I løvskogen vil det typisk være mange arter i bunn- og feltsjikt som bruker vårmånedene før bladdannelsen i trekronene og busksjiktet skjer til produksjon og reproduksjon. Blåveis er en slik art. Andre arter i en løvskog kan være gaukesyre, tepperot og firblad, som alle har stor bladoverflate i forhold til biomasse over bakken, og som klarer å nyttiggjøre seg det sparsomme lyset som slipper gjennom trekronene gjennom sommeren. Vi var i løvskogen i forbindelse med feltarbeidet i slutten av august, og fant blant annet de tre sistnevnte artene. Den store innstrålingen på begynnelsen av sommeren vil også føre til en sterkere stratifisering i løvskogen, der spesielt tilstedeværelsen av et busksjikt skiller barskog fra løsvkog. Felt- og bunnsjiktet vil derimot typisk være mindre utviklet. c) Jordtemperatur er en viktig faktor, ikke bare for vegetasjonen, men for nedbrytningsaktiviteten og annet liv i jorda. To avgjørende faktorer for jordtemperaturen, er helningen og eksposisjonen. Helningen sier noe om hvor bratt en side er, mens eksposisjonen sier noe om retningen til en helning. Ved sørlig eksposisjon, vil solinnstrålingen være størst når sola står i sør. Ved ekvator vil flat mark få en maksimum av solinnstråling. Slike forhold kan også oppnås ved høyere breddegrader, nettopp ved riktig helning og eksposisjon. På den nordlige halvkule vil en sørvendt eksposisjon med riktig helning gi ekvatoriale forhold med tanke på solinnstråling. Derfor vil jordtemperaturen i en sørlig eksponert side typisk være høyere enn i en side med nordlig eksposisjon. Slike forhold kan ha betydning for flere ting. Under vårt feltarbeid så vi blant annet forskjeller i jordsmonnet i en sørlige eksponert dalside med edelløvvegetasjon og en nordlig eksponert granskog. Her var det henholdsvis brunjord og podsoljord. d) Bjerketvedt og Pedersen (1996) deler barskog og løvskog inn i flere underklasser. Barskogen deles i granskog og furuskog, mens løvskog deles i varmekjær løvskog/edelløvskog og fjellbjørkeskog. Barskog er den absolutt vanligste skogstypen i Norge. Granskogen dekker mesteparten av østre deler av sørlandet, østlandet, Trøndelag og opp til Saltfjellet i nordland. Den er også plantet ut på vestlandet. Denne deles inn i tre undergrupper: lågurtgranskog, sumpgranskog og blåbærgranskog. Lågurtgranskogen er den absolutt mest kravstore varianten, med et tørt jordsmonn og et urtedominert bunn- og feltsjikt. Sumpgranskog er skog som vokser på svært fuktig mark, og har et mosedominert bunnsjikt. Blåbærgranskog er den absolutt vanligste, og har som oftest blåbær i feltsjikt, med innslag av rogn, hegg og bjørk i tresjiktet. Urter som skrubbær og marimjelle er også vanlig, og moser dominerer i bunnsjiktet. Våre furuskoger finnes i over store områder på indre Østland, samt bestander nordover i Troms og Finnmark. Furu kan vokse både fattigere og BIO206 1 Generell økologi Page 10 av 11

11 tørrere enn gran på grunn av et godt utviklet rotsystem. Furuskogene kan deles i lavfuruskog, barblandingsskog og sumpfuruskog, der lavfuruskog er den tørreste og sumpfuruskog den våtest. Lavfuruskog finnes på store områder i Hedmark og Oppland, og er dominert av reinlav og kvitkrull i bunnsjiktet, tyttebær i feltsjiktet og furu i tresjiktet. Barblandingsskog er en blading mellom de to barskogvariantene, med både gran, furu, rogn, hegg og bjørk i tresjiktet, einer i busksjiktet, og med moser, lav, blåbær og tyttebær, samt flere urter i bunn- og feltsjiktet. Sumpfuruskog består av enkelttrær som har klart å vokse på de tørreste delene av myrer, og som står tett nok og er høye nok til å være skogdannende. Løvskogen i Norge deles i varmekjær løvskog og fjellbjørkeskog. Varmekjær løvskog består av varmekjære arter, med speiselle krav til gjennomsnittstemperatur, for noen spesielt i årets varmeste måneder, og næringsinnhold i jordsmonn. Her finnes mange trearter, og alm, eik, bøk, lønn, lind og hassel er vanlig. En tett trekrone om sommer og tidlig høst fører til en sesongvariasjon i arter i felt og bunnsjiktet. Gaukesyre, tannrot og firblad er vanlige urter. Fjellbjørkeskogen utgjør i noen deler av Norge den øverste tresonen før man kommer til snaufjellet. Her danner krokete individer av fjellbjørk, en underart av vanlig bjørk, skogen. Innslag av andre trær, som rogn, er vanlig. Einer i busksjiktet, lyng som røsslyng og blåbær, samt gress som smyle, blåtopp og finnskjegg er vanlig. Også endel urter, som marimjelle, gullris og skrubbær finnes her. Det er kun i Skandinavia at vi har fjellbjørkeskog. Som regel er det barskog som danner den siste skogene før snaufjellet i resten av verden. Dette er også tilfelle enkelte steder i Norge. e) Strålingspådriv er den effekten en menneskeskapt eller naturlig endring har på klima. Et eksempel er menneskers forbrenning av fossile brennstoff. Dette fører til økte konsentrasjoner av CO 2 i atmosfæren, noe som fører til et positivt strålingspådriv. Skydekket virker inn på jordtemperaturen på flere måter. Om det er overskyet på dagtid, vil solinnstrålingen reduseres, og jordtemperaturen vil være lavere enn ved klart vær. Motsatt vil en overskyet natt reflektere utstråling fra jorda og dermed varme opp jorda sammenlignet med klart vær. f) Strø (A00) er det øverste laget i en jordprofil, og består av organisk materiale som levende organismer har mistet eller kvittet seg med. Strø kan inneholde forskjellige blader, døde dyr, avføring fra dyr, kvister og frø, avhengig av hvilke organismer som lever i området. I strøet foregår det en nedbrytning, der nedbrytere omdanner det organiske materialet til nøringsstoffer som produsenter kan ta opp og nyttiggjøre seg. I en barskog, som typisk danner surt strø, vil disse nedbryterne typisk være sopp. I en løvskog er strøet som regel mindre surt, og en finner flere nedbrytere i tillegg til sopp. Mikroorganismer som bakterier, meitemark og nematoder er eksempler. Nedbrytningshastigheten avhenger i stor grad av temperaturen, der økt temperatur fører tiløkt hastighet. BIO206 1 Generell økologi Page 11 av 11

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert BIO206 1 Generell økologi Kandidat 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave BIO206 28.11.16 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave

Detaljer

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave

Detaljer

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate"

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. Legolas Hank Baileygate Feltarbeid i skog Ikke-levende og levende miljøfaktorer Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate" Innledning I denne aktiviteten skulle vi undersøke et avgrenset skogsområde rett nord

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens

Detaljer

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

OF Oversetting norsk - fremmedspråk

OF Oversetting norsk - fremmedspråk OF-308 2 Oversetting norsk - fremmedspråk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 OF-308 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 OF-308-15/12-2015 Skriveoppgave Manuell poengsum OF-308 2 Oversetting norsk -

Detaljer

D. Skogsøkologi. a. Naturgrunnlaget. Endringer i markvegetasjonen. Plantesamfunnenes artssammensetning endres med skogens alder.

D. Skogsøkologi. a. Naturgrunnlaget. Endringer i markvegetasjonen. Plantesamfunnenes artssammensetning endres med skogens alder. bare er et strødekke uten grønn markvegetasjon. Når lysforholdene bedres, f.eks etter tynnning av skogen, vil moser, blåbœrlyng og urter igjen etablere seg. Grusforekomstene i Norge er et resultat av isens

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40

Detaljer

IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære

IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside IDR110 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1: Volleyball Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2: Dans Skriveoppgave

Detaljer

ORG109 1 Organisasjonsteori

ORG109 1 Organisasjonsteori ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-149, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,

Detaljer

SV Samfunnsvitenskapelige emner

SV Samfunnsvitenskapelige emner SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Veisaltingens virkning på vegetasjonen

Veisaltingens virkning på vegetasjonen Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg. EKSAMEN Emnekode: LMUNAT10117 Emnenavn: NAT101 Naturvitenskapens tenke- og arbeidsmåter (5-10) Dato: 31.5.2018 Hjelpemidler: Kalkulator og periodesystemet Eksamenstid: 6 timer Faglærer: Flere Om eksamensoppgaven

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

Løsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 øsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgave 13.02 T ute = 25 C = 298, 15 K T bag = 0 C = 273, 15 K A = 1, 2 m 2 = 3, 0 cm λ = 0, 012 W/( K m) Varmestrømmen inn i kjølebagen er H

Detaljer

NATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog

NATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog NATUROMRÅDER tundra ørken steppe regnskog 1 Naturområder På planeten jorda er det mye liv både i lufta, på land og i havet. Disse stedene kaller vi biosfæren. Biosfæren deler vi opp i ulike biomer. Biomer

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er Hovedområde: Bærekraftig utvikling Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er A) distriktspolitikk B) Rio

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

ORG214 1 Endringsledelse

ORG214 1 Endringsledelse ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

JUR201 1 Forvaltningsrett II

JUR201 1 Forvaltningsrett II JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

SY Grunnleggende sykepleie

SY Grunnleggende sykepleie SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

HI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca

HI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Kandidat-ID: 4820 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer