Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 21/17 Tittel Regionreform - avgjørelser med bakgrunn i inndelingslovens 25 mv. PS 22/17 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan SP 2/17 Spørsmål fra representanten Morten Vollset (Sp) om utlysning av stilling som mannlig fagarbeider ved Jessheim videregående skole 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 109/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Administrasjonsutvalget Forberedelse av Viken fylkeskommune Forslag til vedtak 1. Stortinget bør fastsette «Viken» som navn på det nye fylket, bestående av Østfold, Buskerud og Akershus. 2. I kongelig resolusjon bør det at fastsettes at Fylkestinget i Viken skal ha 87 medlemmer 3. I kongelig resolusjon bør det at fastsettes at fellesnemnda består av 34 medlemmer, hvorav 9 medlemmer fra Buskerud, 9 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. 4. Fylkestinget forutsetter at kommunelovens bestemmelser i 36 nr. 2 om kjønnsfordeling blir ivaretatt av alle som oppnevner medlemmer til fellesnemnda, samt at fellesnemnda skal ledes av fylkesordfører i Akershus, med fylkesordførerne fra Østfold og Buskerud som nestledere. 5. Fra Akershus velges som medlemmer av fellesnemnda:, med som varamedlemmer. 6. Fellesnemnda skal ha et arbeidsutvalg bestående av 6 medlemmer, henholdsvis fylkesordfører og opposisjonsleder/representant for opposisjonen. Det forutsettes at kommunelovens bestemmelser i 36 nr. 2 om kjønnsfordeling blir ivaretatt. 7. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Fra Akershus velges som medlemmer av arbeidsutvalget: Anette Solli (H) og Tonje Brenna (Ap). 8. Felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner velges som revisor for fellesnemnda. 9. Fylkestinget gir fellesnemnda fullmakt til å oppnevne partssammensatt utvalg. 10. Vedlagte utkast til reglement for fellesnemnda vedtas. 11. Fylkestinget slutter seg til at Viken fylkeskommune får en parlamentarisk styringsform. Den endelige beslutningen foretas av fylkestinget i Viken, jf. kommunelovens 18. Det skal, etter 3

4 innføring av parlamentarisk styringsform, legges vekt på nøkternhet, åpenhet, gode vilkår for opposisjon og posisjon, samt et aktivt fylkesting. 12. Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til togstasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige kompetansearbeidsplasser, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. 4

5 SAMMENDRAG Saken er bygget på saksframlegget og anbefalingen som fulgte til felles drøftingsmøte i fylkestingene 20. oktober. Den er supplert med valg av Akershus fylkeskommunes medlemmer til fellesnemnda, arbeidsutvalg og det partssammensatte utvalg, og regler som gjelder for disse valgene. Det redegjøres videre for reglene om knyttet til politisk styringsform. Det foreligger ulike forslag til vedtakspunkter som kom fram på felles fylkesting 20. oktober, og som fremkommer i vedlagte protokoll fra møtet. I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Stortinget vedtok følgende, jmf. vedtak II i Innst. 385 S ( ): Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar Etter vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel kalle sammen til felles fylkestingsmøte, jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte: a) forslag til navn på det nye fylket b) antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for fellesnemndas virksomhet e) Opprettelse av partssammensatte utvalg. Etter at dette er drøftet i felles fylkestingsmøte, gjør fylkestingene hver for seg vedtak i de fem aktuelle sakene. Det legges opp til at dette kan skje i fylkestingsmøtene i de tre fylkeskommunene i høst. Fylkesrådmennene foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Viken fylkeskommune, og at det nye fylkestinget skal ha 87 medlemmer. Videre foreslås det at Fellesnemnda får 34 medlemmer, henholdsvis 16 fra Akershus og 9 fra Østfold og Buskerud. Det opprettes et arbeidsutvalg med 6 medlemmer. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner. Det legges til grunn en parlamentarisk styringsmodell, som legger vekt på nøkternhet, åpenhet, gode vilkår for opposisjon og posisjon, samt et aktivt fylkesting. Videre foreslås det at hovedkontoret for Viken skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet av togstasjonen. Fellesnemnda nedsetter partssammensatt utvalg jf. foreslått reglement. Likeledes andre underutvalg. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene endelig fastsettes. Navn på den nye fylkeskommunen vedtas av Stortinget. 5

6 BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker, mens vedtak om sammenslåing av kommuner gjøres av Kongen dersom sammenslåingene er frivillige. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Stortinget har ved behandlingen av Innst. 385 S ( ) vedtatt at følgende fylkeskommuner blir slått sammen: Hordaland og Sogn og Fjordane Aust-Agder og Vest-Agder Vestfold og Telemark Oppland og Hedmark Buskerud, Akershus og Østfold Troms og Finnmark Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Oslo kommune blir videreført som i dag. Stortinget har tidligere vedtatt at Trøndelagsfylkene blir sammenslått med virkning fra Etter vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel innkalle til felles fylkestingsmøte (herværende møte), jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte: a) forslag til navn på det nye fylket b) antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for fellesnemndas virksomhet e) opprettelse av partssammensatte utvalg. Fylkestingene har også anledning til å drøfte andre saker som er av betydning for sammenslåingen. Det ble ikke fattet vedtak i fellesmøtet. Fylkestingene må, uavhengig av dette, hver for seg gjøre vedtak i de aktuelle sakene. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene dels refereres, dels fastsettes. Dersom fylkestingene gjør sammenfallende vedtak, vil den kongelige resolusjonen utformes slik at fylkestingenes vedtak bekreftes. Dersom fylkestingenes vedtak ikke er sammenfallende, fattes endelig beslutning av Kongen i statsråd. Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. Etter Stortingets vedtak i juni har departementet utbetalt støtte til dekning av engangskostnader knyttet til sammenslåingen etter en standardisert modell, jf. Prop. 84 S ( ). Samlet støtte til de tre fylkeskommunene er 45 mill. kr. Forslag til navn på det nye fylket I henhold til kommuneloven 3 skal navnet på fylkeskommunene (det regionale folkevalgte nivået) være det samme som navnet på fylkene (det geografiske området). Fylkenes navn er 6

7 fastsatt i lov om forandring av rikets inddelingsnavn 2. Det nye fylkets navn fastsettes dermed gjennom en endring i denne loven. Departementet ønsker å fremme en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingsmøter og fylkestingene har fattet vedtak i henhold til inndelingsloven. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget senest våren I vedlagte brev gir departementet uttrykk for at forslagene i proposisjonen vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune. I Prop. 84 S ( ) foreslo regjeringen at begrepene «fylke» og «fylkeskommune» skulle videreføres gjennom regionreformen. I forhandlingsutvalget var det høsten 2016 enighet om at navnet på den nye enheten. Det foreslås følgelig at betegnelsene «Viken fylke» og «Viken fylkeskommune» blir valgt. Historikk «Viken» er det historiske navnet på områdene rundt Oslofjorden, i alminnelig bruk i vikingtiden og middelalderen. Det er hovedsakelig sagalitteraturen som gir informasjon om den geografiske utstrekningen. Grensene var trolig lite konkrete og varierte over tid. Rygjarbit (trolig ved Risør) og Lindesnes omtales som Vikens grenser på vestsiden, og på østsiden Svinesund og Gøta elv. Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Fylkestingsvalget i 2019 kan gjennomføres innenfor den gjeldende valgordningen. Hver nye fylkeskommune vil utgjøre ett valgdistrikt. Valget vil bli gjennomført som om sammenslåingen av fylkene allerede var gjennomført. Fylkeskommunene vil dermed ha ett valgstyre. Det er fylkestingene selv som velger valgstyre. Dette betinger likelydende vedtak i de tre fylkestingene. Valgstyret kan være personidentisk med fellesnemnda selv. Departementet vil sørge for nødvendige endringer av regelverk i forkant av valget i I henhold til kommunelovens 7 er det fylkestinget selv som gjør vedtak om antallet representanter som skal velges. I forbindelse med en sammenslåing er det imidlertid Kongen som har myndighet til å fastsette dette (jf. inndelingslovens 17). I henhold til kommuneloven skal fylkestingets medlemstall være et ulike tall. Gjeldende kommunelov inneholder ingen øvre terskel for antallet fylkestingsmedlemmer. Minstetallet på medlemmer reguleres slik: I fylker med innbyggere eller mindre skal fylkestinget ha minst 19 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 27 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 35 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. I Prop. 84 S ( ) skriver departementet at man bør vurdere å innføre nye intervaller for forholdet mellom folketall og medlemmer i fylkestinget. Bakgrunnen for dette er at flere av de nye fylkeskommunene kan få doblet eller tredoblet innbyggertallet, og at dagens minstekrav dermed blir mindre relevante. 7

8 Fylke Folketall 1/7-17 Medlemmer i fylkestinget Innbyggere pr. mandat Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum I dag er tallet på medlemmer i fylkestingene i Østfold, Buskerud og Akershus henholdsvis 35, 43 og 43. I tre av dagens fylkesting Østfold, Akershus og Sør-Trøndelag er medlemstallet likt lovens minstekrav. Samlet har fylkestingene (inkl. Oslo bystyre) 777 medlemmer. Det samlede minstekravet er 601. Samlet har fylkestingene dermed om lag 30 prosent flere medlemmer enn minstekravet. Det er de minste fylkeskommunene som prosentvis har flest medlemmer i forhold til minstekravet: Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark har alle 35 8

9 fylkestingsmedlemmer, mens Sogn og Fjordane har 31. Minstekravet for alle disse fylkeskommunene er 19. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/ parlamentarisme og antall medlemmer i fylkestingene. Fylkeskommunene som praktiserer formannskapsmodellen har i gjennomsnitt 33 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet. Fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har i gjennomsnitt 43 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet (Oslo ikke medregnet). Alle de fire fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har imidlertid lave (Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark) eller middels (Nordland) innbyggertall. Ettersom fylkeskommunene med lavest innbyggertall har relativt flest fylkestingsmedlemmer kan det dermed være mer hensiktsmessig å sammenligne antallet fylkestingsmedlemmer i fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme med antallet fylkestingsmedlemmer i andre fylkeskommuner med om lag samme folketall. I så fall ser det ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/parlamentarisme og antallet fylkestingsmedlemmer. Viken fylkeskommune har pr. 1. juli innbyggere og vil dermed være den største fylkeskommunen i landet målt i antall innbyggere. Stortinget vedtok at Nord- Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune slås sammen til Trøndelag fylkeskommune fra Frem til konstitueringen etter fylkestingsvalget i 2019 skal det nye fylkestinget bestå av dagens 78 fylkestingsmedlemmer i Nord- og Sør-Trøndelag. Deretter skal fylkestinget ha 59 medlemmer. Netto utgifter til hver fylkestingsrepresentant i Østfold fylkeskommune er kr pr. år. Tilsvarende kostnader for Buskerud fylkeskommune er om lag kr , mens det for Akershus fylkeskommune er kr pr. år. Med andre tall koster hver representant Akershus kr. 0,98 pr. innbygger pr. år, Østfold kr. 1,16 og Buskerud kr. 1,42 pr. år. Kostnadene omfatter bl.a. møtegodtgjørelser, faste godtgjørelser og erstatning for tapt arbeidsinntekt, sosiale utgifter, pensjon, samt kostnader knyttet til reise, bevertning og møtelokaler mv. Den samlede gjennomsnittskostnaden per fylkestingsmedlem i Østfold, Buskerud og Akershus er ca kroner. Akershus fylkeskommune har flere heltidspolitikere og har en partistøtteordning som er romsligere enn de to andre fylkeskommunene. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Sammensetning Etter inndelingslovens 26 skal det opprettes en fellesnemnd til å samordne og forberede sammenslåingen. Nemnda skal ha minimum tre medlemmer fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda velger selv leder og nestleder. Fellesnemndas medlemmer skal velges av og blant fylkestingenes medlemmer. Varamedlemmer til fylkestingene kan velges som varamedlemmer til fellesnemnda. Kommunelovens bestemmelser om valg og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder tilsvarende ved sammensetning av fellesnemnda. Kommuneloven inneholder regler om balanse mellom antallet kvinner og menn i folkevalgte organer. I henhold til inndelingsloven bør fellesnemnda avspeile innbyggertallet fra hver fylkeskommune. I praksis har likevel sammensetningen av fellesnemnda variert i de siste sammenslåingene. Et høyt antall medlemmer i fellesnemnda kan gi en mer krevende prosess og økte kostnader. 9

10 Funksjoner Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for 2020 det første driftsåret etter iverksettelse av sammenslåingen og avgi uttalelse til departementet om fylkeskommunenes budsjetter og økonomiplaner. Utover dette kan fylkestingene selv velge hvorvidt øvrige oppgaver skal legges til fellesnemnda. Fellesnemndas leder skal innkalle til konstituerende fylkestingsmøte innen året før sammenslåingens ikrafttredelse. Fellesnemndas funksjonstid utgår når det nye regiontinget er konstituert. Det nye fylkestinget skal vedta den nye fylkeskommunens budsjett innen Fellesnemndas fullmakter fastsettes i reglement som må vedtas av alle tre fylkestingene. Som en del av arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen vil fellesnemnda måtte fatte vedtak og inngå avtaler som gjelder den nye fylkeskommunen. Det foreslås at fellesnemnda skal bestå av 34 medlemmer, hvorav 9 medlemmer fra Buskerud, 9 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Fellesnemnda ledes av fylkesordfører i Akershus, med fylkesordførerne fra Østfold og Buskerud som nestledere. Det ble videre foreslått at fellesnemnda skal ha et arbeidsutvalg bestående av 6 medlemmer, henholdsvis fylkesordfører og opposisjonsleder/representant for opposisjonen fra hver av fylkeskommunene. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Det finnes to måter å velge varamedlemmer på. Personlige varamedlemmer, dvs. èn vara direkte knyttet til et fast medlem, eller en vararekke knyttet til en (parti-)gruppering. Antakelig vil en personlig varaordning fungere for arbeidsutvalget, mens vararekker er best egnet for fellesnemnda. Ved sammensetning av fellesnemnda vil to hensyn veies opp mot hverandre: -Hvilket fylke medlemmer og varamedlemmer sogner til, og -Hvilket parti eller partigruppering disse tilhører. Valg av revisor I dag utføres revisjon for Østfold fylkeskommune og Akershus fylkeskommune av felles revisjon, mens revisjon for Buskerud fylkeskommune utføres av Buskerud Kommunerevisjon IKS. De utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll etter vedtak i de respektive kontrollutvalgene. Det foreslås at felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner velges som revisor for fellesnemnda. Fellesnemnda skal ansette revisor for den nye fylkeskommunen etter innstilling fra de tre kontrollutvalgene. Dette følger direkte av inndelingslovens 26 femte ledd første punktum. Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Godt samarbeid og god involvering av arbeidstakerorganisasjonene vil være viktig i arbeidet med etablering av ny organisasjon. I henhold til inndelingsloven kan fylkeskommunene opprette et partssammensatt utvalg som behandler saker vedrørende forholdet mellom den nye fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Et partssammensatt utvalg sammensettes av representanter fra fellesnemnda og 10

11 tillitsvalgte. De fleste kommuner som har valgt å slå seg sammen har også valgt å etablere partssammensatte utvalg. I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner ble det oppnevnt et partssammensatt utvalg med til sammen fem medlemmer tre representanter fra fellesnemnda og to representanter for de ansatte. I det foreslåtte reglementet for fellesnemnda er nemnda gitt myndighet i å opprette andre fellesorgan. Det foreslås et partssammensatt utvalg på 7 medlemmer fra arbeidsgiver, 5 fra arbeidstakerorganisasjonene. Lokalisering Det foreslås at Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til jernbanestasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige kompetansearbeidsplasser, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Forslag til navn på det nye fylket Det anbefales at den nye fylkeskommunen får navnet «Viken fylkeskommune». Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Hensynet til at folkevalgte forsamlinger gjenspeiler befolkningen med hensyn til politisk, geografisk og sosial representasjon taler generelt i favør av et høyere antall valgte representanter. Et høyere antall representanter gir dessuten større politisk kapasitet og mulighet til økt politisk spesialisering. Samtidig kan det hevdes at en utvikling i retning av færre folkevalgte muliggjør mer strategisk og helhetlig styring. Dette kan oppleves mer meningsfylt for de folkevalgte selv. I den norske valgordningen som er basert på prinsippet om proporsjonal representasjon vil de mindre partienes mulighet til representasjon øke med antallet representanter. Et økt antall representanter kan dermed på den ene siden øke det politiske mangfoldet, men på den andre siden gi politisk fragmentering og styringsutfordringer. Samtidig ser det ut til at et høyere antall medlemmer av kommunestyrer og fylkesting også øker den politiske «konsentrasjonen», ved at det største partiet oppnår en større andel av representantene enn i mindre kommunestyrer og fylkesting. Dermed er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom antallet representanter og mulighetene til å danne en flertallskoalisjon (Klausen, 2015). Kommunesammenslåinger har gjerne medført at antallet folkevalgte samlet blir redusert. Mønsteret er at nye kommunestyrer får om lag samme antall medlemmer som det største kommunestyret hadde før sammenslåingen. Gjennomsnittlig antall kommunestyremedlemmer er redusert fra nær 30 ved begynnelsen av 1990-tallet til 25 i Dagens fylkesting (medregnet Oslo bystyre) har i gjennomsnitt 41 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. Den nye fylkeskommunen 11

12 vil ha om lag innbyggere 1. januar 2020 (ref: SSB), og folketallet er i økning. Det nye fylkestinget må dermed ha minst 43 medlemmer. På landsbasis står det om lag 6700 innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem. Etter en samlet vurdering foreslås det at det nye fylkestinget får 87 medlemmer. Dermed vil det stå om lag innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem i Viken. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Etter forhandlinger mellom fylkesordførerne foreslås det at det oppnevnes en fellesnemnd med 34 medlemmer, hvorav 16 fra Akershus og 9 fra henholdsvis Østfold og Buskerud. Fylkesordfører i Akershus leder fellesnemnda, med fylkesordførerne i Østfold og Buskerud som nestledere. Under forhandlingene er det blitt foreslått at det opprettes et arbeidsutvalg for fellesnemnda bestående av 6 medlemmer. Alle utvalgene som fylkestingene inviteres til å velge i denne saken er imidlertid underlagt kommunelovens bestemmelser om kjønnsbalanse ( 36 nr. 2). I så måte vil det være tilrådelig å utvide arbeidsutvalget til 9 medlemmer og dermed minst 4 medlemmer av det ene kjønnet. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet Fylkesrådmennene foreslår at revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner velges som revisor for fellesnemnda i henhold til tidligere overensstemmelse i forhandlingsutvalget. Fellesnemnda avgjør hvor prosjektregnskapet føres. Partssammensatt utvalg Det foreslås at fellesnemnda gis fullmakt til å opprette partssammensatt utvalg (se reglementets punkt 5 k. Styringsform Etter forhandlinger mellom fylkesordførerne anbefales det at det legges til grunn en parlamentarisk styringsmodell som legger vekt på nøkternhet, åpenhet, gode vilkår for opposisjon og posisjon, samt et aktivt fylkesting. Beslutningsprosessen ved innføring av parlamentarisme er beskrevet i kommuneloven. Den er med hensikt gjort omstendelig. Lovforarbeidene (NOU 1990:13 og Ot. prp. nr. 42 ( )) forteller at man i den sammenhengen så hen til prosedyren for grunnlovsendring, men uten at det er lagt opp til en direkte parallellitet. Det heter i 18 nr. 2 at «forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden.» Det er således tale om en slags «prøvevotering», hvor det ikke kreves flertall. Deretter kan det endelige vedtaket om innføring av parlamentarisme tidligst fattes i det nyvalgte fylkestingets konstituerende møte. Det skal således gå minst ett år mellom første gangs votering over forslaget og den endelige voteringen. I denne venteperioden skal det gjennomføres et valg. Kravet om valg kom inn i loven etter innspill fra et mindretall i kommunelovutvalget (NOU 1990:13), som mente at «en overgang til parlamentarisk styringsform er en så viktig og konsekvensfylt reform at velgerne må få anledning til å uttale seg om den før den settes i kraft». Departementet var enig med mindretallet og foreslo den ordning som Stortinget senere vedtok. 12

13 Etter den opprinnelige lovteksten krevdes for øvrig tilslutning fra 2/3 av fylkestingets medlemmer, et krav som med virkning fra 2000 ble endret til det krav om 50 prosent flertall som nå gjelder. Et spørsmål for seg er om også første gangs votering («prøvevoteringen») må gjennomføres i fylkestinget i den nye enheten «Viken», eller om det er adgang til å foreta første gangs votering i de tre nåværende fylkestingene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sitt rundskriv H-10/15, oppdatert i mars 2017, uttalt følgende (avsnitt 5.4): «Det kan innførast parlamentarisk styringsform i den nye eininga dersom spørsmålet har vore behandla i alle aktuelle kommunestyre eller fylkesting etter reglane i kommunelova 18 nr. 2, det vil seie før 31. desember i nest siste år av valperioden. Kongen kan fastsetje ein annan frist med heimel i 17. Dersom alle involverte partar i ei samanslåingssak har hatt parlamentarisk styreform, vil denne styringsforma kunne førast vidare utan særleg vedtak. Situasjonen kan òg vere at nokre, men ikkje alle, kommunane har innført parlamentarisme. I slike tilfelle må dei som ikkje har slik styringsform, kunne påleggjast å handsame spørsmålet etter dei allmenne reglane i kommunelova 18. Fellesnemnda bør ha fullmakt til å kunne ta dette opp med kommunane eller fylkeskommunane, elles vil ikkje den nye eininga ha råderett over spørsmålet om styringsform den første perioden. Departementet kan gi slikt pålegg med heimel i inndelingslova 17 første ledd. Lokalisering Etter forhandlinger mellom fylkesordførerne anbefales det at Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg anbefales det at Viken skal ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til jernbanestasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige kompetansearbeidsplasser, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. 5. KONKLUSJON Det foreslås at den nye fylkeskommunen får navnet Viken fylkeskommune, og at det nye fylkestinget får 87 medlemmer. Videre foreslås det at det oppnevnes en fellesnemnd med 34 medlemmer, hvorav 16 fra Akershus og 9 fra henholdsvis Østfold og Buskerud. Fylkesordfører i Akershus leder fellesnemnda, med fylkesordførerne i Østfold og Buskerud som nestledere. Det foreslås at det opprettes et arbeidsutvalg for fellesnemnda bestående av 9 medlemmer. Fellesnemnda gis fullmakt til å opprette et partssammensatt utvalg bestående av 7 medlemmer fra arbeidsgiversiden og 5 fra arbeidstakerorganisasjonene. Medlemmene fra arbeidsgiversiden bør være blant fellesnemndas medlemmer. De ansattes organisasjoner inviteres til å fremme sine medlemmer. Det anbefales å velge varamedlemmer til grupperingene i fellesnemnda, mens det velges personlige varamedlemmer til arbeidsutvalget og det partssammensatte utvalget. 13

14 Felles for valgene som skal gjøres til utvalgene er at de er underlagt kommunelovens bestemmelser om kjønnssammensetning (minimum 40 % av det underrepresenterte kjønn i hvert utvalg) etter kommunelovens Det kreves likelydende vedtak i hvert fylkesting. Både for temaene som skal forelegges Stortinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men også innstillingspunktene som fylkestingene selv vedtar. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor Østfold og Akershus fylkeskommuner. Det legges til grunn en parlamentarisk styringsmodell, som legger vekt på nøkternhet, åpenhet, gode vilkår for opposisjon og posisjon, samt et aktivt fylkesting. Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til jernbanestasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige kompetansearbeidsplasser, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. Saken vil legges fram for behandling i hvert enkelt fylkesting høsten Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ole Kjendlie Vedlegg 1 reglement for fellesnemnda 2 protokoll felles fylkesting 20. oktober Akershus fylkesting sak 64/11 "Parlamentarisme - anbefaling fra politisk arbeidsgruppe" 4 Notat om styringsmodeller 14

15 1 Reglement for fellesnemnda i Viken fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Akershus xx.xx.xxxx, fylkestinget i Buskerud xx.xx.xxxx og fylkestinget i Østfold xx.xx.xxxx 1. Innledning Fellesnemnda skal, i samsvar med bestemmelsene i reglementet her, samordne og lede prosessen med etableringen av Viken fylkeskommune, jf. inndelingsloven (LOV ) kapittel VI, kommuneloven (LOV ) 3 nr. 1 og Stortingets vedtak om sammenslåing av fylkene Østfold, Buskerud og Akershus. Fellesnemnda skal utføre sitt oppdrag på vegne av de tre eksisterende fylkeskommunene og samarbeide nært med disse. Hver av de tre fylkeskommunene har ansvar for sin drift frem til sammenslåingen. Saker av prinsipiell eller stor økonomisk betydning for Viken fylkeskommune, bør likevel, i henhold til bestemmelsene i reglementet her, drøftes i fellesnemnda før vedtak fattes i vedkommende fylkeskommune. 2. Fellesnemnda og arbeidsutvalget Fellesnemnda skal bestå av 34 medlemmer, hvorav 9 medlemmer fra Buskerud, 9 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Fellesnemnda oppnevner et arbeidsutvalg bestående av 6 medlemmer, 2 fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. 3. Saksbehandling m. v. Reglene i kommuneloven om valg til og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder tilsvarende for fellesnemnda så langt ikke annet følger av inndelingsloven. Fellesnemnda baserer sine avgjørelser på konsensus. 4. Fellesnemndas oppgaver og fullmakter Fellesnemnda kan fatte nødvendige vedtak for å etablere Viken fylkeskommune. Fellesnemnda kan likevel ikke fatte vedtak i saker hvor de eksisterende fylkestingene, i henhold til bestemmelse i lov eller forskrift, ikke har anledning til å delegere sin kompetanse eller hvor kompetansen til å fatte vedtak vil ligge hos fylkestinget i Viken. Fellesnemnda kan ikke gripe inn i de eksisterende fylkeskommunenes virksomhet. Saker som vil ha prinsipiell eller stør økonomisk betydning for Viken fylkeskommune, bør drøftes i fellesnemnda før det fattes vedtak i vedkommende fylkesting. Fellesnemnda bør ta initiativ til samordning mellom fylkeskommunene for å tilrettelegge for en god overgang til Viken fylkeskommune. 15

16 2 Fellesnemnda har fullmakt til å inngå nødvendige avtaler, blant annet om lokaler og ansettelser, for at organisasjonen skal være funksjonsdyktig fra Fellesnemnda skal, blant annet, ta hånd om følgende oppgaver: a) Fellesnemnda skal følge opp fylkestingenes beslutninger om overordnet styringsmodell for Viken fylkeskommune med utgangspunkt i kommunelovens rammer. b) Fellesnemnda skal følge opp fylkestingenes beslutninger om lokalisering for Viken fylkeskommune. c) Fellesnemnda skal fremme forslag til budsjett og økonomiplan for budsjettåret 2020, som skal behandles av fylkestinget i Viken. d) Fellesnemnda skal utarbeide forslag til delegasjonsreglement, reglement for folkevalgte organer, godtgjørelsesreglement og øvrige nødvendige reglementer for Viken fylkeskommune, som skal behandles av fylkestinget i Viken. e) Fellesnemnda skal foreslå fylkesvåpen/fylkesordførerkjede for Viken. f) Fellesnemnda skal vedta overordnede retningslinjer for personalpolitikken ved etableringen av Viken fylkeskommune. Retningslinjene kan ikke gi arbeidstakere et dårligere vern enn det som følger av hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. g) Fellesnemnda skal utarbeide en plan («omstillingsdokument») for relevante arbeidsgiverpolitiske spørsmål, herunder hvordan omstillingen til en enhetlig organisasjon skal foregå. h) Fellesnemnda skal vedta retningslinjer for organiseringen av pensjonsordning for Viken fylkeskommune. i) Fellesnemnda skal ansette revisor for Viken fylkeskommune etter innstilling fra kontrollutvalgene i de eksisterende fylkeskommunene. j) Fellesnemnda kan opprette utvalg til å ivareta bestemte saksområder, ved siden av arbeidsutvalget. k) Det skal opprettes et felles partssammensatt utvalg bestående av 12 medlemmer, jf. inndelingsloven 26 annet ledd. Fellesnemnda skal velge sju representanter fra arbeidsgiversiden, mens arbeidstakersiden skal velge fem. l) Fellesnemnda kan foreta ansettelser av fremtidig administrativ ledelse for Viken fylkeskommune. Fellesnemnda skal etablere et prosjektsekretariat, som skal ledes av en prosjektleder. Fellesnemnda ansetter prosjektleder. m) Fellesnemnda skal etablere et administrativt prosjektråd bestående av fylkesrådmennene for de tre eksisterende fylkeskommunene. Prosjektrådet skal være et rådgivende organ for prosjektlederen. Frem til prosjektlederen har tiltrådt forbereder og innstiller prosjektrådet overfor fellesnemnda. n) Fellesnemnda skal fastsette et reglement for saksbehandlingen i partssammensatt utvalg, arbeidsutvalg og andre utvalg oppnevnt av fellesnemnda. Reglementet skal også inneholde bestemmelser om godtgjøring for innehavere av verv i slike utvalg. o) Fellesnemnda skal etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer med kommunene. p) Fellesnemnda skal utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan for arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. q) Fellesnemnda skal avgi uttalelse til departementet om vedtak i de tre eksisterende fylkeskommunene om budsjett og økonomiplan for 2018 og r) Fellesnemnda skal foreslå et felles styringsdokument for økonomiforvaltningen, herunder investeringer, frem til , som skal godkjennes av de tre eksisterende fylkestingene. 16

17 3 s) Fellesnemnda skal koordinere beslutningsprosesser knyttet til regionale planer i de eksisterende fylkeskommunene frem til t) Fellesnemnda skal sørge for en hensiktsmessig og forsvarlig organisering og drift av dokumentarkivet i forbindelse med sammenslåingsprosessen. Nemnda skal opprette dokumentarkiv for Viken fylkeskommune samt beslutte hvordan depotansvaret for arkivene til de tre eksisterende fylkeskommunene skal ivaretas. u) Fellesnemnda skal disponere engangstilskudd og reformstøtte fra staten i forbindelse med sammenslåingen. Kostnader som fellesnemnda påfører den enkelte fylkeskommune, belastes fellesnemnda. Det skal føres eget regnskap for fellesnemnda. 17

18 Møteprotokoll Utvalg: Felles fylkesting Akershus, Buskerud og Østfold Møtested: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Dato: Tid: 09:30 Deltakere fra Akershus, Buskerud og Østfold fylkesting: 1. Anette M. Solli Høyre Akershus 2. Gunnar Melgaard Høyre Akershus 3. Lise Hagen Rebbestad Høyre Akershus 4. Sebastian Næss Langaas Høyre Akershus 5. Ketil Nordengen Høyre Akershus 6. Trine-Lise Østlund Blime Høyre Akershus 7. Øyvind Rideng Høyre Akershus 8. Tone Blixøen Høyre Akershus 9. Jon Schøning Lie Høyre Akershus 10. Kirsti Birkeland Høyre Akershus 11. Kirsti Kierulf Høyre Akershus 12. Hallstein Flesland Høyre Akershus 13. Gunnar Helge Wiik Høyre Akershus 14. Amit Ighani for Inger-Marit Øymo Høyre Akershus 15. Tonje Brenna Arbeiderpartiet Akershus 16. Lars Henrik Øberg for Terje Granerud, fra kl. Arbeiderpartiet Akershus Ina Rangønes Libak Arbeiderpartiet Akershus 18. Amund Kjernli Arbeiderpartiet Akershus 19. Torunn Skottevik Arbeiderpartiet Akershus 20. Jens Petter Hagen Arbeiderpartiet Akershus 21. Kari Aalerud Arbeiderpartiet Akershus 22. Jan Sandal Arbeiderpartiet Akershus 23. Elin L'Estrange Arbeiderpartiet Akershus 24. Helge Gundersen Arbeiderpartiet Akershus 25. Tone Merete Hansen for Vilde Lofthus Arbeiderpartiet Akershus Rooth 26. Johannes Dalen Giske Arbeiderpartiet Akershus 27. Fatima Valdes Haugstveit Arbeiderpartiet Akershus 28. Jørn Fraurud Arbeiderpartiet Akershus 29. Vibeke Limi Fremskrittspartiet Akershus 30. Arne-Rune Gjelsvik Fremskrittspartiet Akershus 31. Helge Fossum for Finn T. Tønnessen Fremskrittspartiet Akershus 18

19 32. Ida Ohme Pedersen Fremskrittspartiet Akershus 33. Lone Kjølsrud Fremskrittspartiet Akershus 34. Øyvind Solum Miljøpartiet De Grønne Akershus 35. Kristin Antun Miljøpartiet De Grønne Akershus 36. Nikki Schei Miljøpartiet De Grønne Akershus 37. Solveig Schytz Venstre Akershus 38. Eirik Trygve Bøe Venstre Akershus 39. Tord Hustveit Venstre Akershus 40. Morten Vollset Senterpartiet Akershus 41. Eline Stokstad Oserud Senterpartiet Akershus 42. Gjermund Skaar Sosialistisk Venstreparti Akershus 43. Lars Salvesen Kristelig Folkeparti Akershus 44. Ole Haabeth Arbeiderpartiet Østfold 45. Siv Henriette Jacobsen Arbeiderpartiet Østfold 46. Andreas Lervik Arbeiderpartiet Østfold 47. Cecilie Agnalt Arbeiderpartiet Østfold 48. Lars Pedersen Due Arbeiderpartiet Østfold 49. Inger-Christin Torp Arbeiderpartiet Østfold 50. Rune Fredriksen Arbeiderpartiet Østfold 51. Trygve Westgård for Wenche Olsen Arbeiderpartiet Østfold 52. Vegar Fjell Arbeiderpartiet Østfold 53. Maria Aarum Molteberg for Caroline Arbeiderpartiet Østfold Andres 54. Anwar Poya Arbeiderpartiet Østfold 55. Inger-Lise Skartlien Arbeiderpartiet Østfold 56. Ole Hagen Arbeiderpartiet Østfold 57. Per Øistein Kivijärvi for Aase Furali Arbeiderpartiet Østfold 58. Ragnhild Skovly Hartviksen for Håvard Arbeiderpartiet Østfold Wennevold Osflaten 59. Simen Nord Høyre Østfold 60. Monica Carmen Gåsvatn Høyre Østfold 61. Tor Prøitz Høyre Østfold 62. Roar Lund Høyre Østfold 63. Terje Beck for Erik Mogens Unaas Høyre Østfold 64. Rolf Klerud for Marthe Key Meyer Høyre Østfold 65. Terje Torsteinson Høyre Østfold 66. May-Ann Fagerheim for Gretha Kant Høyre Østfold 67. Håvard Jensen Fremskrittspartiet Østfold 68. Leif Eriksen Fremskrittspartiet Østfold 69. Agnes Bossum for Niklas Eriksen Fremskrittspartiet Østfold 70. Ole Johan Lakselv Fremskrittspartiet Østfold 71. Johan Edvard Grimstad Senterpartiet Østfold 72. Elin Johanne Tvete Senterpartiet Østfold 73. Olav Ingebjørn Moe Kristelig Folkeparti Østfold 74. Britt Egeland Gulbrandsen Kristelig Folkeparti Østfold 75. Erik Skauen Miljøpartiet De Grønne Østfold 76. Bjørn Ring Opjordsmoen for Vibeke Julsrud Miljøpartiet De Grønne Østfold 19

20 77. Amelia Kristine Aune Venstre Østfold 78. May Elisabeth Hansen Sosialistisk Venstreparti Østfold 79. Roger Ryberg Arbeiderpartiet Buskerud 80. Anne Sandum Arbeiderpartiet Buskerud 81. Bjørn Tore Ødegården Arbeiderpartiet Buskerud 82. Tonje Kristensen Arbeiderpartiet Buskerud 83. Steinar Berthelsen Arbeiderpartiet Buskerud 84. Sissel Hovland Arbeiderpartiet Buskerud 85. Ståle Skjønhaug for Håkon Knudsen Arbeiderpartiet Buskerud 86. Marte Gustavsen Ødegården Moncia for Arbeiderpartiet Buskerud Myrvold Berg 87. Mathias Birger Dannevig Arbeiderpartiet Buskerud 88. Gerd Johnsen Arbeiderpartiet Buskerud 89. Niclas Tokerud Arbeiderpartiet Buskerud 90. Vera Henden Arbeiderpartiet Buskerud 91. Shoaib Karim Naeem Arbeiderpartiet Buskerud 92. Børre Pettersen for Helene Bøsei Olsen Arbeiderpartiet Buskerud 93. Kjell Ålien Arbeiderpartiet Buskerud 94. Olav Skinnes Senterpartiet Buskerud 95. Pål Terje Rørby for Viel Jaren Heitmann Senterpartiet Buskerud 96. Espen Lahnstein for Hans-Petter Aasen fra Senterpartiet Buskerud kl Kari Anne Sand Senterpartiet Buskerud 98. Hanne Lisa Matt Miljøpartiet De Grønne Buskerud 99. Ståle Sørensen Miljøpartiet De Grønne Buskerud 100. Anders Wengen Venstre Buskerud 101. Sissel Urke Venstre Buskerud 102. Lena Marie Reitan Sosialistisk Venstreparti Buskerud 103. Rune Kjølstad Høyre Buskerud 104. Terje Vegard Kopperud Høyre Buskerud 105. Thomas Fosen for Iselin Haugo Høyre Buskerud 106. Ana Maria Silva-Harper for Morten Høyre Buskerud Eriksrød 107. Marius T. Kristiansen for Sandra Bruflot Høyre Buskerud 108. Sigrid Marie Thielemann for Christopher Høyre Buskerud Wand 109. Anita Skretteberg for Turid Wickstrand Høyre Buskerud Iversen 110. Dag Øivind Henriksen Høyre Buskerud 111. Lise Nygård Lund Høyre Buskerud 112. Dag Fjeld Edvardsen Høyre Buskerud 113. Stein Ramberg Høyre Buskerud 114. Arne Jørstad Høyre Buskerud 115. Mette Høyem for Egil Ax Høyre Buskerud 116. Britt Homstvedt Høyre Buskerud 117. Lavrans Kierulf Fremskrittspartiet Buskerud 118. Knut Gjerde Fremskrittspartiet Buskerud 20

21 119. Eilev Bekjorden Fremskrittspartiet Buskerud 120. Morgan Langfeldt Fremskrittspartiet Buskerud 121. Trond Johansen Kristelig Folkeparti Buskerud Fra administrasjonen møtte: Navn Tron Bamrud Georg Smedhus Anne Skau Anne-Lise Kristoffersen Stilling Fylkesrådmann, Akershus fylkeskommune Fylkesrådmann, Buskerud fylkeskommune Fylkesrådmann, Østfold fylkeskommune Sekretær Fylkesordfører Roger Ryberg, Buskerud fylkeskommune, ønsket velkommen til felles fylkestingsmøte mellom Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner, innkalt av Kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. oktober 2017 i anledning Stortingets vedtak 8. juni 2017 om sammenslåing av de tre fylkeskommunene fra 1. januar 2020 og i henhold til inndelingsloven 25. Fylkesordfører Ole Haabeth, Østfold fylkeskommune, ble ved akklamasjon valgt til møteleder. Til stede ved møtets start var 119 møtende medlemmer og varamedlemmer. Fra kl og behandlingen av sakslisten, var det 121 møtende medlemmer og varamedlemmer tilstede. Det ble ikke framsatt merknader til innkallingen. Dagsorden ble godkjent. Etter forslag fra møteleder Ole Haabeth ble det enstemmig vedtatt en taletidsbegrensning på 3 minutter pr. innlegg. Dette ble etter kort tid enstemmig vedtatt endret til 2 minutter pr. innlegg. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner åpnet fellesmøtet. Deretter innledet de tre fylkesordførerne i denne rekkefølgen: Fylkesordfører Anette Solli, Akershus fylkeskommune Roger Ryberg, Buskerud fylkeskommune Ole Haabeth, Østfold fylkeskommune Åpen debatt Følgende representanter hadde ordet i den åpne debatten: Vibeke Limi, FrP Akershus Rune Kjølstad, H Buskerud Anne Sandum, Ap Buskerud Lavrans Kierulf, FrP Buskerud Siv Henriette Jacobsen, Ap Østfold Andreas Lervik, Ap Østfold Lars Salvesen, KrF Akershus Gjermund Skaar, SV Akershus Lars Pedersen Due, Ap Østfold 21

22 Johan Edvard Grimstad, Sp Østfold Tonje Brenna, Ap Akershus Gunnar Melgaard, H Akershus Hanne Lisa Matt, MDG Buskerud Dag Øyvind Henriksen, H Buskerud Simen Nord, H Østfold Olav Ingebjørn Moe, KrF Østfold Olav Skinnes, Sp Buskerud Morten Vollset, Sp Akershus Solveig Schytz, V Akershus Øyvind Solum, MDG Akershus Lene Marie Reitan, SV Buskerud May Hansen, SV Østfold Terje Vegard Kopperud, H Buskerud Cecilie Agnalt, Ap Østfold Anette Solli, H Akershus Eirik Trygve Bøe, V Akershus Orienteringer Regionreformen kysten rundt v/harald Horne KS. Parlamentarisme og formannskapsmodell v/hans Petter Saxi, Nord Universitet Etter lunsj og før oppstart av drøftingsdelen, var det et kulturelt innslag med Erlend Skomsvoll og Siril Malmedal Hauge. Permisjoner Representanten Sissel Hovland (Ap Buskerud) ble innvilget permisjon fra kl Representanten Marte Ødegården (Ap Buskerud) ble innvilget permisjon fra kl Representanten Terje Vegard Kopperud (H Buskerud) ble innvilget permisjon fra kl Representanten Olav Moe (KrF Østfold) ble innvilget permisjon fra kl Representanten Erik Skauen (MDG Østfold) ble innvilget permisjon fra kl Møteleder Ole Haabeth orienterte avslutningsvis om den videre behandlingen som skjer i fylkestingene i perioden 20. november til 6. desember Første møte i fellesnemnda er satt til 8. desember Lenke web-tv https://livestream.com/accounts/ /events/ /player?width=640&height=360&e nableinfoandactivity=false&defaultdrawer=&autoplay=true&mute=false 22

23 Saksliste: Regionreform felles drøftingsmøte Saker til drøfting: a) Forslag til navn på det nye fylket b) Antall medlemmer nytt fylkesting c) kriterier for sammensetting av og funksjoner til fellesnemnd etter 26 i inndelingsloven d) Valg av revisor for virksomheten i fellesnemnd e) Oppretting av eventuelle fellesorgan for å sikre gjennomføring av sammenslåingen 23

24 Regionreform - felles drøftingsmøte Felles fylkesting Akershus, Buskerud og Østfolds behandling: Fylkesordfører Anette Solli (H), Akershus, presenterte anbefalingen fra de tre fylkesordførerne: 1. Den nye fylkeskommunens navn skal være Viken fylkeskommune. 2. Det nye fylkestinget skal ha 87 medlemmer. 3. Fellesnemnda skal bestå av 34 medlemmer, hvorav 9 medlemmer fra Buskerud, 9 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Fellesnemnda ledes av fylkesordfører i Akershus, med fylkesordførerne fra Østfold og Buskerud som nestledere. Fellesnemnda skal ha et arbeidsutvalg bestående av 6 medlemmer, henholdsvis fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver av fylkeskommunene. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Reglement for fellesnemnda fremmes slik den følger vedlagt. 4. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner. 5. Det legges til grunn en parlamentarisk styringsmodell, som legger vekt på nøkternhet, åpenhet, gode vilkår for opposisjon og posisjon, samt et aktivt fylkesting. 6. Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til jernbanestasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige kompetansearbeidsplasser, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. Anbefalingen oversendes direkte til fylkestingene til formell behandling og avgjørelse. Møteleders forslag til behandling av de innkomne forslagene i saken og tidsbegrensning ble godkjent. Representanten Vibeke Limi (FrP Akershus) framsatte følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet i Akershus: Nytt punkt 7: En regionreform må bidra til at innbyggerne får bedre tjenester. Fylkestinget ønsker en mest mulig hensiktsmessig styring av oppgavene, der forenkling, effektivisering og en rasjonaliseringsgevinst blir viktig i den langsiktige prosessen. Representanten Hanne Lisa Matt (MDG Buskerud) framsatte følgende endringsforslag på vegne av Miljøpartiet De Grønne i Buskerud: Nytt punkt 2: Det nye fylkestinget skal ha 113 medlemmer. 24

25 Representanten Gjermund Skaar (SV Akershus) framsatte følgende alternative forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti i Akershus, Buskerud og Østfold: Arbeidet med sammenslåing avsluttes dersom Stortinget gir mulighet for det i nytt vedtak. Representanten Olav Skinnes (Sp Buskerud) framsatte følgende alternative forslag på vegne av Senterpartiet i Akershus, Buskerud og Østfold: Fylkestingene konstaterer at det ikke er flertall for dannelsen av Viken og fylkestingene finner ikke grunnlag for å fastsette: Den nye fylkeskommunens navn Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemda etter 26 i inndelingsloven. Valg av revisor for fellesnemnda Opprettelse av partssammensatt utvalg Vi opplever å være i en tvangssammenslåing og utsetter dette til Stortinget har tatt endelig stilling til de forslag som foreslår at fylket Viken oppløses. Representanten Anders Wengen (V Buskerud) framsatte følgene endringsforslag på vegne av Venstre i Buskerud: Punkt 3: Sammensetning i fellesnemnda endres til 11 fra Østfold, 11 fra Buskerud og 16 fra Akershus. Representanten Solvei Schyz (V Akershus) framsatte følgende endringsforslag på vegne av Venstre i Akershus, Østfold og Buskerud: Punkt 3: Punkt 3 deles i to deler, andre halvdel endres til: Fellesnemda skal ha et arbeidsutvalg bestående av 9 medlemmer, henholdsvis fylkesordfører og opposisjonsleder samt en person til fra hver av fylkeskommunene. Minst fem partier skal være representert i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Fellesnemda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Votering: Det ble votert over om fylkesordførerens anbefaling skulle tas opp til votering i fellesmøtet. Forslaget fikk 30 stemmer og falt (11 Akershus, 11 Buskerud, 8 Østfold). Felles fylkesting Akershus, Buskerud og Østfolds uttalelse : Følgende forslag oversendes til behandling i fylkestingene i Akershus, Buskerud og Østfold: Fellesforslag fra fylkesordførerne: 1. Den nye fylkeskommunens navn skal være Viken fylkeskommune. 2. Det nye fylkestinget skal ha 87 medlemmer. 3. Fellesnemnda skal bestå av 34 medlemmer, hvorav 9 medlemmer fra Buskerud, 9 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Fellesnemnda ledes av fylkesordfører i Akershus, med fylkesordførerne fra Østfold og Buskerud som nestledere. 25

26 Fellesnemnda skal ha et arbeidsutvalg bestående av 6 medlemmer, henholdsvis fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver av fylkeskommunene. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Reglement for fellesnemnda fremmes slik den følger vedlagt. 4. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner. 5. Det legges til grunn en parlamentarisk styringsmodell, som legger vekt på nøkternhet, åpenhet, gode vilkår for opposisjon og posisjon, samt et aktivt fylkesting. 6. Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til jernbanestasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige kompetansearbeidsplasser, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. Enkeltforslag: Fremskrittspartiet i Akershus: Nytt punkt 7: En regionreform må bidra til at innbyggerne får bedre tjenester. Fylkestinget ønsker en mest mulig hensiktsmessig styring av oppgavene, der forenkling, effektivisering og en rasjonaliseringsgevinst blir viktig i den langsiktige prosessen. Miljøpartiet De Grønne i Buskerud: Nytt punkt 2: Det nye fylkestinget skal ha 113 medlemmer. Sosialistisk Venstreparti i Akershus, Buskerud og Østfold: Arbeidet med sammenslåing avsluttes dersom Stortinget gir mulighet for det i nytt vedtak. Senterpartiet i Akershus, Buskerud og Østfold: Fylkestingene konstaterer at det ikke er flertall for dannelsen av Viken og fylkestingene finner ikke grunnlag for å fastsette: Den nye fylkeskommunens navn Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemda etter 26 i inndelingsloven. Valg av revisor for fellesnemnda Opprettelse av partssammensatt utvalg Vi opplever å være i en tvangssammenslåing og utsetter dette til Stortinget har tatt endelig stilling til de forslag som foreslår at fylket Viken oppløses. Venstre i Buskerud: Punkt 3: Sammensetning i fellesnemnda endres til 11 fra Østfold, 11 fra Buskerud og 16 fra Akershus. Venstre i Akershus, Østfold og Buskerud: 26

27 Punkt 3: Punkt 3 deles i to deler, andre halvdel endres til: Fellesnemda skal ha et arbeidsutvalg bestående av 9 medlemmer, henholdsvis fylkesordfører og opposisjonsleder samt en person til fra hver av fylkeskommunene. Minst fem partier skal være representert i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget ledes av fylkesordfører i Akershus. Fellesnemda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Følgende hadde ordet: Anette Solli, Vibeke Limi, Hanne Lisa Matt, Olav Skinnes, Gjermund Skaar, Anders Wengen, Cecilie Agnalt, Trond Johansen, Nikki Schei, May Hansen, Lene Marie Reitan, Eirik Trygve Bøe, Helge Fossum, Håvard Jensen, Kirsti Kierulf og Ole Haabeth. Møtet hevet. Anette Solli Roger Ryberg Ole Haabeth fylkesordfører Akershus fylkesordfører Buskerud fylkesordfører Østfold Anne-Lise Kristoffersen sekretær 27

28 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Parlamentarisme anbefaling fra politisk arbeidsgruppe Innstilling 1. Fylkestinget tar arbeidsgruppens anbefalinger til orientering. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å forberede innføring av parlamentarisme i tråd med modellen skissert av arbeidsgruppen. Saksredegjørelse Fylkestinget vedtok i sitt møte 16. desember 2010 at det innføres parlamentarisk styreform fra neste valgperiode, under forutsetning av at man fant en hensiktsmessig modell for dette. En politisk arbeidsgruppe ble nedsatt for å utrede valg av modell. Arbeidsgruppen har bestått av Nils Aage Jegstad og Bente Stein Mathiesen (H), Vibeke Limi og Arne-Rune Gjelsvik (Frp), Inge H. Solli (V), Lars Salvesen (KrF), Siri Hov Eggen og Åsmund Aukrust (Ap), Erlend Helle (SV) og Else Marie Stuenæs (Sp). Arbeidsgruppen har arbeidet seg fram til en felles innstilling, men det tas forbehold om at denne ikke er behandlet i partigruppene. Dersom fylkestinget velger å innføre parlamentarisme, anbefaler arbeidsgruppen at følgende modell legges til grunn: 1. Fylkeskommunen innfører parlamentarisk styreform fra fylkestingets konstitueringsmøte 20. oktober Fylkesrådet skal ha 5 medlemmer - en leder og fire fagråder. Fylkestinget gir fylkesrådet adgang til å gi enkeltmedlemmer avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det blir opp til fylkesrådet å bestemme hvordan oppgavene skal fordeles og hvilke fullmakter den enkelte fylkesråd disponerer. 3. Fylkesrådene får adgang til å knytte til seg politiske sekretærer. 28

29 4. Hovedutvalgene avvikles. Det opprettes saksforberedende fylkestingskomiteer med i hovedsak samme fagområder som dagens hovedutvalg, men uten beslutningsmyndighet. Behandling av økonomiplan og andre økonomisaker kan eventuelt ivaretas av en egen komite. Det skal være gjennomgående representasjon slik at alle fylkestingsmedlemmene er medlem av en komité (unntatt fylkesordfører, og medlemmer av kontrollutvalget). Komitéleder- og nestlederverv fordeles etter partienes styrkeforhold i fylkestinget 5. Det etableres et forretningsutvalg som behandler saker om fylkestingets indre forhold og fordeler saker på fylkestingets organer. Utvalget ledes av fylkesordfører, og øvrige medlemmer velges blant fylkestingets medlemmer. Fylkesrådsleder møter ved behov. 6. Arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget skal etter kommuneloven velges av fylkestinget. Fylkestinget bør velge representanter i samråd med fylkesrådet. 7. Kommuneplaner, kommunedelplaner og andre plansaker av prinsipiell karakter skal behandles i fylkestinget. 8. Eierrollen i selskaper og samarbeid skal ivaretas av fylkesrådet, med unntak av Akershus og Østfold fylkesrevisjon og Akershus og Østfold kontrollutvalgsekretariat som fremdeles skal følges opp av fylkestinget. 9. Fylkesrådet skal velge styre for foretakene og ivareta oppfølgingen av disse. 10. Skoleutvalgene og styrene for folkehøyskolene oppnevnes som styrer i linjen under fylkesrådet. Det vises for øvrig til arbeidsgruppens innstilling som følger vedlagt. Endelig beslutning om innføring av parlamentarisme fattes av det nyvalgte fylkestinget. For at mest mulig skal være klart til iverksetting 20. oktober, ber fylkesrådmannen om fullmakt til forberede innføring i tråd med modellen skissert av arbeidsgruppen. Saksbehandler: Hans Børte Oslo, 30. mai 2011 Harald K. Horne fylkesrådmann Vedlegg: Innstilling fra politisk arbeidsgruppe 29

30 Parlamentarisme i Akershus fylkeskommune - innstilling fra politisk arbeidsgruppe Sammendrag Fylkestinget vedtok i sitt møte 16. desember 2010 at det innføres parlamentarisk styreform fra neste valgperiode, under forutsetning av at man fant en hensiktsmessig modell for dette. En politisk arbeidsgruppe ble nedsatt for å utrede valg av modell. Arbeidsgruppen har bestått av Nils Aage Jegstad og Bente Stein Mathiesen (H), Vibeke Limi og Arne-Rune Gjelsvik (Frp), Inge H. Solli (V), Lars Salvesen (KrF), Siri Hov Eggen og Åsmund Aukrust (Ap), Erlend Helle (SV) og Else Marie Stuenæs (Sp). Arbeidsgruppen har arbeidet seg fram til en felles innstilling, men det tas forbehold om at denne ikke er behandlet i partigruppene. Dersom fylkestinget velger å innføre parlamentarisme, anbefaler arbeidsgruppen at følgende modell legges til grunn: 1. Fylkeskommunen innfører parlamentarisk styreform fra fylkestingets konstitueringsmøte 20. oktober Fylkesrådet skal ha 5 medlemmer - en leder og fire fagråder. Fylkestinget gir fylkesrådet adgang til å gi enkeltmedlemmer avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det blir opp til fylkesrådet å bestemme hvordan oppgavene skal fordeles og hvilke fullmakter den enkelte fylkesråd disponerer. 3. Fylkesrådene får adgang til å knytte til seg politiske sekretærer. 4. Hovedutvalgene avvikles. Det opprettes saksforberedende fylkestingskomitéer med i hovedsak samme fagområder som dagens hovedutvalg, men uten beslutningsmyndighet. Behandling av økonomiplan og andre økonomisaker kan eventuelt ivaretas av en egen komité. Det skal være gjennomgående representasjon slik at alle fylkestingsmedlemmene er medlem av en komité (unntatt fylkesordfører, og medlemmer av kontrollutvalget). Komitéleder- og nestlederverv fordeles etter partienes styrkeforhold i fylkestinget. 5. Det etableres et forretningsutvalg som behandler saker om fylkestingets indre forhold og fordeler innkomne saker på fylkestingets organer. Utvalget ledes av fylkesordfører, og øvrige medlemmer velges blant fylkestingets medlemmer. Fylkesrådsleder møter ved behov. 6. Arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget skal etter kommuneloven velges av fylkestinget. Fylkestinget bør velge representanter i samråd med fylkesrådet. 7. Kommuneplaner, kommunedelplaner og andre plansaker av prinsipiell karakter skal behandles i fylkestinget. 30

31 8. Eierrollen i selskaper og samarbeid skal ivaretas av fylkesrådet, med unntak av Akershus og Østfold fylkesrevisjon og Akershus og Østfold kontrollutvalgsekretariat som fremdeles skal følges opp av fylkestinget. 9. Fylkesrådet skal velge styre for foretakene og ivareta oppfølgingen av disse. 10. Skoleutvalgene og styrene for folkehøyskolene oppnevnes som styrer i linjen under fylkesrådet. Innledning Bakgrunn, arbeidsgruppens mandat og arbeid Fylkestinget behandlet sak 131/10 Overgang til parlamentarisk styreform i Akershus fylkeskommune i sitt møte 16. desember 2010, og vedtok følgende: Fylkestinget vedtar at det innføres parlamentarisme som styringsform i Akershus fylkeskommune fra neste periode av, under forutsetning av at man finner en modell som er hensiktsmessig for fylkeskommunen. Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å utrede valg av modell. Arbeidsgruppen består av: Nils Aage Jegstad og Bente Stein Mathiesen (H) Vibeke Limi og Arne-Rune Gjelsvik (Frp) Inge H. Solli (V) Lars Salvesen (KrF) Siri Hov Eggen og Åsmund Aukrust (Ap) Erlend Helle (SV)... (Sp) Arbeidsgruppen fremmer også forslag til tidsplan for når fylkestinget skal behandle sak om valg av modell. Senterpartiet valgte Else Marie Stuenæs som sin representant i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har avholdt 5 møter. Til et av møtene ble førsteamanuensis Hans Petter Saxi fra Universitetet i Nordland invitert for å orientere om forskningen på fylkesparlamentarisme. I samme møte gjennomgikk journalist Terje Hermansen i Eidsvoll Ullensaker Blad problemstillinger knyttet til parlamentarisme og offentlighet. Informasjon om parlamentarisme på kommune- og fylkesnivå er også innhentet fra de aktuelle kommunene og fylkeskommunene, samt fra foreliggende evalueringsrapporter (særlig Gjerald og Bukve om erfaringene med parlamentarisme i Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms (VF-rapport 4/2007) og Saxi og Stigen om parlamentarisme i Hedmark (NIBR-rapport 2006:19)). Arbeidsgruppen har tatt initiativet til at en spørreundersøkelse om fylkeskommunens styringssystem gjennomføres før eventuell endring av styreform. Det er meningen at tilsvarende undersøkelse gjentas etter to år. 31

32 Fylkeutvalget vedtok i sitt møte 12. mai 2011 å nedsette en egen arbeidsgruppe som skal gjennomgå godtgjøringsreglementet og foreslå endringer ved eventuell innføring av parlamentarisme. Godtgjøringer er derfor i liten grad behandlet i dette saksframlegget. Arbeidsgruppen har arbeidet seg fram til en felles innstilling, men det tas forbehold om at denne ikke er behandlet i partigruppene. Formannskapsmodell vs parlamentarisme I formannskapsmodellen velger fylkestinget representanter til fylkesutvalget etter de politiske partienes forholdsvise representasjon i fylkestinget. Fylkesutvalget blir valgt for hele valgperioden på fire år, og kan ikke avsettes i perioden. I den parlamentariske modellen velges fylkesrådet av flertallet i fylkestinget. Fylkesrådet plikter å gå av dersom et flertall av fylkestingets representanter krever det. Fylkesrådet eller enkeltråder kan også selv velge å gå av. I formannskapsmodellen er øverste leder av administrasjonen en ansatt fylkesrådmann/ administrasjonssjef. I et parlamentarisk system er det et politisk valgt fylkesråd som leder administrasjonen, og som slik legger føringer for administrative utredninger og saksframlegg. Både i formannskapsmodellen og i et parlamentarisk system er fylkestinget fylkeskommunens høyeste organ. All myndighet som ikke er lagt til andre organ ved lov eller delegeringsvedtak, ligger til fylkestinget. Fylkestinget er høyeste ansvarsnivå i forhold til fylkeskommunens økonomiforvaltning, og bevilger midler til de ulike delene av den fylkeskommunale virksomheten. Fylkestinget kontrollerer også gjennomføringen av vedtakene. Det er to viktige forskjeller på norsk parlamentarisme nasjonalt og i kommunesektoren. I norsk parlamentarisk praksis behøver ikke regjeringen en positiv tillitserklæring fra Stortinget for å tiltre. Det er nok at regjeringen blir tolerert av flertallet i parlamentet og unngår mistillit. I kommuner og fylkeskommuner må kommune- og fylkesråd ha støtte fra et flertall av representantene i kommunestyret eller fylkestinget for å tiltre (når en ser bort fra eventuelle blanke stemmer), jf kommuneloven 19 nr 4. En annen forskjell er at møtene i komitéene på Stortinget er lukket, mens møter i faste utvalg (kommuneloven 10 nr 1) og fylkestingskomitéer (kommuneloven 10 a) er åpne, jf kommuneloven 31. Kommunelovens bestemmelser Bestemmelser om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme finnes i kommuneloven kapittel 3. Fylkestinget skal selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform. Minst halvdelen av fylkestingets medlemmer må gi sin tilslutning. Innføring av parlamentarisme forutsetter behandling i fylkestinget i to fylkestingsperioder. Spørsmålet om parlamentarisme skal være reist innen utgangen av valgperiodens nest siste år. Det er krav om votering, men ikke krav om flertall ved førstegangsbehandlingen. Innføring av parlamentarisme kan tidligst vedtas på det nyvalgte fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til. Overgangen tilbake til ordinær styringsmodell treffes med vanlig flertall. Sak 131/10 Overgang til parlamentarisk styreform i Akershus fylkeskommune ble behandlet innen utgangen av valgperiodens nest siste år. Parlamentarisk styringsform kan derfor tidligst 32

33 vedtas på fylkestingets konstituerende møte 20. oktober Styringsformen må være vedtatt og satt i verk senest ved utgangen av Ulike modeller Fire fylkeskommuner og to kommuner har innført parlamentarisme: Nordland, Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark samt Oslo og Bergen. Nordland har hatt parlamentarisme siden Det har vært mindre justeringer underveis, men i hovedtrekk er dagens modell den samme som ble innført i Fylkesrådet med fem medlemmer delegerer videre til 6 etatsjefer. I Hedmark ble det innført parlamentarisme i Fylkesrådet i Hedmark har nå fire medlemmer. Fylkesrådet avgir innstilling som kollegium til fylkestinget, og står kollegialt ansvarlig overfor fylkestinget. Fylkesdirektøren er underlagt rådets instruksjon, og er fagenhetenes, fagstabens og virksomhetenes koordinerende ledd og ansvarlige overfor rådet. Nord-Trøndelag innførte også parlamentarisme i Fylkesrådet har seks medlemmer. Troms innførte parlamentarisme i I dag har Troms et fylkesråd som består av 5 medlemmer. Oslo har hatt parlamentarisme siden Oslo er i en særstilling som både kommune og fylkeskommune. Betydelig ansvar er lagt til folkevalgte bydelsutvalg og bydelsadministrasjoner. Oslo har et byråd på 8 medlemmer. Bergen har hatt parlamentarisme siden Bergen har for tiden et byråd på 7 medlemmer. Fylkesrådet Bestemmelser om fylkesråd og fylkesrådets ansvar og myndighet finnes i kommuneloven 19 og 20. Kommuneloven 19 om kommuneråd og fylkesråd lyder slik: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv opprette et kommuneråd eller fylkesråd som øverste ledelse av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. 2. Når det innføres kommuneråd eller fylkesråd, bortfaller ordningen med administrasjonssjef. 3. Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger kommunestyret eller fylkestinget selv et råd i det konstituerende møtet etter et kommunestyre- eller fylkestingsvalg. Når kommunestyret eller fylkestinget selv har vedtatt at det sittende rådet skal fratre eller er blitt meddelt at rådet vil fratre, skal valg av nytt råd foretas senest i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er valgt. 4. Et forslag til råd skal inneholde det antall navn som ønskes i rådet og skal angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Bestemmelsene om kjønnsmessig balanse i 38 a nr. 3 første og andre punktum gjelder tilsvarende. Det må enten stemmes for et av forslagene eller stemmes blankt. Det forslaget som får flest stemmer er valgt. Foreligger det flere enn to forslag, må et forslag likevel ha tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmene for å være valgt. Får ingen av forslagene slik tilslutning, skal det stemmes på 33

34 nytt over de to forslagene som fikk flest stemmer. Det forslaget som ved denne avstemningen får flest stemmer er valgt. 5. Et forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i møte. Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal gis i møte. 6. Fratrer et medlem av rådet etter vedtak eller eget ønske, skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd. 7. Den som velges som medlem av kommuneråd eller fylkesråd, fratrer sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Kommunestyret eller fylkestinget kan velge settemedlemmer for andre verv enn kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den tid vedkommende er medlem av kommunerådet eller fylkesrådet. Bestemmelsene i kommuneloven 19 forutsetter at fylkestinget velger fylkesrådet. Oslo har imidlertid en forsøksordning der byrådsleder utpeker de enkelte byrådene. Dette sammenfaller mer med parlamentarisk styringsform slik vi kjenner den fra nasjonalt nivå. Fylkesrådet erstatter ordningen med administrasjonssjef, og fylkesutvalget avvikles. Samtidig med valg av fylkesråd vedtar også fylkestinget fylkesrådets fullmakter. Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet er regulert i kommuneloven 20: 1. Kommunerådet og fylkesrådet er den øverste ledelse for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av denne lov. Kommunestyret og fylkestinget kan selv fastsette at det skal være adgang til å tildele enkeltmedlemmer av rådet ledelsesansvar på rådets vegne for deler av den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. 2. Kommunerådet og fylkesrådet skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at de vedtak som er truffet blir iverksatt. Kommunerådet og fylkesrådet skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 3. Kommunestyret og fylkestinget kan selv tildele rådet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Rådet kan gi enkeltmedlemmer myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning i de tilfeller disse er tildelt ledelsesansvar etter nr. 1, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi rådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et styre kan omorganiseres og nedlegges i valgperioden, og det kan foretas ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer. Et medlem av et styre kan fratre vervet etter eget ønske. 5. Kommunerådets og fylkesrådets medlemmer skal delta i kommunestyrets eller fylkestingets møter. Rådets leder har rett til å delta i møter i andre kommunale eller fylkeskommunale organer, personlig eller ved ett av de øvrige medlemmene i rådet. Møteretten etter foregående punktum gjelder ikke for møter i kontrollutvalget eller møter i kommunestyrets eller fylkestingets egne organer når disse behandler saker om kommunestyrets, fylkestingets eller organets egen indre organisering. Har rådets medlemmer ledelsesansvar, gjelder møte- og taleretten det medlemmet av rådet som har vedkommende organs saker under sitt ansvarsområde, samt rådets leder. 34

35 Hedmark fylkesting har valgt ikke å gi rådet adgang til å gi enkeltmedlemmer ledelsesansvar. Fylkestinget forholder seg til rådet som kollegium. I de øvrige fylkeskommunene og kommunene med parlamentarisk styre er enkeltmedlemmer av rådet tildelt slikt ansvar. Dersom fylkestinget gir rådet adgang til å gi fullmakter til enkeltmedlemmer, er disse begrenset til enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette er samme begrensing som gjelder for delegasjon til administrasjonssjefen i formannskapsmodellen. Det blir opp til fylkesrådet å bestemme hvordan oppgavene skal fordeles og hvilke fullmakter den enkelte fylkesråd disponerer. Det synes å være hensiktsmessig å gi fylkesrådet adgang til å tildele enkeltmedlemmer ledelsesansvar på rådets vegne for deler av den fylkeskommunale administrasjon. Fylkesrådet bestemmer oppgavefordeling og ansvar. Et alternativ kan være et fylkesråd med fem medlemmer: en leder (som også har ansvar for økonomi, HR, IKT og jus) og 4 fylkesråder med ansvarsområder tilsvarende dagens hovedutvalg. Saksgang for saker som fylkesrådet selv avgjør og for saker som skal til fylkestinget, kan kort skisseres slik: Fylkesrådskonferanse: Forberedende arbeidsmøte i fylkesrådet der man drøfter de sakene som den enkelte fylkesråd senere skal fremme for fylkesrådet. Den enkelte fylkesråden fremmer saker for fylkesrådet med forslag til vedtak. Saksframlegget er offentlig. Fylkesrådet har formelt møte og gjør vedtak i saker der rådet har vedtaksmyndighet eller fremmer innstilling overfor fylkestinget. Den enkelte fylkesråd iverksetter i hht fullmakter. Saker til fylkestinget fordeles (av fylkesordfører/ forretningsutvalg/ saksfordelingsutvalg) til komitéene som avgir innstilling overfor tinget. Offentlighet Åpne eller lukkede møter Gjeldende kommunelov 31 nr 6: Møte i kommuneråd og fylkesråd holdes for lukkede dører, hvis ikke rådet selv bestemmer noe annet og paragrafen her ikke er til hinder for det. Kommunelovens 31 er vedtatt endret (lov 14 jan 2011 nr. 1) Endringen trer i kraft 1. juli Ny 31a nr3: Kommunerådet eller fylkesrådet bestemmer selv om deres møter skal være åpne, såfremt 31 ikke er til hinder for åpenhet. Etter lovendringen er det ikke lenger noen hovedregel at møtene i fylkesrådet skal holdes for lukkede dører. Likevel er det fremdeles opp til rådet selv å bestemme om møtene skal være åpne eller lukkede. I Prp. 152L ( ) Endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit) er dette begrunnet slik: Den parlamentariske styreforma gjer at rådet har ein særleg karakter. Ved sida av å vere eit folkevalt organ er rådet etter kommuneloven 19 den øvste leiinga av administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen. Det gjer at rådet har eit anna og sterkare behov for å kunne lukke møta sine enn andre folkevalde organ. I kommunar og fylkeskommunar som ikkje har eit parlamentarisk system, er det administrasjonssjefen som er den øvste leiaren for den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, jamfør kommuneloven 23 nr. 1. Møta som administrasjonssjefen held med administrasjonen sin, vil vere lukka. 35

36 I kommunene og fylkeskommunene med parlamentarisme holdes møtene for lukkede dører. Unntaket er Hedmark (reglement vedtatt av fylkestinget 2003): Møtene er åpne når rådet behandler saker som tidligere ble behandlet i fylkesutvalget og de tre øvrige utvalgene. Beslutninger og innstillinger (og underliggende dokumenter fra forberedende saksbehandling) er offentlige når de foreligger. Dokumentoffentlighet Verken kommuneloven eller offentleglova har særregler for dokumenter til kommuneråd og fylkesråd i parlamentarisk styrte kommuner. Dokumentoffentlighet reguleres dermed av offentleglovas alminnelige regler. Loven har unntakshjemler som gjelder interne dokumenter. Det følger av 14 at det kan gjøres unntak fra innsyn i dokument som et organ har utarbeidet for sin egen saksforberedelse (organinterne dokumenter). Videre følger det av 15 at det kan gjøres unntak fra innsyn i dokument som er innhentet utenfra til bruk i den interne saksforberedelsen, når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. I kommuner og fylkeskommuner begrenses rekkevidden av disse bestemmelsene av 16: Unntaka i 14 og 15 gjeld ikkje: a) saksframlegg med vedlegg til eit kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalt organ, b) sakliste til møte i folkevalde organ i kommunar og fylkeskommunar, c) dokument frå eller til kommunale og fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder, og d) dokument i saker der ei kommunal eller fylkeskommunal eining opptrer som ekstern part i høve til ei anna slik eining. 14 gjeld likevel for dokument som blir utveksla mellom kommunale og fylkeskommunale kontrollutval og sekretariatet til utvalet. Unntaket i 14 gjeld ikkje for dokument frå eller til eit kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan eller eit kommunalt eller fylkeskommunalt føretak etter kommuneloven kapittel 11. Unntaket i 14 gjeld heller ikkje for dokument frå eller til ei kommunal eller fylkeskommunal eining på område der einingane har sjølvstendig avgjerdsrett. Unntaket i 14 gjeld likevel for dokument i saker der administrasjonssjefen eller kommunerådet gjennomfører kontrolltiltak overfor ei eining, og for utkast til vedtak og innstillingar som blir lagde fram for administrasjonssjefen eller kommunerådet før det blir gjort vedtak, eller før ei innstilling blir lagd fram for eit folkevalt organ. Unntaket i 14 gjeld også for merknader frå administrasjonssjefen eller kommunerådet til slike utkast som er nemnde i førre punktum. Unntakene for interne dokumenter i 14 og 15 gjelder ikke for saksfremlegg med vedlegg til folkevalgt organ. Begrepet folkevalgt organ omfatter indirekte valgte organer, herunder fylkesrådet under fylkeskommunal parlamentarisme. Dette innebærer at det ikke kan gjøres unntak for saksfremlegg fra administrasjonen til fylkesrådet, eller fra den enkelte fylkesråd til det samlede fylkesrådet. Bestemmelsen gjelder bare oversendelser til fylkesrådet som folkevalgt organ. Dersom den enkelte fylkesråd er tildelt ledelsesansvar for deler av administrasjonen, jf kommuneloven 20 nr 1, anses denne som en del av sin administrasjon, og det vil kunne gjøres unntak etter reglene i 14 om organinterne dokumenter for dokumenter til fylkesråden fra vedkommendes del av administrasjonen. Av 16 tredje ledd følger det at unntaket for interne dokumenter som følger av 14 gjelder for utkast til vedtak og innstillinger som blir lagt fram for fylkesrådet før det blir gjort vedtak eller innstilling blir lagt fram. Unntaket vil også gjelde fylkesrådets merknader til slikt utkast. 36

37 Fylkestingets organisering og oppgaver Faste utvalg, komitéer eller plenum? Fylkestinget bestemmer selv om det vil opprette faste utvalg med beslutningsmyndighet, fylkestingskomitéer uten beslutningsmyndighet eller ingen av delene, dvs eventuelt behandle alle sakene i plenum. Som redskap for å styrke det politiske arbeidet i fylkestinget, kan komitéer etableres som fylkestingskomitéer etter kommuneloven 10 a. Slike komitéer er saksforberedende organer, og kan ikke tildeles avgjørelsesmyndighet slik tilfellet er for faste utvalg etter kommuneloven 10 nr 1. Komitéene kan avgi formelle innstillinger i saker som skal avgjøres fylkestinget. Til det å være saksforberedende organ hører også myndighet til å arrangere høringer eller debatter i tilknytning til de saker komitéen har til behandling. Videre kan komitéene fungere som politiske verksteder, ved for eksempel å ta opp nye saker, jf Ot prp nr 96 ( ) side 80. Velges modellen med fylkestingskomitéer, skal alle fylkestingets medlemmer deles inn i komitéer, med unntak av medlem av kontrollutvalg og eventuelt fylkesordfører. Av hensyn til gjennomgående representasjon gjelder ikke lovens ordinære regler om kjønnsmessig balanse for valg til fylkestingskomitéer. Loven krever isteden at komitéene skal sammensettes forholdsmessig etter den kjønnsmessige fordeling blant de som skal velges. Alle fylkeskommunene med parlamentarisme har valgt alternativer med fylkestingskomitéer: Hedmark 3 komitéer samferdsel, næring (og landbruk), miljø og overordnet planlegging videregående skole, kompetanse og forskning, kultur og idrett og internasjonalt arbeid økonomi, anskaffelser inkludert større byggeprosjekter, eiendomsforvaltning, regionalt samarbeid, folkehelse og tannhelse Nordland 5 komitéer utdanning og kompetanse samferdsel plan og økonomi næring kultur og miljø Troms 4 komitéer plan og økonomi kultur- og næring samferdsel utdanning Nord-Trøndelag 3 komitéer økonomi, plan og regionalt utviklingsprogram samferdsel, næring og miljø utdanning, kultur og helse I Akershus er det nærliggende å tenke seg komitéer med tilnærmet samme ansvarsområder som dagens hovedutvalg, dvs 4 komitéer: samferdsel 37

38 kultur, frivillighet og folkehelse utdanning og kompetanse miljø og næring Behandling av økonomiplan og andre økonomisaker har ingen naturlig plass innenfor en slik komitéinndeling. De andre fylkeskommunene har en komité som har finans/økonomi innenfor sitt saksområde, enten alene eller i kombinasjon med andre saksområder. Et alternativ kan være en egen komité som, i tillegg til økonomisaker, også innstiller i f. eks. byggesaker, saker som berører flere fagområder/fylkesrådsavdelinger og saker som berører felles løsninger og fellesressurser f. eks. innen IKT. Forretningsutvalg Det er behov for et organ som kan behandle saker om fylkestingets indre forhold, og fordele innkomne saker på komitéene. Det foreslås etablert et forretningsutvalg ledet av fylkesordfører, og med øvrige medlemmer valgt blant fylkestingets medlemmer. Et slikt utvalg kan også ivareta den løpende kontakten med fylkesrådet ved at rådsleder møter ved behov. Behov for forsterket fylkestingsekretariat? I en parlamentarisk modell blir administrasjonen i realiteten politisk sekretariat for fylkesrådet. Prinsipielt blir det uryddig om denne administrasjonen også skal betjene fylkestinget og enkelte andre organer og funksjoner. Det bør derfor vurderes å etablere et eget fylkestingssekretariat som organisatorisk plassert utenfor den øvrige administrasjonen. Sekretariatet bør, i tillegg til å ivareta administrative sekretariatsfunksjoner, også kunne bistå fylkestinget og komitéene i faglige spørsmål. Dette bør kunne realiseres ved overføring av ressurser fra eksisterende administrasjon. Funksjoner som kontrollutvalg, revisjon, elevombud, klagenemnder og valgadministrasjon bør også legges utenfor fylkesrådets administrasjon, og kan legges til fylkestingssekretariatet. Forholdet råd/fylkesting Fylkestingets og fylkesrådets fullmakter Fylkestinget treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, og kan delegere myndighet til fylkesrådet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jf kommuneloven 20 nr 3. Fylkesrådets kompetanse følger av dets funksjon som øverste ledelse for den fylkeskommunale administrasjon, jf kommuneloven 20 nr 1, og av den myndighet som er delegert fra fylkestinget. Den myndighet som i dag er delegert til fylkesrådmannen, bør delegeres til fylkesrådet. Etter midlertidig lov av 21. juni 1985 nr 21 om forsøk med særlige administrasjonsordninger i kommuner (parlamentarismeloven) kunne det bare overdras avgjørelsesmyndighet til rådet i samme omfang som til administrasjonssjefen etter formannskapsmodellen. Dette ble ikke videreført, og i kommunelovens forarbeider ble det uttalt at dette har vist seg å sette problematisk snevre grenser for kommunerådets rolle i kommunalforvaltningen sammenholdt med den politiske rolle og posisjon dette organet er tiltenkt. Det oppstår her lett en situasjon hvor kommune- eller fylkesrådet ikke har den formelle kompetanse det politiske flertall mener 38

39 det bør ha, samtidig som det i kraft av sin politiske tyngde og administrative plassering har en langt større reell kompetanse enn de formelle regler avspeiler (NOU 1990 nr 13 side 366). I tråd med dette bør også en del av den myndigheten som i dag er lagt til fylkesutvalg og andre faste utvalg, delegeres til fylkesrådet. Likevel bør det tas hensyn til fylkestingets rolle som det overordnede politiske organet, og som tilsier at ikke all den myndighet som i dag er lagt til fylkesutvalg og hovedutvalg, delegeres til fylkesrådet. Fylkesutvalgets fullmakter går i dag svært langt, og omfatter blant annet følgende generalfullmakt: Med hjemmel i kommuneloven 8 har fylkestinget gitt fylkesutvalget fullmakt til å treffe vedtak i alle saker hvor ikke annet følger av lov eller hvor fylkestinget har bestemt annet (jf. reglement for fylkesutvalget) Etter dagens praksis utnyttes ikke fylkesutvalgets fullmakter fullt ut. Fylkestinget behandler en del saker som kunne vært avgjort av fylkesutvalget innenfor den myndighet som er delegert, etter konkrete vurderinger av hvilke saker som bør behandles av fylkestinget ut fra dets overordnede rolle. Under en parlamentarisk modell kan denne grenseoppgangen komme mer på spissen ved at rådet i større grad vil utnytte sine fullmakter, og det er derfor viktig at den formelle fullmaktsstrukturen gir uttrykk for den ønskede rollefordeling mellom fylkesting og fylkesråd. Avgrensningene mellom fylkestinget og fylkesrådet bør ta utgangspunkt i at fylkestinget skal treffe avgjørelse i saker som angår utviklingen av langsiktig politikk, overordnede mål og retningslinjer. Dette vil også omfatte fastsettelse av forskrifter, og avgjørelser i enkeltsaker av prinsipiell betydning. Videre bør det tas utgangspunkt i at fylkestinget etter loven selv skal fastsette fylkeskommunens budsjett og økonomiplan. Saker som griper inn i gjeldende budsjett og/eller økonomiplan, bør derfor tilligge fylkestinget. Uavhengig av delegasjonsvedtak har fylkestinget et overordnet tilsynsansvar, jf kommuneloven 76: Kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at de kommunale og fylkeskommunale regnskaper revideres på betryggende måte. Forholdet mellom posisjon og opposisjon Innføring av parlamentarisk styreform fører til at opposisjonens rolle blir svekket i forhold til i formannskapsmodellen. Opposisjonen er representert i fylkesutvalget, men ikke i fylkesrådet. I tillegg overtar fylkesrådet fylkesrådmannens rolle som leder av administrasjonen. Posisjonen kontrollerer dermed både utrednings- og iverksettingsfasen i beslutningsprosessene. Av evalueringsrapportene fra parlamentarismefylkene framgår det at opposisjonspolitikerne er vesentlig mindre tilfreds med styringsformen enn det representantene for posisjonen er. En stor andel av opposisjonspolitikerne mener at parlamentarismen ikke har styrket de folkevalgtes innflytelse og mulighet for styring. Mange opposisjonspolitikere er også misfornøyde med sine arbeidsvilkår. De er særlig misfornøyde med frikjøpsordningen, informasjonstilgangen og mulighetene for å bruke administrasjonen. 39

40 Ved innføring av parlamentarisme har fylkeskommunene i hovedsak opprettholdt frikjøpsordningen for partiene i fylkestingene. I tillegg blir medlemmene av fylkesrådene frikjøpt på heltid. Dette styrker posisjonens kapasitet i forhold til opposisjonen. I kommuneloven 21 er det fastslått at grupper av fylkestingsmedlemmer som ikke deltar i fylkesrådet, skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse. Dette kan ivaretas på ulikt vis, men ressursene vil uansett måtte være begrenset sammenlignet med de som fylkesrådet har til disposisjon. Etter innføring av parlamentarisme har Oslo og Bergen i all hovedsak hatt byråd utgått fra et mindretall i bystyret. I Hedmark og Nord-Trøndelag har fylkesrådene nesten hele tiden vært flertallsråd. Nordland og Troms har hatt enten mindretallsråd eller råd bestående av flere partier enn det som er nødvendig for å ha flertall (storkoalisjoner). Når fylkesrådet utgår fra et mindretall i fylkestinget, må rådet søke støtte hos andre partier for å få gjennomslag for sin politikk. Flertallsråd kan i høy grad ta fylkestingets støtte for gitt. Fylkestingets innflytelse vil derfor være vesentlig sterkere med mindretallsråd, og vervet som fylkestingsrepresentant vil oppfattes som mer meningsfullt, kanskje særlig for opposisjonen. I sin evaluering av fylkesparlamentarismen (VF-rapport 4/2007) foreslår Gjerald og Bukve å styrke fylkestingskomitéene: Konkret meiner vi ut frå våre resultat at det vil vere mykje å hente på å styrke komiteane som politisk diskursarena, eller politisk verkstad som fleire stader blir nemnt som ei målsetting. Her kan ein ta utgangspunkt i om det er tenleg å legge opp til fleire komitemøte i løpet av året, korleis ein kan involvere komitemedlemane tidlegare i saker som er på veg opp, om det er høve til å nytte komiteane som høyringsinstansar før ein konkluderer frå fylkesrådet si side og om det er tenleg å generelt nytte komiteane til sonderingar i saker som kjem. Vidare bør ein diskutere om komiteane bør få noko utvide sekretariatsressursar, og om det er føremålstenleg å etablere lukka arbeidsmøte i komiteane for å la parlamentarikarane ha ein eigen forhandlingsarena som ikkje er prega av prestisje og strategisk spel. Fylkesordførers rolle Med formannskapsmodellen er fylkesordfører den øverste politiske leder for fylkeskommunen. I et parlamentarisk system vil fylkesordførervervet få en mer begrenset funksjon. Hovedoppgavene vil være knyttet til fylkestingets drift (lede møtene og eventuelt fordele saker til komitéene). Det er en utbredt oppfatning i fylkeskommunene med parlamentarisme at det der er for få arbeidsoppgaver til å fylle en heltidsstilling for fylkesordføreren. Behovet for frikjøp av varaordfører vil neppe være stort (i Hedmark 10 %). I Oslo og Bergen fungerer ordføreren, i tillegg til å være leder av bystyret, som en slags borgermester med representasjonsoppgaver. I fylkeskommunene med parlamentarisme har fylkesordføreren en mer tilbaketrukket posisjon som fylkestingets leder. Representasjon ivaretas i hovedsak av fylkesrådet. Oslo kommune har reglementsfestet at det er ordføreren som har ansvaret for at det blir dannet byråd etter et valg eller når byrådet har fratrådt av andre grunner. En tilsvarende ordning har Nordland. 40

41 Vervet som fylkesordfører bør fremdeles være et heltidsverv. Vervet er viktig, også i en parlamentarisk modell, og kan vanskelig kombineres med annet arbeid. Ved en revitalisering av fylkestinget vil dessuten oppgaven som fylkestingets leder bli mer utfordrende. Et alternativ til 100% frikjøp kan være delvis frikjøp der det resterende dekkes av partistøtten. Administrasjonen I et parlamentarisk system blir fylkesadministrasjonen sekretariat for fylkesrådet, og fylkesrådet blir ansvarlig for administrasjonens handlinger og disposisjoner. Fylkesrådet har ansvar for informasjonen til fylkestinget, og må ha kontroll med og oversikt over administrasjonens virksomhet. Administrasjonen må være lojal mot det til enhver tid sittende fylkesråd. Administrativ organisering vil bl.a. avhenge av hvilken fylkesrådsmodell som velges. I Hedmark der fylkesrådet opptrer som kollegium er en fylkesdirektør øverste administrative leder. Fylkesdirektøren skal sikre at samhandlingen og koordineringen mellom fylkesrådet og administrasjonen fungerer best mulig. Troms har en stabssjef med samordning og koordinering mellom fylkesrådet og administrasjonen og samordning i administrasjonen som hovedoppgaver. Stabssjef er gitt instruksjonsmyndighet overfor den øvrige administrasjon etter fullmakt fra fylkesrådsleder. Enkeltråder med egne fullmakter som øverste leder for hver sin fagadministrasjon gir klare linjer og er ryddig så lenge det dreier seg om saker som der er naturlig å håndtere innenfor den respektive fagadministrasjon. Det kan være problematisk at det ikke administrativt er et overordnet ansvar for tverrsektorielle spørsmål. Uenigheter må løftes opp til fylkesrådet, selv om dette kan være saker det ikke er stor politisk interesse for. Overgang til parlamentarisme innebærer vesentlige endringer i administrasjonens, og særlig sentraladministrasjonens, arbeidsmåter. Det tar tid før slike organisasjonsendringer har «satt seg». En form for administrativ koordineringsrolle kan være hensiktsmessig, spesielt i en startfase, slik at risikoen for feil blir redusert. Administrativ leder under fylkesrådsleder bør ha et overordnet ansvar for håndtering av tverrsektorielle spørsmål. Det vil antakelig i større grad enn tidligere være behov for detaljerte skriftlige retningslinjer som regulerer forholdet mellom de politiske organene, og mellom disse og administrasjonen. Det må foreligge klare delegasjonsvedtak: fra fylkesting til fylkesråd, fra fylkesråd til rådsmedlem, og fra rådsmedlem til administrasjonen. I en parlamentarisk modell vil det være behov for et enda tydeligere skille mellom strategiske og driftsmessige funksjoner. Oppgaver som for eksempel husdrift og IKT-drift vurderes skilt ut i egne enheter. I tillegg vil det være behov for å se på oppgavefordelingen mellom ulike deler av administrasjonen. Regionalpolitisk rolle - oppgavefordeling Gjerald og Bukve (VF-rapport 4/2007) mener parlamentarismen har bidratt til å bedre det regionale samarbeidet: Kommunane og regionråda gir eit positivt bilete av samarbeidet med fylkeskommunen. Det verkar som om parlamentarismen har ført ein ny dimensjon til arbeidet i den regionale 41

42 partnarskapen, og denne dimensjonen handlar om at den politiske makta og det politiske ansvaret er tydeleggjort. Næringsutvikling er eit tema som blir nemnt av alle vi har kontakta i kommunane. Det blir sett på som viktig å drive lobbyverksemd for eigen kommune og eigen region i næringsspørsmål, og det blir sett på som sentralt å ha kontaktar direkte inn mot fylkesråda i slike spørsmål. Vi opplever at fleire legg vekt på at fylkesråd for næring blir omtalt som like viktig å ha kontakt med som fylkesrådsleiaren, noko fokuset på næringsutvikling i primærkommunane truleg forklarer. Våre informantar legg vekt på at makta no er konsentrert til fylkesrådet, og at det er viktigare enn før å nå enkeltpolitikarar for å få gjennomslag. Dei aller fleste av våre informantar i kommunane bekreftar at det er positivt å kunne ha kommunikasjon direkte med dei som har makta. Dette er i realiteten ei vitalisering av fylkeskommunen, og det blir framheva at ein kan få avklart ei rekkje spørsmål gjennom direkte dialog. Men, som nokre ordførarar påpeiker, kan dette også ha ei negativ side ved seg. Når beslutningar er tekne og lovnader gitt, er det lite rom for å bringe nye argument på bana. Ein ordførar legg vekt på at ein tidlegare kunne bruke lokale fylkestingsrepresentantar i fylkesutvalet eller i eit hovudutval for å påverke saka i dei politiske prosessane, og at ein slik sett hadde muligheit for å bringe inn fleire perspektiv i saka i den politiske prosessen. Dette hadde eit demokratisk element ved seg som enkelte sette pris på. Dei fleste kommunerepresentantane vi har vore i kontakt med opplever at fylkesrådet har medverka til at ein har fått ein fylkeskommune som er meir tydeleg i forhold til dei politiske beslutningane som vert tekne på regionalt nivå. I dette ligg det ei meining om at parlamentarismen har ført til ei nyttig rolleavklaring. Det er likevel relativt mange som peikar på fylkesordføraren si uklare rolle. Det vert hevda at ein skal kjenne fylkeskommunen relativt godt for å vite at fylkesordføraren ikkje er ein person med formell politisk makt i eit parlamentarismefylke. Enkelte peikar på nemninga ordførar som forvirrande, fordi dei fleste kjenner til at ordføraren er ein formell politisk maktposisjon i primærkommunane. Med atterhald om at vi har vore heldige i vårt utval av samarbeidspartar, vil vi framheve at det synest som om fylkesråda har lagt mykje energi i å vere tilgjengelige og i å møte dei regionale samarbeidspartane. Det er utvilsomt fylkesrådet som må ha den sentrale rollen i samarbeidet med andre regionale aktører. Det vil likevel være arenaer der det vil være naturlig at fylkesordfører og andre representanter fra fylkestinget deltar. Ansattes medbestemmelse Administrasjonsutvalget Kommuneloven 25. Partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg: Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. 42

43 Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. For de ansattes representanter gjelder de vanlige valgbarhetsregler, bortsett fra bostedskravet. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for andre faste utvalg. Fylkestinget skal selv velge fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder. Dette kan ikke delegeres. I et parlamentarisk system er det naturlig at fylkesrådet har styring med arbeidsgiverpolitikken. Det kan derfor være problematisk at rådet ikke kan velge arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget. I Oslo er administrasjonsutvalget erstattet med et medbestemmelsesutvalg for hver av de 50 virksomhetene. I tillegg er det et kontaktutvalg for informasjon og rådslagning. Arbeidsgiverrepresentantene er valgt av byrådet. Dette er hjemlet i kommuneloven 25 nr 1, og krever tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Nordland har et arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalg på 9-10 medlemmer. I hht reglementet for utvalget er det lagt til fylkesrådet å oppnevne de 5 arbeidsgiverrepresentantene (vanligvis ledere i administrasjonen) og utpeke en av disse som leder. 4-5 representanter kommer fra arbeidstakersiden. Når saker behandles i henhold til AML trer fylkeshovedverneombudet i tillegg inn som de ansattes representant. Når utvalget fungerer som arbeidsmiljøutvalg velges leder med hjemmel i Arbeidsmiljølovens (AML) bestemmelser. Ordningen i Akershus med administrasjonsutvalg og hovedarbeidsmiljøutvalg bør videreføres. Arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget må velges av fylkestinget. Disse bør være politikere og bør velges i samråd med fylkesrådet. I hovedarbeidsmiljøutvalget bør arbeidsgiverrepresentantene komme fra administrasjonen. Dialogarenaer Nordland: Hovedtillitsvalgte fra samtlige av fylkeskommunens arbeidstakerorganisasjoner inviteres til å delta i drøftinger om aktuelle saker. I tillegg gjennomføres det sektorvise medbestemmelsesmøter innen tannhelse og innen utdanning. Det avholdes jevnlig møter mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Møtene brukes til å utveksle informasjon og til å drøfte saker som er av betydning for partene. Samtlige fylkestillitsvalgte på arbeidstakersiden inviteres til å delta på drøftingsmøtene. Fra arbeidsgiversiden møter ansatte ved organisasjons- og personalseksjonen, leder for aktuell avdeling og ellers de lederne som ønsker å være til stede. Uformelle møter mellom arbeidsgiver og de største arbeidstakerorganisasjonene, avholdes ca. en gang hver andre måned. Akershus: Kontaktmøter: Møter mellom de fylkeshovedtillitsvalgte, fylkeshovedverneombudet og fylkesrådmannen. Fylkesdirektører og øvrige representanter for sentraladministrasjonen møter etter behov. Fire møter per år. 43

44 Lunsjmøter: Uformelle møter mellom representanter for de fire hovedsammenslutningene, fylkeshovedverneombudet og fylkesrådmannen og fylkesdirektørene, ca sju møter per år. For øvrig avholdes drøftingsmøter knyttet til konkrete saker etter behov. Også i en parlamentarisk modell er det hensiktsmessig å overlate til administrasjonen å håndtere løpende arbeidsgiver- og arbeidsmiljøsaker. Eksisterende dialogarenaer kan videreføres og i hovedsak med arbeidsgiverrepresentanter fra administrativ ledelse. Det foreslås likevel at representanter fra fylkesrådet deltar på to kontaktmøter i året. I møte med fylkesordfører 18. mai 2011 ga de tillitsvalgte uttrykk for at de var mest opptatt av å møte fylkesråd med ansvar for hovedgruppen av ansatte, dvs de som arbeider med tjenesteproduksjon. Andre forhold Skoleutvalgene Etter kommuneloven 20 nr 4 kan fylkestinget gi rådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den fylkeskommunale virksomheten. Dette vil altså være styringsorganer i linjen under rådet, og som dermed er bedre tilpasset den parlamentariske styringsformen enn institusjonsstyrer etter kommuneloven 11 som er underlagt fylkestinget. Skoleutvalgene og styrene for fylkeskommunens folkehøyskoler er opprettet som styrer etter kommuneloven 11. Dersom disse organene opprettholdes som styrer, bør de ved innføring av parlamentarisk styringsform oppnevnes som styrer etter 20 nr 4. Det er ikke noe lovkrav at det skal være politikere med i skoleutvalgene. Dette vil også være uryddig i et styringsorgan under fylkesrådet. Eierskapsstyring I sitt møte 12. februar 2009 under behandlingen av sak 3/09 Eierskap og styring, vedtok fylkestinget bl.a. følgende: 3. Fylkesutvalget skal som hovedregel ha rollen som eierorgan for selskaper og samarbeid. Utvalget behandler i forkant generalforsamlings-/ representantskapssaker og utpeker den/de som skal møte. I noen tilfeller kan det være vanskelig å rekke fylkesutvalgsbehandling av sakene. Fylkesordfører får fullmakt til å håndtere slike tilfeller. Eierrollen for rene driftsselskaper som behandler saker der det ikke er behov for politisk skjønn ivaretas av fylkesrådmannen. Unntak: Akershus KollektivTerminaler FKF, Akershus og Østfold fylkesrevisjon og Akershus og Østfold kontrollutvalgsekretariat følges opp av fylkestinget 4. Medlemmene av organet som ivaretar eierrollen for et selskap, kan ikke også være representanter i styret for selskapet. Ved innføring av parlamentarisme bør eierrollen i selskaper og samarbeid ivaretas av fylkesrådet. Oppgavene til Akershus og Østfold fylkesrevisjon og Akershus og Østfold kontrollutvalgsekretariat tilsier likevel at disse fremdeles bør følges opp av fylkestinget. Eiermeldinger og strategivalg må som i dag legges fram for fylkestinget. 44

45 Foretakene For fylkeskommunale foretak, som Akershus KollektivTerminaler og AFK Eiendom, ivaretas eierrollen av fylkestinget, jf kommuneloven 62 nr 1: Kommunestyret eller fylkestinget skal selv treffe vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, herunder velge styre og fastsette vedtekter for foretaket. Kommunale og fylkeskommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret. Ved innføring av parlamentarisme kan eierrollen overføres til fylkesrådet, jf 62 nr 2: I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at rådet skal velge styre. Når det er truffet slikt vedtak trer rådet i kommunestyrets eller fylkestingets sted i forhold til de øvrige bestemmelser i dette kapittel, med unntak av 63. ( 63 omhandler fastsetting og endring av vedtekter) Oppfølging av foretakene bør delegeres til fylkesrådet. I Oslo har bystyret har vedtatt at bystyrets medlemmer og varamedlemmer ikke kan sitte i styret i foretak eller aksjeselskap som representanter for kommunen. Tilsvarende bør vurderes i Akershus. Kulturminneloven Forskrift 9. februar 1979 nr 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 3 andre ledd lyder: I saker som fylkeskommunen eller Sametinget behandler som rette myndighet etter denne forskrift skal Riksantikvaren ha underretning dersom disse fatter vedtak i strid med de faglige tilrådinger i saken og vedtaket innebærer at nasjonale verneverdier berøres. Departementet avgjør i tvilstilfelle hvilke saker som kommer inn under regelen om varslingsplikt. Bakgrunnen for dette er beskrevet i Miljøverndepartementets rundskriv T-6/89 om Delegasjon. I rundskrivets punkt 1.5 heter det blant annet: En naturlig følge av dette punktet i forskriften er at det etableres som fast praksis at fagadministrasjonens faglige vurdering skal foreligge uavkortet for de politiske organer. Det vises i denne sammenheng til kommunal- og miljøvernkomiteens innstilling side 8, venstre spalte (Innst. S. nr. 135 ( )). Det vil være opp til fylkesrådet å følge opp disse bestemmelsene. Tidsplan Parlamentarisme kan tidligst innføres i fylkestingets konstitueringsmøte 20. oktober Hvis styringsformen skal innføres i kommende fylkestingsperiode må den være innført senest 31. desember Dersom innføringen skjer senere enn i konstitueringsmøtet må det velges fylkesutvalg. Dette kan i en interimsperiode overta oppgavene som nå ligger til hovedutvalgene. 45

46 Evaluering Det gjennomføres nå en spørreundersøkelse om styringssystemet i fylkeskommunen. Fylkestingets medlemmer, virksomhetslederne og administrative ledere og saksbehandlere i sentraladministrasjonen deltar. Det legges opp til at det blir foretatt en ny undersøkelse hvert annet år. Økonomiske konsekvenser Det er foreløpig vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av innføring av parlamentarismen. Fylkesutvalget blir avviklet, og utgiftene til dette faller bort. De økonomiske konsekvensene vil ellers i hovedsak avhenge av følgende forhold: Antall medlemmer i fylkesrådet og godtgjøringen til disse Fylkesordførersvervets omfang og godtgjøringsnivå Fylkesvaraordførervervets eventuelle godtgjøringsnivå Eventuell styrking av overføringen til partigruppene og opposisjonen Det må forutsettes at fylkesrådets medlemmer fungerer på heltid. Oppgavens kompleksitet og rollen som administrativ ledelse tilsier at dette neppe lar seg kombinere med annet arbeid. Byråder/fylkesråder synes i vekslende omfang å ha knyttet til seg politiske sekretærer o.l. Fylkesrådene bør få adgang til å knytte til seg slike. Frikjøp I Hedmark har fylkesrådet fire medlemmer. I tillegg er politisk sekretær til fylkesrådet og fylkesordfører frikjøpt på full tid. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har seks medlemmer. I tillegg er fylkesordfører frikjøpt i 80% stilling og fylkesvaraordfører i 30% stilling. Tre komitéledere er frikjøpt i 30% stilling (to fra opposisjonen og en fra posisjonen) leder av kontrollutvalget (opposisjon) er også frikjøpt i 30% stilling. I dag har Troms et fylkesråd med 5 medlemmer. I tillegg er fylkesordføreren heltidspolitiker. Byrådet i Oslo har 8 medlemmer. Det er i tillegg en eller flere byrådssekretærer pr byråd. Alle er heltidspolitikere. Ordfører og varaordfører samt ledere og nestledere i de fem komitéene er også heltidspolitikere. Når det gjelder frikjøp og godtgjøringsnivå vises det for øvrig til egen arbeidsgruppe. Arbeidsgruppens anbefalinger Dersom fylkestinget velger å innføre parlamentarisme, anbefaler arbeidsgruppen at følgende modell legges til grunn: 1. Fylkeskommunen innfører parlamentarisk styreform fra fylkestingets konstitueringsmøte 20. oktober Fylkesrådet skal ha 5 medlemmer - en leder og fire fagråder. Fylkestinget gir fylkesrådet adgang til å gi enkeltmedlemmer avgjørelsesmyndighet i 46

47 enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det blir opp til fylkesrådet å bestemme hvordan oppgavene skal fordeles og hvilke fullmakter den enkelte fylkesråd disponerer. 3. Fylkesrådene får adgang til å knytte til seg politiske sekretærer. 4. Hovedutvalgene avvikles. Det opprettes saksforberedende fylkestingskomitéer med i hovedsak samme fagområder som dagens hovedutvalg, men uten beslutningsmyndighet. Behandling av økonomiplan og andre økonomisaker kan eventuelt ivaretas av en egen komité. Det skal være gjennomgående representasjon slik at alle fylkestingsmedlemmene er medlem av en komité (unntatt fylkesordfører, og medlemmer av kontrollutvalget). Komitéleder- og nestlederverv fordeles etter partienes styrkeforhold i fylkestinget. 5. Det etableres et forretningsutvalg som behandler saker om fylkestingets indre forhold og fordeler innkomne saker på fylkestingets organer. Utvalget ledes av fylkesordfører, og øvrige medlemmer velges blant fylkestingets medlemmer. Fylkesrådsleder møter ved behov. 6. Arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget skal etter kommuneloven velges av fylkestinget. Fylkestinget bør velge representanter i samråd med fylkesrådet. 7. Kommuneplaner, kommunedelplaner og andre plansaker av prinsipiell karakter skal behandles i fylkestinget. 8. Eierrollen i selskaper og samarbeid skal ivaretas av fylkesrådet, med unntak av Akershus og Østfold fylkesrevisjon og Akershus og Østfold kontrollutvalgsekretariat som fremdeles skal følges opp av fylkestinget. 9. Fylkesrådet skal velge styre for foretakene og ivareta oppfølgingen av disse. 10. Skoleutvalgene og styrene for folkehøyskolene oppnevnes som styrer i linjen under fylkesrådet. Oslo, 23. mai 2011 Nils Aage Jegstad Bente Stein Mathiesen Vibeke Limi Arne-Rune Gjelsvik Inge H. Solli Lars Salvesen Siri Hov Eggen Åsmund Aukrust Erlend Helle Else Marie Stuenæs 47

48 X - NOTAT Vår saksbehandler Geir Atle Mjeldheim Vår dato Vår referanse 2017/ EMNE Telefon Deres dato Deres referanse E-post Fra: fylkesadvokat Geir Atle Mjeldheim Styringsmodell for den nye fylkeskommunen (Viken) i lys av kommuneloven Nedenfor følger en redegjørelse for de rettslige hovedtrekkene i henholdsvis formannskapsmodellen og modellen med parlamentarisme. Videre skal det sies litt om handlingsrom og begrensninger i formannskapsmodellen hva gjelder de folkevalgtes rolle. Enkelte temaer som gjelder parlamentarisme spesielt, skal også berøres. Dagens lovgivning vil gjelde for den nye fylkeskommunen (Viken) på samme måte som for dagens fylkeskommuner. Reglene er for øvrig parallelle for fylkeskommuner og kommuner. 1. Formannskapsmodellen og modellen med parlamentarisk styringsform: Forskjeller og likheter 1.1 Innledning Kommuneloven regulerer to hovedformer for politisk styring av fylkeskommuner (og kommuner). Etter formannskapsmodellen er fylkesutvalget det sentrale folkevalgte organ ved siden av fylkestinget, jf. 8. Har man i stedet valgt parlamentarisk styre, overtar fylkesrådet fylkesutvalgets rolle, jf. 18 til 21. Fylkestinget er det øverste organet i fylkeskommunen etter begge modellene, jf. 6. Begge kan kombineres med faste utvalg med delegert beslutningsmyndighet samt med fylkestingskomiteer som innstiller overfor fylkestinget. 1.2 Avgjørelsesmyndighet Parlamentarisme innebærer ikke at fylkesrådet får avgjørelsesmyndighet direkte etter kommuneloven. Fylkesrådet kan imidlertid - på samme måte som fylkesutvalget i en formannskapsmodell - få delegert myndighet av fylkestinget i mange saker. Det enkelte medlem av et fylkesråd kan dessuten få ansvaret for å lede deler av administrasjonen på vegne av rådet, på lignende måte som statsråder i en regjering. 48

49 Side 2 av Parlamentarisk ansvar Både fylkesrådet som kollegium og de enkelte medlemmene av fylkesrådet er parlamentarisk ansvarlige overfor fylkestinget, jf. kommuneloven 19 og 19 a. Dette betyr at de er avhengige av fylkestingets tillit og må gå av etter vedtak om mistillit i fylkestinget, eller hvis de lider voteringsnederlag i en sak hvor det er stilt kabinettspørsmål. Her ligger en fundamental forskjell mellom de to styringsmodellene. Å fjerne personer fra politiske verv er en helt annen prosess etter formannskapsmodellen. 1.4 Saksutredning Fylkesrådmannen (administrasjonssjefen) har etter formannskapsmodellen, jf. kommuneloven 23 nr. 2, ansvaret for at saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, I et parlamentarisk system ligger dette ansvaret hos fylkesrådet, jf. 20 nr Møteoffentlighet Kommuneloven har egne regler om fylkesrådets møter i et parlamentarisk system. Fylkesrådet bestemmer selv om møtene skal være åpne, jf. kommuneloven 31 a nr. 3, så fremt ikke møtene må gå for lukkede dører etter 31 (saker som omfattes av taushetsplikt m.v.). For øvrig vil møteoffentlighetsprinsippet gjelde for folkevalgte organer i fylkeskommunen, både i et parlamentarisk system og under formannskapsmodellen. Enhver har som utgangspunkt rett til å overvære møter i slike organer, jf. 31 og 31 a. 1.6 Dokumentoffentlighet Når dokumenter administrasjonen har utarbeidet for sin egen saksforberedelse, eller har innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen, oversendes et folkevalgt organ som en del av et saksfremlegg, gjelder egne regler om offentlighet. Da kan dokumentet i utgangspunktet ikke unntas fra innsyn, jf. offentlighetsloven 16 første ledd. Kommuneloven 32 bestemmer videre at sakslisten for møter i folkevalgte organer skal være offentlig. Dette betyr at muligheten for å «holde offentligheten unna» - om det skulle være ønskelig dokumentene i saker som skal til politisk behandling, er begrenset i de fleste saker (saker med taushetsplikt er et praktisk unntak også her). Dette gjelder enten man velger parlamentarisme eller holder seg til formannskapsmodellen. Offentlighetsloven 16 første ledd tredje punktum inneholder imidlertid et praktisk viktig unntak fra offentlighetsprinsippet for fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. Vedlegg og saksliste til forberedende møter i fylkesrådet kan således som utgangspunkt unntas fra offentlighet. 2. De folkevalgtes rolle: Handlingsrom og begrensninger i formannskapsmodellen 49

50 Side 3 av 4 Det finnes, etter kommuneloven, frihet til å velge innenfor både formannskapsmodellen og en parlamentarisk styringsform. Her skal det redegjøres kort for handlingsrommet i formannskapsmodellen, herunder hvilke begrensninger denne modellen gir. 2.1 Folkevalgtes adgang til å delta i saksforberedelsen Formannskapsmodellen innebærer i utgangspunktet et skille mellom administrasjonens og de folkevalgtes rolle i saksforberedelsen. Kommuneloven 23 nr. 1 bestemmer at «fylkesrådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter.» Samme paragraf nr. 2 gir som allerede nevnt - fylkesrådmannen en plikt til «å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet». Spørsmålet er om de folkevalgte dermed har en plikt til å «holde seg unna» en sak inntil den er ferdig utredet eller om man kan ha en rolle på et tidligere stadium. I praksis blir dette et spørsmål om i hvilke tilfeller en folkevalgt blir inhabil til å delta under den videre behandlingen av saken i de folkevalgte organer. Utgangspunktet er vilkårene i forvaltningsloven 6 annet ledd. Kan det at en folkevalgt også tidligere - i samme egenskap - har hatt befatning med samme sak utgjøre et «særegent forhold» som er «egnet til å svekke tilliten» til hennes eller hans upartiskhet», slik det står i bestemmelsen? I juridisk teori er det lagt til grunn at 6 annet ledd i utgangspunktet ikke rammer et slikt tilfelle (jf. bl.a. Bernts lovkommentar på rettsdata.no). Utgangspunktet for folkevalgte er således at politisk engasjement i seg selv ikke skaper inhabilitet, selv når man er med i behandlingen av en sak i flere sammenhenger. Habilitetsreglene er derfor som utgangspunkt ikke til hinder for at folkevalgte kan delta i forberedelsen av en sak på et hvilket som helst stadium, for eksempel som deltaker i eksterne og interne møter. Etter 10 nr. 5 kan fylkestinget for øvrig opprette komiteer til «forberedende behandling av saker». Slike komiteer kan ha medlemmer som er folkevalgte eller som ikke er det. Fylkestinget har dermed frihet til å bestemme hvor langt folkevalgte skal kunne ha en rolle i saksforberedelsen under formannskapsmodellen. Det er imidlertid aldri slik at fylkesrådmannen kan fristilles fra sin lovpålagte plikt til å sørge for at sakene er forsvarlig utredet før de legges frem til behandling i folkevalgte organer. Fylkestinget kan således heller ikke gi folkevalgte et ansvar for å utrede en sak i stedet for fylkesrådmannen. 2.2 Saksutredning og innstilling At fylkesrådmannen har plikt til å påse at en sak er forsvarlig utredet, har imidlertid ingen betydning for hvem som sitter med innstillingsrett (forslagsrett) overfor folkevalgte organer. Ifølge kommuneloven 39 kan fylkestinget selv bestemme dette (bortsett fra i saker som gjelder økonomi og regnskap, jf kommuneloven 44 nr. 6, 45 nr. 2 og 48). 50

51 Side 4 av 4 Etter det delegasjonsreglement som er vedtatt av Akershus fylkesting, er ordningen at fylkesrådmannen innstiller overfor fylkesutvalget, hovedutvalgene (ett for hvert politikk-område) og klagenemnda (videredelegert til fylkesadvokaten), i tillegg til enkelte andre råd og utvalg. Innstillingsmyndigheten overfor fylkestinget ligger hos hovedutvalgene innenfor deres ansvarsområder og hos fylkesutvalget i saker som omfatter flere ansvarsområder, eller som har store økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Andre ordninger er imidlertid tenkelige innenfor formannskapsmodellen. Fylkestinget har således frihet til å legge innstillingsretten hos ulike organer, avhengig av sakstype. Man må imidlertid i alle tilfeller passe på at den saksutredning som er foretatt av fylkesrådmannen følger innstillingen, slik at beslutningsorganet har det nødvendige grunnlag for sitt vedtak. 3. Nærmere om parlamentarisme 3.1 Kompetansen til fylkesrådet og dets enkelte medlemmer Etter kommuneloven 20 nr. 3 kan fylkestinget tildele fylkesrådet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. For øvrig oppstiller loven ingen begrensninger for fylkestingets adgang til å delegere myndighet til fylkesrådet. Fylkesrådet vil kunne videredelegere sin myndighet til sine enkeltmedlemmer hvis ledelsesansvaret for de ulike delene av administrasjonen er fordelt mellom dem, jf. 20 nr. 1. Da vil de enkelte medlemmer kunne få kompetanse til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker. Unntatt fra adgangen til videredelegering er saker av «prinsipiell» betydning. Det kan også være at fylkestinget har vedtatt at rådet uansett ikke kan videredelegere sin kompetanse i bestemte sakstyper. Det enkelte fylkesrådsmedlem vil ha adgang til videredelegering av sin kompetanse til administrasjonen innenfor forsvarlige rammer. 3.2 Fylkesrådets adgang til å etablere særskilte styrer Fylkestinget kan også gi fylkesrådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten, se 20 nr. 4. Fylkesrådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et styre som er oppnevnt på denne måten, vil være ansvarlig overfor fylkesrådet. Fylkesrådet vil kunne omorganisere og nedlegge styret, og det kan fritt foretas ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer. Også i et parlamentarisk system vil fylkestinget ha adgang til å opprette eget styre for fylkeskommunale institusjoner m.v. etter kommuneloven 11. Fylkestinget står således fritt til å overlate til fylkesrådet å oppnevne styrer eller beholde denne kompetansen for seg selv. Fylkestinget trenger heller ikke foreta et prinsipielt valg i denne sammenhengen. Man vil således i prinsippet kunne ha noen styrer som er ansvarlige for fylkestinget og andre for fylkesrådet. 51

52 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /17 Administrasjonsutvalget /17 Yrkesopplæringsnemnda /17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Forslag til vedtak 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2018 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto

53 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2018 på inntil 488 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. 53

54 Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering

55 Om saken Det vises til tidligere utsendt «Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag». I kapittel 1 «Hovedprioriteringer», side 8 og 9 presenteres et kort sammendrag av fylkesrådmannens forslag. Rettinger Tabell 30 på side 99 i økonomiplanen skal erstattes med følgende tabell: Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Saksbehandler: Grethe Hjelle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 55

56 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

57 Om dokumentet: Tittel: Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Type dokument: Økonomiplan Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Fylkesadministrasjonen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: 2017/1244 ISBN nr: Design illustrasjoner: Melkeveien designkontor Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 57

58 Innhold 1 Hovedprioriteringer Akershus i vekst Det grønne fylket Kunnskapsfylket Transportfylket Kulturfylket Aktivt liv i fylket Næringsutvikling i fylket Tannhelse i fylket Fylkesrådmannens innstilling Rammebetingelser og finansielle nøkkeltall Folkemengde og folketilvekst i Akershus Lønns- og prisforutsetninger Finansielle nøkkeltall Fylkeskommunens mål Visjon og mål Hovedmål, utviklingsområder og status Klimabudsjett Hva er et klimabudsjett? Klimamål i økonomiplanen Status Klimabudsjett Kostnader knyttet til innføring av klimatiltak Klimatiltak i drifts- og investeringsbudsjettet Inntekter Skatteinntekter og rammetilskudd Andre driftsinntekter Investeringer, finansiering og fond Investeringer Finansiering Finansutgifter og finansinntekter Fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 58

59 8 Utdanning og kompetanse Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Plan, næring og miljø Mål i økonomiplanen Status Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Mål i økonomiplanen Status Driftsbudsjett Samferdsel og transport Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Tannhelse Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Fellesområder og sentrale styringsorganer Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Sektoruavhengige utgifter og inntekter Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Akershus Energi Resultater Utbytte Fylkeskommunale foretak Akershus KollektivTerminaler FKF AFK eiendom FKF AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 59

60 Vedlegg 1 - Tallbudsjett A. Hovedoversikt drift B. Hovedoversikt investering C. Driftsbudsjett pr. programkategori D. Investeringer pr. prosjekt E. Oversikt over fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 60

61 Tabeller og figurer Tabell 1 Befolkningsprognose hovedalternativ Tabell 2 Befolkningsprognose vekst Tabell 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Tabell 4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Tabell 5 Klimabudsjett Tabell 6 Frie inntekter Tabell 7 Hovedoversikt investeringer Tabell 8 Finansiering av investeringer - prosentvis fordeling Tabell 9 Samlet lånegjeld Tabell 10 Finansutgifter og finansinntekter Tabell 11 Finansinntekter Tabell 12 Fondsoversikt Tabell 13 Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Tabell 14 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogrammer pr. elev Tabell 15 Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Tabell 16 Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Tabell 17 Driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 18 Endringer i driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 19 Elevplasser og tallgrunnlag Tabell 20 Sentrale avsetninger Tabell 21 Yrkesfaglig utdanning Tabell 22 Lærlinger pr. år Tabell 23 Fag-/svenne-/kompetanseprøve Tabell 24 FOU og kompetanseutvikling Tabell 25 Kostnader ved PC-ordningen Tabell 26 Investeringsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 27 Driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Tabell 28 Endringer i driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Tabell 29 Eksterne tilskudd Tabell 30 Driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Tabell 31 Endringer i driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Tabell 32 Budsjett kultur (kulturplan) Tabell 33 Budsjett idrett og friluftsliv (fylkeskommunale midler) Tabell 34 Budsjett frivillighet (tilskudd organisasjoner) Tabell 35 Budsjett kulturminnevern (tilskudd til museer) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 61

62 Tabell 36 Budsjett folkehelse Tabell 37 Brutto driftsutgifter pr. km fylkesvei Tabell 38 Årlige reiser pr innbyggere, bilruter Tabell 39 Driftsutgifter til kollektivtrafikk Tabell 40 Driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 41 Endringer i driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 42 Planlegging og utvikling Tabell 43 Regioner, terminaler og brygger Tabell 44 Investeringsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 45 Tannhelse resultater KOSTRA Tabell 46 Driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 47 Endringer i driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 48 Investeringsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 49 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Tabell 50 Driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 51 Endringer i driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 52 Investeringsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 53 Driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 54 Endringer i driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 55 Investeringsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 56 Utbyttenivå Akershus energi Tabell 57 Forventet utbyttenivå i planperioden Tabell 58 Driftsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Tabell 59 Investeringsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Tabell 60 Driftsbudsjett AFK eiendom FKF Tabell 61 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF Figurer Figur 1 Behov for elevplasser Figur 2 Innovasjonsevne i europeiske regioner Figur 3 Klimagassutslipp kildefordelt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 62

63 1 Hovedprioriteringer I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2018 og økonomiplan prioriteres investeringer i videregående skoler, tannklinikker og fylkesveier. Investeringene er høye og det legges vekt på at fylkeskommunen skal finansiere en andel ved bruk av egenkapital for å unngå høye finansutgifter. Driftsbudsjettet reduseres noe, men gir rom for bl.a. å kompensere for elevtallsvekst, øke lærlingtilskuddet og øke tilbudet i kollektivtransporten. Økonomiplanen har en budsjettramme på 8,6 milliarder kr i Investeringene i perioden er på 6,9 milliarder kr, hvorav 2,3 milliarder kr er investeringer finansiert av bompenger. Akershus fylkeskommunes utgifter øker i årene framover på grunn av en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for driftsmidler til og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Befolkningsprognoser viser at det er behov for flere elevplasser i Akershus fram mot 2030, og allerede i 2021 vil det være behov for nye elevplasser. Det legges inn kompensasjon i de videregående skolenes budsjetter for elevtallsveksten. Utbyggingene av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr. I perioden foreslås investeringer på 2,1 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 250 mill. kr. Tannklinikker samlokaliseres og utvides for 163 mill. kr i de neste fire årene for å øke behandlingskapasiteten i takt med befolknings-veksten. Det investeres på samferdselsområdet for 3,7 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i gang- og sykkelveier 813 mill. kr, store kollektivtiltak 832 mill. kr og strekningsvise tiltak på fylkesvei over 1 milliard kr. Driftsbudsjettet for samferdsel er på 2,2 milliarder kr årlig i ØP-perioden, inkludert bompenger og statlige belønningsmidler. Budsjettforslaget følger opp satsingen på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransporttilbudet ble utvidet i hele Akershus i oktober 2017 som en følge av økt økonomisk handlingsrom for Ruter, og denne satsingen videreføres i Det foreslås å redusere tilskudd til kollektivtransport i 2018 med 35 mill. kr. Ruter har imidlertid fått frigjort midler på grunn av endrede forutsetninger knyttet til takstavtalen med NSB. Ruter vil derfor ha rom for å videreutvikle og øke kollektivtilbudet i Akershus i 2018 med det foreslåtte tilskudds-nivået. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar til økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og tiltak for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Det foreslås en ramme til drift og vedlikehold av fylkesveier på 448 mill. kr i Dette innebærer en realnedgang på driftsbudsjettet for fylkesveier på 50 mill. kr fra 2017 til Realnedgangen er knyttet til at en engangsbevilgning i 2017 til dekkelegging og drift av fylkesveier på 40 mill. kr ikke videreføres, i tillegg til foreslått rammereduksjon og omprioriteringer på 10 mill. kr i Økte utgifter til driftskontrakter for fylkesveiene må dekkes innenfor budsjettrammen. Fylkeskommunen har over flere år prioritert å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, og ligger fremst på landsbasis i dette arbeidet. For 2018 vil vedlikeholdsetterslepet være om lag uendret. Etterslepet er hovedsakelig knyttet til dekkelegging, som er det området fylkeskommunen har satset mest på de senere år. Asfaltering av gang- og sykkelveier vil fortsatt prioriteres innenfor rammen til dekkelegging for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og økt andel gåing og sykling totalt. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 63

64 Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 25 mill. kr. som følge av høyere tilskuddssatser til lærebedrifter og flere lærlinger. Det legges inn 6 mill. kr for å kompensere økte pensjonspremier i Statens pensjonskasse. Budsjettet for leieutgifter er økt med 19 mill. kr som følge av økt behov for leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter ved skolene. Driftsbudsjettet til videregående opplæring reduseres med 12 mill. kr i 2018, der skolenes budsjetter reduseres med om lag 7 mill. kr. Kuttene fordeles på alle de videregående skolene, men relativt mest på de skolene som har de høyeste utgiftene pr. elev i KOSTRA. Fylkesrådmannen mener reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Fra og med 2019 er det lagt inn en ytterligere innsparing på 10 mill. kr, da det er lagt inn helårsvirkning av innsparingen. For å sikre en bærekraftig økonomi utover den kommende 4 års perioden, er det fortsatt nødvendig å arbeide med effektiviseringer og omprioriteringer på tjenesteområdene ut over det som foreslås i ØP Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et kunnskapsgrunnlag for et eget klimabudsjett, der det bl.a. presenteres beregninger av reduksjoner i klimautslipp som kan oppnås i løpet av fire år. Klimabudsjettet skal utvikles videre i årene framover på grunnlag av Regional plan for klima og energi som legges fram våren Totalt sett foreslås det å redusere fylkeskommunes driftsbudsjett med 68,7 mill. kr i 2018, økende med 10 mill. kr i Budsjettreduksjonen utgjør 12 mill. kr for tjenesteområdene Utdanning og kompetanse og 50 mill. kr for Samferdsel og transport. For de øvrige tjenesteområdene utgjør budsjettkuttet om lag 1 prosent av budsjettrammen. Budsjettreduksjonene gjennomføres som følge av lavere statlig rammetilskudd enn tidligere anslått, og for at fylkeskommunen skal være i stand til å sikre en egenkapitalfinansiering av investeringer i skoler og fylkesveier. Økonomiske framskrivinger 10 år fram i tid viser at fylkeskommunen får store budsjettunderskudd dersom de store, planlagte investeringene i videregående skoler og fylkesveier lånefinansieres fullt ut. Budsjettforslaget prioriterer å avsette midler til egenkapital for å sikre en bærekraftig økonomi. Gjennomsnittlig egenkapitalandel er 22 prosent for perioden Fylkeskommunens lånegjeld øker med 1,7 milliarder kr i perioden, og finansutgiftene øker med 141 mill. kr. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 64

65 1.1 Akershus i vekst Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Akershus fylkeskommune skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen. Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Etter 1. halvår 2017 hadde fylket innbyggere. Prognosene viser at Akershus i 2030 vil kunne ha om lag innbyggere. Den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2015 til 2016 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med Akershus har hatt større relativ arbeidsplassvekst enn det nasjonale gjennomsnittet hvert eneste år i de siste 10 årene. De regionale planene peker ut strategisk retning for utviklingen, gir grunnlag for forutsigbarhet og samarbeid med relevante aktører og er viktige redskaper for koordinering og samordning mellom forvaltningsnivåene. Disse tre elementene er avgjørende for å utnytte mulighetene som veksten gir og samtidig sikre at utviklingen skjer innenfor bærekraftige rammer. Regional plan for areal og transport danner grunnlag for kanalisering av veksten til kommunesentrene og styrker muligheten for utviklingen av attraktive tettsteder samtidig som vernet sikres sterkere utenfor de prioriterte vekstområdene. Forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene er avgjørende for å realisere planens mål og ambisjoner. Fortetting og kraftig konsentrert vekst i byer og tettsteder reiser utfordringer knyttet til kvalitetskrav. Fylkeskommunens by- og tettstedssatsing fokuseres derfor sterkere mot dette aspektet og vil bistå kommunene offensivt for å trygge at kvalitative gode løsninger sikres gjennom kompetansebygging og erfaringsoverføring. Den forventede befolkningsveksten i fylket gir behov for økt transport. Økt transport krever infrastruktur som gir press på arealer i fylkets vekstområder. I tråd med regional plan for areal og transport stimuleres det til å redusere bilbruk, som er det mest arealkrevende fremkomstmiddelet. Dette vil gi bedre plass for kollektivtrafikken, gående og syklende. Akershus fylkeskommune legger stor innsats i at kollektivtrafikken vil ta veksten i transportbehovet, sammen med sykling og gange. Siden 2007 har antall passasjerer i kollektivtrafikken økt med 68 prosent. For 2018 budsjetteres det med 1,5 milliarder kr til drift av kollektivtrafikken. I tillegg investeres det i grønne tiltak som bygger opp under fylkeskommunens klimamål, som 813 mill. kr til gang- og sykkelveier, samt ny og utbedret kollektivinfrastruktur. Fylkeskommunen spiller en sentral rolle i arbeidet med å drive fram samarbeidet i bybåndet, bistå kommunene i konkretisering av grønn grense rundt tettstedene samt medvirke i konkretisering av forpliktelser i form av avtalestrukturer knyttet til byvekst. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 65

66 Som følge av en forventet sterk vekst i innbyggertallet mot 2030, vil det være behov for ca nye elevplasser i denne perioden. Fylkestinget har vedtatt planen «Framtidens skolestruktur mot 2030». Utbyggingen av de videregående skolene skal skje nær trafikale knutepunkter i områder med sterk vekst, i tråd med Regional plan for areal og transport. Ved planlegging av utbygginger legges det vekt på et godt samarbeid med kommunene med tanke på sambruk, slik at skolebyggene kan være et ressurssenter for nærmiljøet utover skoletiden. Ved behov for bygging av nye idrettsanlegg tilstrebes et spleiselag med kommunen. Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse enn landsgjennomsnittet. Innbyggernes utdannings- og inntektsnivå er forskjellig i de 22 kommunene. Dette reflekteres også i helseforskjeller på kommunenivå. For å sikre videre utvikling av gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen settes kvalitet på dagsorden i by- og tettstedsutviklingen. Fylkeskommunens tverrfaglige by- og tettstedsarbeid fokuserer gjennom tema- og dialogseminarer med kommuner og kompetanse-miljøer offensivt på å bidra i dette. Metodikk knyttet til kartlegging og dokumentasjon av friluftsverdier, grøntområder, kulturminnner etc. danner grunnlag for viktige avveininger og bidrar til å styrke mulighetene for å sikre gode nærområder og møteplasser. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Gi barn og unge en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Tiltak: Oppfølging av planer: Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. Planprogram for Regional plan for kompetanse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kulturplan for Akershus Befolkningsutvikling i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 66

67 1.2 Det grønne fylket Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Ambisjonene er høye. I Akershus går klimautslippene ned og flere reiser kollektivt. Fylket er internasjonalt i front med utslippsfrie kjøretøy. Utviklingen skal forsterkes i årene som kommer. En ny regional plan for klima og energi legges fram våren Akershus befolkning er i vekst. I årene som kommer må det planlegges slik at klimautslipp og forurensning av luft, jord og vann reduseres. Samtidig skal grøntarealer og naturressurser bevares, og nye muligheter skal utforskes. Ved å konsentrere veksten i kommunesentre med kollektivknutepunkt, øker mulighetene for å redusere utslippene fra persontransporten. Det kan samtidig utvikles attraktive byer og tettsteder med grønne strukturer. Regional plan for areal og transport gir et godt grunnlag for å oppnå dette. Den gir føringer for utviklingen av fylkets byer og tettsteder, for samordning av transportløsningene, og den tydeliggjør avveiningen mellom vekst og vern. Planen danner grunnlag for samarbeid mellom forvaltningsnivåene, gir forutsigbarhet for utviklingsaktører og forplikter både kommune, fylke og stat. Veitransport står for ca. 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Potensialet for reduksjon av utslipp fra lette og tunge kjøretøy samt arbeidsmaskiner er stort. Fylkestinget ønsker å fremme utslippsfrie alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av en betydelig vekst i antall elbiler og hydrogenbiler. Dette gjenspeiler fylkeskommunens prioriteringer. Akershus er i dag verdensledende både når det gjelder salg og bruk av elbil. Hovedstadsregionen har flest hurtigladestasjoner for elbil i Norge, og den høyeste elbil-tettheten i Europa. Akershus er fylket med flest elbiler på veien, og behovet for ladepunkter er økende, selv om dekningen er relativt god. Det er de siste tre årene bevilget 12 mill. kr i hovedsak til utbygging av ladepunkter i Akershus, en satsing som foreslås videreført for Samtidig er antallet elbiler nå blitt så stort at markedet selv etter hvert bør kunne håndtere den videre utvikling av ladeinfrastruktur uten støtte fra fylkeskommunen. Akershus er tidlig ute også når det gjelder hydrogenbasert transport. Oslo og Akershus har felles mål om at hovedstadsregionen skal være internasjonalt ledende og kun benytte fossilfri hydrogen. Rundt 2025 skal markedet for hydrogenbiler ikke lenger ha behov for fylkeskommunal innsats og regionen skal ha et tilpasset stasjonsnett for hydrogenbiler, et betydelig antall drosjer og en flåte hydrogenbusser. Målet ved utgangen av 2018 er syv hydrogenstasjoner som samlet har kapasitet til et betydelig antall biler. Fylkeskommunens klima- og miljøfond støtter tiltak som reduserer klimagassutslippene i Akershus, med hovedvekt på transport. Innretningen på fondet vil være et instrument for regional plan for klima og energi. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 67

68 Det er gjort viktige grep for å øke kollektivbruken og fremme overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk. Fornybarandelen for kollektivtransport i Akershus i 2016 var på 35 prosent, mens andelen for buss var på 39 prosent. Fylkets sykkelstrategi for har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3 til 8 prosent. På lengre sikt er målet å redusere transportbehovet og få hele transportsektoren over på elektrisitet, hydrogen og biogass. For å oppnå dette vil det være viktig å finansiere og tilrettelegge for gange og sykkelbruk, styrke kollektivtilbudet og benytte regulatoriske virkemidler. Veksten i Akershus, og ikke minst utviklingen av byer og tettsteder, vil skape et stort behov for å skaffe og lagre bygg- og anleggsmasser. For å unngå at fylket tappes for byggeråstoff de neste år, og for å trygge bruken av deponier, gjennomfører fylkeskommunen nå regional plan for masseforvaltning i tett dialog med kommunene, med Fylkesmannen, sektormyndigheter og viktige næringsinteresser. Fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle som regional utvikler og samarbeide med kommunene for å styrke Akershussamfunnets evne til å møte kommende klimaendringer. Vegetasjon og vann i byene fremmer trivsel og stedsutvikling og bidrar til økt biologisk mangfold. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Tiltak: Utarbeiding av Regional plan for klima og energi Tilrettelegge for, og stimulere til, lavere klimautslipp, mer effektiv energibruk og bedre samordning av tiltak i Akershussamfunnet Styrke infrastruktur for el og hydrogen Helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Fra budsjettforslaget Utbygging av gang- og sykkelveier : 813 mill. kr Avsetning til klima- og miljøfond : 41 mill. kr Klimautfordringen krever et grønt skifte. Styrket innovasjon innen fagfeltet fornybar energi og klimatilpasning er nødvendig. Derfor prioriterer fylkeskommunen støtte til forskning- og utviklingsprosjekter innenfor dette området. Dette vil samtidig bidra til at Akershus fortsetter å utvikle seg som et klimapolitisk foregangsfylke. Sentralt står miljøene på Ås og Kjeller med satsing på henholdsvis bioøkonomi, energi, klima og miljø 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 68

69 1.3 Kunnskapsfylket Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent i Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over elever og nær ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Det er foreslått å bruke 4 milliarder kr til videregående opplæring i Det er foreslått reduksjoner i driftsbudsjettet på 12 mill. kr i Fag- og yrkesopplæringen styrkes reelt fra og med 2018 med 25 mill. kr. Det er foreslått 2,4 milliarder kr til investeringer i skolebygg i perioden. Den systematiske satsingen på elevenes læring og profesjonalisering av lærere og ledere i våre videregående skoler fortsetter. Det har vært en jevn vekst i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring de siste seks årene. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring i Gjennom systematisk oppfølging av skolene og kontinuerlig arbeid med kvaliteten, både når det gjelder strukturer og prosesser, bedres resultatene og læringsutbyttet for hver enkelt elev. Et sentralt satsingsområde er å øke antall fagarbeidere tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse, få flere til å søke seg til og gjennomføre yrkesfaglige utdanningsprogram, samt å øke andelen som søker læreplass etter vg2. Det er også et mål å stimulere offentlig sektor og næringslivet til å opprette flere læreplasser i bransjer der det er behov for flere fagarbeidere. Skoleeier vil legge til rette for et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv for å oppnå enda bedre kvalitet og resultater innen fag- og yrkesopplæringen. Det foreslås en bevilgning på 223 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i 2018, som er en realøkning på over 12 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt andre fase i «Framtidens skolestruktur mot 2030». Vedtaket innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca flere elevplasser fram mot Prognosene for skoleåret viser om lag uendret endring i elevplasser sammenlignet med inneværende skoleår, men fram mot skoleåret er det en akkumulert økning på elevplasser. I perioden vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca nye elevplasser. Utbyggingen av Rud prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 69

70 Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skole. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til Elev- og lærlingeundersøkelsen for viser en positiv utvikling av læringsmiljøet. Alle skolene jobber aktivt med økt relasjonskompetanse for å hindre mobbing og krenkelser. Skolene har egne miljøarbeidere som skal bidra til å forhindre utenforskap og ekskludering. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Bruken av tjenesten har økt, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Mål: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av undervisningen, slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Tiltak: Den systematiske satsingen på elevenes og lærlingenes læring fortsetter Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etterog videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner Samarbeid mellom videregående skoler og forskningsmiljøer/kunnskapsmiljøer i alle delregioner Bygge ut flere elevplasser fram mot 2030 Oppfølging av plan for videregående opplæring og utarbeidelse av planprogram for Regional plan for kompetanse Fra budsjettforslaget Videregående opplæring i skole mill. kr Fag og yrkesopplæring i mill. kr Investeringer i videregående skole mill. kr 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 70

71 1.4 Transportfylket Samferdsel er en viktig brikke i utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Hvordan og hvor en stadig større befolkning skal reise er en utfordring vi må planlegge for, slik at flest mulig av daglige reiser kan foretas ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport. Dette er nødvendig for å nå målet om reduserte klimagassutslipp. Akershus fylkeskommunes samferdselsløsninger skal støtte opp om kommunenes arbeid med et mer konsentrert utbyggingsmønster og knutepunktutvikling. Dette er en oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus, som er viktige grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer innen samferdsel. Fylkesveinettet i Akershus har en gjennomgående god standard sammenlignet med resten av landet. Akershus har lenge vært fylket som har innhentet mest av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det foreslås 448 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i 2018, en realnedgang på 50 mill. kr fra Totalt sett blir vedlikeholdsetterslepet om lag uendret. Midler til dekkelegging på fylkesveier reduseres fra 2017, mens innhenting av etterslep på gang- og sykkelveier er fortsatt prioritert innenfor rammen. Det foreslås et samlet tilskudd til Ruter på mill. kr i 2018, hvorav 851 mill. kr er ordinært tilskudd fra fylkeskommunen, 405 mill. kr er fra Oslopakke 3 og 64 mill. kr forutsettes finansiert gjennom belønningsordningen. Fylkeskommunens ordinære tilskudd reduseres med 35 mill. kr fra Grunnet lavere overføringer til NSB gjennom takstsamarbeidsavtalen enn tidligere forutsatt, har Ruter et økonomisk handlingsrom.. Dette muliggjør at Ruter kan øke produksjonen og videreutvikle rutetilbudet for å sikre fortsatt vekst i kollektivreiser i Akershus. Det vil også være rom for elektrifisering av Nesoddbåten og videre satsing på hydrogendrevne busser innenfor foreslått tilskuddsnivå Fylkeskommunen prioriterer investeringer med sikte på å etablere best mulige løsninger for innbyggerne innenfor de økonomiske rammene. Det foreslås samlede investeringer på mill. kr i Av dette går 588 mill. kr til fylkesveier, hvorav 206 mill. kr går til gang- og sykkelveier, for det meste i tilknytning til skoler. Det arbeides videre med å realisere ny metrolinje til Fornebu og baneløsninger på Nedre Romerike. Oslo kommune har opprettet en etat som skal ha byggherreansvaret for Fornebubanen, og fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune om planlegging og bygging av banen. Konseptvalgutredning (KVU) for kollektivløsning for Nedre Romerike ble ferdigstilt i juni Det legges opp til en politisk beslutning om videre planlegging tidlig i Fylkeskommunen styrker busstilbudet mot byene i Akershus basert på at toget løser en stor andel av reisene videre inn mot Oslo og til andre steder. Det investeres i effektive bussterminaler i bysentra og tiltak for å redusere forsinkelser. I tillegg legges det til rette for at flere skal kunne gå og sykle, særlig på korte reiser. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 71

72 Innfartsparkering ved kollektivknutepunkter og holdeplasser er viktig for å øke kollektivandelen, særlig for de ytre deler av Akershus. Det planlegges utbygging av 670 innfartsparkeringsplasser for sykkel og 75 for bil i I tillegg utplasseres sykkelstativer langs flere bussholdeplasser. I tillegg må det jobbes med informasjons- og motiveringstiltak for å få flere til å velge sykkel til knutepunkt, holdeplass eller hele veien til reisemålet. Prøveprosjektet for økt standard på vintervedlikehold av gang- og sykkelveier vil videreføres i Transport står for 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Fylkeskommunen har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av utslippene. Å få flest mulig til å gå, sykle og bruke kollektivtransport er en sentral del av strategien. Samtidig arbeides det for å gjøre kollektivtrafikken fossilfri og gi gode rammebetingelser for klimanøytrale kjøretøy generelt. Nesoddbåten skal over på elektrisk drift tidlig i økonomiplanperioden. Fylkeskommunen vurderer også å utrede mulighetene for omlegging til utslippsfrie drivstoff for drosjer. Mål: Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Tiltak: Sørge for et godt kollektivtilbud, satse på miljøvennlige transportløsninger og legge til rette for gåing og sykling Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, i samarbeid med kommune og stat Fra budsjettforslaget Samferdselsinvesteringer mill. kr Bruk av Oslopakke 3-midler mill. kr Drift og vedlikehold av fylkesveier i mill. kr Tilskudd til kollektivtransport i mill. kr 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 72

73 1.5 Kulturfylket Fylkeskommunen skal være en aktiv støttespiller for kultursatsinger i fylket og bidrar med økonomiske tilskudd, kompetanse, nettverk og møteplasser. Målet er at frivillige og profesjonelle aktører har gode vilkår for å videreutvikle kulturlivet, slik at innbyggere i Akershus kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kultur er et lovfestet ansvar for fylkeskommunen, og kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, spesielt i byog tettstedsutviklingen. Folkehelse og et helsefremmende perspektiv skal være en integrert del i tilretteleggingen av kultur-, idretts- og friluftstilbudet. Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Fylkeskommunen skal stimulere til og utvikle samarbeidet mellom aktører på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Det foreslås avsatt 68 mill. kr til kunst- og kulturformål i Midlene er i hovedsak disponert med 13,2 mill. kr til drift av Den kulturelle skolesekken, 16,4 mill. kr til drift av fylkesbiblioteket og 3,5 mill. kr til drift av Mediefabrikken, 3 mill. kr til Den kulturelle spaserstokken og 21 mill. kr i drifts- og aktivitetstilskudd til regionale kunst- og kulturaktører. Kulturplan for Akershus har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Den kulturelle skolesekken og Ung kultur møtes (UKM) er fylkeskommunens fremste virkemidler innenfor dette satsingsområdet. Gjennom dette skal barn og unge ha mulighet både til å oppleve en bredde av kunst- og kulturtilbud og til selv å uttrykke seg kreativt. Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 73

74 Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal ivaretas i et fylke i sterk vekst, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Å integrere og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen er en av de sentrale målsetningene for fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Det foreslås 34,4 mill. kr til kulturminnevernfeltet i Akershus, som omfatter fylkeskommunens kulturminneforvaltning og tilskuddene til museene i fylket. Dette er en videreføring av nivået fra Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus har fire kjerneområder: Bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Satsingen på bygningsvernet og samarbeidet med kommunene fortsetter, samt oppfølging av tiltakene i formidlingsstrategien for kulturminnevernet. Mål: Bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utvikling i fylket Stimulere til et mangfoldig kulturliv med bred deltakelse Tiltak: Styrke Den kulturelle skolesekkens arbeid med tilrettelagt formidling og elevmedvirkning. Videreutvikle tilbudet i bibliotekbussen. Skilting og tilrettelegging i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Publikumsutvikling og satsing på unge Innarbeide Akershus Bygningsvernsenter som et ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. Oppfølging av Kulturplan for Akershus fylkeskommune. Fra budsjettforslaget Midler til kunst og kulturformål i 2018: 68 mill. kr Talentutvikling i 2018: 8,5 mill. kr Kulturminnevern i 2018: 34,4 mill. kr 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 74

75 1.6 Aktivt liv i fylket Folkehelse skal være en integrert del av fylkeskommunens arbeid i alle virksomheter, med visjonen «helse i alt vi gjør». I 2018 skal folkehelsearbeidet i fylket utvikles og styrkes, gjennom alliansebygging, prosjekter og partnerskap med de 22 kommunene i Akershus. Fylkeskommunale midler til idretts- og friluftslivsformål i 2018 foreslås til totalt 9,2 mill. kr. Fylkeskommunen forvalter også betydelige statlige tilskuddsordninger innen idrett og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv var i 2017 på 127 mill. kr, og ambisjonen for 2018 er at dette skal økes til 133 mill. kr. Det er også en ambisjon å øke statlig tilskudd til tilrettelegging i friluftsområder i Akershus ytterligere i takt med befolkningsutviklingen. Frivilligheten står sterkt i Akershus og er en viktig ressurs for regional utvikling. Det foreslås å avsette 28,7 mill. kr til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner. Alle kommunene deltar i samarbeidsprosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus ». Fylkeskommunen ønsker å bidra til et trendskifte, hvor økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en større del av hverdagen til innbyggerne i fylket. Det skal skje gjennom tilrettelegging for aktivitet og naturopplevelser og utvikling av gode og riktige anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det skal tilrettelegges for idretts- og friluftsaktiviteter både for de som ønsker å utvikle et høyt ferdighetsnivå, og for barn og unges hverdagsaktivitet som stimulerer alle til å være i aktivitet for opplevelse, helse og trivsel. Et viktig verktøy i å lykkes med dette arbeidet er «Aktivitetsløftet» regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus Planen har som visjon «Aktiv i Akershus hele livet». Planen gir tydelige mål og strategier for å gi styringskraft og merverdi utover kommunenes egne planer. Fylkeskommunen vil i oppfølgingen av planen ta initiativ til iverksetting av ulike tiltak og etablering av forpliktende samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter, frivilligheten og interesseorganisasjoner. I oppfølgingen av planarbeidet er det utarbeidet et handlings-program og etablert et anleggsråd for regionale anlegg og aktiviteter i Akershus for å løfte fram en rekke gode tiltak i hele Akershus. Til dette arbeidet er det innenfor rammen avsatt 4 mill. kr i Aktivitetsløftmidler for Sykkelstrategiarbeidet er implementert inn i Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv I dette arbeidet skal vi jobbe med både fysisk tilrettelegging og informasjon og motivasjon. Hovedmålet er å øke dagens sykkelandel i Akershus fra 3,5 til 8 prosent innen 2023, som er det nasjonale målet. De ulike tilskuddsordningene er viktige virkemidler for å nå de overordnede målene innen kultur, frivillighet, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse er i hovedsak rettet inn mot barn og unge. Funksjonshemmede og andre utsatte grupper er også tilgodesett. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 75

76 Frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir mye igjen til samfunnet. Vi ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen for å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. Fritidsklubbene er også viktige aktører i «den kulturelle grunnmuren» for å gi barn og unge en arena for å teste ut egenskaper, ferdigheter og talent på et sted drevet på egne premisser. Midlene til slike barne- og ungdomstiltak er fortrinnsvis rettet mot de regionale paraplyorganisasjonene i tillegg til ulike nettverk på regionsnivå. «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er et viktig verktøy i frivillighetsarbeidet for å møte de utfordringer samfunnet og frivilligheten står overfor. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Stimulere til et mangfoldig idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima- og miljø Tiltak: Bygge 3,7 km gang- og sykkelvei langs fylkesveier og bidra til økt gang- og sykkelandel i tråd med nasjonale mål. Stimulere til en innovativ anleggsutvikling innen idrett og fysisk aktivitet, og sikre gode rammebetingelser for frivilligheten. Oppfølging av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Fra budsjettforslaget Spillemidler til anlegg for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv: 133 mill. kr Frivillige organisasjoner i Akershus: 28,7 mill. kr Folkehelsearbeid i kommunene: 16,5 mill. kr Aktivitetsløftet: 4 mill. kr 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 76

77 1.7 Næringsutvikling i fylket Oslo og Akershusregionen er en av de raskest voksende og mest innovative regionene i Europa. Samtidig ligger regionen betydelig etter både Stockholm- og Københavnregionen. Det er i Akershus også store ulikheter i fylkets delregioner. Innovasjonspotensialet som ligger i et tettere samspill mellom bedrifter, forskningsog kunnskapsmiljøer, entreprenører, finansielle bidragsytere og offentlig sektor skal i større grad utløses. Det foreslås 21 mill. kr til næringsutvikling i Midlene fordeles til entreprenørskap, innovasjon, internasjonal profilering og reiseliv. I tillegg fordeles totalt 42 mill. kr gjennom Regionalt Forskningsfond Hovedstaden og statlige regionale utviklingsmidler. Drøyt 10 mill. kr blir årlig bevilget til samarbeidsprosjekter i Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (RIP). RIP består av prosjekter innenfor innsatsområdene til Regional plan for innovasjon og nyskaping. Oslo og Akershus sitt største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Nesten 50 prosent av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her. Regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Å opprettholde og styrke en slik posisjon er en viktig oppgave for å sikre verdiskaping og velferd i årene framover. Akershus fylkeskommune skal bidra til å fremme smart vekst gjennom næringsutvikling basert på entreprenørskap og innovasjon og en bærekraftig vekst som fremmer et ressurseffektivt, grønnere og et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune og i samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, utarbeidet Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Her gis føringer for hvordan fylkene kan styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet. I 2018 vil det i Oslo og Akershus være særlig fokus på å styrke bedriftsnettverk og næringsklynger, kommersialisering av FoU og leverandørutvikling i offentlig sektor. Fylkeskommunene har fått ansvaret for å utvikle regionale kompetansepolitiske strategier. Akershus fylkeskommune har, i samarbeid med arbeidslivets parter, NAV og høyere utdanningsinstitusjoner, startet arbeidet med å utvikle en regional plan for kompetanse. Dette vil være et viktig arbeid i Akershus har sterke internasjonale kunnskapsmiljøer på Kjeller/Ahus, Campus Ås og på Fornebu/Vestregionen. I tillegg er landets hovedflyplass på Gardermoen viktig for et stadig mer globalisert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 77

78 Fylkeskommunen vil arbeide for ytterligere styrking av kunnskapsmiljøene i delregionene, bl.a. ved å støtte opp om etablering av Sivainkubator i alle delregioner i fylket. De regionale bykommunene (Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum) skal ha det operative ansvaret for etablerertjenesten i sine delregioner fra Målsettingen er at etablerertjenesten skal bidra til større samhandling og bli et sterkere redskap for næringsutvikling tilpasset mulighetene og utfordringene i de enkelte delregionene. Det skal være økt fokus på potensielle vekstbedrifter og involvering av etablert næringsliv. Akershus fylkeskommune vil fortsette satsingen innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Ambisjonen er å fremme kompetanse, samarbeid og skaperglede gjennom hele utdanningsløpet. Prosjekter som ungdoms-/studentbedriftsetableringer og skolekonkurranser står sentralt. Særlig ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er det satt i gang ulike entreprenørskapstiltak. Fylkeskommunen vil videreføre satsingen på entreprenørskapstiltak innenfor høyere utdanning. Akershusregionen har sterke kompetansemiljøer innenfor bioøkonomi, subsea og primærnæringer. Akershus fylkeskommune skal styrke innsatsen innenfor innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer for å øke bærekraftig verdiskaping og sysselsetting. En av de største utfordringene for Oslo og Akershus i internasjonal sammenheng er at regionen er lite kjent og synlig internasjonalt. Det har derfor blitt utviklet en egen internasjonal profileringsstrategi ( ) for Osloregionen. Formålet er å gjøre regionens attraktivitet bedre kjent og derved tiltrekke talenter, investeringer, bedriftsetableringer, besøkende og turister. Mål: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Tiltak: Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus Styrket samarbeid med kommunene om næringsutvikling Styrket innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer Fra budsjettforslaget: Tilskudd til næringsutvikling: 21 mill. kr Regionalt forskningsfond: 35 mill. kr Internasjonalt og regionalt samarbeid: 12 mill. kr 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 78

79 1.8 Tannhelse i fylket Tannhelsetjenesten i Akershus gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper og driver helsefremmende og forebyggende arbeid. Fylkeskommunen har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket, og skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i underkant av innbyggere mottar tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet. Den skal forebygge og behandle alle typer tannsykdommer og yte kostnadseffektive tjenester. Det foreslås 227 mill. kr til drift av tannhelsetjenesten i 2018, og 155,5 mill. kr til investeringer i fireårsperioden. Tannhelsetjenesten er en velfungerende helsetjeneste, og tilbudet er preget av høy kvalitet, gode fagmiljøer og høy kompetanse. Det er 22 ordinære tannklinikker i fylket. I tillegg er det tannklinikk i fengslene og på Akershus universitetssykehus. Tannklinikken på Akershus universitetssykehus gir tannbehandling i narkose til personer som har behov for generell anestesi for å få utført nødvendig tannbehandling. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvollområdet, Strømmen og Asker, samt en oppgradering av Nesodden tannklinikk i perioden. Tannhelsetjenesten i Akershus er kostnadseffektiv og har lavere kostnader pr. person enn landsgjennomsnittet. Tannhelsefaglig IKT-satsing innenfor journalsystemer, radiologi og bildelagring er et viktig satsingsområde i perioden. Den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helseinstansen som regelmessig følger opp barn og unge gjennom oppveksten. Det setter offentlig ansatt tannhelsepersonell i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt, og de har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke. Tannhelsetjenesten i Akershus bygger på kunnskap om utviklingstrekk, risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Mål: Bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helseatferd Bidra til å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet Sørge for et godt tjenestetilbud til befolkningen Tiltak: Gi god tannhelsehjelp til riktig tid til de som har rettigheter til tannbehandling Videreføre helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid Sikre at behandlingskapasiteten er tilpasset befolkningsveksten Fra budsjettforslaget Tannhelsetjenesten mill. kr Investeringer i tannklinikker : 147 mill. kr 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 79

80 2 Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2018 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 80

81 Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2018 på inntil 488 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 81

82 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 82

83 Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 83

84 3 Rammebetingelser og finansielle nøkkeltall 3.1 Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,6 og 1,7 prosent pr. år. Fra 2016 til 2017 økte befolkningen i Akershus med personer (1,7 prosent). Dette er litt høyere enn året før, (9 634 personer/1,6 prosent), men lavere enn toppåret 2011 ( personer/1,9 prosent). Befolkningsveksten i Akershus skyldes både fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Innvandring var viktigste vekstfaktor i perioden 2005 til 2014, men siden 2015 har innenlands flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsveksten i fylket Befolkningsprognoser Tabell 1 Befolkningsprognose hovedalternativ AFKs alternativer 2017 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Hovedalternativ ,5 % ,4 % Tabell 2 Befolkningsprognose vekst AFK-prognose år 2017 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum ,8 % ,8 % Follo ,1 % ,8 % Nedre Romerike ,3 % ,7 % Øvre Romerike ,8 % ,9 % Akershus ,5 % ,9 % I september 2016 publiserte Akershus fylkeskommune befolkningsprognoser fram mot år 2031 og det er ikke laget nye prognoser i Nye prognoser er planlagt i Prognosene fra 2016 bygger i stor grad på kunnskap om boligbyggingen i fylket. I hovedalternativet vil folketallet i Akershus øke med om lag personer fram mot år 2030, noe som gir en vekst på 27,4 prosent. I prognosene er det ikke tatt høyde for kommunesammenslåinger fra Befolkningsutviklingen i Akershus fra 2016 til første halvår i 2017 er i tråd med AFKs hovedalternativ fra Mer om årsaker til befolkningsvekst i Akershus finnes i heftet Akershusstatistikk 3/2016 (befolkningsprognoser for Akershus ) og 2/2017 (Tall og fakta om befolkningen i Akershus) Heftene er tilgjengelig på Heftet tar også for seg befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå, publisert i juni Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellen under viser fylkeskommunens prognoser (hovedalternativet) for antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 84

85 3.1.2 Prognoser for elevtallsutvikling Figur 1 Behov for elevplasser Behov for elevplasser beregnet med grunnlag i Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. Når det gjelder prognosene for ulike aldersgrupper, er det i tillegg usikkerhet knyttet til alderen på personer som flytter til og fra fylket i prognoseperioden. Antallet Akershus-elever som søker seg til private skoler skaper også utfordringer når det gjelder dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på Akershus fylkeskommunes hovedalternativ. I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med Nesten hele økningen er fordelt på skoleårene og Fram til skoleåret vil elevplasstallet øke med ca Fra skoleåret er veksten prognostisert til å bli mer moderat. Mer detaljert informasjon om elevtallsprognosen og beregningsmetoden finnes i kapittel 8 Utdanning og kompetanse Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens inntekter og utgifter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kapittel 8 Utdanning og kompetanse). En økning i antall personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kapittel 12 Tannhelse). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport- og samferdselstjenester og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 85

86 Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall pr legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2018 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). Akershus fylkeskommunes egne befolkningsprognoser for fylket og SSBs middelalternativ (middels nasjonal vekst) for landet, legges videre til grunn for beregningen av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2017 til 2018): 3,0 prosent lønnsøkning 1,8 prosent prisøkning 2,6 prosent vektet gjennomsnitt (lønnsøkning 70 prosent, prisøkning 30 prosent) Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og finansinntekter er ikke prisjustert. I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet. 3.3 Finansielle nøkkeltall Akershus fylkeskommune vil ha økte drifts- og investeringsutgifter i årene framover knyttet til sterk befolkningsvekst, noe som øker behovet for god økonomistyring. I NOU 2016:4 Ny Kommunelov foreslås en lovbestemmelse som løfter fram fylkestingets ansvar for å sikre kommunens handlefrihet i et langsiktig perspektiv. Det anbefales bl.a. å lovfeste at det skal fastsettes måltall for sentrale økonomiske størrelser som driftsresultat og gjeldsnivå mv Vedtatte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre økonomisk handlefrihet I årsbudsjett 2017 og økonomiplan vedtok fylkestinget følgende normer for å sikre økonomisk handlefrihet: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.-kompensasjon). 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 86

87 Fylkeskommunens driftsinntekter er i denne sammenhengen eksklusiv bompenger og andre eksterne finansieringsmidler på samferdselsområdet Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Tabell 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Akershus 5,0 2,6 3,8 3,6 Buskerud 5,9 2,4 1,5 4,1 Vestfold 6,5 4,1 4,4 4,7 Østfold 4,9 4,1 5,8 6,3 Landet uten Oslo 5,9 2,9 4,5 4,9 Kilde: Nordland fylkeskommune: styringsdata for fylkeskommunene Tabellen viser netto driftsresultat i perioden for Akershus fylkeskommune sammenlignet med Østfold, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, samt landsgjennomsnittet uten Oslo. Akershus fylkeskommune har hatt svakere driftsresultater (3,8 prosent) enn gjennomsnittet på 4,4 prosent for de fire fylkeskommunene i perioden Landsgjennomsnittet utenom Oslo har ligget på 4,6 prosent i perioden. Dersom netto driftsresultatet korrigeres for bundne fondsmidler og premieavvik, gir dette et uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten. For Akershus er dette på gjennomsnittlig 2,7 prosent i perioden , mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 2,8 prosent. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefalte et nivå på 3 prosent før 2014 og oppjusterte sin anbefaling til 4 prosent fra og med Dette nivået gjelder for fylkeskommunene totalt sett og kan ikke uten videre brukes i den enkelte fylkeskommune. Netto driftsresultat i ØP I FT-sak 59/17 Inntektsrammer og strategier for ØP , vedtok fylkestinget blant annet at fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden bør rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden I forslag til økonomiplan for ligger fylkeskommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt for de fire årene på 2,5 prosent, dvs. ca. 213 mill. kr. I henhold til normen på 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer kan dette nivået på driftsresultatet finansiere et investeringsnivå på gjennomsnittlig ca.850 mill. kr. I årene framover ligger det gjennomsnittlige investeringsnivået på ca. 1,1 milliarder kr årlig. Netto driftsresultat bør være på et nivå i årene framover som sikrer en bærekraftig finansiering av framtidige investeringer. 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 87

88 3.3.3 Økonomisk buffer - fond Fratrukket midler reservert til å dekke formål knyttet til pensjon, klima- og miljø samt infrastrukturfond til samferdsel, har Akershus fylkeskommunes frie reservefondsmidler ligget på rundt 5 prosent i perioden I forslag til økonomiplan ligger det gjennomsnittlige nivået på udisponerte frie midler på reservefondet på 3,5 prosent. Akershus fylkeskommunes midler samlet på disposisjonsfond omfatter midler på reservefond, klima- og miljøfond, infrastrukturfond og fond knyttet til pensjonsformål. KS har laget en oversikt over fylkeskommuners måltall/handlingsregler for økonomiske nøkkeltall basert på budsjett- og økonomiplandokumenter Anbefalt nivå på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntektene. Fylkeskommunens samlede disposisjonsfondsmidler har i perioden ligget på gjennomsnittlig 11 prosent av driftsinntekter. Vurderingen av nivået på disposisjonsfond er avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. I tillegg er det planlagt en årlig oppbygging av infrastrukturfond som skal finansiere framtidige store samferdselsinvesteringer i Akershus Egenkapitalfinansiering av investeringer I forslag til økonomiplan er egenkapitalfinansieringen i perioden på gjennomsnittlig 26 prosent (fratrukket mva.-kompensasjon). Dette omfatter 850 mill. kr i midler overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet som egenfinansiering av investeringene, i tillegg til tidligere vedtatt bruk av 120 mill. kr fra infrastrukturfond for å finansiere fylkesveiinvesteringer. Fylkeskommunen står framfor store investeringer i videregående opplæring i årene framover. Det er derfor krevende for fylkeskommunen å klare å oppfylle normen på 25 prosent i årene med de høyeste investeringene. I disse årene er det derfor behov for å begrense utgiftsveksten på driftsbudsjettet, og fylkeskommunen må ha fokus på effektiv drift for å sikre en bærekraftig økonomi i årene framover. Dette betyr også at investeringene må gjennomføres kostnadseffektivt Gjeldsgrad Tabell 4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Akershus 37,5 39,2 41,7 40,7 Buskerud 70,3 82,0 87,1 96,9 Vestfold 83,9 88,2 82,9 79,7 Østfold 57,0 54,2 50,9 50,5 Landet uten Oslo 66,6 72,5 74,1 76,3 Kilde: Nordland fylkeskommune - Styringsdata for fylkeskommunene Tabellen viser at Akershus fylkeskommunes gjennomsnittlige gjeldsgrad på 39,8 prosent i perioden , ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 72 prosent. Egenfinansieringen av investeringer har vært høyere enn landsgjennomsnittet, og i tillegg nedbetaler Akershus 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 88

89 fylkeskommune også noe større avdrag på lån enn forskriftsmessige minsteavdrag. Fylkeskommunen har som konsekvens et større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. Hva som er bærekraftig nivå på langsiktig gjeld er avhengig av rentenivå og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune som følge av planlagte investeringer i videregående skoler vil uansett redusere dagens handlingsrom på driftsbudsjettet. Akershus fylkeskommunes handlefrihet kan karakteriseres å ligge på en moderat økonomisk handlefrihet. Dette er særlig på grunn av den lave gjeldsbelastningen sammenlignet med andre fylker. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 89

90 4 Fylkeskommunens mål 4.1 Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : Akershus fylkeskommune skal 1) bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2) gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3) bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4) sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5) bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6) bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7) stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8) levere gode og effektive tjenester I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått utviklingsområder som det skal arbeides med for å nå hovedmålene. I tillegg er det angitt forventet status pr som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås i løpet av det første budsjettåret i økonomiplanen. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. Det vises til omtale i kapittel I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av utviklingsområder og status. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten Ny struktur for framstilling av måltabeller I tidligere økonomiplaner har mål og tiltak vært strukturert med utgangspunkt i programområdene. I utformingen av måltabeller i økonomiplanen for sorteres målene etter fylkeskommunens åtte hovedmål. For hvert hovedmål blir programområdenes utviklingsområder og status presentert samlet. Hensikten er å vise bidrag fra de ulike områdene som samlet skal støtte opp under hovedmålene. 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 90

91 4.2 Hovedmål, utviklingsområder og status Hovedmål 1: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer og private og offentlige organisasjoner Status pr Følgende regionale planer foreligger: Regional plan for klima og energi Regional plan for handel, service og senterstruktur Utkast til høringsforslag til regional plan for kompetanse Handlingsplan vurderes rullert for vedtatte regionale planer: Regional plan for innovasjon og nyskaping (Oslo og Akershus) Regional plan for areal- og transport (Oslo og Akershus) Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for vannforvaltning (Akershus, Østfold, Buskerud) Regional plan for masseforvaltning Regional plan for kulturminnevern og kulturmiljøer er revidert Folkehelsestatistikk er utarbeidet og tilgjengeliggjort. Igangsatt arbeidet med nytt strategisk dokument for folkehelse. Utviklingsområde 1.2: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Status pr Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Utviklingsområde 1.3: Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus Status pr Flere innbyggere i Akershus får bedre tannhelse. Statistikk viser at tannhelsen til utvalgte grupper i befolkningen (5, 12 og 18 år) bedres kontinuerlig Legge til rette for fysisk aktivitet i tilknytning til skoleanleggene. 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 91

92 Utviklingsområde 1.4: Gi et individrettet og godt tannhelse-tjenestetilbud til de som har størst behov Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være høyere enn 80 prosent SIC-indeks 1 12 åringer med gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 2,3 eller mindre Gjennomsnittlig antall tenner med hull pr. 12 åring skal være < Gjennomsnittlig antall tenner med hull pr. 18 åring skal være < 3, Psykisk funksjonshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn skal være > 95 prosent Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn skal være > 80 prosent Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn skal være > 24 prosent. 1 SIC-indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer), som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 92

93 Hovedmål 2: Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Status pr I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kommunene i Akershus IKOmodellen 2 eller tilsvarende systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i opplæringsløpet og for arbeidslivet Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,5 prosent i 2017 til 87,0 prosent Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,4 prosent i 2017 til 88,0 prosent Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 83,6 prosent i 2017 til 84,0 prosent Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 66,7 prosent i 2017 til 71,0 prosent Andel søkere med ungdomsrett til læreplass som formidles har økt fra 79,0 prosent pr til 80,0 prosent i Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve har økt fra 94,0 prosent i 2016 til 95,0 prosent. Utviklingsområde 2.2: Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Status pr Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etter- og videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner Minst 600 faglige ledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Akershus fylkeskommune Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig veiledning er økt fra 2,8 (snitt ) til 4, Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden er økt fra 3,6 (snitt ) til 3, Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring er økt fra 3,4 (snitt ) til 4, Organisering av tilrettelagt opplæring er utredet. 2 IKO-modellen = Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 93

94 2.2.8 I Akershus skal både elever og lærlinger oppleve opplæringen som motiverende og relevant for sine utdannings- og yrkesplaner og bidra til at de aktivt deltar i samfunnslivet Akershus fylkeskommune skal bruke forskningsresultater som utgangspunkt for å styrke lærernes kompetanse på hvordan de kan fremme et lærende tenkesett hos elevene Akershus fylkeskommune skal sørge for at skolene jobber godt med endringene som følger av læreplanfornyingen slik at skolene utnytter handlingsrommet som nye læreplaner gir til det beste for elevenes læring. Utviklingsområde 2.3: Samspill mellom utdanning og arbeidsliv Status pr Utarbeide planprogram for regional plan for kompetanse. Arbeidet med regional plan sees i sammenheng med næringslivets behov Det er etablert samarbeid mellom videregående skoler og forskningsmiljøer/kunnskapsmiljøer i alle delregioner Alle elever skal årlig ha tilgang på kunst og kultur gjennom Den kulturelle skolesekken som en del av den videregående opplæringen. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 94

95 Hovedmål 3: Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Lavere klimautslipp, mer effektiv energibruk og bedre samordning av tiltak i Akershus-samfunnet Status pr Regional plan for klima og energi er vedtatt og under gjennomføring, som grunnlag for koordinert innsats i kommunal sektor. Utviklingsområde 3:.2 Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gange og sykkel Status pr prosent vekst i antall påstigende kollektivpassasjerer. Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2017 er gjennomført. En oppdatert tiltaksplan for 2018 er vedtatt Gange- og sykkeltiltak i handlingsprogram for regional plan er gjennomført. Utviklingsområde 3.3: Utvikling av godstransport med mindre frakt på vei og redusert trafikk i tettbygde strøk Status pr Arbeide for å utbedre grensekryssende jernbanestrekninger gjennom samarbeid i ScanMed-korridoren 3 med særlig fokus på strekningen Gøteborg - Oslo. Utviklingsområde 3.4: Økt bruk av kjøretøy som har lave eller ingen klimautslipp, er energieffektive, og gir lite støy og lokal luftforurensning Status pr Akershus sin drivstoffstrategi er vedtatt som del av regional plan. Andelen kjøretøy på biogass, elektrisitet og hydrogen er økt, og Akershus har høyest andel utslippsfri transport i Norge Utslipp fra regionbussene er ikke økt fra Andelen busser med lavutslipp er økt i Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål Utvikling av hydrogenbussprosjektet er politisk behandlet. Antall hydrogenstasjoner i Akershus er økt til 7. Antall hydrogenbiler i Oslo og Akershus er minst Dekningen av hurtigladestasjoner er bedret i fylket. 3 ScanMed-korridoren = Scandinavian Mediterrane korridoren, en av de prioriterte korridorene i EUs transportsystem 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 95

96 Utviklingsområde 3.5: Internasjonalt ledende rolle innen bruk av fossilfrie drivstoff Status pr Akershus beholder en ledende posisjon for fossilfri transport, og bidrar til utvikling i infrastruktur. En internasjonal konferanse (roadshow) er gjennomført. Utviklingsområde 3.6: Energibruk pr m 2 i fylkeskommunale skolebygg skal være blant de laveste i kommunal sektor Status pr Årlig temperaturkorrigert energibruk pr. m 2 i fylkeskommunale skolebygg er i 2018 redusert med 9 prosent i forhold til energibruk pr. m 2 i EPC-prosjektet 4 ved Hvam og Nes videregående skoler er inne i sparegarantifasen. Foreløpige resultater er evaluert som grunnlag for nye energieffektiviseringsprosjekter i eksisterende bygg. Utviklingsområde 3.7: Redusert samfunnsbelastning av massehåndtering Status pr Regionalt samarbeidsforum er etablert.veileder og kartgrunnlag er utarbeidet. Utviklingsområde 3.8: Helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Status pr Et funksjonelt datasystem for vannforvaltningen er iverksatt Saltforbruket på fylkesveier er redusert sammenlignet med Utviklingsområde 3.9: Bærekraftig forvaltning av høstbare arter Status pr Det er oppnådd statlig aksept for en regional fiskebestemmelse. 4 EPC-prosjektet = Energy Performance Contract (energisparekontrakter) 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 96

97 Hovedmål 4: Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområde 4.1: Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Status pr Etablere framdriftsplan og minimumsmål for bestillingstransport i alle områder med lavt trafikkgrunnlag Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 75 plasser for bil og 670 plasser for sykkel holdeplasser er oppgradert til universell utforming i Etablere et fast samarbeid mellom fylkeskommunens transportaktører for universell utforming av hele reisekjeden. Utviklingsområde 4.2: Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Status pr km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. Bygget 4,6 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Standarden på veielementer er forbedret ved forsterkningsprogrammet Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 10 km av fylkesveinettet i Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2018 er lavere enn i Øke antall «Trafikksikker kommune» fra 6 til 9 kommuner i km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). Utviklingsområde 4.3: Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser Status pr Alle transportetater og aktører er kjent med eksisterende beredskapsplaner for de ulike kritiske punkter som framkom under ROS analysen 5. Sikre at kommunene i Akershus kjenner til Statens vegvesen og Ruters beredskapsplaner. Opprette kontaktpersoner og kommunikasjonslinjer. 5 ROS-analysen = Risiko- og sårbarhetsanalysen 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 97

98 Hovedmål 5: Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Sammen med Oslo følge opp handlingsplan i Regional plan for areal og transport innenfor fire prioriterte utviklingsområder: - Felles areal- og transportstruktur i bybåndet - Felles system for å følge måloppnåelse - Grønn grense rundt prioriterte vekstområder - Regionale næringsområder for gods og logistikk Status pr Bybåndsavgrensningen er fastsatt. Forslag til indikatorstyringssystem foreligger. Metode for fastsetting av grønn grense foreligger og er forankret i kommunen. Kartlegging av regionale næringsområder er gjennomført og arbeidet med regionale næringsområder for gods og logistikk er konkretisert i samarbeid med kommunene i Akershus og Oslo kommune. Utviklingsområde 5.2: Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur Status pr Finansiering og gjennomføring av forprosjekt av Fornebubanen er ferdig Prosjekter som skal inngå i kollektivløsning for Nedre Romerike skal være definert og planarbeid etter plan- og bygningsloven igangsatt Bidra i kommunenes by- og tettstedsarbeider som en oppfølging av regional ATP 6. Oppfølging av regional plan for ATP i samarbeid med kommune og stat. Handlingsprogrammet til RP-ATP7 er under oppfølging sammen med Oslo, kommunene og relevante aktører. I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Det skal være et differensiert næringsliv i de regionale byene Økt deltakelse fra kommuner i by- og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og i by- og tettstedsforumet «Urban ide». 6 ATP = Areal- og transportplan 7 RP-ATP = Regional plan for areal og transport 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 98

99 Utviklingsområde 5.3: Utvikle aktivitetsarenaer i tilknytning til byer og tettsteder Status pr Bidratt til økt kunnskap og sikring av nærfriluftslivsområder, økt kunnskap om helsefremmende tettstedsutvikling. Støtte aktivitets- og mobilitetsfremmende tiltak i byer og tettsteder Etablerertjenesten er etablert med kontorfellesskap i alle de regionale byene. Utviklingsområde 5.4: Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling Status pr Det er etablert en festivalordning som bidrar til økt deltakelse og en positiv by- og tettstedsutvikling. Etablert god oversikt over kulturminneverdiene i vekstområdene, i samarbeid med kommunene. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 99

100 Hovedmål 6: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 6.1 Utnytte regionens vekst og kompetanse og være på nivå med de andre hovedstadsregionene i Norden innen innovasjon og nyskaping Status pr Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping. Handlingsplan er utarbeidet og tiltak igangsatt i samarbeid med ulike partnere innenfor områdene: 1) Nettverks- og klyngeutvikling 2) Entreprenørskap og vekstbedrifter 3) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4) Tidligfasefinansiering 5) Kommersialisering av forskningsresultater Den inngåtte samarbeidsavtalen om næringsutvikling mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er iverksatt Ny modell for etablerertjenesten er etablert og operativ i samarbeid med byregionkommunene i Akershus Det er etablert et tidligfasefond i samarbeid med European Investment Fund og Kjeller Innovasjon Det er etablert Siva-inkubator 8 i samtlige delregioner i Akershus Næringslivet tilknyttet klyngene Framtidsmat, Solenergi, Oslo Edtech og Norway Health Tech er mobilisert til økt bruk av regionale og nasjonale midler til forskningsdrevet innovasjon. 30 skattefunnsøknader, 40 søknader til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Regionale Forskningsfond og 12 søknader til EUs Horizon Styrket innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer gjennom å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer, med særlig fokus på kompetanseutveksling mellom regionens teknologimiljø innen subsea 9, det biovitenskapelige forskningsmiljøet og primærnæringene Det er etablert et innovasjonspartnerskap med mål om gjennomføring av flere innovative anskaffelser. 8 Siva-inkubator = I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Siva er et statlig foretak som gjennom eierskap i inkubatorer kan bidra med kompetanse og kapital. 9 Subsea = Subseaklyngen er Norges største industriklynge med bedrifter innen undervannsløsninger i oljeindustrien. Klyngen står foran omstilling til fornybar energi og miljøvennlige bærekraftige løsninger. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 100

101 Hovedmål 7: Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Akershusinnbyggeren er aktiv hver dag, hele livet Status pr Bidratt til at gang- og sykkelandelen har økt i tråd med nasjonale mål Bygget 3,7 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Bidratt til realisering av tiltak som fremmer egenorganisert aktivitet i byer, tettsteder, skoler og friluftsliv. Utviklingsområde 7.2: Fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet Status pr Mer fokuserte virkemidler innenfor kunst- og kulturfeltet, deriblant tilskudd, kompetanseutvikling og møteplasser. Utviklingsområde 7.3: Øke tilgjengeligheten til kultur og kulturminner Status pr Gjennomført prosjekter knyttet til skilting og tilrettelegging i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Styrket Den kulturelle skolesekkens arbeid med tilrettelagt formidling og elevmedvirkning. Videreutviklet tilbudet i bibliotekbussen. Utviklingsområde 7.4: Styrke kompetansen og utvikle strategier hos de regionale kunst- og kulturaktørene for å skape økt deltagelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv Status pr Det er igangsatt en rekke konkrete tiltak innenfor publikumsutvikling. Relasjon, relevans og resonans er førende begreper for fylkeskommunens satsing på unge. Utviklingsområde 7.5: Styrke museer og kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen Status pr Innarbeidet Akershus Bygningsvernsenter som ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. Samarbeidet med kommunene om å bruke kulturarven i by- og tettstedsutviklingen. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 101

102 Utviklingsområde 7.6: Aktivitets og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert Status pr Det er etablert nye arenaer for dialog og samarbeid mellom forskning, næring, offentlige og frivillige aktører for mer regional utvikling av anlegg og aktivitet. Utviklingsområde 7.7: Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir bedre bruk og mer aktivitet Status pr prosent økning i spillemidler fra Nye kriterier for fordeling, fylkeskommunal støtte til regionale anlegg og aktiviteter samt nytt anleggsutvalg for Akershus sørger for bedre regional anleggsutvikling. Utviklingsområde 7.8: Sikre rammebetingelser for, og bruke frivillig sektor i den regionale utviklingen Status pr Utfordringsbildene i dokumentet «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er fulgt opp. Støttet tilretteleggingstiltak for kart, skilting og aktivitetsanlegg som motiverer til fysisk aktivitet. 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 102

103 Hovedmål 8: Levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Videreutvikle et helhetlig styringssystem Status pr Gjennomført tiltak for å utvikle fylkeskommunens mål- og risikostyring Det er etablert en tydelig arkivorganisering God prosjektmetodikk sikrer at riktige konsept velges og gevinster realiseres Prosjekt «God dokumentasjonspraksis» har gitt økt kompetanse i organisasjonen knyttet til å ta vare på nødvendig dokumentasjon og sikre åpenhet Anskaffelsesstrategi har bidratt til å fremme klimavennlige løsninger, samt forebygge brudd på menneskerettigheter, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Utviklingsområde 8.2: Digitale muligheter skal forenkle og effektivisere arbeidsprosessene og gi gode brukeropplevelser Status pr Etablert elektroniske kanaler for innsending av søknader og andre skjema og utsending av post til sikre elektroniske postkasser VISMA Flyt skole 10 er implementert ved våre skoler. Arbeidet med administrative prosesser er redusert Fylkeskommunen har implementert digitaliserings- og teknologistrategi Elektronisk bestillingsløsning for kjøp av varer og tjenester (e-handel) er brukervennlig og tatt i bruk av alle virksomheter. Det kan dokumenteres gevinster Sikre gjennomføring av riktige digitaliseringsprosjekter som gir størst effekt, dvs. at digitale løsninger skal gi støtte til effektive arbeidsprosesser som gir gode brukeropplevelser Fylkeskommunens organisering skal fremme omstillings- og endringsevne og innovasjon. Utviklingsområde 8.3: Skape attraktive arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø Status pr Gjennomført oppfølging av deltakerne i lederutviklings-programmet, i tillegg til opplegg for nye ledere Ved oppføring av fylkeskommunale bygg skal det ikke forekomme uønskede hendelser eller sosial dumping. 10 VISMA Flyt skole = nytt skoleadministrativt system 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 103

104 8.3.3 Revidert seniorpolitikk er implementert. Avgangsalderen er økt med 6 måneder i IAavtaleperioden Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført. Resultater fra undersøkelsen indikerer lavere belastning generelt og bedre produktivitet. Utviklingsområde 8.4: Forberede etablering av Region Viken / ny fylkeskommune Status pr Sikre godt beslutningsgrunnlag og bidra til gode prosesser i arbeidet med regionreformen Det har vært en god involvering av interessenter. Utviklingsområde 8.5: Produktivitets- og kostnadseffektive tjenester Status pr Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr. offentlig tannlege- og tannpleierårsverk skal være 650 eller mer Utgifter til administrasjon pr. innbygger er redusert sammenlignet med Netto driftsutgifter pr. elev er redusert sammenlignet med Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn av tannhelsetjenesten er på samme nivå som året før (ca kr). Utviklingsområde 8.6: Mer fokuserte bibliotektjenester Status pr Gjennomført digitaliseringstiltak. 11 IA-avtale = avtale om inkluderende arbeidsliv 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 104

105 5 Klimabudsjett Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et kunnskapsgrunnlag for et eget klimabudsjett. Det gjenstår en del arbeid før fylkeskommunen har et fullverdig klimabudsjett. Dette vil det arbeides videre med i årene framover. Regional plan for klima og energi forventes vedtatt i juni Den regionale planen vil inneholde fylkeskommunens klimamål og klimatiltak. Fordi fylkeskommunens mål og tiltak knyttet til Regional plan for klima og energi ikke foreligger, har ikke fylkesrådmannen grunnlagsdokumentene for å kunne legge fram et fullverdig klimabudsjett for Akershus fylkeskommune. I tillegg mangler datagrunnlag på flere områder. Det som legges fram er derfor kun et kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett. Dette for å understreke at tiltakene i klimabudsjettet må bygge på de vedtatte målene i regional plan for klima og energi, og samsvare med de vedtatte klimatiltakene i handlingsprogrammet for den regionale planen. De tiltakene som presenteres i årets klimabudsjett er eksempler på tiltak som Akershus fylkeskommune kan innføre som klimatiltak. Dette er tiltak som CEMAsys.com har omtalt i sin rapport til fylkeskommunen «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett», jf. omtale nedenfor. Tiltakene som skisseres her er derfor mulige tiltak som fylkeskommunen selv kan gjennomføre, enten alene eller i samarbeid med andre aktører. Oversikten inkluderer også effektberegning av generell teknologisk utvikling i samfunnet. Foreliggende kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett omfatter både direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområde. Akershus fylkeskommune ønsker å få mer kunnskap om hvor store klimagassutslipp som er knyttet til henholdsvis driften av fylkeskommunen og fylkeskommunens investeringer. Som grunnlag for dette legges det fram i forbindelse med årsbudsjett 2018 og økonomiplan tre dokumenter som skal forbedre fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag: Klimaregnskap Akershus fylkeskommune 2016, rapport fra CEMAsys.com Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett Akershus fylkeskommune, rapport fra CEMAsys.com Bærekraftsrapport for Akershus fylkeskommune, årsrapport 2016 klima Fylkeskommunens nettsider presenterer i tillegg klimastatistikk for Akershus 5.1 Hva er et klimabudsjett? For å forstå hva et klimabudsjett er, må først begrepet klimaregnskap avklares Klimaregnskap Klimaregnskapet er et uttrykk for hva som er status når det gjelder omfanget av klimautslipp knyttet til fylkeskommunal virksomhet. På oppdrag fra fylkeskommunen har det eksterne konsulentselskapet CEMAsys.com utarbeidet Akershus fylkeskommunes klimaregnskap for året Klimaregnskapet er beregnet på grunnlag av fylkeskommunens avlagte konsernregnskap for 2016 og på Ruters rapportering om sin virksomhet i Akershus i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 105

106 Klimaregnskapet baseres på en internasjonalt anerkjent og mye brukt metode for å beregne utslippet som er forårsaket av en virksomhets (dvs. fylkeskommunens) aktivitet. Metoden heter GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). I arbeidet med klimaregnskap summeres ulike typer klimagassutslipp knyttet til fylkeskommunens aktivitet i løpet av et regnskapsår. Dette omfatter både direkte utslipp fra selve virksomheten og indirekte utslipp knyttet til kjøp av varer og tjenester, tjenestereiser etc. Utarbeidelsen av klimaregnskapet skjer ved at fylkeskommunens KOSTRAregnskapstall omregnes ved bruk av en fastlagt metode til CO2-ekvivalenter, som er en felles måleenhet for ulike typer klimagassutslipp. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til beregningen av klimautslipp i et klimaregnskap. Det vil arbeides videre med å stadig forbedre regnskapsgrunnlaget for framtidige klimaregnskap. Et klimaregnskap er likevel et viktig verktøy i arbeidet med å avdekke fylkeskommunens klimapåvirkning. Klimaregnskapet er også et kunnskapsgrunnlag for å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslippene knyttet til fylkeskommunal aktivitet Klimabudsjett I internasjonal faglitteratur er det vanlig å bruke benevnelsen «carbon budget» (karbonbudsjett) i stedet for klimabudsjett. Et karbonbudsjett er et budsjett som forteller hvor mye CO2-ekvivalenter vi kan slippe ut, og hvor store utslippsreduksjoner som skal til for å oppnå de fastsatte klimamålene. På norsk omsettes begrepet «carbon budget» med «klimabudsjett». Klimabudsjett 2018 omfatter både direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområder. Klimabudsjettet skal vise hvordan man gjennom tiltak skal nå et bestemt klimamål og hvor både effekten på klimagassutslipp, kostnader og ansvar for gjennomføring av tiltaket er synliggjort. Et klimabudsjett er et verktøy for realisering av tiltak som skal føre til reduserte klimagassutslipp, samtidig som det er et viktig kontroll- og oppfølgingsverktøy i virksomhetens økonomistyring. Et mer fullverdig klimabudsjett som bygger på klimamålene og -tiltak knyttet til regional plan, vil legges fram i neste års økonomiplan, som legges fram høsten Klimamål i økonomiplanen Siden den regionale planen ikke foreligger, er Akershus fylkeskommunes klimabudsjett for 2018 beregnet med utgangspunktpunkt i nasjonalt klimamål i den norske klimaloven (loven trer i kraft fra 1. januar 2018) og klimamål i Paris-avtalen fra Mål i Paris-avtalen Paris-avtalen ble vedtatt høsten Der ble man enige om å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 til 2 grader sammenlignet med førindustriell tid. For å ha mulighet til å oppnå dette, må verdens klimagassutslipp reduseres med 72 prosent innen 2050, sammenlignet med 2010 (dvs. i løpet av 40 år). Dette utgjør en årlig gjennomsnittlig utslippsreduksjon på 3,1 prosent for Norge for å oppnå dette. Klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune tar utgangspunkt i 2016 som startår (dvs. 6 år senere enn Paris-avtalen), da utgjør den årlige gjennomsnittlige reduksjonen i klimautslipp 3,7 prosent for å oppnå 72 prosent reduksjon i utslipp innen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 106

107 5.2.2 Mål i Norges klimalov Norge har vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret Norges klimautslipp har økt med 3 prosent fra 1990 til Målet for utslippsreduksjon i henhold til klimaloven er derfor oppjustert til en reduksjon i størrelsesorden 83 til 98 prosent fra I klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune brukes 91 prosent som mål på reduksjon i fylkeskommunens klimautslipp fra 2016 til prosent er gjennomsnittet av 83 og 98 prosent, dvs. de oppjusterte nedre og øvre grensene for utslippsnivå som klimaloven viser til. 5.3 Status I november 2017 legger fylkesrådmannen fram Bærekraftsrapport for Akershus fylkeskommune for Årets rapport har fokus på klima. Målet med rapporten er å gi en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer knyttet til å redusere klimagassutslippene i Akershus. Rapporten bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for Det vises til omtalen i bærekraftsrapporten for en nærmere statusbeskrivelse av klimaområdet. 5.4 Klimabudsjett Klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune presenterer beregninger av utslippsreduksjoner som kan oppnås i 2021 ved å innføre tiltak i Beregningene tar utgangspunkt i fylkeskommunens klimaregnskap for 2016, der det framgår at de totale utslippene knyttet til fylkeskommunens aktivitet (driftsbudsjett og investeringsbudsjett, samt driften av Ruters kollektivtransport i Akershus) i 2016 er på om lag tonn CO2-ekvialenter. I klimabudsjettet presenteres estimerte forventede utslippsreduksjoner i 2021 knyttet til innføring av noen klimatiltak i Utslippsreduksjonen er angitt i antall tonn CO2-ekvivalenter. Det er det eksterne konsulentselskapet CEMAsys.com som har estimert de forventede utslippsreduksjonene, jfr. rapporten «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett Akershus fylkeskommune», CEMAsys.com (2017) Tiltakene i klimabudsjettet I forbindelse med fylkestingets behandling av den regionale planen for klima og energi, vil det samtidig legges fram handlingsprogram for fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen. I den regionale planen presenteres en tiltaksanalyse som vil gi et bredere og mer utfyllende kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunens valg av klimatiltak. Det vil da foreligge mer fullstendig informasjon om kostnadene knyttet til gjennomføringen av klimatiltak i fylkeskommunen. Det forventes at dette vil gi fylkestinget et bedre kunnskapsgrunnlag for prioriteringer mellom ulike klimatiltak enn den relativt kortfattede omtalen av klimatiltak som legges fram i dette klimabudsjettet. Fylkesrådmannens forslag til klimatiltak for Akershus fylkeskommune vil presenteres i handlingsprogrammet til Regional plan for klima og energi, som legges fram våren Tabellen nedenfor angir et utvalg av mulige tiltak, estimert forventet effekt av tiltaket og hvilken virksomhet som eventuelt vil være ansvarlig for en gjennomføring av tiltakene i fylkeskommunen. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 107

108 Tabell 5 Klimabudsjett Område Tiltaksområde Mulige tiltak Ansvarlig Drift Eneregieffektivisering i fylkeskommunale bygg Reduksjon i fjernvarmefaktor Fossile firmabiler i Fylkeskommunens drift 1) Serviceavtaler og reparasjoner 2) Vedlikehold 2) Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle vgs. Reforhandle avtale om levering av varme til Romerike fhs og Bjertnes vgs, fra fyringsolje til fossilfritt. 15% energibesparelse i fylkeskommunens bygningsmasse pr. m 2 Redusert fossil spisslast hos Akershus Energi Redusere antall flyreiser med 10% årlig fram til 2020 Private biler byttes etter hvert ut til fossilfrie biler - redusert utslipp fra km.godtgjørelse Øke andel togreiser som substitutt for flyreiser, spesielt innenlands - fører til noe økt utslipp fra tog Firmabilparken går over fra fossile kjøretøy til el/nullutslippsbiler Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen År for Reduksjon implementering 2021 (tco2e) AFK Eiendom 2017/ AFK Eiendom Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Akershus Energi Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Drift: reduksjon i utslipp (2021) Kollektivtrafikk Fossilfrie busser Ruter Fossilfrie ferger Ruter Kollektivtransport: reduksjon i utslipp (2021) Investeringer Utfasing av gjenstående oljefyrer i fylkeskommunale bygg Redusere utslipp fra tjenestereiser Fossilfri kollektivtransport innen 2020 Fossilfrie byggeplasser Fylkesadm./ Bygg Virksomheter/ Foretak Infrastruktur/vei Fossilfrie byggeplasser Fylkesadm Andre investeringer Ingen kjente tiltak Fylkesadm. - Investeringer: reduksjon i utslipp (2021) Sammenlagt reduksjon i utslipp (2021) ) Disse kategoriene er ikke inkludert i klimaregnskapet for 2016, men vil være relevante å inkludere ved neste rapport, og beregne effekt av tiltak. 2) Disse utslippsreduksjonene avhenger av at tiltak iverksettes for at bransjen tar i bruk ny teknologi og fossilfrie løsninger. For nærmere beskrivelse av forutsetningene for disse utslippsreduksjonene, se kapittel i klimaregnskapet for I det følgende kommenteres kort de skisserte tiltakene. Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle videregående skoler Dette tiltaket er under gjennomføring. All fossil oljefyring blir faset ut ved foretakets eide skoler i løpet av Unntaket er Bjertnes videregående skole og Romerike folkehøgskole, som i hovedsak varmes opp med bioenergi. Ekstern varmeleverandør benytter fossil oljefyring som «spisslast» på de kaldeste dagene i året. Klimagassutslippet fra fossil oljefyring ved disse skolene må sees på som relativt lite. Avtalen med varmeleverandøren utløper i Det er lite 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 108

109 hensiktsmessig å reforhandle avtalen. Det vil utredes alternative varmekilder innen dagens avtale opphører. Reforhandle avtale om levering av varme til Romerike folkehøgskole og Bjertnes videregående skole, fra fyringsolje til fossilfritt Se omtale ovenfor. 15 prosent energibesparelse i fylkeskommunens bygningsmasse pr m 2 Fylkesrådmannen arbeider for tiden med energieffektiviseringstiltak og en vurdering av hvilke energikrav som skal settes i nybyggprosjekter, jf. omtale i kapittel Større framtidige energieffektiviseringsprosjekter vil kreve økonomiske bevilgninger. Mindre tiltak vil kunne gjennomføres innenfor ordinære budsjetter. For nybyggprosjekter med høye klima- og miljøkrav, vil tiltakene og kostnadene vurderes i det enkelte investeringsprosjekt. Private biler byttes ut etter hvert til fossilfrie biler redusert utslipp fra kmgodtgjørelse Dette er et tiltak som følger av en generell antagelse om at teknisk utvikling og bransjeomlegging i samfunnet medfører reduserte klimautslipp knyttet til fylkeskommunens tjenestereiser. Øke andel togreiser som substitutt for flyreiser Dette er et tiltak som er knyttet til forutsetninger om endret adferd for fylkeskommunale tjenestereiser, som gir reduserte klimautslipp. Firmabilparken går over fra fossile kjøretøy til elektriske- eller nullutslippsbiler Dette er et tiltak det pr. i dag ikke arbeides konkret med i fylkeskommunen. Redusere utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Dette er et tiltak som bygger på en generell antagelse om at teknisk utvikling og bransjeomlegging medfører reduserte klimautslipp. Fossilfrie busser og ferger Dette er et tiltak som er under arbeid i Ruter. Prosjekt Fossilfri 2020 sørger for at all kollektivtransport i Oslo og Akershus kun benytter fornybar energi innen utgangen av Ruter vurderer i tillegg muligheter og kostnader ved en raskere innfasing av utslippsfri kollektivtransport. Foreløpig anslag viser at en bussflåte med kun fornybar energi og 10 prosent utslippsfrie busser i 2020 kan gi om lag 7 prosent høyere årlige driftskostnader enn i 2015, dvs. om lag 175 mill. kr for Oslo og Akershus. Elektrifisering av Nesoddbåtene anslås å medføre en årlig merkostnad til drift på ca. 18,5 mill. kr og en investeringskostnad for landbasert ladeinfrastruktur på ca. 21 mill. kr. ved gjennomføring av tiltaket i Overgang til fornybar diesel på hurtigbåtene vil medføre en årlig merkostnad på 6 mill. kr. For spesialskyss anslås merkostnadene til mellom 5 og 15 mill. kr pr. år. Estimatene er beheftet med svært stor usikkerhet. Det er forventet at utslippsfrie busser på litt lenger sikt vil utgjøre et økonomisk konkurransedyktig alternativ. Utslippsfrie båter og spesialskyss kan også bli konkurransedyktig på sikt. Ruter jobber videre med å gjøre kostnadsestimatene for utslippsfrie løsninger mer sikre. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 109

110 Fossilfrie byggeplasser bygg Akershus fylkeskommune har innført tiltak for at byggeplasser i investeringsprosjekter knyttet til skolebygg og tannklinikker skal være fossilfrie, jf. FT-sak 13/17 Fossilfrie byggeplasser. Følgende tiltak innføres: Stille tydelige miljøkrav i anbudsgrunnlaget, nærmere bestemt krav om at anleggsmaskiner, utstyr og transport til og fra byggeplassen så langt det lar seg gjøre skal være elektriske eller gå på sertifisert biodiesel. Benytte miljøoppfølgingsplan (MOP) i byggeprosjektene i kombinasjon med føring av klimagassregnskap. Ha fossilfri byggeplass som et fast agendapunkt i byggherremøtene. AFK eiendom FKF er med på et felles leverandørutviklingsprogram for å redusere utslippene i bygge- og anleggsbransjen. Se sak på Fossilfrie byggeplasser infrastruktur/vei Pr. i dag er pågår det utredningsarbeid knyttet til denne saken. Fylkesrådmannen vil ha dialog med Statens vegvesen Akershus i 2018 om dette og komme tilbake til fylkestinget med en redegjørelse om aktuelle tiltak innenfor samferdselssektoren. Drift, vedlikehold og bygging av nye veier bidrar til en betydelig del av fylkeskommunens klimagassutslipp. For å kartlegge størrelsen på utslippene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av veiprosjekter, har Statens vegvesen igangsatt utvikling av verktøy for tidlig planlegging og byggefase som skal synliggjøre klimapåvirkningene. Fylkeskommunen vil følge opp Statens vegvesens arbeid med utviklingen av modellene, for å kunne dokumentere klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter, drift og vedlikehold. 5.5 Kostnader knyttet til innføring av klimatiltak I forbindelse med fylkesrådmannens pågående arbeid med den regionale planen for klima og energi, arbeides det med å beregne kostnadene knyttet til ulike klimatiltak. Dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt. Informasjon om kostnadene knyttet til en eventuell innføring av de tiltakene som presenteres i klimabudsjettet er derfor svært mangelfull. Den regionale planen for klima og energi vil presentere en tiltaksanalyse der kostnadene knyttet til en eventuell innføring av klimatiltakene vil være mer fullstendig. Det understrekes at dette arbeidet heller ikke vil være endelig ferdigstilt med framleggelsen av den regionale planen, da dette er et omfattende arbeid som vil måtte fortsette i årene framover. 5.6 Klimatiltak i drifts- og investeringsbudsjettet Planarbeid og klima- og miljøfond I økonomiplanen foreslås 2,2 mill. kr til klima- og miljøtiltak, i hovedsak knyttet til arbeid med å ferdigstille regional plan for klima og energi og gjennomføring av plan for vannforvaltning og plan for masseforvaltning. I tilknytning til klima- og energiplanen prioriteres en drivstoffstrategi for fylket. Videre foreslås i alt 40,5 mill. kr i 4-årsperioden for å styrke klima- og miljøfondet. Det prioriteres å disponere fondsmidlene til tiltak knyttet til transportsektoren. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 110

111 5.6.2 Arbeid med utslippsfri transport Fylkestinget har gjennom sine vedtak valgt bruk av hydrogen som et av flere drivstoff for overgang til fossilfri og/eller utslippsfri bussdrift i Akershus. Det arbeides derfor med videreutvikling av Ruters hydrogenbussflåte med busser i gjennom et sjuårig prosjekt. Det søkes medfinansiering fra Enova og EU for å få realisert prosjektet, med anslått kostnadsramme på 8 mill. euro i investeringer og 15,8 mill. euro til drift. Oppfølging av Ruter i henhold til politiske vedtak vil bli ivaretatt gjennom leveranseavtalen. Fylkeskommunens arbeid for utslippsfri og fossilfri transport kan bare lykkes i samarbeid med regioner utenom Akershus. Derfor videreføres samarbeidsprosjekter med nasjonal og internasjonal deltakelse. Størst innsats legges i Interreg-prosjektet Scandria2Act for utvikling av infrastruktur for el, hydrogen og gass i Norden og Nord-Tyskland, hvor fylkeskommunen leder en arbeidspakke, og vil arrangere tre drivstoffkonferanser i 2018, hvorav én i Oslo. I tillegg deltar fylkeskommunen i fire overnasjonale regionsamarbeid for fossilfrie drivstoff, hydrogen og biogass. HyER-medlemskapet videreføres. Dette er et europeisk-regionalt samarbeid for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet for å styrke innfasing av utslippsfri transport og grønn næringsutvikling i Europa Videre satsing på kollektivtransport Fylkeskommunen prioriterer å ta veksten i transportbehovet med grønne virkemidler, for eksempel gjennom økt kapasitet i kollektivtrafikken, framfor å redusere egne utslipp fra busser. Dette er forventet å gi mer klimareduksjon pr. budsjettkrone. Det foreslås 1,5 milliarder kr knyttet til finansiering av drift av kollektivtrafikken i Akershus i Dette innebærer bl.a. at det ordinære tilskuddet til kollektivtransport til Ruter reduseres med 35 mill. kr i Siden Ruter har lavere kostnader knyttet til takstavtalen med NSB, vil tilskuddsnivået likevel gi rom for å videreutvikle kollektivtilbudet for å møte økt transportbehov, slik at det kan bygge opp under målsettingen om å ta økningen i persontransport med kollektivtransport, sykling og gange. Ruter vil ha økonomisk handlingsrom i 2018 for å utrede og utføre tiltak som medfører lavere klimautslipp i kollektivtransporten. Ruter vil arbeide videre for fossilfri kollektivtrafikk. Fornybarandelen i fylkeskommunens totale energibruk til kollektivtransport er på 35 prosent ved inngangen til 2017, mens andelen er på 39 prosent for energibruk på buss. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til satsingen på å nå vekstmålet, bl.a. gjennom at det etableres flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, samt bedret framkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Det satses også på bygging av gang- og sykkelveier, dette utgjør investeringer på 813 mill. kr i den kommende fireårsperioden. I tillegg investeres det i store kollektivtrafikktiltak som Fornebubanen. 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 111

112 5.6.4 Tiltak for mer klimavennlig bygg Våren 2018 legger fylkesrådmannen fram Regional plan for klima og energi, med tilhørende handlingsprogram for Akershus fylkeskommune. Den regionale planen og handlingsprogrammet ventes vedtatt i juni I forbindelse med arbeidet med oppfølging av den regionale planen i 2018, vil fylkesrådmannen legge fram for fylkestinget sin vurdering av ulike klimatiltak knyttet til byggeprosjekter, samt drift og vedlikehold av fylkeskommunens bygg. I det følgende kommenteres kort et utvalg av tiltak som det pågår arbeid med: Energikrav i byggeprogrammer: Vurdering av om det skal stilles strengere energikrav i byggeprogrammer. Omfang på bruk av energisparekontrakter: Vurdering av om energisparekontrakter (EPC) skal brukes for en større del av eksisterende bygningsmasse. Utførelsesfasen i EPC-prosjektet ved Hvam og Nes videregående skoler ferdigstilles høsten Erfaringer fra dette prosjektet vil legges til grunn. Sortering av avfall på byggeplasser: Vurdering av om det skal innføres strengere krav til sorteringsgrad av avfall i byggeprosjekter. Reduksjon i energibruk: Vurdering av om det skal fastsettes mål om 15 prosent reduksjon i temperaturkorrigert energibruk [kwh/m2] i løpet av 2020 og 30 prosent i løpet av 2030, sammenlignet med energiregnskapet for Innføring av klimagassregnskap: Det utarbeides klimagassregnskap for alle nybyggprosjekter og i alle større tilbygg- og ombyggingsprosjekter. Det vurderes hvilke krav det skal stilles til resultatet av klimaregnskapet sammenlignet med et referansebygg. Klimagassutslipp knyttet til energibruk: Vurdering av om det skal innføres mål om at direkte klimagassutslipp fra energibruk ved eksisterende eide skoler skal reduseres til null-utslipp (utslipp knyttet til bioenergi regnes da som «CO2-nøytralt»), herunder hvor mye totalutslipp, inkl. indirekte utslipp fra elektrisitet, skal reduseres med innen Fylkestinget har vedtatt å innføre tiltak for at byggeplasser i investeringsprosjekter knyttet til skolebygg og tannklinikker skal være fossilfrie, jf. FT-sak 13/17 Fossilfrie byggeplasser. Fylkesrådmannen arbeider med å følge opp dette vedtaket. Bruk av tre i bygningskonstruksjoner og bruk av «grønne tak» vurderes også i tidligfase i alle byggeprosjekter. Fylkesrådmannen arbeider også med en mulighetsstudie knyttet til bruk av solceller i eksisterende bygg. Fylkesadministrasjonen vil også legge til rette for en dialog for å bevisstgjøre og motivere brukerne av fylkeskommunale bygg for å bidra til en mer miljøbevisst bruk. Videre vurderes det å legges til rette for mer formålsdelt energimåling i eksisterende fylkeskommunale bygg. 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 112

113 6 Inntekter Tabell 6 Frie inntekter Frie inntekter Budsjett Økonomiplan Skatteinntekter Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Sum frie inntekter Sum frie inntekter (RNB 2017) oppgavekorrigert og prisomregnet 1) Renterinntekter 2) Utbytte og eieruttak Sum finansinntekter 3) Endring i nominelle priser (prosent) 2,6 % Årlig realendring (oppgavekorrigert) i mill. kr Årlig realendring (oppgavekorrigert) i prosent 0,3 % 0,9 % 1,4 % 1,5 % 1) Oppgavekorreksjon er gjort for å få reelt sammenlignbare tall fra 2017 til Det korrigeres for innlemming og uttrekk av øremerkede tilskudd i rammetilskudde oppgaveendringer mellom forvaltningsnivåene og ren kompensasjon for utgiftsøkninger. Dette utgjør 16,8 mill. kr i økt rammetilskudd for AFK knyttet til eget tilskudd til fagskoler, antall elever i private skoler, lærlingtilskudd, utvidet rett til videregående opplæring og kompensasjon for økt mva for transporttjenester. Dette er prisomregnet fra 2017-kr til 2018-kr ved å bruke deflator på 2,6 prosent. 2) Renteinntekter av løpende likviditet og rentekompensasjonsordninger. 3) Finansinntekter er nærmere omtalt i kap. 7 Investeringer, finansiering og fond. 6.1 Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslag til statsbudsjett fra regjeringen for 2018, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2017 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Inntektsanslaget er dessuten basert på fylkeskommunens egen befolkningsprognose, samt SSB sitt middelalternativ for befolkningen i landet i perioden Inntektsprognose 2017 I Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 ble anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter i 2017 nedjustert som følge av endringer i skatteopplegget og nedjustering av lønnsvekst. Dette inntektsnivået videreføres i beregningsgrunnlaget for Årsveksten for skatteinntekter hittil i år både for Akershus fylkeskommune, og på landsbasis, ligger godt over årsanslaget i RNB 2017, dvs. 4,6 prosent for Akershus og 3 prosent for landet. Veksten i årets skatteinntekter har likevel avtatt vesentlig fra mars til september. Regjeringen anslår at kommunesektorens skatteinntekter for 2017 blir ca. 4 milliarder kr høyere enn det som ble lagt til grunn i RNB Dette utgjør om lag 60 mill. kr høyere skatteinntekter for Akershus fylkeskommune enn det som er vedtatt i fylkeskommunes budsjett. Merinntekter i 2017 påvirker ikke nivået på kommunesektorens inntekter i Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunesektorens skatteinntekter framover. 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 113

114 6.1.2 Inntektsprognose 2018 Fylkeskommunens inntektsanslag er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 200 mill. kr. Dette tilsvarer en oppgavekorrigert realvekst på 0,3 prosent. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 100 mill. kr begrunnet i behovet for særskilt fordeling av midler til ferjefylkene. Akershus fylkeskommune mottar kun ca. 1 mill. kr til dette formålet og må bidra til finansieringen med 39 mill. kr., dvs. en netto inntektsreduksjon på 38 mill. kr. Anslått vekst i frie inntekter for kommunesektoren fra 2017 til 2018 blir regnet i forhold til inntektsnivået i RNB Akershus fylkeskommunes realveksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 er på ca. 0,3 prosent (oppgavekorrigert realvekst). Regjeringen har ikke gitt signaler om hvor stor realveksten blir i de frie inntektene etter For perioden har fylkesrådmannen lagt til grunn at fylkeskommunene totalt sett får en årlig realvekst på 100 mill. kr (0,2 prosent). Dette er 100 mill. kr lavere vekst enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan Skatteinntekter Det anslås skatteinntekter i 2018 på mill. kr for Akershus fylkeskommune. Dette innebærer en realvekst på ca. 2,5 prosent i forhold til RNB Gjennomsnittlig realvekst for fylkeskommunene er ca. 2 prosent. Hovedårsaken til at realveksten for Akershus fylkeskommune ligger noe høyere enn veksten for landet, er at prognosen for befolkningsvekst er høyere for Akershus. Realveksten i skatteinntektene for Akershus er ca. 0,9 prosent i 2019 og 1 prosent årlig i 2020 og Rammetilskudd Det anslås mill. kr i rammetilskudd for Akershus fylkeskommune i Dette innebærer en realnedgang på 3,6 prosent i forhold til RNB Dette skyldes at Akershus sin andel av landets åringer reduseres fra 2017 til Gjennomsnittlig realnedgangen i rammetilskudd i 2018 for fylkeskommunene samlet er 1,2 prosent. Realveksten i Akershus fylkeskommunes rammetilskudd er 0,7 prosent i 2019 og henholdsvis 2,6 prosent og 2,7 prosent i 2020 og Høyere realvekst i de tre siste årene i perioden skyldes i hovedsak at veksten i åringer i befolkningsprognose for Akershus fylkeskommune er vesentlig høyere enn i Dette gir fylkeskommunen en høyere andel av rammetilskuddet. 6.2 Andre driftsinntekter Frie inntekter, finansinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør ca. 6,3 milliarder kr i I tillegg har Akershus inntekter fra øremerkede tilskudd, sykepengeinntekter, salgs- og leieinntekter, mva-kompensasjon fra driftsbudsjettet, bompenger til drift av kollektivtrafikk samt andre mindre inntekter som budsjetteres på de enkelte programområdene. Disse utgjør ca. 1,85 milliarder kr, slik at drifts- og finansinntekter utgjør ca. 8,15 milliarder kr. Fylkeskommunen har også driftsinntekter på ca. 0,5 milliarder kr som kapitalbidrag og finansinntekt fra fylkeskommunalt eiendomsforetak. Dette motsvares av tilsvarende husleieutgift. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto drifts- og finansinntekter på om lag 8,65 milliarder kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 114

115 7 Investeringer, finansiering og fond 7.1 Investeringer Det foreslås en investeringsramme i på ca. 6,9 milliarder kr, inklusiv ca. 2,4 milliarder kr finansiert av bompenger og belønningsmidler fra staten. Nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene finnes i omtalen i økonomiplanen av de respektive programområdene, samt i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Tabell 7 Hovedoversikt investeringer Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum PO1 Sentrale styringsorganer PO2 Utdanning og kompetanse PO4 Tannhelse PO7 Samferdsel og transport PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger PO1 Sentrale styringsorganer PO2 Utdanning og kompetanse PO4 Tannhelse PO7 Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer 1) Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler 2) Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter 2) Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler ) Rebudsjettering: Investeringsbudsjettet er ettårig. Det betyr at ubrukte bevilgninger til investeringsprosjekter ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebudsjetteres av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. 2) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 115

116 Investeringsrammen i ØP er om lag 1,3 milliarder kr høyere enn i gjeldende økonomiplan Hovedårsaken til dette er at det foreslås 863 mill. kr i økte investeringsrammer på programområde 2 Videregående opplæring og 383 mill. kr på programområde 7 Samferdsel og transport. 7.2 Finansiering Tabell 8 Finansiering av investeringer - prosentvis fordeling Finansiering - prosentvis fordeling Budsjett Økonomiplan ØP-perioden Lån 23,0 46,7 60,7 55,8 57,9 55,3 Overført fra driftsbudsjettet 43,0 18,6 18,1 20,1 18,3 18,8 Bruk av fond 0,0 11,5 0,0 0,0 0,0 2,9 Mva-kompensasjon 34,0 23,2 21,1 24,1 23,8 23,1 Egenkapital 77,0 53,3 39,3 44,2 42,1 44,7 Tabellen viser utviklingen i den prosentvise fordelingen mellom lån og egenkapital i perioden. Gjennomsnittlig finansieres ca. 55 prosent av fylkeskommunens investeringer (ekskl. Oslopakke 3) i perioden med lån. Til sammenligning var låneandelen ca. 47 prosent i vedtatt ØP Andelen lånefinansiering er lavere i 2018 som følge av at 120 mill. kr fra infrastrukturfond finansierer deler av investeringene på samferdselsområdet. Egenkapitalandelen er gjennomsnittlig 22 prosent i perioden av investeringer (eksklusive midler Oslopakke 3) Lånegjeld Tabellen under viser utviklingen i fylkeskommunens (dvs. AFK og AFK eiendom FKF) lånegjeld i ØP-perioden ut i fra fylkesrådmannens forslag til investeringsrammer som omtales i kapitlene for de respektive programområdene. Ved utgangen av 2017 er fylkeskommunens lånegjeld beregnet til ca. 3,1 milliarder kr. Forslaget til finansiering av investeringer i økonomiplanen øker lånegjelden i 4-årsperioden med ca. 54 prosent til vel 4,8 milliarder kr. AFK eiendom FKF sin andel av lånegjelden utgjør i ØP-perioden i gjennomsnitt ca. 67 prosent. Tabell 9 Samlet lånegjeld Samlet lånegjeld Økonomiplan Bokført gjeld pr Nye låneopptak Avdrag 1) Sum ordinær gjeld Annen gjeld kommuner m.m. 2) Gjeld til långivere pr Årlig økning lånegjeld 10,0 % 14,3 % 8,5 % 13,1 % Herav lånegjeld hos AFK eiendom FKF Annen gjeld kommuner mm Gjeldbelastning i prosent av driftsinntekter 42,1 39,0 44,0 47,6 52,9 1) Avdrag vedrørende AFK eiendom FKF føres i AFK sitt investeringsbudsjett og finansieres her med overføring fra AFK eiendom FKF 2) Gjeldsbelastningen regnet i forhold til brutto driftsinntekter - konsernet AFK + FKF 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 116

117 Forslaget til økonomiplan innebærer at lånegjelden i 2021 utgjør ca. 53 prosent av driftsinntektene i AFK og AFK eiendom FKF, mot dagens ca. 42 prosent. Prognosen for fylkeskommunens lånegjeld pr. innbygger øker for øvrig med 43,5 prosent fra kr i 2017 til kr i Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fylkeskommunen finansierer sine investeringsutgifter ved opptak av større samlelån. Dette forutsetter opptak eller refinansiering av lån i størrelsesorden mill. kr. Låneporteføljen har økt vesentlig, og i vedtatt finansstrategi er rammen for størrelse på enkeltlån satt til 25 prosent av samlet lånevolum. For å ha mulighet til mellomfinansiering, og unngå opplåning på ugunstige tidspunkter i forhold til rentebetingelser, foreslås videreføring av fylkeskommunens ramme for trekkrettighet på 500 mill. kr i tilknytning til konsernkontoavtale hos fylkeskommunens hovedbankforbindelse Egenkapital I økonomiplanen foreslås det å bruke 850 mill. kr i egenkapital fra driftsbudsjettet. I tillegg brukes mill. kr i bompenger, 65 mill. kr av belønningsmidler og 120 mill. kr av infrastrukturfond. Egenkapitalfinansiering av netto investeringer (investeringer ekskl. Oslopakke 3) er 22 prosent for perioden Egenkapitalandelen av brutto investeringer (inkl. investeringer finansiert av Oslopakke 3) utgjør 26 prosent. Akershus fylkeskommune har i ØP vedtatt en norm på minimum 25 prosent egenkapitalfinansiering av brutto investeringer. I er det overført en egenkapitalandel på AFK eiendoms FKFs budsjett basert på fylkeskommunens egenkapitalandel. Dette utgjør i perioden samlet ca. 452 mill. kr. Kompensasjon for merverdiavgift Samlet mva-kompensasjon knyttet til investeringer i skolebygg og samferdsels-investeringer utgjør i fireårsperioden ca mill. kr. Herav utgjør 230 mill. kr mva-kompensasjon mottatt på OP3- investeringer. AFK eiendom sin andel av mva-kompensasjon er 490 mill. kr i perioden. I 2018 anslås ca. 242 mill. kr i mva-kompensasjon for investeringer hos AFK og AFK eiendom FKF samlet. Ca. 71 mill. kr av samlet kompensasjon i 2018 gjelder investeringer som gjennomføres av eiendomsforetaket. 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 117

118 7.3 Finansutgifter og finansinntekter Tabell 10 Finansutgifter og finansinntekter Finansutgifter og finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Sum renteutgifter Sum avdragsutgifter Sum rente- og avdragsutgifter Sum renteinntekter Netto finansutgifter AFK og AFK eiendom FKF Utbytte fra Akershus Energi (AE) Utbytte fra AFK eiendom FKF Netto finansutgifter inkl. utbytte fra AE Finansinntekter fra AFK eiendom FKF Netto finansutgifter inkl. ref. finansutg AFK eiendom FKF Tabellen over viser utviklingen i renteutgifter og renteinntekter, låneavdrag samt utbytte fra Akershus Energi. Dette utgjør fylkeskommunens netto finansinntekter/-utgifter i økonomiplanperioden. Tabellen viser: Rente- og avdragsutgiftene øker fra vel 232 mill. kr i 2017 (prognose regnskap) til ca. 373 mill. kr i 2021, dvs. med 141 mill. kr i fireårsperioden. Dette utgjør en økning på 60 prosent. Veksten i rente- og avdragsutgifter i forslag til ØP er høyere enn i ØP Dette skyldes noe lavere egenkapitalandel, høyere låneandel og noe høyere rentenivå. Fra øker renteinntektene med ca. 37,5 prosent som følge av noe økt renteprognose og bortfall av rentekompensasjonsordningen knyttet til transporttiltak fra og med Totalt sett øker netto finansutgifter med ca.125 mill. kr, dvs. 67 prosent fra 2017 til I perioden er årlig utbytte fra Akershus Energi anslått til 100 mill. kr, med unntak for 2020 der utbytteprognosen er på 90 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn et årlig utbytte fra AFK eiendom FKF på 1,8 mill. kr, som følge av effektiviseringstiltak som foretaket pålegges i perioden. Netto finansutgifter øker fra 303 mill. kr i 2017 til ca. 414 mill. kr 2021, dvs. ca. 36,5 prosent. Økt lånegjeld og bortfall av rentekompensasjon er hovedårsaken til dette Finansutgifter Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med ca. 141 mill. kr i løpet av ØP-perioden fra Andelen av fylkeskommunens driftsinntekter som går til å dekke renter og avdrag (rente- og avdragsbelastning) øker fra 3 prosent i 2017 til 4,3 prosent i I 2016 var landsgjennomsnittet for fylkeskommunene på 4,8 prosent. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av Akershus fylkeskommunes finansutgifter i : Gjennomsnittlig (flytende) rentenivå: 1,5 prosent i 2018, 1,7 prosent i 2019, 1,95 prosent i 2019, 2,1 prosent i 2020 og 2,8 prosent i Når det gjelder rentenivået i perioden, er Norges Bank sin styringsrente/rentebane fra siste rentemøte i september 2017 lagt til grunn. På toppen av styringsrenten, som pt. er 0,5 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 118

119 prosent, er det anslått et gjennomsnittlig risikopåslag i pengemarkedet (0,45 prosentpoeng) samt kredittpåslag på bankenes utlånsmarginer (0,5 prosentpoeng). Dette er usikre faktorer som har variert mye siste årene. Renter og avdrag på nye lån er beregnet for et halvt år det første året. Det forutsettes at nye låneopptak nedbetales over gjennomsnittlig 30 år. Utstyr som avskrives over 5 år og 10 år, er forutsatt finansiert med egenkapital. Dette innebærer at betalte avdrag har ligget høyere enn minimumsgrensen. Kommuneloven ( 50 nr. 7) fastsetter minste lovlige årlige avdragsstørrelse. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med, og gi uttrykk for, kapitalslitet (avskrivningene). Fylkeskommunens renteinntekter pr i dag er om lag like høye som fylkeskommunens renteutgifter. Dette skyldes at fylkeskommunen har renteinntekter på sin likviditet og mottar rentekompensasjon fra staten. Fylkeskommunen har derfor ikke i de nærmeste årene så stor økonomisk risiko knyttet til økt rentenivå. Risikoen vil imidlertid øke etter hvert som lånevolumet øker og rentekompensasjonen faller bort Finansinntekter Tabell 11 Finansinntekter Finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Rentekompensasjon for skoleanlegg Rentekompensasjon samferdsel Renter løpende likviditet Renteinntekter Galleriet AS Utbytte Akershus Energi AS og AFK eiendom FKF Sum finansinntekter Rentekompensasjon for skoleanlegg Akershus fylkeskommune har fått innvilget en låneramme på i alt 603 mill. kr som grunnlag for rentekompensasjon til skolebygg. Dette gir en anslått årlig rentekompensasjonsinntekt fra ca. 6,1 mill. kr i 2018 til ca. 7,2 mill. kr i Anslaget er beregnet i henhold til omtalte prognose for rentenivå, samt årlig avdragsnedtrappet grunnlag. Rentekompensasjon samferdsel I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å etablere en rentekompensasjons- ordning også for transporttiltak i fylkeskommunene med en ramme på 2 milliarder kr årlig. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier ikke videreføres med ny bevilgning/investeringsramme f.o.m Rentesatsen er også redusert fra 2 prosent til 1 prosent for den investeringsrammen som er gitt i årene Dette gir fylkeskommunen ca. 8 til 16 mill. kr i lavere inntekter enn forutsatt i økonomiplan Rentekompensasjon for transporttiltak er beregnet til ca. 13,4 mill. kr i 2018, økende til 22,9 mill. kr i Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker gjennomsnittlig ca. 28 prosent av fylkeskommunens samlede renteutgifter i økonomiplanperioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 119

120 Renter løpende likviditet Renteinntekter kontantbeholdning: På bakgrunn av de siste års likviditetsbeholdning, og prognoser er gjennomsnittlig kontantbeholdning vurdert til 1 milliard kr fra 2018 til Særlig skatteinngangen de siste årene har vært høyere enn ventet, slik at deler av regnskapsmessig mindreforbruk har blitt avsatt til disposisjonsfondet, og har hatt en positiv effekt på likviditetsbeholdningen. I tillegg er investeringer blitt forskjøvet ut i tid. Det er lagt til grunn en renteprognose for likviditet på 1,23 prosent i 2018, som inkluderer fylkeskommunens marginpåslag i henhold til ny bankavtale. I dagens marked er rentevilkår/marginpåslaget vesentlig lavere enn tidligere. Likviditetsutviklingen - og renteinntekter knyttet til den - er en usikker størrelse framover i økonomiplanperioden. Renteinntekter Galleriet AS Det er regnet med renteinntekter på 3,2 mill. kr i 2017 av lån til Galleriet AS på 132 mill. kr. Låneavtalen løper til Renteinntekter for årene reflekterer rentebetingelsen til Galleriet AS samt forventet rentebane. Betingelsene er 3 måneders NIBOR pluss marginpåslag på 1,5 prosent. Utbytte fra Akershus Energi AS og AFK eiendom FKF Det er i økonomiplanperioden lagt til grunn utbytte på 100 mill. kr i 2018, 2019 og 2021, dvs. 15 mill. kr mindre enn i I 2020 er prognosen på 90 mill. kr. Det vises for øvrig til kommentarer i kapittel 15 Akershus Energi. I tillegg budsjetteres det med et utbytte fra AFK eiendom FKF på 1,8 mill. 7.4 Fond Fylkeskommunens disposisjonsfond består av reservefond (tidligere kalt disposisjonsfond), klimaog miljøfond, pensjonspremiefond, premieavviksfond og infrastrukturfond for samferdsel. Dette er fond som fylkeskommunen kan disponere fritt, med unntak av reservefondet har fylkestinget fattet vedtak om hvilke formål de øvrige fondene skal brukes til, slik at de i realiteten ikke er fritt disponible. Disse fondene vil imidlertid kunne benyttes hvis fylkeskommunen får økonomiske problemer. De bundne fondene til samferdsel må brukes til samferdselsformål, og er også unndratt fra å måtte benyttes hvis fylkeskommunen får økonomiske problemer. 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 120

121 Tabell 12 Fondsoversikt Fondsoversikt Reservefond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Klima og miljøfond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Pensjonspremiefond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Premieavviksfond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Disposisjonsfond (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Infrastrukturfond samferdsel - investering Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Bundne fond (UB) Investeringsfond - ubundet Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Investeringsfond - ubundet (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 121

122 Reservefond Dette er fylkeskommunens reelle reserve som kan brukes ved inntektssvikt eller til å finansiere uforutsette utgifter. Etter vedtatt avsetning og bruk av fond i 2017 og tidligere (inklusive forslag til avsetninger i tertialrapport 2 i 2017), er saldo på fondet beregnet til 310,7 mill. kr ved utgangen av Fondets størrelse utgjør ca. 4,2 prosent av driftsinntektene i I ØP-perioden ligger nivået på gjennomsnittlig ca. 3,5 prosent. Fylkesrådmannen mener at reservefondet ideelt sett bør utgjøre minimum 4 prosent av inntektene. Det er foreslått bruk av reservefondet til følgende formål i ØP-perioden : 1,5 mill. kr til elev- og mobbeombud samlet i 2018 og 2019 (videreført fra 2017). 10 mill. kr i 2018 i prosjektmidler til utredninger etc. i forbindelse med regionreformen og øvrige prosjekter på programområde 1. 5,95 mill. kr i 2018 til oppreisningsordningen for barnevern. 10,5 mill. kr til miljøfond i Fra 2019 er dette forutsatt finansiert fra driftsbudsjettet. 4 mill. kr til finansiering av prosjekter innenfor arkiv i perioden 2018 til Klima- og miljøfond Ved utgangen av 2017 er ca. 20,2 mill. kr disponibelt på fondet. Det foreslås dessuten avsatt ytterligere 40,5 mill. kr i ØP-perioden, 10,5 mill. kr i 2018 og 10 mill. kr årlig i 2019, 2020 og Pensjonspremiefond Ved utgangen av 2017 er det 39,5 mill. kr på pensjonspremiefondet. Fondet er bygget opp ved at innbetalte pensjonspremier er blitt lavere enn budsjettert, og er en buffer mot uforutsette svingninger i pensjonspremien. Det foreslås å bruke hele fondet til å finansiere pensjonsutgifter i Det vises til omtale i kapittel 14 Sektoruavhengige inntekter og utgifter. Premieavviksfond Fylkestinget har vedtatt at premieavvik og amortisering av premieavvik skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via premieavviksfondet. Midlene i fondet reserveres til budsjett- og regnskapsmessige føringer for at pensjonskostnaden skal utjevnes mellom år. Over tid skal fondet gå i balanse. Ved inngangen til 2018 vil premieavviksfondet være på ca. 392,9 mill. kr. Så langt dette er kjent er avsetninger og bruk av fondet vist i tabellen. Tallene for premieavvik og amortisering av dette er imidlertid svært usikre, og endelige tall vil ikke være kjent før regnskap for 2017 avlegges. Det vises til omtale i kapittel 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold Vedlikeholdsfondet for samferdselsinfrastruktur har til hensikt å sikre økonomi til å drifte og vedlikeholde kollektivinfrastruktur og rullende materiell, slik at verdiene ivaretas. Av regnskapsmessige årsaker er vedlikeholdsfondet delt i et bundet og et ubundet fond. Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2, «75- øringen», som var et prispåslag på kollektivbillettene som varte fram til 1. november Fondet bygges videre opp ved å avsette renteinntekter fra et utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. I og med at utlånet er finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2, som av staten var bundet til samferdselsformål, betraktes også rentene fra fondet som bundet. Forventet avsetning fra 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 122

123 renteinntekter i 2018 er ca. 1,8 mill. kr. Fremtidige avsetninger er begrunnet i renteestimater fra Norges Bank. Saldo på fondet ved utgangen av 2017 vil være ca. 43,4 mill. kr. Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp ved at prispåslaget fra Oslopakke 2 ble videreført i forbindelse med FT-vedtak 78/12, og prispåslaget skulle avsettes til dette fondet. Det budsjetteres med en årlig avsetning på 35,5 mill. kr. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på ca. 153 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt å bruke anslagsvis 16 mill. kr av fondet til å dekke skattekostnader i forbindelse med at Kjul Bussanlegg AS og Leiraveien Bussanlegg AS er vedtatt oppløst og eierskapet overført til fylkeskommunen. Fylkestinget har også vedtatt å bruke 120 mill. kr midler fra fondet til finansiering av fylkesveier i Infrastrukturfond samferdsel investering Bundet investeringsfond for samferdselsinfrastruktur har til hensikt å sikre økonomi til utvikle kollektivinfrastruktur. Fondet bygges opp av avdragsinntekter på utlånet til Oslo Vognelskap AS. Utlånet ble finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2. Avdragene er på 8 mill. kr pr. år som avsettes til fondet. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på 56 mill. kr. Ubundet investeringsfond Til ubundet investeringsfond ble det i 2017 avsatt 15 mill. kr i 2. tertialrapport på grunn av høyere utbytte enn budsjettert fra Akershus Energi. Tidligere midler på ubundet investeringsfond var ved inngangen til 2017 brukt opp. Midlene kan kun brukes til finansiering av investeringer. Det vises for øvrig til detaljert oversikt over fond i vedlegg 1E. 68 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 123

124 8 Utdanning og kompetanse 8.1 Mål i økonomiplanen Akershus fylkeskommune vil i ØP-perioden fortsette innsatsen for å nå målet om 87 prosent fullført og bestått i Dette gjøres bl.a. gjennom tre strategiske hovedmål. Flest mulige elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden KOSTRA-analyse For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles «Økonomisk belasting ved å drive videregående opplæring». Dette er et nøkkeltall som viser nettoutgiften pr. elev pr. skolefylke, uavhengig av hvor eleven har sin bostedsadresse. Tabell 13 Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Akershus ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder enhetskostnaden for studieforberedende utdanningsprogram, med en kostnad på kr i Landsgjennomsnittet er på kr Østfold har lavere enhetskostnader enn Akershus. Tabell 14 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogrammer pr. elev Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogram pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). For yrkesfaglige utdanningsprogram ligger Akershus over landsgjennomsnittet med en kostnad på kr Akershus har hatt en nedgang nå det gjelder kostnader til yrkesfag fra 2015, men det har de fylkene vi sammenligner oss med også. Vi ser at Akershus ligger noe høyt på enkelte 69 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 124

125 utdanningsprogram innen yrkesfag, og at det er stor variasjon i kostnadene pr. elev mellom forskjellige skoler som tilbyr samme utdanningsprogram. Tabell 15 Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Elever pr. lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Akershus 9,1 9,0 9,0 8,9 Buskerud 8,8 8,6 8,3 8,7 Østfold 9,1 8,9 8,6 8,8 Landet uten Oslo 8,7 8,6 8,5 8,5 Kilde: KOSTRA Antall elever pr. lærerårsverk kan gi en indikasjon på forskjeller i organisering av studietilbudene. Tabellen viser at Akershus har litt flere elever pr. lærerårsverk enn Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet. Akershus har også en større andel studieforberedende utdanningsprogram med flere elever pr. lærerårsverk enn øvrige fylkeskommuner. Når det gjelder utgifter til skolelokaler og internater pr. elev, ligger Akershus lavere enn landsgjennomsnittet, og utgiftene har gått ned fra KOSTRA-tallene viser at Østfold har gjennomsnittlig flere elever pr. skole enn det Akershus har. Dette kan være en mulig årsak til forskjellene mellom fylkene. Tabell 16 Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 70 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 125

126 8.3 Driftsbudsjett Tabell 17 Driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 126

127 Tabell 18 Endringer i driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Omstillings- og effektiviseringstiltak 2A Videregående skoler B Utstyr og inventar videregående skoler og teoriopplæring lærlinger I Yrkesfagløftet - prosjektmidler J Skoleutvikling F, 2H, 2G Øvrige virksomheter Sum omstilling og effektivisering Tekniske endringer og funksjonsendringer 2A Endring pensjonspremie - Statens pensjonskasse I Tilskudd lærebedrifter A Økt reserve Sum tekniske endringer og funksjonsendringer Nye tiltak 2A Prognose for endret elevtall B Leieutg. paviljonger, strøm/komm. avg. Jessheim videregående skole C Økte kostnader gjesteelever barnevernsinstitusjoner K Elev-PC - flere elever I Lærlingtilskudd og flere lærlinger Sum nye tiltak Netto budsjettramme - Utdanning og kompetanse Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Prioriteringer Det foreslås en driftsramme på 4 181,7 mill. kr for utdanningssektoren i 2018, dvs. en realøkning på 31,4 mill. kr fra Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med elevplasser i skoleåret Forventet antall elevplasser i 2030 er på Allerede i 2020 vil det være behov for ca nye elevplasser, og fra 2021 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Utbyggingene som følge av elevtallsveksten medfører store investeringer. Foreløpige kostnadsanslag er på 5 milliarder kr. I ØP-perioden foreslås 2,1 milliarder kr til investeringer i nye skolebygg som følge av elevtallsveksten og utbygging av eksisterende skolebygg. De videregående skolene kompenseres for elevtallsveksten i 4-årsperioden. Som følge av ny prognose for elevtall for perioden økes budsjettet med 5,4 mill. kr i 2019, 5,9 mill. kr i 2020 og 42,5 mill. kr i Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 24,8 mill. kr. som følge av høyere tilskuddssatser til lærebedrifter og flere lærlinger. Statens pensjonskasse har økt pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) med 6 mill. kr i 2018, og budsjettet er oppjustert som følge av dette. 72 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 127

128 Budsjettet for leieutgifter er økt med 19 mill. kr som følge av økt behov for leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter ved skolene. Driftsbudsjettet reduseres med 12,2 mill. kr i Fylkesrådmannen mener denne reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Driftsbudsjettet til de videregående skolene reduseres med 7,4 mill. inklusiv midler til utstyr, Forsøks- og utviklingsarbeid reduseres med 4,2 mill. kr og folkehøgskoler, veiledningssentra og opplæring i sosialmedisinske institusjoner reduseres totalt med kr Fra og med 2019 er det lagt inn en ytterligere innsparing på 9,8 mill. kr da det er lagt inn helårsvirkning av innsparingen ved de videregående skolene. Akershus fylkeskommune har økte kostnader til gjesteelever i barnevernsinstitusjoner og styrker budsjettet med 1 mill. kr i Det er behov for økt budsjettramme på 1,1 mil. kr når det gjelder PC-ordningen for elever fordi flere elever velger å bruke ordningen med kjøp av subsidiert datamaskin Videregående skoler (2A) Det foreslås en netto budsjettramme på mill. kr til de videregående skolene for Dette er en realnedgang på 6,7 mill. kr fra De videregående skolene tildeles budsjettramme beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell basert på antall grupper og elevtall, foruten skoleanleggets kvadratmetertall. I tillegg kommer budsjettmidler til husleie til eiendomsforetaket og særskilte aktiviteter ved enkelte skoler som ikke fanges opp av budsjettmodellen. Budsjettet er i 2019 økt med 5,4 mill. kr. når det gjelder elevplasser, da prognosen viser at det er behov for flere elevplasser enn budsjettert i ØP Budsjettet er økt med 5,9 mill. kr i Fra og med 2021 viser prognosen at elevtallet øker betydelig, og det er lagt inn en økning i rammen på 42,5 mill. kr. Budsjettene til skolene reduseres med 0,2 prosent av netto budsjettramme i 2018, som utgjør 6,7 mill. kr for de videregående skolene. For 2019 utgjør reduksjonen 16,5 mill. kr tilsvarende 0,5 prosent. Reduksjonen gjøres dels gjennom en lik prosentvis fordeling på alle skoler. I tillegg må de skolene som i FT-sak 58/17 Kostra-analyser av videregående opplæring viste at de hadde høye kostnader på utdanningsprogrammene, ta en større del av reduksjonen. Pensjonspremien (arbeidsgiverandelen) for pedagogisk personale i Statens pensjonskasse er økt med 6 mill. kr fra 2017 til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 128

129 Elevtallsprognoser Tabell 19 Elevplasser og tallgrunnlag Elevplasser og elevgrunnlag Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,1 1,8 2,4 1,1 1,7 1,2 2,5 Akkumulert økning i prosent 0,1 2,0 4,4 5,6 7,5 8,8 11,5 Elevgrunnlag (3 årskull) Akershus fylkeskommune utarbeidet i 2016 en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne er benyttet for å anslå behovet for elevplasser framover. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år Dekningsgraden er differensiert på region og trinn, men er i snitt 95,0 prosent Oppfyllingsgraden er differensiert på region og trinn, men er i snitt 93,4 prosent Dekningsgrad er forholdet mellom antall inntatte elever ved skolestart og elevgrunnlaget i prosent. Oppfylling er forholdet mellom inntatte elever ved skolestart og antall elevplasser ved skolestart i prosent. I økonomiplanperioden er det behov for flere elevplasser. Etter skoleåret øker det beregnede behovet for elevplasser betydelig. Fram til skoleåret er veksten plasser, og med ytterligere sterk økning fram mot Det er stor usikkerhet rundt prognosene for framtidens behov for elevplasser, både knyttet til befolkningsframskrivinger og fordi dekningsgrad og oppfyllingsgrad varierer fra år til år. Opplæringstilbudet for det enkelte skoleår legges fram som egen politisk sak hvert år. I saken redegjøres det for at det blir tilstrekkelig antall elevplasser på det enkelte utdanningsprogram og trinn ut fra hvordan elevene antas å søke om skoleplass. I følge stortingsvedtaket i juni skal kommunene Asker, Røyken og Hurum slå seg sammen. Det samme skal kommunene Aurskog-Høland og Rømskog. Dette er det ikke tatt hensyn til i elevtallsprognosen. Det vises for øvrig til omtale av investeringsprosjektene på programområde 2 Utdanning og kompetanse senere i kapitlet Sentrale avsetninger opplæring (2B) Programkategorien har en netto ramme på 179,1 mill. kr. i Det er en realøkning på 58 mill. kr som i hovedsak skyldes leie av brakker i forbindelse med rehabiliterings-prosjekter ved skolene og leieutgifter ved nye Jessheim videregående skole. 74 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 129

130 Tabell 20 Sentrale avsetninger Sentrale avsetninger Leieavtaler eksterne Nye leieavtaler og prisjustering gamle Utstyr til videregående opplæring Spesialundervisning Teoriopplæring for lærlinger Sum Leie av skolebygg Leie av skolebygg omfatter i hovedsak leie av idrettsanlegg, leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekt ved skolene, leie av Jessheim videregående skole, Drømtorp videregående skole og Holmen skole. OPS-avtale med Veidekke Entrepenør AS om å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde ny Jessheim videregående skole innebærer leiekostnad inkl. FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) strøm og kommunale avgifter på 83,8 mill. kr. Det avsettes 3,2 mill. kr årlig til dekning av nye leieavtaler og prisjustering av gamle. Midler til utstyr til de videregående skolene budsjetteres med 7,9 mill. kr i Dette øker til 11,5 mill. kr fra Sentrale avsetninger omfatter tiltak slik som vist i tabell, som skal iverksettes av de videregående skolene i løpet av budsjettåret. Budsjettbeløpene er ikke fordelt konkret på skoler, siden det er knyttet usikkerhet til hvilke skoler som skal stå for iverksetting og hvilket omfang aktiviteten skal ha på de ulike skolene. Budsjettmidlene blir regulert til skolene basert på vedtak og fullmakter til administrasjonen Gjesteelever (2C) Det foreslås en netto budsjettramme på 19,7 mill. kr, som er en realøkning på 1 mill. kr sammenlignet med Gjesteelever er elever hjemmehørende i Akershus som går på skole i andre fylker. Elever med rett til opplæring i et tegnspråklig miljø på en knutepunktskole dekkes også av gjesteelevordningen. Knutepunktskoler er ordinære fylkeskommunale videregående skoler som har tilrettelagte opplæringstilbud for døve og sterkt tunghørte elever. Akershuselever på landsdekkende tilbud regnes som gjesteelever i fylkeskommunens budsjett. Kostnader til spesialundervisning for elever ved private skoler inngår også i denne budsjettposten. Kostnadene til gjesteelever begrenses i noen grad av at det er satt svært strenge krav til å få innvilget søknad om å bli prioritert gjesteelev på pedagogisk og/eller sosialt grunnlag i et annet fylke Opplæring i fengsel (2E) Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. Det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. 75 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 130

131 Fylkeskommunen har ingen netto driftsutgifter i forbindelse med opplæring innenfor kriminalomsorgen, da dette finansieres i sin helhet ved et statlig øremerket tilskudd på 20,9 mill. kr. Opplæring innen kriminalomsorgen i fylkeskommunen omfatter 50 opplæringsplasser ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt i regi av Rud videregående skole, og til sammen 93 opplæringsplasser ved Ullersmo fengsel med underavdelingene Kroksrud og ungdomsenheten øst i regi av Jessheim videregående skole. Opplæringsplassene er fordelt på deltid/heltid og det gis opplæring både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå, samt kurs, og tilrettelegging for høyere utdanning. Omfanget av opplæring innen kriminalomsorgen justeres etter tildeling gitt av staten ved Fylkesmannen i Hordaland. Ved Norgerhaven fengsel i Nederland, hvor Norge leier soningsplasser, er Akershus fylkeskommune ansvarlig for formell dokumentasjon av kurs og arbeidsdrift. For kommende ØPperiode vil det også bli gitt opplæring i noen fag etter norsk læreplan til innsatte i Norgerhaven. Det er etablert et formelt samarbeid med Oslo kommune om opplæring for tidligere innsatte i et tilbakeføringssenter. Dette sikrer at beboere fra Akershus som har behov for opplæring utenfor murene får dette i tilpassede omgivelser Folkehøgskoler (2F) Det foreslås en netto budsjettramme på 27,2 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøgskole og Romerike folkehøgskole. Skolene har allsidige kreative profiler innenfor teater og musikk med mål om å være allmenndannende og bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Follo folkehøgskole har 105 elev-/internatplasser. Skolen tilbyr syv linjer; Personlig trener, Hiphop, Dans, Film, Musikal, Vokal og Band. Romerike folkehøgskole har 108 elev-/internatplasser. Skolen gir opplæring innen fagområdene musikk, teater og praktisk-estetiske fag (kostyme, teatersminke, scenografi, lysdesign, lydteknikk). Det er en stor oversøkning til de to folkehøgskolene, som begge rekrutterer elever fra hele landet. Det fylkeskommunale tilskuddet for 2018 på 13,6 mill. kr er medberegnet husleieutgifter til eiendomsforetaket, som utgjør ca. 22,9 mill. kr. Skolenes inntekter, som omfatter 60 prosent av budsjettet, er hovedsakelig tilskudd fra staten og elevbetaling for kost og losji Opplæring i sosialmedisinske institusjoner (2G) Det foreslås en netto budsjettramme på 18,2 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Dette gjelder opplæringen ved Solberg skole. I tillegg til dette brukes det 89,6 mill. kr. til samme formålet som en del av rammen til «2A Videregående opplæring». Det gjelder opplæring som Holmen, Vestby, Nesodden, Skedsmo, Lørenskog, Lillestrøm og Jessheim videregående skoler har ansvaret for. Fylkeskommunen har opplæringsansvar for alle som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus. Ivaretakelsen av dette ansvaret er i Akershus lagt til ulike fylkeskommunale skoler. 76 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 131

132 Elevene som er innenfor aktuell alder og innskrevet i barneverns- eller helseinstitusjoner, går på videregående skoler i fylket. Til elever i grunnskolealder kjøpes det for de fleste av disse elevene skoleplasser i kommunale skoler etter nærskoleprinsippet. Til et fåtall elever i grunnskolealder gis det, etter nærmere vurdering, tilbud ved fylkeskommunens grunnskoleavdelinger Veiledningssentre (2H) Det foreslås en netto budsjettramme på 78,6 mill. kr som er en realnedgang på 0,5 prosent sammenlignet med Veiledningssentrene er kompetansesenter med en bred oppgaveportefølje der hovedtyngden av oppgaver er lovpålagt. Pedagogisk psykologisk tjenestes hovedoppgave er etter opplæringsloven utredninger og sakkyndige vurderinger. I tillegg skal tjenesten yte hjelp til skolene i kompetanseutvikling. Tjenesten er med på å legge til rette og ivareta rettighetene for elever med særskilte behov og å sikre kvalitet i opplæringen. Der det er aktuelt, oppretter tjenesten tverrfaglig samarbeid med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingstjenesten er en lovpålagt tjeneste etter opplæringsloven. Tjenesten har ca ungdommer i sin målgruppe. Omfang av ungdom i målgruppen er relativt stabilt og arbeidet med disse omfatter bl.a. veiledning og oppfølging etter tiltak er iverksatt. Oppfølgingstjenesten samarbeider bl.a. med kommuner, NAV og de videregående skolene for å få ungdom i aktivitet. I Akershus er det veiledningssentrene som ivaretar oppgavene med å veilede søkere til videregående opplæring for voksne. De siste årene har antall søkere til videregående opplæring for voksne økt markant, fra søkere i 2013 til søkere i 2016, og det er ingenting som tyder på antallet blir lavere i nær fremtid. Fra og med har de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, også rett til videregående opplæring for voksne. Med et redusert driftsbudsjett er det rimelig å anta at dette vil medføre utfordringer for veiledningssentrene, med tanke på kvalitetsmessig veiledning av søkere til videregående opplæring for voksne. Karrieretjenesten er en ikke-lovpålagt tjeneste som tilbys ved fylkets tre veiledningssentre. AFK har 16 ansatte i tjenesten. I 2016 har karrieretjenesten hatt individuelle karriereveiledningssamtaler, 106 gruppeveiledningssamtaler med til sammen omtrent deltakere. I praksis betyr det at omtrent personer har hatt kontakt med karrieretjenesten i Prognosene for 2017 viser en økning på 30 prosent Fagopplæring (2I) Det foreslås en netto ramme på 263,9 mill. kr i 2018, som er en realøkning på 24,8 mill.kr. Det budsjetteres med 222,8 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i Budsjett til lærlingtilskudd er avhengig av en rekke forhold; inntaket av søkere til opplæring i bedrift, antall avgangselever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og konjunkturer i ulike bransjer er viktige faktorer. Økt budsjett for 2017 skyldes betydelig økning i tilskuddssatsene til lærebedrifter i løpet av perioden I tillegg kommer økt antall lærlinger. Det budsjetteres med at denne økningen vil vedvare også i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 132

133 Tabell 21 Yrkesfaglig utdanning Yrkesfaglig utdanning Søkning avgangselever fra Vg Antall Vg2-elever Andel elever som har (%): Søkt lære 41,0 43,5 45,9 46,9 45,9 Søkt påbygging, studiekompetanse 31,6 31,6 30,6 26,4 30,3 Søkt annet 14,7 14,2 14,4 17,7 16,2 Ikke søkt 12,8 10,7 8,9 8,8 7,6 Tabellen over viser avgangselever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Antallet elever holder seg stabilt. Søkning til lære har vist en økende tendens de siste årene, men fra har veksten flatet ut. Søkning til påbygging har vært stabilt synkende, med unntak av , hvor søkningen gikk ned med over 4 prosent, samtidig som søkning til yrkesfag gikk 1 prosent opp. Tabellen nedenfor viser antallet nye lærlinger pr. år. Tallene omfatter lærlinger i eget fylke, gjestelærlinger og lærlinger fra Akershus i andre fylker. Antallet lærlinger i alle kategorier har vist en økende tendens de siste årene. Flere lærlinger fra Akershus får seg læreplass i andre fylker, samtidig som antallet gjestelærlinger og lærlinger fra eget fylke øker. Denne veksten gjenspeiles i antallet løpende kontrakter ved årets slutt. I 2016 var det drøye 11 prosent flere løpende kontrakter i Akershus enn i Tabell 22 Lærlinger pr. år Lærlinger pr. år Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater i Akershus. Fra 2012 til 2016 har antallet fagprøver økt med 8,6 prosent. Størst økning er det for praksiskandidater, som fra 2012 til 2016 økte med 22,4 prosent. Denne utviklingen vil sannsynligvis vedvare, og det budsjetteres med økte kostnader knyttet til prøveavvikling. Tabell 23 Fag-/svenne-/kompetanseprøve Fag-/svenne-/kompetanseprøve Lærling / lærekandidat Praksiskandidat Totalt Yrkesfagløftet En av hovedutfordringene innen fag- og yrkesopplæringen er å øke rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning, og øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse. 78 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 133

134 Strategiplan for yrkesfagløftet for Akershus fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget Den ivaretar målsetningen i den nye samfunnskontrakten, og danner grunnlag for prioriteringer i arbeidet om å nå nasjonale mål og føringer for yrkesfag. I 2016 signerte partene i arbeidslivet og staten en ny samfunnskontrakt, med mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Styrking av tiltak som skal ivareta god oppfølging av lærlingene i Akershus fylkeskommune videreføres. Prosjektet Samarbeid skole-arbeidsliv har lærlingkoordinatorer som følger opp elever ved overgang til læreplass og første delen av læretiden. Opplæringskontorene som er en del av dette prosjektet stiller med læreplassgaranti. Forsterket opplæring Siden 2014 har Akershus fylkeskommune prøvd ut ulike modeller under paraplyen forsterket formidling. Det som videreføres er «Læreplasskurs» og tverrfaglig alternativ Vg3 i skole for kandidater som ikke får læreplass. Det er fire skoler i fylket som har ansvar for gjennomføringen av tiltakene som tilbys alle søkere i fylket som ikke har fått læreplass. De samme fire skolene har også et såkalt kullansvar som innebærer å jobbe med ungdom som har falt ut av opplæring eller arbeidsliv og få disse tilbake i arbeid eller opplæring i samarbeid med NAV og oppfølgingstjenesten. Veiledningssentrene og avgiverskolene i fylket har fått et større ansvar for å følge opp elevene inn mot avslutningen av yrkesfaglig Vg2 med mål om å bistå flere i å få læreplass. Dette er en satsing som vil fortsette. Kompetanseheving Kompetanseheving tilbys faglige leder og instruktører. Målet er at alle som har lærlinger skal gjennomføre kurs og slik heve kvaliteten i opplæringen i bedriftene. Grunnleggende kurs har bl.a. fokus på lærlingenes læringsmiljø der mobbing er tema. Påbyggingskurset omhandler veiledningskompetanse og vurdering av lærlingen. Det forventes en økning av faglige ledere som deltar på kurs. Fylkeskommunen har ansvar for oppnevning, godkjenning og kvalitetssikring av prøvenemndene. Akershus har ca. 550 nemndsmedlemmer fordelt på 100 ulike lærefag. Rekruttering, økt kompetanse og gode kvalitetssikringssystemer i prøvenemndsarbeidet er en prioritert oppgave. Prøvenemndsmedlemmer må delta på obligatorisk kurs Forsøks- og utviklingsarbeid (2J) Det foreslås en netto budsjettramme på 37,6 mill. kr. Dette utgjør en realnedgang på 2,4 mill. kr sammenlignet med 2017, som skyldes at enkelte utviklingsaktiviteter går over i drift, i tillegg til at fylkeskommunen har mål om å få styrket ekstern finansiering. Reduksjonene vedrører hovedsakelig lokal kompetanseutvikling (1,5 mill. kr), grunnskolenettverk (0,27 mill. kr) og reservepost (1,1 mill. kr). Utover netto budsjettramme beregnes statlig tilskudd på 25,1 mill. kr. 79 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 134

135 Tabell 24 FOU og kompetanseutvikling 2018 FoU og kompetanseutvikling 2018 (tall i 1000 kr) Fylkeskommunale midler Statlige midler Forsøks- og utviklingsarbeid Elevoppfølging. Tidlig og forsterket innsats Vurdering Karrieretjeneste Ungt entrepenørskap Internasjonalisering Videreutvikling av Akershusskolen Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning Fagnettverk Lederopplæring Veiledning av nye lærere Elevrådsarbeid Tidlig innsats gjennom systematisk arbeid med identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) og nye innfallsvinkler til læring (tidligere Ny GIV) videreutvikles i satsingen Den gode akershusopplæringen. Spesielt er det vektlagt å ha gode systemer for elevoppfølging både i overgangene i videregående skole og mellom grunnskole og videregående skole. Det samme gjelder forsterket innsats overfor ungdom som står uten skole eller arbeid. Dette gjøres særlig gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV i prosjekt Kullansvar. Utprøving av alternative modeller vg3 påbygg Akershus fylkeskommune deltar i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller for elever i yrkesfaglige studieprogram. I tillegg har skolene siden skoleåret gjennomført målrettede tiltak for å øke andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygging. Skoleeier har delfinansiert denne satsingen gjennom midler fra FoU-budsjettet. Fra skoleåret må skolene selv dekke samlede kostnader ved tiltakene innenfor egen budsjettramme. Vurderingspraksis Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læring. Skoleledelsen er avgjørende for utviklingen av god vurderingspraksis. Akershus fylkeskommune etablerte derfor i 2015 en ordning med rektornettverk om vurdering for læring. Formålet er å styrke god vurderingspraksis, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble evaluert våren 2016, og bestemt videreført. Behov for videreutvikling og videreføring av ordningen vil vurderes på nytt i Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus ved de videregående skolene Lavterskeltilbud tilbys i alle regioner, på henholdsvis Lillestrøm, Nesbru og Ski videregående skoler. Opplæringen skjer 1:1 eller i små grupper. Tilbudet utvikles i tett samarbeid med de resterende skolene i regionene. Årlig kostnadsramme for alle tre tilbudene er totalt 5 mill. kr. 80 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 135

136 Internasjonalisering Det jobbes systematisk med at flere elever, lærlinger, lærere, instruktører, bedrifter og skoler deltar i internasjonale prosjekter. Bruk av ekstern finansiering for å gjennomføre prosjekter skal styrkes, spesielt gjennom EUs utdanningsprogram Erasmus +. Det er identifisert fire satsingsområder: Sikre at alle elever og lærlinger har tilgang til internasjonal kunnskap i løpet av sin utdanning Styrke tilgang til relevante samarbeidspartnere Styrke muligheter for ansattmobilitet og faglig samarbeid Styrke kompetansebygging og samarbeid Kompetanseutvikling Skoleeiers kompetansetiltak omfatter lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og virksomhetsledere. Slike tiltak er viktige i arbeidet med å styrke elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Yrkesfaglærere vil bli prioritert i tråd med øvrig satsing på å styrke yrkesfagene og redusere frafallet i videregående opplæring. Volum, innhold og form i kompetansetiltak avstemmes mot statlige tildelinger og fylkeskommunale føringer og behov IKT i opplæringen (2K) Det foreslås en netto budsjettramme på 25 mill. kr, som er en realøkning på 1,1 mill. kr fra PC-ordning for elevene Tabell 25 Kostnader ved PC-ordningen Kostnader ved PC-ordningen (eks. mva) (tall i kr) Innkjøp elev-pc / Mac Utlånsutstyr til de som ikke kan kjøre alle program på egen PC / Mac Utlåns-PCer Øvrige driftsutgifter Egenandeler avbetaling Vg2 og Vg Fylkeskommunens totale kostnad Elevene må selv kjøpe seg en bærbar datamaskin. Fylkeskommunen subsidierer fire modeller, inkludert en PC som er priset slik at den oppfyller «gratisprinsippet» i videregående skole. Fylkeskommunens kostnader avhenger av prisene vi får på datamaskiner samt hvor mange elever som velger å kjøpe subsidiert datamaskin. Det siste året har det vært en økning i både i prisene og antallet som benytter seg av tilbudet. Det er også budsjettert med midler til utlånsutstyr på skolene. Dette utstyret brukes til å tilrettelegge for at elevene får den opplæringen de skal ha uavhengig av hvilken datamaskin de har. Digitale læremidler og Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interkommunalt samarbeid, som gir fri tilgang til digitale læremidler til bruk i videregående opplæring. Den enkelte fylkeskommunes bidrag til samarbeidet er utledet på bakgrunn av elevtall i videregående skoler. For Akershus fylkeskommune gir dette en totalkostnad på 10,1 mill. kr for AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 136

137 Skoleadministrative systemer (SAS) Innføringen av nytt SAS har blitt ytterligere forsinket, og som følge av forsinkelsene i leveranseprosjektet medfører det at AFK ikke vil betale lisenskostnader for nytt SAS i Ved innføringen av nytt SAS i 2019 vil det påløpe årlige utgifter til drift og vedlikehold, samt utviklingskostnader til systemet. Dette vil utgjøre 6,2 mill. kr fra Ved å ta i bruk nytt SAS i 2019, vil man trolig få en dobbel lisenskostnad i Det er satt av midler til dette i tidligere budsjetter Andre formål i opplæringen (2L) Det foreslås en netto budsjettramme på 29,7 mill. kr. Andre formål er fellesutgifter som omhandler alle områder innen videregående opplæring. Arbeidsgiverandelen til avtalefestet pensjon er budsjettert med 6,1 mill. kr for personale som er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Yrkesskade-forsikring for ansatte og ulykkesforsikring for elever er budsjettert med 5 mill. kr. Kopieringsavtaler er budsjettert med 4,8 mill. kr og lønnstilskudd til lærlinger i egne virksomheter med 10,3 mill. kr. I tillegg er det noe fellesutgifter til juridisk kompetanse, tilskudd til elevorganisasjonen o.a. Tilskudd til private videregående skoler er budsjettert med 1 mill. kr for årene Fagskoler (2M) Det foreslås en netto budsjettramme på 8,2 mill. kr. Det er ingen realendring fra Etableringen av Fagskolen Oslo Akershus (2014) innebærer at fagarbeidere i Oslo og Akershusregionen har tilgang til en rekke utdanninger både sentralt i Oslo og regionalt i Akershus. Akershus fylkeskommune overfører ressurser til Fagskolen Oslo Akershus for å finansiere studieplasser samt tilskudd til den interne driften av skolen. Fylkeskommunale fagskoletilbud lokalisert i Akershus er innenfor tekniske fag, landbruk, helse- og oppvekst samt fagskoleutdanning i veiledning. Skoleåret gjennomføres 20 klasser, mens det for dimensjoneres for ytterligere to nye tilbud. I tillegg gis det tilskudd til fem private tilbydere innen helsefag. Fagskoleutdanningene i Akershus gjennomføres på deltid. Tilskuddet over statsbudsjettet vil derfor sannsynligvis bli høyere enn 2017-nivå fordi Akershus fylkeskommune skal ha et større ansvar. I statsbudsjettet er det foreslått en endring når det gjelder tilskuddsordningen til fagskoler. Tilskuddet vil bli gitt som et grunntilskudd pr studieplass og et resultatbasert tilskudd ut fra avlagte fagskolepoeng. Tilskuddet går til den fylkeskommunen som har det faglige ansvaret for utdanningen uavhengig hvor fagskolestudenten bor. Tilskuddsordningen vil trolig slå positivt ut for Akershus, men dette er usikkert og fylkesrådmannen vil derfor komme tilbake til dette Voksenopplæring (2N) Det foreslås en netto budsjettramme på 1,6 mill. kr. Det er i tillegg midler til samme formålet under programkategori 2A videregående skoler på 45 mill. kr Eksamen og dokumentasjon (2O) Det foreslås en netto budsjettramme 8,9 mill. kr, som er tilsvarende budsjettrammen for AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 137

138 Eksamenskontoret forsetter arbeidet med kvalitetsheving av lokalt gitt eksamen og vurdering i form av fagmøter og sensorskolering. Dette vil bl.a. være med på å øke kvaliteten på de lokalt gitte eksamensoppgavene og kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon og klagebehandling. Eksamen for privatister og praksiskandidater avvikles ved seks videregående skoler som i tillegg er utpekt som privatistskoler av fylkeskommunen. Fylkeskommunen forventer at endring i forskrift til opplæringsloven knyttet til kravene til tverrfaglig eksamen på yrkesfag kan medføre noe økning i antall privatistoppmeldinger i programfagene og tverrfaglig eksamen på yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er fortsatt en høy andel oppmeldinger til privatisteksamen, hvor privatisten ikke møter til eksamen (22 prosent). Andelen digitale innleveringer av eksamensbesvarelser utgjør i Akershus fylkeskommune 84,3 prosent. Akershus fylkeskommune vil arbeide for å øke andelen digitale innleveringer av privatisteksamen, ved at det gis midler til privatistskolene for å håndtere «skanning» av eksamensbesvarelser, som vil medføre noe økte kostnader for administreringen av eksamensgjennomføringen, samtidig som kostnader til utsending reduseres. 8.4 Investeringsbudsjett Tabell 26 Investeringsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Prosjekt- PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan nr Utbygginger / ombygginger Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Sørumsand vgs - ombygging for 250 nye elevplasser Jessheim vgs - løst utstyr og inventar Investering og rehabilitering av videregående skoler Vestby vgs - utbedring av glasstak Ås vgs - inneklimatiltak Nesbru vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Bjertnes vgs - inneklimatiltak Diverse vgs - Tilstandskontroll og oppgradering av el. anlegg Diverse vgs - Branntekniske mangler og utbedringer Andre tiltak Alle institusjoner - investeringsreserve Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO2 Utdanning og kompetanse AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 138

139 8.4.1 Utbygginger / ombygginger Som følge av fortsatt høy vekst i innbyggertallet, er det beregnet et behov for ca nye elevplasser mot Sak om framtidens skolestruktur ble behandlet i fylkestinget , «FTsak 1/2016 Framtidens skolestruktur fase 2». Det er vedtatt utbygging av ny skole i Ski og på Fornebu, i tillegg til større utbygginger av flere skoler i alle regioner. Rullering av planen legges fram for fylkestinget i møte Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med elevplasser i skoleåret Forventet antall elevplasser i 2030 er på Skolene i Follo og Nedre Romerike har svært høy oppfylling, og for å løse arealbehovet var det allerede skoleåret nødvendig å etablere brakker ved Ås videregående skole, og fra 2017 er det også etablert midlertidige paviljonger på Drømtorp videregående skole. Allerede i 2021 vil det være behov for ca nye elevplasser, og fra 2022 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Det er tidkrevende å planlegge og gjennomføre skoleutbygginger. Arbeidet med hensyn til tomteproblematikk, regulering og programmering er igangsatt, og de første utbyggingssakene med byggeprogram ble lagt frem til politisk behandling i Utbyggingene som følge av elevtallsveksten medfører store investeringer. Foreløpige kostnadsanslag er anslått til drøyt 5 milliarder kr. I ØP-perioden foreslås avsatt 2,1 milliarder kr til elevtallsvekst. De største investeringene vil komme de første årene etter kommende ØP-periode. Det foreslås avsatt 2 433,3 mill. kr i økonomiplanperioden til nye prosjekter og fullfinansiering av vedtatte prosjekter. Prosjektnr Ås videregående skole kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Prosjektet omfatter bygging av en 3. etasje på bygg F ved Ås videregående skole (Skolestrukturprosjektet FT-sak 1/16). Byggeprogram ble lagt fram og godkjent i FT-sak 65/17 innenfor en total kostnadsramme på 70,9 mill. kr. Midler til å fullfinansiere prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnr Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 65,2 mill. kr periodisert på henholdsvis 24,3 mill. kr i 2018 og 40,9 mill. kr i 2019 (inkludert løst utstyr og inventar) for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Eikeli videregående skole kapasitetsutvidelse, nybygg Prosjektet omfatter tilbygg med idrettshall og ombygging ved Eikeli videregående skole for økt elevtallskapasitet (Skolestrukturprosjektet FT-sak 1/16). Byggeprogram blir lagt fram høsten 2017 innenfor en total kostnadsramme på 274,7 mill. kr. Under forutsetning av politisk godkjenning av byggeprogrammet, er midler til å fullfinansiere prosjektet planlagt dekket innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnummer Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 272,7 mill. kr periodisert på henholdsvis 45 mill. kr i 2018 og 175 mill. kr i 2019 (inkludert løst utstyr og inventar) og 52,7 mill. kr i 2020 for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Sørumsand videregående skole 250 nye elevplasser Byggeprogram ble lagt frem og godkjent i FT-sak 128/16 innenfor en total kostnadsramme på 40,5 mill. kr inkludert 3,6 mill. kr til løst utstyr og inventar. Totalt 21,6 mill. kr til prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnummer Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 18,9 mill. kr i 2018 for å fullfinansiere prosjektet. 84 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 139

140 8.4.2 Investering og rehabilitering av videregående skoler Det gjenstår i hovedsak fire store inneklimaprosjekter. Det er lagt fram saker om byggeprogram for inneklimatiltak for alle prosjektene i desember 2015 og februar Fylkesrådmannen foreslår å fullfinansiere prosjektene i løpet av økonomiplanperioden. Inneklimaprosjektet ved Bjertnes vgs er fullfinansiert. Det foreslås en samlet avsetning i perioden på ca. 194 mill. kr til rehabilitering av videregående skoler. Prosjektnr , 27231, 29165, Inneklimatiltak Det foreslås å prioritere midlene for 2018 til følgende prosjekter: Prosjektnr Ås vgs - 31 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Nesbru vgs - 10 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Asker vgs - 59,5 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Bjørkelangen vgs - 27 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Tilstandskontroll og oppgradering av elektriske anlegg Med bakgrunn i krav om i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), er det behov for et organisert opplegg for kontroll og utbedring av elektriske installasjoner i skolene. Det er hittil bevilget 55 mill. kr. Det foreslås avsatt 4 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Prosjektnr Branntekniske mangler og utbedringer Det er behov for gjennomgang og utbedring av branntekniske feil og mangler, jf. FU-sak 114/07. Det er hittil bevilget samlet 83 mill. kr. Det foreslås avsatt 10 mill. kr årlig til pålagte utbedringer av branntekniske feil og mangler i økonomiplanperioden Andre tiltak Prosjektnr Investeringsreserve Det vil til enhver tid være nødvendig med en investeringsreserve, som følge av uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. I tillegg er de budsjetterte prosjektene i en utredningsfase og har derfor usikre kostnadsanslag. Det foreslås en årlig avsetning på 10 mill. kr i økonomiplanperioden. Prosjektnr Ombygginger og utbygginger Det kan være behov for ombygginger/utbygginger både som følge av elevtallsveksten og endringer i opplæringstilbudet (jf. FT-sak 1/16 Framtidens skolestruktur). Dette kan være konkrete tiltak på grunn av endringer i elevtall, endringer i søkermønsteret, bedre arealutnyttelse eller lov- og forskriftskrav. Mindre ombyggingsprosjekter kan gi en bedre utnyttelse av eksisterende skoleanlegg, stimulere til pedagogiske forsøk og kan redusere behovet for inngåelse av nye leieforhold. For å møte elevtallsveksten i økonomiplanperioden foreslår fylkesrådmannen at det bevilges midler til ombygginger og utbygginger for økt elevtallskapasitet. Det vises for øvrig til FT- sak 1/16 Framtidens skolestruktur. Avsetningene som er foreslått i årene vil i all hovedsak benyttes til byggeprosjektene som det er lagt fram byggeprogram for i 2017, som Sørumsand, Ås og Eikeli videregående skoler. Fra 2020 vil bevilgningen øke betydelig som følge av behov for å 85 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 140

141 etablere flere elevplasser. Avsetningene vil bli benyttet til bl.a. ytterligere utvidelser på Ås videregående skole, utbygging av Bleiker videregående skole, ny skole i Ski sentrum, og på Fornebu og større utbygging av Rud videregående skole. Både kostnadsanslag og periodisering av utgiftene mellom år er usikre. Dette vil konkretiseres nærmere når det legges fram byggeprogram for prosjektene. Utover bevilgningene til Ås, Eikeli og Sørumsand videregående skoler foreslår fylkesrådmannen en avsetning for 2018 på 62,9 mill. kr, og deretter en avsetning på 71 mill. kr for 2019, 541 mill. kr for 2020 og mill. kr for Prosjektnr ENØK-tiltak og fornybar energi Fylkestinget ønsker mer bruk av fornybar energi (bioenergi og varmepumper) til oppvarming av skoleanleggene. Videre ønskes en videreføring av satsingen på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er hittil bevilget 23 mill. kr. I perioden avsettes det 2 mill. kr pr år. Fylkestinget har vedtatt at såkalte EPC-kontrakter (Energy Performance Contract) kan tas i bruk for å oppnå energibesparelser, dvs. at reduserte energiutgifter skal finansiere nødvendige investeringer. I første omgang prioriteres Nes og Hvam videregående skoler. Også Ås, Asker og Bjertnes videregående skoler kan være aktuelle for bruk av slike kontrakter. Her avventes imidlertid gjennomføring av inneklimaprosjekter. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser når det foreligger mer konkrete planer. Prosjektnr Programmering / prosjektering For å igangsette arealgjennomganger av eksisterende skoleanlegg med tanke på økt kapasitetsutnyttelse og planlegging av nye skoleanlegg er det behov for midler til programmering/prosjektering. Fylkesrådmannen foreslår en årlig avsetning på 7 mill. kr pr. år i økonomiplanperioden. Prosjektnr Nytt skoleadministrativt system Det nye skoleadministrative systemet er forutsatt å kunne forenkle og effektivisere en rekke arbeidsprosesser ved skolene, som også vil berøre andre funksjoner i fylkeskommunen. Det er viktig å være bevisst de gevinster som skal realiseres gjennom systemet og hvordan disse anvendes. Innføringen av Visma Flyt Skole (VFS) har blitt ytterligere forsinket, og som følge av forsinkelsen i leveranseprosjektet har Hordaland fylkeskommune trukket seg som pilotfylkeskommune. Akershus og Telemark fylkeskommune har sagt seg villig til å overta ansvaret som pilotfylkeskommuner for det nasjonale VFS-prosjektet. Tidligste tidspunkt for utrulling av VFS til resten av skolene i Akershus fylkeskommune er januar Med bakgrunn i ytterligere forsinkelse og at Akershus fylkeskommune har blitt pilotfylkeskommune, er budsjettet blitt revidert. Investeringsutgiftene er estimert til 15,8 mill.kr i 2018 og 3,4 mill. kr i Forsinkelsen i leveransen medfører at udisponerte midler på 2,1 mill. kr i 2017 må rebudsjetteres til Totalt behov for nye midler for perioden 2018 til 2020 utgjør 17,1 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr. pilotkostnader, hvor 5 mill. kr søkes dekket av felleskapet, da Akershus gjennomfører piloten på vegne av alle fylkeskommuner i dette nasjonale prosjektet. 4,5 mill. er kostnader som følger av forsinkelse ved å måtte holde prosjektet i drift i ytterligere 2 år. Det foreslås en avsetning på 13,7 mill. kr i 2018 og 3,4 mill. kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 141

142 9 Plan, næring og miljø 9.1 Mål i økonomiplanen De viktigste målene er: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom å øke innovasjon og nyskaping Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Samordning og oppfølging av regionale planer Bidra til utvikling av levende og attraktive byer og tettsteder I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden Status I Akershus er det en målsetting at en økende del av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje sentralt, i kommunesentrene. Fra 2014 til 2017 har den relative befolkningsveksten vært større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Ved årsskiftet 2016/17 bodde 2,3 prosent av innbyggerne i fylket i de mest sentrale sentrumsområdene i tettstedene. Dette er en økning fra 1,9 prosent ved årsskiftet 2013/14. Også arbeidsplassene konsentreres mot disse sentrumsområdene. I 2014 lå arbeidsplasser i tettstedenes sentrumsområder. Tre år senere er dette tallet økt med mer enn 30 prosent, til (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). Halvparten av denne veksten er knyttet til utviklingen på Fornebu. Oslo og Akershus er i dag blant de 10 prosent av europeiske regioner med høyest innovasjonsevne (Kilde: EU Regional Innovation Scoreboard 2017). Oslo og Akershus ligger fortsatt bak Stockholm og København. Oslo og Akershus er, sammen med Trøndelag, den eneste landsdelen i Norge som er blant de innovasjonsledende regionene i Europa (markert med blått/mørkeblått på kartet). 87 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 142

143 Figur 2 Innovasjonsevne i europeiske regioner Kart: EU Regional Innovation Scoreboard 2017 I løpet av 2000-tallet har Akershus-samfunnet lykkes i å redusere sine direkte klimagassutslipp. Det er siden 2011 skjedd en betydelig nedgang i utslippene knyttet til avfallshåndtering og oppvarming av bygg, mens utslippene fra landbruket har endret seg lite. Den store utfordringen er transportutslippene som fortsatt øker selv om veksten avtar. Figur 3 Klimagassutslipp kildefordelt i Akershus fylke Figuren viser utvikling i klimagassutslipp i Akershus i perioden fra 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. 88 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 143

Møteprotokoll. Utvalg: Felles fylkesting Akershus, Buskerud og Østfold Møtested: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Dato:

Møteprotokoll. Utvalg: Felles fylkesting Akershus, Buskerud og Østfold Møtested: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Dato: Møteprotokoll Utvalg: Felles fylkesting Akershus, Buskerud og Østfold Møtested: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Dato: 20.10.2017 Tid: 09:30 Deltakere fra Akershus, Buskerud og Østfold fylkesting:

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesting

Sakskart til møte i Fylkesting Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 20.10.2017 Møtested: Drøftingsmøte fylkestingene i Akershus, Østfold og Buskerud Møterom: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Møtedato: 20.10.2017 Tid:

Detaljer

MØTESTED MØTEDATO MØTESTART. Oslo Plaza, Møterom Olympia kl 09:30 15:00

MØTESTED MØTEDATO MØTESTART. Oslo Plaza, Møterom Olympia kl 09:30 15:00 Møteinnkalling Felles fylkesting Buskerud - Akershus - Østfold Til Medlemmene Eventuelt forfall må snarest meldes til postmottak@bfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. MØTESTED MØTEDATO MØTESTART

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Schweigaardsgate 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 14:00 15:20

Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Schweigaardsgate 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 14:00 15:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesting 05.12.2016 Møtested: Schweigaardsgate 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 05.12.2016 Tid: 14:00 15:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkestinget 20.11.2017 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 20.11.2017 Tid: 10:00 1 Saksliste Saksnr PS 109/17 PS 110/17 PS 111/17

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:00 09:50

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:00 09:50 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 26.09.2016 Møtested: Galleriet Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 26.09.2016 Tid: 09:00 09:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 23.11.2016 Møtested: Galleriet Shweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: 23.11.2016 Tid: 10:00 11:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune

Sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Saknr. 17/5951-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Innstilling til vedtak: Det nedsettes en fellesnemnd bestående av representantene i Hedmark fylkesting

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 10:00 10:40

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 10:00 10:40 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 30.10.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingsalen Møtedato: 30.10.2017 Tid: 10:00 10:40 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 782 Møtedato: Tid: 09:30 11:30

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 782 Møtedato: Tid: 09:30 11:30 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 21.06.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 782 Møtedato: 21.06.2017 Tid: 09:30 11:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 18.10.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 18.10.2017 Tid: 09:00 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom: 211 Møtedato: Tid: 13:00 13:30

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom: 211 Møtedato: Tid: 13:00 13:30 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 13.06.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom: 211 Møtedato: 13.06.2016 Tid: 13:00 13:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesvalgstyret 16.03.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 16.03.2015 Tid: 15:00 15:05

Protokoll fra møte i Fylkesvalgstyret 16.03.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 16.03.2015 Tid: 15:00 15:05 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesvalgstyret 16.03.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 16.03.2015 Tid: 15:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget

Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møteinnkalling Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget 5.12.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 05.12.2016 Tid 14:00 1

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 13:00 13:15

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 13:00 13:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 12.05.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingssalen Møtedato: 12.05.2014 Tid: 13:00 13:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1212-3 07.04.2017 Informasjon om videre prosess for r som skal slå seg sammen 22. februar ble det lagt fram en avtale mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Arne Hosen MEDL ÅF-AP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Arne Hosen MEDL ÅF-AP Møteprotokoll Utvalg: Åfjord kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Åfjord rådhus Dato: 23.08.2017 Tid: 12:30 13:30 fellesmøte kl. 1400-1600 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Vibeke

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 14.03.2017 Møtested: Rosenvilde vgs, Brynsveien 116, 1352 Kolsås Møterom: Møtedato: 14.03.2017 Tid: 15:00 16:20 1 Faste medlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 11:20

Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 11:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesting 21.11.2016 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 21.11.2016 Tid: 10:00 11:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 31.05.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 31.05.2017 Tid: 09:00 10:00 1 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Protokoll fra møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.12.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 05.12.2017 Tid: 15:00 16:00 1 Faste medlemmer

Detaljer

Fellesnemda reglement og delegeringer

Fellesnemda reglement og delegeringer Fellesnemda reglement og delegeringer Reglement 1. Det opprettes en fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelse til en ny kommune, jfr. Inndelingslova 26. Fellesnemnda blir valgt av og blant

Detaljer

SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo/Leif Vidar Olsen Arkiv: 00 Arkivsaksnr.: 17/16 Fullmakt og myndighet til interimnemnd og fellesnemnd BAKGRUNNSMATERIALE: I utarbeidelsen

Detaljer

Politisk modell i den nye fylkeskommunen

Politisk modell i den nye fylkeskommunen Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/6704-38 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 06.06.2017 Fylkestinget 21.06.2017 Politisk modell i den nye fylkeskommunen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 25.04.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 25.04.2017 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 26.04.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 26.04.2017 Tid: 09:00 10:15 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune

Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune Visjon: Et sterkere nord Mål for den nye regionen: Finnmark og Troms fylke skal være utviklingsorientert, kompetent og tillitsvekkende

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Ulvsvåg Grendahus, Hamarøy Møtedato: 17.08.2017 Tid: 10:00-15:30 Til stede på møtet Arbeiderpartiet Medlemmer: Forfall: Uavhengige Medlemmer: Uavhengige Forfall: Tor

Detaljer

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017 REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017 1 Oppnevning av fellesnemnda Fellesnemnda er opprettet med hjemmel i inndelingsloven 26.

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016003617 Dato: 30. september 2016 FORSKRIFT OM NÆRMERE REGLER VED SAMMENSLÅING AV NORD-TRØNDELAG

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 08.11.2016 Møtested: Romerike folkehøgskole, Trondheimsveien 176, 2068 Jessheim Møtedato: 08.11.2016 Tid: 15:00 16:30 1 Faste

Detaljer

Møteinnkalling. Fylkestinget

Møteinnkalling. Fylkestinget Møteinnkalling Fylkestinget Dato: 21.06.2017 Tid: 12:00 Sted: Revsnes hotell, Byglandsfjord Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Program for dagen: Onsdag

Detaljer

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/556 KOMMUNEREFORMEN - INTERIMSNEMND Ordførers innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 18.10.2017 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 18.10.2017 Tid: 14:00 15:00 1 Faste

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 13:30 13:55

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 13:30 13:55 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 18.05.2015 Møtested: Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 18.05.2015 Tid: 13:30 13:55 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Lars

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 07.11.2017 Møtested: Galleriet Shweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal øst Møtedato: 07.11.2017 Tid: 15:00 17:30

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 09.11.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal øst Møtedato: 09.11.2016 Tid: 14:00 16:30 1 Faste

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 Møtested: Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.08.2016 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.11.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 07.11.2017 Tid: 15:30 16:45 1 Faste medlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 01.12.2015 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Trøgstad kommune Møtedato: 01.06.2017 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00-18:45 Møteprotokoll for Kommunestyret Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Ann Kristin Sæther, Christian Granli,

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 31.01.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 31.01.2017 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer

Detaljer

Formannskapet. Innkalling

Formannskapet. Innkalling Finnøy kommune Formannskapet Innkalling Møtedato: 26.04.2017 Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: Kl. 14:00 Utvalsmedlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemene møter berre etter særskilt innkalling.

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 06.12.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møtedato: 06.12.2016 Tid: 15:00 16:40 1 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 20.01.2016 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: kl: 16:30 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun, Karen Tone

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Ulvsvåg Grendehus : 17.08.2017 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf. 75765014 eller postmottak@hamaroy.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 12.04.2016 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret. Møtested: Breidablikk i Steinsholt Møtedato: Tidspunkt: Kl. 18:00-18:35. Til behandling: Saksliste nr.

Møteprotokoll. Kommunestyret. Møtested: Breidablikk i Steinsholt Møtedato: Tidspunkt: Kl. 18:00-18:35. Til behandling: Saksliste nr. Møteprotokoll Kommunestyret Møtested: Breidablikk i Steinsholt Møtedato: 19.11.2015 Tidspunkt: Kl. 18:00-18:35 Til behandling: Saksliste nr. 8/15 Medlemmer: A Høiseth, Rune (ordfører) A Løsnæs, Turid (medlem)

Detaljer

Møtereferat 4 / Interimsnemnd

Møtereferat 4 / Interimsnemnd Møtereferat 4 / Interimsnemnd Arbeidsområde/prosjekt : Kommunereform Møtedato/tid : Onsdag 26.4.17, kl. 13.30-16.00 Møtested/lokale Nemnd - deltagere Sekretariat Forfall : Kommunestyresalen, Hammerfest

Detaljer

Gjennomføring av sammenslåingsvedtak

Gjennomføring av sammenslåingsvedtak Gjennomføring av sammenslåingsvedtak Inndelingslova Ålesund 14-15. mars 2017 Gjennomføring av sammenslåingsvedtak Reguleres av inndelingslova kapittel VI Kort om fellesnemnd - 26 Felles kommunestyremøte

Detaljer

Møteprotokoll nr. 10/2017

Møteprotokoll nr. 10/2017 Møteprotokoll nr. 10/2017 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Balsnes/Sannan, Ørland Kultursenter Dato: 22.08.2017 Tid: 13:00 14:00 Faste medlemmer som møtte: Funksjon Representerer Ogne Undertun Ordfører

Detaljer

Referat fra politisk møte Stokke - Andebu - Sandefjord

Referat fra politisk møte Stokke - Andebu - Sandefjord Referat fra politisk møte Stokke - Andebu - Sandefjord Sted: Stokke rådhus, kommunestyresalen Tid: 4. desember 2014 kl 12.00 16.00 Møteleder: Erlend Larsen Til stede fra Stokke kommune: Erlend Larsen,

Detaljer

Protokoll fra møte i

Protokoll fra møte i Møteprotokoll Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 06.01.2015 Møtested: Akershus fylkeskommune Fylkestingsal Møtedato: 06.01.2015 Tid: 10:00-13:15 Sak nr 1 2/15 Medlemmer og varamedlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Fylkestingssalen, Schweigaardsgt. 4 Møtedato: Tid: 09:00 09:25

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Fylkestingssalen, Schweigaardsgt. 4 Møtedato: Tid: 09:00 09:25 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested: Fylkestingssalen, Schweigaardsgt. 4 Møtedato: 03.02.2016 Tid: 09:00 09:25 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll. Fellesnemnda Lardal og Larvik. Møtested: Fredriksvern verft, Stavern, møterom i Smia Møtedato: Tidspunkt: Kl 16:00-18:15

Møteprotokoll. Fellesnemnda Lardal og Larvik. Møtested: Fredriksvern verft, Stavern, møterom i Smia Møtedato: Tidspunkt: Kl 16:00-18:15 Møteprotokoll Fellesnemnda Lardal og Larvik Møtested: Fredriksvern verft, Stavern, møterom i Smia Møtedato: 14.06.2016 Tidspunkt: Kl 16:00-18:15 Til behandling: Saksliste nr. 6/16 Medlemmer: Erik Andreas

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet VEDTAK OM SAMMENSLÅING AV LARDAL OG LARVIK KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet VEDTAK OM SAMMENSLÅING AV LARDAL OG LARVIK KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2015005420 Dato: 05.02.2016 VEDTAK OM SAMMENSLÅING AV LARDAL OG LARVIK KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Detaljer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Trøgstad kommune Møtedato: 12.06.2017 Møtested: Askim kulturhus Møtetid: 19:30-20:16 Møteprotokoll for Kommunestyret Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Ann Kristin Sæther, Christian Granli,

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.11.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2015 Tid: 15:00 16:45 1 Faste medlemmer som

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 02.10.2015 Tid: 1200 14.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/15 15/748 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET 2015 51/15 15/749

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET

P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 12.10.2015 Fra kl. 18:00 Til kl. 19:30 Fra saknr.: 52/15 Til saknr.: 59/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.10.2011 Tid: 09.00 11.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/11 11/886 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 06.09.2017 Møtested: Schweigaardsgate 4, Galleriet Møterom: Rom 782 Møtedato: 06.09.2017 Tid: 15:30 16:15 Faste medlemmer som

Detaljer

Fremdrift i arbeidet med å etablere den nye fylkeskommunen

Fremdrift i arbeidet med å etablere den nye fylkeskommunen Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8671-3 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Fellesnemnda 05.09.2017 Fremdrift i arbeidet med å etablere den nye fylkeskommunen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmennene

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 15:00 15:35

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 15:00 15:35 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 20.01.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 20.01.2014 Tid: 15:00 15:35 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV RISSA KOMMUNE I SØR-TRØNDELAG FYLKE OG LEKSVIK KOMMUNE I NORD-TRØNDELAG FYLKE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV RISSA KOMMUNE I SØR-TRØNDELAG FYLKE OG LEKSVIK KOMMUNE I NORD-TRØNDELAG FYLKE KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016002150 Dato: 17.06.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV RISSA KOMMUNE I SØR-TRØNDELAG FYLKE OG

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:00 -

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:00 - Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato: 24.06.2013 Tid: 09:00 - Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

ETABLERING AV NYE STAVANGER

ETABLERING AV NYE STAVANGER Til: Styringsgruppen Fra: Rådmennene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger Dato: 22.02.2017 Emne: Sammensetningen av Fellesnemnda, Fellesnemndas arbeidsutvalg og Partssammensatt utvalg I møte i Styringsgruppen

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 27.10.2015, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen Avtroppende

Detaljer

Ett Trøndelag? HISTORIKK

Ett Trøndelag? HISTORIKK Ett Trøndelag? HISTORIKK Prosjektledersamling 19.04.2016 Fylkeskommunens framtid? 3 Intensjonsplan for samling av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag tar sikte

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Internasjonalt forum Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 29.01.2016 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Utvalg: Internasjonalt forum Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 29.01.2016 Tid: 09:00 1 Møteprotokoll Utvalg: Internasjonalt forum Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 29.01.2016 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Siv Henriette Jacobsen Leder Arbeiderpartiet

Detaljer

ETABLERING AV NYE STAVANGER

ETABLERING AV NYE STAVANGER Til: Styringsgruppen Fra: Rådmennene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger Dato: 09.05.17 Emne: Reglement for fellesnemnda Sak om utkast til reglement for fellesnemnda ble fremmet til styringsgruppens møte 23.03.17.

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 11.09.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 11.09.2013 Tid: 09:00 09:45 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Innkalling til møte i Arbeidsutvalget Moss og Rygge. Saksliste

Innkalling til møte i Arbeidsutvalget Moss og Rygge. Saksliste Innkalling til møte i Arbeidsutvalget Moss og Rygge Møtedato: 13.01.2017 Tidspunkt: Kl 13.00 Møtested: Fredrikstad Innkalles: Andre: Faste mer av utvalget Melding om forfall gis til: politisk.sekretariat@moss.kommune.no

Detaljer

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 24.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 24.11.2014 Tid: 09:30 11:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fellesnemnda

MØTEPROTOKOLL. Fellesnemnda STOKKE KOM MUNE ANDEBU KOMMUNE SANDEFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Fellesnemnda Møtested: Andebu herredshus, kommunestyresalen Møtedato: 10.03.2015 Tid: 12:55 13:30 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Parti

Detaljer

Prosjektbudsjett for fellesnemnda og felleskostnader ved fylkessammenslåing

Prosjektbudsjett for fellesnemnda og felleskostnader ved fylkessammenslåing Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8671-50 Saksbehandler Lise Solgaard Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg 27.11.2017 Fellesnemnda 27.11.2017 Prosjektbudsjett for fellesnemnda og felleskostnader ved fylkessammenslåing

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 05.11.2014 Tid: 09:30 10:25 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 07.12.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 07.12.2015 Tid: 09:30 10:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Partssammensatt utvalg - SAS

MØTEPROTOKOLL. Partssammensatt utvalg - SAS STOKKE KOMMUNE ANDEBU KOMMUNE SANDEFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Partssammensatt utvalg - SAS Møtested: Andebu herredshus, kommunestyresalen Møtedato: 10.03.2015 Tid: 11:00 12:50 Tilstede på møtet: Funksjon

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven.

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1039-2 17.03.2017 Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Innledning Endring og fastsetting

Detaljer

Møteprotokoll for Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge

Møteprotokoll for Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møteprotokoll for Midlertidig fellesnemnd for Moss og Rygge Møtedato: 13.12.2016 Møtetid: Kl 17.30 Sted: Rygge rådhus Parti: Medlemmer: H Tage Pettersen utvalgsleder FRP Anne Bramo medlem MDG Benedicte

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016000686 Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER I VESTFOLD

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssal Øst Møtedato: 30.04.2014 Tid: 14:00 14:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, møterom 211 Møtedato: Tid: 13:00 13:40

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, møterom 211 Møtedato: Tid: 13:00 13:40 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 06.05.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, møterom 211 Møtedato: 06.05.2013 Tid: 13:00 13:40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

PROTOKOLL. Møteleder orienterte om gjennomføringa av møtet og gikk gjennom sakslista. Han gikk også gjennom valgreglene.

PROTOKOLL. Møteleder orienterte om gjennomføringa av møtet og gikk gjennom sakslista. Han gikk også gjennom valgreglene. SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 20.10.2011 Tilstede: Arbeiderpartiet: Paul Dahlø May-Tove Grytnes Jan-Eirik Nordahl Stein-Morten Gulbrandsen Tor Ivar Olsen Høyre: Lars Eriksen

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Raymond Balstad MEDL LE-SP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Raymond Balstad MEDL LE-SP Møteprotokoll Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Møterom, LIV-bygget, Vanvikan Dato: 21.12.2015 Tid: 16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørnar Buhaug Varaordfører LE-SP Steinar

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteprotokoll Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 06.11.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 06.11.2017 Tid: 13:00 15:10 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:30 10:30

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:30 10:30 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 02.03.2016 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 02.03.2016 Tid: 09:30 10:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 27.04.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 27.04.2016 Tid: 09:30 10:30 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Trøgstad kommune Møtedato: 13.10.2015 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00-21:00 Møteprotokoll for Kommunestyret Til stede Medlemmer: Ann Kristin Sæther, Christian Granli, Hilde Sørby Haakaas, Jan

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 11.10.2016 Møtested: Ski vgs., Gymnasveien 6, 1400 Ski Møtedato: 11.10.2016 Tid: 15:00 16:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Møteinnkalling For det konstituerende kommunestyremøtet for kommunestyreperioden

Møteinnkalling For det konstituerende kommunestyremøtet for kommunestyreperioden EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling For det konstituerende kommunestyremøtet for kommunestyreperioden 2015-2019 Møtedato: 08.10.2015 Møtested: Eidsberg ungdomsskole, Aulaen Møtetid: 16.00-17.00 Fotografering

Detaljer

Stokke Andebu Sandefjord. Partssammensatt utvalg

Stokke Andebu Sandefjord. Partssammensatt utvalg Stokke Andebu Sandefjord Partssammensatt utvalg Møteprotokoll Møtested: Kommunestyresalen i Stokke Dato: 20.09.2016 Tidspunkt: 08:30-10:30 Medlemmer tilstede: Vara: Leder Bjørn Ole Gleditsch H Tor Steinar

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 19.05.2014 Tid: 09:30 11:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer