Salmar Nord AS - Oversendelse av klage på vedtak - Akvakulturtillatelse, lokalitet Øyra

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Johanne Salamonsen Telefon: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUND Salmar Nord AS - Oversendelse av klage på vedtak - Akvakulturtillatelse, lokalitet 3697 Øyra Finnmark fylkeskommune viser til klage fra Mårøy vel ved Hanne Arnrup-Øien datert I henhold til forvaltningsloven 33, 3. ledd varsles selskapet om at vedtak datert om tillatelse til produksjon av matfisk på lokaliteten 3697 Øyra er påklaget. I denne forbindelse settes en frist på 1 dager for å komme med eventuelle merknader til innholdet i klagen. Eventuelle kommentarer sendes Finnmark fylkeskommune innen 1 dager. Finnmark fylkeskommune har på nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til klagen. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at vedtaket kan bli omgjort, og at tillatelsen av tas i bruk på egen risiko. Med hilsen Johanne Salamonsen Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: Klage fra Mårøy vel v/anne Arnrup-Øien Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Fylkeshuset Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næringsavdelinga

2 Kopi til: Kystverket Troms og Postboks ÅLESUND Finnmark Fylkesmannen i Statens hus 9815 VADSØ Finnmark Fiskeridirektoratet Postboks BERGEN Sentrum Mattilsynet - Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks BRUMUNDDAL Mårøy vel Postboks Kjøllefjord Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD SalMar Nord AS Sjøgata FINNSNES

3 Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post SalMar Nord AS Sjøgata FINNSNES

4 Mårøy vel v/ Hanne Arnrup-Øien postboks 78 {LON O9. D-'3-3~O\ 9790 Kjøllefjord Q-.g _ (\ _\\( Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass VadsØ Klage på vedtak ref SalMar har fått tildelt lokalitet 3697 på Øyra i Lebesby av Finnmark fylkeskommunens næringsavdeling, og foreningen Mårøy Vel ønsker å klage på dette vedtaket. Lebesby kommunes kystsoneplan I første høringsrunde ble det påpekt fra Mårøy Vel at den omsøkte lokaliteten ikke lå innenfor avsatte akvakulturområder, siden kystsoneplanen utpeker de fleste 'områdene til flerbruk og med egne soner satt av til akvakultur. Det som er problematisk med kystsoneplanen er at den ikke er tydelig nok når det kommer til flerbruksområdet. Kommunen selv søkte dispensasjon hos fylkesmannen fra sin egen kystsoneplan da SalMar ønsket en lokalitet ved Hovdenakken í De fikk avslag fra fylkesmannen, men medhold hos fylkesmannen itroms (som konkluderte med at dispensasjon ikke var nødvendig). Videre er det verdt å merke seg at da kystsoneplanen ble sendt på høring kom Kjøllefjord Fiskarlag med innsigelser hvor de ønsket at akvakultursonene skulle reduseres. Dette fikk de gehør for, og da er det grunn til å anta at det ikke var ment at flerbrukssonen skulle være et område som var ubetinget åpent for akvakultur. Vi har også tidligere påpekt at kystsoneplanens retningslinjer og vedtaket gjort av formannskapet i Lebesby kommune ståri motsetning til hverandre. Fylkesmannens miljøvernavdeling (ansvarsområde utslippstillatelse) sier at disse retningslinjene ikke erjuridisk bindene og politikere kan velge å ikke ta hensyn til disse. Men i retningslinjer for låssettingsplasser (Øyra er et slik område) står det blant annet: "lnnenfor disse områdene er fiskeriinteressene gitt prioritet. Tiltak og inngrep som vil være i konflikt med fiskeri-interessene og forringe områdets kvalitet som fiskeområde, vil ikke tillates. Denne arealbruk vil ikke være til hinder for allmenn ferdsel og friluftsliv. Noen registrerte låssettingsplasser er innenfor områder avsatt til akvakultur. Etablering av akvakulturanlegg i nærheten vil måtte ta hensyn til dette." Pr dags dato har altså Lebesby kommune en plan hvor det i prinsippet kan åpnes opp for oppdrett hvor som helst med mindre det er naturreservat eller lakseførende elver i umiddelbar nærhet. Hvis politikerne heller ikke skal være nødt til å følge retningslinjene som er satt for planen kan de i prinsippet overkjøre alle fiske-, fritids- og ferdselsinteresser innenfor flerbrukssonen. Disse negative konsekvensene -for alle utenom akvakulturselskaper, som harjuridiske fordeler i alle soner - har fått blant annet fiskerne til å reagere, og Fiskarlaget har i høringsuttalelse om lokaliteten ved Kifjordneset krevd at all videre oppdrett stanses til kommuneplanen og dermed også kystsoneplanen rulleres. Rådmannen informerer i infoskriv fra den at denne prosessen er i gang.

5 Viser at det i denne sammenheng er naturlig å utsette vedtak i oppdrettsøknader er rullert og flerbrukssonene tydelig avklart i forhold til andre interesser. til kystsoneplanen Oppdrettsnæringa som samfunnsinteresse I deres helhetlige vurdering legger dere vekt på at dere skal ta viktige samfunnshensyn. Dere hevder at laksenæringa er en viktig og Ønsket samfunnsinteresse lokalt, regionalt og nasjonalt. I denne forbindelse vil vi få påpeke følgende: Lokalt er ikke oppdrettsnæringen, i den form den finnes nå, udelt velkommen. Stine Akselsen, ordfører i Lebesby kommune, sier i en debatt om oppdrett at formannskapet i utgangspunktet gikk i mot oppdrettslokalitet på Øyra, og det var først når en krevde kompensasjon av SalMar at det gikk gjennom i formannskapet. Nordkyn Miljøvernforbund har samlet inn 200 underskrifter fra folk som ønsker oppdrett inn i lukkede merder framfor åpne anlegg slik en drifter i dag. Videre har kommunen visstnok nylig bestemt at oppdrettsaker skal avgjøres i kommunestyret og ikke í formannskapet, slik at en får en bredest mulig politisk debatt før en fatter vedtak. Regionalt har blant annet fylkesutvalget i Finnmark valgt å gå imot fylkesrådmannens innstilling om å tillate oppdrettsindustrien å vokse ytterligere neste år. I tillegg sa 6 ordførere i et opprop nei til regjeringens ønske om å øke biomassen fra neste år, ikke bare regionalt, men også nasjonalt. Heller ikke Fiskeridirektoratet går inn for en økning i biomasse, og vil heller vente på neste vårs stortingsmelding om vekst i havbruksnæringa. Også Mattilsynet fraråder en øking i biomasse nasjonalt til luseproblemet er under kontroll. De påpeker også at regelverket for regulering av lakselus trenger en gjennomgang slik at forvaltningen blir lettere. På bakgrunn av dette og at dere selv medgir at oppdrettsbelasting kan ha negativ effekt på anadrom laksefisk i Laksefjorden må Fylkeskommunen handle i tråd med føre var prinsippet framfor å tillate ytterligere vekst i oppdrettsnæringa: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfo/det, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsti/tak. Fiskeplass for kveite Både Mårøy vel og Kjøllefjord fiskarlag har understreket at lokaliteten på Øyra er et godt fangstområde for flyndrefisk og krabbe. Som Fylkesmannens miljøvernavdeling (ansvarsområde utslippstillatelse) poengterer i sin tillatelse er dette et område hvor det ikke finnes tilstrekkelig forskning (forurensning av lakseoppdrett og flyndrefisk). Erfaringsbasert kunnskap gjennom generasjoner viser at det er akkurat i dette området, ikke lenger nord, øst eller sør en finner de gode kveite- og flyndrefeltene. Fiskere har gjennom generasjoner fisket i akkurat dette området, og jeg antar at også fylkeskommunen er kjent med fiskeribegrepet "mea", som kort forklart er en fiskeplass hvor en har landemerker i naturen som en setter line og garn etter, fordi dette er steder en gjennom erfaring har fått mye fisk. Øyra er nettopp ei slik mea for kveite og flyndre og i seinere tid også kongekrabbe. Videre viser undersøkelsene gjort i forkant av SalMars søknad av sedimentene at det her er sand og silt, med få innslag av stein, noe som en igjen vet er et typisk leveområde for flyndrefisk.

6 Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes ute i de store havene. Kveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svært begrenset område Effektive tiltak for å sikre at bestanden kommer opp på et bærekraftig nivå igjen, krever detaljert kunnskap om artens/popu/asjonenes utbredelse, vandringsmønster, gyteadferd og lignende. l dag vet vi dessverre svært lite om kveita sin biologi og utbredelse. ( no) _... i ~ mg _,_... Kveite Utbredelsesomréde 'f Utbredelse av kveite som M gyter langs Norskekysten i Gyteområde H rt r P i ll f' Fylkesmannen sier at gyte- og oppveksthabitat forringes i vesentlig grad under merdene, men velger å ikke legge vekt på lokal kunnskap, til fordel for store mengder oppdrettsutslipp. De hevder videre at en ikke kan forlange et omfattende forskningsarbeid som gir svar på hvordan bunnfisk påvirkes av oppdrettsanlegg av søker. Da mener vi at det er desto større grunn til å feste sin lit til erfaríngsbasert kunnskap gjennom generasjoner for å ta de riktige valgene, som forøvrig er noe myndighetene skal gjøre ifølge NML 8 2. ledd. K veita er svært fø/som for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansam/ing i gytegroper. Foruten minstemå/ og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trå/ og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. Her ser en at fiskere har strenge krav å forholde seg til når det kommer til beskatning av kveite, mens en annen næring tilsynelatende fritt tillates å påvirke flyndrefiskens habitat negativt ved etablering av oppdrettsanlegg. Forurensing i Laksefjorden I debatter om oppdrettsnaeringen lokalt den senere tiden har det vært påstått at Laksefjorden og Finnmark for øvrig ikke kan sammenlignes med Vestlandsfjorder hvor anleggene ligger tett og vanngjennomstrømmingen er lav. MOM-B-undersøkelsene utført av Havbrukstjenesten A/S for SalMar viser dessverre det motsatte - vi er mer sammenlignbare enn det vi skulle ønske.

7 Akvaplan Niva gjennomførte i 2006 undersøkelsene som ligger til grunn for egnethetsanalysen som kommunen igjen har lagt til grunn for områdene avsatt til akvakultur. Disse skulle være de beste lokalitetene for oppdrett i kommunen. Akvaplan Niva er det samme firma som har utført forundersøkelsene for SalMar i dette tilfellet. Vi er klare over at en ikke uten videre kan sammenligne lokaliteter, men vi ser det som svært beklagelig at MOM-B-undersøkelsene på lokalitet Mårøyfjord viser tilstand 3, nesten, og på ingen av stasjonene som ble undersøkt ble det funnet dyreliv. 8 av prøver hadde sterk lukt og 7 viste fôrrester og ekskrementer. Lokaliteten hadde da ligget brakk 0 dager. Fisken hadde vært i merdene fra september 2013 til april 201. Tilstanden er enda verre på lokalitet Eidemolla itorskefjord hvor tilstanden er målt til. Her har det ikke vært drift på år, og fra april til september dette år har en gått fra tilstand 1 til. Kvitelv har gått fra tilstand 1 til 2 på to år, men det har likevel blitt åpnet for økt biomasse. Alt dette skjer innenfor det Akvaplan Niva så på som de mest egnede områdene ifølge kystsoneplanen. Videre sier MOM-B-undersøkelsene at sedimenttypen som finnes under merdene både i Mårøyfjord og Torskefjord er silt, noe som i følge samme undersøkelser tyder på lav bunnstrøm. Silt er som tidligere nevnt også den sedimenttypen som finnes på Øyra. (MOM-B vedlegg 1 og 2) Fiskeridirektoratet sier i sin konklusjon at de ønsker at SalMar skal se på totalbehovet for lokaliteter i Laksefjorden slik at de kan trekke tilbake de områdene det av ulike grunner ikke er behov for og igjen kan frigjøre disse til fiskeri. Dessverre er områdene under anleggene itorskefjord og Mårøyfjord helt uten liv (totalt 20 grabbuttak viser at det ikke er dyreliv) og det er usikkert hvor lang tid det tar før naturen greier å reparere slike skader før de eventuelt igjen kan brukes til fiskeplasser. Både Lebesby kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeskommunen sier at miljøet må overvåkes. Driften av anleggene på de nærmeste lokalitetene viser høy grad av forurensning og i løpet av kun fire måneder har en gått fra tilstand 1 til uten at SalMar selv eller noen andre har stoppet dette. Vi mener at SalMar for tiden ikke driver forsvarlig, og at en eventuell tilstand på lokaliteten på Øyra kan få svært negative konsekvenser for fiskeri og ressursene i området. Ikke nok med at det slippes ut fôrrester og ekskrementer. Det slippes ut rester av lakselusmidler. Vi ser nå at også Finnmark opplever resistente lakselus i de fleste anlegg, og vi mener at fylkeskommunen bør ta miljøvernavdelingens uttalelse til etterretning i forhold til føre var prinsippet. Oter Det er to ulike oppfatninger hos fylkesmannens miljøvernavdeling når det kommer til spørsmålet om oter. I uttalelsen som stiller seg negativ til etablering av oppdrettsanlegg, som fylkeskommunen også referer til ivedtaket, mener miljøvernavdelinga at det ikke vil medføre negative konsekvenser for dyre- og fugleliv. I samme avdeling, men hos de som har ansvar for utslippstillatelsen, følgende: skrives Det er registrert leveområder for oter flere steder inæromradet tillokaliteten. Erfaring tilsier ikke at oter skyr oppdrettsanlegg som følge av støy eller annen type forurensning. Det er derimot en kjent sak at oter vilti/trekkes av laksen ianlegget, noe som ofte medfører bekymring for at oteren lager hull i notposene. Konsekvensen blir gjerne at det søkes om fellingstillatelse på oter. Dette er uten tvil negativt for oterbestanden, men det kan ikke knyttes tilforurensning, og skal derfor ikke tas hensyn til i Fylkesmannens vurdering etterforurensningsloven. Problematikken bør diskuteres ifylkeskommunens vedtak om lokalitetsklarering, der det skal tas stilling til om etableringen er miljømessigforsvar/ig.

8 Vi kan ikke se at det dette har blitt behandlet og diskutert ytterligere i deres vedtak annet enn at dere refererer til den ene delen av Fylkesmannes uttalelser, altså den som sier at det ikke medfører negative konsekvenser. Dette er beklagelig på bakgrunn av at oter er inne på den norske rødlista som en sårbar dyreart. Det er en art en bør verne om framfor å gi flere fellingstillatelser og vi mener at Fylkeskommunen på bakgrunn av dette bør gjøre en ny vurdering av oterens stilling. Olnilsavika Skagen Emvlberget Lolulvt-I _.. ".:...,...,...,.... t u.. x.m,o. 5" "" "-1 an v". ebpur mniv/i-inlcrz anm-naa i ~ f==flf=f~ f.: U MÅ ø at Surstrand en vg, A X ' Å E mm. arvlibolion......i i,.11 -err hugget (m i v " Kvalkeilfjel N å 5v,o\'~V* m à* Omre is, L WU 2 m lvarsfi gwa Otefe ermpfen A mzw.-., Tfa" \,,',} ;';Ef,,'L Å LmeMarya Lune Mar neéet Vardnes s: rx merege) Mn! Oalunnjarqa r,., " " i! Otere. A Vardnessundet w =«'11 on Mirmordklubben V Vardnesodqen " F" la, 9 y n " A. Ål u i: f', :Nordmanswnli M lqv'a'pv\ «.. A Kvalxellneset Affluumtui u,.. at: (valvika ü A.3 m Dstaruksen Aaéktesuduoéwfflyfi _, 'hår 6l/uot O"7er, yer-!c c',5.1r5»:t n m Skred: Skredijellet I, "_ SOFVJC A ÅMàma» A Konklusjon Vi vil hevde at vedtaket som har blitt fattet strider mot føre var prinsippet på flere punkter når det kommer til miljøforurensning og vern om fiske- og dyrearter. Vi mener også at vedtaket bør omgjøres eller utsettes til kommunen har fått rullert kystsoneplanen og flere interesser har fått komme med innspill. Å.i ` (fyll yim (;>z,«,...\ HanneAr r'1rup ien Leder Mårøy Vel Vedlegg 1. MOM-B undersøkelse Mårøyfjord 2. MOM-B undersøkelse Eidemolla 3. Om Mårøy Vel Kilder med»0ppdrett~ mot lakselus Q[I httpz//vvvi/w.nrkno/nordnytt/hardfor- og akvakultur/mattilsynet soring~lakselus fraraader okning i biomassel626o ~invaderer~finnmark~l

9 HAVBRUKSTJ ENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Mårøyfjord Tilstand 3 Brakklagt en måned Dato:.06.1 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering og vurdering av B-undersøkelsen Vedlegg 1. Kart over bunntopografi og prøvetakingssted Vedlegg 2. Oppsummering av MOM B undersøkelsene gjort på lokaliteten. Vedlegg 3. MOM-B skjema 1 Vedlegg. MOM-B skjema 2 Vedlegg 5. A summary in English A. Metodikk Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM) B-undersøkelsen er lagt opp for åvære en enkel overvåkning av miljøtilstanden pa en lokalitet. og gjennomføres etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9 av B-undersøkelsen er en enkel trendoverväkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas. med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er. kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. B-undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper sedimentparametere: faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks-potensiale) og sensorisk undersøkelse (gass, farge. lukt. konsistens. grabbvolum og slamtykkelse). Alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er pavirket av organisk stoff. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr a leve i sedimentet. For nærmere beskrivelser av MOM-konseptet henvises det til Norsk Standard 9. Prøven får en tilstand fra 1 til. der tilstand 1 er best og tilstand dårligst.ti1stand B. Anleggsopplysninger Dato: Firma Salmar Finnmark AS Adresse: 9392 Stonglandseidet Lokalitet Mårøyfjord, Lebesby kommune, Finnmark. Produksjon Lokaliteten var tom for fisk ved prøvetakingen. Siste generasjon ble flyttet til lokaliteten i starten av september 2013 og slaktet i løpet av april 201. Forbruket av fôr i løpet av siste generasjon var på 2600 tonn. Prøver tatt: B-undersøkelsen etter MOM-standard; grabbprøver (sensorisk og ph/eh-potensial) vurdering. 1

10 C. Produksjonsdata: Dato utsett siste generasjon Antall fisk flyttet til lokaliteten: Biomasse ved prøveuttak: Dato startet slakting: Dato ferdig slaktet: Fôret på lokalitet: Brakkleggingstid Start sept ,72 million 0 Start april 1. mai tonn 0 dager D. Oppsummering av MOM-B undersøkelse. Feltdato: Grabbprøver sedimenttype Antall stasjoner Antall grabbskudd Dominerende Silt Mindre dominerende Minst dominerende Dyre/iv Antall stasjoner med dyr N Ø N O Antall stasjoner uten dyr Lukt Forrester/ ekskrementer Antall prøver ti/stand 1 Antall prøver ti/stand 2 Antall prøver tilstand 3 Antall prøver ti/stand Tilstand Gruppe I parametere Tilstand Gruppe ll parametere Ti/stand Gruppe Ill parametere Antall prøver "uten lukt" Antallprøver med "noe lukt" Antall prøver med "sterk lukt" Med 9a 5k materiale > 2 Cm Uten organisk materiale Gruppe ll /Gruppe lll Gruppe ll /Gruppe lll Gruppe ll /Gruppe lll Gruppe ll /Gruppe III Faunaundersøkelse Kjemisk undersøkelse (ph/eh) Sensorisk undersøkelse 1/0 /3 0/5 /2 Helhetsvurdering, tilstand 2

11 Vurdering av MOM-B undersøkelsen: Merder: Fisken har stått i alle 8ringer på anlegget. Bunnforhold: kart nr 1. Bunntopografien er tidligere målt opp ved hjelp av Olex. Flat bunn på rundt m. Se Sedimenttype: Under hele anlegget er fin silt dominerende sediment- type. Dette tyder på at det er lite bunnstrøm. Fauna: Det var ikke bunngravende dyr til stede på noen av prøvestasjonene. Ved fire av stasjonene var ph under 6,80, og sedimentet var dermed oksygenfritt. Det ble påvist forekomster av de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Ophryotrocha sp. på til sammen fire stasjoner. Totalt indikerer fauna at bunnforholdene er svært påvirket av oppdrettsvirksomheten. Kjemiske målinger: En prøvestasjon fikk tilstand 1, fire stasjoner fikk tilstand 2, mens fire stasjoner fikk dårligste tilstand,. En stasjon lot seg ikke måle på grunn av stein i kjeften på grabben. Kj emien viser at bunnen under anlegget er synlig påvirket av oppdrettsvirksomheten. Sensoriske målinger. Syv stasjoner hadde et lag av slam fra 2-8 cm, og tre av disse produserte gass. Videre hadde to stasjoner noe lukt og åtte stasjoner mye lukt. Generelt viser de sensoriske observasj onene at bunnen er meget påvirket av lakseoppdrett. Bæreevne: MOM -B undersøkelsen viser at bunnen under lokaliteten er meget påvirket av lakseoppdrett. Det bør tas nye prøver til høsten for å se hvordan området tar seg inn igjen. Milø- fisk: Påviste gass, som kan påvirke vannkvaliteten. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i MOM- B undersøkelsen tilstand 3. Se tabell 1 der pilen viser resultatet av hvor i MOM tilstanden anlegget ble klassifisert under. Tabell I x Pilen viser hvilke resultatet lokaliteten fikk i unesk. g j, Tilstand (1-) Resultat Tromsø /3,5» áfih/ Bjørn Erik Bye Prøvetaker Havbrukstj enesten AS OAM tq-wu Arild Kjerstad Kvalitetsansvarli g Havbrukstjenesten AS 3

12 Vedlegg 1. Prøvetakningssted Kart nr l.' Topografisk kart med avmerking av anlegget og prøvestasjonene. Merknad pà prøvestedene: Grønnfirkanl: Tilstand l, Gulfirkant: Tilstand 2, Blåfirkanl: Tilstand 3, Rød firkant: Tilstand..2-m--J - Tuujgya :FG Hu 513nm Bum smut Ian «(», 13.15:! 1 nçyçrjf 95,3; Q WWW" * " " " "". 3 ~,_; `.. g _- r] I, I 7., H * ~ Jf. ry" 1 Yr if f' I `.f \` f r 1..f v. gf _:. ' I -. 1 u fl.: / f' T: Iggy) 7,: >1 Af» / 15:; SnuTmnrl 1:Tlh'"":' ""w.- Navn 3 N\1[d_lAkg Sqaks uuupdl Puma: Hvyre nuseknapp endrer navn // EH1 ; Olex Vedlegg 2. Oppsummering av MOM- B undersøkelser gjort på lokaliteten Prøve I dato Tilstand Produksjon Merknader.06.1 n/a Brakk 1 mnd n/a Max prod

13 Vedlegg 3 Skjema for prøvetakingspunkt HA VBRL-IKSTJENES TEN AS Skjema for pravetakingspunkt B.2 Firma: Salmar Finnmark AS Lokalitet/nr: Márøyfjord Dato.06.1 Prøvetakingssted (nr) Dyp(m) Antall forsøk Bobling (i prøve) x x x Primærsediment Grus Skjellsand Sand 2 Mudder Silt Leire Fjellbunn Steinbunn 1 _l:i_g_ghuder,antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Ophryotrocha sp Capitella capitata 5+ Fôr x x Fekalier Kommentarer Kalibrering (ID nr og resultat): Skjema f0r kontrollbetingelser ph: 7,02 /OK Buffertemp: Eh sjø: 137 ph/eh Meter; ID nr; 03 ph sjø: 8,0 Sedimenttemp: n/a Sjøvannstemp 9 5

14 í Vedlègg : Prøveskjema HA VBRUKSTJENESTEN AS Firma: Sulmur Fin/Imar/x 11$ Lokalitet/nr: M{1r0_1'fj(H'rI Dato.06.1 GlParameter Poeng Prøvenummer 'Indeks Dyr Ja(0)/Nei(1) ,00 I Tilstand (Gruppe I) ph Måltverdi 7.30 ut ,80 7,80 6,70 6,70 6, Eh(mV) Måltverdi -162 ut Il ph/eh Poeng (tillegg D) 2 ut ,22 Tilstand (prøve) 2 ut Tilstand (Gruppe II) Gassbobler Ja()/Nei(0) Farge Lys/gra (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) 2 2 Sterk () Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs () v < 'A (0) Grabbvolurr'/.sv<% (1) (v) vz A (2) 2 2 Tykkelse t< 2 cm (0) 0 O 0 på 2cm <8cm(1) slamlag 12 3 Cm (2) 2 2 Sum Korr. Sum (0.22) 2,6 2,20 1,5 1, , ,20 2,53 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 3 Middelverdi (Gruppe II s. III) 2, ,27 1, ,0, ,83 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe ll &III) 3 Tilstand PWE"/K 5 um Indeks Tflstand Gruppe 1 Gruppelloglll Lokalltetstllstand Middewerd. A 1, < , < ,1 -<3.1 3 :31 LOKALITETSTILSTAND 3 6

15 Vedlegg 6. A SUMMARY IN ENGLISH: The site was empty of fish by Sampling. Latest generation was put out at the site in early September 2013 and harvested during April 201. Consumption of feed during the last generation was 2,600 tons. The result of the sediment examination (methode MOM B) is condition 3. A summary of B investigation (MOM-B). Date of the survey:,06_1 Samp/es of Sediments Numbers of sampling location Numbers of sampling attempts 11 P d ' t Silt Type of sea floor re Omman Less predominant The least predominant - Numbers of sampling locations with animals present 0 Fauna Numbers of sampling locations absent of animals Numbers of odourless sampling locations 0 Numbers of sampling locations Odour with odour to some extent 2 Numbers of sampling locations with an intense odour 8 Organic deposits present Feed remainder/ faeces > 2 Cm 7 Numbers of sampling Absence of organic deposits 3 location-condition 1 GFOUPH / GTOUPW 1 I 0 Numbers of sampling location-condition 2 Group ll l Group III / 3 Numbers of sampling location-condition 3 Group II /Group III 0 I 5 Numbers of sampling location-condition Group ll l Group Ill I 2 Condition of Group l parameters Faunalinvestigation Condition of Group ll parameters Chemical investigation (ph/eh) Condition of Group /ll pâfâmefefs Sensory investigation 3 Condition of the site: 7

16 1 HAVBRUKSTJENESTEN A/ S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Eidemolla Tilstand Maksimal biomasse Dato: Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering og vurdering av B-undersøkelsen Vedlegg 1. Kart over bunntopografi og prøvetakingssted Vedlegg 2. Oppsummering av MOM- B undersøkelsene gjort på lokaliteten. Vedlegg 3. MOM-B skjema 1 Vedlegg. MOM-B skjema 2 Vedlegg 5. A summary in English A. Metodikk Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (M()M) B-undersøkelsen er lagt opp for åvære en enkel overvåkning av miljøtilstanden pa en lokalitet, og gjennomføres etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9 av B-undersøkelsen er en enkel trendovervakning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas. med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er. kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. B-undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper sedimentparametere: faunaundersøkelse. kjemisk undersøkelse (ph og redoks-potensiale) og sensorisk undersøkelse (gass. large. lukt. konsistens. grabbvolum og slamtykkelse). Alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr a leve i sedimentet. For nærmere beskrivelser av MOM-konseptet henvises det til Norsk Standard 9. Prøven får en tilstand fra l til. der tilstand l er best og tilstand dârligsttilstand B. Anleggsopplysninger Dato: Firma Salmar Finnmark AS Adresse: 9392 Stonglandseidet Lokalitet Eidemolla, Lebesby kommune, Finnmark. Produksjon Biomassen på lokaliteten var på 250 tonn på tidspunktet for undersøkelsen. Fisken på lokaliteten ble satt ut i to omganger etter splitt fra annen lokalitet. Første utsett var 21. april 201, mens resterende fisk ble satt ut i midten av mai -l. Det var fôret 3000 tonn på lokaliteten fra utsett fram til tidspunktet for undersøkelsen. Prøver tatt: B-undersøkelsen etter MOM-standard; grabbprøver (sensorisk og ph/eh-potensial) vurdering. l

17 C. Produksjonsdata: Dato utsett siste generasjon Antall fisk flyttet til lokaliteten: Biomasse ved prøveuttak: Dato startet slakting: Dato ferdig slaktet: Fôret på lokalitet: Brakkleggingstid 21.april-1 0,73 million 250 tonn 26. sept 201 Innen utgangen av feb tonn Ikke i bruk på år før utsett D. Oppsummering av MOM-B undersøkelse. Feltdato: Grabbprøver Sedimenttype Antall stasjoner Antall grabbskudd Dominerende Mindre dominerende Silt Dyreliv Lukt Forrester/ ekskrementer Antal/ prøver ti/stand 1 Antal/ prøver ti/stand 2 Antall prøver ti/stand 3 Antall prøver ti/stand Tilstand Gruppe I parametere Tilstand Gruppe ll parametere Ti/stand Gruppe III parametere Minst dominerende Antall stasjoner med dyr Antall stasjoner uten dyr Antall prøver "uten lukt" Antall prøver med "noe lukt" Antall prøver med "sterk lukt" Med organisk materiale > 2 cm Uten "organisk materiale Gruppe ll /Gruppe Ill Gruppe ll /Gruppe Ill Gruppe ll /Gruppe Ill Gruppe ll /Gruppe Ill Faunaundersøkelse Kjemisk undersøkelse (ph/eh) Sensorisk undersøkelse /0 0/0 0/ /0 Helhetsvurdering, tilstand 2

18 Vurdering av MOM-B undersøkelsen: Merder: Fisken har stått i alle ringer på anlegget. Bunnforhold: Bunntopografien er tidligere målt opp ved hjelp av Olex. Flat bunn på rundt 3 50 m. Se kart nr 1. Anlegget ligger i indre del av Lille Torskefjord. Mot ytre del av fjorden er det en terskel med største dyp på ca. 30m Sedimenttype: Under hele anlegget er fin silt dominerende sediment- type. Dette tyder på at det er lite bunnstrøm. Fauna: Det var ikke bunngravende dyr til stede på noen av prøvestasjonene. På samtlige stasjoner var ph under 6,80, og sedimentet var dermed oksygenfritt. Totalt indikerer fravær av fauna at bunnforholdene er svært påvirket av oppdrettsvirksomheten. Kjemiske målinger: Samtlige stasjoner fikk tilstand på kjemiske målinger. Kj emien viser at bunnen under anlegget er sterkt påvirket av oppdrettsvirksomheten. Sensoriske målinger. Åtte stasjoner hadde et lag av slam fra 2-8 em, mens to stasjoner hadde slamlag på > 8 cm. Videre hadde samtlige stasjoner sterk lukt og myk konsistens på sedimentet. Generelt viser de sensoriske observasjonene at bunnen er sterkt påvirket av lakseoppdrett. Bæreevne: MOM -B undersøkelsen viser at bunnen under lokaliteten er sterkt påvirket av lakseoppdrett. Milø-fisk: Sedimentet er sterkt påvirket av oppdrettsvirksomhet. Gassbobling fra sedimentet ble ikke påvist ved undersøkelsen, men det kan antas at dette vil oppstå snarlig ved vedvarende belastning. Sterkt belastet sediment og relativt liten vanndybde under merdene tilsier at vannkvaliteten på lokaliteten kan påvirkes negativt. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i MOM- B undersøkelsen tilstand. Se tabell 1 der pilen viser resultatet av hvor i MOM tilstanden anlegget ble klassifisert under. Tabell 1.' Pilen viser hvilke resultatet lokalitetenfikki underse. Tilstand (1-) i i i, i i Resultat Tromsø %» :Mz/ Bjøm Erik Bye Prøvetaker Havbrukstjenesten AS OMA tqwx-a Arild Kj erstad Kvalitetsansvarlig Havbrukstjenesten AS 3

19 Vedlegg 1. Pmvetakningssted DiVu= _LT '"i1nf l 2JO31=B ='I=kL**aI<1h =,n9,f,,5ni=tlim 1 en bunnkalkule, -.v 1,L Rm, _.V -, msme!.» f 0lI225 ::<_.J._??,>_. B?-11 "B k5"1l.jp*in l1:3:36 * C3' _.,, \.._ Ny'f}iiur..-. Uhc I u kavuotna.a \ lita-l \\ e* t. I st? ' f. /'\ -f\@~.,e Ø L MuilliettålelO Graf Mer Fxsk Rriloggmg Ffltre k~~éu1tuvvbg;<;c g_ Dll_z_d jglte; A. 7_to 20 so_ mo Tall..Q.-X x Plotterlag553?,>:}.MerkrFlwsL Vary 1?'1"}31,lV_"-'1'} MOM_,?_9nun_e,_I_<9r1$_12oj_.MQM-91.Eszigflell. _,., _,_ f W.9IVl1[Ilt-CI l7,q C Olex Kart nr 1: Topografiisk kart med avmerking av anlegget og pm\ e.s'la.g/'()nene.merknad pá provestedene: Gronnfirkant: Tilstand 1. Gul firkant: Tilstand 2, Blafirkanl." Tilstand 3. R0d_/irkant: Tilstand -J. Vedlegg 2. Oppsummering Prøve dato Tilstand ` av MOM- B undersøkelser gjort Produksjon n/a 1 å lokaliteten Merknader Fisk fra splitt, max biomasse Brakk siden 2003

20 Vedlegg 3 Skjema for pmvetakingspunkt HA VBRUKSTJENESTEN AS Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Firma.' SaIMar Finnmark AS Lokalitet: Eidemolla Dato Prøvetakingæted (nr) 1 2 Dyp (m) 8 9 Antall forsøk 1 1 Bobling (i prøve) Primærsedirnent Gruq Skjellsandl Sand' Mudder silu 1 1 Leire Fjellbunn Steinbunn Pigghuder,antaIl Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Snegl Ophryolrocha sp. Capitella capitata Fôr Fekalier x x Kommentarer X X X X X X X X Kalibrering (ID nr og resuitat): Skjema for kontrollbetingelser ph; 7,01 / OK Buffertemp: Eh sjø: 116 ph/eh- Meter; ID nr; 03 ph sjø: 8,0 Sedimenttemp: n/a Sjøvannstemp: n/a 5

21 Vedlegg : Prøveskjema HA VBRUKSTJENESTEN AS Firma: Su/Jlar Hnlunurk.-IS Lokaflævnn /9335 bídwnnflu Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Dyr Ja (0)/ Nei (1) I Tilstand (Gruppe l) Dato Indeks 1 1,00 ph Målt \erdi 5,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Eh (mv) Målt xerdi < 25O < 25O < 25O <-250 <-250 <-250 II ph/eh Poeng (tillegg D) filstand (prøve) Tllstand (Gruppe ll) 6,0 6,0 6.0 <-2so <-250 < ,0 <-250 Gassbobler Ja () /Nei (0) O 0 O O O O Farge Lys/grå (O) Brun/son (2) Ingen (O) Lukt Noe (2) Sterk () Fast (0) Ill Konsistens Myk (2) Løs () v < v. (o) Grabbvolum V. i v< A (1) (v) v2 /- (2) 2 2 Tykkelse t < 2 cm (O) på 26m s < 8cm(1) flammg 128cm (2) 2 Sum Korr. Sum (0.22) 2,2 2,6 2,20 2, 'Ilstand (prime) filstand (Gruppe Ill) ,6 2,20 2, , Middelverdi (Gruppe ll a. m) 3,71 3,82 3,60 3,60 3,60 3,60 `l1lstand (prøve) filstand (Gruppe Il &lll) 3,82 3,60 3,60 3,60 3,66 Tnlstand Gruppe 1 Gruppe II og III Fh'B] K0" sum hdeks Mddelverdl filstand A <1,1 1 1,2,3 1,1 - <2,1 2 2,1- <3,1 3 > 3,1 Lokalltelstllstand ,2,3 LOKALITETSTILSTAPD 6

22 I Vedlegg 5. A SUMMARY IN ENGLISH: The biomass at the site was at 250 tons at the time of the survey. Latest generation was put on the location from 21. April - 1, and came from a split at another location. Consumption of feed during the last generation Was 3000 tons. The result of the sediment examination (methode MOM - B) is condition. A summary of B investigation (MOM-B). Date of the survey: Samples of sediments Type of sea floor Numbers of sampling location Numbers of sampling attempts Predominant Less predominant Silt Fauna Odour Feed remainder/ faeces Numbers of sampling location-condition 1 The least predominant Numbers of sampling locations with animals present Numbers of sampling locations absent of animals Numbers of odourless sampling Iocaflons Numbers of sampling locations with odour to some extent Numbers of sampling locations with an intense odour Organic deposits present > 2 cm Absence of organic deposits Group II /Group III 0/0 Numbers of sampling location-condition 2 Group II /Group III 0/0 Numbers of sampling location-condition 3 Numbers of sampling location-condition Condition of Group I parameters Condition of Group ll parameters Condition of Group Il/ parameters Condition of the site: Group II / Group III Group II / Group III Faunal investigation Chemical investigation (ph/eh) Sensory investigation 0/ /0 7

23 Om Mårøy Vel Mårøy Vel ble stiftet 1. juli 1978 og har organisasjonsnr i Brønnøysundregistrene. Mårøy Vel består av etterkommerne av Gerd og Hilmar Øien. Flere familier bodde på Mårøya fram til de ble evakuert høsten 19. Eiendommene Nordstrand og Sørstrand på Mårøya har vært i familiens besittelse siden På Mårøya er det nå totalt 1 hytter og 2 til skal oppføres. Disse er fordelt på gjenlevende barn og et tjuetalls søskenbarn og deres familier. Det bor folk i hyttene fra april og ut september. Om vinteren vanskeliggjør værforhold fortøyningsmulighetene slik at vi ikke har mulighet til å bruke øya hele året. I tillegg til eiendommene har vi i flere generasjoner drevet med fiske av laks (egen lakseplass ved Olnilsavika siden ca. 1880), men også fiske etter andre arter, deriblant flyndre og kveite. l vedtektene til Mårøya Vel ( 2) står det at vi er en velforening og en av Velforeningers oppgaver er å ivareta nærmiljøet, noe vi i denne saken og med denne klagen ønsker å gjøre. Lebesby kommunes kystsoneplan sier at havområdene rundt Mårøya er et flerbruksområde. I flerbruksområdet finner en fritid, ferdsel, fiske og akvakultur, og vi som velforening er opptatt å verne om de tre første interessene, som det framgår av våre høringsutspill og andre innspill i denne prosessen. l tillegg til dette, er vi opptatte av at mangfoldet som finnes i dyreriket både i hav og på land skal bevares og behandles etterføre var-prinsippet. Vi mener at et oppdrettsanlegg av denne størrelsen er med på å forringe alle disse tre interessene OG miljøet som vi ønsker å verne om. Disse interessene gjelder ikke bare oss selv, men også andre brukere av øya og de som ferdes i Mårøysundet. De som bruker øya til fugletitting og andre turister som fiskeri området (se link nederst). I vedtektene til Mårøy Vel ( 2) står det også at det er velforeningens oppgave å skape trivsel og samhold på Mårøya. Som nevnt har vi gjennom generasjoner drevet med ulike typer fiske, bare noen få av oss driver fremdeles kommersielt fiske, men de fleste av oss bruker sjøen rundt Øya nettopp til å skape trivsel og samhold. Det å drive med blant annet laksefiske og med flyndregarn har pågått gjennom flere generasjoner og de eldre lærer de yngre opp. Før i tiden var dette en viktig inntektskilde, nå er det mest til eget matauk, men noe av laksen blir fremdeles solgt. Vi er selvsagt bekymret for å miste mulighetene til å kunne fortsette med disse viktige kulturbærende tradisjonene, når man får et så stort anlegg med så store utslipp like i nærheten av lakseplassen rett oppå kveitefeltet. Vi ønsker at fremtidige generasjoner skal kunne nyte godt av naturen slik vi har gjort og er selvsagt opptatt av å ivareta kommende generasjoners interesser. Vi er bekymret etter å ha lest MOM-B rapportene for de nærmeste andre oppdrettslokalitetene Mårøyfjord og Torskefjord, hvor havbunnen ifølge rapportene er livløse på av grabbuttak (på begge felt). Vi har også påpekt i vårt høringsutspill at dette er en viktig uværsled og at anlegget kommer i veien for ferdsel som forgår videre innover Laksefjorden. Vi mener at vi på bakgrunn av å være en velorganisasjon på vegne av generasjoners bruk av området har klagerett, spesielt når tre av interessene som angår oss blir skadelidende av et slikt anlegg med tilhørende utslipp. Hanne Arnrup-Øien Fangsteksempel: