Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 82

Transkript

1 Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 82

2 Grensetreff i Elgå mai Tekst og foto: Jon Amundal 2 Også dette året var det grensetreff i Valdalen og Elgå. Det var omreisende sameprest i Sverige, Bo Lundmark, og nå avdøde Anton Vesterfjell som startet disse treffene for ca 25 år siden. Oppslutningen er nok ikke så stor som den var den gangen, men mange av de som bor i grensetraktene her øst for Femunden, setter fortsatt stor pris på å få samles slik. Utsendinger for Norges Samemisjon var diakoniarbeider Aina Toven Malum og kretssekr. Jon Amundal. Vi bega oss fredag ettermiddag til Tufsingdalen og hadde møte på bedehuset der om kvelden. Flokken som var samlet der, var ikke stor, men de var takknemlige for å kunne samles om Guds ord og misjonens sak. Kveldsmat, ei god seng, frokost og en god prat hadde vi hos ekteparet Borghild og Anders Hodøl. Anders er over 90 år og kona er også godt opp i årene, men de er forholdsvis spreke, og ivrer for Guds rikes sak. Godt med slike åpne hjem, og både trofaste og ivrige misjonsvenner. Ut på dagen lørdag fortsatte vi videre med Valdalen gård som mål. Jens Malum, mannen til Aina, kom også etter hvert. Han skulle være med oss som sanger, noe alle satte stor pris på. Etter kveldsmat samlet vi oss i den koselige stua på Valdalen gård. Vi sang sammen, både på sørsamisk og norsk. Aina hadde andakt, og Jens sang for oss. Jon Amundal viste film og bilder fra Kola-halvøya. Å se hvordan folk har det der gjorde inntrykk, og vi samtalte om hvordan det er å leve og bo der, og de utfordringer misjonen har. Kvelden ble avsluttet med Aehtjie mijjen (Fadervår). Søndag var det gudstjeneste i Elgå kapell. Jon Amundal hadde liturgi og preken, Aina Toven Malum ledet oss i de leddene i gudstjenesten som var på sørsamisk, og Jens Malum var organist (gitarist), forsanger og solosanger. Vi hadde en rik samling der vi fikk møte Jesus i avskjedstalen til disiplene, og der han ga dem løfte om talsmannen (Den Hellige Ånd). Ånden overbeviser om synd, viser oss vår stilling overfor Gud, men framfor alt viser han oss at Jesus er vår Frelser og vårt håp. Treffet ble avsluttet med middag på Fra Elgå kirke. Valdalen gård. Et spørsmål som vi samtalte mye om, var dette: Hvordan kan vi legge opp dette treffet slik at flere setter av et par dager til denne samlingen? For de som kom, opplevdes det positivt og meningsfylt, og vi tok farvel i takknemlighet. En liten prat med Gunhild Andersson En av de som møtte opp på grensetreffet på Valdalen og Elgå, var Gunhild Andersson. Gunhild forteller at hun er født og oppvokst i Vilhelmina, men har bodd på Storsätern siden På den tiden ble hun gift med Allan Andersson, og sammen har de hatt sin heim her og stått på i reindriften til de ble pensjonister for få år siden. Allans familie kommer også litt lenger nordfra i Sverige. Litt eldre og særlig sportsinteresserte vil minnes hans navn fra langrennssporet. Han var med på det svenske landslaget, og var bl.a. med i de olympiske leker i Squaw Valley i Men det er lenge siden nå, sier Gunhild. Gunhild har trivdes i reindriften, og hun og mannen er med litt nå også i enkelte perioder, bl.a. ved kalvemerkingen. Det er trivelig arbeid, sier hun, men det er jo en del problemer i yrket også. Av og til blir det tvister, det er ikke bestandig enighet om hvor reinen skal beite, og her som mange andre steder er det problem med forskjellige rovdyr ( bjørn, jerv, gaupe, ørn m.m.) På spørsmål om hvorfor hun kommer på grensetreff, sier Gunhild: Det er viktig og det er trivelig. Det er jo ikke så langt over grensen til våre naboer i Gutua, men det blir ikke så ofte vi treffes. Dessuten er jeg vokst opp med gudstjenester og samlinger om Guds ord, og kjenner at det er noe vi trenger. Som barn var jeg med på stevner ved Fatmomakke, ikke så langt fra Vilhelmina, og det er gode minner. Jeg kunne nok synes det var lenge å sitte stille i kirken, men etterpå fikk vi mat, og det så vi fram til. Jeg liker å gå i kirker, forteller hun videre, det er mye fint å se på der, og det er godt å være i stillhet og ettertanke. Det har vært fint å være sammen på dette treffet her i år, sier hun, vi har ikke vært så mange, men det er godt og viktig likevel. Så får vi håpe vi får flere med oss neste gang, og at vi kanskje kan få til et treff også på svensk side, avslutter hun. Gunhild Andersson

3 Noen smakebiter fra INNHOLDET Samenes Venn På lederplass Legge ned Samemisjonen? I og med at vi ikke hadde noe blad i juli, vil mye av stoffet i dette nummeret være fra arrangement som foregikk for en stund siden. Men det er jo koselig å friske opp gamle minner! På Elgå møtes svensker og nordmenn i fredelig sameksistens 2 Venner på Hølonda kunne ønske kretsmøtedeltakere i Trøndelag velkommen 6 Forglemmegei stod som vertskap for kretsmøtet i Møre og Romsdal 8 I pinsa var det stevne på Nordlys10 Hårrstevnet er ikke på Hårr! 11 Ikke skjorte, ikke slips, men penger ønsket Harald Nilsen på sin bursdag. 12 Trofaste ildsjeler skaffer penger i kassa i Hurdal 14 Sikre deg lesestoff til en rimelig penge! 15 FORSIDEBILDET er tatt av Bjørg Hernes. Etter mange år med underskudd i driftsregnskapet har Samemisjonen sett det nødvendig å gjennomgå driften, med tanke på å nå balanse mellom inntekter og utgifter. Innstillingen fra Landsstyrets organisasjonsutvalg foreslo omfattende endringer i Samemisjonens drift. Blant annet foreslo utvalget å selge eiendommen som Hovedkontoret har holdt til i siden Nå er huset solgt. Og Landsstyret har sendt flere av de andre forslagene i innstillingen ut på høring til kretsene, Finnmarksrådet og misjonens ansatte. Det er naturlig at endringsforslag gjør noen urolige. Noe av det man har vært med på å bygge opp, eller noe som man har vært vant til i misjonsarbeidet, kan bli forandret. Da er det lett å tro: Nå kommer alt det vi har vært glade i, til å forsvinne. Med slike tanker kan også sorgen melde seg. Enkelte misjonsvenner har sagt: Det er noen som vil legge ned Samemisjonen. Ordene gjenspeiler frykt for forandring. Men de forteller samtidig at man ikke har forstått hva Samemisjonens ledelse arbeider så hardt for å få til. Virkeligheten er akkurat motsatt av det noen venner frykter: Hvis vi ikke forandrer måten å drive Samemisjonen på, blir vi nødt til å legge ned Samemisjonen om noen få år. Men hvis vi går sammen om en ny driftsmåte, kan vi håpe at Samemisjonen kan fortsette sitt 120 år gamle arbeid. I bunn og grunn er dette enkelt å forstå: Den som bruker 50 % mer enn inntekten sin, får tom lommebok. Det hjelper ikke å si: Men meningen var å satse ekstra kraftig på støttearbeidet, så vi skulle få større inntekter, når inntektene ikke øker merkbart. Når inntektene ikke øker som forventet, kommer dagen da vi må si: nå må utgiftene ned. Ellers har vi snart ikke penger å drive misjon for lenger. En misjon uten penger er det ingen som ønsker seg. Profesjonelle økonomirådgivere har sagt det svært tydelig: Hvis dere ikke legger om nå og får driftsresultatet noenlunde i balanse, er hele Samemisjonen i fare. Dere kan ikke fortsette med disse underskuddene. Meldingen som økonomene gir oss, er klar: vi må gjøre forandringer. Det viktigste når vi gjør forandringer, er at vi går sammen om nye måter å nå målene i misjonsarbeidet på. Vi vil holde det klart for øyet at evangeliet er et livsnødvendig budskap som skal deles blant alle folk. Og at Jesu barmhjertige gjerninger skal ikke stoppe ved kultur og språkgrensene, verken i vårt eget land eller i vårt naboland i øst. Derfor vil vi bruke så mye penger som misjonsvennene nå stiller til disposisjon, men ikke mer, til å dele evangeliet og gjøre barmhjertighet i det samiske bosettingsområdet. Fordi vi ser målene, vil vi ikke la motløshet få overtaket og gi opp, selv om vi har mindre å rutte med enn det vår gamle arbeidsmåte krevde. Derimot vil vi tilpasse virksomheten til gavene, og drive arbeidet på en sunn og bærekraftig måte, med de midlene vi får å bruke. Det kan være vemodig at ting ikke blir som før. Vemodet og minnene har sin plass. Men de skal ikke styre dagen i morgen. Nå skal vi modig gjøre de nødvendige forandringene, slik at vi, som er både samer og norrøne nordmenn, i årene som kommer kan gå Herrens ærend sammen i Sápmi, det samiske bosettingsområdet. Legge ned Samemisjonen? Nei, tvert om: fortsette Samemisjonen! For Herrens ærend har hast! Thor Henrik With Ass. generalsekretær 3

4 4

5 Tekst: Rigmor Hølmo Ill.: Frode Kalleland 5

6 En arv å bære videre Tekst og foto: Jon Amundal Kirken ble nedlagt i 1681, men gjenreist i Kretsmøte for Trøndelag på Hølonda 21. april Lang, lang rekke. På kirkeveg til Kolbrandstad stavkirke. Det var fremdeles godt med snø i Hølonda. Det er ikke rart at bygda har Brå (han som brakk staven, vet du!) 6 Det er med spenning en innbyr til kretsmøte slik også denne gang. Hvordan vil været bli og vil misjonsvennene komme? Værmeldingen gjorde det litt spennende Trøndelag ganske mye snø denne uka, men den 21. slutta det å snø, og veiene ble etter hvert bare. Påmeldingen var også heller laber den første uka etter påske, men så hadde trønderne tenkt seg om. hvert, og det synes vi er bra. Velkommen til Hølonda - velkommen til kretsmøte! Per Otto Lilleberg var primus motor for arrangørene på Hølonda, og han ønsket forsamlingen velkommen. Han hadde funnet fram en plakat (bilde) fra Samemisjonens 50-årsjubileum i Hans bestemor Marit Lilleberg gift med indremisjons-predikanten Paul Lilleberg, hadde hatt denne i sine saker. Historien forteller oss at vi har en arv å bære videre. Per Otto Lilleberg hilste ellers med ordet fra Hebr. 4, 16: La oss med frimodighet tre fram for nådens trone. Kretsformann Petter E. Skansen ønsket også forsamlingen velkommen og håpet på et godt kretsmøte. Bibeltime Alf Kr. Tellefsen var hovedtaler på kretsmøtet. Kona Astrid var også med selvfølgelig - hun trådte sine barnesko nettopp her på Hølonda. Tellefsen tok i sin bibeltime utgangspunkt i fortellingen om da Abraham skulle ofre sønnen Isak. En sterk beretning og et bilde på det som skjedde på Golgata da Gud ofret sin sønn. Tellefsen understreket sterkt sammenhengen mellom Det gamle og Det nye testamente. Årsmøtesakene gikk ellers greit unna. Regnskapet viste at kretsen i 2006 hadde inntekter på ca kr mer enn i 2005 når en ser bort fra testamentariske gaver. Misjonsfolket har tatt utfordringen når det gjelder misjonens vanskelige økonomi. Valg Petter E. Skansen, Åfjord, ble gjenvalgt til kretsstyret, og ny medlem ble Sonja Elise Danielsen, Meråker. Til barne- og ungdomsrådet

7 Borghild og Kåre Lilleberg har ofte beriket våre møtesamvær med sang og musikk. Nå var de på hjemlige trakter. ble Jo Magnus Solberg, Trondheim, gjenvalgt. Ny her ble Kristina Hovstein Kruken, Leksvik. Økonomien Kretssekr. Jon Amundal orienterte kretsmøtet om misjonens anstrengte økonomi som har gjort at en har vedtatt å selge hovedkontoret i Trondheim, og at det blir nødvendig med nedbemanning i organisasjonen. Alf Kr. Tellefsen understreket at det er viktig at en ser og løser enkeltoppgaver, og ikke ser seg blind på store minustall. Han viste også til beretningen om enken i Sarepta, og sa at det umulige er mulig når Gud griper inn og velsigner. Uttalelse om bruk av sørsamisk språk Anders Gustad fra Ekne utfordret kretsmøtet til å komme med en uttalelse om bruk av sørsamisk språk ved Åarjel-Saemiej Skuvle på Snåsa (skolen for sørsamiske barn). Bakgrunnen er at barn med nordsamisk bakgrunn kan velge bort sørsamisk. Dette synes skolen og Snåsa kommune er uheldig. Kretsmøtet vedtok en uttalelse som støtter opp om bruk av det sørsamiske språket ved skolen. Tur til Kolbrandstad stavkirke stavkirke på Kolbrandstad der det i middelalderen stod en slik kirke. Mange av kretsmøtedeltakerne ble med på tur hit etter middag, og levelse. Sterkt var det da vi som avslutning på omvisningen i kirka sammen kunne stemme i: Herre Gud, ditt dyre navn og ære Over verden høyt i akt skal være, Og alle sjele, De trette træle, Alt som har mæle, De skal fortelle din ære. Misjonsfest Etter turen til stavkirka var det så klart for misjonsfest. Flere hadde nå funnet veien til Hølonda og til Korsveien bedehus, bl.a. Rennebu musikklag som skulle synge for oss. Kretsstyremedlem Sigmund Ofstad hadde åpningsord, og etterpå sang musikklaget. Tellefsen talte så ut fra påskens budskap om å forkaste Jesus eller ta imot han (Matt. 27, 62 66). Både Judas og Peter falt i synd. Judas angret og gikk til yppersteprestene. Peter angret og gikk til Jesus. Bare Jesus kan gi frelse og nytt liv. Tellefsen pekte også på de mange oppgaver som Samemisjonen ennå har å utføre både i Norge og i Russland. ger, og Aina Toven Malum avsluttet festen med spørsmålet: Hva ser Jesus i den enkelte hva ser Jesus i meg? Innfor Jesus får vi være oss selv han vet hvordan vi er og kan bruke oss slik som vi er. Inntekter til misjonen på kretsmøtet kollekter, loddkjøp m.m. ble til sammen bortimot kroner. Per Otto Lilleberg (t.v.) greier mye, men uten damer kommer heller ikke han langt. Disse stod for mat, drikke og trivsel. Takk til dere alle! 7

8 Kretsmøte Møre og Romsdal Tekst: Knut Stenerud Foto: Paul Giskegjerde 8 I nydelig sommervær avholdt Møre og Romsdal årets kretsmøte på Verma 9. og 10. juni. Det var samemisjonsforeninga Forglemmegei på Verma i Rauma kommune som inviterte. Foreninga sørget for god bevertning i Verma bedehus. Forhandlingsmøte, bibeltime og festmøte ble holdt i Øverdalen kapell. Hovedtaler var ass. generalsekretær Thor Henrik With. Årsmøtet startet lørdag med kaffe og styremøte. Klara P. Rødstøl fra foreninga ønsket oss velkomne til stedet og orienterte samtidig om misjonsforeninga som var 85 år i år. Kretsformann Magne Aksnes fulgte opp velkomsten. Klara P. Rødstøl. Bibeltimen lørdag hadde temaet Få sjå Guds kjærleik. With tok fram hva som kjennetegner endetiden for troens folk og viste til 1.Joh.2,18, som sier at nå er det den siste tid. Vi ble sterkt påminnet at troens folk tror og bekjenner, vi er forenet med Jesus og at dette folket er innpodet i vintreet, som er Jesus Kristus. Troens folk blir forfulgt, sier Jesus i Bergprekenen, mens vi i dag ofte blir skremt og forundret når vi ser de skadelige og ugudelige lovene som blir laget. Men Jesus sa: Gled og fryd dere! Der ligger kraften til å leve, selv om ting rundt oss skremmer. Vi ble også påminnet at om noen faller fra, så er det våre ugudelige hjerter som får oss til å gå bort. Satan går fremdeles rundt oss som en brølende løve. Vi må derfor oppmuntre hverandre til å være trofaste i bønnen. Et annet tegn i endetiden er at troens folk holder fast på Jesus, og With viste til Joh.17,6 hvor det står: De holdt fast på Guds ord. Vår bekjennelse skal være at vi tror på Jesus Kristus og følger etter Jesus som hans disipler. At troens folk i endetiden holder ut, er et kjennetegn, og With viste til Matt.10,22: Den som holder ut til slutt, skal bli frelst. Når vi har holdt ut, blir troens folk forløst, vi får del i friheten og da får vi se og ikke lenger bare tro. Forhandlingsmøtet på lørdag ettermiddag hadde 26 utsendinger fra lag og foreninger i kretsen, og møtet behandlet ordinære årsmøtesaker, som var godt forberedt fra styre og sekretariat. Møtet ble ledet av formann Magne Aksnes og kretssekretær Odd-Jarle Osborg. Valg, årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent av årsmøtet. Både kretssekretær og kretsstyre ble takket for den store innsatsen som var lagt ned for Samemisjonen. Den store saken i årets kretsmøte var behandlingen av organisasjonsutvalgets innstilling av fremtidig organisering av Norges Samemisjon. Bakgrunnen for denne saken var Samemisjonens økonomi, som hadde utviklet seg negativt over tid. Utvalget mente at med en kombinasjon av salg av eiendommer og omstrukturering av arbeidet, spesielt i kretsene, vil lån bli nedbetalt og økonomien sunn, samtidig som Samemisjonen vil sitte igjen med et fond som vil gi en årlig avkastning. Dette er sterk medisin, men i den situasjonen organisasjonen nå var kommet opp i, var dette organisasjonsutvalgets innstilling. På denne måten ville NSMs økonomiske handlefrihet bli gjenopprettet og virksomheten tilpasset de oppgaver som i dag er dens hovedoppdrag og gi ny mulighet til å tenke ekspansjon i misjonsarbeidet. Gerd og Kåre Lislien.

9 En del av forsamlingen. Med den meget grundige skriftlige orienteringen som var utsendt i tillegg til en god og fyldig orientering fra Thor Henrik With i møtet, ble en vanskelig sak grundig belyst. Det var også god anledning til å ta del i samtalen før saken kom opp til avstemming. Kretsstyret la fram sin innstilling til saken, som støttet organisasjonsutvalget med et tillegg om en overgangstid for å innføre endringene. Årsmøtet sluttet seg til kretsstyrets vedtak, som var i tråd med Org.utvalgets innstilling, med en tilføyelse om en tidsbegrenset tid for tilpasning. Lørdagskvelden var misjonsfolket samlet til festmøte i Øverdalen kapell, og over 60 var møtt fram. Det var mye sang av både Gerd og Kåre Lislien, Odd-Jarle Osborg og medlemmer av mannsforeninga i Isfjorden. Osborg minnet om det som står i Joh.7,37, der Jesus innbyr de tørste til å komme og drikke. With var kveldens taler, og han tok utgangspunkt i 2.Kor.2,14 om forkynnelsens seierstog. Det ble gitt en fyldig informasjon om NSMs arbeid i Finnmark og på Kola, et arbeid som er utrolig viktig både sosialt og åndelig. Den første menigheten i dette området ble stiftet for ikke lenge siden. Vi fikk også bli med inn i noe av arbeidet som våre medarbeidere i Samemisjonen har vært med i. Slike situasjonsbilder er med å skape nærhet til arbeidet. Ved gudstjenesten i Øverdalen kapell på søndag forrettet og talte Thor Henrik With. Osborg deltok med sang. Prekenteksten var om den rike mann og Lasarus. Her minnet With om at det ikke er det du eier, som gir deg livet. Hva skal til for at mennesket skal vende om? er spørsmålet etter å ha hørt en slik tekst. Vi som Guds folk ble minnet om å være generøse mot mennesker som trenger hjelp. Til slutt i gudstjenesten sang Osborg Jeg vil heller ha Jesus enn all verdens gull. Ved gudstjenesten i Innfjorden bedehuskapell deltok Hans Futsæter og representerte NSM. Under kretsmøtet ble det gitt nesten kroner til Norges Samemisjon. Kretsmøtet takket Forglemmegei for god tilrettelegging og et fint kretsårsmøte. Etter et godt kretsårsmøte har misjonsfolket reist hjem med mye god informasjon og stor optimisme for arbeidet. Både Tor Henrik With og Odd-Jarle Osborg i velkjente positurer, her fra Øverdalen kapell. 9

10 Fra sommerens minnebok I Sommeren er stevnetid i Stavanger krets Pinsestevne En del av velkomstkomiteen. Pinsestevne på Nordlys misjonssenter i Stavanger krets er tradisjon. Jeg fikk være tilstede på årets stevne, som gikk av stabelen 2. pinsedag, 28. mai Ca. 80 personer fylte godt opp i begge salene. Flere stoler måtte til. I dagene før stevnet hadde det vært dugnad på Nordlys. I bakken opp lyste bl.a. stemorsblomster opp i et nyluket bed. Flagget var heist, og været var fint. Møtedeltakerne kom fra flere kanter. Noen kom fra Hå. Andre kom fra Randaberg, Sandnes, Time. Noen kom fra Ryfylke. Taler Dagfinn Natland kom fra Suldal. Han hadde reist langt, 12 mil gjennom flere kommuner. (Til sammenligning er det 14 mil fra Leirpollskogen til Levajok, begge steder ligger innenfor Tana kommunes grenser.) Her var store og små, og når en er under meteren lang, er det lov å ta seg en blund under eller oppå stolen. Lars Nessa ønsket velkommen og åpnet møtet. Han pekte bl.a. på at pinsen er kirkens fødselsdag, og at vi kan kalle oss kristne pga Den Hellige Ånd. At Jesus er hos oss hver dag, er også Den Hellige Ånds verk. Sang og musikk Vi har glemt å nevne stevneorganisten vår, Willy Jess, som spilte så fint preludium på trekkspillet sitt. Han akkompagnerte til fellessangen også, innimellom avløst av Agnes Vik på piano. Hun akkompagnerte Sven Viste og Sigmund Vold som sang duett for oss. Duett fikk vi også fra Lars Nessa og Sven Viste, med Willy Jess som akkompagnatør. Det er gode sangkrefter i Samemisjonen, og disse sangerne har gode tekster. Willy hadde en avdeling syng med barna, og sannelig ble alle barn. Flere generasjoner sang med. Tale og frie vitnesbyrd Taler Dagfinn Natland snakket også om Den Hellige Ånd. Enten har en Guds Ånd, eller så mangler den. En har ikke Den Hellig Ånd i større eller mindre grad. I bolken med frie vitnesbyrd pekte en på at vi skal være levende steiner. Gud bruker oss slik vi er, til de oppgavene vi passer til. Jeg synes det var godt sagt. Uansett hvordan vi er, og hvor misfornøyd vi er med oss selv: Gud har en oppgave for meg også! Intet stevne uten mat. Årets Nordlysstevne ble avsluttet med mat. Mange trakk ut i godværet, for vi skal ikke legge skjul på at lufta inne etter hvert ble i tyngste laget. Det var godt å slippe inn frisk luft, godt å slå av en god prat, nyte god mat. Men alt har en ende. Vi måtte ta farvel, og dra hver til vårt. Kjøre langs de samme veier vi var kommet, eller ta en annen vei. Reise hjem og være levende steiner i nærmiljøet vårt. I kollekt under stevnet kom det inn 9000 kr. 10 Utsnitt av en av de mange levende steinene rundt Nordlys. Vigrestad, juni 2007 Lisbeth Ravna Strømsnes

11 Fra sommerens minnebok II Hårrstevnet 17. juni 2007 var det duket for årets Hårrstevne på Vigrestad. Ikke på Hårr, riktignok. Formann i Vigrestad samemisjonsforening, Ragnhild Høien, åpnet stuene sine på Voll. Her fant etter hvert et femtitalls personer et sted å sitte. Kjøkkenet ble også tatt i bruk. Med litt bedre vær hadde vi vært ute. Søk først Guds rike! var Ragnhilds oppfordring til forsamlingen, før hun ga ord og toner til Vigrestad musikklag. De er fast innslag på stevnet vårt, og gledet oss med fin sang. Einar Bø spilte mandolin, Einar Høien spilte trekkspill. Disse fulgte også allsangen og en spontan duo som oppsto under møtet. Den bestod av Sven Viste og Terje Årsland. Vigrestad musikklag. Velkommen til Hårrstevne hos Ragnhild Høien på Voll! Misjonsinfo Kretssekretær Stein Ingvar Kalviknes hadde tatt fri fra leir på Nordlys for å være med oss på stevnet. Han kunne melde om fullt hus på leiren for småskoletrinnet. Kretsen har god økonomi sammenlignet med det en opplever på landsplan. Vi som hører til i denne kretsen, er takknemlige for det. Misjonsforeningene er trofaste bidragsytere. I pinsen var det basarer et par plasser. For kort tid siden var det basar på Randaberg. På denne kom det inn kr. Det hender også at en får midler fra andre sammenhenger. Koret Jærklang på Bryne hadde sommerkveld i Bryne kyrkje. Dit var Stein Ingvar og Bjørg Kalviknes invitert for å presentere Samemisjonen sitt Kolaarbeid. Det var mye folk i kirka, og mye god sang og musikk fikk vi høre. Samemisjonen fikk kollekten, over kr. Vi har mye å takke for! I takknemlighet for de goder vi selv har, kan vi være med å hjelpe andre. Nøden på Kola er stor, både åndelig og materielt. Vi fikk høre om en fattigdom så stor at vi vanskelig kan forestille oss det. For noen er våre månedlige bidrag det som hjelper dem over kneika. En bibel står også på ønskelista hos mange. En bibel utløser lovsang, og det var nettopp lovsangen som var tema for Talen Marias lovsang står i Luk. 1, Sjokkbeskjeden om graviditeten våren før Jesus ble født, må ha ført til mange slags tanker hos Josef og Maria. Tunge tanker. De hadde jo slett ikke levd som ektefolk. Josef lurer på hva han skal gjøre, men får vite at barnet er spesielt. Han vet jo at han ikke er den skyldige, og nå får han det bekreftet. Ikke har Maria vært utro heller. Maria bryter ut i lovsang. Å være menneske er ikke alltid lett. Ikke for Josef, ikke for Maria, ikke på Kola. Noen hver av oss kan bryte ut i lovsang. Lovsangen kommer fra Gud. Salme 40: Han la i min munn en ny sang. Å være borte fra Jesus og så bli funnet igjen - det avføder lovsang. Å se seg løst i Ordet - det blir lovsang av slikt. Jfr. Salme 103,1 10: Min sjel, lov Herren! Fortsettelse s

12 Den største lykke er å gjøre andre glad! Tekst: Dagfinn Nese Foto: Yngvar Nilsen Mannen Harald Nilsen lar seg ikke beskrive i et nøtteskall. 60-årsjubilanten er nok alt for fargerik til det. Men i Samemisjonssammenheng er han ganske fersk. Skjønt som medlem av Flekkerøyguttene har han vært i Finnmark for Samemisjonen flere ganger. Nå sitter han i landsstyret for Sørlandet krets av Norges Samemisjon. En legger fort merke til at der Harald er, blir det en munter stemning. Ofte med humoristiske kommentarer og skildringer som holder høy poetisk klasse! Lørdag 16. juni skulle 60-årsdagen feires på Flekkerøy bedehus. En verdig ramme for en 60-årsdag. Kokken hadde han headhuntet blant sine fire sønner. Over seksti gjester med stort og smått fikk virkelig se at 60- åringen hadde ført frem dyktige arvinger. Et ord av den kloke kong Salomo kunne passe! Det ville i hvert fall være i Haralds ånd å skildre noe med et bibelord!: Som piler i en veldig krigers hånd er sønner en får i sin ungdom. Lykkelig er den mann som har sitt kogger fullt av dem! Sal 127:4f. De fleste går tom for ideer når de skal finne bursdagsgaver til voksne. Til slutt kjøper vi bare noe. Harald hadde løst dette problemet for gjestene sine. Harald forteller: Jeg var i en femtiårsdag til en kompis på Jæren. Han ivret for å hjelpe folk i Ukraina og ønsket at bursdagsgaven skulle gå til det. Da tenkte jeg at jeg ville gjøre det samme når jeg fyller rundt tall. Hva gjorde at du valgte å støtte Samemisjonens Kola-arbeid? Høsten 2005 var Flekkerøyguttene på tur til Kola. Da fikk jeg se nøden med selvsyn. Det var gripende! De sterke inntrykkene fikk Harald til å ta pennen fatt. Det ble en levende, sterk skildring av virkeligheten på Kola. Novellen kan du lese i årets julehefte. Ny campingstol, tursekk, fiskestang, konfekt og skjorte med slips er vel noe av det du ville hatt igjen om du ikke hadde valgt denne spesielle måten å motta gaver på. Hva føler du at du sitter igjen med nå, når du kan sende femten tusen fem hundre kroner til mennesker i nød på Kola? Jeg sitter igjen med stor takk og glede for de som bidrog. Føler jeg fikk gi noe av min overflod. Og så en takk til Gud for at en kan være med på denne måten. Det gjelder generelt ved å hjelpe en bror og søster i nød. Det følger glede med det! Er dette noe du kan anbefale andre? Haralds svar kommer kontant: Ved runde år: gå hen og gjør likeså! For vi har mer enn nok! Kanskje er det noe vi skulle ta inn over oss, at vi norske borgere som du og jeg er, forvalter så mye penger at vi kan bety en stor forskjell der vi setter disse pengene inn. Kanskje er din bursdag en slik mulighet? 12 Jubilanten helt til høyre.

13 Sommerhilsen fra Lavangen Skikkelig sommer er det blitt. Menneskene, små og store, gleder seg. Blomster langs med vei, i skog og på eng viser sin prakt og gir oss sin duft og sin ynde. Det er som alle blomstene sier: Se på meg og vær glad! Mesterens ord kommer til meg: Se på liljene på marken! Vær ikke bekymret! I sannhet ber Gud oss dvele ved sommerens prakt. Livet vårt blir rikere ved det, og vi får mer å takke for. Så mangt har vært gledelig i bygda vår denne sommeren. Jeg må nevne feiringa av at det dette året er 100 år siden Lavangen ble egen kommune, ved at Lavangen ble skilt fra Ibestad kommune. Ei rik og glad feiring ble det, med prakt Leuvbladet som guide gjennom århundret, levendegjort av Åse og Elling Ellingsen med hjelpere. Dyktige menn rodde og seilte en vårdag ut fra Ibestad, Hamnvik, med stø kurs for Lavangen, glad for å bli styresmenn i egen kommune. Om dette og mangt kan du lese deg klok i Leuvbladet, som er i salg i butikken her. Det er for mange ei spennende lesning. Dette sommerkvadet skal jeg nå snart slutte av. Jeg må bare nevne to ting, som jeg titt tenker på. Det er den frodige skogen og krattet, som får vokse langs med veier, naboskjell og ved fjæra og bekkefar. Ei kontrollert tynning og hogst er såre nødvendig. Utsikt blir borte, og skygger blir mange og lange. Det er ikke bare i gamle Lavangen dette skjer. Vi må pynte bygdene våre. Det vil Gud, som gav oss dem. Og kanskje noen som fór herfra, fortere kommer tilbake! Til slutt i denne sommerhilsen nevner jeg noe som, du kan tro, jeg tenker mye på både natt og dag. Det er at vi snart må få åndelig vekkelse i heimbygda og i landsdelen. En vekkelse som fører til omvendelser, glad kristen tro og blomstrende kristen virksomhet. Vedvarende bønn fører til vekkelse. Bibelen sier: Vær vedholdende i bønnen, så dere våker over den med takk. Takk vitner om tro, og tro er viktig, ofte helt avgjørende for resultatet av bønnene. Bibelen taler mye om det. Kjære leser av denne sommerhilsen, vær ved godt mot! Ha tro til Gud (Mark.11,22). Også dine bønner blir hørt og besvart. Vekkelse kommer! Gud er på tronen ennu! Hans Røkenes Regnskap 1. halvår 2007 Her kommer en oversikt over misjonsregnskapet for 1. halvår. Det er gledelig å se at gaveinntektene er høyere enn det vi har budsjettert, og vi har også greid å spare enda mer på utgiftssiden enn det vi har budsjettert med. Driftsresultatet viser et underskudd på 1 mill, og vi hadde budsjettert med et underskudd på 1,8 mill. Vi takker dere givere for store gaveinntekter. Regnskapet for Samenes Venn viser at bladet vil gå i balanse. Driftsresultatet for eiendommene går hittil også i balanse. RESULTATREGNSKAP JAN.-JUNI jan.-juni MISJON Budsjett 2006 DRIFTSINNTEKTER Gaver Salg av varer og tjenester Andre driftsinnt/tilskudd Offentlig tilskudd Sum DRIFTSUTGIFTER Varekjøp og driftsutgifter Lønn og sos.utgifter Tilskudd Tap/inngått på fordringer Avskrivninger Sum DRIFTSRESULTAT FINANSRESULTAT RESULTAT EKSTRAORD ÅRSRESULTAT før skatt

14 Basar i Hurdal Foto: Terje Hermansen, Eidsvoll Ullensaker Blad Også i år arrangerte Samemisjonsvenner i Hurdal basar til inntekt for Samemisjonen. Oppmøtet i år var usedvanlig godt, og det resulterte i rekordstore kr ,- til Samemisjonens arbeid. Gunnar Johansen og Rakel Indgjerdingen var initiativtakere, og stod for det meste av gevinstene. Gunnar bruker mye tid hele året på forberedelse av denne basaren, og han reiser rundt på husbesøk i bygda med loddbok i hånden. Rakel Indgjerdingen. Kretssekretær Carl Johan Johnsen holdt andakt og informerte om Samemisjonens arbeid. 14 Gunnar Johansen med noen av sine arbeid som ble loddet ut.

15 Fortsettelse fra s. 11 Matpause og avslutning Stevnet vårt er av den gammeldagse sorten der folk har med seg mat selv. Om det er av frykt for at noen skal glemme det, vet jeg ikke, men foreninga har alltid noe på lur. Men det er kjekt å kunne dele, også med de som har fra før. Møtet går mot slutten. Ordet blir gitt fritt. Ei dame forteller at hun har en mann som er nesten blind. Han har en kone som er nesten døv. Men vi verker ingen steder. Å være en troende er noe veldig stort! Kollekten ble tatt opp tidligere. Nå opplyser formann Ragnhild at det kom inn kr til Samemisjonen. Musikklaget har sunget. Duetten har sunget. Vi har sunget. Duetten synger en siste sang: Hele veien går han med meg (Sangboken nr 324). Vigrestad, 20. juni 2007 Lisbeth Ravna Strømsnes Det var dusinet fullt i den minste stua. BOKSALG!!!! Da vi har solgt gården hvor Hovedkontoret holdt til, må vi flytte til annet sted i Trondheim. Vi har kassevis med bøker på lager, og vi vil gjerne bli kvitt så mange som mulig før flyttingen. Vi selger derfor alt til halvparten av prisene på prislista!!! Samiske bøker Bibal innbundet i skinn m/gullsnitt (gml. rettskr.) kr. 400,- Bibal skoleutgave (gammel rettskriving)... kr. 140,- Oðða Testamenta finstilt Gammel rettskriving. kr. 75,- M. Luther: Viesso-rukkus-gir ji... kr. 100,- Johan Lunde: Sárdnit mánáide innbundet... kr. 10,- Augsburgalaš Konfession Samas jorggali: J.K.Qvigstad... kr. 60,- Dat læ duotta (barnebok)... kr. 10,- C. O. Rosenius: Kristus min eallin (31 andakter oversatt av Elen Sara S. Moen) kr. 30,- Bøker om samene og Samemisjonen (her er det masse interessant historisk stoff!) Jubileumsboken Norges Samemisjon 100 år innbundet... kr. 35,- Sokneprest Lauritz: Sami Bisma Biskop J. N. Skaar... kr. 15,- Øyvind Midtbøe: Eilert Sundt og samene... kr. 15,- Adolf Steen: Samene: Emner og oppslag I... kr. 18,- Adolf Steen: Samene: Emner og oppslag II... kr. 18,- Adolf Steen: Stallo en studie... kr. 20,- Kautokeino gamle kirke... kr. 15,- Fjellkirken Masi Zion... kr. 15,- Hans Lindkjølen: J. A. Friis og samene... kr. 30,- Per R. M. Berg: Nils Chr. Vibe Stockfleth Liv og virke blant Finnmarks samer... kr. 50,- Agnes Øwre: Norga, mu rakkis ænan Norge, mitt elskede land... kr. 75,- Lage Eklöv og Bo Lundmark: Morgon mällan fjällen... kr. 140,- Fra gamle dage hefte med 30 historiske artikler som har stått i Samenes Venn skrevet av Adolf Steen i tidsrommet kr. 50,- Birger Nygård: Under ein høgare himmel 10 Finnmarksbrev (heftet) kr. 75,- Porto kommer i tillegg til alle priser. Adresse for bestillinger finner du på side 15. SALG Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Rigmor Hølmo ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Kongens gt. 14 B 7011 Trondheim Tlf Fax: e-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Web: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 260,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Arvid Nilssen Hillerenvn Mathopen Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS 15

16 B-PostAbonnement Knut Løvland til minne Knut Løvland, Lauvstad, la ned sin vandringsstav 4. juli, 89 ½ år gamal. Knut Løvland hadde så godt som heile sin arbeidsdag i Norges Samemisjon. Etter fullført skulegang ved Eidså landbruksskule og kurs ved Bibelskulen i Bergen begynte han i juni 1941 som forkynnar i Romsdal og Sunnmøre krets. I 1944 vart han av landsstyret tilsett som forkynnar i Aust-Finnmark, og i samband med denne tenesta las han samisk ved Universitetet i Oslo. Av helsemessige grunnar vart ikkje tenesta i nord så langvarig som planlagt, og i 1949 tok Knut Løvland fatt som kretssekretær i Romsdal og Sunnmøre krets. I denne tenesta sto han heilt til han gjekk av med pensjon i Og etter nokre år som pensjonist hadde han igjen fleire arbeidsår som kretssekretær. Knut Løvland var ein varmhjarta evangelie-predikant, og i krigsåra og etterkrigsåra sto han i vekkjingar fleire stader. Og mange er dei som takkar Gud for den åndelege hjelpa dei fekk av Løvland i denne tida. Gjennom åra var Knut Løvland mykje benytta som sjelesørgjar. Han levde eit rikt bøneliv med Herren, og han var ein mann som mange gonger fekk oppleva bøna si makt både i sitt eige liv og i andre menneskes liv. Knut Løvland var arbeidarane sin representant i Samemisjonens landsstyre i fleire periodar, og frå l var han Romsdal og Sunnmøre krets sin representant i landsstyret. Dessutan var han den drivande kraft i mange valkomitear på Samemisjonen sine landsmøte. Knut Løvland var ein mann med pågangsmot, oppdrift og godt humør. Han var allsidig i sitt arbeid, og han var ein god mann å arbeida saman med. Gjennom åra hadde Knut Løvland god støtte frå si kjære kone Solbjørg, og vi kjenner trong til å gje henne ein fin takkeblome i samband med Knut sin bortgang. Knut Løvland vart heidra med Kongens fortenestemedalje sommaren Gravferda 11. juli Knut Løvland vart gravlagt frå Dalsfjord kyrkje 11. juli. Kjell Roger Isene forretta under gravferda, og han fortalde at dei songane som vart nytta i gravferda, var funne i ei notisbok etter Knut. Ved sida av den første songen sto teksten Efesarbrevet 1,3-7, og presten tala over denne teksten under gravferda. Det vart bore fram mange helsingar ved Knut Løvland si båre. Det var blomar frå den næraste slekt og grannane, og Magne Aksnes la på krans frå kretsstyret i Møre og Romsdal. Deretter la landsstyremedlem Inger Starheimsæter på krans frå Landsstyret i Samemisjonen, og ho las ei helsing som var skriven av generalsekretæren. Knut vart gravlagt like ved kyrkja, og etter jordfestinga var det minnesamvær på Dravlaus bedehus. Det var mange som tok ordet under minnesamlinga, og fleire understreka at Knut tok Gudsordet med når han samtala med folk. Det var heilt naturleg for han, og han var også ein ivrig ambassadør for Samemisjonen. Knut Løvland har gjort seg ferdig med si reise gjennom livet, men minnet etter han og hans sterke vitnemål om Kristus og misjonen vil leve vidare i hjarto våre. For Norges Samemisjon Magne Gamlemshaug Gen. sekr.