Årsmelding 2014 Annual report 2014

Transkript

1 Årsmelding 2014 Annual report 2014

2

3 Telemarksforsking ADMINISTRATIV LEDELSE Direktør Karl Gunnar Sanda ADMINISTRATIV STAB Solveig Svardal (assisterende direktør) Brynjulv Eika (økonomi- og driftsansvarlig) Oddbjørn Wiik Vatnar (regnskap og lønn) Ingebjørg Brattespe Lahus (resepsjon og publikasjoner) ORGANISASJON OM INSTITUTTET Telemarksforsking er et nasjonalt forskingsinstitutt med regional forankring og internasjonale ambisjoner. Instituttet mottar basisbevilgning fra Norges forskingsråd og er medlem av FOKUS organisasjonen for forskingsinstitutter i regionene og FFA Forskningsinstituttenes fellesarena. Instituttet har eksistert siden 1988 og hadde i 2014 en bemanning tilsvarende 28 årsverk fordelt på 34 medarbeidere. Formål og faglig profil Telemarksforsking er organisert som en non-profit stiftelse og skal drive med forsking, forskingsformidling og utviklingsarbeid. Virksomheten skal bidra til utvikling, nyskaping og kompetanseheving i næringsliv, organisasjonsliv og offentlig forvaltning. I følge gjeldende strategiplan skal instituttet satse på 5 fagområder med tilhørende faglige spissinger: Kulturforsking kulturpolitikk og kulturøkonomi Kommunalforsking kommunestruktur, interkommunalt samarbeid, økonomistyring og statlige økonomiske virkemidler overfor kommunene Helse- og velferdsforsking arbeidsmarkedspolitikk, sosialpolitikk, barne- og familiepolitikk og helse/omsorg Regional utvikling næringsanalyser, attraktivitetsforskning, foresight og evalueringer av næringstiltak Natur- og kulturbasert nyskaping bærekraftig stedsog næringsutvikling Hvert av fagområdene ledes av en fagkoordinator. Gjennom samarbeidsorganet Senter for kultur- og idrettsstudiar ved Høgskolen i Telemark har vi et særlig nært samarbeid med HiT på kulturfeltet. Instituttet påtar seg oppdrag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi har oppdrag for lokale, regionale og nasjonale myndigheter så vel som for næringsliv, organisasjoner og forskingsråd. Vi utfører også prosjekter med EU- og Interreg-finansiering. I tillegg har vi fokus på formidling av forskings- og utviklingsresultater gjennom foredrag, papers og vitenskaplige artikler. STYRET 2014 (etter rådsforsamling) Medlemmer Fylkesvaraordfører Lise Wiik (styreleder) Rådmann Per Wold (nestleder) Viserektor Pål Augestad (repr. Høgskolen i Telemark) Daglig leder Ann-Iren Haugen Ordfører Sven Tore Løkslid Assisterende banksjef Harriet Slaaen Forsker Knut Løyland (ansattes representant) Forsker Heidi Stavrum (ansattes representant) Varamedlemmer Post. doc. Marte Mangset Direktør Dag Rorgemoen Spesialrådgiver Inga Marte Thorkildsen Forsker Bård (vara for ansattes representant) TELEMARK RESEARCH INSTITUTE Telemark Research Institute is a social science research institution located in the municipality of Bø in Telemark county, Norway. The institute specialises in: Cultural policy research Regional development Health and welfare studies Local public finance and organisation Rural cultural and economic development We have a highly qualified staff of 30 researchers with interdisciplinary background in social sciences. We work with projects for local and central governments, private businesses, and national and international organisations. The institute is linked to the Research Council of Norway.

4 Fagområder SENTER FOR NATUR- OG KULTURBASERT NYSKAPING Fagkoordinator Per Ingvar Haukeland Vår forskning skal bidra til utvikling av bærekraftige steder der natur og kultur er fremtredende ressurser. Vi arbeider både nasjonalt og internasjonalt, for en rekke ulike oppdragsgivere. Vårt bidrag til en bærekraftig stedsutvikling kommer i form av utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap. Våre metoder: > Deltakende aksjonsforskning > Fasilitering av utviklingsprosesser og sstrategier > Ulike former for evalueringer og følgeevalueringer av prosjekter og programmer > Utredninger og mulighetstudier > Forskningsbasert kompetansemegling med vekt på attraksjonskraft Tema vi jobber med: > Bærekraftig attraksjonskraft for verksemder i opplevingsnæringane > Landskapsøkonomi og bærekraftig glokal stedsutvikling > Deltakande forsking for utvikling > Regionalpark som utviklingsstrategi > Transition town / transition initatives > Andelslandbruk > Følgeevalueringer av utviklingsprosesser > Bred verdiskaping HELSE- OG VELFERDSFORSKING Fagkoordinator Heidi Haukelien Fagområdet arbeider med temaer innenfor offentlig velferdspolitikk. Velferdspolitikken betraktes både fra et politisk-administrativt perspektiv og fra et brukerperspektiv. Vårt politisk-administrative perspektiv er rettet spesielt mot arbeidsmarkedspolitikken, helse- og omsorgspolitikken, sosialpolitikken og barne- og familiepolitikken. I forhold til brukerperspektivet er vi opptatt av hvordan ulike grupper borgere møter velferdssystemet. Tema vi jobber med: > Velferdspolitikk > Arbeidsmarkedstiltak > Helse- og omsorgstjenesten > Sosiale tjenester > Barnevern, barne- og familiepolitikk Fagområdet har en utpreget tverrfaglig arbeidsform. Det innebærer at vi tar utgangspunkt i en problemstilling, og ikke i de enkelte fagområdene. Tverrfagligheten kommer også til uttrykk ved at vi kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Våre oppdragsgivere er primært departementer, direktorater, Norges forskningsråd, Regionale forskningfond, KS og enkeltkommuner. KOMMUNALFORSKING Fagkoordinator Kjetil Lie Innenfor kommunefeltet arbeider vi med forskning, utredninger og analyser som ofte har direkte praktisk relevans for kommunesektoren. Flere av forskerne har også arbeidserfaring fra kommunesektoren. Oppdragsgiverne er departementer, KS, fylkeskommuner, interkommunale samarbeidsorganer, kommuner og fylkesmannsembeter. Vi er et ledende forsknings- og utredningsmiljø på kommunestruktur. Også på feltet finansiering av barnehagedrift er vi en anerkjent og mye brukt utreder og premissleverandør. Tema vi jobber med: > Kommunereformen; utrednings- og prosessbistand > Interkommunalt samarbeid evalueringer > Barnehageøkonomi tilskuddsutmåling til private barnehager, beregning av nasjonale satser m.m. > Større samfunnsanalyser med relevans for kommunesektoren > Analyse- og prosessbistand ved omstillings- og effektiviseringsprosesser i enkeltkommuner > Kompetansebistand på kommuneøkonomi (rammeavtale med nærmere 50 kommuner) > Demografi - utviklingstrekk og analyser

5 KULTURFORSKING Fagkoordinator Ole Marius Hylland Vi gjennomfører forskningsprosjekter, evalueringer og utredninger på kunst- og kulturfeltet. Gjennom denne forskningen bidrar vi både til et kunnskapsgrunnlag for og kritiske perspektiver på kulturpolitikken. Vi formidler forskningen vår gjennom rapporter, vitenskapelige artikler, foredrag og bøker. Tema vi jobber med: > Kulturpolitikk lokalt, nasjonalt og internasjonalt > Kulturarbeidslivet kulturelt entreprenørskap > Samfunnsøkonomiske analyser av kultursektoren > Ledelse av kulturinstitusjoner > Kunstneres levekår > Idrettspolitikk lokalt, nasjonalt og internasjonalt > Norsk kulturindeks Kulturforskningen ved Telemarksforsking er i dag et vitalt og anerkjent fagmiljø, som har vært med på å bygge opp sentrale fagnettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Miljøet har levert betydningsfulle bidrag til kunnskapsproduksjonen på feltet. Forskerne på fagområdet har bakgrunn fra kulturvitenskap, sosiologi, kulturhistorie og samfunnsøkonomi. Vi er en del av et internasjonalt nettverk for kulturforskning, og vi er aktivt involvert i arbeidet med vitenskapelige tidsskrift og fagkonferanser. Vi arbeider tverrfaglig, med både kvalitative og kvantitative metoder. Vi har spisskompetanse på kulturøkonomi, kunstneres arbeidsvilkår, musikk- og scenekunstpolitikk, kommunal kulturpolitikk, kulturpolitikk for barn og unge og kulturelt entreprenørskap. REGIONAL UTVIKLING Fagkoordinator Knut Vareide De overordnede forskningsspørsmål vi arbeider med kan formuleres som: Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes lokalt? Steders utvikling kommer først og fremst til uttrykk gjennom befolknings- og arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking har i de siste årene utviklet «Attraktivitetsmodellen», som knytter demografi, arbeidsplassutvikling og næringsutvikling sammen i en enhetlig modell. Attraktivitetsmodellen ligger til grunn for det treårige forskningsprosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsutvikling» der vi skal følge utviklingen i en rekke kommuner de neste årene. Attraksjonsmodellen danner også ryggraden i en rekke regionale analyser for fylker, regioner og kommuner vi gjennomfører hvert år. I tillegg utarbeider vi NHOs NæringNM, hvor næringslivets prestasjoner i kommuner i regioner blir målt og rangert hvert år. Tema vi jobber med: > Forskning på stedlig attraktivitet > Næringsanalyser og NHOs Nærings-NM > VRI Virkemidler for regional FoU og > Framtidsforskning/Foresight > Deltakelse og fasilitering av strategiske prosesser Det er sterk interesse for arbeidet med attraktivitet og næringsutvikling, og vi har hatt et stort antall foredrag og presentasjoner de siste årene, og bidrar i strategiske utviklingsprosesser for steder som ønsker å utvikle seg. Våre oppdragsgivere er Norges forskningsråd, Oslofjordfondet, NHO, Innovasjon Norge, departementer, fylkeskommuner, regioner, kommuner og næringsselskaper.

6 Faglig stab 2014 Kulturviter Ola K Berge Dr.gradsstudent kultursosiologi, kulturelt entreprenørskap Siviløkonom Anja Hjelseth Kommuneøkonomi, kommunestruktur, interkommunalt samarbeid, Master i entprenørskap og Gunn Kristin Aasen Leikvoll Norsk kulturindeks, kompetansemegling Geograf Bent Aslak Brandtzæg Kommunestruktur, interkommunalt samarbeid, landbruk, kulturlandskap og bygdeutvikling Sivilagronom, cand. agric Christine Hvitsand Bærekraftig mat, avfallshåndtering, ressursforvaltning, regional utvikling, velferdsforsking Samfunnsøkonom Kjetil Lie Kommuneøkonomi, interkommunalt samarbeid, samfunnsanalyser Kulturviter. Åsne Dahl Haugsevje Kulturpolitikk kulturelt entreprenørskap Kulturhistoriker, dr.art. Ole Marius Hylland Kulturpolitikk, kulturhistorie og folkeopplysning Samfunnsøkonom Trond Erik Lunder Barnehageøkonomi, arbeidsmarkeds-, kommune- og kulturøkonomi, dr.gradsstudent Pedagog/filosof, Ph.D. Per Ingvar Haukeland Landskap og verdiskaping, ruralt entreprenørskap, bygdeutvikling, og omstilling Samf.økonom, dr.oecon Lars Håkonsen Offentlig økonomi, kommunal økonomi Samfunnsøkonom Knut Løyland Arbeidsmarked-, kommune- og kulturøkonomi, kulturpolitikk Sosialantropolog, Ph.D Heidi Haukelien Helse- og omsorgsforsking, velferdsforsking, brukermedvirkning Kulturviter Bård Dr.gradsstudent kulturpolitikk, kultursosiologi, Norsk kulturindeks Sosiolog, professor Per Mangset Kulturpolitikk, kunst- og kultursosiologi, idrettspolitikk Sosiolog Mari Torvik Heian Dr.gradsstudent kunstneres arbeidsvilkår, kulturforsking Statsviter Lars Ueland Kobro Regional utvikling, reiseliv, foresight og framtidsforskning Samfunnsøkonom, Marit Owren Næringsanalyser, samfunnsanalyser, regional utvikling Sosialantropolog Erik Henningsen Kulturpolitikk Sivilmarkedsfører Anne-Guri Kåsene Nærings- og bedriftsutvikling, kompetansemegler Kulturviter, Ph.D Heidi Stavrum Kultursosiologi, kulturelt entreprenørskap,

7 Ressursøkonom Hanna Nyborg Storm Dr.gradsstudent attraksjonsforsking, regional utvikling Sosialantropolog, Ph.D Christian Sørhaug Helse- og omsorgsforsking, velferdsforsking, brukermedvirkning Sosialøkonom Knut Vareide Næringsanalyser, entreprenørskap, offentlig næringspolitikk, attraksjonsforsking Pedagog Bente Widenoja Sudbø Interkommunalt samarbeid, befolkningsutvikling Statsviter Audun Thorstensen Kommuneøkonomi, befolkningsutvikling, interkommunalt samarbeid Sos.antropolog, prof.dr.polit. Halvard Vike Helse- og omsorgsforsking, velferdsforsking, kulturforsking Sivilagronom, dr. scient Solveig Svardal Bygdeutvikling, stedsutvikling, landbrukspolitikk, landskap og verdiskaping Statsviter Ingvild Vardheim Velferdspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, offentlig forvaltning Statsautorisert revisor Ailin Aastvedt Kommuneøkonomi, regnskap, interkommunalt samarbeid, barnehageøkonomi

8 Faglig produksjon 2014 VITENSKAPELIGE ARTIKLER I PERIODIKA ELLER SERIER Ola K. Berge: Who owns an Interpretation? Legal and Symbolic Ownership to Nordic Folk Music. Ethnomusicology, Vol 58, No. 1, 2014 Erik Henningsen: The Resort as a Workplace: Seasonal Workers in a Norwegian Mountain Municipality. Antologibidrag i Jordhus-Lier og Underthun: A hospitable world? Organising work and workers in hotels and tourist resorts. Routledge Ole M. Hylland: En gjenganger rir igjen. Familien som møtte deildegasten. Artikkel i antologien «en vild endevending...» Esborg/Johannsen (red.) NOVUS forlag Ole M. Hylland: Folkeopplysning som moralsk prosjekt Tiden, arbeidet, dydene og lastene Artikkel i antologien «Folkedanningens vandringer» Torill Strand (red.) Fagbokforlaget Ole M. Hylland: Kulturpolitikk og paternalisme. En diskusjon av ideologisk kontinuitet. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift nr. 1/2014. Ole M. Hylland: #Mangletre. Om makt og ideologi i den digitale kulturarvens politikk. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 2/2014. s Per Mangset og Ole Marius Hylland: Recruitment of Actors to Theatres Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 1/2014 Per Mangset og Håkon Larsen (UiO): Kulturpolitikk og sosiologi Sosiologi i dag nr 1/14. Heidi Stavrum: Hvor mange gullplater henger på veggen? Om danseband og kvalitet. Sosiolog i dag nr.1/2014 Christian Sørhaug: Foraging for Love Steyn, J. & Stamselberg, N.: Breaching Borders. Art, Migrants and the Metaphore of Waste. I.B.Tauris Publishers, London Knut Vareide med Underthun, Hildrum, Svare, Finsrud: The restructuring of the old industrial region of Grenland in Norway: Between lock-in, adjustment, and renewal Norsk Geografisk Tidsskrift nr. 2/2014 RAPPORTER Nordhordaland Kommunestruktur 2015 Avgjerdsgrunnlag for val av vidare prosess (fase 2.1) Av Kjetil Lie, Tor Erik Baksås, Anja Hjelseth og Audun Thorstensen Rapport 331 Arbeid i sikte Tiltak for inkludering av innvandrere Av Geir Møller, Ingvild Vardheim og Christine Hvitsand Rapport 332 Finansiering av ikke-kommunale barnehager Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager Av Lars Håkonsen, Knut Løyland og Ailin Aastvedt Rapport 333 Kulturpolitikkforskning i Norden En kunnskapsoversikt Av Erik Henningsen og Heidi Stavrum Rapport 334 Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland Av Bent Aslak Brandtzæg, Audun Thorstensen, Anja Hjelseth og Knut Vareide Rapport 335 Fremtidens ORKidé Evaluering av Ordfører- og rådmannskollegiet for Nordmøre Av Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Anja Hjelseth og Tor Erik Baksås Rapport 336 Atelierundersøkelsen Ateliersituasjonen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø Av Åsne Dahl Haugsevje, Bård og Mari Torvik Heian Rapport 337 Skolestruktur i Stange kommune Av Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Anja Hjelseth, Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Helge Støren Rapport 338 Utgreiing av aktuelle kommunestrukturalternativ for Vinje kommune Av Bent Aslak Brandtzæg, Audun Thorstensen, Anja Hjelseth og Knut Vareide Rapport 340 Andelslandbruk - økologisk spydspiss Andelslandbrukets rolle i å fremme bioøkonomi, og økt kunnskap om og forbruk av økologisk mat Av Christine Hvitsand Rapport 341 Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune Av Ingvild Vardheim Rapport 342 Erfaring møter kreativitet Porsgrunn kommunes arbeid med prosjektet Mentorer for kulturbedrifter Av Åsne Dahl Haugsevje og Heidi Stavrum Rapport 343 Utredning av kommunestruktur i Ofoten Av Kjetil Lie, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen, Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Marit Owren og Tor Erik Baksås Rapport 344 Analyse av barneverntjenesten i Kongsberg kommune Av Ingvild Vardheim (og Trine Riis Groven i E & Y) Rapport 345 Naturarv skaper verdier Sluttanalyse av verdiskapingsprogrammet Naturarven som verdiskaper Av Per Ingvar Haukeland og Bent Aslak Brandtzæg Rapport 351 Danseglede og hverdagsliv Etikk, estetikk og politikk i det norske dansebandfeltet Av Heidi Stavrum Utgitt av AIT Oslo AS/Universitetet i Bergen Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold Av Lars Ueland Kobro Utgitt av Mimir AS

9 Lokale skatter og insentiver til næringsutvikling Av Lars-Erik Borge, Lars Håkonsen, Knut Løyland og Hildegunn Ekroll Stokke Utgitt av Senter for økonomisk forskning Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling Av Lars-Erik Borge, Marianne Haraldsvik, Knut Løyland og Ole Henning Nyhus Utgitt av Senter for økonomisk forskning Koreokrati En evaluering av pilotprosjekt for utvikling av profesjonelle dansemiljøer Av Ole Marius Hylland og Sigrid Røyseng Utgitt av Kulturrådet ANDRE RAPPORTER OG NOTATER Halsa kommune En samfunnsanalyse Av Lars Ueland Kobro, Knut Vareide og Marit Owren Notat 28/2013 Regional analyse Telemark Notat 29/2013 Regional analyse Østfold 2013 Notat 30/2013 Regional analyse Akershus 2013 Notat 31/2013 Regional analyse Buskerud 2013 Notat 32/2013 Regional analyse for Hedmark 2013 Notat 33/2013 Regional analyse for Hordaland 2013 Notat 34/2013 Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Notat 35/2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2013 Notat 36/2013 Regional analyse for Nordland 2013 Notat 37/2013 Regional analyse Grenland 2013 Notat 38/2013 Regional analyse 2013 Midt-Telemark Notat 39/2013 Regional analyse Vest-Telemark 2013 Notat 40/2013 Regional analyse for Kongsbergregionen Notat 41/2013 Regional analyse Kristiansandregionen 2013 Notat 42/2013 Regional analyse Sunnfjord 2013 Notat 43/2013 Regional analyse Samisk område 2013 Næringsutvikling og attraktivitet Notat 45/2013 Regional analyse Grenland 2013 Notat 38/2013 Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 47/2013 Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og Kvam Notat 48/2013 Regional analyse Årdal 2013 Næringsutvikling og attraktivitet Notat 49/2013 Regional analyse Fredrikstad 2013 Næringsutvikling og attraktivitet Notat 50/2013 Kvalsund Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 51/2013 Regional analyse Trysil 2013 Næringsutvikling og attraktivitet Notat 52/2013 Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 53/2013

10 Regional analyse Skedsmo 2013 Næringsutvikling og attraktivitet Notat 54/2013 Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 55/2013 Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 56/2013 for Troms Av Bård og Åsne Dahl Haugsevje Notat 1/2014 for Ål kommune Notat 2/2014 for Karmøy kommune Notat 3/2014 for Rogaland Notat 4/2014 Kulturrikets tilstand 2013 Konferanserapport Av Annette Winkelmann og Marit Johansson Notat 5/2014 Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse Av Kjetil Lie, Audun Thorstensen Trine Riis Groven og Helge Støren Notat 6/2014 Selvkost i Volda kommune Vann, avløp og feiing Av Ailin Aastvedt Notat 7/2014 for Hammerfest kommune Notat 8/2014 for Trondheim kommune Notat 9/2014 Østre Agder Samfunnsanalyse Av Lars Ueland Kobro, Knut Vareide og Marit Owren Notat 10/2014 for Hitra kommune Notat 11/2014 for Grimstad kommune Notat 12/2014 for Alta kommune Notat 13/2014 Haugalandmuseene Anbefalinger om fremtidig organisering Av Ole Marius Hylland og Ailin Aastvedt Notat 14/2014 for Asker kommune Notat 15/2014 for Nesodden kommune Notat 16/2014 Livsstilsmigrasjon Et forprosjekt om livsstilsmigrasjon som ressurs og utfordring for distriktskommuner Av Christian Sørhaug og Knut Vareide Notat 18/2014 for Vestvågøy kommune Notat 19/2014 Senter for produksjon av Barne- og ungdomsteater Kostnader ved etablering i Vestfold Av Anja Hjelseth Notat 20/2014 for Lørenskog kommune Notat 21/2014 Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 22/2014 Regional analyse Lister 2013 Notat 25/2014 Regional samspill og vekst I lys av Attraktivitetsmodellen Notat 27/2014 Analyse av elevundersøkelsen og nasjonale prøver Ekeberg skole i Holmestrand Av Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Helge Støren Notat 28/2014 Kommunesammenslåing og regional utvikling Betydning av identitet og tilhørighet Av Bent Aslak Brandtzæg Notat 29/2014 Naturarven som verdiskaper Statusrapport Av Bent Aslak Brandtzæg og Per Ingvar Haukeland Notat 30/2014 Måling av attraktivitet Analyse av attraktivitet av norske regioner og kommuner Notat 32/2014 Regional analyse Gjøvikregionen Notat 33/2014 Regional analyse Sarpsborg 2013 Næringsutvikling og attraktivitet Notat 34/2014 Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger

11 Av Bent Aslak Brandtzæg Notat 35/2014 En etablert etableringstjeneste Utredning av etablerertjenesten i Buskerud Av Lars Ueland Kobro og Gunn Kristin Aasen Leikvoll Notat 36/2014 Personalkostnader pr. plass i barnehagene, 2013 Nasjonale tall for kontroll i henhold til barnehageloven 14 a Av Trond Erik Lunder Notat 37/2014 Utfordringer og muligheter ved Froland skole Kostnader, organisering og tilbud til elevene Av Kjetil Lie, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen, Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Trine Riis Groven og Helge Støren Notat 38/2014 Nasjonale satser for tilskudd til ikkekommunale barnehager 2015 Av Trond Erik Lunder Notat 40/2014 Regional analyse Rendalen Næringsutvikling og attraktivitet Notat 42/2014 Norsk kulturindeks 2014 Av Bård og Gunn Kristin Aasen Leikvoll Notat 43/2014 Norsk kulturindeks Resultater for Arendal kommune Notat 44/2014 Regional analyse Nordfjord 2013 Notat 44/2014 Innbyggerundersøkelse i Nome kommune om kommunestruktur Av Bent Aslak Brandtzæg og Ingvild Vardheim Notat 45/2014 Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen 2013 Analyse av næringsutvikling og attraktivitet Notat 46/2014 Norsk kulturindeks Resultater for Oppland Av Åsne Dahl Haugsevje, Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Notat 46/2014 Norsk kulturindeks Resultater for Oslo kommune Notat 47/2014 Norsk kulturindeks Resultater for Asker kommune Notat 48/2014 Regional analyse av Smedjebacken Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier Notat 50/2014 Regional analyse Säter Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier Notat 51/2014 Regional analyse Vansbro Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier Notat 52/2014 Norsk kulturindeks Resultater for Skien kommune Notat 53/2014 PAPERS Åsne Dahl Haugsevje og Heidi Stavrum Transforming "non-users" into "users" Cultural participation among kids in a Norwegian multicultural suburb The 8 th International conference on cultural policy reaserch - Hildesheim, sep Christine Hvitsand Can Community supported agriculture (CSA) contribute towards national objectives within agriculture and food consumption? Explored by looking at motivations for CSA among farmers, growers and consumers 3rd Nordic Conference for Rural Research Ole Marius Hylland og Per Mangset Power structures in the theatre sector The 8 th International conference of cultural policy research - Hildesheim, sep Bård Risk management and cultural policy A comparative analysis of theatre policy in Norway, England and The Netherlands The 8 th International conference on cultural policy reaserch - Hildesheim, sep Trond Erik Lunder Did they get what they came for? Welfare migration among heterogeneous welfare benefits in Norway Forskermøtet for samfunnsøkonomer Heidi Stavrum og Astrid Kvalbein The social logic of artistic selection On power relations in the field of music in Norway The 8 th International conference on cultural policy reaserch - Hildesheim, sep Christian Sørhaug Mot påstanden: Dagens teoriutvikling truer norsk antropologis særpreg Norsk antropologisk årskonferanse Christian Sørhaug Suitcase art and the Indigenous Warao of the 21 century The radical biography of things British Museum Miniaturizing things Christian Sørhaug The impact of lifestyle migration in rural Norway Rural migration in Norway, Trondheim Christian Sørhaug Indigenous households, missionary efforts and material effects Outline of a theory of householding University of Cambridge Department of museum of anthropology and archeology Missionaries materials and the making of the modern world FOREDRAG Bent Aslak Brandtzæg Kommunereformen. Ekspertutvalgets arbeid og delrapport 1. Relevante erfaringer fra frivillige sammenslåinger Fellesmøte - formannskapene i Grenlandskommunene september

12 Heidi Haukelien Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Foredrag for ca 100 medlemmer av Seniorsyskepleiere i Oslo og Akershus februar Omsorg og styring Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen Fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere som tar videreutdanning i eldre, helse og samfunn (geriatri/eldreomsorg) - mars Analytisk mangfold som analytisk grep Feltarbeid i helse- og omsorgssektoren Foredrag i en seminarrekke om feltarbeid og etnografi i Helse- og omsorgssektoren i regi av Senter for omsorgsforsking - juni Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene Forskere, høyskoleansatte og sykepleiere ansatt i helse- og omsorgstjenestene på vestlandet - september Institusjonell - ansvars- og oppgavefordeling i den kommunale helse- og omsorgssektoren Ulike offentlige og private helseinstitusjoner, brukereorganisasjoner desember Anja Hjelseth Verdiskapingsprogram for Ibsen og Munch Er det mulig? Representetanter fra kommuner og institusjoner som er knyttet til Ibsen og Munch - februar Omstilling Bindal kommune Drifts- og ressursanalyse Kommunestyre, tillitsvalgte og administrativ ledelse i kommunen - februar Bærekraftig omstilling - Meldal kommune Drifts- og organisasjonsgjennomgang Formannskap, administrativ ledelse og tillitsvalgte - februar Kommunale næringsfond Harmonisering av vedtekter Vest-Telemarkrådet ved næringssjefene - mars Nettverkssamling om kommunestruktur for ansatte i "Lister 5" Oppsummering av nettverkssamlingen Fagnettverkene i regionråd, prosjektgruppa for kommunereformen (administrasjonssjefene) desember Christine Hvitsand Andelslandbruk som økologisk spydspiss. Hva betyr det? Landbruksforvaltningen, politikere, gårdbrukere, Norsk landbruksrådgivning og landbruksorganisasjonene - oktober Ole Marius Hylland Kultur for å delta Et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Kulturkonferanse, Drammen: Skal alle med? - januar Å samle er å velge. Samlingsforvaltning, prioritering og avhending. Seminar om prioritering og avhending av museumsgjenstander. Bymuseet i Bergen - mars Kulturpolitikk og paternalisme Lansering av Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, nr. 1/ august Scenekunst og makt Kulturrikets tilstand, Litteraturhuset - oktober #Mangletre Om kulturarv, digitalisering og demokratisering Seminar på Høgskolen i Telemark om bruk av kulturarv november Bård Norsk kulturindeks - en presentasjon Fylkeskulturadministrasjonen i Vestfold, Østfold og Akershus Februar Lars Ueland Kobro Hva er attraktivitet? Og hvordan i all verden skapes det? Medlemmer i RegLab Danmark, pluss inviterte gjester - oktober Vekst eller ikke kampen om menneskene Stedets sjel som vekstfaktor? Deltakere på Kommuneplankonferansen Hamar. Arrangør: KS - februar Duett eller duell i Grenland Styre og ansatte i Visit Grenland - februar Andebu kommune inn i framtida Åpne møte i tre bygdesentre i Andebu kommune - januar Østre Agder - Tallenes tale og signaler fra framtiden Åpent møte med næringsliv og samfunnsaktører i Østre Agder regionen - januar Åseral kommune - et attraktivt sted i framtiden? Kommunestyret, enhetsledere og tillitsvalgte i Åseral kommune - februar Attraktivitet i Horten Hva og hvordan? Politikere, kommuneadministrasjon og andre involverte i kommuneplanprosessen i Horten - april Folk skaper steder Ca. 20 rådmenn på Samplankurs i regi av KS - april Urban ide - Hva er attraktivitet? Deltakere på seminar om urbanisme i regi av Akershus fylkeskommune - april Valle kommune - innspill til kommuneplanprosess Folkemøte med deltakelse fra næringsliv, kommuneadministrasjon, politikere og fra det sivile samfunn - mai En etablert etablerertjeneste Kollegaforum i Buskerud. Næringskonsulenter, ledere og etablererveiledere fra virkemiddelapparatet i Buskerud - november Gunn Kristin Aasen Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Representantar frå kommunestyre og kommuneadministrasjon i Dønna kommune oktober Per Mangset ICCPR Concluding remarks The International Conference on Cultural Policy Research (ICCPR) - avslutning i plenum, Hildesheim - september Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk Utredningsgruppe under KD - januar Skal alle med? Buskerud fylkeskommune januar Marit Owren Hedmark - næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Representanter fra kommuner, regioner og fylkeskommunen - mars Nordland - næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Nordland fylkeskommune m.fl. - september Smedjebacken - fra 2000 til i dag Smedjebacken kommun, Sverige - september Säter - fra 2000 til i dag Säter kommun, Sverige - september Rendalen - fra 2000 til i dag Rendalen kommune september Attraktivitetsanalyse Nordland - Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, attraktivitet, scenarier Sekretariats- og prosjektledere i regionrådene i Nordland, representanter fra fylkeskommunen - november Heidi Stavrum Kulturpolitikkforskning i Norden - En kunnskapsoversikt Embetsmannskomiteen for kultur, Nordisk ministerråd, København - mars Om danseband og kvalitet Seminar om kulturpolitikk og sosiologi, BI, Oslo - Mars Ingvild Vardheim Arbeid i sikte - tiltak for inkludering av innvandrere 130 deltakere - hovedsaklig

13 kommuneansatte som jobber med integrering av innvandrere - november Ung i Sandefjord 2013 Ulike tjenesteområder i Sandefjord kommune - mars Resultater fra Ung i Vestfold 2013 Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, Høyskolen i Vestfold mars Knut Vareide Grimstad i NæringsNM og litt til... Kommunestyret i Grimstad - februar Attraktive regioner - hva skaper attraktivitet? Åpent seminar for Lillehammerregionen og Sør-Gudbrandsdal - februar Nome kommune - Strukturelle forutsetninger for vekst Vekst og verdiskapingskonferanse i Nome - mars Hemsedal i NæringsNM Hemsedal kommune - mars Attraktivitet og folkehelse - Hvordan henger de sammen? Folkehelsekonferansen i Buskerud.- mars Er Fredrikstad attraktiv? Fredrikstad næringsforening årsmøte - mars Hurum - Utviklingen de siste ti årene Administrasjon og politikere Hurum kommune - februar Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva eller hvem? Stedsutviklingskonferanse i Askim - februar Kultur og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke strategisk rundt vage begreper Østfold fylkeskommune - april Tinn og Øst-Telemarks utvikling Kommunestyret i Tinn - mai Lister - Regional utvikling Møte om byregionprosjektet i Lister - juni Analyser av attraktivitet i Hedmark og Dalarna Møte i regi av demografiprosjekt Hedmark/Dalarna i Sälen - juni Suldal - utviklingen de siste ti årene Åpent møte om næringsutvikling i Suldal - april Eiksund og Kvivsregionen - Utvikling og attraktivitet Åpent møte i Stryn - mai Samspill i spredte regioner i lys av attraktivitetsmodellen Byregionkonferanse på Hell i regi av Distriktssenteret - mai Gjøvikregionen - Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Regionrådet for Gjøvikregionen - august Grenseløs attraktivitet - Om modell og analyse av attraktivitet i kommuner i Hedmark og Dalarna Seminar i Sälen for norske og svenske kommuner - august Innovasjon - Om i næringslivet i Telemark VRI Telemark - august Hva betyr en høgskole? Om betydning av høgskole for bostedsattraktivitet og næringsutvikling Høgskolen i Telemark og diverse deltakere fra Porsgrunn - august Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en? Verrankonferansen - september Säter - utvikling og scenarier Om utviklingen i Säter, Säters attraktivitet og utviklingsmuligheter Säter kommune, Sverige. Administrasjon, politikere og representanter fra næringsliv - september Vansbro scenarier - Om utvikling og scenarier for Vansbo Åpent møte i Vansbro kommune, Sverige - september Buskeruds utvikling - Buskeruds utvikling og muligheter i lys av Attraktivitetsmodellen Administrasjonen i Buskerud fylkeskommune - september Glåmdalen - utvikling og framtidsutsikter Utvidet regionråd for Glåmdalen - september Kongsberg scenarier - Kan Kongsberg vokse til ? Når? Åpent møte på Kongsberg - oktober Att skapa attraktivitet - Om attraktivitet for besøk, bedrift og boende Konferanse "destinasjonsutvikling i focus" i regi av Tilväkstverket - oktober Ringerike scenarier Utviklingen, drivkreftene og sammenhengene Ringerike kommune - oktober Forskning i omstillingsarbeid Omstillingskonferansen - oktober Utviklingstrekk og utfordringer for Østlandet Østlandssamarbeidet - oktober Vågan og Lødingen - utviklingen, drivkreftene og sammenhengene Felles formannskap for Vågen og Lødingen - oktober Indre Østfold scenarier - utviklingen, drivkreftene og sammenhengene Indre Østfold regionråd - november Glåmdalen scenarier - hva er realistisk vekst? Regionrådet for Glåmdalen - november Larvik scenarier - utfordringer med å nå mål for vekst i befolkning og næringsliv Åpent møtte om næringsplan for Larvik - desember Næringsutvikling i Midt-Telemark - hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Midt-Telemarktinget - november Regionale ulikheter og utviklingstrender i Buskerud Informasjonsmøte om regional areal og transportplan - desember DOKTORGRADSARBEID Bård : Dr.gradsarbeid kulturpolitikk (HiT) Mari Torvik Heian: Dr.gradsarbeid kulturpolitikk (UiB) Hanna Nyborg Storm: Dr.gradsarbeid attraktive steder (Copenhagen Business School) Heidi Stavrum: Fullført Ph.D - Danseglede og hverdagsliv. Etikk, estetikk og politikk i det norske dansebandfeltet (UiB) Ola K. Berge: Dr.gradsarbeid kulturpolitikk (UiB) Trond Erik Lunder: Dr.gradsarbeid kommuneøkonomi (NTNU)

14 Nøkkeltall Publisering, formidling og årsverk Vitenskapelig artikler med referee Vitenskapelig monografi Vitenskapelig artikkel i antologi Publiseringspoeng 3,5 16,5 8,9 7,3 9,7 17,3 8,7 8,0 9,2 Fagbøker/lærebøker 2 Kapitler i fagbøker/lærebøker Rapporter i egen serie Rapporter i ekstern serie Rapporter til oppdragsgiver (konf.) Foredrag/framleggelse av papere Dr.grader under arbeid Årsverk totalt 20,9 21, ,3 25,8 24,0 25,9 25,1 25,8 27,9 Forskerårsverk 17,0 17,6 18,5 18,6 22,0 20,3 21,9 21,2 22,0 23,9 Resultat (i tusen kroner) Omsetning (i mill. kroner)

15 Årsberetning 2014 OM VIRKSOMHETEN Stiftelsen Telemarksforsking er et forskingsinstitutt beliggende i Bø i Telemark. Stiftelsen skal etter vedtektene drive med forskning, forskningsformidling og utviklingsarbeid som bidra til utvikling, nyskaping og kompetanseheving i næringsliv organisasjonsliv og offentlig forvaltning. Gjeldende strategiplan Strategi 2020 angir følgende visjon: «Telemarksforskere skaper ny og nyttig kunnskap sammen!» I planen er det ellers formulert verdigrunnlag, strategier, mål og handlingsplan. Strategiplanen ble oppdatert av styret i desember 2014 og da ble det også utarbeidet en ny handlingsplan for perioden Kommunal sektor 52% Næringsliv og organisasjoner 5% Grunnbevilgning 12% Egne midler 2% NFR 9% RFF 2% Internasjonalt 4% Departement og underliggende enheter 14% Virksomheten ved instituttet er organisert etter en nettverksmodell der forskerne inngår i en pool som i prinsippet kan benyttes på alle de 5 faglige satsingsområdene/senter. Pr i dag er virksomheten dermed organisert slik: Hvert fagområde/senter ledes av en fagkoordinator. «Senter for kultur- og idrettsstudiar» ligger under Høgskolen i Telemark, men er etablert som et fast samarbeidsorgan mellom Telemarksforsking og HiT på kultur- og idrettsområdet, et felt der Bø-miljøet samlet sett har en sterk stilling nasjonalt og internasjonalt. Fordelingen mellom finansieringskildene viser at oppdrag for offentlig sektor er en bærebjelke for instituttet. Kommunal sektor (over hele landet) utgjør 52 %, departementer/direktorater er nest størst med 14 %, mens prosjekter/programmer utlyst av Norges forskningsråd ligger på 9 %. Instituttet arbeider for å øke andelen fra NFR fordi disse oppdragene ofte er større og gir mer stabilitet i oppdragsporteføljen samt rom for oppbygging av langsiktig kompetanse gjennom stipendiatstillinger. RFF regionale forskingsfond gir også slike muligheter og 2 % av omsetningen er finansiert av Oslofjordfondet og Hovedstadsfondet. Næringsliv/organisasjoner står for 5%, mens utenlandske oppdragsgivere bidro med 4 % i De resterende 14 % av inntektene våre består av to elementer som gjør det mulig for oss å bygge opp forskningskompetanse ved instituttet. 4,1 mill kr i grunnbevilgning fra Norges forskningsråd ble i 2014 brukt til dr.gradsutdanning, vitenskaplig formidling og faglig kvalitetssikring. Til sist pløyer vi tilbake tidligere års overskudd til kompetansetiltak og strategiske satsinger. I 2014 brukte vi 0,8 mill kr av egne midler til slike tiltak. Figuren under viser fordelingen mellom oppdragsgivere og finansieringskilder over de siste 5 årene. Hellandtunet forskings- og næringssenter Telemarksforsking er hovedaksjonær (98%) i Telemark Kompetansebygg as som står for utleie av lokaler til Telemarksforsking og andre kunnskapsbedrifter i Hellandtunet forskings- og næringssenter. Senteret disponerer 2000 kvm og 100 kontorplasser og er pt. fullt utleid med 13 firmaer som leietakere. Telemarksforsking er største leietaker. I 2014 har Telemark kompetansebygg deltatt i en utviklingsprosess rundt Campus Bø som nå er i ferd med å manifestere seg i en områdereguleringsplan for Gullbringområdet der det også gis rom for en framtidig utvidelse av Hellandtunet. OPPDRAGSGIVERE OG FINANSIERINGSKILDER Telemarksforsking er et oppdragsinstitutt der 86 % av inntektene i 2014 ble hentet fra et nasjonalt og internasjonalt FoU-marked der vi konkurrerer på anbudsbasis om utlyste prosjekter Grunnbevilgning Egne avsatte midler til kompetanse Norges forskningsråd Regionale forskingsfond Internasjonalt Departementer og underliggende enheter Kommunal sektor Næringsliv/organisasjoner

16 3 FAGLIGE HØYDEPUNKTER FRA VIRKSOMHETEN I 2014 EEA-prosjekt om bærekraftig stedsutvikling i Romania Telemarksforsking har i 2014 arbeidet målrettet for å få et større internasjonalt prosjekt og lykkes med gjennomslag på prosjektet GeoSust. Prosjektet er finansiert av EEAmidler (European Economic Area EØS) og skal bidra til bærekraftig stedsutvikling og bred verdiskaping ved etablering av en geopark i Buzau-området i Romania. Fra norsk side deltar Telemarksforsking (som leder for de norske partnerne), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Gea Norvegica Geopark og Aurland Naturverkstad. Rumenske partnere er Institute of Geodynamics of the Romanian Academy, University of Bucharest, GeoEcoMar Research Institute, Babes-Bolyai University og The National Museum of Romanian Peasant. Formålet med prosjektet er gjensidig å styrke kunnskapen om hvordan natur- og kulturbaserte ressurser kan brukes i lokal samfunnsutvikling i dette tilfellet innenfor rammene av geopark-konseptet. De norske aktørenes bidrag vil blant annet være å vurdere indikatorer for bærekraftig stedsutvikling og bred verdiskaping, slik at både natur, kultur, sosiale og økonomiske aspekter ivaretas og styrkes. Grunnlaget for dette arbeidet er ressursene i landskapet, både knyttet til natur og menneskene som lever der. Prosjektet har en gjennomgående interdisiplinær tilnærming ved at naturressurser og geologiske fenomener ses i sammenheng med hvordan utviklingen av kultur, tradisjoner og historier har foregått og foregår lokalt, og at dette ses i sammenheng med muligheter innen samfunnsutvikling, herunder knyttet til turisme. Prosjektet som helhet skal munne ut i en plan og strategi for geoparken, som også vil være grunnlaget for å søke om status som UNESCO Geopark om ca. 2 år. Prosjektet varer fram til Ph.d-disputas: Danseglede og hverdagsliv Telemarksforsker Heidi Stavrum disputerte fredag 26. september 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Danseglede og hverdagsliv. Etikk, estetikk og politikk i det norske dansebandfeltet». Stavrums doktorgrad er en kvalitativ dybdestudie av dansebandfeltet i Norge. Det er den første norske doktorgradsavhandlingen om dette temaet. Gjennom feltarbeid på dansebandarrangementer, samtaler med dansebandfolk, og dansing og lytting til dansebandmusikk har Stavrum kartlagt aktiviteter, verdier og smaksdistinksjoner i dansebandfeltet. I sin studie finner Stavrum at livet på dansebandfestivalene er preget av bestemte verdier og idealer som kommer til uttrykk i et sterkt sosialt fellesskap av dansebandfans og danseglade publikummere. Dansebandlivet er et sosialt liv fylt av latter og glede, der folk feirer det vanlige hverdagslivet gjennom musikk, ord og rituelle handlinger. Det er en typisk folkelig kultur som kommer til syne i dansebandfeltets estetikk og praksis, med klare regler for hva som er tillatt og ikke. Stavrum har også avdekket tydelige skillelinjer innad blant deltakerne i dansebandkulturen, der de danseglade som er mest opptatt av dansefasiliteter og dansegulv utgjør en annen gruppe enn de som først og fremst lytter til musikken, dansebandfansen. Dansebandmusikerne som lager og framfører dansebandmusikk inngår også i det sosiale festivalfellesskapet, og når dansebandmusikken komponeres og formidles, skjer dette i tråd med de sosiale verdiene som gjelder i feltet for øvrig. Videre viser Stavrum også hvordan dansebandmusikerne, i likhet med andre kulturprodusenter, legitimerer sin virksomhet gjennom en kombinasjon av både kunstneriske, idealistiske og økonomiske idealer og motivasjoner. I tillegg til ny forskning om norsk dansebandkultur i seg selv, er avhandlingen også et bidrag til den generelle kulturforskningen i Norge. Avhandlingen diskuterer typiske motsetninger mellom høy- og lavkultur, fin- og folkelig kultur, og den gir ny kunnskap om kulturdeltakelse og kulturbruk i en del av kulturfeltet som fram til nå ikke har vært gjenstand for mange akademiske studier. Ny kunstnerkårundersøkelse Antallet kunstnere i Norge fortsetter å vokse. Det gjør ikke deres inntekter. Dette er et av hovedfunnene i Kunstnerundersøkelsen 2013 som Telemarksforsking har utført for Kulturdepartementet. Økte offentlige budsjetter har trolig medført en økning i antall kunstnere snarere enn en bedret økonomisk situasjon blant de eksisterende kunstnerne. En tilstrømming til kunstneryrket i tider der forutsetningene er gode, er helt i tråd med funn i flere norske og internasjonale studier. Funnene er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner og mottakere av Statens kunstnerstipend. Undersøkelsen danner et vesentlig del av grunnlaget når regjerningen nå er i ferd med å utmeisle en ny nasjonal kunstnerpolitikk for den norske kunstnerbefolkningen som i rapporten anslås til å bestå av ca individer. KOMPETANSEUTVIKLING OG FORSKNINGSFORMIDLING Grunnbevilgningen fra Forskningsrådet ble i 2014 benyttet til kompetanseoppbygging, kvalitetssikring, vitenskapelige artikler og papers og til annen formidling av forskningsresultater til samfunns- og næringsliv. I 2014 var det hele 7 telemarksforskere som arbeidet med sine dr.grader: Kulturviter Heidi Stavrum disputerte 26. september for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Danseglede og hverdagsliv. Etikk, estetikk og politikk i det norske dansebandfeltet». Denne phd en er hovedfinansiert ved HiT og sluttfinansiert av TF. Samfunnsøkonom Trond Erik Lunder leverte på tampen av 2014 sin ph.d.-avhandling: «Fiscal federalism in practice: Four esseys on local public service production in Norway» ved NTNU. Sosiolog Mari Torvik Heian fortsatte på sin phd ved UiB om kunstnernes levekår i det nye kulturarbeidslivet. Kulturviter Bård fortsatte på sin ph.d. ved HiT med en sammenlignende studie av arbeidslivet ved Europeiske teater. Denne ph.d. en samfinansieres av HiT og TF. Kulturviter Ola K. Berge er midtveis med sin ph.d. ved HiT om norsk utenrikskulturell virksomhet, med et skråblikk til fransk og amerikansk praksis. Ressursøkonom Hanna Storm arbeidet videre med sin ph.d. om attraktive steder ved Copenhagen Business School. Sosialantropolog Erik Henningsen er i sluttfasen med sin ph.d. om virksomheten til organisasjonskonsulenter.

17 Instituttet gjennomførte i 2014 formidling av resultater og kompetanse via mange ulike kanaler: oppslag på hjemmesiden, i artikler i ulike fagtidsskrifter nasjonalt og internasjonalt, gjennom våre rapportserier som kan lastes ned gratis, gjennom svært mange oppslag i massemedia og gjennom foredrag og papers på konferanser i Norge og i utlandet. PERSONALE Instituttet hadde i 2014 en bemanning som utførte 27,9 årsverk (herav 4,0 administrative). Dette er en økning på 2,1 årsverk fra året før. Per var det ansatt 34 medarbeidere mot 33 året før. 2 forskere har hatt bistilling ved TF 1 ansatt ved Høgskolen i Telemark og 1 ved UiO. Karl Gunnar Sanda har vært instituttets direktør i ØKONOMI OG FORTSATT DRIFT Omsetningen var på 34,621 mill kr mot 33,978 mill kr i Driftsresultatet var kr mot kr i Finansresultatet var kr mot kr i Etter den såkalte SINTEF-dommen i 2008 og påfølgende regeltolkningsendringer fra skattemyndighetene, er alle forskningsinstitutter kjent skattepliktige hvis de har mer enn 50% oppdragsinntekter. Skatteplikten innebærer at Telemarksforsking for 2014 får en regnskapsmessig skattekostnad på kr Årsresultatet for 2014 endte dermed på kr mot kr i Det er i 2014 foretatt avsetninger på til sammen 1,145 mill kr til interne kompetansemidler, som skal brukes aktivt i utviklingen av instituttet, og til en flat bonus til de ansatte. Balansen viser pr en egenkapital på kr og langsiktige forpliktelser på kr Egenkapitalandelen er på 40 %. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet for datterselskapet Telemark Kompetansebygg AS for 2014 viser et årsresultat etter skatt på kr Selskapets egenkapital pr var kr og gjelda var kr , som gir egenkapitalandel på 41%. ARBEIDSMILJØ I henhold til gjeldende lover og forskrifter, fører instituttet oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2014 var sykefraværet på 6,1 %, mot 4,4 % i Instituttet har en avtale med NAVs arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv (IA). Det lokale IA-målet når det gjelder sykefravær, er å holde dette under 5 %. Det er ikke rapportert om personskader eller ulykker på arbeidsplassen i LIKESTILLING Av de ansatte er 19 menn og 15 kvinner. Styret består ved årsskiftet av 4 kvinner og 4 menn. Instituttet har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak i forhold til likestilling. YTRE MILJØ Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. SLUTTORD FRA STYRET Styret vil takke de ansatte for innsatsen i 2014 og vil gratulere med både det faglige og det økonomiske resultatet. Bø, 10.mars 2015

18 Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd Egne kompetansemidler Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader 2, Avsatt forskningsmidler Avskrivninger Eksterne honorar Andre driftskostnader 3, Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Annen finansinntekt Reversering av tidligere nedskrevet fin. omløpsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern 5, Annen finanskostnad Finansresultat Resultat før skattekostnad SKATTEKOSTNAD Skattekostnad Årets resultat OVERFØRINGER Overført annen egenkapital

19 BALANSE PR Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, kontormaskin o.l Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt Andre fordringer Sum fordringer Markedsbaserte andeler i verdipapirfond Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Grunnkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Avsatt til forskningsmidler Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld til selskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

20 Noter til årsregnskapet for 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskapet og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i regnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Prosjekter Prosjektinntekter føres etterhvert som de opptjenes. Prosjekt under arbeid er i balansen vurdert til påløpte prosjektkostnader pluss andel av forventet fortjeneste på alle prosjekt der kontrakt formelt er inngått. Det er også gjort fradrag for forventet tap der det kan være aktuelt. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris. Fordringer Alle kortsiktige fordringer er ført opp til pålydende verdier. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk Stiftelsen har inngått avtale med de ansatte om bonus. Bonusavsetning betinger at stiftelsen har driftsoverskudd og at egenkapitalen minst kan dekke 50 % av personalkostnadene før bonusavsetning. I årets regnskap er det avsatt kr i bonus til stiftelsens ansatte (inklusiv arbeidsgiveravgift). Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Pensjonsutgifter Bonus