Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring
|
|
- Hjørdis Karen Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elektronisk pasientjournal standard rkitektur, arkivering og tilgangsstyring Del I: Funksjonsrettet beskrivelse
2
3 EPJ standard Side 3 Forord Denne standarden er utarbeidet under Sosial- og helsedepartementets program for Standardisering og samordning av informasjons- og kommunikasjonssystemer i helsevesenet. Standarden er en grunnleggende standard som har som mål å danne en felles plattform for alle elektroniske pasientjournaler (EPJ) i helsevesenet, i tråd med gjeldene lovgivning, og da spesielt helsepersonelloven [1], pasientrettighetsloven [4], personopplysningsloven [10] og arkivloven [12]. Standarden har spesiell fokus på følgende hovedpunkter: Spesifikasjon av et format for avlevering av elektroniske pasientjournaler til arkivdepot. Dette formatet er ment å legge grunnlaget for at kravet om bevaring av pasientjournaler på papir eller mikrofilm, skal kunne frafalles for alle typer virksomheter som benytter EPJ-system som følger denne standarden. Spesifikasjon av nødvendige mekanismer for å styre informasjonstilgang for å sikre autorisert personell enkel tilgang til den informasjon de har behov for i sitt arbeid, samtidig som uautorisert tilgang effektivt hindres. Spesifikasjon av en grunnleggende, generell journalarkitektur som gir mulighet for en mer fleksibel bruk av pasientjournalen. Merk at dette kun innebærer å spesifisere generelle mekanismer, attributter mv. som er nødvendige for å dekke behovet for strukturering av innholdet i journalen, og ikke alle konkrete dokumentgrupper etc som det er behov for. Spesifikasjon av hvordan standardiserte kodeverk og klassifikasjonssystemer skal integreres i den elektroniske pasientjournalen. Som det framgår av punktene ovenfor, dekker denne standarden kun deler av de områdene som hører inn under begrepet elektronisk pasientjournal. v sentrale områder som det gjenstår å utarbeide standarder for, kan nevnes: Journalens innhold. I foreliggende standard er de kravene som stilles til innhold begrenset til et minimum. Det finnes et meget stort antall forskjellige sakstyper og dokumenttyper som benyttes av forskjellige typer virksomheter i helsevesenet, og det bør utarbeides standarder for mange av disse. EPJ-systemets funksjonalitet. Et visst minimum er tatt med i denne standarden, men det er behov for standardisering av en rekke andre funksjoner, f.eks. i forbindelse med bruk av elektroniske signaturer, arbeidsflyt, utskrifter mv. Grensesnitt mellom EPJ-systemet og annen programvare. Melding for utveksling av informasjon fra EPJ. Krav til informasjonssikkerhet, driftsrutiner, lagringsmedia mv. Denne standarden inneholder således ikke noe komplett sett av krav til EPJ og den vil derfor bli supplert av andre standarder og/eller kravspesifikasjoner i tiden som kommer. Dette er en meget omfattende standard, og det vil medføre betydelig arbeid for leverandørene å videreutvikle sine systemer slik at de kan følge standarden. Det anses som lite hensiktsmessig å kreve at standarden skal følges i sin helhet fra en bestemt dato som nødvendigvis må ligge langt fram i tid, f.eks. tre år fra publiseringsdato. Det vurderes derfor
4 Side 4 EPJ standard en trinnvis innføring av standarden, noe som innebærer at kravene blir fordelt på et lite antall grupper og gjøres obligatoriske fra forskjellige tidspunkt. Standarden består av to deler: Del I: Funksjonsrettet beskrivelse Del II: Tekniske spesifikasjoner Dette er del en av standarden. Del to publiseres i en egen rapport som hovedsakelig er rettet mot leverandører og andre med interesse for de tekniske detaljene.
5 EPJ standard Side 5 INNHLD 1. INNLEDNING Kort om prosjektarbeidet Rapportens målgrupper Somatiske sykehus Psykiatriske sykehus mv Virksomheter i kommunehelsetjenesten Sykehjem Hjemmesykepleie Helsestasjoner og skolehelsetjenesten Mindre private virksomheter llmennleger (primærleger) og legespesialister Privatpraktiserende tannleger Fysioterapeuter Kiropraktorer ptikere Kort om pasientjournaler Journalføringsplikten Pasientjournalens innhold Elektronisk pasientjournal Lov- og regelverk Helselovgivning Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Lov om helseregister og elektronisk behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Journalforskriften nnen helselovgivning Regelverk forvaltet av Datatilsynet Personopplysningsloven Informasjossikkerhet Forholdet til EPJ generelt og denne standarden spesielt Regelverk forvaltet av Riksarkivaren rkivloven med forskrifter Forholdet til andre standarder Elektroniske pasientjournaler... 30
6 Side 6 EPJ standard Noark-standarden ppbygging av EPJ-standarden Kravstruktur Terminologi Kort introduksjon til datamodellene Klasser, assosiasjoner og kardinaliteter ggregeringer Generaliseringer og spesialiseringer bstrakte klasser INTRDUKSJN TIL STNDRDEN Hva omfatter standarden Journalens arkitektur EPJ dokument EPJ Sak Sekundære komponenter og tilleggsdata Tilgangskontroll Tiltak Roller og tjenesteytere Tjenesteutførelse Pasientens rettigheter i forhold til egen journal rkivering av EPJ verordnede krav GRUNNLEGGENDE RKITEKTUR verordnet beskrivelse Komponenter Felles egenskaper for komponenter Revisjonshåndtering Forbindelser Hendelser knyttet til komponenter Signering av hendelser Formål for bruk av komponenters innhold Informasjonskategori Informasjonskilde Eksterne referanser Signalinformasjon... 54
7 EPJ standard Side Identifisering av pasienten Hovedtyper av komponenter EPJ sak EPJ dokument EPJ fragment Dataelementer JURNLINNHLD Minstekrav til innhold pprettelse av journal Kontaktopplysninger Innleggelser/vedtak om innskriving og utskriving Livsviktig informasjon/varselinformasjon pplysninger fra pasienten vslutning av journal Sakstyper Dokumentgrupper Problem- eller behovsrelaterte sakstyper Prosessrelaterte sakstyper msorgsperioder msorgsepisoder Tjenesteepisode Løpende journal Eksempler på fagspesifikk dokumentasjon Sykepleiedokumentasjon ndre helsefags dokumentasjon Individuelle behandlingsplaner Spesielle sakstyper Informasjon til pasienten Kurven Dokumenttyper Journalnotat Bildediagnostikk Multimedia Korrespondanse ttester Grafiske framstillinger... 80
8 Side 8 EPJ standard Eksterne dokumenter Spesielle dokumenttyper Henvisninger Resepter Sykmelding Rekvisisjon Epikrise Eksempler på bruk av standardiserte fragmenter Medisinering Tidfestet hendelse Kvantifisert observasjon NRMGIVENDE INFRMSJN Kort om normgivende informasjon Strukturert informasjon Styrende og veiledende informasjon Versjonshåndtering av normgivende informasjon Kodeverk og terminologier verordnede krav til kodeverk Registrering av koder i EPJ Håndtering og vedlikehold av kodeverk Rapportering av kodet informasjon Terminologier nnen normgivende informasjon Lover og forskrifter Veiledende informasjon fra helsemyndigheter Standardiserte undersøkelses- og behandlingsopplegg Medikamentinformasjon Krav til håndtering av annen normgivende informasjon PERSNER, RGNISSJN MV Person Unik identifikasjon av pasienten Bruk av hjelpenummer (H-nummer) Rolle i forhold til pasient rganisasjon dministrativ enhet... 99
9 EPJ standard Side Virksomhet dresse, telefon mv Medisinsk-teknisk utstyr og programvare TILGNGSSTYRING Innledning Generelle prinsipper Tiltak Formålsbestemt tilgang Tilgang til utvalgte kategorier informasjon Rettigheter knyttet til registrering Tilgang til normativ informasjon mv nvendelse av tiltaksbegrepet ved styring av tilgang Tiltaksmaler Roller og tjenesteytere Spesielle roller Journalansvarlig Tilgang på vegne av andre Tjenesteutførelse Pasientens rettigheter Pasientinnsyn Pasientens samtykke til journaltilgang pplysninger til pårørende mv Krav om retting og sletting Logging av tilgang FUNKSJNER Kort om brukergrensesnitt Registrering Redigeringsfunksjoner Spesielle registreringsfunksjoner Redigering, retting og sletting i EPJ Retting og sletting i hjelperegistre mv Søking Predefinerte søk
10 Side 10 EPJ standard 8.4 Presentasjonsformer Presentasjon av tallmateriale Utskrifter Utskrift av standardiserte blanketter ndre utskrifter Godkjenning og signering Varsel om frister mv Informasjon uten personentydige kjennetegn INFRMSJNSUTVEKSLING Generelt om informasjonsutveksling ktører Helsevirksomhet med direkte pasientarbeid Samarbeidende helsevirksomheter Helsevirksomhet med service og støttefunksjoner Pasientadministrativ virksomhet Elektroniske meldinger Bruk av skjema Rekvisisjon og svar Rekvisisjon Svar RKIVERING rkivstruktur rkivstrukturens referanse til pasientjournalen Krav til rutiner Konvertering til arkivformat Bevaring av avanserte og kvalifiserte elektroniske signaturer Sentralisert - desentralisert arkivtjeneste ppdatering av hjelperegistre Periodisering, bortsetting og avlevering Formål Prinsipper og funksjoner Prosedyrer og rutiner Bortsetting av objektordnede arkivdeler (objektserier)
11 EPJ standard Side Periodisering og sanering av EPJ-basen vlevering til arkivdepot Rapporter Formål Prinsipper og funksjoner bligatoriske rapporter rkivoversikt Liste for bortsetting, avlevering og overføring VEDLEGG 1 TERMER VEDLEGG 2 NUMMERSYSTEM FR PERSNER VEDLEGG 3 FRSKRIFT M PSIENTJURNL VEDLEGG 4 REFERNSER
12 Side 12 EPJ standard 1. INNLEDNING Bakgrunnen for utarbeidelsen av denne standarden finnes i Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for perioden , "Mer helse for hver bit" [2]. Her behandles den elektroniske pasientjournalen under innsatsområde 2, hvor det i avsnittet "Strategi og delmål" står følgende: "Den elektroniske pasientjournalen vil utgjøre kjernen av informasjons- og kommunikasjonssystemene i helsesektoren. Samspillet mellom et hensiktsmessig regelverk på området og utviklingen og bruken av elektroniske pasientjournaler og andre klinisk orienterte informasjonssystemer må vektlegges. Standarder må etableres både for å sikre en enhetlig faglig utvikling av ulike typer informasjonssystemer og spesielt for å sikre at journalopplysninger kan utveksles mellom ulike journalsystemer. spekter som brukervennlighet og informasjonssikkerhet må vektlegges i betydelig grad. Helsevesenet står foran betydelige utfordringer bl.a. som følge av innsatsstyrt finansiering, et friere sykehusvalg og krav om effektivisering. Derfor trenger helsetjenestene bedre og mer samordnede rutiner, særlig for håndtering av pasienter og nødvendige ressurser internt i og mellom de ulike virksomhetene. lt for ofte svikter beskjeder og samordning av ulike aktiviteter. For sykehusene vil bedre pasientadministrative rutiner og informasjonssystemer og en sterkere integrasjon med den elektroniske pasientjournalen og de kliniske informasjonssystemene, kunne bidra til å løse disse problemene." Et av målene innenfor dette innsatsområdet, var å utarbeide sentrale standarder og generelle krav for elektroniske pasientjournaler. Dette er en slik standard, den inneholder grunnleggende krav til systemer for elektroniske pasientjournaler (EPJ) beregnet for bruk av alle typer virksomheter innenfor det norske helsevesenet. Kravene er i denne standarden konsentrert rundt tre hovedområder: rganisering av innhold Tilgangsstyring Bevaring av innhold Sikring av at alle typer informasjon kan registreres i EPJ og at denne kan organiseres i henhold til de behov brukerne av EPJ til enhver tid måtte ha. Sikring av at den som har et legitimt behov for helseopplysninger får tilgang til disse, og av at andre nektes tilgang. Sikring av at informasjonen i EPJ kan bevares gjennom teknologiskifter og eventuelt bytte av leverandør. Det er videre lagt stor vekt på at pasientens rettigheter skal kunne ivaretas på en betryggende måte i elektroniske pasientjournaler. Kravene i denne standarden er tilpasset gjeldene regelverk, herunder arkivlovgivningen og de lover og forskrifter som trår i kraft for helsetjenesten fra 1. januar 2001.
13 EPJ standard Side Kort om prosjektarbeidet Standarden er utarbeidet i perioden 5. oktober 1998 til 1. desember 2000 av en arbeidsgruppe bestående av følgende personer: Seniorrådgiver Irene Henriksen une, Norsk Sykepleierforbund (fra , oppnevnt av Sykepleierforbundet) Seniorrådgiver Grete Bach, KITH (fra ) Underdirektør Kristin Cordt-Hansen, Statens Helsetilsyn (til ) verlege Eva Gerdts, Haukeland Sykehus (oppnevnt av Legeforeningen) llmennlege Svein Gjelstad, Sem (oppnevnt av Legeforeningen) Kommunelege nders Grimsmo, Surnadal (oppnevnt av Legeforeningen) Spesiallege Edgar Glück, KITH (til ) Underdirektør nne Hals, Riksarkivet Rådgiver Tjaarke Hopen, Statens Helsetilsyn (fra ) Fagkonsulent Wenche Jensen, NSF (til , oppnevnt av Sykepleierforbundet) Rådgiver Ingunn Myklebust, Statens Helsetilsyn (fra ) Fagutviklingssykepleier Kathy Mølstad Sentralsjukehuset i Hedmark (oppnevnt av Sykepleierforbundet) Sjefsrådgiver Torbjørn Nystadnes, KITH (prosjektleder) verlege Glen Thorsen, KITH Underdirektør Jostein Vist, Statens Helsetilsyn (fra ) verlege Helge Vogt, Sentralsykehuset i kershus (oppnevnt av Legeforeningen) I tillegg ble det høsten 1999 opprettet en bredt sammensatt referansegruppe som har fått tilsendt utkast til de enkelte kapitler etter hvert som disse forelå. Det har også vært avholdt tre møter med referansegruppen, samt et separat møte med leverandørenes representanter for spesielt å diskutere tekniske problemstillinger. Standarden ble sommeren 2000 sendt ut på bred høring, og det kom inn mer enn 50 uttalelser fra store deler av helsevesenet. På grunnlag av disse høringsuttalelsene og møter med en del av høringsinstansene, er høringsutkastet bearbeidet til den foreliggende standard. De nye forskrifter for pasientjournal som trådde i kraft 1. januar 2001, inneholdt en del bestemmelser bl.a. knyttet til journalansvarlig sine oppgaver som gjorde det nødvendig med en ny gjennomgang av enkelte deler av standarden. 1.2 Rapportens målgrupper Denne standarden har to primære målgrupper: Systemleverandører som vil utvikle EPJ-systemer til bruk innenfor det norske helsevesenet. Virksomheter som bruker eller vurderer å ta i bruk et EPJ-system.
14 Side 14 EPJ standard For systemleverandørene skal rapporten være et arbeidsredskap i systemutviklingen. Det er lagt vekt på å systematisere og formalisere kravspesifikasjonene slik at man lett skal finne fram til hva som er krav, hvilket nivå kravene ligger på og hva som er rene anbefalinger eller forslag. Hos virksomhetene som fører pasientjournaler er standarden hovedsakelig beregnet brukt i forbindelse med anskaffelse av EPJ-system. Eller, dersom virksomheten allerede har anskaffet EPJ-system, i forbindelse med vurdering av om dette systemet dekker de kravene som bør stilles til et slikt system. Standarden beskriver hvilke grunnleggende muligheter som skal finnes i et EPJ-system når det gjelder registrering, organisering, arkivering og bruk av informasjon. Både helsepersonell og arkivpersonell hører derfor til standardens målgruppe. Store deler av standarden, og da særlig del II, inneholder relativt tungt tilgjengelige tekniske beskrivelser og vil først og fremst være av interesse for IT-personalet. Etter som dette er en grunnleggende standard, er store deler av den til dels svært abstrakt og har et klart teknisk preg. Standarden er derfor ikke egnet som lærebok eller oppslagsverk i forbindelse med vanlig bruk av EPJ-system. Denne standarden vil kunne være relevant for alle som driver virksomhet som innebærer plikt til å føre journal i henhold til helsepersonelloven 39, og som ønsker å ta i bruk elektroniske pasientjournalsystem til denne føringen. Under utarbeidelsen av denne standarden har av praktiske årsaker de somatiske sykehusene, primærlegene og deler av kommunehelsetjenesten vært viet mest oppmerksomhet, men de fleste kravene er av generell karakter og antas å være relevante for mange typer virksomheter. I det etterfølgende beskrives kort noen av de aktuelle virksomhetstyper. Beskrivelsen er på ingen måte ment å være dekkende, verken når det gjelder hvilke typer virksomheter som denne standarden kan være relevant for, eller hva disse virksomhetene driver med Somatiske sykehus Et somatisk sykehus utreder og behandler pasienter med legemlige sykdommer eller skader. Disse sykehusene tilbyr kirurgisk og/eller medisinsk behandling av pasientene. Behandling ved et somatisk sykehus vil i hovedsak dreie seg om en tidsbegrenset periode, selv om man også kan finne eksempler på langtidspasienter. En pasient blir innskrevet i sykehuset og, ved endt behandling, utskrevet med mulig overføring til annen helsevirksomhet. Det er stor variasjon både når det gjelder størrelsen på de somatiske sykehusene, og når det gjelder hvilke tjenester de tilbyr. Mens de store regionsykehusene tilbyr et vidt spekter av tjenester innenfor en rekke spesialiteter, har de små lokalsykehuset gjerne svært begrensede tilbud. Det kan også være en viss funksjonsfordeling mellom de mindre sykehusene i en region, slik at sykehusene tilbyr tjenester innenfor sine spesialiteter. Somatisk sykehuspersonale består av leger og sykepleiere, men normalt vil en rekke andre typer helsepersonell være representert, slik som f.eks. fysioterapeuter, ergoterapeuter, radiografer, bioingeniører og hjelpepleiere.
15 EPJ standard Side Psykiatriske sykehus mv. Et psykiatrisk sykehus utreder, diagnostiserer og behandler pasienter med psykiske sykdommer eller skader. Behandling ved et psykiatrisk sykehus dreier seg som regel om en tidsbegrenset periode, selv om man oftere finner eksempler på langtidspasienter. Som ved et somatisk sykehus, blir pasientene innskrevet i sykehuset og, ved endt behandling, utskrevet med mulig overføring til annen helsevirksomhet. Det finnes flere typer psykiatriske sykehus og avhengig av sykehusets størrelse vil flere helseprofesjoner kunne være representert. Som et minstekrav må et psykiatrisk sykehus ha personale bestående av psykiater, psykolog og sykepleier, men som regel vil også andre grupper helsepersonell, som for eksempel vernepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter, være representert Virksomheter i kommunehelsetjenesten I følge lov om helsetjenesten i kommunene skal kommunen fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som miljørettet helsevern, helsestasjonsvirksomhet, helsetjenester i skoler, opplysningsvirksomhet og helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under fengselsvesenet. Kommunene har også et ansvar for diagnose og behandling av pasienter med sykdom, skade eller lyte, medisinsk habilitering og rehabilitering, pleie og omsorg, og skal også sørge for at en rekke tjenester er tilgjengelige, slik som for eksempel: llmennlegetjeneste, herunder også legevaktordning Fysioterapitjeneste Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie Jordmortjeneste Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie Medisinsk nødmeldetjeneste Sykehjem Sykehjem er en kommunal helseinstitusjon hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene og regulert etter forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Pasienter som får plass ved sykehjem har som regel sykdom som krever behandling eller et stort behov for pleie og omsorg. Pasientmassen i sykehjem er svært sammensatt, og mange har multifunksjonstap eller mange sykdommer med sammensatte diagnoser. Det forventes at sykehjemmene i framtiden får en enda mer aktiv rolle som en del av helsevesenets tiltakskjede. Det drøftes blant annet om sykehjemmene skal ivareta: Medisinsk behandling og pleie ved akutt sykdom Utredning og observasjon Etterbehandling ved sykehusopphold Rehabilitering
16 Side 16 EPJ standard Medisinsk behandling og korttidspleie for kronisk syke og personer med komplekse og sammensatte behov Pleie og omsorg ved livets slutt Dette tilsier at sykehjemmenes behov for å føre pasientjournaler er økende, og at det er aktuelt å utveksle informasjon med andre deler av helsevesenet. Se for øvrig [23] Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie er en annen av kommunenes lovpålagte deltjenester, som sammen med andre hjemmebaserte tjenester skal gjøre det mulig for pasienten å bo i egen bolig lengst mulig. Tjenestene varierer i omfang, fra praktisk bistand til omfattende og hyppig tilsyn, pleie og omsorg. Mangel på sykehjemsplasser og kortere liggetid på sykehus fører til at hjemmesykepleien i dag tar hånd om pasienter som har et stort og sammensatt behov for tjenester. Dette nødvendiggjør en utstrakt kommunikasjon mellom ulike grupper personell innen hjemmetjenesten og med andre tjenesteytere i behandlingskjeden, for eksempel apotek, primærlege eller spesialisthelsetjeneste. Mange kommuner har allerede innført elektronisk pasientjournal for pasientene i hjemmesykepleien. En del av disse rapporterer også Gerix-data til Statistisk Sentralbyrå Helsestasjoner og skolehelsetjenesten Ved en helsestasjon drives forebyggende helsearbeid og opplysningsarbeid om helse. Helsesøstre og leger arbeider med forebyggende helsearbeid både for befolkningen i nærmiljøet, for mor og barn gjennom spedbarnskontroller, samt for barn og ungdom i grunnog videregående skole. Jordmødre driver helsearbeid i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. En pasientjournal vil her foruten basisopplysningene, kunne inneholde: Vaksinasjonsopplysninger Tilsendte epikriser fra andre helsevirksomheter Resultater og vurderinger av undersøkelser Mindre private virksomheter Kommunen kan organisere helsetjenestene den har ansvaret for ved å ansette personell i kommunale stillinger, eller ved å inngå avtaler med personell om støtte av deres private virksomhet. Noen eksempler på helsepersonell som arbeider i private virksomheter er: allmennleger, legespesialister, tannleger, fysioterapeuter, kiropraktorer og optikere llmennleger (primærleger) og legespesialister De fleste allmennlegene inngår som en del av den lovhjemlede kommunehelsetjenesten, men arbeider (med unntak av fastlønnede kommuneleger) i private virksomheter. Gjennom kommunale helseplaner har de avtaler med kommunene om driftstilskudd til dekning av
17 EPJ standard Side 17 utgifter. Mange privatpraktiserende spesialister har tilsvarende ordninger med fylkeskommunene. Elektronisk pasientjournal finnes allerede hos bortimot 90% av allmennlegene og hos de fleste privatpraktiserende spesialister som driver sin private virksomhet i større omfang. Et legekontor i primærhelsetjenesten vil ofte ha behov for å henvise pasienten til undersøkelse hos spesialist ved annen helsevirksomhet. Resultatet av undersøkelser kommer tilbake til primærlegen, oftest også med spesialistkommentarer. Slike resultater må det som et minstekrav finnes referanser til i den elektroniske pasientjournalen Privatpraktiserende tannleger Mens tannleger i distriktet ofte er fylkeskommunalt ansatt, arbeider tannleger i byene som oftest i selvstendig etablerte virksomheter. Tannlegene har i følge tannlegeloven plikt til å føre pasientjournal, noe som videreføres i ny helsepersonellov. Mange tannleger har i lang tid benyttet elektroniske pasientjournalsystemer som er spesielt utviklet for formålet Fysioterapeuter Siden kommunen har ansvar for å tilby fysioterapibehandling kan enkelte fysioterapeuter ha en kommunal avtale på samme måte som primærlegene. Innholdet i en pasientjournal hos en fysioterapeut eller et fysikalsk institutt kan formaliseres som de øvrig nevnte, men sykehistorien vil her naturlig nok dreie seg om fysioterapibehandling og oppfølging av sykdommer relatert til skjelett og muskler Kiropraktorer Kiropraktoren utfører diagnostikk, behandling og forebyggelse av lidelser i nerve-, muskel og skjelettsystemet. Kiropraktoren arbeider i hovedsak i selvstendig etablerte virksomheter og oftest uten avtale med kommunen ptikere ptikeren arbeider i hovedsak i selvstendig etablerte virksomheter uten avtale med kommunen. ptikere har vært definert som helsepersonell siden 1988, men har også før det registrert nødvendig informasjon knyttet til kundenes synsproblemer. Mange optikere bruker i dag spesielt utviklede datasystemer til slik registrering. 1.3 Kort om pasientjournaler Pasientjournalen er primært et arbeidsverktøy for helsepersonell og benyttes i tilknytning til alle former for helsehjelp. I pasientjournalen dokumenteres alle forhold av betydning, slik som hvilke observasjoner og vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er satt i verk. Nærmere regler for bl.a. innhold i pasientjournaler er gitt i en egen forskrift [11] som er nærmere beskrevet i denne standardens kapittel
18 Side 18 EPJ standard Pasientjournalen er også et viktig medium for kommunikasjon mellom helsepersonell. Dette gjelde både utveksling av informasjon mellom helsepersonell som er involvert i det daglige arbeidet rundt et og samme omsorgstilfelle, og for å overbringe informasjon til de som senere blir involvert i andre omsorgstilfeller. I tillegg til denne primære bruken, danner også pasientjournalen grunnlag for at pasientene ved innsyn skal kunne få innsikt i egen helsetilstand og innholdet i den helsehjelp som de mottar. Pasientjournalen danner også grunnlaget for en rekke meldinger som virksomheter i helsevesenet er pålagt å sende blant annet til Rikstrygdeverket og forskjellige helseregistre. Ettersom pasientjournalene inneholder dokumentasjon av all helsehjelp, blir de også et nødvendig redskap i kvalitetssikring og faglig utvikling av helsetjenesten. Til slik bruk skal opplysningene som benyttes så langt det er mulig være uten individualiserende kjennetegn. Det samme gjelder når opplysninger fra pasientjournaler benyttes i forbindelse med undervisning eller forskning Journalføringsplikten Helsepersonelloven [1] som trådte i kraft 1. januar 2001, medfører en betydelig økning av hvem som har plikt til å føre journal, og det er også rimelig å anta at mengden informasjon i journalene vil øke, og da spesielt på sykehus. I helsepersonelloven står det blant annet følgende om pasientjournaler: Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt [i neste avsnitt] i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Helsepersonellovens definisjon av helsehjelp er som følger: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Helsepersonellovens definisjon av helsepersonell inkluderer 27 grupper helsepersonell med autorisasjon, samt annet personell i helsetjenesten eller på apotek samt elever og studenter i helsefaglig opplæring som yter helsehjelp.
19 EPJ standard Side Pasientjournalens innhold Som det framgår av det foregående, skal pasientjournaler føres av en rekke forskjellige kategorier helsepersonell i et vidt spekter av virksomhetstyper, fra store sykehus til optikere. Selv om det nok vil være stor forskjell i hvilke konkrete typer informasjon som inngår i pasientjournaler ført av forskjellige typer virksomheter i helsevesenet, vil det også være mange fellestrekk. Enhver pasientjournal skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pasienten, slik som navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer. Navn, adresse og telefonnummer til pasientens nærmeste pårørende vil også være en naturlig del av de fleste journaler. Dersom pasienten selv ikke har samtykkekompetanse, skal det også inngå opplysninger om hvem som kan samtykke for pasienten. lle pasientjournalene skal inneholde den informasjon som er nødvendig for å dokumentere at pasientens rettigheter er ivaretatt også på de områder som ikke direkte går på den helsehjelp som er gitt. Dette gjelder forhold som: m det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende, og hovedinnholdet i dette. m pasienten har samtykket til eller motsatt seg nærmere angitt helsehjelp. m pasienten ikke ønsker å motta bestemte former for helsehjelp, f.eks. blodoverføring eller vaksinasjon. Pasientens samtykke eller reservasjon vedrørende informasjonsbehandling, f.eks. om det kreves eksplisitt samtykke fra pasienten for å få tilgang til journalinformasjon, eller om alle som yter pasienten helsehjelp kan gis tilgang til nødvendig informasjon i journalen. Rettigheter som pasienten har gjort gjeldende, f.eks. innsyn i journal og krav om retting og sletting. Hoveddelen av pasientjournalenes innhold vil naturlig nok dreie seg om den helsehjelp som pasienten mottar. Sentralt her blir informasjon om: Når og hvordan helsehjelp er gitt, for eksempel i forbindelse med ordinær konsultasjon, telefonkontakt, sykebesøk eller opphold i helseinstitusjon. Dato for innleggelse og utskriving. Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving. Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. Utveksling av informasjon med annet helsepersonell, for eksempel henvisninger, epikriser, innleggelsesbegjæringer, resultater fra rekvirerte undersøkelser, attestkopier mm. Sykmeldinger og attester. Uttalelser om pasienten, for eksempel sakkyndige uttalelser.
20 Side 20 EPJ standard Denne oversikten er basert på beskrivelsen i journalforskriften [11], men den er ikke komplett. Journalforskriften sier da også at opplysningene kun skal tas med dersom de er relevante og nødvendige, og at også andre typer opplysninger kan tas med dersom de er relevante og nødvendige Elektronisk pasientjournal Begrepet elektronisk pasientjournal (EPJ) benyttes i denne rapporten for en pasientjournal hvor informasjonen er elektronisk lagret på en slik måte at den kan gjenfinnes og gjenbrukes ved hjelp av dertil egnet programvare. En EPJ må som et minimum kunne inneholde informasjonsobjekter svarende til all informasjon som kan arkiveres i papirbaserte journaler. Det bør også kunne inngå, enten direkte eller ved referanse, informasjon som vanligvis ikke legges inn i de papirbaserte journalene, men som det refereres til fra nedtegnelser i journalen, eller som på annen måte benyttes i behandlingen av pasienten. Eksempler på slik informasjon kan være røntgenbilder, lydopptak, video etc. Informasjonsobjektene vil kunne være på ulike format slik som tekst, diagrammer, lyd, bilder, video etc. Det kan også inngå objekter med sin egen indre struktur tilpasset andre kliniske eller administrative systemer, inkludert tekstbehandlere og bildebehandlingsprogram. 1.4 Lov- og regelverk I det etterfølgende omhandles kort en del lover, forskrifter mv. som har spesiell relevans for pasientjournaler og særlig for elektroniske pasientjournaler. Den etterfølgende beskrivelsen av de enkelte lover mv. er kun ment å skulle gi en kort oversikt over noen av de bestemmelsene som er vurdert som spesielt viktige i forbindelse med denne standarden, og gir på ingen måte en fullstendig bilde av disse lovene. I tillegg til denne beskrivelsen, inneholder selve standarden en rekke henvisninger til lovverket Helselovgivning Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Helsepersonelloven [1] inneholder reguleringer av det enkelte helsepersonells plikter og ansvar i forbindelse med sin yrkesutøvelse. Dette inkluderer bl.a. forhold knyttet til taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt, meldeplikt og krav til dokumentasjon. Definisjoner Loven inneholder tre definisjoner som er sentrale for denne standarden: Helsepersonell Med helsepersonell menes i denne lov:
21 EPJ standard Side personell med autorisasjon etter 48 eller lisens etter 49, 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd. Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd. (I 48 er det listet opp 27 grupper helsepersonell med autorisasjon.) Helsehjelp Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Helseinstitusjon Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten. Plikten til å føre journal Plikten til å føre journal finnes i 39, hvor det bl.a. heter: Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Når det gjelder krav til journalens innhold, så sies det i 40 at journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Det kreves også at det skal framgå hvem som har ført journalen. Når det gjelder pasientens rett til innsyn i egen journal, henviser helsepersonelloven til pasientrettighetsloven 5-1, hvor pasienten, med unntak av i helt spesielle situasjoner, har krav på innsyn i egen journal, inkludert alle bilag. Elektronisk pasientjournal I 46 heter det at pasientjournal kan føres elektronisk, og at nærmere bestemmelser kan gis i forskrift. For øvrig åpner spesialisthelsetjenesteloven for bruk av elektronisk journal hos de virksomheter som faller inn under denne loven, og helseregisterloven åpner for at alle former for behandlingsrettede helseregistre, inkludert pasientjournaler, kan føres elektronisk.
22 Side 22 EPJ standard Taushetsplikt, opplysningsplikt og informasjonstilgang I 21 finnes hovedregelen om taushetsplikt: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell inneholder bestemmelser vedrørende hvem som kan få tilgang til informasjon om helsehjelp, inkludert bestemmelser om helsepersonellets plikt til å gi forskjellige myndigheter opplysninger om bestemte forhold. Hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt om alle forhold knyttet til pasienten, og andre personer som f.eks. pasientens pårørende, som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Dersom den som har krav på taushet, samtykker, kan informasjonen gis videre til andre. Hovedhjemmelen for å gi opplysninger til samarbeidende personell finnes i 25: Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Denne bestemmelsen har en parallell i 45 som går direkte på opplysninger i pasientens journal: Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i 39 gi journalen eller opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Det skal framgå av journalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til journalen etter første punktum. pplysninger kan også gis til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. pplysningene skal da så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn. Uten hinder av taushetsplikten og uten krav om samtykke fra pasienten kan en del eksplisitt nevnte opplysninger, inkludert diagnose, gis til virksomhetens pasientadministrasjon. Nødvendig tilgang i forbindelse med service og vedlikehold av utstyr mv, krever heller ikke samtykke fra pasienten. Retting og sletting av journalopplysninger Regler for retting og sletting er gitt i Feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal skal rettes. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Sletting av opplysninger i pasientjournaler kan bare skje dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, og opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Retting og sletting kan enten foretas etter initiativ fra helsepersonellet selv eller etter krav fra pasienten.
23 EPJ standard Side Lov om helseregister og elektronisk behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Helseregisterloven [3] som skal tre i kraft 1. januar 2002, inneholder en rekke bestemmelser som er direkte relevante for elektroniske pasientjournaler. Dette gjelder for en stor del anvendelse av personopplysningslovens [10] generelle bestemmelser på pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre, og forslagene danner en viktig del av grunnlaget for de krav som stilles vedrørende styring av tilgang til journalinformasjon. Formålet med loven er å bidra til å gi helseforvaltningen og helsetjenesten informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Loven skal videre sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger. Loven gjelder for hel eller delvis elektronisk behandling av helseopplysninger, og den blir en spesiallov i forhold til personopplysningsloven. Definisjoner Lovforslaget inneholder flere definisjoner som har betydning for denne standarden. Helseopplysninger Taushetsbelagte opplysninger i henhold til helsepersonelloven 21 og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson. videntifiserte helseopplysninger Helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet. nonyme opplysninger pplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson. Pseudonyme helseopplysninger Helseopplysninger der identitet er kryptert eller skjult på annet vis, men likevel individualisert slik at det lar seg gjøre å følge hver person gjennom helsesystemet uten at identiteten røpes. Behandling av helseopplysninger Enhver formålsbestemt bruk av helseopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter. Helseregister Registre, fortegnelser mv. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen. Behandlingsrettet helseregister
24 Side 24 EPJ standard Journal- og informasjonssystem eller annet helseregister som har til formål å gi grunnlag for handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål i forhold til den enkelte pasient og som utføres av helsepersonell, samt administrasjon av slike handlinger. Samtykke En frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av helseopplysninger om seg selv. nsvarsforhold Fylkeskommune, kommune og annen offentlig eller privat virksomhet som tar i bruk behandlingsrettede helseregistre, er databehandlingsansvarlig for opplysningene. Fylkeskommunen og kommunen kan delegere databehandlingsansvaret. (Fra 6.) Den databehandlingsansvarlige skal blant annet: Sørge for at helseopplysningene som behandles, er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen av opplysningene. (Fra 11.) Sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av helseopplysninger. (Fra 16.) Etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre helseopplysningenes kvalitet. (Fra 17.) Behandling av helseopplysninger I følge 11 skal enhver behandling av helseopplysninger ha et uttrykkelig angitt formål som er saklig begrunnet i den databehandlingsansvarliges virksomhet, og dette formålet kan ikke være uforenelig med det opprinnelige formålet med innsamlingen av opplysningene uten at den registrerte samtykker. Tilgang skal i følge 13 kun gis til databehandlingsansvarlig for helseregistret ("eieren"), de som etter avtale behandler helseopplysninger på vegne av "eieren", eller som arbeider under disses instruksjonsmyndighet. Tilgang kan bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Det åpnes i 12 for at opplysningene i journalen kan sammenstilles med helseopplysninger i andre behandlingsrettede helseregistre som virksomheten selv eller andre har opprettet, så lenge helseopplysningene i disse registrene kan utleveres etter helsepersonelloven 25, 26 og 45. Helseopplysninger kan dessuten sammenstilles med folkeregisteropplysninger om den registrerte. Ut over dette, kan helseopplysninger bare sammenstilles når dette er tillatt etter personopplysningsloven 9 og 33. Hjemler for forskrifter Helseregisterloven inneholder også hjemler til å gi forskrifter innenfor en rekke områder som har relevans for elektroniske pasientjournaler. Her kan spesielt nevnes: Elektronisk signering
25 EPJ standard Side 25 Langtidslagring Kodeverk og klassifikasjonssystemer Kommunikasjon Bruk av standarder Godkjenning av programvare Internkontroll Journalforskriften Forskrift om pasientjournal [11] trådte i kraft fra 1. januar Forskriften er fastsatt med hjemmel i helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Dette er naturlig nok den mest sentrale forskriften i forhold til denne standarden, og den er derfor tatt med i sin helhet i Vedlegg 3. Forskriften gir nærmere regler om blant annet innhold i pasientjournaler og alle former for arbeid med pasientjournaler, inkludert føring, retting, sletting, oppbevaring og overføring. Forskriften behandler også tilgang til informasjon i pasientjournaler. Pasientjournal blir i forskriften definert som en samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp. I merknadene til forskriften presiseres det at pasientadministrative systemer ikke faller inn under begrepet pasientjournal. pprettelse og føring av journal lle virksomheter hvor det ytes helsehjelp må opprette pasientjournalsystem. Det skal opprettes en journal for hver pasient, og hovedregelen er at det skal anvendes en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Dette kan imidlertid fravikes dersom virksomhetens enheter både faglig og organisatorisk klart framstår som separate deltjenester. Sykehus med både somatiske og psykiatriske avdelinger benyttes i merknadene som et eksempel hvor det både ut fra personvernhensyn og av praktiske hensyn kan være aktuelt å fravike hovedregelen om én samlet pasientjournal. Det åpnes også for at pasientjournalen kan føres delvis elektronisk og delvis som papirjournal. I så fall skal det klart framgå av begge hvilken dokumentasjon som føres i den elektroniske journalen og hvilken dokumentasjon som føres som papirjournal. For enhver pasientjournal i en helseinstitusjon skal det finnes en journalansvarlig. Hvem dette er skal framgå av journalen. Journalansvarlig skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og skal blant annet ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i journalen. Pasientjournalen skal føres uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt. ll journaldokumentasjon skal dateres og signeres. v merknadene framgår det at dersom det skrives fra diktat eller utkast av f.eks. en sekretær, så skal utskriften kontrolleres, signeres og dateres av det helsepersonellet som har diktert/skrevet utkast til journaldokumentasjonen. Det åpnes for at slik kontroll og signering foretas av annet helsepersonell med faglig kompetanse dersom den som dikterte eller skrev
26 Side 26 EPJ standard utkastet er utilgjengelig i et lengre tidsrom. I slike tilfeller må det også framgå hvem som hadde diktert/skrevet utkast til dokumentasjonen. Ved bruk av elektronisk journal kan man anvende elektronisk signatur eller annen form for godkjenning, men det er foreløpig ikke fastsatt spesielle krav til elektronisk signatur. Pasientjournalens innhold Når det gjelder innholdet, lister forskriften opp en lang rekke opplysninger som skal inngå i pasientjournalen dersom de er relevante og nødvendige. Dette er nærmere beskrevet i kapittel av denne standarden og gjentas derfor ikke her. rbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon, røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte. v merknadene går det fram at denne type dokumentasjon også kan være en permanent del av journalen. I tillegg til den omfattende opplistingen av konkrete typer informasjon sies det til slutt at andre opplysninger skal tas inn dersom de er relevante og nødvendige. Personvern Journalforskriften sier lite eksplisitt om tilgang til informasjon i journaler. Det henvises til bestemmelsene i personopplysningsloven, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven, men en har ikke benyttet mulighetene i helsepersonellovens 45 til å gi utfyllende bestemmelser når det gjelder adgangen til å gi andre som yter helsehjelp tilgang til opplysninger i journalen. v merknadene går det fram at spørsmål om utlevering av journalopplysninger bør vurderes av journalansvarlige, den som har ført opplysningene eller annet personell med faglig kompetanse til å vurdere om det er adgang til å utlevere de aktuelle opplysningene til den som ber om det. I høringsutkastet til journalforskriftene kommer departementet med en del vurderinger i tilknytning til adgangen til journalopplysninger. Her heter det blant annet: Journalen inneholder personopplysninger som i stor grad er taushetsbelagte. For at journalen skal fungere som et tilfredsstillende arbeidsredskap må den inneholde opplysninger om pasienten. Det innebærer imidlertid ikke at alle opplysninger som er nedtegnet i journalen skal være tilgjengelig for ethvert helsepersonell som er i kontakt med pasienten. Utgangspunktet er at de alminnelige regler om taushetsplikt i helsepersonelloven kapittel 5 legger begrensninger på tilgjengeligheten. Bare den som har behov for opplysninger i diagnose-, undersøkelses-, behandlings- eller pleieøyemed skal ha tilgang til journalopplysninger. Departementet understreker at journalen (uavhengig av om den føres elektronisk eller på papir) ikke skal være tilgjengelig i sin helhet for alle som arbeider innen en behandlingsenhet eller for enhver som har nedtegnet opplysninger i journalen. dgangen til journalopplysninger skal begrenses til nødvendige opplysninger, dvs. at det må foreligge et konkret behov i det enkelte tilfelle. Nødvendighetskravet medfører således at behovet for å få tilgang til opplysninger må være situasjonsbegrunnet, og forankret i det konkrete forhold. Vurderingstemaet er om
Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»
Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp «Erfaringer i et nøtteskall» 23.4.2018 Eli Åsgård Seniorrådgiver/jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Kortfattet I telegramstil Knapp Konsentrert Konsis
DetaljerJournalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer
Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer Flere spørsmål: Formålet med journalføring Å synliggjøre underbygge eller begrunne helsehjelpen Sikre forsvarlig pasientbehandling Sikre at
DetaljerPlikten til å dokumentere
Plikten til å dokumentere Disposisjon Overordnet om helselovgivning, herunder om dokumentasjon Formål med journalføring Hva betyr det å dokumentere? Journalbegrepet Hvem har plikt til å føre journal? Journalføringsplikten
DetaljerLov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje
DetaljerDokumentasjon og innsyn
1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:
DetaljerDokumentasjon i frisklivsarbeidet
Dokumentasjon i frisklivsarbeidet 29.11.2018 Kven har plikt til å føre journal? Helsepersonellova 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for
DetaljerDisposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi
Dokumentasjonsplikt Holdninger Eletronisk Pasientjournal Mari S. Berge Leder NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling
DetaljerPasientjournaler i kommunehelsetjenesten unntatt fra alle regler? Rådgiver Janicken E. Olsen, IKA Troms. Kontaktseminar 2015 Tromsø 21.05.
Pasientjournaler i kommunehelsetjenesten unntatt fra alle regler? Rådgiver Janicken E. Olsen, IKA Troms Kontaktseminar 2015 Tromsø 21.05.15 Program Avgrensing og definisjon Pasientjournaler og lovverket
DetaljerDokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC
Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.
DetaljerHVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?
DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller
DetaljerHøring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet
DetaljerIS-7/2006. Rundskriv vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler
IS-7/2006 Rundskriv vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler Heftets tittel: Rundskriv vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler
DetaljerDRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD
DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007
Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt
DetaljerStrategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.
Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi 6 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Strategi nr 1: Journalføring må skje i henhold til lover og regler Strategi
DetaljerHelselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet. - kort om dokumentasjon
Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet - kort om dokumentasjon v/ seniorrådgiver Randi Askjer 14.04.2016 Forfatter: 1 Klager og oppfølging av
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerHelsIT 2013 Trondheim Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin.
HelsIT 2013 Trondheim 19.09.13 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. Styremedlem Nfas Disposisjon - Kort historikk - Journal som
DetaljerHvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?
Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?
DetaljerDet må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.
Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede
DetaljerForskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)
Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 1. mars 2019 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
DetaljerRettslig regulering av helseregistre
Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring
DetaljerEPJ Standard del 1: Introduksjon til EPJ standard
HIS 800505:2015 EPJ Standard del 1: Introduksjon til EPJ standard Publikasjonens tittel: EPJ Standard del 1: Introduksjon til EPJ standard Teknisk standard nr.: HIS 80505:2015 Utgitt: 12/2015 Utgitt av:
DetaljerInnenfor psykisk helsevern skal som utgangspunkt enten psykolog eller lege være [2]
Psykologen og loven Psykologer håndterer et stort repertoar av ulike roller gjennom sin arbeidshverdag. I direkte pasientbehandling er følgende roller etter helselovgivningen de viktigste: behandlingsansvarlig,
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe
DetaljerHøringsutkast til EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting
HIS 80506 Høringsutkast 2015 Høringsutkast til EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Publikasjonens tittel: EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting
DetaljerHelseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud
Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå
DetaljerHIS 80506:2015. EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting. Funksjonelle krav og teknisk standard
HIS 80506:2015 EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Publikasjonens tittel: EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Teknisk standard nr.: HIS
DetaljerJournalarkitektur og generelt om journalinnhold
HIS 80507:2007.. EPJ Standard del 3: Journalarkitektur og generelt om journalinnhold Versjon.6 Opprinnelig dato.2.2008 Sist endret 5.02.202 KITH 2/08:202 Publikasjonens tittel: EPJ Standard del 3: Journalarkitektur
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.1 Dato: 17.08.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe
DetaljerStandarder for elektronisk pasientjournal Hvorfor er det behov for slike og hva dekker de?
Standarder for elektronisk pasientjournal Hvorfor er det behov for slike og hva dekker de? Torbjørn Nystadnes, KITH DRG-konferansen Clarion hotel Royal Cristiania 27. februar 2008 Innhold 4Litt om KITH
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov
Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov
DetaljerK I T H. Introduksjon til EPJ standard. EPJ Standard del 1: VERSJON desember 2007 KITH-rapport 5/05 FOR HELSE OG VELFERD ISBN
K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD EPJ Standard del 1: Introduksjon til EPJ standard VERSJON 1.0 11. desember 2007 KITH-rapport 5/05 ISBN 82-7846-248-8 KITH-rapport TITTEL EPJ Standard
DetaljerOppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven
DetaljerEPJ standard. Tilgangsstyring, retting og sletting
EPJ standard Tilgangsstyring, retting og sletting Publikasjonens tittel: EPJ standard Tilgangsstyring, retting og sletting Teknisk standard nummer Utgitt av: Direktoratet for e-helse Utgitt: 06/2019 Kontakt:
DetaljerBehov for oppdatering av EPJ standard som følge av regelverksendringer mv
Behov for oppdatering av EPJ standard som følge av regelverksendringer mv Torbjørn Nystadnes, KITH SSP Brukerforum - Oslo 24. mars 2011 Temaer Tilgang internt i egen virksomhet Helsepersonelloven 45 samt
DetaljerFagplan Helse IKT Versjon 1.0
Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler
DetaljerHelsejuss, klage og tilsynssaker
Helsejuss, klage og tilsynssaker Kurs i offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger april 2018 ass. Fylkeslege Martin Haugen 1 Helsepersonelloven; særleg om forsvarleg hjelp, hjelpeplikt, teieplikt
DetaljerLovvedtak 75. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( )
Lovvedtak 75 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2013 2014), jf. Prop. 72 L (2013 2014) I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om behandling av
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/9416-2 Dato: 28.10.14 HØRING - FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 8 Versjon: 5.0 Dato: 21.11.2018 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette
DetaljerOm det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov?
Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Torbjørn Nystadnes Helsedirektoratet, standardiseringsseksjonen KDRS samling - Trondheim 13. november 2013 Innhold Prosjektets
DetaljerOt.prp. nr. 51 ( )
Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Tilgang til behandlingsrettede helseregister på tvers av virksomhetsgrenser Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Formålet med lovforslaget Fjerne regelverksmessige
Detaljer1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008
1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type
DetaljerEn gang psykolog, alltid psykolog?
En gang psykolog, alltid psykolog? TEKST Ingunn Myklebust Christian Zimmermann PUBLISERT 5. april 2009 Helsepersonelloven inneholder flere plikter som retter seg mot psykologen. Eksempler på dette er helsepersonells
DetaljerHøringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Endringer i helsepersonelloven 29 c Høringsfrist: 19. september 2019
DetaljerPersonvernerklæring Stendi
Personvernerklæring Stendi Ditt personvern er viktig for oss. Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi aktivt jobber med å ivareta ditt personvern. Her vil vi forklare hvordan og hvorfor vi samler inn og
DetaljerKunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. august 2017 25.08.2017 nr. 1292 Forskrift om
DetaljerNorsk helsearkiv og helsearkivregisteret
Norsk helsearkiv og helsearkivregisteret Bakgrunn og regulering, noen hovedtrekk Tom Kolvig 2002 Staten overtok ansvar og eierskap til off spesialisthelsetjeneste 2006 NOU med forslag om bevaring av pasientjournalene
DetaljerStandardisering hvorfor det?
Standardisering hvorfor det? Grete Bach grete.bach@kith.no Seniorrådgiver ekommune 2008 KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren KITH AS etablert i 1990 Aksjeselskap, not-for-profit Aksjeeierne
DetaljerSide 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo
Side 1 av 5 Mental Helse Storgata 38 0182 Oslo 1. oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL NY PASIENTJOURNALLOV OG NY HELSEREGISTERLOV Generelt:
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 13/01089 Dato for kontroll: 08.11.2013 Rapportdato: 26.03.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Byhagen legesenter Sted: Alta Utarbeidet av: Camilla G. Nervik Grete Alhaug Marius Engh
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 13/01090 Dato for kontroll: 04.12.2013 Rapportdato: 22.05.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Drammen Helsehus Sted: Drammen Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius Engh
DetaljerFormidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH
Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH 4.9. 2009 Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Lovendring 19.6. 2009 Åpner for tilgang
DetaljerKvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen
Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i
DetaljerFormålet er forsvarlig behandling
Journalføring Lover og forskrift Helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt Pasientjournalloven Forskrift om pasientjournal Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5 om innsyn i journal Helse-
DetaljerJuridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål
Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerFOR 2000-12-21 nr 1385: Forskrift om pasientjournal.
Side 1 av 19 FOR 2000-12-21 nr 1385: Forskrift om pasientjournal. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: FOR-2000-12-21-1385 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet)
DetaljerMOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.
MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse
DetaljerTaushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!
Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg
DetaljerDokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering
Dokumentasjon og litt til Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Snakke om: Hvorfor dokumentere? Lovverk Hva er pasientjournalen Innhold i pasientjournalen Innsyn, sletting,
DetaljerKurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning
Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag
DetaljerBetydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009
Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger
DetaljerLCP i Visma Omsorg Profil ehelseuka Universitetet i Agder, 3. juni 2015
LCP i Visma Omsorg Profil ehelseuka Universitetet i Agder, 3. juni 2015 LCP ER En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Fungerer som retningslinje
DetaljerFagplan Helse IKT. Versjon 1.1 revidert
Fagplan Helse IKT Versjon 1.1 revidert 2008-08-29 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for
DetaljerJournalarkitektur og generelt om journalinnhold
HIS 80507:205.. EPJ standard del 3: Journalarkitektur og generelt om journalinnhold Versjon.6 Opprinnelig dato.2.2008 Sist endret 5.02.202 KITH 2/08:202 Publikasjonens tittel: EPJ Standard del 3: Journalarkitektur
DetaljerHvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
DetaljerOfte stilte spørsmål
Ofte stilte spørsmål Rolleutforming og forståelse Forebygge, utrede & behandle Gir jeg helsehjelp nå? Hva med journalen? Internkontroll, hvordan? Påvirkning på innholdet i sin egen stilling Påvirkningsarbeid
DetaljerElvira. Standarder for elektronisk pasientjournal
Elvira Rapport fra delprosjekt Forfatter: Torbjørn Nystadnes, KITH Dato: 7. mars 2001 KITH - Kompetansesenter for IT i helsevesenet Postadresse: Sukkerhuset, 7489 Trondheim Besøksadresse: Sverres gt 15,
Detaljer28.03.2014. Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett. Hva er forsvarlighet? Er et hvert avvik uforsvarlig? Hva er forsvarlighet?
«Styre for å styrke» Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett Vestnes 26.03.14 Kartlegging av virksomheten ved helsestasjoner i landet i 2011 Cato Innerdal Ass. fylkeslege Landsomfattende tilsyn
DetaljerBesl. O. nr. 79. Jf. Innst. O. nr. 62 ( ) og Ot.prp. nr. 5 ( ) År 2001 den 5. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 79 Jf. Innst. O. nr. 62 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 5 (1999-2000) År 2001 den 5. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om helseregistre og behandling av helseopplysninger
DetaljerKommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)
Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerRettslig regulering av helseregistre. Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no
Rettslig regulering av helseregistre Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no Innhold Mål og strategier Verdier Holdninger Vurderingstemaer 20.03.2014 Side 2 Datatilsynets strategi i
DetaljerKravspesifikasjon for elektronisk journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
HIS 1104-1:2001.. Kravspesifikasjon for elektronisk journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Versjon 1.6 pprinnelig dato 1.12.2008 Sist endret 15.02.2012 KITH 21/08:2012 Side 2 av 180 Kravspesifikasjon
DetaljerPlikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort
Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett
DetaljerTilsynserfaringer med dokumentasjon
Tilsynserfaringer med dokumentasjon Omsorgskonferansen 25.09.14 Ålesund Christian Bjelke Fylkeslege/direktør Sentrale lover: Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerNy lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger
Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal
DetaljerDeres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato /ASD /10ToNy
Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 201001921-/ASD 10.05.2010 181/10ToNy 07.09.2010 Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om informasjonssikkerhet,
DetaljerDet juridiske rammeverket for helseregistre
Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)
DetaljerAnvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerVeiledning i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
IS-2700 Veileder Veiledning i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet VEILEDNING I JOURNALFØRING (DOKUMENTASJON) I HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
DetaljerBehandling og deponering av pasientjournaler. IKA Finnmark IKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS
Behandling og deponering av pasientjournaler IKA Finnmark IKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS Plan for kurset Dokumentasjon av helsehjelp Saksbehandling Søknader og vedtak Klagesaker Pasientjournaler
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske
DetaljerTaushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten
Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten Innlegg på Høstkonferansen 1. oktober 2013 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark Grunnlaget for taushetsplikten Opplysninger
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. februar 2019 kl. 15.00 PDF-versjon 25. februar 2019 15.02.2019 nr. 115 Forskrift om
DetaljerFunksjonskrav i ELIN-h prosjektet
Funksjonskrav i ELIN-h prosjektet Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene Fødselsepikrise for nyfødt barn Fødselsepikrise
DetaljerTHS konferansen Gardermoen 13. juni Knut Fredrik Thorne Seniorrådgiver VismaSmartskill
THS konferansen Gardermoen 13. juni 2017 Knut Fredrik Thorne Seniorrådgiver VismaSmartskill Praktiske opplysninger Til 10.30? Dere SKAL spørre underveis Vi skal ha pause Litt om meg Jurist Advokat Helsetilsynet
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerSertifisering av funksjonalitet i EPJ-system
inviterer til åpent møte om Sertifisering av funksjonalitet i EPJ-system Tid: 23. november 2010 kl. 10:00-15:00 Sted: EDB ErgoGroup, Nydalsveien 28, Oslo Denne gangen er det EDB ErgoGroup som stiller som
DetaljerKlara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?
Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige
DetaljerTaushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.
Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1
DetaljerHelsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven
Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet
DetaljerTilsyn og tap av rekvireringsretten
Tilsyn og tap av rekvireringsretten Allmennmedisinsk våruke Kasuistikk 1 Det er lunsj og du sjekker posthylla. Der finner du en konvolutt med brevhodet til Fylkesmannen. Inni konvolutten finner du et brev
DetaljerFagplan Helse IKT. Versjon 1.0
Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler
DetaljerSviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.
Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.september 2012 Om Datatilsynet Et forvaltningsorgan med stor grad av faglig uavhengighet
DetaljerBeslutta tilgang - Implisitte & Eksplisitte tiltak for journaloppslag
Beslutta tilgang - Implisitte & Eksplisitte tiltak for journaloppslag Workshop Tilgang på tvers om deling av helse opplysninger Tromsø 1.juni 2006 Gerd Saanum Gulstad Seniorrådgiver EPJ standard fra KITH
DetaljerRegistrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø
Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet
Detaljer