Kjø bransjen 10. God jul! 50 tonn egg i desember fra Ek gård

Transkript

1 Kjø bransjen F Roksvåg fikk industripris Økte marginer mindre overskudd Slakt fra Helgeland på skinner På slakteri i Belgia God jul! 50 tonn egg i desember fra Ek gård

2 KJØTTBRANSJEN MEDIEPLAN 2011 MATERIELLFRIST MATERIELLFRIST Nr. Materiellfrist Utgivelse Nr. Materiellfrist Utgivelse 1 24/01 03/02 24/01 03/ /02 03/03 21/02 03/ /03 31/03 21/03 31/ /04 05/05 26/04 05/ /05 09/06 30/05 09/ /08 25/08 15/08 25/ /09 22/09 12/09 22/ /10 20/10 10/10 20/ /11 17/11 07/11 17/ /12 15/ /12 15/12 AVBESTILLINGSFRIST: 2 uker før utgivelse. AVBESTILLINGSFRIST: uker før utgivelse. Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. må gis skriftlig. ANNONSEPRISER ANNONSEPRISER Format 4 F Format 1/ / / / / / / / / /8 814 Spesialplassering Spesialplassering 2. OG 3. OMSLAG: , 2. OG 3. OMSLAG: , FARGETILLEGG SMÅANNONSER: kr 1 400, FARGETILLEGG SMÅANNONSER: kr 400, BRANSJEREGISTER: Egen prisliste BRANSJEREGISTER: Egen prisliste BILAG BILAG Bilagskategori Pris Bilagskategori Pris 2 sider løst sider løst sider limt sider limt sider løst sider løst sider stiftet sider stiftet sider limt sider limt Andre bilag etter avtale. Andre bilag etter avtale. ANDRE OPPLYSNINGER ANDRE OPPLYSNINGER Årsabonnement: kr 630, Årsabonnement: kr 630, Medarbeiderabonnement: kr 430, Medarbeiderabonnement: kr 430, Gruppeabonnement: (min 10 til samme Gruppeabonnement: (min 10 til samme adresse) pris etter avtale adresse) pris etter avtale TEKNISKE DATA TEKNISKE DATA Bladformat: 210 x 297 Bladformat: Satsflate: 186 x 268 Satsflate: Ferdiggjøring: Stiftet Ferdiggjøring: Stiftet Utfallende trykk: Ja, minimum 3 mm utf. Utfallende trykk: Ja, minimum mm utf. Antall spalter: 3 Antall spalter: Spaltebredde: 59 Spaltebredde: 59 Papirkvalitet omslag: 150g Multiart silk Papirkvalitet omslag: 150g Multiart silk Papirkvalitet materie: 115g Multiart silk Papirkvalitet materie: 115g Multiart silk Raster innmat: 60 Raster innmat: 60 raster omslag: 60 raster omslag: 60 I tillegg til e-post-adresser oppgitt på infoarket, kan annonser over tillegg 10til mb e-post-adresser sendes via Fileflow. oppgitt Gåpåtil: infoarket, kan annonser over «send10oss mbfiler». sendes Velgvia 07Fileflow. Aurskog, Gåkategori: til: Annonser. «send Reklamasjonsrett oss filer». Velg bortfaller 07 Aurskog, på annonser kategori: somannonser. leveres etter Reklamasjonsrett materiellfrist. bortfaller på annonser som leveres etter materiellfrist. Kjøttbransjen er et faglig, markeds- og næringspolitisk organ for den private kjøttbransjen i Norge. Bladet representerer alle ledd i bransjen fra slakterier via fored- Kjøttbransjen er et faglig, markeds- og næringspolitisk organ for den private kjøttbransjen Norge. Bladet representerer alle ledd bransjen fra slakterier via foredling og industri til detaljist. Kjøttbransjen representerer den private kjøttbransjens ling og industri til detaljist. Kjøttbransjen representerer den private kjøttbransjens interesser overfor myndighetene, andre media, konkurrerende omsetningsorganisasjoner og betydelige kundegrupper. Bladet er normalt på 40 sider, trykket på interesser overfor myndighetene, andre media, konkurrerende omsetningsorganisasjoner og betydelige kundegrupper. Bladet er normalt på 40 sider, trykket på glanset papir, limt og gjennomgående fire-farger. Utgivelser: 10 ganger i året glanset papir, limt og gjennomgående fire-farger. Utgivelser: 10 ganger året MÅLGRUPPE MÅLGRUPPE Medlemmer av KLF, kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF, dagligvarebutikker Medlemmer av KLF, kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF, dagligvarebutikker med over 10 millioner kroner i omsetning, utvalgte storhusholdninger, sentrale med over 10 millioner kroner omsetning, utvalgte storhusholdninger, sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning og næringsmiddelbedrifter kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning og næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen. Faglige og politiske myndigheter, massemedia. tilknyttet kjøttbransjen. Faglige og politiske myndigheter, massemedia. Grupper Antall Grupper Antall Medlemmer av KLF 260 Medlemmer av KLF 260 Kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF 265 Kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF 265 Alle dagligvarebutikker over 10 mill i omsetning: Alle dagligvarebutikker over 10 mill omsetning: 108 Utvalgte storhusholdninger 935 Utvalgte storhusholdninger 935 Sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning 360 Sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning 360 Faglige og politiske myndigheter 180 Faglige og politiske myndigheter 180 Massemedia 165 Massemedia 165 Næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen 290 Næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen 290 Andre 365 Andre 365 Totalt Totalt 928 SATSSPEIL: 392 x 268 mm UTFALLENDE: SATSSPEIL: SATSSPEIL: 392 x 268 mm UTFALLENDE: SATSSPEIL: UTFALLENDE: 420 x 297 mm* 210 x 297 mm* 186 x 268 mm UTFALLENDE: 420 x 297 mm* 210 x 297 mm* 186 x 268 mm Dobbeltside Helside Dobbeltside Helside SATSSPEIL: 186 SATSSPEIL: x 127 mm 186 UTFALLENDE: x 127 mm 210 UTFALLENDE: x 143 mm 210 x 143 mm 186 x 30 mm 186 x 30 mm Halvside bredde/høyde Halvside bredde/høyde 1/8 side 1/8 side x 268 x 268 mm mm KONTAKTINFO KONTAKTINFO KJØTTBRANSJEN ANNONSEANSV.: KJØTTBRANSJEN ANNONSEANSV.: Fred Olsens gate 5 Bjørn Morken Fred Olsens gate Bjørn Morken 0152 Oslo TLF: Oslo TLF: TLF: MOBIL: TLF: MOBIL: FAKS: FAKS: FAKS: FAKS: E-POST: pas@kjottbransjen.no E-POST: post@bjornsmarketing.no E-POST: pas@kjottbransjen.no E-POST: post@bjornsmarketing.no INTERNETT: Bjørns Marketing, Boks 256, INTERNETT: Bjørns Marketing, Boks 256, 3061 Svelvik UTGIVER: KLF Media 3061 Svelvik UTGIVER: KLF Media TLF: TLF: ANSV. REDAKTØR: ANSV. REDAKTØR: TRYKKERI: 07 Gruppen Per Arne Sleipnes TRYKKERI: 07 Gruppen Per Arne Sleipnes KONTAKTPERSON: Morten Hernæs TLF: KONTAKTPERSON: Morten Hernæs TLF: E-POST: morten.hernaes@07.no FAKS: E-POST: morten.hernaes@07.no FAKS: TLF: E-POST: pas@kjottbransjen.no TLF: E-POST: pas@kjottbransjen.no x 59 x 91 x 59 x mm mm mm mm 186 x 60 mm 186 x 60 mm Kvartside Kvartside høyde/bredde høyde/bredde 1/3 side 1/3 side * min. 3 mm ved utfallende. Plassering ovenfor er kun angitt for å vise ca. størrelse visuelt, eksakte mål er angitt * min. 3 mm ved utfallende. Plassering ovenfor er kun angitt for å vise ca. størrelse visuelt, eksakte mål er angitt

3 innhold nyheter Roksvåg Norges-mester i industri Kjøttproduksjonen i Norge øker Ny pris til Anni Byskov Krever tvungen reinslakting Stor interesse for kjøttimport Islandskvoten på lam er fordelt Tre kjøttbedrifter til Berlin i januar Brimi samarbeider med Nortura Tollen på ribbe ble satt ned Ytterøykylling samarbeider med Al Salam Mangler ved håndtering av animalske biprodukter Norges beste råvare fra Prima Jæren reportasjer Økt bruttomargin men mindre overskudd i kjøttindustrien Kombinerer jobb med tøff utdannelse Krisetelefon for julemat Bedriftene tilfredse med NM i kjøttprodukter Slakt fra Helgeland på skinner egg pr. uke fra Ek gård Pris viktigst for den jevne produsent utland: Kjøttbransjen på belgisk storfeslakteri faglig: Hurtige målinger for trygg mat Norsk Kjøtthandel skiller ut importen i eget selskap fast stoff Leder Gjestekommentaren KLF-nytt Produktnytt Jushjørnet forsiden: Jeanette Johansen og Joar Ek har mer enn nok å gjøre nå i desember. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: bjorn.morken@bjornsmarketing.no abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Sprøtt ribbe-rush Når jula ringes inn om noen få dager, er det for de aller fleste av oss synonymt med samling rundt pent dekkede julebord. På bordet finner vi med en stor grad av sannsynlighet mat fra norske bønder via norske kjøttbedrifter. Svineribbe er førstevalget for mange og nettopp denne julespise har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Ikke den type oppmerksomhet dette utmerkede kjøttprodukt fortjener. Medieoppmerksomheten har dreid seg om ekstrem lav pris med påfølgende rush i butikkene. Prisen har de siste ukene vært rekordlav og for den jevne forbruker er det selvsagt hyggelig. Smaken er den samme uansett pris. For kjøttbransjen og ikke minst for landets mange dyktige svineprodusenter er det en situasjon med «bismak» selv om det selvsagt er hyggelig at avsetningen er god. Priskrigen har i år vært så heftig at man har sett seg nødt til å importere flere hundre tonn sideflesk av gris. Intet vondt ord om dansk eller for den saks skyld finsk gris, men det er et tankekors at man i en situasjon med overskudd på gris her i landet ser seg nødsaget til å importere store mengder stykningsdeler av gris. Og verken norske svineprodusenter eller norsk kjøttindustri kan klandres. Representanter for disse leddene gjør den jobben de skal gjøre. Det er representanter for norske dagligvarekjeder som har ansvaret. De bruker ribbe nokså kynisk i kampen om kundene. Bleier fra Pampers er greit å bruke som virkemiddel i beinhard kampen om kundenes gunst. Litt verre blir det når julematen er gjenstand for samme eksperiment. Og når denne julematen havner på et prisnivå som enkelte assosierer med prisen på dyremat, blir det sprøere enn svoren på juleribba. En konklusjon kan imidlertid trekkes. Dagligvarekjedene taper mye penger å falby ribbe. Det innebærer etter alt å dømme at inntjeningen er desto bedre på andre produkter (også kjøttprodukter) og at marginene er gode. Noe å merke seg for det utvalget som gransker matvarekjeden og ønsker å avdekke eventuelt «råkjør» i denne. For når innprisen til butikkene er godt og vel 50 kroner pr. kilo og prisen i butikk er rundt 20 kroner, sier det seg selv at her må det benyttes mange subsidiekroner. Uansett nivå på ribbeprisen, ønsker vi alle våre lesere en riktig god jul. Representanter for norske dagligvarekjeder bruker ribbe nokså kynisk i kampen om kundene. Fornøyde NM-deltagere En spørreundersøkelse blant landets kjøttbedrifter viser at NM i kjøttprodukter er en populær kåring og den frister til gjentagelse for de bedriftene som deltar. Det er hyggelig og ikke minst nyttig å få slått fast dette faktum. Det legges ned betydelige ressurser i denne kåringen og da er det betryggende å få positive tilbakemeldinger fra bransjens aktører. Positive reaksjoner innebærer imidlertid ikke at arrangøren kan sole seg i glansen. Konkurransen er i endring og den må videreutvikles. I et slikt perspektiv er det viktig at bedriftene sier hva de mener. NM i kjøttprodukter er et viktig ledd i kvalitetsutviklingen på norske kjøttprodukter. 2 assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: bjorn-ole@kjottbransjen.no Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: dag.henning@kjottbransjen.no markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: endre@kjottbransjen.no kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: hulda@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: marlene@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: judith@kjottbransjen.no mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: mette@kjottbransjen.no fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: karl@kjottbransjen.no sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: ida@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: randi@kjottbransjen.no klf media Daglig leder/redaktør Per A. Sleipnes mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no

5 Dark Blue CMYK: 100c + Pantone: 654 RGB: 0r + 43g Vi ønsker våre kunder og forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år tlf.: e-post: post@neraal-maskin.no web: Red CMYK: 0c + 1 Pantone: 485 RGB: 206r + 2 Vi skreddersyr løsninger. Spør oss! e-post: info@hjmnorge.com telefon: Tlf , Faks: e-post: jack.nilsen@tarber.no Tarber_scotnet.indd :04:39 Leverandør til kjøttbransjen: Maskiner Skjære/slipeutstyr vakuumposer og film Vask/deinfeksjon Personalutstyr Stativ/vogner Telefon: e-post: post@bokken.no bakgrunn: silvia bukovac

6 gjestekommentaren Kjøttsamvirket tar over MUL-kjøttet Av Anders Anundsen, stortingsrepresentant, (FrP), leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Norge tillater import av kjøtt fra MULland. I praksis er det bare Botswana, Namibia og dels Swaziland som eksporterer kjøtt til Norge som MUL-land. I Botswana er det én aktuell leverandør av kjøtt til Norge. I Namibia er det to. Det er viktig for disse landene å ha muligheten til å eksportere kjøtt tollfritt til Norge, og det er viktig for det norske kjøttmarkedet hvor etterspørselen etter kjøtt overgår de leveransene norske produsenter kan levere. I tillegg er det viktig å sikre muligheten for rimeligere kjøtt til norske forbrukere og muligheten for private aktører å skaffe rimelig kjøtt fra MUL-landene. Nortura har nylig kjøpt seg inn i Witvlei Meat Ltd. i Namibia med 30 prosent eierandel. Etter oppkjøpet er det ventet av Witvlei Meat Ltd ikke i særlig grad vil selge til andre norske kjøttimportører i årene som kommer. Nortura sier selv at et av formålene med oppkjøpet er «å redusere prisgapet mellom importert og nasjonalt storfekjøtt samtidig som vi opprettholder en jevn og balansert markedssituasjon». Med andre ord ønske om markedskontroll også over importkjøttet. Landbruksminister Lars Peder Brekk synes det er helt greit at Nortura tar kontroll over importkjøttmarkedet også. Han ser åpenbart ikke faren for at Nortura, med sine dobbeltroller, i praksis kan styre hele det norske kjøttmarkedet. Han ser åpenbart heller ikke problemet med at Nortura nå kan få enerett til alt salg fra en av to få leverandører i Namibia. Nortura har fra før en dobbeltrolle som produsent/importør og markedsregulator. Ved oppkjøpet i Namibia får de også mer markedskontroll over det importerte kjøttet og kan i større grad prisstyre det i det norske markedet. Landbruksministeren bagatelliserer det hele og sier at Norturas andel av MUL-kjøttet bare er på 7,5 prosent så langt i Det han «glemmer» er at det representerer en vekst fra 2009 på nesten 100 prosent. Når et av målene til Nortura er å redusere prisgapet på norsk og importert kjøtt, sier det seg selv at denne veksten vil fortsette og prisen må betales av de private aktørene som ikke er samvirker og forbrukeren. For å kompensere én norsk markedsaktørs fremtidige innflytelse over markedssituasjonen kan en velge å øke MUL-kvotene slik at det i praksis blir fri import fra disse landene. Fremskrittspartiet vil bidra til det. Ved oppkjøpet i Namibia får Nortura også mer markedskontroll over det importerte kjøttet og kan i større grad prisstyre det i det norske markedet. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 nyheter Geir Egil Roksvåg ble norgesmester i industri Daglig leder i Nordfjord Kjøtt, Geir Egil Roksvåg, vant Ernst & Young Entrepreneur Of The Year 2010, kategori Industri. Prisen ble nylig overrakt av Oslo-ordfører, Fabian Stang. Av Per A. Sleipnes I juryens begrunnelse ble bl.a. høy vekstrate og bedre lønnsomhet enn konkurrentene vektlagt. «Geir Egil Roksvåg har siden han overtok familiebedriften, utviklet selskapet fra å være en lokal aktør til å bli en vesentlig nasjonal aktør i sin bransje. Han har investert i moderne produksjonsutstyr for å sikre optimale produksjonslinjer, noe som har muliggjort konkurransefortrinn som høy veksttakt og bedre lønnsomhet enn konkurrentene», heter det i begrunnelsen. 50 år Juryen peker også på at vekstskaperen har fokus på at hver enkelt ansatt skal føle seg verdsatt og oppleve arbeidet som så interessant at det ikke bare er en jobb, men også en hobby. Bedriften Nordfjord Kjøtt har tradisjoner mer enn 50 år tilbake i tid. Da meieristyrene i indre Nordfjord rundt 1960 gikk inn for å etablere en kjøttforedlingsbedrift, var målet først og fremst å erstatte arbeidsplassene i Olden som gikk tapt for å få en rasjonell meieridrift i de tre aktuelle kommunene. utvikling: Geir Egil Roksvåg har siden han overtok familiebedriften, utviklet selskapet fra å være en lokal aktør til å bli en vesentlig nasjonal aktør i sin bransje. 400 medarbeidere Dette vedtaket ble spiren til det som i dag er Nordfjord Kjøtt, og Indre Nordfjords største arbeidsplass med over 400 medarbeidere. Meieri-disponent Leif Roksvåg er grunnlegger av Nordfjord Kjøtt og sønnen Geir Egil Roksvåg har senere overtatt og videreutviklet bedriften. Han har fortsatt å investere i selskapet for å utvikle produkter og optimalisere produksjonslinjer. Siden starten har trygge arbeidsplasser vært en av grunnpilarene i Nordfjord Kjøtt, og bedriften har samarbeid med den lokale videregående skolen for å etterutdanne medarbeiderne. Selskapet rekrutterer også høyt kvalifiserte fagfolk fra utlandet. Som følge av bedriftens avtale med REMA 1000, har Nordfjord Kjøtt investert mye spesielt innen IT. Det har resultert i varige konkurransefortrinn. Betryggende Dette ser vi på som nok en flott anerkjennelse av Nordfjord Kjøtt. Både som en kvalitetsbedrift, men prisen er også en bekreftelse på at bedriften har en god ledelse. Som stor kunde er det selvsagt betryggende for oss at Roksvåg får en slik pris. Men prisen er viktigst for bedriften og for de som jobber der. Slike utmerkelser bygger stolthet og lojalitet, sier adm.direktør Jaan Ivar Semlitsch, i REMA Industrier. 5

8 nyheter Økt kjøttproduksjon hittil i år Tidligere i denne måneden gikk Landbruks- og matdepartementet ut med tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viste at kjøttproduksjonen/slaktingen hadde gått ned pr. årets seks første måneder. Tall som KLF sitter på viser nå at kjøttproduksjonen har økt pr. 1. oktober. Økt har også private slakteriers andel av slaktingen her i landet. I fjor var det ved utgangen av september slaktet rundt tonn. Det inkluderte også fjørfekjøtt. Ved utgangen av september i år var dette slaktekvantum økt til nær tonn. Med andre ord en økning på nær fire prosent. Det tilsvarer den reduksjon SSBs tall indikerte etter første halvår i år. Størst økning er det på gris. Hittil i år er det slaktet til sammen tonn, mot tonn i samme periode i fjor. Ser vi på storfe og lam er det mer stabile forhold. Storfeslaktingen har gått ned fra tonn i fjor til tonn i år. For lam/sau er det økning. Fra 9900 tonn pr. ni måneder i fjor til tonn i samme periode i år. For fjørfe er situasjonen den at det hittil i år er slaktet rundt tonn. Hva så med fordelingen mellom privat og samvirket? De aller ferskeste slaktetallene fra SLF viser at privat bransje nå har en markedsandel på slakt på 30,9 prosent. De nær 30 private slakteriene har hittil i år slaktet tonn. Til sammenligning har 23 Norturaslakterier slaktet tonn. Verdt å merke seg er at kyllingslakteriet på Hå på Jæren med sine tonn, er et fellesslakteri for den private og samvirkeaktørene i fjørfebransjen. Interessant å merke seg er det også at det nye store Malvikslakteriet ved utgangen av september hadde slaktet 1800 tonn. Ser vi bransjetallene opp mot fjorårets slakteandeler er det økning med ca tre prosentpoeng for både storfe og sau/lam. For gris øker andelen med ca to prosentpoeng. Den totale akkumulerte slaktingen av gris har økt med ca 5000 tonn (seks prosent), mens lam/sau har økt med 2000 tonn (nesten 20 prosent) og storfe har gått ned med ca 500 tonn. (-1,5 prosent). Ny pris til Anni Byskov Anni Byskov (bildet) fortsetter å hente hjem priser til bedriften. Nå er Annis Pølsemakeri i Ringebu tildelt Gudbrandsdals Verdiskapningspris for 2010 Krever tvungen reinslakting Stortingspolitikere krever tvungen reinslakting. Det aksepteres ikke at dyr dør på grunn av sult. Det er utrolig artig å bli satt pris på. Dette er en anerkjennelse for den jobben jeg gjør. At det blir satt pris på kvalitet, betyr mye for meg og alle som jobber i bedriften. Også kundene våre gleder seg over dette, sier Byskov. På spørsmål om hva som er hennes suksessfaktor, er svaret enkelt: Å være tro mot det du gjør. Lage skikkelige produkter. Ikke velge lettvinte, billige løsninger, sier Byskov som i år regner med å omsette for 13 millioner kroner i butikken i Ringebu. FrPs Torgeir Trældal mener rein må slaktes så raskt som mulig for å bringe balanse i forhold til beitene. Dette er noe vi har påpekt i over et år. Nå blir det spennende å se om Landbruks- og matministeren starter nedslakting eller om pratingen fortsetter, sier FrPrepresentanten. Han mener reineierne selv må ta regningen, og selv selge kjøttet som kan selges. Jeg mener også at alle subsidiene til næringen må stoppes inntil man har kontroll over situasjonen, sier han. Nå har vi startet på en prosess hvor vi blant annet skal snakke med Norske Reindriftssamers Landsforbund. Her er det flere mulig tiltak, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp). Han ser for seg flere muligheter til tiltak, men vil ikke komme inn på noen konkrete. Leder i NRL, Nils Henrik Sara, sier det blir feil å legge skylden på NRL. Saken er kompleks sier Sara, som også legger ansvar på slakteriene. Slakteriene har ikke gjort nok for å selge kjøttet, og da kommer de til NRL og ber oss selge det for dem. Men hvem er det egentlig som skal selge kjøttet slakteriene har kjøpt, er det NRL eller er det slakteriene selv, spør en opprørt Nils Henrik Sara.

9 nyheter Fortsatt attraktivt å importere storfekjøtt Årets store auksjonsrunde i regi av Statens landbruksforvaltning (SLF) er avsluttet og 43 toll-kvoter ble fordelt. Spesielt i denne runden var kvotene for utenlandsk bearbeiding (UB) som fordeles hvert tredje år. De mest populære kvotene var også i år storfekjøtt, pølse og skinke. Nytt regelverk ga utfordringer for noen av auksjonsdeltakerne. Tollkvoteforskriften, som regulerer fordelingen av tollkvotene, ble endret i høst. For auksjoner betyr endringene kredittvurdering av deltakerne, og krav om bankgaranti for de som ikke er kredittverdige. Dette medførte at noen måtte forholde seg til kredittgrenser under auksjonene. Dessuten var det færre auksjonsdeltakere i år enn i fjor, 98 mot 107. SLF avdekket to tilfeller av samarbeid, og de fire foretakene ble utestengt før auksjonene begynte. For storfe var det 16 foretak som kjempet om en andel av WTO kvoten på 1084 tonn. Denne auksjonen innbrakte alene i overkant av 50 millioner kroner. Den tollfrie kvoten på 200 tonn pølser fra EU var den auksjonen som hadde flest budgivere. Det var 24 som kjempet om en andel av kvoten, og hele 17 sikret seg andeler til en snittpris på 30 kroner. 11 av disse foretakene har ikke tilsvarende kvote i inneværende år. 21 foretak ønsket andel av skinkekvoten på 150 tonn. Den ble fordelt til 16 foretak til gjennomsnittspris på 20,05 kr/kg. Seks av foretakene som fikk tildeling har ikke tilsvarende kvote i inneværende år tonn bearbeidede kjøttvarer, på tolltariffens posisjon 16.01/02, ble fordelt til 17 aktører i løpet av 12 minutter. Ni av disse foretakene har ikke hatt tilsvarende kvote i tidligere periode. Ved tilsvarende auksjon i 2007 var laveste bud som fikk kvote på 0,18 kr/kg, i årets auksjon var laveste bud som fikk kvote 0,01 kr/kg. Islands-kvoten på lam fordelt KLFs andel av den såkalte Islands-kvoten på importert lam er nå fordelt. Syv bedrifter delte kvoten på 180 tonn lam. Det handler om rettigheter til å importere de islandske lammene og totalt er kvoten på 600 tonn. Nortura tar 320 av disse tonnene. De syv KLF-bedriftene som sikret seg rettighet var Holst Foods, Fatland Jæren, Prima Fevang, Norsk Kjøtthandel, Prima Jæren Kjøtt, Pers Kjøkken og Smedstuen. Fordelingen var nokså jevnbyrdig 27 tonn pr. bedrift. I 2010 ble auksjonsordningen endret til fast pris og «først til mølla»-prinsippet. Denne løsningen vil bli videreført for 2011 kvoten. Kjøper må selv forestå innkjøp av varen, gjennomføre importen og bære det kommersielle ansvaret ved slik import. KLF har kun ansvar for tildeling av importrettigheten. ABC ønsker alle sine kunder og forbindelser en riktig god jul og et fremgangsrikt godt nytt år! Arne B. Corneliussen Oslo, Norge Faks Foto: Opplysningskontoret for kjøtt 7

10 nyheter Tre kjøttbedrifter på Grüne Woche 2011 Tre bedrifter med kjøtt på menyen deltar på Norges store stand under 2011-utgaven av Grüne Woche i Berlin. Brødrene Ringstad i Rakkestad, Gårdsand i Revetal i Vestfold og Artic Rein og Vilt i Mo i Rana. Dette er kjøttbedriftene som skal promotere Norge under den store matmessen i Berlin i slutten av januar. Norge har lang tradisjon i å være tilstede på denne messen og i fjor var kjøttbedriften Jens Eide i Lillesand en markant utstiller. Også Vågen Gård presenterte sine produkter i Berlin i januar i år. De tre bedriftene som stiller i Berlin om noen uker, representerer det beste innenfor norsk kjøttforedlingstradisjon. Artic Vilt har spesialisert seg på produkter av rein, Brødr. Ringstad satser mer og mer på elg og gikk forøvrig helt til topps i siste NM med en elgburger. Gårdsand på sin side gjør store fremskritt når det gjelder produktutvikling av kjøtt av and. Vert å nevne er det at Brødr. Ringstad ble tildelt Østfold Fylkes bygdeutviklingspris for 2010 for å ha spesialisert seg på lokalt sporbare produkter av storferasen Blonde d Aquitaine og økologisk kjøtt. Bedriften har gått mot strømmen med fusjonering i stadig større enheter og har i stedet funnet sin egen plass i markedet, og bygd opp et nytt foredlingsanlegg. En stor del av produktene går til kantiner og restauranter i østlandsområdet. Kvinner står for vel halvparten av bedriftens 30 årsverk. Kjell Ringstad ble overrakt hederspris av statssekretær Ola T. Heggem under NM i kjøttprodukter i oktober. Brimi samarbeider med Nortura Nortura har nylig signert en samarbeidsavtale med Arne Brimi (bildet), som skal bistå med produktutvikling og skape entusiasme rundt norsk matkultur. Vi er glade for å ha fått med Arne Brimi på Nortura-laget. Han har både entusiasmen og kunnskapen som skal til for å sette fokus på norsk kvalitetsmat, sier salgsdirektør Jørn Gunnar Jacobsen i Nortura Storkjøkken. Arne Brimi skal delta på utvalgte messer og pressekonferanser for å profilere Norturas merkevarer. Avtalen betyr at Nortura også kan dra nytte av Brimis oppskrifter og store nettverk av kokker. Det blir også lagt opp til fagsamlinger og kokkekurs på Brimis, Vianvang. Tollen på ribbe er satt ned Tollsatsene for kjøtt av svin, ferskt eller kjølt, sideflesk og stykker, (ikke utbeinet) ble satt ned fra 30. november til og med 23. desember. Tollen blir kr 30,00 per kilo. Grunnen til tollnedsettelsen er for lite fersk juleribbe av svin i markedet. illustrasjonsfoto: Det var markedsregulator Nortura som ba Statens landbruksforvaltning (SLF) om å sette ned tollen. Markedssituasjonen har blitt endret av dagligvarehandelens bruk av ribbe som lokkevare og konkurransen kjedene seg i mellom om lavest pris. Dette har medført bekymring for at tilgangen på ribbe de siste ukene før jul blir for liten i forhold til etterspørselen. Lagrene av frossen ribbe vil i stor grad være solgt i forkant av julesesongen. Det vil i følge markedsregulator være manko på mellom tonn ribbe/sideflesk med ben i det norske markedet fram til jul. Vurdering om tollnedsettelse på ribbe for å hindre alvorlig markedsforstyrrelse har blitt gjort tre ganger tidligere siden Forrige gang det ble administrert generelle tollnedsettelser for ribbe til jul var i 2002 og tollsatsen var da kr 25 per kg. Bestemmelsen har også blitt brukt i 2000 og Ytterøykylling og Al-Salam inngår samarbeid Ytterøykylling og Al Salam har inngått en langsiktig avtale om et samarbeid om å produsere halal-slaktede kyllinger for varemerket Al Salam. Avtalen setter Al Salam i stand til å levere et bredt varesortiment over hele landet. Islamsk Råd Norge (IRN) og Ytterøykylling har i en separat avtale inngått samarbeid som sikrer at varer produsert for varemerket Al Salam, er halal-sertifiserte og håndslaktet. Dette sikrer at alle kyllinger blir produsert i henhold til IRNs krav til halal-slakt. Ytterøykylling har sitt slakteri på Ytterøy og ansetter i dag rundt 41 personer. Avtalen er langsiktig og vil føre til å sikre arbeidsplasser på Ytterøya. Begge partene er godt fornøyd med at avtalen endelig er i boks etter lange forhandlinger. Ytterøykylling er det eneste halal-sertifiserte anlegget for manuell slakt av kyllinger i Norge. Fra før har Fatland Oslo avtale med Al Salam på lam og storfekjøtt.

11 nyheter Mangler ved håndtering av animalske biprodukter EFTAs overvåkingsorgan, ESA, fant flere mangler ved Mattilsynets forvaltning av biproduktsforordningen. Samtidig fant de også forbedringer på en rekke områder som tidligere ikke har vært tilfredsstillende. Det er konklusjonen i en rapporten der overvåkingsorganet i september evaluerte og verifiserte Mattilsynets forvaltning av biproduktsforordningen. ESA fant at prosesseringsmetoder for avfalls- og biprodukthåndtering ikke alltid var i overensstemmelse med biproduktforskriften. ESA fant at sporbarhet av animalske biprodukter var mangelfull. Sporbarhet er en nøkkelfaktor for etterlevelse av biprodukt- Norges beste råvare fra Prima Jæren Tidligere i år ble Carré av svin kåret til årets beste råvare i Rogaland. Nå har produktet gått helt topps også på landsbasis. 25. november ble vinnerne i konkurransen «Det Norske Måltid Jakten på smaken av Norge 2010» hedret under en stor og flott seremoni i Stavanger Forum. I klassen «Årets råvare land» vant carré av svin fra Prima Jæren. Produktet tas fra spesielt utvalgte griser som er oppdrettet etter konseptet «Jæren Smak». Etter premieutdelingen ble 500 personer servert «Årets måltid», med en festmeny basert på vinnerproduktene det beste Norge kan by på. Prima Jæren har drevet systematisk produktutvikling på gris i nesten ti år. Denne utmerkelsen er en bekreftelse på at vi har gjort mye riktig. Sammen med regelverket, her er riktig bruk av handelsdokumenter viktig. Selv om det var biprodukthåndtering som var tema for denne revisjonen, ble det også påpekt at de hygieniske forholdene i to av de besøkte bedriftene som produserte mat og fôr, ikke var i tråd med kravene i gjeldende lovgiving. Revisjonen ble utført i regionene Rogaland og Agder, Hedmark og Oppland samt Troms og Finnmark. dyktige og tålmodige støttespillere har vi klart å få fram produkter av gris som er attraktive på de beste menyer og hos landets beste kokker og hos alle som vil ha noe ekstra godt, sier adm. direktør Ernst Eik. Han trekker fram Innovasjon Norge (IN) som har støttet prosjektet og vært. Selv om vi har brukt mange millioner kroner på utviklingen, ville vi ikke klart jobben like bra og i samme tempo uten støtten fra IN. Også det kokkefaglige miljøet i Rogaland er viktig for oss. Uten flinke og tålmodige svinebønder ville dette ikke vært mulig, påpeker Eik. Gastronomisk Institutt har vært nyttige og krevende rådgivere i viktige faser av utviklingen. Og uten flinke og tålmodige svinebønder ville dette ikke vært mulig, påpeker Eik. Velkommen til bransjens Viktigste møteplass Invester i fremtiden Møt leverandører av maskiner, utstyr, produkter, tjenester, samt kollegaer og fagfolk. Bli oppdatert på ny teknologi, nye løsninger og standarder. Delta på gratis drop in seminarer, få presentert produktnyheter, benytt deg av muligheten til å se på, ta på og teste mange produkter på ett sted. messe.no/nef Arrangører: Mediepartnere: Parallelt arrangeres smak 2011 ÅpningstiDer: 8. februar kl februar kl februar kl februar kl Partner:

12 marginutvikling Økt bruttomargin men mindre overskudd i kjøttindustrien OSLO: Industriens bruttomargin på kjøttprodukter har økt den siste tiårsperioden, men den økte bruttomarginen finner vi ikke igjen i selskapenes resultater i form av økte overskudd. Vi finner heller ikke noen generell økning i investeringene i kjøttindustrien som kan forklare økningen i bruttomarginen. Av Per A. Sleipnes Dette er en av konklusjonene i en ny rapport som Oslo Economics (OE) har utarbeidet på oppdrag fra Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund. «Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i norsk kjøttindustri» er navnet på rapporten og den slår fast at økningen i brutto-marginen i all hovedsak ser ut til å ha gått til økte lønnskostnader. Økte lønnskostnader i industrien kan igjen forklares med at mer av verdiskapningen skjer i industrien i dag enn tidligere. Mye av kjøttbearbeidingen som tidligere skjedde hjemme, skjer med andre ord i industrien. Økte lønnskostnader Formålet med rapporten har vært å vise utviklingen i bruttomarginen og forklare økningen, slik at industrien ikke igjen blir beskyldt for å stikke av med marginene. Det skjedde ved forrige framlegging av en liknende rapport. Bruttomarginøkningen finnes ikke igjen i kapitalavkastningen i bransjen eller i økte investeringer. Disse har gått ned i samme periode. Marginen har i hovedsak gått til økte lønnskostnader, som igjen bidrar til å forklare større verdiskapning gjennom høyere bearbeidingsgrad. De samlede lønnskostnadene i kjøttindustrien økte med 53 prosent i perioden fra 1999 til Lønnskostnadenes andel av omsetningen har også økt i samme periode. Bransjen gjør nå mer av det som butikkene gjorde før, eller som ble gjort på kjøkkenet, forklarer markeds- og prognosesjef i KLF Endre Myhr. Bredere spekter Bakgrunn for rapporten er det arbeid som det såkalte Matkjedeutvalget er i gang med. Dette utvalget skal utrede styrkeforholdene i norsk matvaresektor. Som et innspill til dette arbeidet har Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund bedt Oslo Economics analysere og forklare utviklingen i kjøttpriser i ulike deler av verdikjeden, med fokus på industrileddet. Det har skjedd en rekke endringer de siste liten grad: Et kjøttstykke som i liten grad er bearbeidet, for eksempel en svinekotelett, krever lavere bruttomargin enn et produkt med høy bearbeidingsgrad, for eksempel spekeskinke. 10

13 marginutvikling årene i verdikjeden for kjøtt. Industrien produserer i dag et bredere spekter av produkter og et større utvalg av ferdigmat, noe som medfører økt produktbearbeiding. Denne utviklingen har bidratt til at bruttomarginen i kjøttindustrien totalt sett har økt. Dette gjelder både på slakterileddet og på videreforedlingsleddet. Bruttomarginen på slakterileddet har økt mest for lam og okse, og minst for gris. I foredlingsleddet har bruttomarginen økt mest for lam og minst for storfe og gris. Måler differansen Hva sier bruttomarginen oss når vi skal analysere og vurdere produktivitetsutviklingen i kjøttindustrien? Bruttomarginen måler differansen mellom prisen som kjøttproduktet ble solgt for og råvarekostnaden på kjøttet som ble bearbeidet. Bruttomarginen skal dekke alle kostnader i industrileddet både driftskostnader og kapitalkostnader. Endringer i disse kostnadskomponentene vil derfor normalt påvirke bruttomarginen. Det er for eksempel grunn til å forvente at økte lønnskostnader gjør at bruttomarginene også øker, sier Myhr. Gitt at overskuddet i industrien er noenlunde det samme fra år til år, gir endring i bruttomarginen uttrykk for endringer i de kostnadene industrien har knyttet til bearbeiding av kjøttet. 53 prosent økning Indirekte kan derfor endringer i bruttomarginen si noe om endringene i omfanget av bearbeiding som skjer i industrileddet. Et kjøttstykke som i liten grad er bearbeidet, for eksempel en svinekotelett, krever lavere bruttomargin enn et produkt med høy bearbeidingsgrad, for eksempel spekeskinke, eller ferdige kjøttgryter, påpeker markeds- og prognosesjefen i KLF. Totale lønnskostnader i kjøttindustrien har økt i perioden 1999 til Ser vi på kjøttindustrien under ett har lønnskostnadene økt fra 3,259 mrd kroner i 1999 til 4,983 mrd kroner i Det betyr en økning i lønnskostnadene på 53 prosent. Produsenttilleggene har økt kraftig OSLO: Netto tillegg til produsent har økt kraftig i rapport-perioden. Foreløpige grove tall viser at tillegg som betales til produsent har tre fire doblet seg siden år KLF har fått inn tall fra våre større slakterier, som grunnlag for dette. Dersom tilleggene er representative for hele bransjen, ville rapporten vist en langt svakere vekst i bruttomarginene for bransjen og spesielt for slakteriene. Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Bli Bli den den neste neste suksess suksess historien! historien! Kan Kan din din bedrift bedrift oppnå oppnå fordeler fordeler basert basert på på våre våre erfaringer erfaringer gjennom gjennom år, år, som som en en ledende ledende partner partner av av innovative innovative løsninger løsninger for for kjøtt kjøtt industrien! industrien! Den forretningsmessige IT løsningen for hele bedriften dyreslag Økning Storfe kr 1,10 kr 4,50 kr 3,40 Gris kr 0,75 kr 3,70 kr 2,95 Lam kr 0,90 kr 4,50 kr 3,60 Xworks as Xworks as PO.Box 308, 1387 KER PO.Box 308, 1387 KER lars@xworks.no, lars@xworks.no, 11

14 kompetanseutvikling Kombinerer jobb med treårig kjemiutdannelse MOSS: Bedriften Jon Ertnes i Moss tar konsekvensen av stadig strengere krav fra kunder og offentlige kontrollmyndigheter. En av bedriftens medarbeidere får nå påspandert kjemi- og prosessutdannelse ved Østfold Tekniske Fagskole. Av Per A. Sleipnes Monica Andreassen (27) fra Fredrikstad innrømmer at det blir tre tøffe år, men så lenge motivasjonen er tilstede, satser hun. Hun startet i høst sin treårige kjemiutdannelse samtidig som hun fortsetter i full stilling i kjøttbedriften i Moss. Det handler om å organisere dagen. Jeg har fått vide fullmakter fra bedriften og da skal det gå greit. Mandag er det full dag på skolen og så jobber jeg så mye jeg kan resten av uka. Jeg blir nok dyktig sliten når uka er omme, men det er verdt slitet, sier Andreassen. 12 Søker løsninger Hun har ansvaret for engrossalget hos Jon Ertnes, men nøler ikke med å ta et tak andre steder i bedriften om det kreves. Monica er en medarbeider som hele tiden søker løsninger og ikke tenker begrensninger. Derfor var det naturlig å satse på henne når bedriften skulle bedre kunnskapen på dette viktige området. Som daglig leder ser jeg at utviklingen går i retning strengere og strengere krav til bedriften i forhold til å dokumentere at vi gjør ting riktig og at vi følger de prosesser vi har forpliktet oss til i å følge. Derfor er det viktig at flere i bedriften har denne kunnskapen, sier daglig leder Jon Ertnes. God investering Monica Andreassen er utdannet butikkslakter og hun begynte hos Ertnes allerede som 19-åring. Ser vi bort fra en «gjesteopptreden» som daglig leder på en bensinstasjon i to år, har hun vært lojal mot den tradisjonsrike kjøttbedriften i Moss. tøff periode: Monica Andreassen fra Fredrikstad innrømmer at det blir tre tøffe år når hun nå skal studere kjemi samtidig som hun skal jobbe hos Jon Ertnes i Moss. Det er viktig å beholde mangfoldet i denne bransjen og uten små kjøttbedrifter mister vi dette mangfoldet. Mitt bidrag i så måte var å takk ja til tilbudet om kjemiutdannelse. Jeg vet det koster bedriften en hel del penger, men jeg tror bestemt at det er en god investering, sier 27-åringen som har forpliktet seg til å være i bedriften i minst to år etter endt utdannelse. Monica Andreassen deltok for øvrig på butikkkurs i KLF-regi tidligere i høst. Næringsmiddeltekniker Jon Ertnes i Moss har hatt en fin utvikling de siste årene og ha nå to butikker i tillegg til produksjon i Moss. Kundekravene blir stadig tøffere og for å henge med må vi utvikle oss. Ikke bare hva angår produktutvikling, men i like stor grad når det gjelder skolering og kompetanseutvikling. Jeg vil hevde at det handler om å overleve som bedrift. At Monica tar denne utfordringen og for status som næringsmiddeltekniker om tre år, er gull verdt for oss, sier Ertnes.

15 jul illustrasjonsfoto: andres rodriguez/ opplysningskontoret for kjøtt, anne manglerud illustrasjonsfoto: opplysningskontoret for kjøtt, johnny syversen Internett og krisetelefon for hjelp til julematen OSLO: Syv av ti som trenger hjelp i forbindelse med tilberedning av julematen benytter internett for å skaffe bistand. De øvrige kan nå ringe krisetelefonen SOS Julemat for å få hjelp. Den er gratis og åpen hele desember. Denne kritiske situasjonen er svært vanlig nå i desember: Akutt behov for hjelp med tilberedning, spørsmål om steketid, opptining av kjøtt, steketemperatur, kjernetemperatur og svortilstand på ribba. En undersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEK) viser at 46 prosent av de som trenger hjelp får denne av andre familiemedlemmer. Nesten like mange, 44 prosent benytter internett og en av fire med behov for hjelp går direkte til MatPrat/matprat.no. Når det gjelder ribbe og pinnekjøtt dreier det meste seg om svor, utvanning og porsjons beregning. Vi hadde ett år et akutt problem med en familie som på fjellet hadde latt ribba ligge i en bag på varmekablene i hyttegulvet et par dager og da var selvsagt kjøttet surt. Vårt råd da var å ringe det nærmeste hotell og spørre om å få kjøpt en ferdig ribbe. Også denne familien kom i mål på julaften, forteller Åse Kringlebotn. tinetid: Når det gjelder kalkun er det vanlig at folk spør hvor lenge den skal tines før den settes i ovnen, sier Guri, Prestasjonsangst Enten det er pinnekjøtt, svineribbe eller lutefisk: Tilbereding av julemat skjer ikke uten problemer, viser undersøkelsen. Prestasjonsangsten kan komme krypende når svigermor forventer sprø svor på ribba, perfekt stekt kalkun og hjemmebakte småkaker. Krisetelefonen SOS Julemat tilbyr hjelp med julebaksten i adventstida og middagshjelp på julaften, i romjula og på nyttårsaften. De som svarer på spørsmål er kokker, faglærere og andre matrådgivere, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i MatPrat. Alle ringer mor I 94 prosent av norske hjem lages det matretter i julen som man ikke tilbereder ellers i året, viser undersøkelsen fra Synovate. De fleste ringer til mor, ikke bare de unge. Men spesielt blant dem mellom 25 og 39 år er det veldig mange som ringer til mor når de er usikre på julematen, sier markedsanalytiker Gunnar Thoen i MatPrat. Gi noen eksempler på spørsmål til SOS Julemat! Hva er den plastdingsen som sitter fast i kalkunen eller hvor mange gjester holder en kalkun på seks kilo til. Når det gjelder kalkun er det også vanlig at folk spør hvor lenge den skal tines før den settes i ovnen, sier Guri Tveit i OEK. 13

16 NM I KJØTTPRODUKTER Bedriftene tilfredse med NM i kjøttprodukter OSLO: Bedrifter som deltar i norgesmesterskapet i kjøttprodukter er svært fornøyde med konkurransen. Og de vil delta igjen. Det viser en spørreundersøkelse i etterkant av årets NM. Om lag halvparten av de 52 deltakende bedriften har svart på undersøkelsen, som ble gjennomført etter årets norgesmesterskap. 95 prosent Tilbakemeldingene er gode, samtidig som det gir oss mulighet til å justere kursen både i form og innhold, sier Hulda Tronstad Nydal, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av årets NM. Hun viser til at 65 prosent av bedriftene som har svart, har deltatt flere enn fem ganger. Og at 95 prosent av dem sannsynligvis vil delta igjen. Dette er en meget høy lojalitet mot konkurransen. Undersøkelsen viser at de som deltar synes det aller viktigste med å være med i konkurransen er å få gode, faglige tilbakemeldinger på produktene i tillegg til at det gir gode muligheter for synlighet i mediene. 60 prosent er også med for å få en sammenligning av sine produkter opp mot konkurrentene. Og 40 prosent mener at det er viktig at mange i bransjen er med på en slik konkurranse. Grepene virket Det har vært mange diskusjoner siden starten av denne konkurransen. Og den har også utviklet seg over tid, sier Hulda Tronstad Nydal som mener konkurransen har potensial til å utvikles videre. Konkurransen skal utvikles med tanke på hva bransjen selv ønsker, og hva som er riktig rent markedsføringsmessig. Hun forklarer at KLF valgte å gjøre følgende grep: Vi la konkurransen til et profesjonelt kjøkken Vi inviterte mer aktivt småskalaprodusenter Vi la premieutdelingen rett etter bedømmingen. Vi gjorde en del justeringer på dommerskjemaene for å gjøre ting enklere, mer oversiktelig og for å få klarere tilbakemeldinger til bedriftene på produktene. Vi holdt en minglefest med kort medaljeseremoni og mer tid til prat mellom de deltakende bedriftene. Ulike forventninger Vi er svært fornøyde med Kulinarisk Akademi som samarbeidspartner i dette arbeidet. Og vi håper at bedriftene er fornøyde med den tilbakemeldingen på produktene som de har fått, sier Tronstad Nydal, som også peker på at det ble skapt en «NM-uke» med bedømming og premieutdeling samme uke, og at flere småskalabedrifter deltok. Tilbakemeldingene på fest-arrangementet er også gode, men kommentarene viser at folk har ulike forventninger til et slik arrangement. Noen vil smake på produktene som har vunnet, andre synes at folk drar for tidlig hjem. Noen synes en minglefest var supert, mens andre ønsker fire-retters festmiddag. Alle forventinger vil ikke bli innfridd, men vi tar med oss alle tilbakemeldingene når vi planlegger neste års jule-nm, forsikrer hun. gode tilbakemeldinger: Tilbakemeldingene er gode, samtidig som de gir oss mulighet til å justere kursen både i form og innhold, sier Hulda Tronstad Nydal. arkivfoto 14 illustrasjonsfoto: \ bakgrunn: sergej razvodovskij

17 nm i kjøttprodukter Medieovervåkning viser tre millioner lesere OSLO: Aldri har medieomtalen i forbindelse med NM vært større enn under årets. Både omtalen i forkant og i etterkant var stor, både i avis, radio og fjernsyn. KLFs undersøkelse som gjennomført etter årets Norgesmesterskap, viser at 70 prosent av de deltakende bedriftene har hatt medieoppslag som de selv har registrert. En klippundersøkelse konstaterer nærmere 120 ulike presseoppslag, og da er ikke alle trykte medier tatt med. Det er de lokale og regionale mediene som står for de fleste registrerte oppslagene. I tilegg har fagmediene en god del oppslag. Totalt sett viser alle oppslag at tre millioner lesere eller seere har fått med seg at det har vært et Norgesmesterskap. Undersøkelsen er gjennomført av Pressenytt i samarbeid med Retriever, som har faste regler på hvordan antall lesere beregnes. Slike målinger er viktig for å se om arbeidet vårt får gjennomslag, eller om vi trenger å ta ytterligere grep, sier kommunikasjons- og organisasjonssjef i KLF, Hulda Tronstad Nydal. Vi har en jobb å gjøre for å få gjennomslag i riksmediene, men har lagt ned mer arbeid i år enn tidligere, forklarer Tronstad Nydal. Arbeidet resulterte blant annet i to siders oppslag i søndags-vg om pølsevinnerne. Vi hadde også avtale med NRK både radio og TV for intervju under bedømmingen, men vi ble nedprioritert da gruvearbeiderne i Chile ble hentet opp. Det var en gledelig verdensnyhet som vårt NM ikke klarte å konkurrere mot rent mediemessig, forklarer Tronstad Nydal. Hun mener også at hver enkelt deltaker kan gjøre enda mer for å skape blest om sin egen deltakelse i forkant. At en lokal kjøttbedrift deltar med et god kjent lokalt produkt, er godt stoff og kan nok utnyttes enda bedre. God omtale selger uavhengig av resultat i etterkant, mener kommunikasjonssjefen. illustrasjonsfoto: knut ekanger ressurskrevende: Det kreves betydelige ressurer å saumfare og bedømme så mange kjøttprodukter. 15

18 logistikk Slakt fra Helgeland på skinner BRØNNØYSUND: Som første norske slakteri transporterer Helgeland Samvirkeslakteri alt slakt på jernbaneskinner. En unik avtale med transportselskapet Bring Frigo gjør dette mulig. Av Per A. Sleipnes Det relativt nyetablerte slakteriet i Brønnøysund sender alt sitt slakt sørover til Prima Jæren. Vi snakker om rundt 60 tonn hver eneste uke og det dreier seg både om svin og storfe. Transporten på jernbane/bil fra Brønnøysund til Stavanger er både miljøvennlig og effektiv. Et lokalt transportselskap tar hengerne fra Brønnøysund til Trondheim og her overtar Bring. Miljøvennlig Dette må sies å være et pionerprosjekt i norsk sammenheng. Det dreier seg om hengende slakt og vi har montert hengebaner inne i traller (kjølevogner) som plasseres på togskinner. Mellom 21 og 25 tonn pr. tralle og det betyr tre lass pr uke fra Brønnøysund til Stavanger. Mange uttrykte skepsis da vi tilbød HSS dette, men nå er det ingen som tviler. Vi snakker om en rask og fremfor alt miljøvennlig transport, sier key account manager i Bring Frigo, Jon Arne Skjei. Dagligvarer i retur Det tar om lag to døgn å frakte slaktet fra Helgeland til Jæren. Lastingen foregår ofte på tirsdager og fredager. To dager senere er slaktet på plass ved Prima Jærens anlegg på Nærbø. 25 tonn: Tunge løft når 25 tonn slakt skal plasseres på jernbaneskinner. illustrasjonsfoto jernbane: gard guldhav 16

19 logistikk Det geniale med dette er at vi kan ta med vanlig pallegods i retur. Selv om det er montert hengebaner i trallene, tar vi med oss kolonialvarer som f. eks. frukt og grønt tilbake. Så blir trallene vasket og desinfisert før de på nytt blir lastet med slakt i Brønnøysund, sier Skjei. Betryggende Han mener langt flere slakterier og kjøttbedrifter burde tenke alternativt når det gjelder transport av kjøtt. Det er kun små tilpassninger som må til og transport av kjøtt og slakt på skinner avlaster veinettet. Samarbeidet med HSS startet august i fjor rette etter at slakteriet ble åpnet. Daglig leder Frode Pedersen er full av lovord om denne transportmåten. Vi samarbeider med en kresen og kvalitetsbevist kunde på mottakssiden og da er det betryggende for oss å ha en transportløsning som fungerer godt. Vi slipper å leie inn stavanger transportselskap og kan konsentrere oss fullt og helt om det vi kan aller best å slakte, sier Pedersen. brønnøysund REMA Industrier ønsker alle sine kontakter og forretningsforbindelser i kjøttbransjen en riktig god jul! illustrasjonsfoto: edyta linek 17

20 egg egg pr. uke ONSØY: I løpet av den måneden vi nå er inne i vil mellom 40 og 50 tonn egg ha funnet veien fra Ek gård i Onsøy til dagligvaremarkedet. Det vil si rundt en halv million egg. I tillegg kommer en anselig mengde produkter basert på egg. Når vi så tar med at Ek gård er en av landets største leverandører av rosenkål, skjønner alle at det går hett for seg akkurat nå. Av Per A. Sleipnes De siste seks ukene har vi arbeidet rundt 70 timer i uka fordelt på alle ukas syv dager. Med så mange oppgaver og leveringsforpliktelser som vi har tatt på oss, er det ingen vei utenom. Full gass! Men så trives vi med det vi driver med og det gir oss det nødvendige overskuddet, sier Joar Ek. Sammen med kona Ingrid og 10 andre medarbeidere, driver han en av landets mest spennende virksomheter innenfor primærleddet. Eggsalg, videreforedling av eggprodukter som karamellpudding og crème brûlée, livdyrsalg av kylling, samt produksjon av rosenkål. Den siste virksomheten er faktisk i stor grad basert på gjødsel av hønene som sørger for eggene på gården. Kortreist fôr Hele ideen bak det som skjer på Ek gård, er en gårdsdrift der dyr lever et godt liv. Dessuten skal fôret som benyttes i egg-produksjonen fremme gode sluttprodukter. Vi bruker lokale innsatsmidler i fôret. Dermed kan vi snakke om kortreist fôr som er selvkomponert i nært samarbeid med tyske Lohmann, eieren av hønserasen og Råde Mølle. Utfordringen var å erstatte proteinet fra destruksjonsfett og fiskemel, som er vanlige ingredienser i regulært fôr, med ingredienser som gir dyrene nok proteiner. Lohmann og Råde Mølle bisto i fôr-optimaliseringen med blant annet korn, gressfrø, paprika og soya. Den resepten er nå vår eiendom som vi passer særdeles godt på, forteller Joar Ek mens vi tar turen inn i hønsehuset høns Til sammen høns, fordelt på to hus er, er beholdningen. I tillegg har Ek et eget hus for kjøkkenvirksomhet: Gårdskjøkkenet og cateringdelen blir stadig viktigere for ekteparet Ingrid og Joar Ek i Onsøy. oppaling av daggamle kyllinger. Livdyrdelen er viktig i forhold til å ha full kontroll på prosessen helt fram til eggene er klare for forbrukere. Vel ankommet hønsehuset er Joar Ek påpasselig med at vi begge skal ikle oss røde frakker. Ikke bare med tanke på smittespredning, men på den måten unngår vi å skremme opp hønene. De er trygge på personer i rødt. Ek understreker nemlig at hønene er langt klokere enn mange tror og de reagerer øyeblikkelig på personer de ikke drar kjensel på. Gjenkjennelse er viktig og vi slipper støy og stress. Stor bevegelighet Det spesielle med dette hønsehuset, er hønenes mulighet for bevegelighet. Fem dyr pr. kva- Vurderer franchise-avtaler med andre produsenter ONSØY: Ved å inngå franchise-avtaler med andre produsenter, kan Joar Ek øke produksjonen av sine spesielle egg. 18 I øyeblikket er det ikke realistisk å øke antallet høner fra dagens dyr. Men ved å inngå forpliktende avtaler med andre bønder som får tilgang på Eks høner og fôret kan produksjonen økes. Det er fullt mulig innenfor dagens konsesjons-regelverk. Ek fastslår at han har ventelister av kollegaer som ønsker å bli med på eventyret. Rift er det også om avlsmaterialet fra Ek gård. Det fjerde og siste benet gården er basert på, er salg av daggamle kyllinger til andre eggprodusenter dyreoppal.

21 egg fra høns dratmeter regnes som mer enn godkjent og er også kravet for økologisk drift. Men i hønsehuset til Joar og Ingrid Ek snakker vi om fem høner på seks kvadratmeter. Det er dessuten konstruert slik at hønene kan bevege seg i høyden og fly opp på sine terrasser inne i hønsehuset Du ser det på fjærpryden at disse hønene har det bra. Disse hønene har fire uker igjen av sitt liv som egg-produsenter og normalt ser så gamle høner temmelig slitne ut. Men disse kan du knapt se har levd et hektisk verpeliv sammen med flere tusentalls andre høner, sier Ek. 10 år Han overtok gården i Onsøy i 1988 fra sin onkel. Parallelt med at gården ble drevet, pendlet Ek til Oslo og jobbet både i hvitevarebransjen og i grøntindustrien. Han var sentral i Bama helt fram til Det året ble det tunge loddet kastet. Fra da av var det full satsing på egg og eggforedling. I begynnelsen hadde vi én kunde, Smart Club, som tok alle eggene hønene våre produserte. I forbindelse med påsken 2002 ble vi bedt om å lage en aktivitet på egg. Ingrid fant frem en oppskrift på karamellpudding hun hadde fått av sin farmor. Vi lagde former med pudding og reiste inn til Oslo for å tilby smaksprøver på Smart Club. Det ble starten på et eventyr, forteller Ingrid Ek. Hun er utdannet sykepleier og hadde i utgangspunktet planlagt å jobbe med menneskehelse i tillegg til jobben på gården. Men karamellpuddingen hennes gjorde en brå slutt på de planene : Til sammen høns, fordelt på to hus, er beholdningen i to hønsehus på Ek gård. Gårdskjøkken Også bankens folk fikk smaken på karamellpuddingen. Det bidro til etableringen av Ek Gårdskjøkken. Nå fulgte en lang prosess med utprøving og testing. Og snart var flere produkter lansert. Det aller siste i disse dager og det er panna cotta med eggehvite som stivelsesmiddel. Hvordan vil verken Ingrid eller Joar gå inn på. Det er en forretningshemmelighet. Underveis har vi fått god hjelp og støtte fra blant annet Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien, NOFIMA, Norkonserv og Mattilsynet. Vi har tegnet kjøkkenet selv, helt uten kryssende linjer for rent og urent. Litt dyrere NorgesGruppen er den dominerende kunden, både på egg og desserter. Dessuten er COOP store via Smart Club. Dette har gitt grunnlag for å øke produktutviklingstakten kraftig. I dag tilbyr Ek også rene eggeplommer og renset og silt eggemasse. Våre produkter er litt dyrere enn andre, men kundene våre har erfart at den gode smaken gjør også våre produkter mye bedre. Nå selger vi drøyt tonn i uken av rene masser, forteller Joar. Han tar seg av transporten selv via tre kjølebiler. På den måten oppnår han full kontroll med produktene når de ankommer butikk. Vi snakker nemlig om produkter som må «kjæles» og ordnes med. Siste satsningsområde for bedriften er produksjon av eggbaserte aiolier, majoneser og bearnaiser i tillegg til full skala catering ved Ek Gårdskjøkken. Her er ansatt profesjonell kokk for å sikre kvalitetsproduksjon. mange egg: Polske Maria og Miranda pakker og sorterer egg i uka. Omsetter for 15 millioner ONSØY: Verdien av det som produseres på EK gård vil i år passere 15 millioner kroner. 70 prosent av denne omsetningen dreier seg om eggsalg i en eller annen form. bakgrunnsfoto: wolfgang zintl I løpet av de siste 10 årene har ekteparet Ek investert til sammen 30 millioner kroner på gården. Både i form byggtekniske forbedringer og produksjonsutstyr. Nå begynner denne innvesteringen å kaste av seg. Det har vært en tøff satsing men vi føler at den har vært riktig. Etisk riktig produksjon av mat her i landet vil få større og større oppmerksomhet og vi er vel forberedt til å møte framtidens utfordringer på dette området, sier Joar Ek 19

22 produsent Et godt slakteri gir best pris SOLA: Konkurransedyktige priser! Det er aller viktigst for bøndene når de skal velge slakteri. God service fra slakteriet er også viktig, og så må slakteriets medarbeidere være greie å komme overens med. tekst og foto: Tord Langmoen Gårdbruker Stig Gimre i Gimre Samdrift, Sola i Rogaland, er klar i sin tale: Alle kostnader for oss bønder går i været. Diesel eller kraftfôr for eksempel, prisene bare stiger. Da må også prisene på det vi leverer fra garden følge med. Selv har han mye kontakt med Fatland Jæren gjennom året. Det er ikke minst dyrebilsjåføren og de som arbeider med produsentkontakt på kontoret han snakker med. Det er viktig at de har en god dialog. Hard konkurranse Bønder på Jæren er heldigere stilt enn i mange andre deler av landet. De har tre konkurrerende slakterier å levere til: Fatland Jæren, Prima Jæren og Nortura. Med den sunne forretningsmessige innstillingen som Jæren-bøndene gjerne har, kan ingen slakteri-leder slappe av. Her er det beinhard kamp om markedsandeler, og alle vet at det er et langsiktig arbeid å få innpass hos bøndene. Gårdbrukerne trenger å kjenne sine slakteriforbindelser godt, og lederne ved slakteriet har behov for god kontakt med sine leverandører. Fatland kommer til å øke slaktemengden i år også. Hva er det de gjør som bidrar til stadig vekst? Antakelig skyldes det gode arbeid blant bøndene. Samt at en del bønder er misfornøyd med Nortura, svarer han. Stig Gimre har i mange år levert til Fatland. Min far leverte til et privat slakteri, og det var naturlig for meg å gjøre det også, sier han. Stor samdrift I 14 år har han holdt på som bonde, og det er en imponerende samdrift han har bygd opp sammen med fire andre: 400 okser står i ett fjøs, omkring kyr i nabofjøset, melkekvoten er på 750 tonn. I tillegg har han formeringsbesetning for gris, og salg av smågris. Samdriften disponerer totalt 1800 dekar innmark og 100 dekar utmark, av dette går omkring 1500 dekar til gras og resten til korn og beite. Med så stor besetning og så mange dekar jord å fare over tenker vi at han har mer enn nok å gjøre, men det blir jo tid til litt leiekjøring med rundballepresse også. Når vi møter Gimre, presser han halm hos en nabo. For å få alt arbeidet på garden gjort har han seks menn fra Litauen som veksler på å jobbe 600 okser: Gimre Samdrift er en stor jordbruksenhet: 120 kuer i fjøset til høyre og 600 okser i fjøset til venstre. Samdriften disponerer til sammen 1800 dekar jord som de eier eller leier. 20

23 produsent interesse viktig: Skal du være bonde, må interessen være på topp. For dette er både en jobb og noe man lever for, sier Stig Gimre, gårdbruker på Sola. der. Normalt er det to litauere på garden hele tiden. De er med på fjøsstellet, vedlikeholder hus eller kjører traktor. Optimistisk bonde Mange bønder er pessimistiske når de tenker framover. Stig Gimre er ikke det. Mat må vi ha her i landet, og jeg tror ikke det blir aktuelt å importere all maten. Det er bare å se rundt her hvor mye det er bygd på gardene de siste årene, så forstår du at jærbuen ikke er pessimist, ler han. Selv har han bygd nærmest kontinuerlig siden han overtok for 15 år siden. Først var det ombygging av det gamle fjøset til grisehus, deretter satte han opp nytt kufjøs, så fulgte oksefjøset, i sommer har han bygd et par siloer, og snart skal han sette opp fôrsentral og redskapshus. Selv med en offensiv og optimistisk holdning ønsker ikke Stig Gimre å være medlem av Norges Bondelag. De arbeider mot oss bønder og ikke for oss. Jeg er blant annet veldig uenig i Bondelagets syn på konsesjonsgrenser, sier han og legger til at han tror gode forsikringsordninger er viktig årsak til at bøndene er medlemmer i Bondelaget. illustrasjonsfoto: marko beric Bladet Kjøttbransjen ønsker alle sine lesere, annonsører og abonnenter en riktig god jul og et godt nytt år! 21

24 utland Belgisk storfeslakteri ruster seg fo BTOGNE I BELGIA: Med en slaktemengde på 1500 storfe pr. uke og en omsetning på 70 millioner euro i fjor, er belgiske Veviba, Belgias største storfeslakteri. Det handler om storfe av rasen belgisk blå. Kjøttbransjen har besøkt anlegget og snakket med den viktigste samarbeidspartneren. I Belgia: Per A. Sleipnes Tradisjon og nytenkning preger utviklingen til Veviba. I dette belgiske slakteriselskapet kombineres gode tradisjoner med det aller siste innen teknologi med tanke på optimal kjøtt- prosessering i alle ledd. Fordelt på m² og rundt 200 ansatte er Veviba et integrert kjøttkonsern som er rustet for framtidens utfordringer. 22 Raskt og effektivt Ferskt, ferskt og atter ferskt. For belgiske Veviba handler det meste om å levere stykket storfekjøtt raskt og effektivt. Dagligvarekjedene i den østlige delen av Belgia, nær grensen til Tyskland, er kresne kunder og det må Veviba ta hensyn til. Da Kjøttbransjen besøkte anlegget tidligere i år, lot vi oss imponere både over effektiviteten og ikke minst slakteriets evne til å levere ferskt kjøtt på kort varsel til dagligvarebutikker i området. Det skyldes internlogistikken som er unik. Å drive kombinert slakteri og skjærevirksomhet handler i grunnen om tre ting. Effektivitet, leveringsdyktighet og kvalitet. Disse tre forutsetningene må være tilstede. Det er snakk om å finne systemer som fungerer og for oss har etableringen av et «varehus» for stykningsdeler vært en suksess. Dette «varehuset» er 100 prosent robotisert slik at våre kunder skal motta det de bestiller i løpet av kort tid og med topp kvalitet, forteller adm. direktør Vincent du Ponselle. leveringsdyktighet: Å drive kombinert slakteri og skjærevirksomhet handler i grunnen om tre ting. Effektivitet, leveringsdyktighet og kvalitet, forteller adm. direktør Vincent du Ponselle kvadratmeter Selskapet ble etablert for syv år siden og driver i dag sin virksomhet fra to anlegg. Kjøttbransjen besøkte det ene anlegget på til sammen kvadratmeter og her dreier det seg om et ultramoderne vertikalt strukturert selskap. I anlegget i nærheten av byen Bastogne, produseres stykningsdeler og ferdigstykket /pakkede biffer, hamburgere og fileter av storfe kun basert på dagligvaremarkedet. Til sammen 600 tonn ubearbeidet kjøtt sendes ut fra fabrikken hver eneste uke og nylig ble slakteriet som det første i Belgia BRC-sertifisert. Men det er ikke bare inne i anlegget at automatiserings- og logistikkforbedringer har funnet sted. Som følge av ruteoptimalisering, ved at dyrebilene følger et helt avklart mønster for henting av dyr, kjører hver eneste dyrebilsjåfør 13 kilometer mindre pr. dag. I et lite land som Belgia er det en relativt betydelig kjørelengde. Ved å redusere denne kjørelengden, blir kostnader til inntransport redusert, samtidig som kortere transport er gunstig for slaktedyrene. Egne bondegårder Veviba har i dag 18 egne bondegårder som produserer og leverer ca 1500 dyr for slakting hver uke, totalt ca belgiske blå storfe på årsbasis. Selskapet produserer eksklusivt for tre store dagligvare kjeder der nedskjæring, pakking og utsendelse blir håndtert ut fra innkomne ordrer som skal leveres innen 24 timer. I tillegg til å være eksklusiv leverandør til dagligvarekjeder, er Veviba også klassifisert som eksklusiv kjøttleverandør til alle McDonald srestaurantene i Belgia. Dette innebærer i følge administrerende direktør Vincent du Ponselle at de har enorme krav til effektivitet for å kunne sikre on-time leveranser av ferskt kjøtt hver dag hele året gjennom. I tillegg håndterer de et betydelig antall sporadiske hasteordrer til andre kunder som legger inn bestillinger. For å få dette til innen de kritiske tidsrammer vi jobber innenfor, må alle prosesser samles og integreres. På den måten sikres effektivitet og kontroll i alle våre prosesser. Sporbarhet og dokumentasjon knyttet til alt vi foretar oss her på anlegget er derfor et «være eller ikke være». Alt må henge sammen slik at tiden utnyttes optimalt, forklarer Vincent du Ponselle. CSB-System Mye av æren for forbedringene og det høye nivået på internlogistikken i Veviba, er det tyske CSB-System som får. Selskapet er et av Europas aller fremste på dette felt og er ledende

25 r framtiden kart: kurt de bruyn bastogne også på verdensbasis når det gjelder prosessoptimalisering i kjøttsektoren. Verbistgruppen startet sitt samarbeid med CSB-System i 2004 og har gradvis innført logistikk det i alle deler av konsernet. I følge Vincent du Ponselle er siste del av denne prosessen å integrere alle gårdene inn i CSB-System. Gjennom denne siste innfasingen vil vi få kontroll tidlig og sikre bedre mottak og større effektivitet når levende dyrene kommer til slakting. Den siste og viktigste funksjonen er at alle deler av konsernet må være samlet i ett og samme ERP-system. Tidligere erfaringer er lagt til grunn for denne strategien. Dette gir oss bedre kontroll og en unik mulighet til å følge opp samt planlegge bedre, fastslår du Ponselle. kunder og offentlige kontrollmyndigheter (tilsvarende vårt Mattilsyn) for å sikre at systemene er tilpasset de lokale krav og regler. I Veviba håndterer vi alle fasene fra mottak og registrering av levende dyr, klassifisering, nedskjæring, pakking, etikettering, styring av varelager, salg og ordre inngang samt integrering av alle maskiner og transportløsninger i bedriften som overvåkes og monitoreres av CSB-System, forteller Jensen. Basert på mottatte bestillinger, vil CSB-System gi forslag til nedskjæringer etter at systemet har sjekket varelager. Forslag til nedskjæring vil alltid være koblet mot slakteriets ordreinngang eller forventet ordreinngang. Det igjen skal sikre at Veviba alltid har et kjølelager som har de varer som til en hver tid skal ut i løpet av 24 timer. Alt er ferskvare og dette stiller store krav til intern planlegging og logistikk for å sikre leveranser til kundene til riktig tid, sier du Ponselle. 34 år CSB System er ingen tradisjonell ERP-leverandør, men er utviklet med basis i kjøttindustrien i Tyskland og har åtte av de ti største kjøttkonsernene på sin kundeliste i Tyskland, ifølge Norgessjef Lars Erik Jensen. CSB-System har gjennom 34 år utviklet sine løsninger i tett samarbeid med kjøttindustrien i 40 land. Dette for å sikre en bedre vareflyt og optimal utnyttelse av råvarene. For å få dette til i de ulike land der CSB-System har virksomhet, har det vært et tett samarbeid med norsk: Lars Erik Jensen er CSB sin mann i Norge dyr: Skjæreavdelingen er en viktig del av virksomheten til Veviba dyr i uka blir håndtert av effektive kjøttskjærere. Transparent kjøttfabrikk Alle Vevibas kunder stiller svært strenge krav til dokumentasjon og sporbarhet. For å forenkle administrasjonen i alle ledd, samt sikre en digital sporbarhet, overføres alle data og informasjon knyttet til den enkelte leveranse digitalt (EDI). På denne måten mottar alle dagligvarekjedene korrekt og raskt den informasjon som må følge hver leveranse. I tillegg er papirmengden og manuell administrasjon knyttet til leveransene redusert til bortimot null. Dette sparer mye tid og sikrer bedre kontroll og mulighet for oppfølging for dagligvare kjedene som har streng kostnadskontroll. Denne måten å jobbe på gjennom CSB- System sikrer en transparent kjøttfabrikk. Alle data og informasjon knyttet til alle faser i produksjonen blir håndtert og er tilgjengelig on-line hele tiden, for de som følger prosesser og som overvåker leveransene. «NÅ» bildet av alle prosessene gjør det mulig å kvalitetssikre at alle prosedyrer og prosesser følger de oppsatte krav og normer, gjennom kvalitetssystemet i CSB- System, sier Lars Erik Jensen. 23

26 faglig Hurtige målinger for trygg mat 24 Forskere har sendt en undersøkelse til bedrifter i Europa, for å få mer kunnskap om hva slags verktøy bedriftene har for å måle at maten er trygg å spise og av høy kvalitet. Av Cathrine Finne Kure og Berit Foss Hille, Nofima Mat Ingen sertifisering Andre standarder ISO Mattrygghetsstandard MoniQA (Monitoring and Quality Assurance in the Food Supply Chain) er et EU-finansiert forskningsprosjekt med 33 organisasjoner fra hele verden som deltakere. Nofima er med i dette prosjektet. Deltakerne i MoniQA jobber sammen for å hjelpe matprodusenter, grossister og myndigheter til å ta hånd om utfordringene knyttet til matsikkerhet. MoniQA skal fokusere på etablering av felles metoder og standarder for analysering av mat. Et hovedfokus er hurtige Mattrygghetssystemer analysemetoder og deres anvendelse og pålitelighet i overvåking og rutinetesting. NZ GAP SQF figur 1: Mattrygghet. Dutch HACCP IFS BRC Global Standard Ingen sertifisering Andre standarder ISO De fant at det er et stort behov for hurtige målemetoder i næringsmiddelindustrien først og fremst relatert til mikrobiologiske analyser. Om undersøkelsen I prosjektet MoniQA ble det i 2009 gjennomført en spørreundersøkelse som fokuserte på bruk og framtidig behov for analysemetoder, inkludert hurtigmetoder. Det ble også spurt om hvilke type kommunikasjonsteknologi bedriftene hadde for å overvåke og lede systemer for kvalitet og trygg mat. Norge var med i kartleggingen. Det ble sendt ut et spørreskjema til små og store matbedrifter i 17 land. Av de 661 respondentene fra 17 land, var 47 fra Norge. Totalt var 67 % av bedriftene små og mellomstore bedrifter, og de resterende 33 % var større bedrifter. Respondentene fordelte seg jevnt i alle produktsektorer. I 2010 ble det foretatt en oppfølgingsundersøkelse for å kartlegge bedriftenes behov for hurtigmetoder nærmere. Bedre kontroll Majoriteten av de norske respondentene mente at innføringen av IKT-systemer hadde bedret arbeidet med kvalitetssikring og gjort at bedriften hadde bedre kontroll med prosessene. Undersøkelsen viser at de to mest brukte systemene var ISO :2005 (34%) og BRC Global Standard (32%). Blant de norske respondentene var flest sertifisert etter BRC Global standard 50 (34%), mens langt færre var ISO Europeiske 30 bedrifter 25 Norske 20 bedrifter 15 Mattrygghetssystemer NZ GAP Andelen av bedrifter i % SQF Dutch HACCP IFS BRC Global Standard Andel av bedriftene i % Mikrobiologisk Andelen av bedrifter i % Europeiske 15 bedrifter 10 Norske bedrifter : 2005 sertifisert (15 %). I tillegg var over 30 % av de norske respondentene ikke sertifisert mot 12 % av totalt deltakende bedrifter i hele undersøkelsen. De norske resultatene samsvarte med resultatene fra hele undersøkelsen, med unntak av en høyere andel bedrifter i Norge som ikke er sertifisert etter en standard. Dette betyr at det er et behov for fortsatt fokus på utvikling av hurtige analysemetoder (figur 1). Hva analyseres det for? I undersøkelsen kom det fram at det vanligste er å analysere for mikrobiologiske kontaminanter (90% av respondentene), etterfulgt av metall (49%), pesticider (48%), fremmedlegemer (46%) og mykotoksiner (41%). Resultatet var uavhengig om det var små eller store bedrifter. Prøvene som ble tatt fordelte seg jevnt mellom prøver på råvarer, bearbeidede produkter, ferdigprodukter og miljø. To tredjedeler av respondentene bruker hurtigmetoder i deres daglige drift. Ca. halvparten av bedriftene analyserer prøver både interne og eksternt (56%), mens 9 % foretar kun analyser internt og 35 % kun eksternt. Bedriftene ga uttrykk for at introduksjonen av hurtigmetoder hadde vært viktig for å bidra til bedre oppfølging av arbeidet med mattrygghet. Mikrobiologiske hurtigmetoder er mest brukt, etterfulgt av myktoksin- og allergenmetoder. Hurtigmetoder i bruk i europeiske bedrifter og behov for nye Mykotoksiner Hurtigmetoder i bruk figur 2: Hurtigmetoder i bruk i europeiske bedrifter og behov for Hurtigmetoder i bruk i europeiske Behov for nye bedrifter hurtigmetoder og beho nye. Andel av bedriftene i % Allergener Pestisider Metall Organiske miljøkontaminanter Prosesskontaminanter Femmedstoffer fra emballasje Mikrobiologisk Mykotoksiner Tilsetningsstoffer Andre Allergener Pestisider Metall Organiske miljøkontaminanter Prosesskontaminanter Femmedstoffer fra emballasje Tilsetningsstoffer Andre Hurti Beho

27 faglig illustrasjonsfoto: leah-ann thompson = kvalitet + innovasjon Undersøkelsen avdekker også at bedriftene har behov for nye eller forbedrede metoder for påvising av disse parameterne (figur 2). Bedriftene i Europa vurderer bruk av mikrobiologisk-relaterte hurtigmetoder som viktigst i alle sektorer. Unntaket er ingredienssektoren, som vurderer mykotoksiner og allergener som viktigst, og myktoksiner er viktigst i bakerisektoren. Alle sektorene svarte at de trenger flere hurtigmetoder, og da spesielt verktøy for mikrobiologiske tester (43 %), for allergener (26 %) og mykotoksiner (20 %). På bakgrunn av resultatene fra den første undersøkelsen, ble det i 2010 foretatt en ny undersøkelse i alle land som er med i MoniQA prosjektet. Det ble spurt etter mer utdypende informasjon om hvilke typer kontaminanter bedriftene benytter hurtigmetoder til i dag, hvilke utfordringer de har med disse og hva de ønsker for fremtiden. Hovedkonklusjonen fra denne oppfølgingsundersøkelsen var at hurtigmetoder for de mikrobiolgiske kontaminanter var mest brukt. E. coli (33,2 %), total antall bakterier (23,1 %), Salmonella (19,7%) og mugg og gjær (17,9 %) var de mikrobiologiske kontaminantene som det ble hyppigst analysert for, etterfulgt av metall (15,2 %) og mykotoksiner (14,3 %). Det er stort behov for nye hurtigmetoder. Om forfatterne Berit Foss Hille er ansatt som prosjektleder/ rådgiver på området trygg og holdbar mat i Nofima. Hennes arbeidsområder er veiledning, rådgiving og undervisning på fagområde næringsmiddelhygiene, kvalitetssikring og HACCP. Våre produkter av kylling, kalkun og and er i særklasse fordi vi er spesialister på fugl. Kyllingen får vokse noe lenger enn vanlig, det gir et smakfullt og saftig resultat. Vi benytter oss av topp moderne produksjonsteknikker og vi har ISO-sertifisering deretter. Foreksempel hurtigkjøles våre varmebehandlede produkter med flytende nitrogen ved - 95 C. Det er helt naturlig at verdensmestere i kokkekunst foretrekker våre produkter. Cathrine Finne Kure er prosjektleder innen området trygg og holdbar mat. Hun har erfaring med HACCP, vurdering av risiko i produksjon av næringsmidler og problemløsning i forhold til mikrobiologiske utfordringer inkludert mykologi (mugg/gjær). Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke :

28 -nytt Jevnt tilsig av nye medlemmer til KLF Årets organisasjonsinnsats bærer frukter. Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) opplever nå et tilsig av nye medlemmer. Facebook noe for deg? I 2010 har det vært fokus på små og mellomstore kjøttbedrifter som ikke er medlemmer, og få disse til å melde seg inn. Gjennom systematisk arbeid har KLF skaffet oversikt over mange av de norske bedrifter med foredling av kjøtt. Vi har oppsøkt mange bedrifter, sendt ut informasjon, hatt telefonisk kontakt og møtt opp i bedriftene, sier kommunikasjons- og organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal. Hun har hatt ansvaret for å følge opp bedriftene. Og resultatene er i ferd med å komme. Flere bedrifter har meldt seg inn i år, i tillegg til de som har meldt sin interesse for KLF. Vi ønsker å representere hele den private, frittstående «kjøtt-familien». Fra de store industribedriftene til småskalabedriftene. Hos oss er det plass til alle, sier Tronstad Nydal. Hun legger til at det også har vært et politisk mål for ulike regjeringen å satse på småskalabedriftene, og at det derfor er viktig å få dem som medlemmer i KLF. Lurer du på om bedriften din skal etablere seg på facebook? Trenger du råd? Ta kontakt med KLF, vi kan gi direkte råd eller bidra til en strategi for sosiale medier: hulda@kjottbransjen.no HACCP-kurs for bedrifter Ta kontakt med Mette Juberg Varan for HACCP-gjennomgang i egen bedrift. KLF kjører både interne kurs for enkelbedrifter eller åpne kurs for alle. Kontakt Mette@kjottbransjen.no Aktuelle datoer for KLF framover: TID ARRANGEMENT STED 18. januar Bedriftsnettverket Mære Landbruksskole, Nord-Trøndelag 19. januar Bedriftsnettverket Kronen Gård, Rogaland 20. januar temadag: Matlovpakken Oslo 31. januar 1. februar butikk-kurs: Butikken som salgsarena Oslo februar kompetanseskole: Eggproduksjon, del 1 Klækken Hotel, Hønefoss februar Kvalitetssamling Trondheim mars kompetanseskole: Eggproduksjon, del 2 Klækken Hotel, Hønefoss mars HACCP-kurs Oslo mai Landsmøte/ERFA-møte Normandie, Frankrike Huskeliste Stadig flere abonnerer på KLFs nyhetsbrev som kommer ut fire ganger i uka. Tegn deg ved å gå inn på illustrasjonsfoto: børge sandnes Merk datoen for Landsmøte/ERFA-møte. Det ble tidligere opplyst feil dato. 26 ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul! illustrasjonsfoto: birgit reitz-hofmann

29 norsk kjøtthandel Norsk Kjøtthandel skiller ut importen i eget selskap Styret i Norsk Kjøtthandel (NK) har besluttet å etablere selskapet NK-Import som et 100 prosent datterselskap av Norsk Kjøtthandel. Leverandører til Norsk Kjøtthand Leverandører til Norsk Kjøtthan nk-import COPYRIGHT (C) ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO A COPYRIGHT (C) ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO Styret gjennomførte en strategiprosess for perioden og en ny for perioden I begge disse prosesser så man behov for å skille ut importen i et eget selskap dersom mengden import ville øke. Foreløpig har importen vært beskjeden, men nå ser man at den vil øke fremover. Styret har derfor vedtatt å etablere NK- Import, sier adm. direktør Jøran Olsson. En viktig begrunnelse for å skille ut et eget importselskap er å legge all risiko ved importen i importselskapet, samt å kunne utvikle de to forretningsområdene hver for seg. Frokostmøter Norsk Kjøtthandel akter også å få til en enda bedre kommunikasjon med bedriftene neste år. Vi planlegger å gjennomføre enkle frokostmøter siste tirsdag i hver måned. Første møtedato er tirsdag 25. januar. Programmet blir forskjellig hver gang og tilpasset dagsaktuelle saker. Vi hadde ett møte i høst med deltakere fra hele landet, noe vi satt stor pris på. Men korte frokostmøter egner seg dårlig for alle som ikke bor eller er i Oslo den aktuelle dagen. Derfor vil vi gjøre det enkelt for medlemmene ved å legge ut møtet på nettet dagen etter, sier Olsson. Hele møtet blir streamet med presentasjonsmateriell slik at interesserte får fullt utbytte av presentasjonene. frokostmøter: Jøran Olsson planlegger frokostmøter. annonse Trenger du tips om hvordan du skal selge mer? Hvilke grep som kan gjøres i butikken eller ferskvareavdelingen for at du skal øke salget? Kom på KLFs kurs; «Butikken som salgsarena». Kurset er rettet både mot butikkmedarbeidere og ledere i ferskvareavdelinger og slakterbutikker. I løpet av to dager vil du få vite mer om hvordan salget kan økes og hva som skal til for at kundene får lyst til å kjøpe mer. Tidspunkt for kurset er 31. januar og 1. februar Kurset holdes i Oslo. Norsk Kjøtthandel - den private kjøttbransjens eget selskap for innkjøpsavtaler og import. Butikken som salgsarena Pris Kr 6500, per person for kurset inkl. lunsj begge dager. Ved flere deltakere fra samme bedrift reduseres prisen med kr 500,. KLF er behjelpelig med overnatting. Norsk Kjøtthandel - den private kjøttbransjen selskap for innkjøpsavtaler og import. Les mer på Påmelding til Randi Spidsberg randi@kjottbransjen.no 27 Les mer på

30 nyheter produktnytt BEWi kjøper Norplasta Selskapet BEWi kjøper Norplasta fra Bakken Eiendom og flere lokale investorer. BEWi har vokst seg store som leverandører av EPS-produkter. Nå utvider de sin virksomhet med et oppkjøp av Norplasta som har sin hovedvirksomhet innen sprøytestøpte plastprodukter. Norplasta har vært en betydelig aktør i det norske og svenske plastmarkedet siden 1947, og vil omsette for over 90 millioner kroner i Virksomheten, som har base på Stjørdal i Nord- Trøndelag, leverer produkter i sprøytestøpt plast til mange markeder både i Norge og Sverige. Norplasta er leverandør til flere bedrifter i kjøtt- og næringsmiddelbransjen. Vi ser dette som et naturlig veivalg for konsernet. Foruten kjernevirksomheten, og de muligheter som ligger der, er vi svært fornøyde med å ha skaffet oss en eiendom som gir oss muligheten til å ekspandere. Vi vil investere i trygge arbeidsplasser på Stjørdal. BEWi har en kultur for å være i forkant av utviklingen, og samtidig å være en skaper av lokal tilhørighet. Vi vil i høyeste grad vise tilstedeværelse og engasjement på Stjørdal, sier adm. direktør Svenn Bekken i BEWi. Oppkjøpet av Norplasta følger tidligere oppkjøp av BEWI Genevads i Sverige og BEWi Polar i Troms. I dag har BEWi moderne produksjonsanlegg av EPS i Nord-Norge, Midt-Norge og Sør-Sverige og har gjennom oppkjøpet av Norplasta sikret seg et betydelig næringsområde på Penger, makt og søppel under NEF-dagene Hvordan får du bedre betalt for produktene dine og hva får det å si at det skal kastes mindre mat? Seminarene på NEF-dagene favner vidt, og alle som arbeider med mat eller emballasje, bør finne noe nyttig. 28 For første gang blir det åpne, gratis drop-in-seminarer på NEF-dagene. Det skjer på Norges Varemesse i Lillestrøm februar. Seminarene går av stabelen inne på selve utstillingsområdet, slik at de er enklere å få med seg og bidrar til større aktivitet i messehallene. Helt ferdig blir ikke seminarprogrammet før noen dager før messestart. Det er nemlig satt av tid til å følge opp helt dagsaktuelle spørsmål. Fornyelse Foredragsholderne kommer fra toppen i næringsliv, organisasjoner og forskning. Blant dem er administrerende direktør Bent Myrdahl (bildet) i Q-Meieriene. Til Lillestrøm kommer han for å fortelle hvordan nytenkning bidrar til bedre bedrifter. Samme formiddag blir det mer å hente om innovasjon og lønnsomhet: Administrerende direktør Jan Ove Rivenes i Orkla Brands Nordic forteller hvordan industrien kan få bedre betalt for produktene sine. Hvor godt fiskeindustrien klarer å henge med på innovasjonskjøret og hvorfor vi ikke foredler mer marint råstoff er også spørsmål som stilles på seminarene på NEF-dagene. Matkasting Den store dugnaden for å få ned matkastingen er i god gang. Men hva får den å si for fiskeforedlere, næringsmiddelindustri og emballasjenæring? Det skal blant andre Nofimaforsker Anlaug Ådland Handen og direktør Jan Ove Holmen i Den Norske Emballasjeforening snakke om. Nå blir det lettere å få forståelse for at nok emballasje og riktig emballasje er viktig, mener Holmen. Hvor går grensen? Ingredienser og etisk handel er andre hete temaer for alle som lager, emballerer og selger mat. Direktør Trygve Eklund i Statens arbeidsmiljøinstitutt, som også har lang fartstid som styreleder i Teknologisk Matforum, snakker om bakterier i mat og spør hvor grensen går mellom folkeopplysning og opphaussing. Og fra Nidar kommer kommunikasjonsdirektør Robert Rønning for å fortelle hvordan sjokoladeindustrien har satset på etisk handel. Hele seminarprogrammet starter med den omstridte kjedemakten i dagligvarebransjen: Bransjekjenner Kjell Evensen, fagredaktør i Handelsbladet FK, går gjennom historien og forteller hvorfor og hvordan dagligvarehandelen ble samlet under fire paraplyer.

31 jushjørnet Når konkurransetilsynet kommer på besøk Av nina melandsø, advokat og partner i Advokatfirmaet Haavind Flere bedrifter i kjøttbransjen ble nylig utsatt for kontrollbesøk fra Konkurransetilsynet. Dette er ikke noe særskilt fenomen. Konkurransetilsynet gjennomfører slike kontroller flere ganger i året innen ulike bransjer, for å bekrefte eller avkrefte at det foreligger brudd på konkurranseloven. Kontrollene skjer uanmeldt, og de oppleves ofte som svært inngripende for de som blir utsatt for den. Gode rutiner og kunnskap om hva som skjer under en kontroll reduserer belastningen for bedriften. Hva skjer under en kontroll? Ved mistanke om brudd på konkurranseloven kan Konkurransetilsynet gjennomføre kontrollbesøk hos bedrifter. Før slike kontroller kan gjennomføres, må tilsynet innhente tillatelse fra tingretten. Tingrettens tillatelse gis uten at den aktuelle bedriften blir varslet. Ved kontroller dukker Konkurransetilsynet opp uanmeldt. Etter å ha legitimert seg, vil tilsynet kreve tilgang til bedriftens lokaler. Alle bedriftens lokaler kan imidlertid gjennomsøkes, men det er særlig kontorene til bedriftens ledelse og ansatte som jobber med salg, som blir undersøkt. I tillegg til fysiske dokumenter, gjennomgår Konkurransetilsynet datamaskiner, mobiltelefoner og annet elektronisk lagret materiale. Konkurransetilsynet kan også kontrollere privatboliger, dvs. søke etter bevis i boligen til ansatte. I praksis vil dette dreie seg om ledende ansatte. Slike hjemmebesøk oppleves naturlig nok som svært ubehagelig, og Konkurransetilsynet plikter å opptre skånsomt under slike kontroller. I utgangspunktet skal tilsynet kun undersøke de deler av boligen det er sannsynlig å finne bevis, som hjemmekontor og lignende. Likevel undersøkes andre deler av boligen, samt garasje, boder og også den ansattes privatbil. Konkurransetilsynet kan få hjelp fra politiet for å iverksette en kontroll. Dette er særlig aktuelt hvor bedriften motsetter seg gjennomføringen av kontrollen, eller hvor Konkurransetilsynet frykter at de vil få problemer med å få tilgang til bedriftens lokaler. Videre kan dette være aktuelt der hvor tilgang til bedriftens lokaler krever forsering av fysiske hindre i resepsjonsområdet, noe som er vanlig i mange bedrifter. Bedriften har rett til å ha advokat tilstede under kontrollen, men kan ikke kreve at Konkurransetilsynet venter med gjennomføringen til advokaten er ankommet. Hvilke bevis kan tilsynet ta beslag i? Konkurransetilsynet har rett til å ta med seg originale dokumenter og gjenstander fra bedriften. Dette kan være papirer, mobiltelefoner, PC er, avtalebøker, med mer. Slike beslag skaper ofte praktiske problemer for den som blir kontrollert, særlig dersom tilsynet tar beslag i mobiltelefoner og bærbare PC er. Konkurransetilsynet beslaglegger også elektronisk lagret informasjon. Dette gjøres normalt ved speilkopiering av harddisken. En slik kopiering gir tilsynet mulighet til også å finne dokumenter som har blitt slettet. Konkurransetilsynet søker også gjennom e-postboksen til ansatte, og kan finne frem til slettede e-poster. Avhør Under en kontroll vil Konkurransetilsynet også gjennomføre avhør av enkelte ansatte. Den som avhøres har plikt til å gi tilsynet den informasjonen de etterspør. Brudd på denne plikten kan straffes med overtredelsesgebyr. Konkurransetilsynet skriver et sammendrag av avhøret med den ansatte, og den ansatte må undertegne på dette sammendraget etter at avhøret er ferdig. Formålet med sammendraget er å gjengi hva som er blitt sagt under avhøret. Det skal være nøytralt og objektivt, og det skal ikke gi uttrykk for Konkurransetilsynets vurderinger av det som er sagt. Den som er avhørt skal ha anledning til å lese sammendraget, og kan også kreve at avhøret blir endret dersom det ikke gir en riktig gjengivelse av hva som er blitt sagt. I noen tilfeller vil Konkurransetilsynet gjøre lydopptak av avhøret. I så fall skal den som avhøres varsles om dette. Hva bør den kontrollerte forholde seg? God forberedelse bidrar til at bedriftens interesser blir ivaretatt på en best mulig måte. Slik kan også belastningen ved kontrollen reduseres. Enhver bedrift som kan tenkes å utsettes for slike kontroller, bør derfor ha en kontrollsansvarlig person som vet hvordan bedriften skal håndtere situasjonen. I spalten t.h. finner du råd om hvordan bedriften bør opptre under en kontroll fra Konkurransetilsynet. Hvordan opptre når konkurransetilsynet kommer? De som arbeider i resepsjonen bør være instruert om hvem som skal kontaktes dersom Konkurransetilsynet kommer på besøk. Dette sikrer at de rette personene umiddelbart får tatt de rette grepene og får kontroll over situasjonen. Ved besøk fra Konkurransetilsynet anbefaler vi følgende: Kontakt bedriftens kontrollansvarlige umiddelbart. Ta kontakt med bedriftens advokat. Be Konkurransetilsynets representanter om å legitimere seg, og be dem angi grunnlaget for kontrollen. Be også om å få kopi av tingrettens beslutning Vis samarbeidsvilje overfor Konkurransetilsynet. Finn ut hvordan de ønsker å gjennomføre kontrollen. Vær behjelpelig med å finne fram til de personer som Konkurransetilsynet ønsker å avhøre. Finn også egnede rom hvor det kan tas avhør. Velg en informasjonsstrategi både i forhold til media og de ansatte. Husk at media normalt får kunnskap om kontrollen meget raskt. Børsnoterte selskaper må vurdere om det skal sendes melding til de børsene selskapet er notert på. Konkurransetilsynet gir alltid beskjed til Oslo Børs i disse tilfellene, og Oslo Børs legger normalt ut melding om dette. Selskapet har likevel egen informasjonsplikt.. Forsøk å få oversikt over hvilke dokumenter tilsynet gjennomgår, samt de spørsmål kontrollørene stiller. Be om kopi av Konkurransetilsynets beslagslister. Konkurransetilsynet tar opp forklaringer (avhør) av sentrale ansatte. Bedriftens advokat bør være til stede under avhøret. Til den som avgir forklaring: Tenk godt gjennom hvordan du formulerer deg når du svarer på Konkurransetilsynets spørsmål. Vær sikker på at du forstår spørsmålet og svar så presist som mulig. Du plikter kun å gi opplysninger om faktiske forhold. Du har ikke plikt å gi uttrykk for vurderinger, ikke spekuler i noe du ikke vet. Vær nøye når du leser gjennom sammendraget av forklaringen din. Skriv ikke under på noe du ikke har sagt eller du mener er upresist gjengitt. Forlang om nødvendig å få endret referatet i tråd med dine egne formuleringer. Etter at kontrollen er avsluttet bør bedriften få en oversikt over hva Konkurransetilsynet har tatt med seg. Vi anbefaler også at det utarbeides et referat fra kontrollen slik de ansatte i bedriften har opplevd den. Dette kan gjerne gjøres sammen med selskapets advokat grunnlag: norma cornes 29

32 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! VI KAN MATSIKKERHET! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: animalia@animalia.no Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte Krydder analyser og innen tilsettinger mikrobiologi, kjemi for og store sensorikk. smaksopplevelser OFK I tillegg annonse.qxp:ofk tilbyr vi rådgiving annonse innen Trygg Mat, 17:30 Side 1 tlf: web: kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO info@eurofins.no Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: post@matprat.no Mobil britt@k-o-m.no Spesialtilpassede maskinløsninger Spesialtilpassede : : maskinløsninger : 74 : : : VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO info@eurofins.no analyser rekruttering utvikling - implementering Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på lederes og medarbeideres atferd og kompetanse. Ta kontakt på: eller e-post: bw@mgroup.no Besøk oss på: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 30 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelse Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: office@abcorneliussen.no Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : , : , worp@online.no

33 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: info@garos.se, Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: Tel Tel Tel Tärna, strimla, Tel portionera, Maskiner, Maskiner, Maskiner, skiva med service service service TREIF! og og og www. jarvis.se forbruksartikler forbruksartikler forbruksartikler Maskiner, til den service nordiske og forbruksartikler til den nordiske til kjøttbransjen kjøttbransjen kjøttbransjen den nordiske AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: til 30 T-fax: den 0046 nordiske info@garos.se, kjøttbransjen! Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation RAPS Scandinavia Flavour for Your success Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER lars@xworks.no, Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: info@raps.no Internett: Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : tlf: Sug og vakuumteknikk 31

34 kjøttbedrifter bransjeregister KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO tlf.: fax: Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss P Ø L S E M A K E R ' N : : post@leiv-vidar.no Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes e-post: post@varangervilt.no web: reinkjøtt hvalkjøtt Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: post@aronmat.no web: Lervikveien Manstad : : E-post: wiener@oivind-karlsen.no Helle Slakteri 2943 Rogne Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: post@tind.com : furuseth slakteri annonse :4 koleveien 4 rumunddal 32 Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen post@roroskjott.no tlf: KJØKKENKUNDER! e å skifte grossist? Da kan Importør av vi kjøtt være og vilt Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager ette «Meny Partner» for Dem! for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: lefon: Ultimat Prof. Faks: Birkelands 62 vei A, 1081 Oslo. 41 TLF: FAX: E-POST: post@ultimatas.no kontor@gilberg.no STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: kontor@gilberg.no Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: kontor@gilberg.no adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo FATLAND P.b Ølen Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Hommersåkv Hommersåk Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Vardeveien 50, 2072 DAL furuseth@furuseth.no Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes

35 bransjeregister : TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT SORT (i overprint på PMS 200) Hellesylt PMS PMS 871 (gull) kjøttbedrifter : : A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv Volda C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: FAX: www. bjerkemat.no nynr208.qxp:layout :18 Si 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) T.T Eikestøls Eftf SØGNE : : Jon Ertnes Ans 1511 MOSS : : R Skretting 4360 VARHAUG : : Andreas Fausa Eftf LANGEVÅG : : : : tlf: e-post: firmapost@norskprotein.no web: 3. TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge Grøsfjeld Slakterforretning ANS 4370 EGERSUND : : P & J Stubberud 1813 GABB.indd KIM : : :26:04 Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad john.haugen@c2i.net 4. TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger C40 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 PMS 871 (gull) 7228 Kvål post@slakthuset.no 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger PMS 200 (rød) PMS 871 (gull) Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar Pindslevn. 1B PB SANDEFJORD : : post@perskjokken.no Pålegg Spekemat FINSBRÅTEN Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL tlf.: , fax: