Hovedutvalg for oppvekst. Formannskapets møterom, Rådhuset

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for oppvekst Formannskapets møterom, Rådhuset Faste medlemmer: Anne Kari Skotnes Eva Jenny Solbakken Hans Christian Aasen Kjell Tore Aftret Gro Mari Hanem Høiby Per Avelsgård John Espen Langseth Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Kjell Tore Aftret leder Kristin Størseth Dyrdal sekretær -1-

2 Saksliste Unntatt offentlighet PS 6/16 RS 5/16 RS 6/16 Referatsaker Informasjon om behandling i formannskap - Bosetting av flyktninger ny anmodning fra IMDi Orientering om arbeidet med tilstandsrapport for grunnskolen - Rapport under utarbeidelse 2013/552 RS 7/16 Oppstart forvaltningsrevisjon - Mobbing i grunnskolen 2014/1328 RS 8/16 Prosjektplan - Mobbing i grunnskolen 2014/1328 RS 9/16 Forarbeid i tilknytning til utredning om utvidet åpningstid barnehage - Orientering og drøfting Utvalgssaksnr Innhold PS 5/16 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr -2-

3 PS5/16Godkjenningavprotokollframøte

4 PS6/16Referatsaker -4-

5 Selbu kommune Arkivkode: F70 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ingeborg Sandvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret Bosetting av flyktninger ny anmodning fra IMDi Vedlegg: Økt bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise Anmodning om bosetting av flyktninger i Selbu Rådmannens innstilling 1. Selbu kommune opprettholder vedtak fra om å bosette 14 voksne flyktninger i Dette begrunnes i omorganisering av tjenesten, tilgang til boliger og manglende kompetanse i bosetting av enslig mindreårige. 2. For årene 2017, 2018 og 2019, foreslås et plantall for bosetting med totalt 14 i 2017, og 12 i de øvrige årene fra Endelig vedtak på antall som bosettes for kommende år behandles på nytt når ny anmodning fra IMDi foreligger. Behandling i Formannskapet Sektorsjef oppvekst informerte at mange har meldt seg med tilbud om leie av private boliger. Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling -5-

6 Saksopplysninger Flyktningekrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige mindreårige spesielt. Enslig mindreårige asylsøkere (EMA) er barn og unge som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte for å søke asyl, eller som kommer til Norge som overføringsflyktninger via FNs Høykommissær for Flyktninger. Når en enslig mindreårig flyktning har fått oppholdstillatelse i Norge er han ikke lenger asylsøker og omtales som enslig mindreårig (EM). De fleste som kommer er gutter og de største opprinnelseslandene er Afghanistan, Eritrea og Somalia. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, har oppjustert tidligere bosettingsbehov og fastsatt at det vil være behov for å bosette minst flyktninger i Det er en økning på nær 30 prosent sammenlignet med tidligere anmodning ut fra bosettingsbehov for Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst flykninger som er en økning på nær 60 prosent sammenlignet med tidligere plantall. Det er stor usikkerhet knyttet til antall asylsøkere i 2016 og 2017, og IMDi vil oppdatere kommunen om bosettingsbehovet i 2017 og gi foreløpige plantall for 2018 og 2019 i det årlige anmodningsbrevet. Selbu kommune mottok en ny anmodning fra Det Kongelige Barne-, og Likestillings- og Inkluderingsdepartemenet om å svare på ytterligere bosetting for Selbu kommune har bedt om utsettelsesfrist for å vedta ny anmodning, på grunn av hensyn til omorganisering i tjenesten, avklaring av boligsituasjon, dialog med barnevern i Værnesregionen. IMDi ber ikke kommunen spesifikt om å bosette EM under 18 år. Men behovet er stort og denne gruppen trenger et tilbud i en kommune raskt. Selbu kommune er positiv til å se på muligheten for å bosette enslige mindreårige i samarbeid med barnevernet. IMDi har bedt Selbu kommune bosette 20 personer i 2016, hvorav 6 enslige barn og unge. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi kommunen om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 22 flyktninger i 2017, hvorav minst 8 enslige barn og unge. Det er stor usikkerhet knyttet til plantallene som følger av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger. I statsbudsjett for 2016 foreslo regjeringen å øke særskilte ekstratilskudd per flyktning kommunen bosetter i 2016, ut over det antallet kommunen ble anmodet om for Ekstratilskuddet skal legge til rette for at kommunene bosetter flere flyktninger. Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person som kommunene bosetter utover dette i 2016 og et særskilt ekstratilskudd for enslige mindreårige (EM) med kroner. Tilskuddet utbetales for personer som var under 18 år ved ankomst til landet og utbetales til og med det året den enslig mindreårige fyller 20 år. Kommuner mottar ekstratilskuddet i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet som utbetales over 5 år uavhengig av alder på den som bosettes. -6-

7 Selbu kommune har de siste årene hatt følgende bosettinger: År Antall personer, 8 enslige voksne, en familie på 3, økt til 4 i personer, 12 enslige voksne, ett par uten barn, en familiegjenforening med kone og to barn personer, en familiegjenforening med kone og to Totalt: 31 personer, derav 6 barn under 10 år. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens kostnader forbundet med bosetting og integrering av flyktninger med unntak av norskundervisning som finansieres av øremerkede norsktilskudd. Selbu kommune ble anmodet om å ta i mot 10 flyktninger i 2015 og økte bosettingstallet med 4 ekstra personer ved ny anmodning på bakgrunn av dagens flyktningekrise, som utløser ekstratilskudd på kroner for 4 ekstra personer. Det gjelder også for de 4 ekstra personene kommunen vedtok å bosette i Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016 Bosettingsår Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd kr (voksne)* kr (barn)* År 1 (2016) kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: Tilskudd 2: * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. kr (engangstilskudd) Inntil kr i inntil 5 år Merk at kommunen får tilskudd i 5 år for flyktninger bosatt gjennom IMDi og tilskudd i 3 år for familiegjenforente. -7-

8 Vurdering Selbu kommune har nå driftet en ny oppstartet flyktningetjeneste i ett år, med samarbeid på tvers av sektorer, næringsliv og frivillige. Kommunen har høstet gode erfaringer, men har fortsatt mye å lære. Samarbeidet har ført til mange vellykkede resultater og en positiv trend som åpner for flere muligheter fremover, med gevinster til lokalsamfunnet. Sett i lys av at det er en ny tjeneste er det i Selbu sitt vedkommende viktig og ikke påta seg større oppgaver enn man er i stand til å håndtere. I hovedsak handler det om å gi et kvalitativt tilbud til brukere av tjenesten, samtidig som man opprettholder og videreutvikler kompetansen. Enslige mindreårige Bosetting av enslige mindreårige er et nytt fagområde for Selbu kommune, der barnevernsloven gjelder. Kommunen har vært i dialog med barnevernet og andre kommuner i Værnesregionen for å se på muligheter og utfordringer ved bosetting av EM. Værnesregionen barneverntjeneste har et eget team som arbeider med bosetting og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger. Dette ble en permanent ordning fra og med Frem til 2016 er det kun Stjørdal kommune som har blitt anmodet om bosetting av EM i Værnesregionen. Meråker, Frosta og Selbu kommune har blitt anmodet om bosetting av EM for 2016 og Meråker og Frosta kommune har takket nei til bosetting av EM i Selbu kommune er villige til å imøtekomme behovet for bosetting av EM, men ser at kapasitet på bolig er utfordrende da det er ønskelig at EM bor i egne leiligheter eller sammen med en annen. Vi har per i dag dekket opp avsatte kommunale boliger for flyktninger, men jobber fortløpende med planlegging av nye boliger og fremskaffelse av private og ledige kommunale boliger. Introduksjonsprogram Kommunen har et godt etablert introduksjonsprogram, med et tilbud som dekker kravet i henhold til introduksjonsloven og imøtekommer behov for opplæring og kompetanse. Likevel ser man behov for et økt fokus på kvalifisering av deltakere som etter 2 år i introduksjonsprogram skal gjøres i stand til å gå ut i arbeidslivet eller starte på utdanning som fører til kvalifisering i arbeid. Flyktningetjenesten har etablert et uformelt samarbeid med kommuner i værensregionen og har et uformelt samarbeid med Tydal som bidrar i å styrke kompetansemiljøet i forbindelse med både flyktningetjenesten og voksenopplæringen. I tillegg har tjenesten deltatt på kurs og samarbeid i forbindelse med IMDi, fylkesmannen, faglig forum for kommunal flyktningetjeneste(ffkf) for å øke kompetanse innenfor feltet. Å lære norsk er viktig for å bo i Norge og Selbu, som gir økte muligheter til å komme seg raskere over i videre skolegang eller jobb. I dag er voksenopplæringen plassert på Selbu videregående skole. Dette er en gunstig og god løsning for plassering av voksenopplæringen med tanke på fasiliteter både for lærere og elever. Det er i dag ansatt 3 lærere på voksenopplæringen som underviser to klasser med et fullverdig timetall etter retningslinjer i introduksjonsloven. Elevtallet har ligget på opptil 30 personer med ulik utenlands opprinnelse, der voksenopplæringen også tilbyr norskopplæring for personer uten rettigheter og plikter til opplæring, men som har behov for norskundervisning. Kommunen leier ekstra rom for å dele opp klassen og har organisert språkpraksis på 2 ulike dager, slik at en kan tilpasse undervisningen bedre. Det er for å opprettholde progresjon slik at den enkelte kan følge sin individuelle plan enten ved å forberede seg til videre utdanning eller overgang til jobb. I dag har alle elevene deltatt i språkpraksis med -8-

9 gode resultater. Det er fortsatt viktig å kombinere undervisning med praksis i arbeidslivet, både for å øke forståelsen for det norske samfunn og arbeidsliv, men også for å øke sosial kontakt og forhindre isolasjon. Flyktningekoordinator har i dag hatt ansvar for tildeling og for å skaffe praksisplasser, mens lærere har ansvar for den pedagogiske oppfølgingen. Utviklingsområder for voksenopplæringen gjelder i hovedsak introduksjonsprogrammet og oppfølging av den enkelte. Grunnskole er en rettighet alle elever i Norge har og voksenopplæringen i Selbu ønsker å innarbeide det i undervisningen for de som ønsker å gjennomføre det for et tilpasset kvalifiseringsløp rettet mot utdanningsmuligheter på videregående. Med en øking av elevtallet, satsning på grunnskoletilbud og språkpraksis kreves ekstra ressurser både for å kunne organisere og følge opp den enkelte. Det er et mål for voksenopplæringen å følge opp den enkelte på best mulig måte gjennom tilpasning av undervisning og praksis. Det er behov for tett oppfølging av deltakerne i kvalifiseringen, i tillegg til å styrke samarbeidet med voksenopplæringen, videregående og språkpraksisbedriftene. Bolig Selbu kommune har pr. dags dato en boligreserve for 4.-5 flyktninger i bofellesskap. For å kunne ta i mot det antall flyktninger som er vedtatt for 2016 trenger kommunen flere boliger. Kommunen jobber med flere aktører for å kunne få tilgang til egnede boliger. Utfordringer knyttet til bolig er stor da det er mest praktisk at de bosettes i nærhet av skole, barnehage og butikk. Dermed er bosettingen konsentrert rundt Mebond, men man har også vurdert å trekke mot Innbygda med tilgang til bussforbindelse og nødvendige fasiliteter. Det har vært en utfordring i å finne egnet bolig ved familiegjenforening, i tillegg til at det er knyttet stor uforutsigbarhet til bosettingstidspunkt. Dette med tanke på saksbehandlingstid for UDI og økonomi i forbindelse med reise. Selbu kommune vil arbeide for å kunne bistå flyktningene med å finne varig bolig til flyktninger som bosettes i kommunen. Varig bolig er et dokumentert virkemiddel for en vellykket bosetting og integrering i kommunen. Helse Ansvaret for helsetjenestene til flyktninger og familiegjenforente i kommunen følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Fagmyndigheter og utøvende helsepersonell har ansvar overfor disse gruppene på linje med den øvrige befolkning. Veileder «Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente», IS 1022 følges. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud, tilgjengelig og gratis, som benyttes til spørsmål rundt helse, praktisk hjelp, råd og veiledning. Helsestasjonen bistår den enkelte i å bestille fastlege, legetime, tannlegetime og optiker, og andre helseavtaler. I vurderingen av bosetting av enslige mindreårige kreves det økt kompetanse da EM er beskrevet som en risikogruppe. De har opplevd store påkjenninger, som forsterkes uten forsørgere og kjente omsorgspersoner i nærheten. God omsorgsituasjon er en viktig faktor for å sikre at denne gruppen blir i varetatt. Bosetting av enslige mindreårige vil kreve gode samarbeidsrutiner mellom aktørene rundt ungdommen og økt kompetanse for å sikre faglig forsvarlighet. En god omsorgssituasjon, skole, fritid og helse må sammen utgjøre et fundament der ungdommen får mulighet til utvikling og integrering. Selbu kommune har nå etablert god kompetanse innen flyktningehelse, men det kreves ytterligere kompetanseheving ved en eventuell bosetting av EM. -9-

10 Oppsummering Selbu kommune er nå i en omorganisering av tjenesten og flyktningetjenesten vil være uten koordinator en periode og det vil derfor ikke være aktuelt å bosette før ny koordinator er på plass. Med i vurderingen er også etableringen av grunnskoletilbud, tilgang til boliger og manglende kompetanse på området. Det planlegges å etablere nye boliger, men det er fortsatt stor usikkerhet om oppstart kommer i gang i løpet av Selbu kommune vurderer kontinuerlig å øke bosettingen for å imøtekomme IMDis anmodningstall og bidra i bosetting av flyktninger basert på den nasjonale flyktningesituasjonen. I totalvurderingen om økt bosetting for 2016 har rådmannen vurdert 3 mulige alternativ, se alternativ A til C under, og konkluderer med å tilråde alternativ C. A. Bosette 14 flyktninger, der kommunen kan vurdere å bosette 6 enslig mindreårige. EM team og barnevernstjenesten i VR legger følgende til grunn ved en eventuell bosetting av enslig mindreårige i Selbu: «For å kunne bosette EM i Selbu er det viktig at man har lokaler som kan fungere som en base, noe tilsvarende det man har i Kjøpmannsgata 6 i Stjørdal. Prosessen med det må være i samarbeid med Selbu kommune og EM team. Hvis man i 2016 skal bosette 6 EM, i tillegg til Stjørdals 17 EM, vil teamlederressursen måtte øke med en 20 % stilling og barnevernkonsulentressursen med en 100 % stilling. Selbu kommune vil da belastes andelsmessing denne økningen (6/23-deler). I tillegg må man ansette en miljøterapeut i 100% turnus. For å kunne bosette 8 EM i 2017 vil man måtte øke miljøterapeutressursen med ytterligere en 100% stilling, samt at barnevernkonsulentressursen må øke med en 50 % stilling (andelsmessig avregning ihht antall ankomne).» Dette alternativet avhenger av tilgang egnet bolig da det er ønskelig at EM bosettes parvis eller alene i tillegg til en fast base som fungerer som møtested mellom miljøarbeiderteam og ungdommene. Totalt sett anser Rådmannen det som vanskelig å bosette enslig mindreårige i 2016, men ønsker å se nærmere på muligheter for å bosette EM i kommende år. B. Bosette 20 voksne flyktninger for å imøtekomme IMDis anmodning. Dette alternativet avhenger av større tilgang til boliger enn det vi har for tiden. 20 personer er et stort antall for Selbu totalt sett med tanke på god organisering av introduksjonsprogram og tett oppfølging av den enkelte, tilgang til språkpraksisplasser og kapasitet på voksenopplæringen. Sett i betraktning av at flere søker om familiegjenforening må man regner med at det bosettes flere enn anmodningen fra IMDi. Rådmannen mener det blir krevende å bosette så mange i løpet av 2016 på grunnlag av den økte kapasiteten knyttet til dette alternativet. C. Bosette 14 voksne flyktninger, som vedtatt av kommunestyret august 2015, med begrunnelse i omorganisering av tjenesten, tilgang til boliger og manglende kompetanse i bosetting av enslig mindreårige. Rådmannen mener å holde ved anmodningen på 14 personer for 2016 er overkommelig for tjenesten sett i sammenheng med utfordringer det er med å bosette et høyere antall og enslige mindreårige. -10-

11 RS6/16Orienteringomarbeidetmedtilstandsrapportforgrunnskolen- Rapportunderutarbeidelse -11-

12 - bidrar til forbedring Til Selbu kommune v/rådmannen Saksbehandler Deres ref. Sted Dato Tor Arne Stubbe Trondheim OPPSTART AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT MOBBING I GRUNNSKOLEN Kontrollutvalget i Selbu kommune vedtok i sak KU-28/15 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på mobbing i grunnskolen. Prosjektplan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonen ble presentert i kontrollutvalgets møte Med dette brevet vil vi orientere rådmannen om at det blir behov for møter med ledere og ansatte i organisasjonen i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. I første omgang ønsker vi et oppstartsmøte med rådmannen, og eventuelle andre ressurspersoner innenfor temaet. Vi ber rådmannen foreslå et par mulige datoer for slikt møte. I møtet vil revisor orientere om prosjektets innretting og rådmannen gis anledning til å stille spørsmål. Det blir også behov for å gjennomgå ulike saksdokumenter i forbindelse med forvaltningsrevisjonen. Vi ber derfor om at rådmannen gjør prosjektet kjent i aktuelle deler av organisasjonen, og gjerne på på intranett, og at nødvendige ressurser gjøres tilgjengelige for at revisjonen kan få gjennomført undersøkelsen på en tilfredsstillende måte. Arkivkode: forvaltningsrevisjon/ mobbing i grunnskolen/1 dialog/oppstart/oppstartsbrev.doc Hovedkontor Postadresse: Telefon: Hjemmeside: Statens hus Sandenveien 5 Telefaks: E-post: post@revisjonmidtnorge.no 7300 Orkanger 7300 Orkanger Org.nr.: mva Bankgiro:

13 Rapporten skal behandles i kontrollutvalget Rådmannen vil få et forslag til rapport til uttalelse før den går til kontrollutvalget. Med hilsen Revisjon Midt-Norge IKS Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor -13-

14 -14- file://varncores01/pdftemp/ephortesel/195352_fix.html Side 1 av Fra: Tor Arne Stubbe[tor-arne.stubbe@revisjonmidtnorge.no] Dato: :27:54 Til: Amundsen Stig Roald; Postmottak Selbu kommune Tittel: Oppstart forvaltningsrevisjon - Mobbing i grunnskolen Hei Kontrollutvalget i Selbu kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon om mobbing i grunnskolen. Revisjon Midt-Norge vil utføre arbeidet på vegne av utvalget. I forbindelse med oppstart av forvaltningsrevisjonen kan det være hensiktsmessig med et møte med rådmannen. Vi ber derfor rådmannen gjennomgå vedlagte oppstartsbrev og gi undertegnede en tilbakemelding på mulige datoer for møte. Med vennlig hilsen Tor Arne Stubbe Statsviter og oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS -Bidrar til forbedring - Mobil: E-post:tor-arne.stubbe@revisjonmidtnorge.no Ta miljøhensyn vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten!

15 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN 2015 Kommune: Selbu Prosjekt: Mobbing i grunnskolen Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2361 Styringsgruppe, dato: Mobbing i grunnskolen 1. BESTILLING Kontrollutvalget i Selbu kommune vedtok i sak 28/15 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: 1. Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til mobbing i grunnskolen. 2. Kontrollutvalget ber revisor ta med seg innspill fra kontrollutvalget i det videre arbeid med prosjektet 3. Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å vedta prosjektplan innenfor en maksimal ramme på 300 timer. Prosjektplanen legges frem for nytt kontrollutvalg til orientering. I saksutredningen vises det til en forvaltningsrevisjon om mobbing som gjennomføres i de videregående skolene Sør-Trøndelag, og at problemstillingen i det prosjektet også kan være aktuelt i Selbu: Arbeides det aktivt og systematisk for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i de videregående skolene i Sør-Trøndelag? Revisor deltok i kontrollutvalgets møte den for å ha dialog med utvalget om innrettingen av en slik forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget var her opptatt av på utnytte forvaltningsrevisjonen i STFK, og da spesielt med tanke på om det er et mønster fra grunnskole til videregående skole. Et annet innspill var å se på utvikling, oppfølging og håndtering av meldte saker. Skolemegling var også et innspill som kom fram i kontrollutvalget. 2. BAKGRUNN Selv om retten til et godt psykososialt miljø for elever i skolen er lovfestet i opplæringsloven, så er problemstillinger knyttet til mobbing og annen krenkende atferd aktuell. En nylig gjennomført utredning om det psykososiale miljøet ved landets skoler, anslår at inntil elever i grunnopplæringen er gjen side 1 av 6

16 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN 2015 Kommune: Selbu Prosjekt: Mobbing i grunnskolen Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2361 Styringsgruppe, dato: stand for krenkende atferd. Den ble rapporten fra Djupedalutvalgets utredning om virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet. Utvalget ønsker i sin rapport å sette søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte. Disse utfordringene er basert på kunnskap fra forskning, kartlegginger, utvalgsmedlemmers egne erfaringer fra praksis, høringsinnspill fra ulike organisasjoner og tilbakemeldinger fra elever, foreldre og organisasjoner som utvalget har vært i kontakt med på utvalgsmøter og studiereiser. 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig Utdanningsdirektoratet har over mange år laget veiledere og informasjonsmateriell knyttet til hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan arbeide for et godt psykososialt miljø for elevene. Veilederne tar for seg alt i fra det forebyggende arbeidet, hvordan mobbing og krenkende atferd avdekkes, og hvordan skolene bør følge opp hendelser. Selv om det har vært uttrykt nulltoleranse for mobbing i skolen, så viser eksempelvis elevundersøkelsene at mange barn og unge er rammet av mobbing. Alle elever har i følge opplæringsloven rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven kapittel 9a ( elevenes arbeidsmiljølov ). Det understrekes at det psykososiale miljøet omfatter mer enn mobbing og at kapittel 9a gjelder for både grunnskolen og videregående opplæring side 2 av 6

17 REVI SJON MI DT - NORGE I KS PROSJEKTPLAN Kommune: Selbu Prosjekt: Mobbing i grun n- skolen Oppdragsansvarlig : Tor Arne Stubbe Prosjektnr. : S ty ringsgruppe, dato : Det er en diskusjon om hvordan mobbing skal define res, men Utdanningsdirektoratets definisjon og tol k- ning ligger tett opp til Dan Olweus definisjon av begrepet. Olweus definerer mobbing slik: "En person er mobbet eller plage t når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative han d- linger fra en eller flere andre personer". Det finnes andre definisjoner på mobbing. De fleste av disse krever at følgende kjennetegn er tilstede: Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Et mobbeo f- fer kan imidlertid mobbe andre elever (ca. 17 % av mobbeofrene). Elever som ofte slåss med hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til slåssingen. Mobbinge n må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men enkeltepisoder ka l- les vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige. Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting, som eleven ikke plages av, ikke er mobbing. Elevundersøkelsen 2013/14 viser at 11,9 %% av elevene på 7.trinn i Selbu svarte at de hadde blitt mo b- bet på skolen de siste månedene. Tilsvarende tall for elever på 10.trinn var 12 %. Elevundersøkelsen for 2014/15 viser at andelen som oppgir å ha blitt mobbet var på 10,9 %, mens på 10.trinn var denne and e- len 0,0 %. Det totale elevtallet i grunnskolene i Selbu ligger på ca 500 disse åren e. 3. AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING I dialog med kontrollutvalget har skolenes arbeid mot og håndtering av mobbing vært det sentrale disk u- sjonstema. Utvalget er opptatt av hvordan skolene arbeider med trivsel på skolen (forebygging), hvordan de arbeider syst ematisk for å avdekke mobbing, hvilke tiltak som iverksettes og hvordan disse tiltakene følges opp, og ikke minst om tiltakene gir god virkning overfor de elevene som er involvert (både mobber og mobbet). 3.1 AVGRENSNING Revisor har på bakgrunn av utvalgets d iskusjoner avgrenset undersøkelsen til å gjelde mobbing av el e- ver i grunnskolen, og vil ikke berøre psykososialt miljø blant ansatte ved skolene, og den vil heller ikke belyse det fysiske skolemiljøet. Øvrige forhold og tiltak for trivsel ved skolen e vil t as inn i den grad det har relevans i arbeid med forebygging av mobbing. Revisor avgrenser seg fra å undersøke og vurdere -17- side 3 av 6

18 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN 2015 Kommune: Selbu Prosjekt: Mobbing i grunnskolen Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2361 Styringsgruppe, dato: forhold som ligger utenfor virkeområdet for kapittel 9a i opplæringsloven (elevens fritid jfr rundskriv Udir ). 3.2 PROBLEMSTILLING Arbeides det aktivt og systematisk for å forbygge, avdekke og håndtere mobbing i grunnskolene i Selbu kommune? Under denne problemstillingen vil vi eksempelvis belyse hvordan skolene arbeider for å sikre et godt psykososialt miljø; innhentes kunnskap om skolemiljøet jevnlig, analyseres og anvendes kunnskap om skolemiljøet, er det iverksatt generelle tiltak for å øke trivsel eller ta ned omfang av mobbing, og vurderes resultatene av tiltakene? Det er særdeles relevant å se på om skolene har planer for skolemiljøet, oppfølging/rullering av disse planene, og gjennomføring og oppfølging av læringsmiljøundersøkelser. I tillegg er det viktig å belyse om skolene aktivt og systematisk informerer ansatte om skolens arbeid mot mobbing og om ansattes plikt til å melde fra til skoleledelsen om de avdekker mobbing. Det er dessuten vesentlig å få vite hvordan skolene håndterer meldinger om mobbing, da dette har betydning for elevenes mulighet til å klage på skolemiljøet. Videre er det interessant å se på hvordan skoleledelsen følger opp med informasjon om skolemiljøet til lovbestemte utvalg, og om ordningen med skolemiljøutvalg fungerer ved skolene. Vi vil også legge vekt på å se på om skolene har tiltak som involverer elevene aktivt, som f.eks skolemegling og lignende. Det er dessuten vesentlig å se hvordan kommunens ledelse følger opp skolenes arbeid med mobbing og elevenes læringsmiljø. Kontrollutvalgets ønske om å se på eventuelt felles mønster i grunnskole og videregående skole vil bli ivaretatt. 4. REVISJONSKRITERIER Overordnet er det opplæringsloven som angir rammen for skolenes og skoleeiers arbeid med det psykososiale miljøet for elevene i videregående opplæring. Det er kapittel 9a som regulerer forholdet mellom elevenes rettigheter og skolens plikter i forhold til skolemiljøet. Loven er ikke konkret på alle områder, men den beskriver blant annet ansattes plikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom man får kunn side 4 av 6

19 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN 2015 Kommune: Selbu Prosjekt: Mobbing i grunnskolen Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2361 Styringsgruppe, dato: skap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme ( 9a-3). Den peker videre på krav til internkontroll ved skolen som sikrer at lovkravene blir oppfylt ( 9a-4), krav til håndtering av mulige brudd på elevenes rettigheter ( 9a-3), og krav til at skolen skal nedsette skolemiljøutvalg ( 9a-5). I forskrift til opplæringsloven er skoleeier pålagt å få gjennomført de nasjonale undersøkelser om skolemiljøet ved hver skole, og sørge for at skolene følger opp resultatene ( 2-3). Videre har utdanningsdirektoratet utgitt veiledningsmatriell etc. for hvordan skolene skal arbeide for å ivareta elevenes rettigheter til et godt psykososialt miljø ( Dette er viktige og autorative føringer for hvordan skolene og fylkeskommunen som skoleeier skal arbeide for et godt skolemiljø og hvordan man skal håndtere eventuelle mobbesaker. Lokale styringsdokument vil også være viktige kilder, som mobbeplaner og mål i andre overordna styringsdokument som gjelder elevenes læringsmiljø og mobbing. 5. METODE I denne undersøkelsen vil det etterstrebes å innhente foreliggende data fra skoleadministrative system og utdanningsdirektoratets databaser. Det vil bli behov for å innhente dokumentasjon for rutiner og prosedyrer knyttet til den enkelte skoles arbeid med skolemiljøet, og dokumentasjon for korrekt behandling av meldinger om mobbing (saksbehandling). Revisor vil også søke å få beskrivelser av skolenes praksis omkring eksempelvis trivselsarbeid/tiltak, og hvordan resultatene av dette vurderes. Slike prosesser blir trolig best belyst gjennom kvalitative data, da fortrinnsvis intervju med ansatte ved skolene. Det synes viktig at lærerne får gi uttrykk for hvordan de avdekker og håndterer mobbing blant elevene. Det er viktig å komme i kontakt med og få informasjon fra lærere og annet personell som jobber tett på elevene. Det kan være aktuelt gjennom en spørreskjemaundersøkelse eller intervju med representanter for det pedagogiske personalet og andre relevante ansatte side 5 av 6

20 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN 2015 Kommune: Selbu Prosjekt: Mobbing i grunnskolen Datainnsamling i korte trekk: Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: Spørreskjema og intervju med et utvalg enhetsledere Styringsgruppe, dato: Gjennomgang av planer, rutiner og prosedyrer for skolemiljøet, sentralt i kommunen og lokalt ved den enkelte skole - Gjennomgang av et utvalg saker med enkeltvedtak ifm mobbing. - Eventuelt spørreskjema til lærere - Intervju med strategisk utvalg elevtillitsvalgte og representanter i faste utvalg - UBAS og skoleadm system 6. ORGANISERING AV PROSJEKTET Tor Arne Stubbe vil være oppdragsansvarlig revisor for prosjektet, og Espen Langseth vil være prosjektmedarbeider. Prosjektet gjennomføres innen en timeressurs på 300 timer med avtalt levering 31.mai side 6 av 6

21 RS9/16Forarbeiditilknytningtilutredningomutvidetåpningstidbarnehage- Orienteringogdrøfting -21-