Området ligger helt øst i Grane på nordsida av Vefsna og er del av partiet som kalles Stillelva, mellom Trofors og Hattfjelldal.

Transkript

1 Fagerlia** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: EBE Kartblad: 926 II, 926 III Dato feltreg.: 0/09/05, UTM: Ø:440682, N: Areal: 403 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger helt øst i Grane, på nordsida av Vefsna mellom Trofors og Hattfjelldal. Arealet utgjør et langstrakt SV-NØ-gående kolleparti med ei bratt skråning ned mot Vefsna. Den rikeste delen av den aktuelle ryggen ligger i et belte av marmor, en omdannet kalkstein som gir opphav til en svært rik fl ora og funga. Dette er et separat delområde avgrenset under feltarbeidet innenfor et større tilbudt areal i tilknytning til Vefsna. Området består nesten gjennomgående av rike vegetasjonstyper. Lågurtgranskogen dominerer både i slake og brattere lipartier, mens høgstaudegranskog også dekker en del av de brattere sidene, særlig i østre del. Stedvis, og i økende grad mot toppområdet, er det blåbærgranskog. Mindre partier har småbregnegranskog. På det mest ekstremrike inngår arter som reinrose og rødfl angre. Den dominerende lågurtgranskogen har trær med høyder på om lag 5-20 m og et relativt ungt preg. Gran av større dimensjoner er konsentrert til høgstaudegranskogen, skjønt her er det også innslag av småfl ater etter hogst i nyere tid. Hele området er synlig hogstpåvirket, og død ved forekommer sparsomt. Det som fi nnes av læger er stort sett av lav nedbrytningsgrad. Området vurderes å ha stor biologisk verdi som følge av de rike vegetasjonsutformingene og den rike soppfl oraen, som har sitt livsmiljø knyttet til den rike berggrunnen. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var optimalt i forhold til storsoppsesongen, og næringskrevende ektomykorrhizaarter er en sentral gruppe i rødlisteartssammenheng i dette rike, nordlige skogområdet. Samtidig var grønn vegetasjon fortsatt greit å inventere i forhold til artsidentifi kasjon. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt for vern av Statskog, Nordland. Tidligere undersøkelser Aune & Kjærem (977) foretok botaniske undersøkelser av Vefsnavassdraget i forbindelse med planer om kraftutbygging. Fagerliaområdet ligger innenfor området Stilla, som ble detaljert vegetasjonskartlagt. Beliggenhet Området ligger helt øst i Grane på nordsida av Vefsna og er del av partiet som kalles Stillelva, mellom Trofors og Hattfjelldal. Naturgrunnlag Topografi Arealet utgjør et langstrakt SV-NØ-gående kolleparti med ei bratt skråning ned mot Vefsna. Geologi Berggrunnen består av skjøvne kaledonske bergarter av antatt prekambrisk til kambrosilurisk alder. Lipartiene mot elva ligger i et belte av marmor, en omdannet kalkstein som gir opphav til en svært rik fl ora og funga, mens de øvre deler tilhører en avdeling med glimmerskifer (Gustavson 98, samt Aune & Kjærem 977 m. ref,). Marin grense ligger her 33 m o.h. (jf Aune & Kjærem 977). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 00% (400 daa). Mellomboreal

2 Økologisk variasjon Området er i stor grad begrenset til sørvendt liside, men med stor variasjon langs fattig-rikgradienten. Vegetasjon og treslagsfordeling Som også tidligere beskrevet av Aune & Kjærem (977), har området et gjennomgående rikt preg med næringsrike vegetasjonstyper. Lågurtgranskogen er den dominerende vegetasjonstypen, både i slake og brattere lipartier, mens høgstaudegranskog også dekker en del av de brattere lisidene, særlig i østre del. Stedvis, og i økende grad mot toppområdet, er det blåbærgranskog. Mindre partier har småbregnegranskog. Lågurtgranskogen er dominert av relativt smådimensjonert gran og med noe innblanding av bjørk samt lokalt en god del spredte, grovere seljetrær, noe gråor m.m. Dominerende arter er ofte teiebær, skogstorkenebb, tyttebær og fugletelg. Ellers ble notert blant andre kranskonvall, hårstarr, gullris og geiterams. I enkelte grunnlendte parti, hvor den kalkrike berggrunnen gir sterkest effekt, ble det funnet reinrose og rødfl angre, fulgt av blant andre bakkestjerne, kattefot, blåkoll og sauesvingel. Aune & Kjærem (977) har også observert marisko i denne typen (ikke spesifi sert, men nevnt generelt for områdene Stilla og Unkervatnet), som de på vegetasjonskartet skiller ut som kalkrik utforming. De delene av dette rikeste arealet som har mest glissen tresetting, med en treslagsblanding av gran, bjørk og spredt furu, har de skilt ut som kalkblandingsskog. Her inngår delvis de samme artene. De eksponerte kalkbergene er mosedekte med putevrimose (Tortella tortuosa). Bunnskiktet i lågurtskogen består av et tett moseteppe med ofte dominans av etasjemose (Hylocomium splendens), noen ganger med storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) som meddominant. Den mest kalkrike utformingen har en svært interessant markboende storsoppfl ora, se kapittel om artsmangfold. Kalkgranskog med reinrose og rødfl angre karakteriseres av Bjørndalen & Brandrud (989) som en ytterst sjelden utforming, bare kjent herfra og fra Masugnbyn i svensk lappland (Bjørndalen 986). I tillegg er dene typen kjent fra Kuusamo, Finland (#). Høgstaudeskogen i de østre lipartiene er frodig og gran veksler med kratt av gråor. I mange partier dominerer tyrihjelm, ofte med storkransmose i bunnen, hvor også prakthinnemose (Plagiochila asplenioides) er vanlig. Videre følger arter som bringebær, rød jonsokblom og fjellfi ol. Det er også partier dominert av henholdsvis trollbær og bregner med hengeving som viktigste art, fulgt av fugletelg og sauetelg. Det ble også observert arter som trollurt og myskemaure. I motsetning til de mer konvekse og tørkepregete kalkskogene i vest er høgstaudeskogene utviklet i jevne eller mer konkave lipartier med sigeffekt og sterkere humusdannelse. Det fi nnes også lokale høgstaudesig dominert av mjødurt og skogrørkvein. I de østre delene har imidlertid også lågurtgranskogen et mer utarmet preg med blåbærdominans, fugletelg og spredt teiebær. Skogstruktur og påvirkning Den dominerende lågurtgranskogen har trær med høyder på om lag 5-20 m og et relativt ungt preg. Gran av større dimensjoner er konsentrert til høgstaudegranskogen, skjønt her er det også innslag av småfl ater etter hogst i nyere tid. Hele området er synlig hogstpåvirket, og død ved forekommer sparsomt; det som fi nnes er stort sett av lav nedbrytningsgrad. Mot toppen av den langstrakte kollen og hvor også grensa er trukket, er det mye ungskog, hogstklasse 3-4, inkludert arealer etter småfl atehogst de siste femti år, inkludert med dype hjulspor etter nyere drifter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fagerlia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Fagerlia, rygg i vest Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 36,3daa (K og K2:) To partier med rik lågurtgranskog og kalkblandingsskog kan skilles ut, slik de er avgrenset på vegetasjonskartet hos Aune & Kjærem (977). De er karakterisert av en fl ora av mer kalkkrevende og delvis mer tørkepregete arter nærmere beskrevet ovenfor (inkludert rødfl angre og reinrose) og av en funga av markboende sopparter nærmere beskrevet under artsmangfold. 2 Fagerlia, li mot elv Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 43daa Se under K. Artsmangfold Ni rødlistede arter, alle markboende, er funnet i området. Seks av dem (alle unntatt Clitocybe, Entoloma og Geastrum) er regnet som ektomykorrhizaarter. De tre slørsoppene er kalkbarkogsarter med tidligere få funn utenfor Oslofeltets kambrosilurområde. Gullslørsopp (Cortinarius aureofulvus) og slank bananslørsopp (C. mussivus) ble registrert som nye for Nord-Norge under årets statskogfeltarbeide i Nordland, og de ble alle funnet fl ere steder. Høyst sannsynlig vil de bli funnet på fl ere lokaliteter i disse kalkrike områdene.

3 Vassbelteriske (Lactarius aquizonatus) er en forholdsvis nybeskrevet art med fortsatt manglende kunnskap om økologi og utbredelse, men de fl este ni funn registrert i herbariedatabasen (Soppherbariet 2006) med detaljerte voksestedsdata er fra kalkskog. Hittil i Norge er den funnet bare på Østlandet og i Nord-Norge. Beltebrunpigg (Hydnellum concrescens) og rødskivesoppen Entoloma caesiocinctum vil trolig gå ut av rødlista ved pågående rødlisterevisjon. Pluggtraktsopp (Clitocybe alexandri) er en kalkart med vid utbredelse i Norge, Mens gulskivevokssopp (Hygrophorus karstenii) kan vokse på relativt sur bunn og ble registrert i den høyereliggende delen. Lungenever og skrubbenever er vanlige på et antall store seljer, som vokser i sørhelling i de midtre partiene. Tabell: Artsfunn i Fagerlia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Orkidéfamilien Epipogium aphyllum Huldreblom Rosefamilien Dryas octopetala Reinrose 2 Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp markboende Clitocybe alexandri Pluggtraktsopp R 2 Cortinarius aureofulvus Gullslørsopp DC Cortinarius calochrous Rosaskiveslørsopp DC 2 Cortinarius mussivus Slank bananslørsopp DC 2 Entoloma caesiocinctum DC Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp R Geastrum pectinatum Skaftjordstjerne DC 2 Hydnellum concrescens Beltebrunpigg DC 2 Hygrocybe persistens Spissvokssopp DC Hygrophorus karstenii Gulskivevokssopp DC 2 2 Lactarius aquizonatus Vassbelteriske R Sarcodon leucopus Glatt storpigg DC 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Avgrensing og arrondering Dette er et separat delområde avgrenset under feltarbeidet innenfor et større tilbudt areal som danner et belte langs Vefsna nesten fra Hattfjelldal og nedstrøms til Fagerlia og med to forgreininger et stykke oppover langs Store og Lille Fiplingdalselva. Andre inngrep Det er ikke registrert andre inngrep enn det som er relatert til hogst i området. Det går en skogsbilvei gjennom Amerikadalen på nordsida av ryggen fram til grensa mot Hattfjelldal. Denne er en forlengelse av veien til Fagerlia-gårdene, eneste bosetting i nærheten. Vurdering og verdisetting Området vurderes å ha stor biologisk verdi som følge av de rike vegetasjonsutformingene og den rike soppfl oraen, som har sitt livsmiljø knyttet til den rike berggrunnen. Nær alle de 0 rødlisteartene tilhører denne organismegruppen, og noen av dem er ikke tidligere rapportert fra landsdelen. Det må tas forbehold om at dette elementet kan ha en større utbredelse i kalkrike deler av Nordland enn det vi kjenner til i dag, men et vern av denne type rikskog langs Vefsna inkludert Fagerlia vil i så fall like fullt være viktig for å få representert denne type natur som typeområde. Vern av denne type område vil uansett dekke et element som mangler eller er svakt representert i norsk skogvern til nå. Et minus er den manglende skoglige kontinuitet i dødved, men det er svært sjelden man får oppfylt dette kriteriet for rikområder, siden tømmerressursene her vanligvis er godt utnyttet (kombinert med jordbruk/bosetting i næringsrike områder og ofte høy bonitet/tømmerproduksjon). Bortsett fra at enkelte eldre hogstfl ateareal ved gjeldende avgrensning blir inkludert i kanter av arronderingsmessige årsaker antas det at arealene for øvrig ikke har vært fl atehogd og at det derved er kontinuitet i marksjiktet. Ektomykorrhizasopp som lever i symbiose med skogstrærne og er assosiert med trerøttene dør etter kort tid ved fl atehogst når alle trær et

4 individ de er knyttet til blir hogd. Soppfl oraen på lokaliteten antas å ha langvarig kontinuitet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fagerlia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Fagerlia, rygg i vest ** * 0 * * - * ** *** ** - - ** 2 Fagerlia, li mot elv ** * 0 * ** - * ** *** *** - - *** Totalt for Fagerlia ** * 0 * * - * ** *** *** ** ** ** Samlet verdi

5 Fagerlia (Grane, Nordland). sen Areal 403daa, verdi ** 206 Stillelva St bak Fagerlia 2 5 n Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk :0 000 Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE 44000mE

6 Bilder fra området Fagerlia Fagerlia sett fra brua over Store Fiplingdalselva. Foto: Tom Hellik Hofton Fagerlia, flatere toppområde Foto: Egil Bendiksen Fagerlia til venstre, innover Vefsna-dalen. Foto: Tom Hellik Hofton Sentrale liparti Foto: Egil Bendiksen