Handlingsplan for OG21

Transkript

1 Handlingsplan for OG21 April

2 Handlingsplan for OG21 1. Sammendrag OG21-Olje & gass i det 21. århundre ble etablert i 2001 som et samarbeid mellom myndighetene, oljeselskapene, leverandørindustrien, universitetene og forskningsinstituttene for å utvikle og iverksette en nasjonal teknologistrategi rettet mot: Økt verdiskaping og fortsatt positiv utvikling av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Økt konkurranseevne og eksport fra leverandørindustrien. Denne handlingsplanen tar utgangspunkt i Strategiplanen for OG21, se Strategidokument 30/8/2006 på Den strategiske retningen for OG21 har ligget fast, men erfaring har vist at det har vært behov for å forsterke langsiktig FoU og etablere en mer fokusert og strukturert beskrivelse av utfordringene. Den økende globale etterspørselen etter energi vil være drivende for både utviklingen på norsk sokkel og de globale markedene for teknologileveranser fra leverandørindustrien. Dette er illustrert i Vedlegg 1, som også viser hva vi har oppnådd mht utslippsreduksjoner, omlegging til mer miljøvennlige kjemikalier, eksportøkningen fra leverandørindustrien og petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi. Vedlegg 2 viser de åtte, strategiske satsingsområdene for utvikling av ny teknologi (Technology Target Areas), der tverrfaglige grupper har beskrevet teknologiske gap og angitt prioriteringer. Med en stadig mer krevende sokkel og et kontinuerlig press på og ønske om robuste løsninger som både er energieffektive og kan nærme seg et nullutslippsmål må FoU innsatsen trappes opp. Dette gjelder både for bilaterale og multilaterale prosjekter som finansieres av oljeselskapene og lisensene så vel som Statens medfinansiering av Petromaks og Demo2000 gjennom Forskningsrådet. Oljedirektoratet har utviklet fire forskjellige utviklingsscenarier for norsk sokkel, der utfallet vil være avhengig av både politiske rammebetingelser for industrien, og hva som eventuelt finnes og kan utvikles lønnsomt av nye ressurser, se vedlegg 4. Det legges opp til en teknologivurdering og utredning av konsekvenser for OG21 og målsetningene knyttet til utviklingen av norsk sokkel og leverandørindustriens konkurranseevne og eksport. I tillegg til en løpende kontakt og dialog med partene i petroleumsklyngen omfatter handlingsplanen følgende aktiviteter: Utsjekking av OG21 mandat, grenseoppgang mot nye og etablerte programmer innen klima og fornybar energi for å sikre samarbeid, synergier og kompetanseoverføring. Teknologivurdering og konsekvensanalyse av Oljedirektoratets fire scenarier (Full Gass, Teknolab, Stengetid og Blod, Svette og Tårer) Etablering av fem regionale innovasjonsarenaer for å utvide nedslagsfeltet for OG21 og stimulere til større deltagelse i innovasjonsarbeidet av SMB, universiteter og forskningsinstitutter. Styrke rekrutteringen til petroleumsklyngen gjennom tiltak i samarbeid med universitetene, så vel som styrking av realfag i skolen og dokumentere at vår industri riktignok er en del av klimaproblemet, men også sitter med mulighetene og ressursene til å utvikle løsninger. Etablere et løpende samarbeid med Energi21 Nasjonal strategi for fornybar energi, synliggjøre at det er petroleumsvirksomhetens kompetanse og ressurser som vil bli avgjørende for hvordan vi vil lykkes med f. eks offshore vind, bølgekraft, geovarme eller CO2 transport 2

3 og lagring. Det er ikke et spørsmål om enten olje&gass eller fornybar energi, men en satsing på begge energiformene med størst mulig synergi. Synliggjøre petroleumsvirksomhetens samfunnsmessig betydning og nødvendigheten av at myndighetene trapper opp sin medfinansiering til de allment aksepterte målet på 600 mill. kr/år. Sett i lys av at statens netto inntekter fra virksomheten i 2008 er budsjettert til 328 mrd. nok er dette relativt beskjedne såkorn som både engasjerer, incentiverer og reduserer risiko i nødvendig teknologiutvikling av nasjonal interesse Revidere OG21 nasjonal teknologistrategi i den grad dette er nødvendig som en konsekvens av utviklingen på norsk sokkel og leverandørindustriens konkurranseposisjon og eksportmuligheter. I denne prosessen vil det være nødvendig å spisse og konkretisere eksisterende TTA substrategier. Tiltakene er sammenfattet i følgende handlingsplan: Handlingsplanen baserer seg på en bred forankring av OG21 strategien i hele petroleumsklyngen med etablering av regionale innovasjonsarenaer for å møte utfordringene knyttet til leting/erstatning av reserver, økt ressursutnyttelse i eksisterende felt, reduserte utslipp gjennom energieffektivisering og rensing/deponering av CO2, robuste løsninger for anvendelse i arktiske områder m. mer. Kombinasjonen av oljeselskap med vilje til å finansiere og prøve innovative løsninger og leverandørindustri og forskningsinstitutter som har evnet å få frem slike løsninger har gitt som resultat at Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder å utnytte ressursene i reservoarene, samtidig som utslipp pr. produsert enhet ligger på omtrent en tredjedel av det globale gjennomsnittet. Langsiktig forskning og teknologiutvikling har muliggjort prosjekter som Troll, Ormen Lange, Snøhvit og Tordis, 3

4 og gitt oss en verdensledende leverandørindustri som nå eksporterer for 55 mrd. Kroner, og har en 75 % markedsandel i subsea markedet. Forskning er både nødvendig og lønnsomt, som vist f.eks i evalueringen av Demo Styret i OG21 vil arbeide aktivt for å trappe opp petroleumsforskningen, både mht langsiktig forskning, kompetanseutvikling og brukerstyrte programmer. Dette vil bli gjort gjennom en dialog med partene i petroleumsklyngen, spesielt mht å informere og involvere de nye aktørene på norsk sokkel. Fordi myndighetenes bidrag har stor effekt, særlig i forhold til langsiktige behov, og er en betydelig katalysator i å utløse prosjekter er det viktig at målet om 600 mill. kroner/år oppnås i statsbudsjettet for

5 2. Hovedutfordringer I den kommende tidsperioden er det viktig å prioritere innsatsen på forskning og teknologi innenfor følgende teknologiske områder: Leteteknologi For å motvirke/redusere fallet i produksjon fra norsk sokkel må ressurs- og reserveerstatning fokuseres. Derfor er det behov for sterkere satsing på leteteknologi for å finne nye ressurser på en kostnadseffektiv måte. Det må fokuseres ytterligere på teknologiutviklingen innenfor seismisk datainnsamling. Dette et område Norge er verdensledende, og der en vil ha stor mulighet for å lykkes med en videre satsing. Viktige teknologigap er her utviklingen av høyoppløselig seismikk og metoder for identifikasjon av direkte hydrokarbon indikatorer (ref TTA2). Utvikling av ny boreteknologi for å gjøre operasjoner billigere og mer miljøvennlig er et annet viktig satsingsområde (ref. TTA4). Et eksempel på dette er Badger prosjektet som nå går videre mot en felttest. Ressursutnyttelse Øke utnyttelsen av ressurser i eksisterende felt. Kan utnyttelsesgraden økes med 1 % poeng vil det med en oljepris på 60 dollar pr fat tilføre samfunnet en verdi på 300 Mrd NOK. Dette er en effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse. Det vil ha en stor negativ effekt på verdiskapingen på norsk sokkel dersom ikke ny teknologi er på plass innen feltinstallasjonene fjernes. Det må legges stor vekt på teknologiutvikling innenfor dette området og det er tidskritisk. En satsning vil kreve uttestingsmuligheter på eksisterende felt, og klyngen må derfor i felleskap finne frem til testfelt som kan føre studier videre over i felttester. Det største teknologigapet her er å utvinne ikke-bevegelige hydrokarboner gjennom endring av hydrokarbonenes strømningsegenskaper ref (TTA3). Eksempler her er injeksjon av CO2 eller tilsettinger til injisert vann som vil øke utnyttelsesgraden av de tilstedeværende ressursene. Det må være en forutsetning at ny teknologi gir en miljømessig gevinst.. I tillegg er det å utnytte eksisterende installasjoner et viktig element i det å redusere miljøeffekten fra sokkelen siden dette redusere behovet for nye installasjoner. Undervannsløsninger Utvikle kostnadseffektive og miljøvennlige undervannsløsninger for å knytte marginale funn til eksisterende installasjoner og for å utnytte ressurser i frontier områder som f,eks. arktisk. Dette inkluderer rørtransport over lange avstander og ved lave temperaturer, sjøbunnspumping og sjøbunnskompresjon, og separasjonsteknologi (ref. TTA6 og TTA7). I tillegg til økt verdiskaping på egen sokkel vil teknologi utarbeidet og testet i Norge innenfor dette feltet ha et meget stort eksportpotensiale. Det er innenfor disse 3 områdene det må satses sterkt. For å få dette til må det gjøres en ytterligere fokusering og koordinering av innsatsen. Ressurser, både menneskelige og økonomiske, må settes inn da de fleste av disse aktivitetene er tidskritiske. Skal ytterligere verdiskapning og energioptimalisering gjøres fra norsk sokkel fremover må innsatsen på disse områdene intensiveres. For hver krone det offentlige støtter forskning og teknologiutvikling, utløses 3 kroner fra næringen. Den offentlige støtten er spesielt viktig for den langsiktige satsingen fordi næringen naturlig nok har en kortere tidshorisont på sine aktiviteter. Aktiviteten vil bety mye for verdiskapning i Norge, gjennom direkte eierandeler, økte eksportinntekter og ringvirkninger gjennom nye arbeidsplasser over hele landet. Iht. foreslått statsbudsjett for 2008 er anslaget på statens totale inntekter på 1036 mrd. nok, hvorav petroleumsindustriens bidrag er på 328 mrd. nok. Utgiftene i statsbudsjettet er anslått til 771 mrd. nok, dvs. at uten petroleumsinntektene ville det vært en underdekning i størrelsesorden 70 mrd. nok 5

6 Fremtidens verdiskapning skjer på grunnlag av kunnskap og teknologi som utvikles i dag. De store aktørene i petroleumsvirksomheten sier at deres forsknings- og teknologiutvikling legges dit hvor de får mest igjen for investeringene. Hvis vi ikke klarer å opprettholde vår teknologiske posisjon og våre solide kompetansemiljøer er muligheten for teknologiflukt fra Norge høyst reell. For å sikre petroleumsvirksomhetens interesse for å samarbeide med og utvikle de norske kompetansemiljøene tilsier all erfaring at det også kreves offentlige forskningsmidler. Videre forskning innenfor petroleumsområdet vil medføre at vi kan produsere olje og gass på en energimessig mer optimal måte. Dette er særs viktig siden produksjonsutviklingen på eldre felt etter hvert gir mindre olje og mer vann med et større energibehov. Norsk sokkel har lang tradisjon på å fokusere på dette området og har oppnådd meget gode resultater, dette er en utvikling som må fortsette. 6

7 3. Handlingsplanen for OG21 I strategien for OG21 er det utarbeidet et veikart for utfordringer og forventet teknologiutvikling. Det er forutsatt at petroleumsklyngens teknologi, kompetanse, erfaring og ressurser skal kunne utnyttes også i forbindelse med utviklingen av ny, fornybar energi. Følgende hovedaktiviteter skal gjennomføres i planperioden : 3.1 Arbeid med mandat og strategi. Arbeid med mandat Eksisterende mandat ble etablert tilbake i 2001 og bør derfor være gjenstand for en ny gjennomgang.. Forhold til Energi 21 og avgrensning mot andre forskningsprogrammer Med en stadig økende oppmerksomhet på klimaendringer og miljø, er det i de siste årene etablert både et strategiorgan med fokus på fornybar energi, Energi21, og en rekke andre programmer innen grensesnittet energi-miljø. CO2 rensing, transport, bruk av CO2 til å få mer ut av eksisterende reservoarer og deponering i tomme reservoarer eller formasjoner (som Utsira) har fått stor oppmerksomhet og betydelige FoU midler. Fornybar energi må utvikles parallelt med petroleumsvirksomheten, og må støtte seg på denne mht kompetanse og ressurser. Revisjon av OG21 strategi og TTAstruktur og -innhold Strategien for OG21 har i hovedsak ligget fast siden Utsjekking av mandat, grenseflater og synergimuligheter skal danne basis for en revisjon av OG21 strategien der dette er nødvendig. I den forbindelse er det også naturlig å se på TTAstrukturen og innholdet i de ulike TTAene. Tiltak: Gjennomgang av eksisterende TTA og vurdere om endringer er nødvendig (2Q 08) Avholde et møte med representanter fra oljeselskaper som avklarer brukerbehov (2Q 08) Gjennomføre en spissing og konkretisering av eksisterende TTA strategier basert på disse innspill (2Q 08) Reviderte TTA strategier styregodkjennes (2Q08 styremøte 03/08 i juni08) Reviderte TTA strategier presenteres bransjen gjennom seminarer Revurdere OG21 mandatet (3Q08) Igangsette en prosess for revisjon av hovedstrategi. (4Q 08) Vurdere TTA struktur og organisering, skal noe sløyfes?(4q 08) Avholde et strategiseminar 1Q 09 7

8 Første utkast til ny strategi (2Q 09) Godkjenne ny strategi 3Q 09 Utarbeide nye delstrategier 4Q Teknologivurdering og konsekvensanalyse mht Oljedirektoratets fire scenarier. Oljedirektoratet har på basis av ressursanslagene på norsk sokkel utarbeidet fire forskjellige scenarier for den videre utvikling av norsk sokkel (se vedlegg 4) Full Gass Teknolab Stengetid Blod, Svette og Tårer Den videre utviklingen vil bli påvirket av politiske beslutninger, oljeselskapenes disposisjoner og vurdering av forretningsmulighetene på norsk sokkel, samt vår felles evne til å ligge i forkant gjennom FoU. Det skal gjennomføres en teknologivurdering og en konsekvensanalyse for OG21 s målsetting og strategi. I tillegg vil det bli gjennomført en vurdering av eventuelle miljøkrav som vil overføre ansvaret for CO2 til produksjonslandene. Tiltak: Analysere krav til teknologiske løsninger knyttet til de fire scenariene og vurdere konsekvensene i forhold til OG21s målsetting og strategi. Definere eventuelle teknologigap, sjekke ut mot TTA arbeidet og innarbeid som nødvendig. Det er viktig at en slik analyse hensyntar både den direkte verdiskapingen på norsk sokkel og leverandørindustriens avhengighet av et høyt og jevnt aktivitetsnivå på norsk sokkel for å kunne utvikle og kvalifisere ny teknologi for et globalt marked. Det skal særskilt ses på og vurdere krav om avkarbonisering (en klimautfordring) i forhold til de fire scenariene. 3.3 Etablering av innovasjonsarenaer. Et av OG21 hovedmål er å legge forholdende til rette for økt eksport av teknologi fra Norge, for å sikre den norske verdiskapningen. Til nå er det oppnådd gode resultater på dette området, med utgangspunkt i den solide teknologiske plattformen som eksisterer i Norge. Imidlertid blir verden stadig mer globalisert, avstandene minker og kravene til de ulike leverandørene øker. Det er derfor viktig å opprettholde kunnskapsnivået og hastigheten i vår teknologiutvikling. Konkurranseelementet er blitt betydelig forsterket, og det må være en nasjonal målsetting at de norske forsknings- og utviklingsmiljøene hevder seg, slik at de ulike kommersielle aktørene (leverandører/oljeselskaper) ønsker å lokalisere sin forskning og teknologiutvikling i Norge. Tiltak OG21 skal bidra til å etablere nasjonale innovasjons-møteplasser regionalt, for å knytte ulike aktører sammen og sikre utvikling i regionene i tråd med OG21-strategien. Målet er å få til en interaksjon mellom industri og akademia i de ulike regionene. Følgende møteplasser er planlagt: 8

9 1. Tromsø med fokus på arktisk miljøovervåking (TTA1) 2. Trondheim med fokus på økt utvinning og integrerte operasjoner(tta3 og 5) 3. Bergen med fokus på leting og reservoarkarakterisering (TTA2) 4. Stavanger med fokus på boring (TTA4) 5. Oslo med fokus på undervannsprosessering og transport samt dypvanns- og undervanns produksjonsteknologi (TTA6 og 7) Det etableres en komité for hver møteplass, bestående av representanter fra OG21, Petromaks, Demo2000 og Forskningsrådet. Denne komiteen skal facilitere den praktiske gjennomføringen ved a. enten gjøre dette selv b. eller sette arrangementet ut (NHO eller en profesjonell seminararrangør) Disse arrangementene bør ha en fleksibilitet som hensyntar bedrifter og akademia som eksisterer i de ulike regioner. En mulighet er å arrangere dette over to dager hvor den ene er spisset mot det som er regionens overordnete teknologi satsing, mens den andre dagen kan være av mer generell OG21 karakter. For å få til en fokusering av teknologiutviklingen på et nasjonalt plan og spisse klyngeutviklingen i Norge er det viktig at det opprettes et samarbeid mellom OG21 og de større aktørene innen bransjen. Denne dimensjonen bør vurderes inkludert i en oppdatert OG21 strategi. 3.4 Styrke rekrutteringen til petroleumsklyngen. Skal de målene OG21 har definert bli nådd, er det meget viktig at det finnes menneskelige ressurser med riktig kompetanse til å utføre FoU-oppgavene. Det har i de senere år vært en tilbakegang i antall studenter innenfor de teknisk-naturfaglige studieretningene i Norge, og dette er en trend som må endres. Rekrutteringen til forskermiljøene er også lavere enn ønsket. Det vil ikke bli foreslått noen stor aktivitet fra OG21 i denne planen, fordi OG21 allerede har gitt innspill til Stortingsmeldingen om forskerrekruttering som for tiden er under utarbeidelse. Tiltak Fortsette samarbeidet med OLF og Norsk Industri om å gjennomføre en Industridag på de større universitetene i Norge. Programmet vil fokusere på teknologi og hvilke muligheter det gir for karriere og personlig utvikling. Foreløpig tidsplan for disse dagene er: Oslo 8. februar Trondheim 7. mars Stavanger mars Bergen høst 08 (samtidig med universitetets informasjonsuke) Tromsø (bestemmes senere) Aktiviteter utover dette foreslås ikke, da det er en meget stor aktivitet på dette området fra andre aktører. 3.5 Utvikle samarbeid og synergier med Energi21. Etableringen av Energi21 er positiv. Flere teknologier utviklet innenfor petroleumsvirksomheten kan brukes direkte inn mot utviklingen av fornybare energikilder. Både Energi21 og OG21 deler et felles 9

10 mål om en bærekraftig energiproduksjon. Noen av de teknologiene som er utviklet innenfor petroleumsvirksomheten er avgjørende for om enkelte alternative energisatsinger skal lykkes. Eksempler er: Offshore vindenergi CO2 transport og lagring Geo-varme fra store dyp og behov for boreteknologi Bølgekunnskap Det er her viktig å understreke at det ikke er snakk om enten eller, men både og. Forskningen innenfor disse områdene gir sterke synergivirkninger og er gjensidig forsterkende. Næringene må i stor grad samarbeide for effektivt å lukke felles teknologi gap. I tillegg er verdiskapningen i petroleumsnæringen en forutsetning for at Norge skal ha økonomisk evne til å satse stort på fornybar energi fremover. Tiltak Arrangere et fellesmøte mellom styrene i OG21 og Energi21, med formål å bygge bro mellom programmene, og identifisere felles forskning for felles kunnskapsløft. Et samarbeid gir mulighet til å gå i større dybde på komplekse problemstillinger og utfordringer. En detaljert gjennomgang av TTA8 opp mot E21 fokusområder for å sørge for en riktig grenseoppgang, og at ingen prosjekter faller mellom to stoler. Hver TTA må utarbeide en miljøplan som fokuserer på samfunnets klare miljø behov og få denne inkludert i en oppdatert og spisset TTA strategi. Det må understrekes at alle dagens TTA strategier inkluderer miljødimensjonen, og at den delen av strategien må synliggjøres i større grad en tilfellet er i dag. 3.6 Synliggjøre petroleumsvirksomhetens bidrag til samfunnsutvikling og verdiskaping. Gjennom en systematisk og langsiktig forskning og utvikling står norsk sokkel i en særstilling både når det gjelder ressursutnyttelse, utslipp pr. produsert enhet og bruk av miljøvennlige kjemikalier i virksomheten. Det arbeides med å kunne oppnå null skadelige utslipp ved normal drift. CO2 utslippene har fått stor oppmerksomhet, og vil bli en utfordring i forbindelse med krav om mer energi for å håndtere mer produsert vann og økt eksport av gass til Europa. Petroleumsvirksomheten er Norges mest verdiskapende næring og står for 25 % av de totale investeringene, 50 % av eksporten og en tredjedel av Statens inntekter. Uten petroleumsvirksomheten ville det bli en underdekning på 70 mrd. kroner i statsbudsjettet for Ringvirkningene regionalt og lokalt er godt dokumentert i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange og Snøhvit. Tiltak Utarbeide sammen med kommunikasjonsansvarlige fra enkelte aktører en presentasjonspakke som fokuserer på petroleum, miljø, verdiskapning og at forskning lønner seg. Samling lysark Faktahefte (fokus på de viktigste sakene) Utforme kronikker som fokuserer på behovet for petroleumsforskning, i navnet til OG21 10

11 Utarbeide en ny brosjyre som fokuserer på de gode prosjektene og de miljømessige gevinstene som er oppnådd sammen med den verdiskapningen og samfunnsnytten dette har bidratt med (ferdig til ONS). Skaffe gode alliansepartnere? Sekretariatet og styret må fortsette å holde foredrag om OG21, og alle styremedlemmer forsøker å flette inn OG21 i sine ulike presentasjoner. Styremedlemmer som har informasjonsmedarbeidere i eget selskap oppfordres til å be om assistanse hos dem. Inngå et samarbeid med en journalisthøyskole, og la studentene få en prosjektoppgave om petroleumsvirksomheten i Norge, uten føringer fra OG21. Denne kan brukes som bakgrunnsmateriale for presentasjoner. 11

12 Vedlegg 1: Energibehov, miljøgevinster, verdiskaping og eksport. Alle prognoser for verdens energibehov viser stigende etterspørsel. IEA har anslått at energibehovet vil øke med mer enn 70 % innen 2050 (figur 1). Fossil energi vil i referanseprognosen utgjøre omtrent samme andel som i Det samme gjelder for fornybare energikilder, og siden det vil være en underliggende stor vekst, betyr dette en stor vekst både for fossile og fornybare energikilder støttet av betydelige utviklingsprogrammer. Mye vil skje i løpet av denne perioden og det vil være rimelig å anta at f.eks. kjernekraft vil få en vekst hvis sikrere og bedre løsninger finnes for både drift og håndtering av atomavfall. Billion tonnes oil equivalent NEED Other RN Hydro Nuclear Biomass Coal 8 Gas Figur 1. Verdens energietterspørsel frem til 2050 Oil Source:IEA Dette gir den norske petroleumsklyngen et betydelig globalt marked samtidig som det representerer en utfordring mht. energieffektivisering og renere produksjon og transport av energi til markedene. Utvikling av CO2 rense-, transport-, og deponeringsteknologier for å begrense utslipp ved bruk av fossil energi er en betydelig utfordring og mulighet. På lengre sikt vil det samme gjelde for konvertering av fossil energi til hydrogen. Miljøgevinster er oppnådd Norsk sokkel er ledende når det gjelder lavest utslipp pr. produsert enhet noe som klart vises ved å sammenligne utslipp til luft fra norsk og internasjonal industri (figur 2). Dette er en frontposisjon som ikke bare skal opprettholdes, men stadig forbedres. Som eksempel kan nevnes at utslippene av røde og svarte kjemikalier er redusert med 90 % de siste årene (figur 3). Dette er resultater basert å den forsknings- og teknologiutviklingen som er gjennomført her i landet systematisk over en lengre periode. Industriens sterke satsing på energieffektivisering har bidratt til at Norge har en ledende posisjon innenfor dette området - et område det også må satses offensivt på i tiden fremover. Det å drive teknologiutvikling som resulterer i økt ressursutnyttelse vil også ha en stor miljøskapende effekt. 12

13 1,60 1,60 Kilo utslipp per tonn oljeekvivalenter produsert (for CO2 er måleenheten for utslipp 100kg) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Karbondioksid (CO2) Nitrogenoksid (NOx) Metan (CH4) Flyktige organiske forbindelser utenom metan (VOC) Svoveldioksid (SO2) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Internasjonalt gjennomsnitt for oljeproduserende land Norsk sokkel 0,00 Kilde: OGP og OLF Figur 2. Utslipp til luft fra norsk og internasjonal petroleumsindustri n n T o n n T o Kilde: Environmental Kilde: Environmental web n n T o n n T o Kilde: Environmental web Kilde: Environmental web Figur 3. Historisk utslipp fra norsk sokkel ( i tonn) av grønne, gule, røde og svarte kjemikaler i perioden 1997 til

14 Verdiskaping i samfunnet øker. Norsk økonomi er ganske kraftig petroleumsdrevet. I statsbudsjettet for 2008 vil av statens estimerte inntekter på 1036 Mrd. NOK 328 Mrd. NOK komme fra petroleumsvirksomheten. Dette utgjør anslagsvis 32 % av BNP. Totalt vil 265 Mrd. NOK bli overført til petroleumsfondet (figur 4). Leverandørindustrien i Norge omfatter 1200 bedrifter og er ofte hjørnestensbedrifter. Ringvirkningene av store utbygginger som Snøhvit og Ormen Lange er godt dokumentert. Petroleumsvirksomheten gir næring, enten direkte eller indirekte til arbeidsplasser over store deler av landet (ref. Norsk Industri). Således gir petroleumsvirksomheten og den forskningen som gjøres innenfor dette området betydelige inntekter til Staten og stor ringvirkninger i samfunnet forøvrig. Disse inntektene har gjort det mulig å bevilge oss de velferdsgodene vi har blitt vant med samt ta ledende posisjoner på viktig områder på den internasjonal arena. Et bortfall av petroleumsinntektene i 2008 ville gi et underskudd på Statsbudsjettet med 70 mrd. kr. med de nedskjæringene dette måtte medføre mrd.kr Petr.fond 2467 mrd.kr Inntekter Utgifter Trygd Drift Kilde: Nasjonalbudsjett 2008 Figur 4. Petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi. Kommunene else og utdanning Annen Oljeinv Andre Renter Eksport fra leverandørindustrien øker. OG21-strategien representerer en konsensusbasert tilnærming til hva som ble ansett som de viktigste teknologibehovene til industrien. Den store verdien i dette er at industrien får et nasjonalt rammeverk og en ambisjon som alle kan forholde seg til og legge til grunn for egen selskapsstrategi. Dette gjør at teknologiutviklingen blir brukerstyrt og har medført utviklingen av flere store suksesser på norsk sokkel som igjen har dannet grunnlag for en positiv utvikling av norsk teknologieksport (figur5). Her kan nevnes: Ormen Lange. Utviklingen av en undervannsteknologi som har flere elementer med utgangspunkt i OG21 strategien og Forskningsrådets programmer. 14

15 Tordis. Undervannskompresjon og utskillelse av vann fra en brønnstrøm som medfører at produksjonen blir mer energieffekt og renere ved at vann skilles ut på havbunnen og pumpes direkte ned i undergrunnen. Disse eksemplene har bidratt til at teknologieksporten fra norsk sokkel har økt betydelig de siste årene. Det er satt et mål på en eksport på 80 mrd. kroner innen Figuren viser at nasjonen er på god vei til å realisere dette målet Figur 5. Utviklingen av norsk teknologieksport (Mrd.Nkr) 15

16 Vedlegg 2: OG21 status, TTA gruppenes utfordringer og prioriteringer Strategien representerer en konsensusbasert tilnærming til hva som ble ansett som de viktigste teknologibehovene for utvikling av norsk sokkel og leverandørindustrien. Den store verdien i en nasjonal strategi er at denne både er langsiktig og har virkemidler tilordnet som bedriftene kan forholde seg til. Denne strategi kan legges til grunn for egen intern strategi og utvikling. Dette gjør at teknologiutviklingen blir brukerstyrt og har medført utviklingen av flere store suksesser på norsk sokkel, som igjen har dannet grunnlag for en positiv utvikling av norsk teknologieksport OG21 strategien har videre blitt satt ut i live gjennom OG21 seminarer for de ulike TTA gruppene, hvor industrien og akademia har blitt informert om satsningsområder, og gap som industrien ønsker å lukke på kort og lang sikt. Disse seminarene har vist seg å være en meget viktig møteplass for de små og mellomstore bedriftene. Disse har fått anledning til å møte de større leverandørene som de normalt ikke kommer i kontakt med, og kunne etablere samarbeid basert på egenutviklet teknologi. OG21 har klart å få hele petroleumsklyngen til å samarbeide på tvers av konkurransegrenser, både oljeselskaper (nasjonale og internasjonale) og leverandørindustrien har sammen med forskningsinstitutter og universiteter sammen blitt enige om satsningsområder. Samarbeidsformen er ganske unik og har blitt kalt den norske modellen. Samarbeidet har vakt internasjonal oppsikt. Det er en generell oppfatning at satsningen er en stor suksess. Myndigheter fra flere nasjoner har vist interesse og fått dette presentert, ofte med den kommentar at dette tror de blir vanskelig å få til i eget land. Samarbeidsformen som OG21 representerer er derfor ganske unik. Verdien av åpenhet mellom de ulike aktørene er stor, myndighetenes bidrag inn i dette med offentlige tilskudd til teknologiutviklingen øker denne verdien OG21s strategiarbeid har lagt grunnlaget for et vegkart for nødvendig forsking og teknologiutvikling innenfor norsk olje- og gassvirksomhet. Figuren under viser dette vegkartet. Ei viktig målsetting for OG21 er at offentlige midler til forsking og utvikling innenfor petroleumsrelaterte områder må økes til 600 millioner kroner årlig. OG21 mener at en slik offentlig forskingsinnsats er tilpasset de teknologiske hovedutfordringene i sektoren. OG21 virkemiddelapparat er Norges Forskningsråd (NFR) og bidraget fra myndighetene innenfor petroleumsforskingen er hovedsaklig organisert gjennom Forskningsrådet til i forskingsprogrammene 16

17 PETROMAKS og DEMO Disse programmene skal medvirke til å nå målene som er satt gjennom den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen, OG21-strategien. Gjennom det arbeidet OG21 har utført, er det blitt en ikke ubetydelig økning av produksjonen fra norsk sokkel sammenlignet med tidligere prognoser. Høy oljepris er en medvirkende årsak, men ikke den eneste. Fremskritt innen områder som boreteknologi (ref. Troll) og undervannsteknologi (ref. Tordis) er gode eksempler på dette. PETROMAKS PETROMAKS omfatter både strategisk grunnleggende forsking og kompetanseutvikling, anvendt forsking, teknologiutvikling og forsking som underlag for utforming av politikk. Målgruppene for programmet er norske bedrifter og miljøer som vil fremme kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Norge, og produktivitet, innovasjonsevne og eksport innenfor petroleumsnæringen. PETROMAKS har som målsetting å medvirke til bedre utnyttelse av felt i produksjon og økt tilgang til nye reserver. Aktivitetene i programmet er stort sett knyttet til å finne mer olje og gass, øke utvinningen fra eksisterende felt, effektivisere transporten av brønnstrøm over store avstander og effektivisere transporten av gass til markedene. Programmet legger vekt på å forberede grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø, redusere kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel og styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Utgangspunktet for programmet er OG21-strategien. PETROMAKS finansierer forskingsrettet utdanning i mange av prosjektene sine. Målsettingen er å øke kompetansen i bransjen og bedre rekrutteringen til industrien. Gjennom PETROMAKS-programmet blir det finansiert forsking på arktiske problemer. Mange av utfordringene vi står overfor når det gjelder nordområdene, faller sammen med utfordringene vi møter på hele den norske kontinentalsokkelen. Unntaket er problemstillinger som gjelder blant annet ekstremt klima, lite utviklet infrastruktur, utbygging og drift i is, håndtering av is, og transport over svært lange avstander. Forskingsrådet har ikke organisert egne programmer for nordområdene. Denne forskingstypen er integrert i hele virksomheten i Forskingsrådet, blant annet i PETROMAKSprogrammet. DEMO 2000 Et viktig virkemiddel for å fremme nye teknologiløsninger i petroleumsnæringen er DEMO programmet. Dette programmet er rettet mot prosjekter der ny teknologi kan demonstreres gjennom piloter og utprøving på felt, og gjelder særlig utfordringen med å få forskingsbaserte innovasjoner i den norske petroleumsnæringen ut på markedet. Med ny teknologi følger det store kostnader og høy risiko. DEMO 2000 har som mål å medvirke til å redusere kostnader og risiko for industrien og kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til pilotprosjekter og demonstrasjon. Programmet arbeider med utgangspunkt i den OG21-strategien. Pilotprosjektene innebærer et tett samarbeid mellom leverandørbedrifter, forskingsinstitusjoner og oljeselskaper, et samarbeid som i seg selv er med på å utvikle et framtidsrettet, markedsorientert kompetansenettverk. DEMO 2000-programmet har støttet demonstrasjon av ny petroleumsteknologi siden Noen teknologier som er utviklet gjennom programmet, er alt nå kommersielt tilgjengelige og har spart næringen for store kostnader. DEMO 2000 ser det som en realistisk ambisjon at flere nye løsninger innen få år kan tas i bruk kommersielt, nasjonalt og internasjonalt, blant annet på fagområdene havbunnsprosessering, havbunns gasskompresjon, effektiv boring og e-drift (fjernstyring). Verdiskapingen av innovasjoner innenfor disse områdene kan bli svært stor. 17

18 Nordområderelevant forsking er integrert i hele virksomheten til Forskingsrådet, og DEMO programmet satser også på utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold. 18

19 Vedlegg 3: Kort sammendrag av TTA TTA1 Miljøteknologi for fremtiden Visjon: Norsk sokkel skal bli ledende innen (helse-, sikkerhets- og) miljøinnsats og Norge skal bli den verdensledende kunnskaps- og teknologiklyngen innen miljøteknologi som støtter en bærekraftig utvikling innen utforsknings-, utbyggings-, produksjons- og fjerningsfasen Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Utfordringene er mange og varierer fra aktivitet i modne områder til operasjoner i nye omgivelser, nedstengning av eksisterende felt og videre til å sikre energi for fremtiden. Tilgang til nye områder setter store krav til virksomheten, ikke bare at man går nordover med de utfordringer dette medfører, men fokus og krav endres også. Disse utfordringene inkluderer: Operere i overensstemmelse med ny nasjonal og internasjonal lovgivning Oppnå offentlig aksept Sikre rekruttering Utforske, produsere og øke olje- og gassutvinningen på en forsvarlig måte Tiltrekke seg internasjonale selskaper Støtte eksport av teknologi Prioriteringer: For å oppnå dette er følgende områder prioritert: - Balansere utslipp til luft og hav - Kartlegge status i et område før aktivitet igangsettes - Øke forståelsen for risiko forbundet med aktiviteter i Arktisk og på dypt vann - Ytterligere forbedre håndtering av produsert vann. - Øke kunnskap og forståelse for transport av CO2 og effekt av CO2 injeksjon - Etablere modeller for beregning av utslippsspredning og hvordan disse kan forutsees/begrenses. Etablere systemer som detekterer lekkasjer. - Etablere alternative kraft/energikilder som supplement til eksisterende teknologi som i tillegg kan redusere utslipp av CO2 og NOx. - Etablere miljømessige metoder for nedstengning og fjerning. 19

20 TTA2 Leteteknologi og Reservoarkarakterisering Visjon: Flere nye funn og optimalisert feltutvikling og ressursutnyttelse gjennom utvikling og implementering av metoder og teknologi. Redusere tiden fra lisensiering og utforskning til produksjon. Fremme innovasjon og utvikle menneskelige ressurser slik at vi kan møte Oljedirektoratets mål om å øke oljereservene med fem millioner fat innen Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: En av hovedutfordringene for å kunne redusere leterisiko er å forbedre kalibreringen mellom seismisk data og tilgjengelig litologi og væske informasjon.. Datamengden i Nordsjøen medfører utfordringer med integrering av alle, mens lengre nordover er det mangel på brønndata og usikkerheten blir derfor større. Gode bassenganalyse metoder sammen med kilde forståelse av mulige kilder og avsetningsmiljø blir vesentlige suksessfaktorer i letefasen. I produksjonsfasen er det bedre interdisiplinære prosesser som trengs for å håndtere usikkerheter bedre og arbeidsprosesser der en evner å ta sanntidsdata inn å gjøre hurtige beslutninger for å optimalisere produksjonen både på kort og lengre sikt. Nødvendig utstyr og programvare er langt på vei på plass, men hittil er det få eller ingen som har evnet å ta hele potensialet i bruk. Det er begrensninger både i dagens organisajons- og beslutningsmønstre og i tilgjengelighet av personell som evner å arbeide i en blanding av virtuell og reell virkelighet. Prioriteringer: Følgende områder bør prioriteres: Utdannelse og trening av personell Boring av en brønn under lavalagene i Norskehavet, dersom forprosjektet viser at vi kan korrelere med seismikk Bedre seismisk innsamling og prosessering i komplekse områder Bedre prediksjonen av litologi og væske (4C,EM) 4D og kontinuerlig havbunnsseismikk integrert med bergartsdata Utvikle dybdemigrert seismikk som standard for tolkning Bedre og raskere reservoarmodeller som tar med usikkerhetspenn for bedre beslutninger i nær sann tid. 20

21 TTA 3 Stimulert utvinning Visjon: Norge skal fortsatt være internasjonalt ledende innen teknologiutvikling og anvendelse av metoder for økt utvinning for å sikre høy utvinningsgrad, god ressursutnyttelse og verdiskapning på norsk sokkel, og gjennom dette øke eksport av teknologi og kompetanse. Økt utvinning: Defineres her som prosesser i reservoaret som vil føre til økt oljeproduksjon utover det som ellers ville være mulig ved hjelp av konvensjonelle metoder som naturlig trykkavlastning, eller trykkstøtte igjennom injeksjon av vann og naturgass. Siden de fleste oljefelt på norsk sokkel blir produsert ved hjelp av vanninjeksjon for trykkstøtte, vil metoder som kan øke utvinningen ved tilsetninger til injeksjonsvannet som for eksempel kjemikalier være av spesiell interesse da disse sannsynligvis kan implementeres med nåværende utstyr og i løpet av relativt kort tid. Fremtidige utfordringer og teknologiske gap: Potensialet ved å øke utvinningen fra felt på norsk sokkel er stort. Oljedirektoratet har som målsetning en reservetilvekst på 800 millioner Sm 3 olje (5 milliarder fat) innen år 2015 hvorav økt utvinning vil måtte utgjøre en betydelig andel. For å nå dette målet er det nødvendig å utvikle alternative og kosteffektive metoder som kan øke dreneringseffektiviteten betydelig fra feltene utover dagens planer. Utfordringene for alle reservoartekniske tiltak for økt utvinning kan deles i tre hovedgrupper: Forståelse av utvinningsprosessene o Kunne konvertere laboratoriedata og observasjoner til troverdige feltdata Prediksjon av potensialet for økt utvinning o Kunne forsvare investeringer Pilotering og feltforsøk o Kunne sannsynliggjøre og realisere nye metoder Prioriteringer: For å kunne lukke de identifiserte tekniske gap, anbefales det innenfor TTA3, Økt Utvinning, å fokusere på følgende emner: Metoder basert på vanninjeksjon som inkluderer: o Kjemikalietilsetninger til injeksjonsvannet for å forbedre effekten av vanninjeksjon (polymerer, surfaktanter, alkalier/salter) o MEOR stimulere til bakterievekst i reservoaret for derigjennom å øke utvinningen Metoder basert på gassinjeksjon som inkluderer: o Injeksjon av ikke-hydrokarbon gass (CO 2, nitrogen, luft) o Vann- alternerende gass injeksjon o Bruk av skum (FAWAG - Foam Assisted AWAG) 21

22 TTA4 Kostnadseffektiv boring og intervensjon Visjon: Utvikle en innovativ og kostnadseffektiv bore- og brønnintervensjonsteknologi som etablerer Norge som den fremtredende leverandør i verden. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Hovedutfordringen fremover er å erstatte de volumer som blir produsert. De siste årene har imidlertid tilveksten av nye reserver vært lavere. En av årsakene har vært tilgang på borerigger som de senere årene har vært en begrensende faktor, i tillegg har kostnadene relatert til disse skutt i været. Således er kosteffektiv boreteknologi i fokus. I tillegg beveger industrien seg mer og mer inn i mer utsatte områder, slik som dypt vann og arktiske forhold. Prioriteringer: For å møte disse utfordringene til TTA4 er følgende Forsknings og utviklings prioriteringer gjort: Teknologi for lavkost utforsknings boring Miljøvennlig boreteknologi Lavkost metode for brønnintervensjon og sidestegsboring Dypvanns boreteknologi Teknologi for langtrekkende brønner Teknologi for boring i Arktis Teknologi for dype HPHT brønner Metode til å øke riggtilgjengelighet Redusere borekostnader Metode til å redusere fare for uforutsette hendelser Metode for å åpnå høyproduktive brønner Økt kompetanse relatert til boring og intervensjon Det bør være spesiell fokus på utvikling av teknologi for reduserte borekostnader for å kunne snu trenden av avtagende boreaktivitet og redusert petroleumserstatning. 22

23 TTA5 Integrerte operasjoner og sanntids reservoar styring Visjon: Norsk sokkel skal være en global leder innenfor området Integrerte Operasjonen og Samtids reservoarstyring som vil kunne generere store eksport inntekter. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Introduksjon av integrerte operasjoner og sanntids reservoar styring vil være fremtidens måte å drive utforskning og drift på ikke bare på kommende feltutbygginger, men også på eksisterende felt. En analyse av dagens situasjon avdekker til dels store gap som må lukkes før potensialet fullt ut kan bli utnyttet. Gapene faller innenfor både boring og komplettering, produksjonsoptimalisering og reservoarstyring, drift og vedlikehold samt HMS og finnes innenfor områdene hardware, software, kommunikasjon, arbeidsprosesser og kompetanse. Noen av gapene faller innenfor spesifikke arbeidsprosesser, men mange av de øvrige er felles for flere områder. Øke overføringshastigheten Introdusere Nano teknologi Bedre sensor teknologien og trådløs signaloverføring Øke utviklingen på fjernstyrt utstyr Bedre simulerings- og virtuelle teknikker Prioriteringer: For å nå mål er hovedteknologiene og prosessene det må fokuseres på fremover følgende: Utvikling av nye typer målesensorer inklusive nye typer sensorer basert på Nanoteknologi Nye datatransmisjonsløsninger inklusive økt båndbredde under boring og trådløse transmisjonsløsninger på plattformene Utvikling av nye datastandarder softwareløsninger som kan utnytte ulike typer sanntidsdata innenfor korte tidsvindu Utvikling av brukervennlige visualiseringsløsninger og raske simuleringsmodelloppdateringsverktøy for interaktiv bruk under boring og oppdatering av reservoarmodeller Utvikle robuste kommunikasjonsløsninger for lange avstander, dype havområder og Arktis Utvikle nye samarbeid- og insentivmodeller for å understøtte tettere integrasjon og samhandling mellom de ulike aktørene (operatører, kontraktører, serviceselskaper og underleverandører) Videreutvikle forståelsen og betydningen av de menneskelige faktorer (MTO) som må hensyntas i forbindelse med samtidig bruk mange informasjons- og kommunikasjonskilder i virtuelle team Videreutvikle forståelsen av mulige konsekvenser ved innføring av Integrerte Operasjoner i forhold til HMS inklusive IT security og sårbarhet Utvikling av nye X-disiplinære og IT relaterte kompetanser som vil bli sentrale i videreutviklingen av Integrerte Operasjoner og Real Time Resrevoir Management 23

24 TTA6 Undervannsprosessering og transport Visjon: Norge skal bli det internasjonalt ledende kunnskaps og teknologimiljø innenfor undervannsprosessering og transport. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Hovedutfordringene på norsk sokkel og internasjonalt fremover vil være: 1. Økt vann, sand og gassproduksjon fra modne felt 2. Små funn, både fjerntliggende, og innenfor rekkevidde av eksisterende infrastruktur 3. Komplekse fluider som er vanskelig å transportere 4. Dypvanns-utbygginger fjernt fra eksisterende infrastruktur 5. Arktiske omgivelser. Selv om det på norsk sokkel er under utbygging felt med tildels lange transportavstander slik som Snøhvit og Ormen Lange er det et mål å kunne øke denne avstanden ytterligere. Dette gjennom teknologiske løsninger som eksempelvis undervanns-separasjon og kompresjon, kraft- og signaloverføring. For oljebasert flerfase transport er gapene spesielt relatert til komplekse fluider, og utvidelse av transportavstanden ut over hva som er mulig med rørisolasjon og oppvarming. For lettere gass-kondensat systemer er gapene hovedsakelig knyttet til redusert usikkerhet for trykkfall og væskeakkumulering, spesielt i overgangen gravitets- og friksjons-dominert strømning. Undervanns prosessering og transport vil være en nøkkel til å utvikle ressursene i Arktis. Ett overordnet miljømål er å redusere bruken av kjemikalier og utvikle mer miljømessige aksepterte alternativer. Prioriteringer: For å møte de beskrevne hovedutfordringene anbefales det satse på: Monitorering og kontroll-systemer for subsea prosessering Fundamental forståelse og modeller for olje/gass/vann separasjon, inkludert fluid karakterisering og fluid mekanikk. Kompakt separasjonsutstyr for dypvannsanvendelser Subsea kompresjon med høy kapasitet og høy energieffektivitet Fundamental forståelse av flerfase termodynamikk og strømning i utstyr Økt differansetrykk for flerfasepumer Distribusjons komponenter for AC and DC kraft forsyning (Isolasjons materialer og design for høyere spenning) Undervanns AC/DC omformere Utvikling av undervanns kompresjons-systemer for gass injeksjon Pålitelig utstyr med stor kapasitet for nedihulls separasjons systemer Fundamental kunnskap om flerfase strømning i rør og flow assurance Flow assurance med fokus på komplekse fluider, inkludert tung og sterkt viskøs olje Fluid kondisjonering for transport over lange avtander, Cold flow Deteksjons og remedierings teknologi for plugger og avleiringer i flerfase transport systemer. 24

25 TTA7 Dypvanns- og undervanns produksjonsteknologi Visjon: Styrke Norges posisjon som ledende teknologisk innen utbygging av dypvanns-, undervannsfelt og i arktiske strøk. Styrke Norges posisjon som ledende teknologisk innen utbygging av dypvannsfelt og i arktiske strøk. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Å bevege seg inn i nye områder som dypt vann og Arktiske strøk, så setter dette nye krav til de tekniske løsningene. Kostnadene for arktiske operasjoner onshore er vesentlig høyere enn kostnadene for tilsvarende operasjoner i sørlige områder Utfordringen vil være å utvikle teknologi som reduserer kostnadsmultiplikatoren for arktiske operasjoner for utbygginger offshore. Målene som er etablert er: Utvikle dypvannsfelt i værutsatte områder med vanndyp mellom m Utvikle teknologi for feltutbygging i Arktis med vanndyp mellom m Utvikle teknologi for feltutbygging på ultradypt vann mellom m Prioriteringer: Som en følge av beskrevne utfordringer og den teknologiske status innen TTA området er hovedsatsningene som følger: Utviklingssystemer for Arktis som inkluderer is og isfjell data, nedising av installasjoner og utstyr, vinterisering, utvikling av flytere fog undervannsutstyr or Arktiske områder. Nye flytere for dypvannsforhold som muliggjør utbygging i værutsatte områder, stigerørssystemer tilpassede disse miljøforhold, utvikle nye installasjons metoder for ultradypt vann for å unngå kostnadsdrivende tungløftefartøy, nye fleksible tilpassede utbyggingsløsninger som handterer usikkerheter i undergrunnen slik som usikkerheter i reserveanslaget. Utvikling av lettere undervannssystemer for enklere og sikrere installasjon, økt diameter i produksjonsbrønner for gass produksjon, intervensjon på ultradypt vann, hurtig dataoverføring og installasjon av umbilicals på dypt vann. Bruk av nye lette materialer for å redusere vektene. Utvikle og kvalifisere nye regnemodeller hvor effekter fra strøm er inkludert. Nye installasjonsmetoder som tar hensyn til økte installasjons dyp og økte vekter Forbedrete værvarsler og sikrere prediktering av økte værvinduer Innhente og systematisere miljødata knyttet til arktiske strøk, is, isfjell, temp, lys, etc. Metodikk og teknologi knyttet til nye miljølaster Støtte og forsyningskjede i arktisk Sikrer løsninger for å unngå utslipp i sjø 25

26 TTA8 Gass teknologi Visjon: Norge som en ledende gassteknologinasjon i det 21. århundre med gassindustri som en ledende industriell sektor Norge som en ledende internasjonal gassteknologiaktør, som markedsfører norske selskaper internasjonalt gjennom eksport av teknologi, produkter og tjenester. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Basert på visjonen og mandatet fra OG21-styret, er tre gasstekniske hovedområder definert: Gasstransport og prosessering (rørtransport, LNG, andre) Gasskonvertering til drivstoffer, kjemikalier og materialer CO 2 håndtering For at den norske gassklyngen skal bli en sterk nasjonal og internasjonal aktør, er det viktig å bygge en sterk posisjon fundert på kompetanse og teknologi innenfor utvalgte områder. Innenfor de tre hovedområdene er blant annet følgende teknologiske gap identifisert: Økt effektivitet og kapasitet for rørledninger og prosesseringsanlegg Alternative transportteknologier for gass Teknologiske løsninger som kan gi økt energieffektivitet og reduserte kostnader i videreforedling av gass til drivstoffer, kjemikalier og materialer Verdiskapning fra nye geografiske områder Prioriteringer: For å kunne lukke de identifiserte gapene, anbefales å fokusere på: Optimalisering av drift, kapasitetsutnyttelse og energieffektivitet for rørledninger og prosessanlegg Håndtering av sporkomponenter i naturgass, inkl CO 2 Forbedrede og nye konsepter for ikke-rørledningsbasert gasstransport (LNG, CNG, HLG, NGH, andre) Nye energi- og kostnadseffektive teknologier for videreforedling av naturgass Gassløsninger for arktiske strøk 26

27 Vedlegg 4 Oljedirektoratets scenarier for utvikling av norsk sokkel. Olje- og gassproduksjon de neste 40 årene alternative scenarioer Vil Norge fortsatt være en betydelig eksportør av olje og gass også i 2046? For å belyse dette spørsmålet beskriver denne rapporten fire mulige bilder av framtiden. Her brukes hovedsakelig de to sentrale forutsetningene som er beskrevet tidligere det vil si prisutvikling på olje og gass (figur 1) og hvor stor del av de uoppdagede ressursene som blir gjort tilgjengelige for utforsking og produksjon (figur 2). Figur 1. Referansescenario for oljeprisutvikling (kilde: IEA World Energy Outlook 2006) Figur 2. De fire scenarioene i forhold til variasjoner i olje- og gasspriser og forventninger til uoppdagede ressurser 27

28 Scenario A: full gass I det første scenarioet er det høy aktivitet på norsk kontinentalsokkel fordi det er stor tilgang på areal (figur 3), høy funnrate og fordi hensynet til miljøet setter små begrensninger på aktiviteten. Olje- og gassprisene er lavere enn IEA's referansescenario (figur 1). De lave prisene demper leteaktiviteten. Ettersom det blir gjort flere store funn både i Norskehavet og i Barentshavet, tar aktivitetsnivået seg opp. Produksjonen blir høy. På grunn av en stor gassutbygging i Norskehavet, bygges det nye rør til Nordsjøen. Norge og Russland blir enige om utforsking av omstridt område i Barentshavet, og det gjøres flere store gassfunn. Dette gir grunnlag for en ny LNG-terminal på kysten av Finnmark. Det nordlige Barentshavet og området rundt Jan Mayen åpnes for letevirksomhet. Det gjøres et funn utenfor Jan Mayen. Utover i perioden gjøres det flere store olje- og gassfunn nord i Barentshavet. Figur 3. Områder (i grønt) åpnet for petroleumsaktivitet i scenario A, B og D Nordområdene blir etter hvert tyngdepunktet for olje- og gassvirksomheten, og norsk kontinentalsokkel er attraktiv for de store aktørene fordi de får adgang til nordområdene. Det etableres et betydelig samarbeid mellom Norge og Russland. 28

29 På grunn av relativt lav oljepris er det vanskelig å få CO 2 -verdikjeder lønnsomme. De lave prisene gjør at injeksjon for økt oljeutvinning heller ikke blir lønnsomt. Flere og større funn enn forventet gjør at produksjonen blir høyere enn framskrivning av Oljedirektoratets langtidsprognose. Hoveddelen av funnene er gass, og gassproduksjonen fra norsk kontinentalsokkel øker. Scenario B: teknolab Dette er et scenario med stor tilgang på areal (figur 3) og med vedvarende høyere priser på olje og gass enn IEA's referansescenario (figur 1). De høye prisene gir høy leteaktivitet og produksjon. Sammen med stabile rammevilkår for å redusere CO 2 -utslippene medfører dette forutsigbarhet for investeringer og en akselerert teknologiutvikling. Norsk kontinentalsokkel blir et teknologilaboratorium både innenfor leting, økt utvinning og CO 2 -håndtering. Dette scenarioet har den høyeste olje- og gassproduksjonen. Olje- og gassprisene er vedvarende høye. Det fører til økt aktivitet og stimulerer til teknologiutvikling. Det blir gjort flere store funn både i Norskehavet og i Barentshavet. På grunn av en stor gassutbygging i Norskehavet, bygges det nye rør til Nordsjøen. Det blir oljeutbygging i Barentshavet. Norge og Russland blir enige om utforskning av omstridt område i Barentshavet, og det gjøres flere store gassfunn. Dette gir grunnlag for en ny LNG-terminal på kysten av Finnmark. Det nordlige Barentshavet og området rundt Jan Mayen åpnes for letevirksomhet. Det gjøres funn utenfor Jan Mayen. Utover i perioden gjøres det flere store olje- og gassfunn nord i Barentshavet. Norsk kontinentalsokkel er svært attraktiv for de store aktørene fordi de får adgang til nordområdene. Nordområdene blir etter hvert tyngdepunktet for olje- og gassvirksomheten i Norge. Norges hovedbidrag i kampen mot klimaendringene er å tilby gass i erstatning for kull, tilby energi som er produsert på en miljøvennlig måte og utvikle og ta i bruk teknologi til CO 2 -håndtering. Dette gjør det mulig å fortsatt satse og bruke fossilt brensel som kull, olje og gass. Høye priser på olje og gass medfører i tillegg at CO 2 -fangst til injeksjon for økt oljeutvinning lønner seg. Norsk kontinentalsokkel blir et teknologilaboratorium for fangst, lagring og injeksjon av CO 2. Private fond med fokus på ren teknologi investerer betydelige midler til teknologiutvikling på norsk kontinentalsokkel. Høye priser og betydelig teknologiutvikling gjør at det etter hvert også blir lønnsomt å injisere CO 2 i kull og gasshydrater for å lagre CO 2 og samtidig utvinne gass. I 2025 startes det opp et pilotprosjekt for produksjon av gass fra kull, mens det i 2035 startes opp et pilotprosjekt for gassproduksjon fra gasshydrater fra norsk kontinentalsokkel. Gasshydrater er attraktive for langtidslagring av CO, 2 både fordi det gjør hydratet mer stabilt og fordi det medfører at det produseres naturgass. Dette åpner for enorme muligheter. På verdensbasis er det store mengder energi lagret i gasshydrater, sannsynligvis mer enn verdens samlede ressurser av olje og gass. Det viser seg at det er betydelig mengder gasshydrater på norsk kontinentalsokkel. Oljeindustrien blir attraktiv for samfunnsbevisst ungdom som ser at oljeindustrien er en del av løsningen på klimautfordringen og ikke bare en del av årsaken. Flere og større funn enn forventet gjør at produksjonen vil være høyere enn framskriving av Oljedirektoratets langtidsprognose. Bruk av CO 2 til injeksjon for økt oljeutvinning fører til høyere oljeproduksjon på feltene enn forventet. Injeksjon av CO 2 i kull og gasshydrater mot slutten av perioden fører dessuten til økt gassproduksjon. Scenario C: stengetid I dette scenarioet er det lav aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Norge innfører egne strenge miljøtiltak fordi det ikke er oppnådd internasjonal enighet. Dette omfatter redusert tilgang til leteareal (figur 4) og strenge utslippskrav. Dette gir den laveste produksjonen av de fire scenarioene. 29

30 Figur 4 Områder (i grønt) åpnet for petroleumsaktivitet i scenario C Olje- og gassprisene er relativt lave. Det gjøres få funn og leteaktiviteten avtar. Strenge miljøtiltak gjør at det ikke blir nye konsesjonsrunder i nord. Barentshavet lukkes for ny aktivitet. Norge vedtar også klimamål som er betydelig strengere enn hva som vedtas i andre land. Norge vedtar å redusere klimagassutslippene med 10 prosent fra 1990-nivået innen 2012 og med 30 prosent reduksjon fra 1990-nivå til Den største delen av utslippsreduksjonen skal gjennomføres i Norge. Deler av produksjonen må stenges for å møte Kyoto-kravene i årene Selskapene får heller ikke lov å øke eksporten av gass. Nye salgskontrakter for gass blir ikke inngått. Det stilles strenge krav til CO 2 -fangst og -lagring. Det stilles også krav om at norsk kontinentalsokkel får strøm fra vindkraft eller fra land. På grunn av begrensinger i tilgjengelig areal blir store deler av de uoppdagede ressursene utilgjengelig for industrien. Det blir derfor gjort betydelig mindre og færre funn enn forventet. Det oppnås heller ikke noe særlig innen økt utvinning. Aktørene forlater etter hvert norsk kontinentalsokkel. Produksjonen blir betydelig lavere enn framskriving av Oljedirektoratets langtidsprognoser. Scenario D: blod, svette og tårer I dette scenarioet er det vedvarende høye olje- og gasspriser. Dette skaper høy aktivitet og tilgangen på areal er god (figur 3), men leteresultatene er skuffende. Høye priser gir imidlertid betydelig teknologiutvikling og satsing på økt utvinning. I Norskehavet og i Nordsjøen finner selskapene betydelig mindre enn forventet. 30