Torsken kommer nå. «Se torsken, se torsken, En feit og fin og norsk en» Et temahefte om torskeoppdrett

Transkript

1 Torsken kommer nå Foto: Bengt Wilson Norwegian Seafood Export Council «Se torsken, se torsken, En feit og fin og norsk en» Et temahefte om torskeoppdrett

2 Oppdrett av torsk ny satsing I knapt 20 år har det vært arbeidet med å få til oppdrett av torsk. I 1983 gjorde Havforskningsinstituttet de første vellykkede forsøkene på å produsere torskeyngel i stor skala. Det skjedde i en stor poll, og det ble produsert yngel. I årene etterpå prøvde flere private selskaper seg på å få til oppdrett av torsk, men suksessen uteble. Det ble gitt 300 tillatelser til å drive matfiskoppdrett av torsk, mens det ble drevet oppdrett bare på et titalls av dem. De siste 10 årene har produksjonen variert fra 1000 tonn oppdrettstorsk årlig og ned til et par hundre tonn. Årsakene har vært ustabil og dårlig tilgang på yngel, og vanskelig økonomi. I den senere tid har interessen for torskeoppdrett økt igjen, både på grunn av høye torskepriser og fordi det nå finnes bedre kunnskap om produksjon og om biologi. Optimismen rår i torskenæringen, om det er med rette vil tiden vise! Hvorfor temahefte om torsk Mange ønsker å sette seg inn i hva dette dreier seg om, enten for å satse selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltningen, politikere og beslutningstakere på ulike nivå bør lære seg litt om oppdrett av torsk. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk. Heftet er ment å dekke noe av dette behovet, uten å gå for dypt inn i de forskjellige faglige elementene. Hvem står bak Heftet er utarbeidet og finansiert av Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF), den nasjonale bransjeforeningen for havbruksnæringen, i samarbeid med Fiskerinæringens Kompetansesenter og Aquaflow, et europeisk nettverk for spredning av FoUinformasjon om akvakultur. Teksten om torsk og oppdrett av torsk er i hovedsak skrevet av forskere ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim 1. Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter 4 1 Elin Kjørsvik, Katja Hoehne-Reitan, Kjell Inge Reitan og Trine Galloway

3 Torskens biologi Skuld Torsken os feyle, hvad havde vi da Petter Dass, Nordlands Trompet Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug Torsken (Gadus morhua) er vår best kjente og økonomisk viktigste saltvannsfisk. Den kjennes lett på skjeggtråden under haka og den langstrakte og ofte tykkmagete kroppen. Fargene varierer mye etter hvor torsken oppholder seg. Taretorsken er gjerne rødaktig, brun eller olivengrønn, mens den vandrende torsken er lysere gråaktig og med mer utydelige flekker enn taretorsk. Skreien (Lofottorsken) kan bli over 40 år, opptil 1,8 meter og mer enn 50 kg. Kysttorsk blir sjelden over 80 cm. Alder ved kjønnsmodning varierer, fra 3 år for kyst torsk til 8-9 år for torsk fra Grønland. Torsken er et rovdyr, og spiser helst fisk (sild, lodde, sil, kutlinger) og krepsdyr. Den eter også børstemakk, slangestjerner og muslinger om sjansen byr seg. Som Fiskerne kalde monn Skreien paa Norsk Torsk er vanlig i mesteparten av nord- Atlanteren, og den forekommer fra fjæra og ned til over 600 meters dyp. I øst finner vi torsk fra Biscayabukta til Østersjøen, Grønland, Svalbard og Novaya Zemlya. I vest sør til North Carolina i USA. Det er mange stammer av torsk, og den største og viktigste er den norsk-arktiske torsken skreien. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet og rundt Svalbard, og har lange vandringer til Lofoten og Mørekysten for å gyte hver vår. Andre viktige torskestammer finnes rundt Island, Grønland, Newfoundland og i Nordsjøen. Det er også mange lokale stammer av kysttorsk. De er stasjonære og vandrer lite. Kysttorsken er på grunnere vann og finnes mer på bunnen enn den vandrende torsken. Og miste vi hannem, da lide vi Nød... Det har vært fisket torsk i Lofoten i over 1000 år, og store torskefangster ble registrert allerede på og 1500-tallet. I løpet av det siste århundret er imidlertid de fleste store torskebestander kraftig overfisket. Det har vært stopp i torskefisket i over 10 år på Newfoundlandbankene, og det er innført kvantumsreduksjoner, kvotereguleringer og delvis fiskestopp i de øvrige fiskeområdene. Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter norske fiskeoppdretteres forening 5

4 Gytepose brukt på 80-tallet. Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter Stamfisk og gyting Stamfisk er gjerne vill lokal torsk som er fisket med ruse eller not, og de oppbevares i vanlige merder utenom gytesesongen. Etterhvert begynner også oppdrettstorsk å bli brukt som stamfisk. Dette gir mulighet for å kontrollere kvaliteten på stamfisken, og øker sjansen for vellykket klekking. Førstegangsgytere bør ikke brukes, de har dårligere eggkvalitet enn eldre fisk. Hvis gytefisken får fôr med dårlig kvalitet, om den vantrives eller er stresset, vil eggkvaliteten også bli dårlig. Dette kan igjen føre til dårlig larvekvalitet og lavere overlevelse i yngelproduksjonen. Torsken har mange barn En hunntorsk kan gyte flere millioner egg i løpet av en gytesesong. Alle eggene gytes ikke på en gang, en torsk kan gyte eggporsjoner over en periode på dager. Torskeeggene er små, mm i diameter, og flyter fritt i vannmassene. Eggstørrelsen er avhengig av gytefiskens størrelse og hvor langt i gytingen fisken er kommet. Det går ca egg per liter, og en gjennomsnitts stamfisk kan gyte 1 1,5 liter egg/kg kroppsvekt. Torsken gyter på seinvinteren og tidlig på våren (februar april), når sjøtemperaturen er 4-6 C. Stamfisken blir overført til et gytebasseng eller en gytemerd (tett presenningspose i sjøen) noen uker før gytingen tar til. Torsk har en egen parringsdans, og de gyter naturlig i fangenskap. Sjøvannet må ha en saltholdighet på promille for at eggene skal flyte opp til overflaten. Med forsiktig strømsetting kan de befruktede eggene samles opp med håv hver dag, eller de kan samles inn fra et utløp i bassenget. Eggene må desinfiseres før de legges inn i klekkeriet. Hygiene og vannkvalitet er viktig Et klekkeri for torsk er forskjellig fra et lakseklekkeri. Lakseeggene utvikles på bunnen, mens torskeeggene må holdes flytende. De legges gjerne inn i vertikale, sylindriske rør med tappekran for uttapping av døde egg og annet rusk i bunnen. Vannet må være rent og filtrert, noen desinfiserer det også. Vannvolumet skiftes gjerne ut ganger i døgnet, og utløpet må forsynes med silduk for å hindre eggene fra å bli med ut. Med god hygiene i klekkeriet kan en få omlag plommesekklarver fra en liter rogn. Foto: Trine Galloway, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter 6 Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter

5 Nesten usynlige små Torskeegget klekker etter dager ved 5-7 C. Nyklekkede larver er 3,5-4,5 mm lange, og de har en plommesekk som de lever av de første fire-fem dagene. De er gjennomsiktige, har ikke pigment i øynene, og munnen er ikke dannet enda. I løpet av plommesekkperioden utvikles øyne, munn og fordøyelsesapparat, slik at larven blir istand til å fange og fordøye byttedyr. Det arbeides med å få stamfisk til å gyte utenom vanlig gytesesong, slik at det kan produseres yngel hele året. Dette blir viktig for å utnytte anleggskapasiteten best mulig, og dermed få bedre økonomi og kontinuitet i driften. Det er også svært viktig å komme igang med et skikkelig avlsprogram for torsk, for å forbedre produksjonsegenskapene til torsk i oppdrett. Oppdrettsteknologi Torskelarvene må ha levende fôr! Torskelarvene må begynne å spise fire fem dager etter klekking, ellers sulter de raskt ihjel. De er mye mindre enn laks når de begynner å spise, tarmen er mindre utviklet enn hos lakseyngel og de mangler en riktig mage i starten. Larvene har problemer med å fordøye tørrfôr i de første 3-4 uker etter klekking, og de får derfor levende fôrorganismer, som er lett fordøyelig. Fôret består av ulike typer dyreplankton som dyrkes i ønskede tettheter. Det er veldig viktig å gi torskelarvene fôr med god næringsverdi de første ukene etter klekking. Intensiv og ekstensiv produksjon av torskelarver Ekstensiv og semi-ekstensiv produksjon av torskelarver baseres på våroppblomstringen av dyreplankton som finnes naturlig i sjøen. Det er spesielt ulike typer copepoder (hoppekreps, for eksempel rauåte) som her blir brukt som fôr. Slikt ekstensivt yngeloppdrett krever forholdsvis store sjøarealer og man trenger spesielle lokaliteter som for eksempel en poll. Produksjonen er følsom for naturens svingninger i vær og årstider. Den kan ikke oppskaleres til en helårlig produksjon, men kan gi gode resultater der forholdene ligger til rette for det. Intensivt oppdrett av torskelarver foregår under mer kontrollerte betingelser og med høyere larvetettheter. Produksjonen foregår i kar på land og ofte i temperaturkontrollerte rom. Slike anlegg krever også tilgang på god vannkvalitet. Produksjonen er uavhengig av vær og årstid, noe som gjør det mulig å ha en helårsproduksjon. Metoden baseres på å dyrke bestemte plante- og dyreplanktonarter i høye tettheter og å bruke disse som fôr til torskelarvene. Intensiv yngelproduksjon er den eneste mulige produksjonsmetode for helårlig yngelproduksjon i stor skala, og metoden er mer forutsigbar og pålitelig i forhold til ekstensiv produksjon. Solid kunnskap og forståelse av de ulike steg i produksjonen er svært viktig. Oppdretteren må beherske produksjon av dyreplankton, hold av larver og kontrollert utfôring. Foto: Trine Galloway, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter Et temahefte om torskeoppdrett 7

6 Hvorfor er det viktig å anrike fôret med spesielle næringsstoffer? Både hjuldyr og Artemia har fra naturens side dårlig næringsverdi for torskelarvene. De har for lite av enkelte fettsyrer som er helt nødvendige for torskelarvene. Byttedyrene må derfor dyrkes slik at de får det næringsinnholdet som torskelarvene trenger. Hjuldyr. Foto: Tora Bardal, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter Hvilket levende fôr egner seg best? Torskelarvene vokser og utvikler seg raskt fra de begynner å spise, slik at de trenger større fôrorganismer etter hvert. I starten, når munnåpningen er liten, får Hvordan dyrkes hjuldyr og Artemia? Hjuldyr dyrkes i høye tettheter og fôres med forskjellige typer dyrkingsfôr. Det er vanlig å bruke alger, forskjellige typer mel eller gjær som tilsettes olje med høyt innhold av essensielle fettsyrer. Dyrkingskulturen med hjuldyr må holdes i gang gjennom hele yngelproduksjonen, slik at den kan høstes daglig for utfôring til fiskelarvene. Vanlig fôrregime for torskelarver Alger Rotatorier Artemia Tørrfôr Dager etter klekking ~4 ~4,5 ~6 ~7,5 Larvens lengde (mm) Artemia. Foto: Tora Bardal, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter larvene hjuldyr. Hjuldyr, som også kalles rotatorier eller Brachionus, har en størrelse på ca 0,25 mm. Etter ca 2 ukers fôring med hjuldyr kan man gå over til å bruke et større dyreplankton, larver av saltkrepsen Artemia. Artemia er ca 0.8 mm lang og brukes til torskelarvene kan tilvennes tørrfôr. Artemia kan kjøpes som tørkede cyster. Cystene klekkes og fôres en kort tid med spesielle oljeemulsjoner før de brukes som fôr til torskelarvene. Det finnes mange kvaliteter av Artemia. På grunn av forskjeller i årsproduksjonen, er det store forskjeller i tilbud og pris. Det er derfor ønskelig å utvikle et godt tørrfôr til fiskelarvene. 8

7 lig fôr, begynner de å spise hverandre. Kannibalisme er et av de største problemene en torskeoppdretter må være oppmerksom på. Riktig fôr, god fordeling av fôret og riktig vannstrøm i karet er noen tiltak som kan redusere problemet. Det er også et problem at torskelarvene er lite utviklet når man prøver å gå over til tørrfôr. Fôrkvaliteten er derfor uhyre viktig i denne fasen. I tillegg brukes det relativt lite vannutskifting, og vannkvaliteten kan lett bli dårlig hvis det fôres for mye. I år 2000 ble det produsert omtrent stk torskeyngel i Norge, mens tallet i år 2001 ser ut til å bli omtrent det dobbelte. Algedyrking. Foto: Elin Kjørsvik, NTNU Zoologisk institutt, Brattøra forskningssenter Hvorfor bruker man alger i fiskekarene? Mikroalger tilsettes fiskekarene sammen med hjuldyr og Artemia. Denne metoden blir ofte kalt grøntvannsteknikk. Algene dyrkes i egne tanker ved hjelp av lys, næringssalter og karbondioksid. Algene gir bedre overlevelse og vekst hos torskelarvene. Ved siden av at algene blir spist av torskelarvene, vil de stabilisere næringsverdien til hjuldyrene og bedre bakteriesamfunnet i fiskekarene. Overgang til tørrfôr Larvene vokser og utvikler seg raskt, og etter omtrent en måned kan de vennes til tørrfôr. Dersom de ikke får tilstrekke- Foto: Per Eide Norwegian Seafood Export Council Settefisk- og matfiskproduksjon Settefisk Når yngelen har vent seg til å spise tørrfôr må den vokse seg stor nok til å tåle utsett i merd i sjøen den blir en settefisk. Veksten i denne fasen er meget rask torsken kan vokse fra 1-5 gram i juni til gram i september/oktober. Imidlertid kan veksten variere veldig innen enkelte grupper, så regelmessig sortering er viktig for å unngå kannibalisme. Hva som er optimal størrelse ved utsett i sjø er fortsatt norske fiskeoppdretteres forening 9

8 uvisst. Uansett anbefales det at fisken er stikkvaksinert mot vibriose før utsett i sjø, slik at den bedre kan motstå det stresset en transport vil kunne medføre. Det er foreløpig vanlig å overføre torsken til matfiskanlegget ved gram (november-januar), men forsøk med tidligere utsett bør utføres. Hvor lang tid det tar før torsken når riktig størrelse for utsett, avhenger av temperatur, landsdel, årstid mm. Settefiskanlegg for torsk kan bygges og drives på land, tilsvarende som settefiskanlegg for laks og ørret, eller torsken kan holdes i små, finmaskete nøter i sjø. Torskeyngel vokser best ved o C. Ved å utnytte oppvarmet vann er det mulig å produsere grams settefisk på måneder etter klekking. Matfisk Mye av merdteknologien som er utviklet for matfiskproduksjon av laks kan også brukes for torsk. Et systematisk avlsarbeid er ennå ikke startet for torsk. Vi vet fra laks og andre fiskearter at for eksempel vekst, sykdomsresistens og alder ved kjønnsmodning kan forbedres kraftig gjennom avl. Produksjonstid som for laksen Torsken er en mager fisk, som inneholder 15-20% protein og mindre enn 1% fett i kjøttet. Det meste av fettet lagres i leveren. Oppdrettstorsk er generelt lite kresen i matveien den spiser akkar, fiskeavskjær, våtfôr og tørrfôr. Imidlertid er det meget viktig i en oppdrettssituasjon at fôret har den riktige sammensetningen av fett, protein, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Dette for at torsken skal opprettholde alle de fysiologiske prosessene som må til for at den skal trives og vokse bra. Fôr til torsk bør ha et lavere energiinnhold og mer protein enn til laks, for å fremme muskelvekst og hindre fettlever. Foto: Per Eide Norwegian Seafood Export Council Slaktevekt avhenger av hvilket sluttprodukt en vil ha (filet, saltet, klippfisk mm), men generelt ønsker man at torsken skal være 4-4.5kg ved slakting. Hvor fort torsken vokser, avhenger av arv og miljøforhold, spesielt temperatur, fôr og fôringsrutiner, lokalitet og tetthet i merden. Foto: Gaia Studio 10

9 Tidlig kjønnsmodning en utfordring Ved matfiskproduksjon i Sør-Norge er det et stort problem at torsken blir kjønnsmoden måneder etter klekking, når den er kg. I løpet av kjønnsmodningen går mesteparten av energien fra fôret med til å produsere egg og melke istedenfor muskel. Vi får redusert tilvekst og en midlertidig forringelse av kjøttkvaliteten. Ved bruk av sterkt tilleggslys kan man utsette kjønnsmodningen til torsken er 3 år og 3-4kg, men foreløpig klarer vi dette kun i kar på land. Det gjenstår derfor å utvikle tilsvarende metoder for torsk i merd, hvor det foreløpig trengs altfor store lysmengder til at det lønner seg. Problemene med kjønnsmodning er større i Sør-Norge enn i Lofoten og nordover, der oppdrettstorsken kan bli ca 4kg i løpet av 32 måneder. En interessant mulighet ved torskeoppdrett er at prisen på biprodukter som rogn, melke og annet også er så høy at det kan forsvare å fôre frem en fisk som blir kjønnsmoden. Kvalitetsreduksjonen ved kjønnsmodning er også mindre hos torsk enn hos for eksempel laks. Tenk på at Lofotfisket skjer midt i gyteperioden for torsken, og kvaliteten på kjøttet er god. Oppfôring av vill torsk Oppfôring av villtorsk kan være en alternativ metode for matfiskproduksjon, spesielt nå i startfasen av oppbyggingen av en torskeoppdrettsnæring. Torsken fanges med snurrevad eller i ruser om våren når den er avmagret etter gyting, fôres gjennom sommeren og høsten, og slaktes i løpet av vinteren. Slik øker fiskens vekt og kvalitet. Teknologien som kreves for skånsom fangst, transport og mottak av villfanget torsk er godt utviklet. Slik oppfôring krever at man har spesiell tillatelse, og kan også medføre sykdomsmessige (svartprikksyke) og kvalitetsmessige utfordringer man ikke vil ha ved oppdrett helt fra klekking. Kvalitet Kvalitet er et sammensatt begrep som bl.a. omfatter fiskens utseende og kjøttets smaksmessige, hygieniske og ernæringsmessige egenskaper. Kvaliteten på fisken bestemmes av det genetiske utgangspunktet i samspill med ytre miljøforhold som fôr og fôringsrutiner, lokalitet, tetthet i merden, hygiene og behandling under slakteprosessen. I oppdrett er det viktig å kunne tilby en jevn og forutsigbar kvalitet på fisken i forhold til hva markedet ønsker seg. Sammenlignet med villtorsk blir oppdrettstorsken mørkere i skinnet. Torsken lagrer fettet vesentlig i leveren. Siden oppdrettstorsken ofte får et fetere fôr enn villtorskens diett, får torsk i oppdrett også gjerne større lever. Det ser også ut til å være ulike stammer av Foto: Bengt Wilson Norwegian Seafood Export Council Et temahefte om torskeoppdrett 11

10 torsk langs kysten, med ulike kvalitetsegenskaper. Kjøttets kjemiske sammensetning avhenger av fiskens alder, størrelse, kjønn, aktivitetsnivå, grad av kjønnsmodning, fôr, sulting og generelle miljøbetingelser. Alt dette kan variere mellom villfanget og oppdrettet torsk. I forsøk på slutten av 1980-tallet var fersk oppdrettstorsk bløtere i kjøttet enn villtorsk, mens oppdrettstorsken ofte ble hardere og tørrere etter koking. Sannsynligvis skyldtes dette mangel på kunnskap om torskens ernæringsbehov. For en stor del ble det brukt avskjær fra fiskeindustri og lignende som fôr. I dag er denne situasjonen i ferd med å endre seg, grunnet mer kunnskap, forbedret fôr og bedre oppdrettsrutiner. Når torsken er blitt stor nok til å slaktes, er det viktig at den håndteres riktig under og etter slakteprosessen, slik at sluttproduktet får best mulig kvalitet og lengst mulig holdbarhet. Dette kan oppnås ved skånsom behandling, riktig slakteteknikk og rask nedkjøling. Foreløpig finnes det ikke noen kommersiell, standardisert slaktelinje for torsk, og mye utprøving gjenstår før dette blir en realitet. Helse og miljø Det stilles like strenge krav til god driftshygiene, gode driftsrutiner og orden i anlegget ved oppdrett av torsk som ved lakseoppdrett. Et godt vannmiljø, skånsom håndtering av fisken og systematisk helseovervåking, er viktige forutsetninger for god fiskehelse og forsvarlig drift. Bakteriesykdommen vibriose har gitt størst problemer i oppdrett av torsk, men det finnes nå effektive vaksiner mot denne sykdommen. Det finnes ennå ikke effektive vaksiner mot andre torskesykdommer. Ved oppfôring av villfanget torsk, kan parasitter som kveis (en nematode) og svartprikksjuke være et problem, men disse bør ikke være et problem dersom yngelen er produsert med intensive metoder. Marked og omsetning Markedsmuligheter Markedet for torsk er stort, og et vidt spekter av torskeprodukter etterspørres. I år 2000 utgjorde torsk omtrent 8 % av eksportverdien for alle norske fiskeslag. Den største delen utgjorde klippfisk og filet, fulgt av saltet fisk, tørrfisk, fersk og frossen torsk. Totalt ble det omsatt 200 tonn norsk oppdrettstorsk i år 2000, mens villfanget torsk utgjorde tonn. Stadig minkende fangstkvoter av villtorsk som følge av overfiske og fangstrestriksjoner, øker etterspørselen etter oppdrettstorsk av god kvalitet. Prisen man får for oppdrettet fisk vil i stor grad avhenge av tilførselen av villfisk til markedet, og selvfølgelig av kvaliteten. Valg av riktige markeder, og etablering av nye markedsnisjer for oppdrettstorsk med høy kvalitet, er viktige forutsetninger for økonomisk suksess med torskeoppdrett på lang sikt. Nye markeder og markedstilpassede produkter må utvikles etter hvert som produksjonen øker. 12

11 Økonomi Flaskehalsen i torskeoppdrett er mangelen på en stabil storskala yngelproduksjon. Etterspørselen etter ferdig startfôret, markedsklar yngel som er tilvent tørrfôr er stort. I dag oppnås det relativt høye priser for yngelen og det er lett å finne kjøpere. Imidlertid kan vi ikke regne med at dagens høye yngelpriser blir gjeldende i framtiden. Den videre produksjonen av settefisk og matfisk forutsetter at yngelen ikke blir for dyr. Kalkyler viser at prisen for settefisk som er klar til å settes ut i sjøen kan ventes å bli 5-8 kr pr. fisk. Yngelproduksjonen krever spesiell kunnskap og teknologi. Man må derfor regne med at det tar litt tid å bygge opp nok kunnskap og erfaring hos personalet. Videre er det viktig å ha en stabil og rasjonell produksjon av fôrorganismer til yngelen, slik at arbeidsinnsatsen og dermed kostnadene ikke blir for høye. Energikostnadene må også vurderes nøye, for det kan fort bli en stor utgiftspost knyttet til oppvarming av vannet. For produksjon av matfisk må en ha det klart for seg hvor og til hvilken pris det er tilgang på yngel. Det stilles krav til rasjonell, stabil og kostnadseffektiv produksjon for å kunne konkurrere på markedet. Før man begynner å investere en masse penger er det veldig viktig å utføre en grundig kalkyle. Start med kalkylen, og gjør den grundig!!! Før produksjonen starter må det lages en produksjonskalkyle og et driftsbudsjett. Sett opp en kalkyle for hvert driftsår som inkluderer alt. Hvor fort skal utbyggingen foregå? Hvor mange år tar det til full drift oppnås? Hvor mange fisk skal det produseres? Skal du produsere på bestilling? Er det mulig å ha en helårslevering av yngel? Hvor får du yngel fra og til hvilken pris? Hvor lang er transporten til og fra produksjonsanlegg/slakteri? Hvor store blir arbeids og energikostnadene? Det er også viktig å ha fornuftig og stabil finansiering av bedriften, og ikke sats alt på tilskudd og lån. En del egenkapital er nødvendig. Ikke pansett huset for å starte opp! Sjekk også hvilke muligheter du har for å få offentlige midler for utvikling av din bedrift. Gjør deg også kjent med andre generelle rammebetingelser som toll og avgifter, veterinærbestemmelser osv. Hvordan starte med oppdrett av torsk? Tillatelse konsesjon For å starte med oppdrett av torsk må du ha konsesjon (tillatelse) fra det offentlige. Det er en egen lov i Norge som regulerer oppdrettsvirksomheten, kalt Oppdrettsloven. I denne lovens 3 står det: Uten tillatelse av Departementet må ingen bygge, innrede, utvide, erverve, drive eller eie anlegg for oppdrett av fisk og skalldyr. Oppdrett på annen måte enn ved anleggsdrift kan heller ikke drives uten tillatelse. Først må du henvende deg til Fiskeridirektoratets regionale kontorer, som koordinerer behandlingen av en søknad om torskeoppdrett, og til slutt eventuelt gir konsesjon. Søknadskjema kan du få norske fiskeoppdretteres forening 13

12 hos Fiskeridirektoratet, eller du kan hente det fra Internett. Adressen er pdretts.pdf hvis du søker om oppdrett av matfisk av torsk i flytende oppdrettsanlegg, og /pdf/landbaserte_oppdretts.pdf hvis du søker om landbasert oppdrettsanlegg eller settefiskproduksjon. Du finner også en egen veileder for utfylling på Søknaden sendes samtidig til kommunen hvor anlegget skal være, og til Fiskeridirektoratets regionkontor. Før saksbehandlingen kan starte må det være innbetalt et gebyr, for tiden på kr. 8000,-. Søker skal etter kommunens anvisning legge søknaden ut til offentlig høring. Da er det opp til alle som har interesse i området å komme med uttalelser. Ofte kan det være lurt å snakke med de du tror kan ha innvendinger på forhånd (fiskere, fastboende, hyttefolk, andre oppdrettere osv.), og komme til en enighet om hvordan ting skal ordnes. Hvis lokaliteten det søkes om torskeoppdrett på, ligger i et område av sjøen som kommunen har planlagt til akvakultur, er sjansen for å få konsesjon større enn hvis området er planlagt til noe annet. Høringsuttalelsene sammen med kommunens vurdering sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor når saken er ferdigbehandlet i kommunen. Fiskeridirektoratet fordeler søknaden til andre offentlige instanser som skal uttale seg, blant annet Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Fylkesveterinæren og Kystverket. Hele prosessen med høringer og søknadsbehandling kan ofte ta lang tid, og det er lurt å tenke minst 1 år fremover når du søker. Fiskeridirektoratets regionkontor er til slutt ansvarlig for å si ja eller nei, og for å skrive ut konsesjonspapirene. Da er det ofte knyttet vilkår til konsesjonen, gjerne som følge av innspill under høringene. Utdanning og kunnskapskrav Å drive med oppdrett av torsk, spesielt yngel- og settefiskproduksjon krever solid kompetanse, og må regnes som mer krevende enn oppdrett av laks. Det finnes et mangfold av kurstilbud/studier på ulike nivå relatert til fiskeri- og havbruksnæringen. For mer informasjon se: Ta også direkte kontakt med skole/ utdanningsinstitusjonene i ditt nærområde for å høre mer om tilbudene som finnes. For å få egen konsesjon for oppdrett av torsk kreves det at søker kan presentere investerings- og finansieringsplan, og sannsynliggjøre at planene kan oppfylles. Daglig leder må ha akvakulturutdanning, fagbrev i akvakultur eller minst 2 års praksis som daglig leder ved fiskeoppdrettsanlegg. Relevant høyere utdanning innen biologi eller akvakultur vil også være tilstrekkelig, og kanskje ønskelig dersom man sikter inn mot yngelproduksjon spesielt. Kvalifikasjonskravene gjelder ikke for fiskere som er registrert på blad A eller B i fiskermanntallet, og ikke for tilvirker som oppbevarer villfanget fisk som ledd i oppdrettsvirksomhet av midlertidig eller sporadisk karakter. Disse kan ikke få tillatelse større enn 1000 m 3. 14

13 Organisasjoner Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) Tlf: Hjemmeside: Norske Fiskeoppdretteres Forening er en faglig, landsomfattende og politisk uavhengig organisasjon for norske oppdrettere av fisk og andre organismer i sjøvann og ferskvann, og en del av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). NFF har hovedkontor i Trondheim, og regionale kontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim og Bergen. NFF har som formål å samle landets oppdrettere i én organisasjon for derigjennom å fremme oppdretternes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser. Dette søkes nådd gjennom: 1. Å fremme samarbeid og organisasjon blant oppdretterne. 2. Å fremme faglig og økonomisk veiledning/informasjon overfor oppdretterne. 3. Å arbeide for gjennomføring av oppdretternes ønsker og krav overfor de offentlige myndigheter. Å skaffe oppdretterne medbestemmelsesrett ved avgjørelser i spørsmål av faglig og økonomisk betydning for næringen. Fiskerinæringens Landsforening (FNL) Kontaktperson: Otto James Olsen otto@fnl.no Nils Kristian Sørensen Nils-kristian@fnl.no Tlf: Hjemmeside: Fiskerinæringens Landsforening organiserer bedrifter som har virksomhet i fiskerinæringen, fortrinnsvis innen bearbeiding og eksport av fisk og andre sjømatprodukter. Fiskerinæringens Kompetansesenter Kontakt: Edel Åsjord Tlf: edel.aasjord@ffk.no Hjemmeside: Fiskerinæringens kompetansenter er en organisasjon som arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging, rekruttering og kvinnerettede tiltak i fiskerinæringen. Faglige nettverk Prosjekt «Sats på torsk » ble etablert ved Norsk Sjømatsenter i Bergen for å støtte opp under den store interessen for torskeoppdrett. Arbeidsoppgavene er enkelt og greit følgende: Få fart på utviklingen av torskeoppdrett i Norge, både med utgangspunkt i produsert yngel og innfanget villfisk. Nettverket er åpent for alle med interesse for torskeoppdrett. Kontakt: Jørgen Borthen Tlf: borthen@sjomat.no Foto: Ragge Strand Norwegian Seafood Export Council Et temahefte om torskeoppdrett 15

14 FAGMILJØER OG FORSKNING Det er en lang rekke fag- og forskningsmiljøer som arbeider med problemstillinger med betydning for oppdrett av torsk. Under er de mest aktive listet opp alfabetisk: Akvaforsk (Sunndalsøra Ås) Tlf: Akvaplan Niva as Tlf: Austevoll havbruksstasjon Tlf: Fiskeriforskning (Tromsø) Tlf: Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (Bergen) Tlf: Havforskningsinstituttet (Bergen) Tlf: Høgskolen i Bodø Tlf: KPMG Consulting (Trondheim) Tlf: Møreforskning (Ålesund) Tlf: Norconserv (Stavanger) Tlf: Nordlandsforskning (Bodø) Tlf: www. nordlandsforskning.no Norges Fiskerihøyskole Tlf: Norges Veterinærhøyskole (Oslo) Tlf: Norsk Sjømatsenter (Bergen) Tlf: NTNU (Trondheim) Brattøra forskningsstasjon Tlf: Rogalandsforskning (Stavanger) Tlf: SINTEF fiskeri og havbruk (Trondheim) Tlf: Trondhjem Biologiske stasjon Tlf: Universitetet i Bergen Tlf: De ulike fôrfirmaene har også et betydelig forskningsarbeid med torsk. 16

15 Offentlig informasjon Fiskeridirektoratet Har hovedansvaret for havbruksnæringen og dermed oppdrett av torsk i Norge. Regionale kontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Tlf: hovedkontor: Hjemmeside: Eksportutvalget for fisk Eksportutvalget for fisk ble opprettet av Stortinget 1. juli 1991 og virksomheten er hjemlet i fiskeeksportloven. Virksomheten er i sin helhet finansiert av næringen gjennom lovpålagt avgift. Godkjenning av eksportører, informasjon til næringen og fellesmarkedsføring av norsk sjømat i inn- og utland er oppgaver som EFF er pålagt gjennom lovverket. Som markedsorgan skal EFF gjennom aktiv påvirkning, og ved å sette agenda, bidra til å sikre omdømmet til Norsk Sjømat ute og hjemme. EFF skal i tillegg være kontaktledd mellom utdanning, forskning og næring når det gjelder markedsføring av sjømat. EFF har nylig satt oppdrettstorsk på kartet over arter det skal satses på fremover, i regi av prosjektet «Nye arter». Kontakt: Siri Hamnvik Tlf: Annen relevant informasjon Aquaflow Norsk koordinator: Helge Reinertsen Tlf: Aquaflow er et europeisk nettverk for spredning av FoU-informasjon om akvakultur. Målsettingen er å bidra til å informere akvakulturnæringen og industrien rundt, om de siste forskningsresultatene fra nasjonale og EU-finansierte programmer. Forskningsprosjektene oppsummeres på en-sides faktaark, som enten kan hentes fra hjemmesiden på Internett, eller ved henvendelse til NFF eller den norske koordinatoren. Intrafish Intrafish har daglig oppdaterte nyheter om hele fiskeri- og havbruksnæringen. Norsk Fiskeoppdrett Kontakt adm./red. tlf: Norsk Fiskeoppdrett er det eldste fagbladet for havbruksnæringen i Norge, og har også mange artikler om oppdrett av torsk. Norges forskningsråd Tlf: Forskningsrådet er med på finansiering av en rekke av de ulike aktivitetene som er i gang i Norge knyttet til torskeoppdrett. Havbruksprogrammet har egne hjemmesider med informasjon om programmet og ulike prosjekter på forskningsradet.no/havbruk/ Her ligger blant annet en egen strategiplan for utvikling av torskeoppdrett. Statens Nærings- og Distriktsutviklingsprogram (SND) Tlf: SND har en rekke ulike tilskudds- og støtteordninger for deg som ønsker å starte virksomhet innen havbruksnæringen, og bidrar også sterkt med ulike typer utredninger. norske fiskeoppdretteres forening 17

16 norske fiskeoppdretteres forening Postboks 1214 Pirsenteret 7462 Trondheim Telefon Telefaks Foto: Per Eide Norwegian Seafood Export Council