FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM PLANBESKRIVELSE Datert: Innhold SAMMENDRAG... 2 BAKGRUNN...2 SAKSGANG OG MEDVIRKNING...3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 3 INNSPILL TIL PLANARBEIDET...4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET...5 RISIKO OG SÅRBARHET... 7 PLANFORSLAGETS VIRKNINGER FOR OMGIVELSENE

2 SAMMENDRAG Forslag til reguleringsplan for Hov sentrum dekker et sentralt område i Hov og fastlegger rammene for framtidig bruk og utforming av arealene til offentlig formål, næring, bolig, friområder og trafikkformål. Planen vil styrke mulighetene for uteopphold av god kvalitet, gi større muligheter for boliger/leiligheter innenfor planengrensene, forbedre trafikksituasjonen, forbedre framkommelighet og uteareal for barn og unge, sikre tilrettelegging for alle, og styrke bl.a de eldres muligheter for tilgjengelig kollektivtransport. Planens hensynssone rundt gravminnet er tilstrekkelig til å sikre det. BAKGRUNN Flere forhold ligger til grunn for at Hov sentrum reguleres nå: Hov sentrum har ikke vært gjenstand for regulering siden utbedring av riksvegen gjennom sentrum midt på 80-tallet. Gjennom år har det vært et ønske om å bedre trafikkforholdene gjennom sentrum. FORMÅL Målet med planen er å følge opp kommuneplanens arealdel ved å legge tilrette for positiv sentrumsutvikling og bidra til tryggere omgivelser og økt aktivitet, økt handel, trivsel og gode forhold for uteaktiviteter. Med positiv sentrumsutvikling menes et sentrum som gjennom sin utforming bidrar til trivsel for den enkelte beboer og lokalsamfunnet, tilreisende og turister. Dette innebærer utforming for tilrettelegging av sentrumsfunksjonene, herunder utearealene, for alle. I tillegg til universell utforming skal sentrum tilfredsstille kravene i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, og deres vilkår i et moderne sentrum. Sentrum skal også være utformet for de eldre. Det er lagt stor vekt på å utforme gode utearealer for å legge til rette for trivelig sosialt samkvem ute, gode utendørsaktiviteter og generell trivsel gjennom grønne områder. Det er hensyntatt at i vårt moderne samfunn kreves det gode næringsarealer og betydelige arealer for parkering og lagring av plasskrevende varer, og salg av slike varer. Alt dette er viktige instrumenter for å få det moderne samfunnet med handel, industri, landbruksproduksjon, og servicenæringene, til å fungere. Hva angår parkering, er det ikke bare på P-områdene det parkeres. Foran REMA 1000 er det parkering. På Statoil-tomta vil store P-areal frigjøres, uten formell regulering, når bussholdeplasser flyttes til rådhus-området. Behovet for parkering anses derfor som dekket. Kulturminnene er fullt ut ivaretatt i planen. Alle fylkeskommunens (v/kulturvern) og Riksantikvarens merknader er fullt ut etterkommet. Det er lagt inn hensynssone i romslig og tilstrekkelig omfang rundt gravminnene fra eldre tid. Her er det også tatt hensyn til Den Bergenske kongeveg. Både de sosiale, miljømessige, kulturelle og økonomiske mål og hensyn på riksplan, på regionalt plan og det kommunale, er ivaretatt i planleggingen. Planen er fullt ut i samsvar med plan- og bygningslovens formålsparagraf og bestemmelsene om regulerings- og områdeplanlegging.

3 SAKSGANG OG MEDVIRKNING Varsel om planoppstart og oppfordring om å komme med innspill ble kunngjort i Oppland Arbeiderblad og med brev til grunneiere, offentlige instanser, organisasjoner m.fl. den 17. juni Saken har vært presentert for regionale myndigheter i arealplanmøte og i drøftingsmøte med Statens Vegvesen og Samferdselsetaten, Oppland fylkeskommune. Det har også vært redegjort noe for saken i Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, Ungdomsrådet, Hov velforening, Komité 3 og Søndre Land kommunestyre. Det har vært gjennomført befaringer i hele planområdet; både med Barn og unges talsperson og hele Planutvalget. Temaer i saken er drøftet fortløpende i planutvalget gjennom høsten 2009 og vinteren Planarbeidet ble tatt opp igjen av kommunen i februar Planutvalget vurderte planforslaget fra 2010 i mars Et revidert planforslag til områdeplan for Hov sentrum, tas opp i Planutvalget Målet er å få til en videre planprosess som leder fra til vedtak i Kommunestyret av planen. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER I området gjelder pr i dag kommuneplanens arealdel, delplan Hov og Fall og 2 eldre reguleringsplaner for deler av fylkesveg 34 (den gang rv 35). Ny områdeplan/reguleringsplan Hov sentrum forholder seg til prinsipper og hensyn nedfelt i rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser, da særlig for hensyn til barn og unge, samordnet areal-og transportplanlegging og universell utforming. Styrende for planen er gjeldende plan- og bygningsslov med forskrifter. I gjeldende kommuneplans arealdel (delplan Hov og Fall) er arealene i planområdet avsatt til næringsformål, offentlig virksomhet og friområde. Dette blir i hovedsak opprettholdt, men det vil også bli lagt til rette for boliger i de mest sentrale næringsområdene og åpnet for offentlig formål/tjenester i næringsområdet sør for rådhuset ( Fladsrudbygget ). Utredningen om Stedsutvikling for Hov og Fall (2002) har vært hentet fram og vurdert i planarbeidet. Det skal vises særlig hensyn til universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og god estetisk utforming av omgivelsene. Reguleringsplan (områdeplan) for Hov sentrum skal erstatte alle gjeldende reguleringsplaner i planområdet og går foran kommuneplanens arealdel (delplan Hov og Fall) der det eventuelt er uoverensstemmelse mellom planene. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet omfatter 104 daa i sentrum av Hov, på begge sider av fv34, fra sør for Statoil til fylkesveg 247. På vestsida av fv34 benyttes i dag arealene i hovedsak til trafikk/parkering, offentlige formål (mest rådhus og helse), parkanlegg/friområde, men også til forretning/tjenester ( Fladsrudgården ). På østsida av fv34 brukes arealene i hovedsak til trafikk og ulike næringsformål, men også en del boliger, - primært leiligheter. Detaljhandel foregår mest i sentrale områder samt NF1, og tyngre varegrupper handles i nord og sør, herunder NF1 og NF 2. Den sørlige delen har i tillegg bensinstasjon, gatekjøkken, verksted og garasjer, og taxi-holdeplass.

4 Det er gitt tillatelse til boligetablering i planområdet (i områder med arealformål næring/erverv i delplan Hov Fall). Det finnes ikke tilfredsstillende uteoppholdsareal i tilknytning til mange av boligene. Pr i dag er det 19 boenheter innenfor næringsområdene. På østsida av fv 34 er det ganske mange ledige lokaler både på gateplan og oppe i etasjene. Det er også store unyttede arealer sør for Grettegutua. Trafikksituasjonen anses ikke som tilfredsstillende. Dette gjelder særlig gangtrafikk i kryssing av fv 34, løsning for busstrafikken, trafikksituasjonen generelt i områdene sør for Grettegutua og områdene ved krysset mellom fv34 og fv247. En større del av gang- og sykkelareal forbi rådhuset og langs fv 34 mellom Grettegutua og Hovlandsvegen brukes til parkering. Dette er ikke ønskelig. Det foretas trafikkmessig regulering slik at trafikk ikke forekommer langs g/s-veger. Det tillates ikke utkjøring til fv 34 mellom Statoil og Bjørgo-bygget. Det tillates ikke motorisert ferdsel/gjennomkjøring fra Grettegutua mot Statoil. Området har relativt liten grad av forurensning. Støykilde er i all hovedsak trafikk. Planområdet omfatter ikke viktige områder for biologisk mangfold eller områder med spesielt viktig landskap eller vegetasjon. Det er gode innslag av sentrumsgrønt. Planområdet omfatter ikke landbruksarealer. Området er godt dekket av teknisk infrastruktur. Rundt planområdet er det i stor grad eneboligbebyggelse og landbruk. Innen planområdet er det til dels store høydeforskjeller, særlig øst-vest. Dels heller området (fv 34) nedover i nord. Utformingsmessig er Hov sentrum relativt variert og samtidig ganske tydelig. På vestsida er rådhuset og helsehuset dominerende, omkranset av eneboligbebyggelse og lyse hus med små dimensjoner i sør. På østsida er planområdets bebyggelse todelt: Nordover fra og med Grettegutua framstår bebyggelsen som småhus og middels store bygninger i 2-3 etasjer med mye treverk, takarker og ganske stor grad av oppdeling, slik at volumene ikke blir for store. Møneretning er stort sett lagt parallelt med vegene og bygningene har farger med god fargedybde, ikke for mørke og uten jordfarger. I sør er hovedinntrykket hvite bygninger, kun med innslag av farger, særlig rødt. Mye av bygningsmassen har flate tak. Planområdet består av en kombinasjon av private og kommunalt eide eiendommer. Det finnes et automatisk fredet kulturminne i form av et gravfelt i den lille parken bak rådhuset. Den Bergenske Kongeveg gikk gjennom planområdet bak rådhuset, men traseen er usikker mellom det ovennevnte gravfeltet og kirkegården. Oppistua og den gamle delen av Fladsrudbygget, begge sør for rådhuset, anses som verneverdige. Det er lagt inn en hensynssone nøyaktig i samsvar med fylkeskommunens (v/kulturvern) og Riksantikvarens krav, slik at fortidsminner og Den Bergenske kongeveg er ivaretatt. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Det ble i 2010 mottatt i alt 22 tilbakemeldinger fra privatpersoner og offentlige instanser. Disse innspillene er innarbeidet i forslaget til plankart og forslag til planbestemmelser for områdeplan for Hov sentrum. Disse merknadene er behandlet i det vedlagte dokementet «Merknadsbehandling», som for en stor del baserer seg på kommentarer fra Dette er supplert med det som er kommet fram av nye innspill i 2013, gjennom møte i formannskapet og idedugnaden med Opptur.

5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planen følger i all hovedsak opp kommuneplanens arealdel (delplan Hov og Fall) og tar utgangspunkt i Hov slik det er i dag. De endringene som foreslås er: Mulighet for fortetting av eksisterende byggeområder. Opprydning i trafikkforholdene i sentrum, herunder sikre at gang- og sykkelveg blir brukt etter formålet. Busslommer på begge sider av fv 34 ved rådhuset. Det er enighet med fylkeskommunen om lokaliseringen. Mulighet for offentlige formål/tjenester i næringsarealet vest for fv34 (Fladsrud). Mulighet for boliger i næringsarealene med tilhørende krav til bokvalitet. Nye felles uteområder for beboerne. Dette betyr bl.a tilstrekkelige utearealer for de beboere som ikke har dekket dette fra før. Næringsutvikling av «Maxbo-arealene» tas inn i planen. Noe av trafikkarealet ved Maxbo brukes til uteopphold. Det foreslås støyskjerm mot fv 34 her. Hensynssone for bevaring av eldre tids kulturminner nordvest for rådhuset. Det er uttrykkelig lagt vekt på at universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og høy kvalitet i utforming av omgivelsene skal ligge til grunn i planområdet. Universell utforming blir i stor grad regulert av lover og forskrifter for bygg og anlegg. Planen har i tillegg dette innarbeidet som generelt grunnlag og i enkelte bestemmelser for utforming og kvalitet i utearealer og parkering for funksjonshemmede. Det anbefales også i retningslinjene til planen at råd for funksjonshemmede, eldrerådet, ungdomsrådet og barns talsperson i plansaker skal gis anledning til å medvirke i forbindelse med utforming av allment tilgjengelige byggeprosjekter som angår dem spesielt. Høyder, grad av utnytting og estetikk Måten å beregne bebyggelsens høyder og grad av utnytting på er regulert i teknisk forskrift med veileder 'Grad av utnytting', Miljøverndepartementet, mars Utgangspunkt i denne planen er tatt i dagens Hov sentrum og bebyggelsen der. Verdier for maksimal utnytting (% BYA) er fastsatt ut fra normale erfaringstall for liknende tettsteder og ønsket om å gi rom for noe økt utnytting uten at det skal medføre vesentlig endret karakter på Hov. Også utforminga er tatt ut fra dagens bebyggelse. Vest for fv 34 danner rådhus/ helsehus, alternativt den mindre eneboligbebyggelsen utgangspunkt for eventuell ny bebyggelse. På østsida fra Grettegutua og nordover er det mest saltaksbebyggelse i 2-3 etasjer. I sørøst, sør for Bjørgo, er det i hovedsak flate tak og industripreget bebyggelse, som er adkomsten til Hov sørfra. Der skal bebyggelsen utformes med en kombinasjon av skrå og flate tak og slik at den ikke stenger helt mot det bakenforliggende landskapet og Grette gård. Fargemessig kreves det lyse farger på vestsida av fv34 og sør for Grettegutua, dypere farger lengre nord. Boliger i sentrum Det er åpnet for å etablere flere boliger i sentrum. Erfaring med dette fra andre steder er positiv. Det gir økt variasjon i botilbudet, er transportvennlig og gir på lang sikt mer liv, trivsel og trygghet i sentrum større deler av døgnet. Samtidig settes det krav til bokvalitet og etablering av uteoppholdsareal.

6 Offentlige/allmennyttige formål Disse er lokalisert på vestsida av fv34. Næringsarealer Næringsområdene fra kommuneplanen opprettholdes i hovedsak. Det er noe fortettingsmuligheter og det åpnes for boligetablering over 1. etasje i bebyggelse nord for og inklusiv Bjørgobygget og Huserbygget. Industri, garasjer, verksteder, bensinstasjon, varelager og lignende; lokaliseres til sørlige del av planområdet, NF1 og NF2. Bilbasert, tyngre handel og annen næringsvirksomhet lokaliseres nord for fv 247 og i sør (NF1 og NF2). I disse områdene skal det være tillatt med plasskrevende varelager og salg av slike varer. I næringsarealene langs Sentrumsvegen skal det være fortau/gang-og sykkelveg i sonen nærmest bebyggelsen/byggelinja. Grøntområder og uteoppholdsareal Områdene skal brukes til torg, uteopphold og formål som samsvarer med beliggenhet. Parkering tillates innenfor noen uteoppholdsarealer. Hensyn til universell utforming i hht. TEK10 og statlige retningslinjer gjelder. Det kan anlegges samlingsplasser med utemøbler, offentlig gang- og sykkelveg, grøntareal, parkering og tilhørende anlegg og installasjoner. Universell uforming er et krav for uteområder for allmennheten. Tilpasning av grensene mellom de ulike funksjonene er tillatt. Samlingsplasser/gatetun langs sentrumsvegen, kan utvikles og romme parkering, beplantning, gatemøbler, gode møteplasser og oppholdsarealer. Kulturminner Det tas hensyn til viktige kulturminner og kulturmiljø i planforslaget. Den Bergenske Kongeveg nordvest for rådhuset legges inn i hensynssonen som omfatter det automatisk fredede gravminnet. Det legges inn bestemmelser om særlig hensyn til de bevaringsverdige bygningene Oppistua og Fladsrudbygget. Det tas med planbestemmelser fra Oppland fylkeskommune, kulturvern; og Riksantikvaren, for å ta vare på kulturminnene. Disse har nøyaktig samme ordlyd som kulturvernmyndightene lanserte i høringen i Dette bildet viser Kirka og dens umiddelbare omgivelser:

7 Arealbruk Planområdet omfatter 104 daa, hvorav en god del er kombinerte formål. Arealbruk fordeler seg slik: 42,0 daa næringsareal, hvorav 24,8 daa i kombinasjon med annet formål (bolig eller offentlig), 22,1 daa kombinert formål der det er mulig å etablere boliger, 17,6 daa offentlig formål, hvorav 2,7 i kombinasjon med næringsareal, 9,7 daa friområder, hvorav 850 m2 er uteoppholdsareal på bakken i tilknytning til boliger langs Sentrumsvegen. Trafikkforhold Opprydding og forbedring av trafikkforholdene i store deler av sentrum er et vesentlig punkt i planen. Det skal også etterstrebes høy kvalitet på materialbruk og opparbeiding av trafikkområdene. Det foreslås 2 nye gangforbindelser fra Sølvhaugvegen til Sentumsvegen. Areal skal reserveres for gang-og sykkelveg forbi rådhuset. Vedrørende regulering av biltrafikk på g/s-veg m.v, se ovenfor i planbeskrivelsen her, samt bildet under. Vedr. frisiktssoner og byggegrense, se planbestemmelsene. Trafikkarealene er vist med grått i planen. De omfatter både offentlig kjøreveg og offentlig gang-og sykkelveg, fortau, bussholdeplasser, fotgjengerkryssinger og tilhørende anlegg og installasjoner (leskur, belysning m.v.) som hører naturlig til reguleringsformålet. Her er en illustrasjon på dagens forhold (bilde nedenfor). Områdeplanen har som et av sine formål å bidra til gode forhold ute, slik at folk trives i sentrum. Forholdene på bildet under er i strid med tilrettelegging for alle, og framkommelighet for gående og syklende, herunder barn.

8 RISIKO OG SÅRBARHET Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet. Jfr vedlegg 4. For en vurdering av risiko og sårbarhet, vises det til analysen (ROS). Det er brann og trafikkuhell som utgjør det største skadepotensialet. Kommunen samarbeider med vegvesenet og NVE, og har god beredskap gjennom brannvesenet og øvrig beredskapsopplegg. Det er ikke radon-avgivende bergarter under Hov sentrum/planområdet. PLANFORSLAGETS VIRKNINGER FOR OMGIVELSENE Planforslaget fastslår dagens sentrum som utviklingsområde og innebærer liten endring av situasjonen mht. virkning for omgivelsene, så som eksponering i landskapet, eller belastning på og behov for teknisk eller sosial infrastruktur. Planen kan heller ikke sies å medføre vesentlige endringer på energiforbruk, forurensning, støy, motorisert trafikk eller transportbehov. Kommuneplanens friområder reguleres inn. Det vises til det gode innslaget av uteoppholdsområder i planforslaget for Hov sentrum. Det tas sikte på å følge opp den relativt tydelige byggeskikken som alt finnes i Hov. Planen vil styrke mulighetene for uteopphold av god kvalitet, gi større muligheter for boliger/leiligheter innenfor planengrensene, forbedre trafikksituasjonen, forbedre framkommelighet og uteareal for barn og unge, sikre tilrettelegging for alle, og styrke de eldres muligheter for kollektivtransport. Planens hensynssone rundt gravminnet, vil sikre den respekt de atomatisk fredede kulturminner har krav på, gjennom sin historiske betydning og synliggjøring av de lange linjer i bosettingen i Hov.