PROSJEKTRAPPORT ORGANISASJONSPROSJEKTET GODT FAGFORENINGSARBEID FEBRUAR NOVEMBER 2012

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT ORGANISASJONSPROSJEKTET GODT FAGFORENINGSARBEID FEBRUAR NOVEMBER

2 Innhold Forord...4 Del 1 Innledning...5 Sammendrag...5 Bakgrunn for prosjektet...10 Mandat, målsetting og avgrensing...12 Forbundsstyret vedtok følgende mål for prosjektet: De vedtatte delmålene var følgende Følgende avgrensinger ble vedtatt: Når fylkeskretsene skal trene/håndlede fagforeningene blir følgende elementer viktige: Del 2 Faktaopplysninger...14 Prosjektorganisering...14 Gjennomførte prosjekttiltak...15 Framdriftsplanen...17 Del 3 Evaluering...18 Satsingsområdene og oppgaven på startsamlinga...20 Avgrensning av satsingsområdene...21 Oppdatere Fane 2 på telefonnummer, e-postadresser og verneombud...21 Nasjonalt satsingsområde 1 Tillitsvalgtstruktur på alle tariffområder...24 Nasjonalt satsingsområde 2 Verving/gjenvinning av medlemmer...25 Nasjonalt satsingsområde 3 Kompetanseplaner på alle arbeidsplasser...26 Generell erfaring i gjennomføring av satsingsområdene...26 Fylkeskretsens rapporteringsoppgave...27 Spørreundersøkelse fylkeskretser, fagforeninger og referansegruppa...28 Avslutningssamlingen på Hell...29 Prosjektorganiseringen...30 Prosjektorganisasjonens forhold til den ordinære linjeorganisasjonen Styringsgruppa rolle og oppgave Prosjektgruppa rolle og oppgave Prosjektleder rolle og oppgave Prosjektsekretariatet rolle og oppgave

3 Evaluering handlingsplaner...31 Metode To tradisjoner i fagbevegelsen Hovedinntrykk Fordypningsprosjekt i Oslo Del 4 Konklusjoner...34 Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd...35 Fylkeskretsen - sørge for -rollen...35 Forholdet mellom forbundsstyret og fylkesstyrene...36 Skriftlighet i plan- og rapporteringsarbeid...37 Del 5 Anbefalinger...38 Vedlegg...40 Fordypningsprosjekt i Oslo Tiltak Hovedprosjektets mandat Organisering Resultat TILLITSVALGT på arbeidsplassen...45 Spørreundersøkelsen sendt ut til deltakerne i organisasjonsprosjektet Godt Fagforeningsarbeid...47 Innsamling og registrering av alle medlemmenes mobilnummer en oppsummering av resultat og prosess gruppeoppgave for fagforeningene

4 Forord Da Fagforbundet ble dannet av Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund, ble det vedtatt en rammemodell. Gjennom Fagforbundets modell skulle vi etablere en slagkraftig organisasjon som skulle sikre medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale rettigheter og arbeide for et samfunn preget av likhet og rettferdighet. Samtidig skulle Fagforbundet sikre deres yrkesidentitet og yrkesstolthet. Vi skulle ha likeverdig behandling av medlemmer på alle tariffområder, og sikre en sammenheng mellom nasjonal og lokal tariffpolitikk. Det er i møte med medlemmenes behov vi ser om vi fungerer som organisasjon. Fagforeningene er det medlemsnære leddet, og tillitsvalgte møter disse hver dag. Det er en forutsetning at fagforeningene fungerer, og fylkeskretsen skal sørge for det. Fagforbundet gjennomførte prosjektet Godt Fagforeningsarbeid fra februar til november De to hovedmålene i prosjektet var: Å sikre at fagforeningene lykkes i sitt arbeid. Å trene fylkeskretsens valgte i å bruke håndledelse og lærlingeprinsippet for å sikre fagforeningens suksess. De 19 fylkeskretsene valgte ut én fagforening som ble prosjektets fagforening innen fylket. I tillegg ble det valgt ut en landsomfattende fagforening, en etatsfagforening og en fagforening med størstedelen av medlemmene sine innen helseforetak. Disse 22 fagforeningene har i 2012 gjennomgått en særskilt opplæring i Godt Fagforeningsarbeid, og de har gjennomført nasjonale satsinger. Prosjekt Godt Fagforeningsarbeid viser at Fagforbundet er bedre til å fatte vedtak enn til å gjennomføre dem. Dette må vi sammen gjøre noe med. Det må mer til enn vedtak, vi må sikre at vi i alle ledd er operative. Fagforbundet har tre politiske nivåer som må lage strategier, utøve ledelse og gjennom dette sikre Fagforbundet representasjon og innflytelse på de respektive nivåene. For å lykkes bedre har forbundsstyret vedtatt at vi skal videreføre arbeidsmåtene i prosjekt Godt Fagforeningsarbeid. Organisasjonen skal arbeide mer etter lærlingeprinsippet, overordnede ledd må sikre gjennomføring i neste ledd. Dette betyr omlegging av arbeidsformene både i fylkeskretsene og i forbundet sentralt. Det meste av fagforeningsarbeidet er frivillig arbeid. For å lykkes må arbeidsoppgaver deles opp, gjøres små og enkle nok, oppgavene må fordeles på flere i fagforeningens styret og på andre i fagforeningen. Vi anbefaler alle å lese rapporten med et åpent sinn. og fagforeninger har gjort en stor innsats gjennom prosjektarbeidet, og det er derfor viktig at vi alle tar lærdom av erfaringene som er høstet. Kameratslig hilsen Jan Davidsen forbundsleder 4

5 Del 1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet etter at prosjekt Godt fagforeningsarbeid som pågikk i perioden februar november 2012 var gjennomført. Rapporten er prosjektgruppas rapport til styringsgruppa for prosjektet. Rapporten beskriver bakgrunnen for prosjektet, målsettinger med prosjektet, organisering av det, arbeidsform, evaluering, konklusjoner og anbefalinger. Rapporten evaluerer i liten grad prosjektorganisasjonen i seg selv. Det følger som egen sak. Som et ledd i prosjektet, har Fagforbundet Oslo gjennomført et fordypningsprosjekt. Rapport fra dette arbeidet følger som vedlegg. Ved prosjektslutt har det vært gjennomført en spørreundersøkelse blant de deltakende fagforeningene og fylkeskretsene om opplevd måloppnåelse. Tilbakemeldingene er delvis tatt inn i rapporten. Undersøkelsen følger i sin helhet som vedlegg. Det er også gjennomført en sluttsamling der erfaringer fra arbeidet med ett av satsningsområdene ble innhentet fra fagforeningene og fylkeskretsene. Disse erfaringene er innarbeidet i rapporten. Gruppeoppgaven er vedlagt. Sammendrag Dette sammendraget tar for seg hovedinnholdet i rapporten. Da Fagforbundet ble dannet, av tidligere Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund, ble det vedtatt en rammemodell. På tross av satsing på utvikling av Fagforbundets organisasjon, er det flere forhold som tyder på at organisasjonen ikke jobber i tråd med rammemodellen. Forbundsstyret vedtok 13.desember 2011, prosjektbeskrivelse for organisasjonsprosjektet Godt Fagforeningsarbeid. Alle de 19 fylkeskretsene valgte ut én fagforening som ble prosjektets fagforening innen fylket. I tillegg ble det valgt ut en landsomfattende fagforening, en etatsfagforening og en fagforening med medlemmer i hovedsak innen helseforetak. Disse 22 fagforeningene har i 2012 gjennomgått en særskilt opplæring i Godt Fagforeningsarbeid, og de har blitt fulgt opp av fylkeskretsen. Sistnevnte har blitt fulgt opp av prosjektgruppa. Konklusjoner De to hovedmålene i prosjektet har i henhold til forbundsstyrets vedtak vært: Å sikre at fagforeningene lykkes i sitt arbeid. Fagforeningene er det utførende, medlemsnære ledd Å trene fylkeskretsens valgte i å bruke håndledelse og lærlingeprinsippet for å sikre fagforeningens suksess. Fylkeskretsene har sørge for -ansvar overfor fagforeningene 5

6 Prosjekt Godt fagforeningsarbeid viser at Fagforbundet er bedre til å fatte vedtak enn å gjennomføre dem. Konklusjoner er delt inn tematisk i fire kategorier: Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Fylkeskretsens sørge for -rollen Forholdet mellom Forbundsstyret og fylkesstyrene Skriftlighet i plan- og rapporteringsarbeid Fagforeningen det utøvende medlemsnære ledd Mye av fagforeningsarbeidet er frivillig arbeid. Dette betyr at arbeidsoppgaver må deles opp, gjøres små og enkle nok, og oppgavene må fordeles på flere i fagforeningens styre og på andre i fagforeningen. Lederens evne til å utøve lederskap er viktig for suksess. Nødvendigheten av profesjonalitet i fagforeningene må også ses i sammenheng med tilgjengelige ressurser, noe som igjen henger sammen med struktur og størrelse. Gjennom alle satsingene i prosjektet har et hovedproblem med å finne tid til å satse vært at fagforeningene enten har streika eller vært i gang med lokale forhandlinger. Dette viser at styret som team ikke har vært i bruk, det er de tillitsvalgte etter hovedavtalen som i stor grad har pålagt seg selv også organisatoriske oppgaver. Ungdomstillitsvalgt, pensjonisttillitsvalgt, seksjonsledere og andre styremedlemmer er i liten grad trukket inn i utøvende arbeid. Mange steder er hovedtillitsvalgt på det største tariffområdet i fagforeningen samme person som fagforeningsleder. Mangel på organisasjonsfrikjøp, gjør at frikjøpte etter avtaleverket får en utvidet rolle i fagforeningsstyret. Fagforeningene bruker i liten grad penger på frikjøp til gjennomføring av viktige oppgaver. Dette gjelder også fagforeninger med god økonomi. Det har vært et hinder for å lykkes med prosjektarbeidet at avtalespørsmål blir det viktige temaet i styret, ikke organisasjon. Det er en tendens at enkelte fagforeningsstyrer fungerer som et klubbstyre, slik at saker i det største tariffområdet behandles i styret på et detaljnivå som hører hjemme i en klubb. De små tariffområdene/arbeidsplassene får ikke tilsvarende oppmerksomhet. I andre fagforeninger blir ikke arbeidsgiverspørsmål tema overhodet, heller ikke som rapporter fra tillitsvalgte eller som vedtak de tillitsvalgte skal arbeide etter. I noen fagforeninger ser det ut til at etablerte nettverk av tillitsvalgte, som fagforeningsstyret har initiert, utformer sin egen politikk uten at dette er forankret i fagforeningsstyret. Klubb og koordineringsledd er gjennomgått i kursene for fagforeningsstyrene. Begge deler er det liten kunnskap om i fagforeningene. Fylkeskretsen - sørge for -rollen Fylkeskretsens arbeidsform har vært essensiell i prosjektet. Fylkeskretsen har et hovedansvar for å sikre at fagforeningene lykkes. Hvis fagforeningene ikke lykkes med sine oppgaver påhviler det fylkeskretsen et stort ansvar. 6

7 Oppgaven som ble gitt på startsamlingen i Lillestrøm og de tre nasjonale satsingsområdene, har gitt en pekepinn på hvordan fylkeskretsene har jobbet for å sikre at fagforeningene lykkes. Det er benyttet metoder fra bare å purre via e-post, til å gå aktivt inn i prosessen. Fylkeskretsene har også vurdert sin egen arbeidsmåte. Noen kretser har bedre resultat av treninga på håndledelse/lærlingeprinsippet enn andre. Oppgaven som ble gitt på startsamling i Lillestrøm i februar er ikke gjennomført fullstendig i alle fagforeninger. Vi kan konkludere med at sørge for -rollen til fylkeskretsen ikke er utført i tilstrekkelig grad. Dette blir særlig tydelig når vi vet at oppgaven var å effektuere retningslinjer til vedtektene som ble vedtatt av landsstyret i mars 2010 og som derfor burde vært utført for to år siden. Når fagforeningene lykkes i svært ulik grad tyder dette på at fylkeskretsen ikke har ivaretatt sitt sørge for -ansvar på en god nok måte. Fylkeskretsene setter ikke tydelige nok krav til fagforeningene, og det følges heller ikke aktivt opp i god tid før frister går ut. Fagforeningene skal være det utøvende ledd og fylkeskretsen må derfor satse mer på trening av fagforeningsstyret og fagforeningens ulike tillitsvalgtsroller. Mye tyder på at det er vanskelig for mange valgte i fylkeskretsene å gå aktivt inn i fagforeningene. Det er ofte framsatt ønsker om at forbundet sentralt bør gå inn i konflikter etc. Prosjektet viser ikke noe tydelig om det er den valgte rollen til fylkesstyret som hindrer effektiv utnyttelse av sørge for -ansvaret eller om det er mer trening som er nødvendig. I forbindelse med stadig mer regionalisering av arbeidet i samfunnet og dermed i Fagforbundet, kan denne problemstillingen tas med. Sørge for -rollen er noe mer enn å sørge for å gi beskjed. Å sørge for er utført når fagforeningen har gjennomført den aktuelle saken/oppgaven, ikke når beskjed er gitt. Sørge for -rollen gjelder for samtlige verv i fylkeskretsen; seksjonsledere, ungdomstillitsvalgte, pensjonisttillitsvalgte, opplæringsansvarlige, nestledere, ledere, og ikke minst for styret samlet, herunder de ulike styrer og utvalg. Klubb og koordineringsledd er det lite kunnskap om i fagforeningene. Dette er også en del av fylkeskretsens ansvar. Forholdet mellom forbundsstyret og fylkesstyrene Vedtaket i Landsmøtet 2009 om å innføre samarbeidsorgan organisasjon/tariff i hvert kompetansesenterområde har hatt betydning for prosjektarbeidet ved at lederne av disse har utgjort prosjektgruppa sammen med et medlem fra forbundsstyrets arbeidsutvalg. Forholdet mellom forbundsstyret og fylkesstyrene i kompetansesenterregionene skulle styrkes gjennom dette vedtaket. I prosjektarbeidet er lederne i kortform benevnt regionsansvarlige, og det har vært viktig å bruke denne rollen. Rollen er i utgangspunktet viktig med bakgrunn i landsmøtets intensjoner om å binde organisasjonen sammen politisk, tariffmessig og organisatorisk. Det er blant annet vedtatt å bruke denne arbeidsformen i arbeidet med samhandlingsreformen, og det er regionale samtaler i disse organene i forbindelse med forbundsstyremøtene. 7

8 I prosjektet er det blitt synlig at det både er viktig å ta rollen og å få aksept for rollens betydning. Regionsansvarlige er forbundsstyrets representant i regionen, og skal formidle politikk ut, og ta innspill inn. I samhandlingsreformen er disse regionale samarbeidsorganene gitt sekretærbistand gjennom kompetansesenteret i regionen. I prosjektet fikk de regionsansvarlige mulighet til å benytte prosjektsekretariatet ved behov til støtte for sin rolle. I fylkeskretsen har alle valgte blitt oppfordret til å delta aktivt i håndledelsen ut i fagforeningen, og dette har vært et hovedpoeng. Skriftlighet i plan- og rapporteringsarbeid Det er en opplevelse i organisasjonen på alle nivå at planverket ikke henger godt nok sammen, blant annet i forholdet mellom strategiplanen, seksjonenes, ungdommenes, og pensjonistenes planer. Ved gjennomgang av beretninger i fagforeningene rapporteres det sjelden om yrkesfaglig arbeid, bortsett fra der det er direkte beretning fra seksjon. Strategiplanen til forbundet, seksjonenes planer og ungdomsutvalgets planer må henge sammen, det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag. Maler for planer og beretninger vil kunne forenkle fagforeningenes arbeid med årsmøtepapirer og handlingsplaner og det samme for fylkesnivået. Dette vil gi bedre muligheter til å få oversikt i fylket, regionen og landet på viktige strategiske områder for Fagforbundets arbeid. I gjennomgangen av handlingsplaner i fagforeningene og fylkeskretsene ser vi et uavklart forhold mellom mål, og aktivitet for å nå målene. Dette er egnet til å skape forvirring. Det fører også til at planene blir lite konkrete med hensyn til tiltak. Styrene i fagforeningene og fylkesstyrene vil kunne vinne på opplæring og trening i planarbeid. Den manglende konkretiseringen fører med seg at rollene som folk med styreverv har etter vedtektene, ikke nødvendigvis kommer klart fram i alle planer. Fagforeningene og fylkeskretsene vil vinne på en klarere oppgavefordeling i sine plandokumenter. Beretningene er for det meste tydelige på hva som er gjort, men inneholder lite om hvordan man har arbeidet og løst oppgavene. Et standardisert planverk, inkludert rapportering på oppgavefelt, bør inneholde punkter for oppsummering av hvordan man jobbet, hva man erfarte og hva man lærte av erfaringen. I malene som har vært sendt til de deltakende fagforeningene i prosjektet i forhold til øvingsoppgavene har det vært rubrikker for dette. Fagforbundet er i stor grad en muntlig organisasjon og det er en praksis å dele erfaringer i muntlig form mer enn skriftlig. Selv om enkelte kan oppleve rapportering som utidig kontroll, har organisasjonen behov for og nytte av en noe økt skriftlighet og rapportering innen strategisk viktige områder. Gode maler for plan- og rapportering er redskaper for å gjøre oppgavene tydeligere og er en hjelp til å nå målene. Det vil gjøre det mulig å sikre bedre at erfaringer og kunnskap videreformidles og bevares. 8

9 Prosjektet har synliggjort viktigheten av at støttefunksjonene i forbundet aktivt bidrar i tråd med vedtak. Utvikling av verktøy er viktig, slik som: Framgangsmåte kompetanseplaner, Plasstillitsvalgtsoppgaver. I løpet av prosjektperioden er det blitt utviklet et oppsett over viktige oppgaver som plasstillitsvalgte skal ivareta (se vedlegg) Rapporteringsskjema Gjennom arbeidet er det registret en kultur for at vedtak i bestemmende organer til dels oppfattes som veiledende. Dette er en ukultur og må tas på alvor. Anbefalinger Arbeidsmåtene i prosjekt Godt fagforeningsarbeid videreføres. Organisasjonen må videreutvikle egen arbeidsform i alle ledd for å sikre operasjonalitet og utvikling. Dette må omfatte organisasjonsutvikling i hele forbundet med hovedvekt på yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid, tillitsvalgtarbeid og fagligpolitisk arbeid. Strukturen må også være gjenstand for oppmerksomhet, for eksempel må det etableres klubber og koordineringsledd der det er grunnlag for det. Organisasjonen må trene på å konkretisere oppgaver, fordele oppgaver på verv og roller og følge opp de enkelte verv. Videreutvikle kurset for fagforeningsstyrer (Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging) Lederopplæring for ledere og nestledere i fagforeningen må videreføres Det må arbeides med å etablere en felles forståelse av vedtektenes 13 sørge for - rollen og denne må deles av både fagforeninger og fylkeskretser Det bør etableres et utviklingsprogram for fylkesstyrer for å trene på håndledelse/lærlingeprinsippet. (Samlinger og praktisk jobbing) Styrke regionalt arbeid, og evaluere og videreutvikle samarbeidsorganene for organisasjon/tariff i kompetansesenterområdene. Forbundsstyrets lederansvar bør styrkes og utvikles gjennom å etablere rutiner som sikrer bedre oppfølging av plan- og rapporteringsverket. Organisasjonen har behov for, og nytte av, rapportering innen strategisk viktige områder. Det bør utvikles maler for rapporter- og planer. Disse bør være enkle, slik at de fungerer arbeidsbesparende. Det bør sees på tidspunkt for vedtak av strategiplanen og årshjul for øvrig, slik at planene i hierarkiet bedre kan sees i sammenheng. Rollen til tillitsvalgte nærmest medlemmene (plasstillitsvalgte) må styrkes ved å tydeliggjøre deres oppgaver. 9

10 Gjennom øvelsene i prosjektet har det vært en progresjon i retning av prosjektets mål. Dette tyder på at øvelse gjør mester. Prosjektet har vist at der nivåene har vært opptatt av å drive utviklingsarbeid, har de sammen blitt bedre. Organisasjonen har utviklet seg i ønsket retning det vil si i retning av mål og delmål i prosjektet. Imidlertid er det behov for å utvikle evnen til å sjekke ut om en oppgave/et vedtak er forstått. Det er også behov for å utvikle evnen til å be om bistand. Bakgrunn for prosjektet I rammemodellen for et nytt forbund vedtatt på Landsmøtene til Norsk Helse og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund står det følgende i kapittel 1.1, Utfordringer og mål: Et av hovedmålene er å skape et forbund som har styrke til å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgivere og myndigheter. Forbundet må ha gjennomslagskraft i forhandlinger om medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser, og må ha styrke og posisjon til å prege samfunnsutviklingen og påvirke de politiske myndigheter innenfor alle samfunnsområder der medlemmene har interesser. Utviklingen innen fagorganisasjonene medfører også at et nytt forbund må ha styrke og posisjon til å få gjennomslag i forhold til andre forbunds interesser og prioriteringer. Et annet hovedmål med forslaget til et nytt forbund, er å sikre en god yrkesorganisering. Forbundet må bygges opp slik at det skapes muligheter for å utvikle medlemmenes yrkesidentitet og yrkesfellesskap. Forskning i forhold til sammenhengen mellom yrkesutdanning og fagorganisering viser at mennesker søker sine "yrkessøsken" når de vurderer fagorganisering. Yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet i organisasjonen er viktigere for dem enn fagorganisering generelt. Det er derfor nødvendig å etablere et forbund som tilfredsstiller slike ønsker. Den 5. oktober 1999, vedtok den daværende styringsgruppen for prosjektet som skulle utrede samarbeid mellom NHS og NKF at følgende kriterier skulle ligge til grunn for utarbeidelsen av de ulike modellene: Politisk tyngde, større total innflytelse. Kunne ivareta fellesinteresser. En sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil (yrkesidentitet). En effektiv forhandlingsorganisasjon, sentralt og lokalt. Smidighet i forhold til endringer i samfunnet. Nærhet til medlemmene og de lokale arbeidsgivere. Internasjonalt engasjement. Siden Fagforbundet ble etablert i 2003 har det vært gjennomført flere satsinger og prosjekt for å trene organisasjonen til å benytte fagforbundets organisasjon og arbeidsmåter slik det er skissert i rammemodelldokumentet. 10

11 De store utfordringene har vært å bygge en tydelig yrkesorganisatorisk profil som styrker forbundet i konkurransen med de typiske profesjonsforbunda, og å sikre likebehandling av medlemmer på alle tariffområder. I tillegg har spørsmål om fagforeningsstruktur også vært diskutert. Til Fagforbundets Landsmøte i 2005 ble det fremmet en rekke forslag til vedtektene som ville medføre at forbundets organisasjonsstruktur slik den ble vedtatt på etableringslandsmøtet i 2003, måtte endres. Alle disse forslagene ble overført til behandling under saken om evaluering av organisasjonsstrukturen i landsmøteperioden fram til Organisasjons- og evalueringsprosjektet ble gjennomført i landsmøteperioden Prosjektet involverte hele organisasjonen. Fylkeskretsene hadde organisasjonsgjennomganger med fagforeningene, og det ble gjennomført prosjekter i alle fylker og fagforeningene var representert. Gjennom en spørreundersøkelse ga fagforeningene uttrykk for at hverken modellen eller arbeidsmåtene var et hinder for å lykkes i arbeidet. De ba om mer tid for å lykkes. Dette betydde naturligvis at denne tida skulle fylles med innhold, gjennom videre arbeid med organisasjonsutvikling, og bistand til fagforeningene for å lykkes med sitt arbeid. Fylkeskretsenes sørge for -rolle ville være svært vesentlig.. Landsstyret vedtok i arkivsak 08/ Organisasjons- og evalueringsprosessen viser at Fagforbundets rammemodell ikke er til hinder for å lykkes med forbundets målsettinger. Det kan likevel vise seg på Landsmøtet at det vil være behov for endringer i vedtektene for å kunne lykkes enda bedre med intensjonen med å etablere Fagforbundet. Dette vil i så fall bli behandlet på ordinær måte på Landsmøtet. 2. Spørreundersøkelsen tydeliggjør at alle forbundets nivåer har behov for å arbeide over lengre tid innenfor dagens organisasjonsmodell for å kunne lykkes i tråd med intensjonene med å etablere Fagforbundet. Arbeidet må også baseres på de endringer som kontinuerlig skjer i arbeidslivet. Dette gjennomføres ved at det arbeides videre med organisasjonsutviklingstiltak innenfor alle de arbeidsområdene som organisasjons- og evalueringsprosjektet har omfattet. I tillegg til organisasjons og evalueringsprosjektet er det gjennomført plogspissatsing, konkurrentanalyse, og landsstyrets medlemmer og administrative ledere har gjennomført lederopplæring på Solstrand. Alt dette trekker i samme retning: Gjennomføring av arbeidsmåtene i den vedtatte rammemodellen. Konkurrentanalysen, som ble behandlet i forbundsstyrets arbeidsutvalg 26. januar 2011, viste noen gjennomgående trekk som var kjent fra før og som var et av grunnlagene for å etablere et forbund med yrkesseksjoner. Gjennomgående trekk ved konkurrerende forbund er: Navnet på forbundet eller yrkesorganisasjonen er ofte det samme som på yrkesgruppa De fleste profilerer seg som forbundet for akkurat ditt yrke Det er fagblader for yrkesgruppa, nettsider, fagartikler, og profileringsartikler 11

12 Flere fylkeskretser har gjennomført satsinger i forhold til tillitsvalgte på alle arbeidsplasser og alle tariffområder. På tross av satsinger og prosjekter tydet mye på at ikke alt når ut til fagforeningene. Mange fagforeninger har ikke gjennomført vedtatte retningslinjer om oppdatering av medlemsregisteret, det gjennomføres ikke verving rettet mot enkeltyrker og tariffområder utenom KS og Spekter blir flere steder stemoderlig behandlet. Det var nødvendig å trene organisasjonens ulike ledd i å gjennomføre nasjonale vedtak i sammenheng. Forbundsstyret vedtok 13. desember 2011 i arkivsak 11/7364 prosjektbeskrivelse for organisasjonsprosjektet Godt fagforeningsarbeid: 1. Prosjektbeskrivelsen for prosjektet Godt fagforeningsarbeid godkjennes. 2. Forslagene fra fylkeskretsene på tillitsvalgte til referansegruppa godkjennes. I tillegg deltar en representant fra et kompetansesenter. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å foreta eventuelle justeringer, etter samråd med vedkommende fylkeskrets. Mandat, målsetting og avgrensing Forbundsstyret vedtok følgende mål for prosjektet: a. Øke kunnskapen om hvordan fagforeningenes arbeid kan styrkes og videreutvikles, sikre at den valgte fagforeningen i hver fylkeskrets lykkes i sitt arbeid og at det gjennom dette utvikles arbeidsformer som har overføringsverdi til andre. b. Gi fylkeskretsene økt kunnskap om hvordan fylkeskretsen kan bruke de valgte i fylkesstyret til å styrke og videreutvikle fagforeninger gjennom skolering, aktiv oppfølging og håndledelse/trening etter lærlingprinsippet. Fylkesstyret arbeider praktisk etter dette prinsippet gjennom arbeidet med den valgte fagforeningen i fylkeskretsen. De vedtatte delmålene var følgende Fylkeskretsen skal: 1. Innarbeide gode arbeidsmåter som sikrer dyktiggjøring av fagforeningene. 2. Forbedre arbeidsmåten med bakgrunn i prosjektet slik at erfaringer som høstes under arbeidet, og læring av dette, overføres andre fagforeninger mens prosessen pågår. 3. Bidra med innspill til sentral erfaringsbank. Fagforeningene skal: 1. Gjennomføre yrkesfaglige tiltak og profilere de enkelte yrkene 12

13 2. Sikre valg av tillitsvalgte og likebehandling av medlemmer på alle tariffområder og ivareta medlemmene tariffpolitisk og angående lønns- og arbeidsvilkår. Tariffarbeidet skal forankres i vedtak i fagforeningsstyret på alle tariffområder. 3. Sikre fagligpolitisk innflytelse. 4. Sikre god drift av fagforeningen i tråd med vedtektene og slik at arbeidet med blant annet skolering, verving, kassererfunksjon, ungdomsarbeid, pensjonistarbeid, Fane 2-arbeid og sekretærfunksjon utføres. Herunder også arbeidet med mangfold og integrering. Følgende avgrensinger ble vedtatt: Nivåenes ansvarsområder i vedtektene følges. Fylkeskretsen skal bruke sin funksjon i forhold til å sørge for gjennom håndledelse og lærlingprinsippet så fagforeningen lykkes med utførerrollen. Ansvaret i fylkesstyret for de forskjellige elementene i organisasjonsprosjektet må være tydelig slik at seksjoner i fylkeskretsen veileder seksjoner i fagforeningen, opplæringsansvarlig i fylkeskretsen veileder opplæringsansvarlig i fagforeningen etc. Metoden i prosjektet skulle bidra vesentlig til læringsprosessen: Når fylkeskretsene skal trene/håndlede fagforeningene blir følgende elementer viktige:, seksjonsstyrer, tillitsvalgte og Fagforbundets verneombud i den enkelte valgte fagforening bør sikres organisatorisk skolering sammen i sitt eget nærmiljø slik at alle med verv og oppgaver i fagforeningen innehar samme kunnskap og forpliktes til lokal oppfølging. Seksjonsstyremedlemmer i fylkeskretsen skal sammen med medlemmer i seksjonsstyrene i fagforeningene besøke utvalgte yrkesgrupper i fagforeningens organisasjonsområde, avholde kaffekurs og temasamlinger samt avdekke behov for forskjellige utdanningstiltak og sørge for oppfølging av dette. Ledende tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte på alle tariffområder/arbeidsgivere må likebehandles i forhold til tillitsvalgtsamlinger og andre tiltak. Nettverk på tariffområder bør i tillegg vurderes som arbeidsform. 13

14 Del 2 Faktaopplysninger Prosjektorganisering Styringsgruppa Forbundsstyret har vært styringsgruppe i prosjektet. Styringsgruppa har hatt det overordnede ansvaret for gjennomføringen og resultatene. Gruppa har blant annet godkjent prosjektplaner og vært ansvarlige for økonomien i prosjektet. Videre har styringsgruppa hatt ansvar for å fatte de vedtak som har vært nødvendige for framdriften i prosjektet. Styringsgruppa har avholdt fire møter. Forbundsstyret vedtok 13. desember 2011 å utpeke en referansegruppe som skulle virke som en rådgivende gruppe overfor prosjektgruppa, og skulle gi innspill til arbeidet. Gruppa ble sammensatt av tillitsvalgte med ulik kompetanse innen organisatorisk ledelse, yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid, skolering og fagligpolitisk arbeid. Gruppa har bestått av følgende 25 medlemmer: Eva Johansen, Anders Fosen, Astrid Tjellaug, Kari Mette Moen, Jan Erik Lillesolberg, Margaret Wilthil, Elisabeth S. Arntsen, Merete Dahl, Marianne Nilsen, Eva Nordh, Doris Standal, Torill S. Førsund, Liv Else Kalhovd, Synnøve Haugland, Ørjan Myrmel, Jenny Marie Håland, Terje Holmedal, Britt Silseth, Arne Jan Skjerdingstad, Laura Sve Øie, Lise Heggdal, Torild Holmedal, Berit Rustad, Jorunn Mikkelsen og Helge Vågen. Prosjektgruppa Det ble etablert en prosjektgruppe med en fra arbeidsutvalget (AU) og lederne av samarbeidsorganene organisasjon/tariff i hvert kompetansesenterområde (regionsansvarlige). Prosjektgruppa har rapportert til styringsgruppa og vært bindeleddet mellom referansegruppa og styringsgruppa. Gruppa har bestått av følgende medlemmer: Odd Haldgeir Larsen / Geir Mosti 14

15 Roger Heimli, Gunn Elin Flakne, Signe Rasmussen, Mari Sanden, Karin Mathiesen, Trond Helland, Vidar Stang og fra og med 6. juni 2012, Svend Morten Voldsrud. Prosjektgruppa har avholdt åtte møter. Sekretariatet Prosjektsekretariatet har bestått av følgende 6 medlemmer: Sekretariatsleder Jan Rudy Kristensen, Arne Halaas fra organisasjonsenheten, Borgny Sira og Svein-Widar Habberstad fra stab, Randi Helle og Steffen Moen fra Fagforbundet Oslo. Samtlige har hatt prosjektet som deloppgave. Prosjektsekretariatet har vært administrativt knyttet til organisasjonsenheten. Prosjektleder Odd Haldgeir Larsen/Geir Mosti fra arbeidsutvalget har vært prosjektleder for organisasjonsprosjektet. Larsen har utøvd den daglige ledelsen, og blant annet sørget for at plandokumenter har blitt utarbeidet, igangsatt nødvendige tiltak underveis i prosjektet, og for at rapporteringen til styringsgruppa har skjedd etter oppsatt framdriftsplan. Deltakende fagforeninger De 22 deltakende fagforeningene har bestått av følgende: Fagforbundet Rygge avd 358, Fagforbundet Asker avd 227, Tjenestemannsforeningen ved Rådhuset avd 195, Fagforbundet Ringsaker avd 264, Fagforbundet Gjøvik avd 035, Fagforbundet Lier avd 165, Fagforbundet region Tønsberg avd 005, Fagforbundet Nome avd 228, Fagforbundet Grimstad avd 267, Fagforbundet Søgne avd 567, Fagforbundet Dalane avd 151, Fagforbundet Kvam og Fusa avd 422, Fagforbundet Vågsøy avd 239, Fagforbundet Kristiansund avd 083, Fagforbundet Trondheim avd 069, Fagforbundet Vadsø avd 259, Fagforbundet Narvik avd 007, Fagforbundet Harstad avd 194, Fagforbundet Verdal avd 125, Fagforbundet Blindeforbundet avd 607, Ingeniørvesenets Arbeiderforening avd 008 og Fagforbundet Helse Bergen avd 081. Prosjektorganisasjonens forhold til ordinær linje Nivåenes ansvarsområder i vedtektene skulle følges i prosjektet. Fylkeskretsene skulle bruke sin funksjon i forhold til å sørge for gjennom håndledelse og lærlingprinsippet overfor fagforeningene. Ansvaret i fylkesstyrene for de forskjellige elementene i organisasjonsprosjektet skulle være slik at seksjoner i fylkeskretsen skulle veilede seksjoner i fagforeningen, opplæringsansvarlig i fylkeskretsen skulle veilede opplæringsansvarlig i fagforeningen osv. Gjennomførte prosjekttiltak Samlinger oppstart/avslutning Det ble gjennomført startsamling for organisasjonsprosjektet den 16. februar 2012 i Lillestrøm. Kurs for fagforeningsstyrene Kurset Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging, et todagers kurs, ble gjennomført for 19 av de 22 deltakende fagforeningene, i perioden 15. mars til 22. juni

16 De øvrige hadde nettopp gjennomgått tilsvarende skolering. Kurset ble tilpasset organisasjonsprosjektets målsettinger. Kurs for fagforeningsledere og nestledere Det har blitt holdt kurs i ledelse. Kurset har vært lagt opp som et prosesskurs med øvelser direkte knyttet til lederrollen. Kursdeltakerne har før kursstart svart på en spørreundersøkelse om egen kommunikasjonsprofil. I tillegg har flere kolleger blitt bedt om å svare på tilsvarende undersøkelse i forhold til sin leder/nestleder. Denne har vært benyttet i kurset. Kurset har så blitt gjennomført i to deler, hvorav først et fire dagers kurs etterfulgt av et to dagers kurs. En fagforening har ikke gjennomført kurset. En fagforening har gjennomført kurset i regi av fylkeskretsen, og enkelte ledere eller nestledere har ikke gått på kurset, fordi de nylig hadde gjennomført det. De sistnevnte fikk aksept for dette fra prosjektet. Samlinger med representanter fra fylkesstyrene gjennomgått prosjektets oppgave og fylkets rolle, blitt satt i arbeid med egen utvikling Det ble gjennomført 6 samlinger med representanter fra alle fylkesstyrene regionsvis i perioden 23. mars til 20. juni Alle fylkesstyrene har deltatt på disse samlingene. Tema på samlingene var: organisasjonsprosjektets mandat, målsetting, organisering og framdrift rolleavklaringer de nasjonale satsingsområdene for de deltagende fagforeningene Møter med referansegruppa Det ble gjennomført et telefonmøte den 16. mars Følgende tema ble drøftet: organisatorisk ledelse yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid skolering og fagligpolitisk arbeid Det ble også gjennomført en samling for referansegruppa den 19. juni 2012 i Fagforbundets egne lokaler i Oslo. Følgende tema ble behandlet: organisatorisk ledelse yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid skolering og fagligpolitisk arbeid I tillegg var det lagt opp til ett telefonmøte til i referansegruppa. Dette ble ikke avholdt. Samling med fylkesseksjonsledere og fylkesledere Videre gjennomførte seksjonene og organisasjonsenheten en samling 27. og 28. august 2012 i Fagforbundets egne lokaler i Oslo. Temaene ble knyttet tett til framdriften i prosjektet: Fagforbundets rammemodell yrkesfaglig arbeid fylkesstyret som kollegium seksjonsarbeid i prosjektet hvordan lage handlingsplan 16

17 verving oppfølging Informasjonsstrategi nettsider/nettkurs Prosjektleder og prosjektsekretariatet har gjennom møter med informasjonsavdelingen utarbeidet en informasjonsstrategi. Omlegging av nettsidene førte til at denne stort sett ikke kunne gjennomføres. Det ble gjennomført et eget kommunikasjons- og internettkurs, i regi av informasjonsavdelingen i slutten av september Åtte av prosjektfagforeningene deltok. Årsmøtedokumenter fra fagforeningene og handlingsplaner fra fylkeskretsene ble gjennomgått. Avslutningsvis ble det gjennomført en sluttsamling den 20. november 2012 på Hell. Framdriftsplanen Prosjektplanen for Godt Fagforeningsarbeid ble vedtatt 13. desember Det ble avholdt en oppstartskonferanse for de 22 deltakende fagforeningene, representanter fra fylkeskretsene, styringsgruppa, prosjektgruppa, referansegruppa, prosjektsekretariatet og en del fra administrasjonen. Denne oppstartskonferansen ble holdt den 16. februar 2012 på Lillestrøm, og det var totalt 211 deltakere. På denne konferansen ble framdriftsplanen presentert. Senere ble følgende frister satt for innrapportering fra fagforeningene og fylkeskretsene til Fagforbundet: Fagforeningen ble gitt en oppgave på oppstartskonferansen, registrere medlemmenes mobiltelefonadresser, e-postadresser, verneombud og hovedverneombud, med frist innen 30. mars Ha etablert en struktur, det vil si valgt tillitsvalgt på minst ett av områdene hvor det ikke er tillitsvalgt fra før. Frist ble satt av fagforeningen i samarbeid med fylkeskretsen, med frist til prosjektgruppa 1. juni 2012 Lage plan for faste vervetiltak jfr. Strategiplanen og vervemålene for 2012, samt utarbeide rutine for gjenvinning av medlemmer. Ha gjennomført rutinen minst en gang. Frist ble satt av fagforeningen i samarbeid med fylkeskretsen med frist til prosjektgruppa 3. september Utarbeide plan for hvordan fagforeningen skal få kompetanseplaner for alle arbeidsplasser. Gjennomføre utarbeidelsen av kompetanseplan for én arbeidsplass. Frist ble satt av fagforeningen i samarbeid med fylkeskretsen med frist til prosjektgruppa 8. oktober Prosjektet Godt Fagforeningsarbeid fikk en avslutningsfrist til 1. desember

18 Prosjektet har måttet ta hensyn til forhold som forsinker en slik prosjektprosess. Som eksempel kan nevnes, tariffoppgjøret per mai 2012, med streik i flere tariffområder. Likeledes har lokale lønnsoppgjør også vært en oppgave som deltakende fagforeninger har utført i prosjektperioden. Det har vært ulikt hvordan prosjektarbeidet har vært prioritert i forhold til andre oppgaver. Del 3 Evaluering Fagforbundets rammemodell ble vedtatt av landsmøtene i NHS og NKF i Siden har vedtekter og retningslinjer blitt vedtatt i tråd med denne. Modellen har også i seg en måte å arbeide på med bakgrunn i fordelinga av arbeidsoppgaver. De oppgavene prosjektet har jobba med har vært ordinære oppgaver i henhold til rammemodell, vedtekter, handlingsprogram og strategiplan. Det har vært en nær forbindelse mellom den retningen organisasjonen skal gå i, og det som prosjektet skulle gjøre. Prosjektet har sånn sett vært godt forankret. og fagforeninger har hatt en positiv innstilling til å delta i prosjektet. Involverte enheter og avdelinger i administrasjonen har bidratt. Dette har vært viktig for prosjektet. Informasjonsavdelingen tok initiativ til utarbeidelse av nettside for prosjektet og til skolering i publisering på nett for fagforeningsstyrer selv om dette ikke var en del av prosjektet. Det var en åpenbar svakhet at nettsidene forsvant i prosessen. Prosjektet fikk da ikke mulighet til å teste ut bruken av nettsidene som et egnet sted for å dele erfaringer. IKT har vært svært imøtekommende i forhold til bistand angående e-adresser etc. Medlemsregisteret har gjort en innsats innen de arbeidsområdene de har ansvaret for. Problemstillinger omkring fornyelse av kodeverk venter til dels på at sak om dette skal ferdigbehandles politisk. Forbundsstyret vedtok at prosjektet skulle benytte og teste ut en nyutviklet lederopplæring for ledere og nestledere som ble utarbeidet av organisasjonsenheten. Dette er gjort, og kurset får positiv evaluering. Prosjektet har hatt fokus på utvikling av personer, så som ledere og nestledere i fagforeningene, og på systemer (planarbeid, rapporteringer og maler). Videre har prosjektet trent organisasjonslinja på å gjennomføre beslutninger. Dette ved å legge konkrete planer for gjennomføring og rapportere på gjennomføringsgrad i forhold til måloppnåelse. Prosjektet har bygd på en overordnet prosjektbeskrivelse vedtatt av forbundsstyret. Styringsgruppa vedtok 13. mars 2012 presiseringer og konkretisering av arbeidsfordeling og oppgaver. Det ble satt kortsiktige mål som var kontrollerbare, og vedtatt en detaljert aktivitetsplan. Prosjektet har i seg selv vært en trening for organisasjonen i å leve med konsekvensene av egne vedtak. 18

19 Fagforeningsstyrene har gjennomgått kurset Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging og det har vært gjennomført samlinger med alle fylkeskretsene for å gjøre oppgaver og roller i prosjektet tydelige. Alle kursene ble gjennomført med representant fra fylkeskretsen til stede. De regionale samlingene for fylkeskretsene ble ikke gjennomført innen vedtatt tidsplan. Dette gjorde at fylkeskretsen ikke hadde nødvendig innsikt i detaljene i prosjektet i startfasen og dermed heller ikke kunne veilede fagforeningene som forutsatt. Prosjektet hadde ikke skaffet seg oversikt over usikkerhetselementer i forkant av prosjektet, slik som for eksempel om fylkeskretser og fagforeninger visste hva en kompetanseplan var. Dermed hadde prosjektet heller ikke noen plan for å håndtere uklar oppgaveforståelse. Prosjektet har erfart at fylkeskretsene i relativt liten grad har etterspurt hva som menes med kompetanseplan, de har handlet på antakelse om hva som menes. Misforståelser er dermed ikke blitt oppdaget før ved rapporteringsfristens utløp. Det kan se ut til at fylkeskretsene i liten grad har involvert seg i gjennomføringen av fagforeningenes arbeid med dette satsingsområdet det er få spor etter håndledning. Det har vært en øvelse å skape forståelse for hva oppfølging innebærer, og hvor betydningsfull denne oppgaven har vært for prosjektarbeidet. Det har vist seg å være en utfordring å være konkret og målbar, både i plan- og rapporteringsarbeidet. Det er ingen nevneverdig forskjell på fylkenes og fagforeningenes evne til å konkretisere og beskrive aktiviteter eller forventede resultater. Prosjektgruppa har hatt stor forståelse for at endrings- og utviklingsarbeid tar tid og at tiden det tar vil variere fra fagforening til fagforening. Det kunne blitt bedre kvalitet på arbeidet hvis fylkeskretsen i større grad hadde benyttet aktiv håndledelse. Organisasjonen som helhet har ikke lagt noen prinsipper for hvordan ledelse skal utøves i forholdet mellom prosjektorganisasjonen og ordinær linje. Og heller ikke for hvordan linja skulle forholde seg til å måtte bruke ressurser på prosjektet når prosjektet hadde behov for det. Tidsperspektiv og ressurser i prosjektet har ikke gjort det mulig å jobbe så grundig som ønskelig med utvikling av plan- og rapporteringsarbeid. Det er utarbeidet maler og det er beskrevet hvordan de skal brukes. Det vil kreve mer opplæring og trening i hele organisasjonen dersom vi ønsker å få fram klarhet i hva som forventes gjort av hvem (nivå i organisasjonen eller verv) og gjøre det mulig å sjekke hva som er utført og om målet er nådd. Prosjektplanen har vært utformet slik at den har gjort det mulig å følge opp, fordi oppgaven som skulle løses har vært konkret. Ansvar for å løse den, tidsfrist og rapporteringsmåte har også vært fastsatt. Alle nivåene kunne lagt større vekt på å sjekke ut om oppgaven var forstått og akseptert. Rapporteringen viser at de ulike delene av organisasjonen selv har satt frister og tiltak vedtatt av overordnet organ til side, uten å avklare med overordnet organ om dette var akseptabelt eller ikke. Kommunikasjonslinja i prosjektorganisasjonen har vært en del av prosessen med å tydeliggjøre de regionsansvarliges rolle. Deres rolle har i særlig grad blitt utfordret i forbindelse med rapportering fra sine regioner. I dette lå også å få aksept for rollen overfor 19

20 fylkeslederne. Utfordringen har delvis bestått i å gjøre rapporteringslinja i prosjektet tydelig, samt å levere konkret rapportering. Fylkeskretsens sørge for -ansvar overfor fagforeningene, ble tidlig i arbeidet i stor grad oppfattet som ansvaret for å videresende fagforeningenes rapportering til rett tid, men ikke til å ta ansvar for innholdet i rapporten eller prosessen i fagforeningene fram til rapportering. Dette har bedret seg i løpet av prosjektet. Noen få fylkeskretser har også undersøkt om de har forstått rollen sin rett, og dermed gitt seg selv mulighet til å korrigere egen arbeidsform. Kursene for ledere og nestledere ga deltakerne mulighet til å knytte kontakt med andre i tilsvarende rolle og med de samme utfordringene. Kursene for fagforeningsstyrene, der en representant for fylket var til stede, har også bidratt til et godt grunnlag for videre utvikling, likeledes samlingene med fylkene og utviklingsprosessene i fylkene. Kommunikasjonen i prosjektet skulle gjøres overkommelig i forhold til prosjektets oppgaver og mål. Metodene for rapportering har blitt revidert mellom første og andre satsingsområde etter tilbakemelding fra fagforeninger og fylker. Det er ikke gjort endringer i målene for prosjektet, men tiltak er korrigert/endret for å sikre bedre måloppnåelse. Prosjektgruppa har akseptert ufullstendig oppgaveløsning så lenge det har vært bekreftet at det har vært jobbet med oppgaven. Satsingsområdene og oppgaven på startsamlinga I prosjektet var det lagt opp til at det skulle jobbes med én oppgave gitt på startsamlinga; å registrere mobilnummer og e-postadresser på samtlige medlemmer i fane 2, samt registrere verneombud og hovedverneombud. Prosjektet har deretter hatt tre nasjonale satsingsområder: 1. Tillitsvalgtstruktur på alle tariffområder 2. Verving/gjenvinning av medlemmer 3. Kompetanseplaner på alle arbeidsplasser Satsingsområdene ble valgt ut fra følgende: Organisasjonen skal ha oversikt over medlemmene, gjennom å holde orden i medlemsregisteret, og ha systemer for enkelt å komme i kontakt med dem. Medlemmene skal vite hvem som er deres tillitsvalgte, og hvor og hvordan de kan nås. Fagforbundet skal ha tillitsvalgte for alle medlemmer. Medlemmer hos private arbeidsgivere skal likebehandles med medlemmer hos offentlige arbeidsgivere. Organisasjonens makt er avhengig av medlemsgrunnlaget. Vi er avhengige av å styrke vår posisjon overfor konkurrerende organisasjoner og vår posisjon i arbeidslivet. Det er en utvikling at flere og flere private arbeidsgivere opptrer innenfor Fagforbundets organisasjonsområde og det er helt avgjørende at vi 20

21 organiserer arbeidstakere også hos private arbeidsgivere. Rekruttere nye medlemmer og sikre at vi beholder dem vi har, er derfor helt avgjørende. Tariffavtalen i KS-området inneholder bestemmelser om kompetansekartlegging uten at fagforeningene har utnyttet det. Gjennom kompetanseplanlegging kan fagforeningene jobbe for god kvalitet på de tjenestene våre medlemmer skal yte overfor innbyggerne. Det handler både om faglig gode tjenester, forsvarlig bemanning og rett person på rett plass. God planlegging kan sikre våre medlemsgruppers posisjon i framtidas arbeidsliv. I evalueringen av organisasjons- og evalueringsprosjektet i 2009, ble det yrkesfaglige/yrkespolitiske arbeidet pekt på som en av utfordringene for organisasjonens videre utviklingsarbeid. I samtlige av satsingsområdene ligger det en mulighet for å trene rollen som seksjonstillitsvalgte og sammenhengen mellom yrkesfaglig arbeid, tariffarbeid, politisk arbeid og organisatorisk arbeid. Avgrensning av satsingsområdene Satsingsområdene ble avgrenset av prosjektgruppa, og det ble satt frist for når tiltakene skulle være gjennomført. Frister mellom fagforening og fylkesstyre var et forhold de selv skulle ta ansvar for å fastsette, slik at fylkene kunne gi seg selv mulighet til å trene håndledelse som arbeidsform, ref. prosjektmandatet. Oppdatere Fane 2 på telefonnummer, e-postadresser og verneombud Oppgaven besto i å registrere medlemmer og holde á jour medlemsregisteret, jfr. retningslinjene til vedtektenes : Medlemmet skal registreres i medlemsregisteret både i forhold til lønns- og arbeidsvilkår, yrke/utdanning og mulighet for personlig medlemsservice. Det er særlig viktig at stillingskode, arbeidssted, tariffområde, yrke/utdanning, e-postadresse og mobilnummer til enhver tid er riktig registrert. I tillegg skulle tillitsverv registreres i fane 2, det gjaldt spesielt de som har verv som verneombud. Oppdateringen skulle være ferdig senest 30. mars På samlinga skulle fagforeningene: lage en konkret plan for hvordan de ville gjennomføre oppdateringsarbeidet i fane 2 i praksis lage en plan for å beskrive hvilke arbeidsgivere fagforeningen har medlemmer hos, og hvilken tillitsvalgtstruktur som finnes kartlegge om de hadde tillitsvalgte på alle avtaleområder og hvor de eventuelt ikke hadde tillitsvalgte Planen skulle inneholde hva som skulle gjøres, hvem som skulle gjøre det og frist for når den enkelte skulle ha ferdig sin arbeidsoppgave 21

22 Det er mottatt materiale for planer fra 19 av de 22 deltakende fagforeningene på oppgaven gitt på startsamlingen på Lillestrøm. Det var et svært varierende materiale som ble innsendt. Det har også blitt tatt stikkprøver fra Fane 2 når det gjelder registrering av mobiltelefonnummer, e-postadresser, verneombud og hovedverneombud. Hensikten med stikkprøvene har vært å se på fagforeningenes utgangspunkt med tanke på Fane 2 registrering i tidsperioden da oppgaven ble gitt, for deretter å kunne se på endringer etter at fristen for oppgaven var utløpt. Videre er det også foretatt stikkprøver ut året for å se om fagforeningene har innarbeidet rutiner for registrering. Dette er et arbeid som har fortsatt ut året. Registrering av mobiltelefonnummer Ved første stikkprøve hadde ingen nådd målet om å oppfylle retningslinjene til vedtektene. Kun to fagforeninger hadde passert 80 % registrerte mobilnummer, en tredje lå rett under 80 %. Begge fagforeningene som passerte 80 % hadde firedobla antallet registrerte mobilnummer i forhold til sitt utgangspunkt. 30. april 2012 ble oversikten fra Fane 2 lagt fram for prosjektgruppa som konkluderte med at de enkelte fagforeningene skulle følges opp av prosjektgruppas regionsansvarlige gjennom fylkeskretsene. I tillegg skulle fylkeskretsen kvalitetssikre fagforeningene i forhold til retningslinjene i vedtektene til og iverksette tiltak med særlig bistand der det var behov. Det ble satt ny frist for arbeidet til 1. juni og målet ble redusert til minst 80 % av mobilnummer. Etter at dette ble det lagt fram ny rapport for prosjektgruppa 11. juni som viste at to nye fagforeninger hadde nådd det reviderte målet på 80 %. Fire fagforeninger og fire fylkeskretser nådde dermed målet innen den nye fristen 1. juni Figur 1 viser gjennomsnittlig måloppnåelse for registrering av mobilnummer Mobiltelefon februar 26. april 8. juni 17. august 1. november Registrering av mobiltelefon samtlige deltagende fagforeninger 22

23 Figur 2 viser måloppnåelse for registrering av mobilnummer for de fem beste fagforeningene 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Kvam og Fusa Vågsøy Rygge Søgne Ringsaker 10,0 0,0 22. februar 26. april 8. juni 17. august 1. november Registrering av mobiltelefon fagforeninger som har nådd revidert mål 1. november Tabellen viser kun fagforeninger som har nådd revidert mål uansett utgangspunkt, noe som ikke viser prosentvis økning. For eksempel har Gjøvik en total økning på 50,4 %. Dette er en høyere prosentvis økning enn både Søgne, Ringsaker og Rygge, men de nådde altså ikke over revidert mål på 80 %. Registrering av e-postadresser Ved første måling hadde ingen nådd målet om å oppfylle retningslinjene til vedtektene. Figur 3 viser gjennomsnittlig måloppnåelse for registrering av e-postadresser E-postadresse februar 26. april 8. juni 17. august 1. november Registrering av e-postadresser samtlige deltagende fagforeninger 23